Bergsikringsstrategi, møte 6. feb Høringskommentarer til hb 021 og rapport nr Mona Lindstrøm Vd Teknologiavdelingen

Like dokumenter
Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

NBG Temadag 6. mars 2014 Statens vegvesens krav til sikring i samsvar med eurokode 7? Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Oppfølgings og evalueringsmøte tunnelpraksis, 21/8-2008

Teknologidagene oktober 2012, Trondheim

Nye N500 Vegtunneler og V520 Tunnelveiledning. Mona Lindstrøm Statens vegvesen

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon

Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen

Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav.

Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer

Beregning av sikringsmengder

Teknologidagene Tunnel, geologi og betong 8. okt. Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen. Mona Lindstrøm.

Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler

Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7

Høye skjæringer, nye retningslinjer

Geologisamling. Teknologidagene 2013, oktober, Trondheim. Geologiske rapporter, innhold, detaljeringsnivå, kvalitet på rapporter.

Innhold. Bakgrunn Tunnelkartlegging Utbrettsprinsippet Novapoint Tunnel. BPT Borparametertolkning (MWD)

Moderne vegtunneler Etatsprosjekt

Teknologidagene. Geologi Kontroll av geologiske rapporter. Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Novapoint Tunnel. for geologisk kartlegging og rehabilitering. Tore Humstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Brukerkonferanse, Molde, 11.5.

Oppdatering av Prosesskoden

Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler

Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler (foreløpig utgave)

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK

Kontrollingeniør ved fjellanlegg

Ingeniørgeologisk 3D-modellering, eksempel Oslofjordforbindelsen

Håndbok 018 Vegbygging

Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet

Tunnelstrategi for nye vegtunneler

Visjon om tunnelsikring i framtiden. Bolting i berg, Lillehammer okt 08 V/Ruth G Haug

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 2. Tunneler

Moderne vegtunneler. NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon. Reykjavik, 12.september Harald Buvik. Prosjektleder Moderne vegtunneler

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Ras i Løsberga 30. juni 2008 Erfaringer og anbefalinger

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske tunnelbyggemetoden?

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen

Status bruteknisk regelverk

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 2. Tunneler

Samhandlingsprosjektet Etablert i 2006

GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL

Tunnelstrategi for nye vegtunneler

Moderne vegtunneler. Etatsprosjekt Teknologidagene Harald Buvik, Tunnel og betongseksjonen

Ny vann- og frostsikringsløsning for Fellesprosjektet. Av: Erik Frogner Dato:

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til?

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering

NBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? Sleppematerialer hovedtyper/karakter

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV FIRMA. Storfosnatunnelen Kostnadsberegning og risiko for store kostnadsoverskridelser

Statens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen.

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.

Underjordsanlegg Designprinsipper i Norge og internasjonalt. Øyvind Engelstad

Bergskjæringer og bergskråninger, revisjon av veiledning.

Effektiv og sømløs dataflyt fra prosjekterende ut til anlegget. Muligheter og begrensninger basert på erfaring fra Norge

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr.

Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling Tunneler. Fagdag 2013 Oslo

Varige konstruksjoner fremtidens tunneler Helstøpt tunnelhvelv erfaringer fra Ulvintunnelen

Tunneldokumentasjon - geologi og bergsikring

Geologiske forhold og bolting

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

HVA FINNES OG HVA BLIR BRUKT?

Geologi. E39/Hp17/km 2,020-2,090 Eietunnelen i Flekkefjord, Vest-Agder. Tunnelinspeksjon Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen

BETONGUTSTØPING. METODER KRAV til UTFØRELSE ERFARINGER og UTFORDRINGER FOU? FRAMTID

Novapoint Tunnel. Jan Erik Hoel Vianova Systems. Mange av slidene er produsert av Tore Humstad Statens vegvesen

E39 Eiganestunnelen Entreprise E06 Eiganes Nord

Status bruteknisk regelverk

Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

Håndbok for tunnelinspeksjon

Oppfølging av sprengningsarbeid. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Teknologidagene 2013 Tunneldriving i trange rom Arild Neby, Tunnel og betong, TMT, Vegdirektoratet

Numerisk modellering av støp bak stuff på E16 Wøyen - Bjørum

Teknologirapport nr Innhold

Digitalisering i anleggsfasen

ERFARINGSOVERFØRING I STATENS VEGVESEN

Teknologidagene okt.2014 Varige konstruksjoner

Geologiske forundersøkelser: krav og veiledning, rapporter. Edvard Iversen Vegdirektoratet

Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket

Teknologidagene 21. september 2016 Oppdaterte krav til vegtunneler

VURDERING AV FORHOLDENE I NORDGÅENDE LØP AV HANEKLEIVTUNNELEN ETTER RASET NOTAT FRA UNDERSØKELSESGRUPPEN

Geologiske forundersøkelser.

Fellesprosjektet E6-Dovrebanen

TUNNELSIKKERHET TUNNELSIKKERHET. Rapport Utarbeidet av bransjesammensatt arbeidsgruppe bestående av RIF, MEF, EBA og Statens vegvesen

Kontrollingeniørens utfordringer

Geologi OPPGRADERING AV FV POLLFJELLTUNNELEN I LYNGEN KOMMUNE. INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT TIL KONKURRANSEGRUNNLAGET.

FoU-seminar asfaltdekker Trondheim/Lerkendal, april 2007 (..) Oppdatering håndbok 018. Øystein Myhre. Vegdirektoratet, Teknologiavd.

Varige konstruksjoner

Tung bergsikring i undergrunnsanlegg

DigiTUN. Building Smart - Status kartlegging i tunnelbransjen. DigiTUN Slides er utarbeidet av Edvard Lothe og Sara Hegge 1

SPRENGNINGSARBEIDER sikkerhet og kvalitet i faget?? Endringer i Statens vegvesens håndbøker

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Byggherrens halvtime

Møtereferat. Knut Veium. Roar Aspli. Møte i Driftsutvalget. D r i f t s u t v a l g e t. 1 av 5. Dato Referanse../DU Ref-1

Anbefalte vann- og frostsikringsløsninger

HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO

Arild Palmstrøm, Norconsult as

Bergkvalitet og Q-verdier i Kvernsundtunnelen

Transkript:

Bergsikringsstrategi, møte 6. feb. 2009 Høringskommentarer til hb 021 og rapport nr 2538 Mona Lindstrøm Vd Teknologiavdelingen

Håndbok 021 Vegtunneler og rapport nr 2538 Bakgrunn: Vegdirektoratet oppnevnte i februar 2008 en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til sikringsstrategi for vegtunneler. Målsettingen var å utarbeide en enhetlig stabilitetssikringsstrategi for vegtunneler, med forslag til metodikk og utfyllende kriterier og anbefalinger om hvilke løsninger og sikringsnivå som bør velges, ut fra ulike geologiske utfordringer. Arbeidsgruppens forslag ble innarbeidet i håndbok 021: kap. 7. Arbeidsgruppen besto av: Jan Eirik Henning, Vegdirektoratet UTB Alf Kveen, Vegdirektoratet TEK Knut Borge Pedersen, Vegdirektoratet TEK Erik Norstrøm, Vegdirektoratet TRAF Amund Bruland, NTNU Jon Ove Bjørge, Region vest Audun Langelid, Region sør

Rapport nr. 2538, innhold Første utkast til veiledning til håndbok 021. Notat fra arbeidsgruppen, og utfyllende beskrivelser: 1 Innledning 2 Geologiske undersøkelser (K.B. Pedersen) 3 Stabilitetssikring og sikringsklasser (ref. notat/hb 021) 4 Belastningssituasjonen for en bergforsterkning (R. Kompen) 5 Driving og sikring av tunneler fram mot og gjennom svakhetssoner (K.B. Pedersen) 6 Sikring med sprøytebetong som overflateforsterkning og bærevirkning for sprøytebetongbuer (R. Kompen) 7 Utforming og utførelse av sprøytebetongbuer (R. Kompen) 8 Praktisk gjennomføring av bergsikring (R. Kompen) 9 Resulterende permanentsikring (R. Kompen)

Revisjon av håndbok 021 i 2008 Hb 021 på høring i november 2008, frist 9/1-09. Rapport nr 2538 på høring i desember 2008. Krav i håndbok 021. Rapport 2538 beskriver metoder og utførelse. Noen generelle kommentarer til hb 021: Inneholder mye lærebokstoff (bør deles i kravstoff og flere veiledninger). Skal/bør/kan er ikke gjennomført i boka. Hvem som er fraviksmyndighet er ikke avklart for alle kravene. Samsvar med andre håndbøker: temaer bør ikke fordeles på flere håndbøker.

021: Kap. 2 Geologiske forundersøkelser Nytt i høringsutgaven: Bergmasseklassifikasjon, refraksjonsseismikk, MWD. Kontroll iht NS3480 (fra NA 2007/03) Innhold i rapport til konkurransegrunnlag (faktadel og tolkningsdel).

Noen høringsinnspill til kap. 2 Andre typer undersøkelsesmetoder (geofysiske undersøkelser) bør nevnes NS3480 erstattes av eurocode 7 i 2010, bør nevnes (konsekvenser?) Definisjon av klasse 3 kontroll (NS3480): f.eks. Hvem utfører (Vd/konsulent)? Innhold i rapport. Dokumentasjon på utført kontroll. Hvor går grensene mellom klasse 2 og klasse 3 kontroll? Avklaringer i forhold til fakta og tolkninger i rapport til k.gr.

021: Kap. 7 Arbeider foran stuff, stabilitetssikring og vann- og frostsikring Nytt i høringsutgaven: Boring med MWD Stabilitetssikring: Grunnlag for bestemmelse av permanent sikring - fastsettelse av sikringsklasse. Tabell: Sammenheng mellom bergmasseklasse (Q-systemet) og sikringsklasser. Henvisning til rapport nr 2538 (skjerpete krav til stabilitetssikring). Metoder: sprøytebetongbuer, betongutstøping rel. til svelleleire.

Noen høringsinnspill til kap. 7 (stabilitetssikring): Bruk av MWD (noe skepsis til at det skal være obligatorisk // bør brukes i alle tunneler) Krav til kontursprengning (svært viktig // har byggherre tilstr. kompetanse?) Bestemmelse av sikring: Sikre ensartet praksis for tunnelene. Tabell: (andre kommentarer: ref. 2538) Q-verdi ikke eneste avgjørende for valg av sikring (eks. vann, leire). Opplæring i bruk av Q-metoden. Seismikkhastigheter (ikke entydige). Salvelengder - bør ikke spesifiseres. Metoder: Sprøytebetongbuer det eneste som gir stabile konstruksjoner? Bolter: endeforankret/innstøpt? Krav til levetid? Dokumentasjon på kvalitet av bolter / korrosjonsbeskyttelse

Teknologirapport nr. 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring Noen høringskommentarer (generelt): Det bør presiseres at rapporten kun omhandler sikring i dårlig/ svært dårlig berg. Rapporten er konsentrert om armerte sprøytebetongbuer, og i kombinasjon med forbolting. Ensidig; andre metoder er knapt nevnt (f.eks. gitterbuer). Krav eller veiledning? Forholdet til hb 025 (prosesskoden) ikke gjennomført. Går for langt mht sikring av tunneler. Mulig fare for at Q-verdien, og sikringsklassene tillegges for stor vekt. Setter store krav til byggherrekompetansen: Q-verdi, kartlegging, valg av- og kontroll av sikring. For mye teori Også mange positive kommentarer!

Sammenheng bergmasseklasse og sikringsklasse (stikkord)

Noen innspill til tabellen (Sammenheng mellom bergmasseklasser og sikringsklasser): Bergmasseklasse: (fra Q-systemet) Bergforhold: Vp (seismisk hastighet) er ikke alltid entydig: kan gi feiltolkninger Spennvidde/salvelengde: Bør ikke spesifisere lengde (5 m / 2,5 m) Sikringsklasse Permanent sikring: Inndelingen i sikr.klasse II-1 og II-2 unødvendig? Sprøytebetong E500 / E700 / E1000? Bolteavstander (1,5 m vs. 2 m?) Armerte buer: kun sprøytebetong, eller andre typer? Sikringsklasse IV: for stort spenn (E/F, Q-verdi 1 til 0,01)