Norsk matindustri: mellom politikk og marked Kl 09.00 Kl 09.05 Kl 09.20 Kl 09.40 Kl 10.25 Kl 10.55 Kl 12.15 Åpning Ivar Pettersen, NILF Norsk matindustri et historisk tilbakeblikk Øyvind Fylling-Jensen, Nofima Mat Status for matindustrien Presentasjon av 10 års utgaven av Mat og Industri Johanne Kjuus, NILF Utfordringer og muligheter for norsk matindustri - sett fra matindustrilederes ståsted Geir Opheim, Nortura Håkon Mageli, Orkla Gøran Thørn, French Bakery Kaffepause med smak fra Godt Brød Paneldebatt: Hva vil politikerne gjøre for norsk matindustri i neste stortingsperiode? Ordstyrer: Ole Jacob Ingeborgrud, Norsk Landbrukssamvirke Panel: Hans Frode Kielland Asmyhr (Frp), Torbjørn Hansen (H), Ola Borten Moe (SP), Line Henriette Holten Hjemdal (Krf), Leif H. Kongshaug (V), Arne L. Haugen (AP) Avslutning Ivar Pettersen, NILF
Norsk matindustri: Stabilitet og hvileskjær i krisetid NILF Seminar 28 april 2009
Agenda Utvikling i norsk matindustri Bedriftenes forventninger til 2009 EUs strategi for matindustrien
Ett bilde av norsk matindustri Viktig bidragsyter til verdiskaping i norsk industri Produksjonsverdi Sysselsatte Bedrifter 19,1 % 18,0 % 14,5 % Industri ellers Matindustri Viktig aktør i den norske matkjeden Stor avtaker av norske jordbruksprodukter Viktig bidragsyter til sysselsetting i distriktene Produserer varer til det norske forbrukermarkedet Gjensidig og forpliktende samarbeid med dagligvarekjedene
Utvikling i norsk matindustri Hovedtrend 2007/08: Positiv vekst, men svakere enn i øvrig industri 300 250 Produksjonsverdi (160 mrd. kroner) (160 mrd. kroner) 250 7,9 7,9 % % 200 Verdiskaping (35 mrd. kroner) 3,3% 1,8% 200 150 5,2 % 150 100 50 Industri Matindustri 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2008 100 Industri Matindustri 50 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2008
Utvikling i norsk matindustri Gradvis strukturendring, men fortsatt spredt anleggsstruktur 50 40 Struktur (sysselsatte per bedrift) Industri Matindustri 34 30 27 20 10 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007
400 350 300 250 200 150 100 Utvikling i norsk matindustri Allikevel, en negativ underliggende trend Industri Matindustri Bruttoinvesteringer (3,9 mrd. kroner) 50 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 33% -7% 200 150 100 50 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Arbeidskraftsproduktivitet Indeks, 1993=100 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Driftsmargin (i prosent) 5,5% 4,5% Indus tri Ma tindus tri Indus tri Ma tindus tri 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007-3% 7,9% 3,7%
Utvikling i norsk matindustri Svekket hjemmemarkedsandeler Største importveksten siden 1995 Økte råvareprisforskjeller I mill. kroner 25 000 20 000 15 000 10 000 Import Eksport 19 % 150 140 130 120 110 HMP, Tys kla nd SMP, Nederland SMP, Norge HMP, No rge 5 000 100 90 0 80 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008*
Utvikling i norsk matindustri Mens vi venter på ny WTO-avtale Åtte år, hittil, for nytt regime Tilpasset markedsreguleringsmuligheter i gjeldende regime Ny artikkel 19-avtale på trappene med økt antall kvoter/tollnumre Økende andel bilaterale avtaler Utvidet GSP-ordning (14 nye land)
Bedriftenes forventninger til 2009 Mindre konjunkturutsatt: Flere med positive utsikter Positive forventinger: Kjøttbransjen, Konservesindustrien Negative forventninger: sjokolade- og sukkervarebransjen
Bedriftenes forventninger til 2009 Fortsatt tro på økt produksjonsvolum 100 % Forventninger til produksjonsvolum 80 % 60 % 67 61 43 37 33 31 40 % 20 % 0 % Drikkevarer Kjøtt Bakervarer Korn Konserves Annet Sjokolade Mindre Ue ndre t S tørre
Bedriftenes forventninger til 2009 Lavere investeringer Forventninger til bruttoinvesteringer Forventninger til produksjonsvolum 100 % 80 % 50 33 24 21 20 17 60 % 40 % 20 % 0 % Kjøtt Kons e rve s Ba ke rva re r Anne t Korn Drikke va re rs jokola de Mindre Ue ndre t S tørre
Bedriftenes forventninger til 2009 Faktorer som kan begrense aktiviteten i 2009 Redusert etterspørsel og økt konkurranse på hjemmemarkedet Tilgang til kreditt Etterspørsel hjemme 52 % Konkurra ns e hjemme 45 % Lå n/kre ditt 28 % Ing e n s p e s ie lle 15 % Annle ggs ka pa s ite t 11 % Rå va re r 10 % Ette rs pørs e l e ks port 7 % Konkurra ns e e ks port 5 % Arbe ids kra ft 5 % Andre faktorer 4 % Kompe ta ns e 3 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %
Utvikling i norsk matindustri Oppsummering Stabil utvikling, med noen underliggende negative trender Økende importkonkurranse og usikkerhet om beskyttelsen Venter fortsatt på en ny WTO-avtale
Sveriges matindustri Utvikling i EUs matindustri Et lysglimt i konjunkturmørket Største eksportøkningen siden EU-medlemskap Importkonkurranse i liten grad et markedshinder Økt kostnadspress EUs matindustri Følger i stor grad utviklingen i øvrig industri Store bedrifter står for mye av verdiskapingen Møter økt konkurranse fra Sør-Amerika og Asia Brasil og Argentina står for 1/5 av importen til EU Økt kostnadspress
Bakgrunn Ny strategi for EUs matindustri Ny CAP-reform og WTO-initiativ påvirker EUs matindustri Matindustriens konkurranseevne ble vurdert som svak Viktig avtaker av EUs landbruksproduksjon Sentrale elementer i strategien Sikre helhetstenkning i verdikjeden Markedstilpassede råvarepriser, trygghet for volumer Fjerne etableringshindre for SME Følge opp maktforholdene Utnytte bilaterale avtaler Støtte til eksportbedrifter
Til slutt Norsk landbrukspolitikk og matvareindustri er inne prosess mot en mer åpen økonomi og et betydelig endret nasjonalt regime Spørsmål om det er tid for å utløse en prosess hvor hele verdikjeden, sammen med reguleringsapparatet, bidrar til å styrke konkurranseevnen Våre naboland og EU har funnet grunn til å sette matindustriens konkurranseevne på dagsorden. Norge har neppe mindre grunn enn EU