OPPDRAG Midtunlia / Ulsmågvegen - Skredfarevurdering OPPDRAGSNUMMER 99289001 OPPDRAGSLEDER Øystein Strand Lohne OPPRETTET AV Øystein Strand Lohne DATO Innledning Sweco Norge har fått i oppdrag av Torhild Wiklund i Asplan Viak AS å vurdere skredfaren i forbindelse med en utbygning av industriområdet til Baccadent AS på en eiendom ved Midtunlia/Ulsmågvegen i Bergen kommune (Fana gnr 43, bnr 207/29) (figur 1). Eiendommen ligger i underkant av en markert opptil 94 m høy skråning som ligger innenfor aktsomhetsområdet for steinsprang og snøskred i NVEs aktsomhetskart. Området må derfor utredes for skredfare. Planene omfatter fjerning av knaus/haug i søre del av eiendommen, og skredfarevurderingen er utført i henhold til dette. Hardangervegen Planområdet Ulsmågvegen Figur 1. Kart over planområdet. 1 (13) Sweco Norge AS
Utførte undersøkelser Det ble utført en befaring i området av geologene Roger Sørstø Andersen og Øystein S. Lohne den 10.06.2013. Med på befaringen var og geologistudent Marie Eri som har sommerjobb i Sweco. Grunnlag Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale i vår vurdering av skredfare: Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK10) 7-3, samt veileder til forskriften av Direktorat for byggkvalitet, www.lovdata.no og www.dibk.no. Veileder til kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner fra NVE, www.nve.no. Observasjoner gjort under befaring. Berggrunnskart og løsmassekart fra NGU, www.ngu.no. Informasjon om tidligere skredhendelser og aktsomhetskart fra NVE, www.skrednett.no. Topografiske kart fra Statens kartverk, www.norgeskart.no. Gjeldene og historiske ortofoto fra Norge i Bilder. www.norgeibilder.no Digitalt kartmateriale fra Infoland, www.infoland.no. Snitt- og planskisse fra Asplan Viak, datert den 27.05.2013. Regelverk og sikkerhetsklasser Vurderinger av skredfare etter dagens regelverk gjøres i henhold til sikkerhetsklasser for bygg definert i plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Disse sikkerhetsklassene er satt på bakgrunn av de forventede konsekvensen en eventuell skredhendelse vil ha for ulike typer bygg, og gjelder både for personelle, økonomiske og andre samfunnsmessige hensyn. Opparbeidet uteområdet omkring bygninger vurderes i hovedsak under samme sikkerhetsklasse som bygningen. Ytterligere presisering av hvilke typer bygg som faller i de ulike sikkerhetsklassene finnes i veilederen til TEK10 (www.dibk.no). Tabell 1. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra Veiledning til tekninske krav utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 2 (13)
Områdebeskrivelse Topografi Eiendommen som skal detaljreguleres ligger nordøst for Ulsmågvegen under den vestvendte bergskråningen opp til toppen Tårnnebben (168 m o.h.). Eiendommen er planert på ~74 m o.h. og skråningen opptil Tårnnebben er gjennomsnittlig om lag 40 bratt (Figur 3). Skrenten er skogkledd med løv- og barskog, delvis av store grantrær. Dreneringsområdet over eiendommen begrenser seg til selve skråningen. Det er ingen markert bekke- eller elveløp. På knausen som skal fjernes ligger det noe løsmasser og et snitt gjennom disse i skjæringen mot lagerhallen viser at det er om lag 1 m tykt. Knausen avdeles med et mindre søkk fra hovedskråningen og utgjør en voll som stopper eventuelle steinsprang i dette området. Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området er i henhold til NGUs kart en granittisk gneis med bratt (>45 ) foliasjon. I Ulsmågområdet faller foliasjonsplanet mot sørøst. To andre markerte sprekkeplan observeres i skjæringen i området. Disse er målt i en av bergskrentene i skråningen Området er generelt fattig på løsmasser. NGU kartlegger et tynt morenedekke i dalbunnen mens skråningen opp mot Tårnebben er kartlagt som å hovedsakelig bestå av bart fjell. Skogen viser at løsmassene trolig er dekket med et tynt lag forvitringsjord. Ved en rotvelt av et stort grantre i øvre del av skråningen er jord- og vegetasjonsdekke om lag 10-20 cm tykt. Det observeres mange løse blokker i skråningen og løse og avgrensede blokk i bergskrentene (Figur 2) som utgjør deler av de bratteste områdene i skrenten (brungrå felt i Figur 3). Størrelsene på disse blokkene er opptil flere kubikkmeter. I nedre del av skråningen er det flatere og her ligger et betydelig antall blokker spredt. En steingard i dette området er og trolig etablert med blokk som tidligere har lagt spredt her. Mange av disse er skarpkantete og tydelig skredblokker, mens andre er avrundet og trolig har sin opprinnelse som flyttblokker (avsatt av isbre). Tabell 2. Sprekkemålinger fra en av bergskrentene i skråningen bak reguleringsområdet (se Figur 2). Lokalitet Sprekkesett Strøk og fall Kommentar 1 Foliasjonen 020 /53 Danner markerte flater med tilnærmet nordlig strøk, hovedsakelig som overheng som faller mot SØ med om lag 50 helning. Fallet i foliasjonen kan variere. 1 Sprekkesett 1 100 /75 Danner semivertikale flater med sørlig fall som avgrenser blokker i nord/sør retningen. 1 Sprekkesett 2 218 /30 Danner et glideplan ut av skråningen på om lag 30 mot NV. 3 (13)
Figur 2. Foto av sprekkesettene i en av bergskrentene i skråningen bak reguleringsområdet. Sprekkesett 1 danner flater som vender mot fotografen. Skredhistorie Det er ikke registret noen hendelser i området i NVEs database for skredhendelser og det tette skogdekket i skråningen indikerer at det ikke har vært utrasingshendelser her nylig. Disse observasjonene strekker seg forholdsvis kort tilbake i tid. Flybilder fra før området ble bebygd, viser ingen klare skredavsetninger her, og indikerer at området ikke har vært utsatt for store fjell- eller løsmasseskred. Skredblokker i nedre del av skråningen viser likevel at det har vært noe skredaktivitet i området. Ansamlingen av flyttblokk i dette området tyder også at disse trolig, etter avsetting i høyere oppe, har rullet/sklidd ned skråningen. 4 (13)
Figur 3. Helningskart over terrenget rundt området som skal reguleres. Skråningen som er relevant for skredfaren ved lokaliteten er i hovedsak 30-45 bratt. Skredfarevurdering Aktuelle skredtyper Det finnes ikke historiske skredhendelser ved lokaliteten og eventuelle skredtyper må utledes. Basert på de klimatiske forholdene og orientering på skråningen anses det som lite sannsynlig at her skal bygges opp tilstrekkelige snømengder til at det utgjør en fare for snøskred. Skråningen er bratt nok til å utløse både jordskred og steinsprang. Løsmassemektigheten og dreneringen ned skråningen er begrenset og faren for løsmasseskred i skråningen anses som liten. En betydelig andel løse og avgrensede blokker i skråningen som stedvis er brattere enn 40 viser skråningen skredpotensiale, samtidig som skredblokker i nedre deler av den viser tidligere steinsprangsaktivitet. Steinsprang anses som styrende for skredfarekartleggingen i området og dette utredes under. 5 (13)
Steinsprangsimuleringer Simuleringer av steinsprang er gjort ved programvarepakken RocFall, og utføres ved å simulere enkeltblokker som faller fra potensielle løsneområder langs realistiske terrengprofiler. Egenskaper til underlag og blokker justeres for best mulig å gjenspeile de faktiske forhold. Simuleringen er foretatt ved 4 profil ned skråningen. Terrengprofilene er målt fra koter i kart med i 1 m ekvidistanse. Det er benyttet blokkstørrelse på 2700 kg ± 10 %. En av utfordringene med metoden er å finne riktige parametere, og det fremheves at slike simuleringer kun er et hjelpemiddel. Profil 1, lengst nord (Vedlegg 1) I profilet i nord er det en markert brattskrent i øvre del hvor det ble observert løse og avgrensede blokker. Et parti i midten er og bratt nok til å utløse blokker. Det er benyttet to punkter med utløsning av blokk. De fleste blokkene når ned til flaten, og viser at dette området potensielt kan være skredfarlig i dagens situasjon. Profil 2 (Vedlegg 2) Dette profilet er plassert i sørlige del av det tilrettelagte området inntil skråningen, sør for rubbhallen. Det er valgt et utløsningsområde for blokk på om lag 125 m o.h. hvor profilet er brattest. De aller fleste blokkene når ned til kanten eller faller utfor den bratte skråningen nederst i profilet. Profil 3 (Vedlegg 3 og Vedlegg 4) Profilet er plassert over haugen som skal fjernes i forbindelse med planlagt utbygging. Utløsningsområdet ligger øverst i denne skråningen. I dagens situasjon stopper samtlige blokker i dumpen som dannet i bakkant av denne haugen. Ved fjerning av denne slik det er foreslått kommer skjæringen noe innenfor en del av blokkens utløpsdistanse. Den planlagte skjæringen opptrer som en avsats for skredblokkene som ender betydelig ute på den planerte flaten. En simulering tilpasset den nye situasjonen indikerer at blokker har potensiale for å nå opptil 20 m ut på flaten (Vedlegg 4). Profil 4, lengst sør (Vedlegg 5) Profilet er plassert i slik at det krysser den sørlige del av området som er under regulering. Øverst i profilet er det opptil 60 bratt, og et utløsningsområde er plassert her. Det er og en brattskrent i nedre del og det er i tillegg plassert et utløsningsområde her. En del av blokkene fra det øvre utløsningsområdet stopper i skråningen mens resten herfra og blokkene fra det nedre utløsningsområdet når nederst i skråningen. Samtlige blokker stopper før de når den utbygde flaten i dette området. Skredfaresoner Grensene for de ulike skredfaresonene er plassert baser på en kombinasjon av skjønn og overnevnte simuleringer. De ulike sonenegrensene ligger samlet fra skråningsfoten og ut et stykke på den bebygde flaten i nord, delvis ut på haugen i sør og nederst i skråningen ved den sørligste flanken av området (vedlegg 6). Ved en eventuelt fjerning av haugen slik presentert i 6 (13)
plan- og snittegninger fra Asplan Viak, vil situasjonen endre seg og skredblokker fra skåningen har potensiale for å nå ned på utbygget område også i sørlige delen. Ved denne situasjonen vil S1 sonen være uendret mens S2 og S3 vil flyttes henholdsvis 10 og 15 m ut fra den planlagte skjæring. Sikkerhetsklasser for tiltaket De kartlagte skredfaresonene strekker seg ut på det planerte og bebygde området i nord og ut på det området som er planlagt utsprengt. Bruken av bygninger og areal er derfor avgjørende for hvilke krav som stilles i gjeldene lovverk. Ifølge arbeidere på anlegget er både den eksisterende og fremtidige bebyggelse inntil skråningen tiltenkt som lagerhaller, og vil trolig ikke ha langvarig opphold for mer enn 10 personer. Disse byggene anses derfor til å falle innenfor sikkerhetsklasse S2 med en årlig sannsynlighet for skred på mindre enn 1/1000. Om det lagres varer eller andre gjenstander i hallen med betydelig økonomisk verdi bør det vurderes å sette strengere krav. Tilrettelagte utearealer omkring bygninger følger oftest bygningens sikkerhetsklasse og det planerte arealet bak og sør for eksisterende lagerhall klassifiseres også som S2. Oppsummering skredfarevurdering Basert på de kartlagte skredfaresonene på eiendommen ved Midtunlia/Ulsmågvegen, er ikke arealet bak eksisterende lagerhall i tråd med gjeldene regelverk for sikkerhetsklasse S2. Den planlagte utbyggingen sør for eksisterende lagerhall etablere er også i konflikt med S2 faresonen. Det må derfor utføres tiltak for å utbedre skredfaren på eiendommen i tråd med regelverket både i nåværende situasjon og ved planlagt utbygging. Anbefalte tiltak Arealet bak eksisterende lagerhall ligger delvis i konflikt med S1 og S2 faresonene. Mest hensiktsmessige tiltak her vil trolig være å avstenge området for ferdsel, og la dette være en «buffer sone» for eventuelle utrasninger fra skrenten bak. Alternative kan det etableres fangvoll eller fanggjerde i overkant av bygge-skjæringen (~80 m o.h.). Haugen i sørlige del av området fungerer i dag som en fangvoll. Ved planlagt utbygging vil dette endres og en bratt skjæring etablert omkring 84m koten vil opptre som en avsats for eventuelle steinsprang som vil havne et betydelig stykke ut på den planlagte utbygde flaten (Vedlegg 4). Aktuelle tiltak for å tilpasse utbyggingen til et akseptabel skredsikkerhetsnivå kan være å flytte utbyggingsområde noe mot vest. For å opprettholde nødvendig sikker het bør skjæringen etableres utenfor S3 sonen, samtidig som terrenget mellom S2 og S3 sonen opprettholdes på dagens nivå. Alternativt, om utbyggingen ønskes slik planlagt, kan det være sikkerheten ivaretas ved å etablere en fangvoll eller eventuelt et fanggjerde. En fangvoll kan plasseres i skråningsfoten og vil må være ca. 2,5 m høy på støtsiden og kan trolig til dels bygges av stedegne materialer. Den bør være minst 1:1 bratt på støtsiden for å stoppe blokk fra å sprette over. Dette må gjøres i form av tørrsteinsmur eller ordnet steinfylling. Eventuelle skredforebyggende tiltak må detaljprosjekteres av kompetent personell/foretak. 7 (13)
Konklusjon Deler av industriområdet ved Midtunlia/Ulsmågvegen er slik det står i dag og slik det er planlagt utbygd, ikke innenfor gjeldene regelverk i plan- og bygningsloven med hensyn på skredfare. Steinsprang utgjør den dominerende faren og er styrende for de kartlagte faresonene. Tilstrekkelig sikkerhet i henhold til gjeldene regelverk, kan oppnåes ved at nåværende lagerområde bak eksisterende lagerhall avstenges, og planlagte utbyggingen flyttes noe vestover slik at nåværende terreng frem til og med S3 sonen bevares. Eventuelt kan hele området sikres ved fangvoll eller fanggjerde. Eventuelle skredforebyggende tiltak må detaljprosjekteres og følges opp av kompetent personell/foretak. Bergen den Sweco Norge AS Saksbehandler Kontrollert Øystein S. Lohne Geolog Roger Sørstø Andersen Geolog Vedlegg Vedlegg 1. Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 1. Vedlegg 2. Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 2. Vedlegg 3. Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 3. Vedlegg 4. Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 3, ny situasjon. Vedlegg 5. Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 4. Vedlegg 6. Faresonekart. 8 (13)
Vedlegg 1. Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 1. Øvre panel viser fordelingen av blokkene etter de stoppet opp. Nedre panel viser terrengprofilet med skredbaner (rødt) for enkeltblokkene. Det er benyttet 2 utløsningsområder i denne simuleringen. 9 (13)
Vedlegg 2. Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 2. Øvre panel viser fordelingen av blokkene etter de stoppet opp. Nedre panel viser terrengprofilet med skredbaner (rødt) for enkeltblokkene. 10 (13)
Vedlegg 3. Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 3. Øvre panel viser fordelingen av blokkene etter de stoppet opp. Nedre panel viser terrengprofilet med skredbaner (rødt) for enkeltblokkene. Området som skal fjernes er markert i grått. 11 (13)
Vedlegg 4. Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 3, med innlagt ny situasjon med utsprengt skjæring og planert flate. Øvre panel viser fordelingen av blokkene etter de stoppet opp. Nedre panel viser terrengprofilet med skredbaner (rødt) for enkeltblokkene. 12 (13)
Vedlegg 5. Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 4. Øvre panel viser fordelingen av blokkene etter de stoppet opp. Nedre panel viser terrengprofilet med skredbaner (rødt) for enkeltblokkene. Det er benyttet to utløsningsområder i denne simuleringen. 13 (13)