Nullen og nye gågater

Nullen og nye gågater Stavanger kommune 09.11.2012

Side 1 av 38

Forord Med tilskudd fra den statlige støtteordningen Transnova har Stavanger kommune gjennomført et forsøk med gratis ringbuss og utvidelse av gågatenettet i sentrum. Prosjektet springer ut av arbeidet med ny regulering av sentrumshalvøya (plan 2222) som ledes av Lise M. Storås. Prosjektet inngår i Framtidens byer og har hatt som ambisjon å se på hvordan et bysentrum kan bidra til reduksjon i klimagassutslipp ved å legge til rette for økt kollektiv tilgjengelighet, mindre behov for bruk av privat bil og frigjøre areal til aktivitet og byliv. Forsøket har vært gjennomført som et selvstendig prosjekt ved Kultur og byutvikling, ledet av Iqbal Mohammad og Christin Berg (Transportplan). Både planleggingen og iverksettingen av prosjektet ble gjennomført i nært samarbeid med Lise M. Storås og Kirsten Welschmeyer (Byplan) og Stavanger sentrum AS, ved Karl Jan Søyland. Øystein Bekkevold (Park og vei) ledet planleggingen og opparbeidelsen av prøveparken på Holmen. Andre fagavdelinger ble holdt orientert om arbeidet og ble trukket inn i arbeidet ved behov. Som part i prosjektet har også Næringsforeningen i Stavangerregionen vært holdt orientert. Takk til alle som har bidratt i prosjektet. Rogaland fylkeskommune la til rette for at drift av Nullen kunne foregå i samarbeid med Kolumbus AS. I tillegg til at Kolumbus sto for informasjon og drift av ruten i forsøksperioden, bidro Kolumbus med god fagkompetanse både i forhold til konkretisering av driftsopplegg, markedsføring og bruk av ny teknologi til dokumentasjon av passasjerutvikling. Takk for godt samarbeid. Det rettes også en takk til operatøren Boreal AS for faglige innspill og deres sjåfører på Nullen, samt Lyse AS som la til rette for bruk av biogass som drivstoff i prøveperioden. Det ble avholdt to frokostmøter for å få innspill fra gårdeier og næringsdrivende til forsøket. Takk for nyttige kommentarer og innspill. Det samme gjelder næringsdrivende, gårdeiere og andre som uttalte seg og gav innspill og synspunkt i prosjektperioden. På selvstendig initiativ opprettet tre videregående skoleelever en egen Facebookside på internett, Nullen fans. Takk for innsatsen som dere la ned i å gjøre Nullen kjent og formidle ideer og innspill til utvikling av tilbudet. For å dokumentere resultatene i prosjektet ble det gjennomført flere undersøkelser, takk til alle som tok seg tid til delta på disse undersøkelsene. Etter at dokumentasjonsrapporten ble lagt fram for politisk behandling i Kommunalstyret for byutvikling (13/9 2012) Kommunalstyret for miljø og utbygging (16/10 2012), vedtok Stavanger formannskap 25/10 2012 enstemmig: Evalueringsrapporten for Nullen, gratis ringbuss og nye gågater i sentrum tas til orientering. Resultater fra forsøket blir fulgt opp i reguleringsplan 2222 Sentrumshalvøya og kommunedelplan Stavanger sentrum. Stavanger 4/12 2012, Iqbal Mohammad og Christin Berg Side 2 av 38

Side 3 av 38

Innhold Forord... 2 Figurer... 4 Tabeller... 4 1. Innledning... 6 2. Bakgrunn og prosjektavgrensning... 6 Ny reguleringsplan for sentrumshalvøya... 6 Bakgrunn og erfaringer fra andre byer... 7 3. Søknad, prosjektavgrensning, saksgang og forankring... 8 Søknad om støtte fra Transnova... 8 Saksgang... 9 Endringer i forsøket... 14 4. Informasjon, markedsføring og media... 16 5. Dokumentasjon og resultater av forsøket... 17 Kjennskap til og erfaringer med Nullen... 17 Grønne arealer, prøveparken på Holmen, gågater og parkering... 21 Grønne arealer... 22 Prøveparken på Holmen... 22 Gågater... 24 Parkering... 25 Bruk av Nullen og prøveparken i forsøksperioden... 27 Prøveparken på Holmen... 27 Passasjerer på Nullen... 28 Oppsummering og konklusjon... 32 Litteratur... 34 Vedlegg 1. Dokumentasjon av forsøket... 35 Vedlegg 2. Tellinger Nullen... 38 Tabeller Tabell 1. Oversikt over utvidelse i gågatenettet og bortfall av gateparkering... 13 Side 4 av 38

Figurer Figur 1. Kirkegata 1951.... 6 Figur 2. Tilgjengelighet til Sentrumshalvøya, henholdsvis 300 og 500 meter til fots fra kollektivtrasé. Kilde: Asplanviak januar 2012.... 8 Figur 3. Foreslått utvidelse av gågatenettet i forsøket, stiplet rød linje.... 10 Figur 4. Vedtatt utvidelse av gågatenettet i prøveperioden (Dette ble senere i løpet av forsøkesperioden vedtatt juster).... 12 Figur 5. Utkast til møblering av prøvepark/lekeplass på Holmeallmenningen.... 13 Figur 6. Ordfører Leif Johan Sevland åpnet døren på Nullen som markerte oppstart av forsøket. Foto: Siv Egeli... 14 Figur 7. Orientering om Parken på Holmeallmenningen, ved Øystein Bekkevold Stavanger kommune. Foto: Siv Egeli... 14 Figur 8. Busstopp Holmeallmenningen. Foto: Siv Egeli... 14 Figur 9. Trasé for Nullen fra 17 oktober og ut forsøksperioden.... 15 Figur 10. Utsnitt fra Kolumbus informasjon på www.kolumbus.no... 16 Figur 11. En Nullenfan-effekt. Kilde: https://www.facebook.com/nullenfans#!/nullenfans/app_149715688441437... 16 Figur 12. Påstander om Nullen som tilbud og dens attraktivitet, andel enig og uenig.... 18 Figur 13. Sammenligning av brukere og befolkning i forhold til deres vurderinger av sannsynlighet for at de vil benytte Nullen de neste månedene. Svar i prosent.... 18 Figur 14. Begrunnelse og formål med dagen tur med Nullen, andel svar i prosent... 19 Figur 15. Vurdering av bruk av bil etter opprettelsen av gratis bussen Nullen. Prosent... 20 Figur 16. Brukertilfredshet med Nullen, andel fornøyd og misfornøyd i prosent av antall svar.... 21 Figur 17. Synes du vi skal ha færre, likt som nå eller flere grøntareal i Stavanger sentrum, andel svar i prosent... 22 Figur 18. Kjennskap til ny park/lekeplass på Holmen, andel svar i prosent... 23 Figur 19. Hvor godt liker du at vi får en slik ny park i Stavanger sentrum, andel svar i prosent.... 23 Figur 20. Hvor godt liker du at vi har gågater i Stavanger sentrum, andel svar i prosent... 24 Figur 21. Vurdering av antall gågater, andel svar i prosent... 25 Figur 22. Påstander om parkering i og bussforbindelser til Stavanger sentrum, andel svar i prosent. 26 Figur 23. Opplevelse av tilgang til parkeringsplass, andel svar i prosent... 27 Figur 24. Prøveparken på Holmen. Foto: Christin Berg... 27 Figur 25. Utvikling i gjennomsnittlig antall passasjerer per avgang, ukedager.... 29 Figur 26. Utvikling i gjennomsnittlig antall passasjerer per avgang, lørdager. *Uker som er justert for manglende data, ** Forsøksuke med kun en buss i trafikk.... 29 Figur 27. Fordeling av påstigende passasjerer etter tidspunkt i Nullens åpningstid, andel registreringer i oktober, november og desember i prosent.... 30 Figur 28. Fordeling av påstigende og avstigende passasjerer fordelt på holdeplass. Registrering i oktober, november og desember, andel i prosent.... 31 Side 5 av 38

1. Innledning 22. august 2011 satte Stavanger kommune i gang et forsøk med gratis ringbuss. Det ble samtidig introdusert nye gågater som en del av forsøket. Stavanger kommune har med forsøket testet ut, en lenge etterspurt ordning med gratis ringbuss i sentrum, og samtidig muligheter for å etablere et utvidet gågatenett for å vitalisere deler av sentrum som er underutnyttet. Forsøket inngår i Framtidens byer og har hatt som ambisjon å undersøke hvordan et bysentrum kan bidra til reduksjon i klimagassutslipp i en bykjerne ved å legge til rette for økt kollektiv tilgjengelighet og mindre behov for bruk av privat bil. Av den grunn skulle det i forsøket også være restriksjoner i privatbiltrafikk i området. Forsøket har vært finansiert av Stavanger kommune og Transnova. Transnova er et statlig prosjekt som gir støtte til klimagassreduserende tiltak og prosjekter innenfor transportsektoren. Forsøket har vært gjennomført av Stavanger kommune i nært samarbeid med Stavanger Sentrum AS (STAS). Det har i tillegg vært utstrakt samarbeid og trukket veksler på Kolumbus kompetanse i prosjektet. Prosjektets andre samarbeidspartnere er Næringsforeningen i Stavangerregionen og Leverandørenes utvikling- og kompetansesenter (LUKS). Prosjektets navn i utviklingsfasen og i søknaden til Transnova var «Bilfritt sentrum og gratis ringbuss». Etter en enkel markedsundersøkelse fikk bussen navnet «Nullen». Prosjektet ble etter hvert kalt «Nullen og nye gågater», derav tittelen på rapporten. 2. Bakgrunn og prosjektavgrensning Stavanger var blant de første byene i Europa som dedikerte egne gater for gående i sentrum. Fra åpning av Kirkegaten for gående rundt 1960, ble gågatenettet raskt utvidet til å gjelde de mest sentrale sentrumsgatene. De siste utvidelsene av Stavangers gågatenett ble foretatt i 2008 og 2009. I 1989 ble Bergelandtunnelen åpnet og E18 gjennom sentrum lagt om. På det tidspunktet hadde Domkirkeplassen en ÅDT 20.000 på rundt kjøretøy, og ble stengt for ordinær biltrafikk. I 2007 ble Domkirkeplassen stengt for all biltrafikk. Ny reguleringsplan for sentrumshalvøya I desember 2009 varslet Stavanger kommune oppstart for Figur 1. Kirkegata 1951. detaljregulering av sentrumskjernen, plan 2222 Sentrumshalvøya. Planarbeidet bygger på sentrum som prioritert satsningsområde. Planområdet er avgrenset til arealene på sentrumshalvøya innenfor Havneringen og Domkirkeplassen. Da planen ble varslet ble det lagt vekt på følgende: Reguleringsplanen skal ivareta Stavanger sentrums særpreg og karakter og skal tilrettelegge for utvikling av et attraktivt byområde med ulike funksjoner og kvaliteter (Stavanger kommune 2009). På listen over tema for planarbeidet kan flere relateres til transport og tilgjengelighet. For det første vektlegges tilgjengelighet og trygghet for alle generasjoner som sentrale tema. Videre vises det til at trafikkløsninger for alle transportformer skal vurderes nærmere, samt parkering og varelevering. Side 6 av 38

Stavangers deltakelse i Framtidens byer ble også vektlagt. Dette gav føringer for at energi, miljø, klima og natur skulle tillegges vekt i arbeidet (Stavanger kommune 2009). Stavanger sentrum AS (STAS) hadde utarbeidet en ti punkts liste som innspill i høringen. Et av innspillene var å utrede etablering av en ringbuss for Stavanger sentrum nærmere. Det ble foreslått en prøveordning for en begrenset periode som kan danne grunnlag for en eventuell permanent ordning. Det har dessuten ved flere anledninger vært fremmet spørsmål politisk om etablering av ringbuss rundt Holmen. I arbeidet med reguleringsplanen har det vært dokumentert både positive erfaringer med de siste gågateutvidelsene og at deler av sentrum er underutnyttet. Det har blitt konkludert med at det er et potensiale både for å utvikle gater, smug og gårdsrom blant annet hvis en finner nye løsninger for håndtering av avfall og transport. Det blir også vist til at ytre deler av sentrumshalvøya er lite tilgjengelig, noe som både blir knyttet til dårlig kollektiv tilgjengelighet og dårlig tilknytning i forlengelsen av naturlige gangtraseer i sentrum. Dette har gitt grunnlag for å vurdere å gjøre større deler av sentrumshalvøya bilfri, for både å bedre tilgjengeligheten og få fram naturlige forbindelser til fots og på sykkel, og frigjøre areal til bruk for aktivitet og liv i byen. Dette kan samtidig bidra til å redusere transportbelastningen i kjernen av sentrum. Disse perspektivene tjente som utgangspunkt for forsøket med Nullen og nye gågater. Den statlige støtteordningen Transnova gir tilskudd til prosjekter som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren. Transnova ble opprettet av Samferdselsdepartementet i forlengelse av Klimaforliket på Stortinget i 2009 1. Denne søknadsmulighet gav anledning til finansiering av forsøket med Nullen og nye gågater. Forsøket inkluderte utvidet gågateregulering og gratis ringbuss i en periode på rundt fire måneder: Følgende mål ble formulert i forbindelse med søknaden: - Utvidet gågateregulering: Dokumentere erfaring og potensial for framtidig regulering av Stavangers sentrumskjerne. - Gratis ringbuss: Sikre tilgjengelighet for alle brukergrupper og kompensere for redusert tilgjengelighet med privatbil. I tillegg ønsket en å se på følgende spørsmål: o Bidrar ringbussen til å knytte sammen regionens to viktigste kollektivknutepunkt og gjøre det lettere å benytte kollektivt både til, i og gjennom Stavanger sentrum? o Bidrar ringbussen til å knytte parkering i randsonen bedre til sentrumskjernen? o Hvordan fungerer valgt trasé for ringbussen? - Det ble formulert som en forutsetning at bussen skulle benytte miljøvennlig drivstoff; elektrisitet eller biogass. Bakgrunn og erfaringer fra andre byer Gratisbussprosjekter i andre byer, blant annet Bergen kan vise til en reduksjon i andel bilturer i sentrumsgatene og til sentrum. En evaluering av tiltaket i Bergen viser til at bussen bidro til en reduksjon på om lag 200 bilturer daglig i sentrumsgatene. 80 prosent av disse benyttet fremdeles bil 1 Klimaforliket er en avtale som ble vedtatt i januar 2008. Avtalen ble undertegnet av alle partiene på Stortinget utenom Framskrittpartiet. Side 7 av 38

til sentrum, mens 20 prosent benyttet kollektiv på hele reisen (Lynn 2004:7). Her ble imidlertid bussen fremmet for å knytte parkeringsanlegg i randsonen bedre til sentrumskjernen og dermed redusere biltrafikk i selve sentrum. Et bilfritt bysentrum vil øke barrieren for bruk av bil både som følge av begrenset tilgjengelighet og på grunn en reduksjon i antall parkeringsplasser og derigjennom bidra til reduksjon i lokalt klimagassutslipp. Det er imidlertid avgjørende at et historisk bysentrum som Stavanger sikres en god alternativ tilgjengelighet for å forhindre at det som senter taper i konkurransen med omkringliggende bilbaserte kjøpesentra, og unngå indirekte å bidra til å øke regionale klimagassutslipp. Det er per i dag ingen kollektivruter som kjører Havneringen i Stavanger sentrum. Som vist på kartutsnittet under, er ytre deler av Stavangers sentrumskjerne dårlig tilgjengelig, annet enn til fots, på sykkel eller med bil. Det vil derfor være viktig å øke kollektiv tilgjengelighet for hele sentrumshalvøya og dermed gi grunnlag for å erstatte og/eller supplere biltrafikk dersom mesteparten av området innenfor Havneringen gjøres bilfritt. Skravuren på kartet viser influensområdet til Byterminalen som kollektivknutepunkt. En ringbuss vil i tillegg til å gi tilgjengelighet til sentrumskjernen kunne fungere som et supplement for kollektivtilgjengeligheten i sentrum og mellom sentrums kollektivknutepunkt (Byterminalen og Fiskepiren). Som tiltak vil derfor en ringbuss kunne bidra til å stryke kollektivtilbudet ut over det å sikre tilgjengelighet til et bilfritt sentrum. Kombinerte reiser med ringbuss og til fots eller med sykkel vil basert på erfaringer fra andre steder også ha betydning og vil fremme spesielt sentrumsnære reiser til fots og med sykkel. Figur 2. Tilgjengelighet til Sentrumshalvøya, henholdsvis 300 og 500 meter til fots fra kollektivtrasé. Kilde: Asplanviak januar 2012. 3. Søknad, prosjektavgrensning, saksgang og forankring Søknad om støtte fra Transnova Stavanger kommune søkte i juni 2010 sammen med Sandnes kommune om støtte til et prosjekt med perspektivet økt tilgjengelighet til sentrumskjernen. Prosjektet «Sentrumskjernen, redusert motorisert transport og økt tilgjengelighet» besto av tre delprosjekt: Kundetilpasset renovasjonskonsept», «Varelevering i sentrumskjernen» og «Gratis ringbuss i Stavanger sentrum». I september 2010 ble prosjektet tildelt støtte. Prosjektet ble formulert som samarbeidsprosjekt i Framtidens byer og tok utgangspunkt i arbeidet med reguleringsplan for sentrumshalvøya i Stavanger. I Sandes ble prosjektet knyttet opp mot ny gatebruksplan for Sandnes sentrum. Delprosjektet knyttet til renovasjon ble støttet fullt ut, delprosjektet knyttet til varelevering ble støttet som et forprosjekt, mens det siste delprosjektet med gratis ringbuss i Stavangers sentrumskjerne ble avslått. I møte med Transnova ble det understreket at etablering av en ringbuss i Side 8 av 38

som viktig for å utvikle Stavanger sentrumskjerne. Fokus var både på å gjøre områder av sentrumshalvøya bedre tilgjengelig for flere grupper, og redusere behov for bruk av bil til og i sentrum dersom gågatenettet skulle utvides. Det ble påpekt at deler av sentrumshalvøya er underutnyttet som målpunkt, noe som delvis kan tilskrives dårlig tilgjengelighet for ulike brukergrupper. Med en utvidelse av gågatenettet og en begrensning av bilbruken ville det derfor være behov for alternativ tilgjengelighet til området. Transnova åpnet for en revidert søknad, men framhevet problemstillingen: «Hovedproblemet er hvorvidt bussen vil føre til at færre kjører bil, og at den ikke først og fremst gjør at gående tar bussen. I den forbindelse er for eksempel en redegjørelse for eventuell omdisponering av parkeringsplasser eller restriksjoner på kjøring i busstraseen også av interesse for søknaden (e-post fra Transnova 14. oktober 2010). I revidert søknad, sendt i desember 2010, ble det vektlagt at det i forbindelse med reguleringsarbeidet var foreslått å gjøre sentrumshalvøya innenfor Havneringen bilfri. Det ble søkt om støtte til et forsøk med gratis ringbuss som skulle sikre tilgjengelighet for alle brukergrupper til et sentrum med utvidet gågatenettet, samt midler til fysisk tilrettelegging av areal for aktivitet. I tillegg ble det vektlagt at ringbussens trasé ville bidra til å knytte sammen to av regionens viktigste kollektivknutepunkt. I februar 2010 innvilget Transnova 1,5 mill. kr i støtte til prosjektet, med forbehold om at øvrig prosjektfinansiering kom på plass. Saksgang Med grunnlag i søknad til Transnova ble det utarbeidet en sak til Formannskapet.17/3 2011 vedtok Formannskapet med 16 mot 3 stemmer følgende: 1. Det bevilges 1,5 mill. kr fra ordinær reservekonto til 4 måneders prøveprosjekt med gratis ringbuss i Stavanger sentrum. Saldo på reservekonto etter denne bevilgningen blir 4,57 mill. kr. 2. Primært Rogaland fylkeskommune sekundært Stavanger parkering anmodes om å ha driftsansvaret for ringbussen. 3. Prosjektet gjennomføres og evalueres i 2011. Mer detaljert sak om ringbussen i sentrum legges fram for formannskapet før igangsetting av prøveprosjektet. Det ble rettet en henvendelse om samarbeid om drift av gratis ringbuss til Rogaland fylkeskommune. Rogaland fylkeskommune stilte seg positive til forsøket og la til rette for at bussdriften i forsøksperioden kunne foretas i direkte samarbeid med fylkets driftsselskap, Kolumbus. Det ble foretatt nærmere konkretisering av trasévalg, holdeplasser, driftsopplegg, busstype, markedsføring og dokumentasjon av forsøket i samarbeid med Kolumbus. Kolumbus operatør Boreal bidro også med faglige innspill i denne fasen. Det ble 16/6 2011 fremmet en ny sak for Kommunalstyret for byutvikling som redegjorde nærmere for prosjektet. Det ble blant annet foreslått trasé og holdeplasser for ringbussen og å innføre gågateregulering i følgende gater: Bakkegata, Breigata, Kirkegata til Nedre Holmegate, Øvre Holmegate, østre del av Nedre Holmegate, deler av Holmeallmenningen, Valberggata, Børehaugen, deler av Bådegata og Laugmannsgata. Side 9 av 38

Figur 3. Foreslått utvidelse av gågatenettet i forsøket, stiplet rød linje. Følgende ble vedtatt enstemmig: 1. Forsøk med gratis ringbuss gjennomføres som skissert i denne saken i perioden august til desember 2011. Side 10 av 38

2. Administrasjonen gis fullmakt til å innføre gågateregulering i gater som vist på illustrasjonen på side 3 i saken. Næringsdrivende og aktører i sentrum ble invitert til frokostmøte, der det ble orientert om forsøk med gratis ringbuss og nye gågater. Møtet ble holdt i STAS lokaler 31/5 2011. Etter behandling med vedtak i Kommunalstyret for byutvikling 16/6 2011, ble forslag til regulering i prøveperioden sendt på høring til eiere i de berørte gatene. Høringsbrevet ble også delt ut direkte til berørte forretninger og sendt ut på e-post via STAS e-postlister. Brevet oppfordret også aktører i området til å se på muligheter for aktivitet og bruk i de nye gågatene i perioden forsøket varte. Revidert forslag til nye gågater ble vedtatt 4/8 2010 etter sommerfullmakt med grunnlag i notat som oppsummerte innspill etter høring. To virksomheter i Øvre Holmegate uttrykte eksplisitt i høringen at de så for seg å søke skjenkebevilling og etablere uteservering i prøveperioden. Berørte spesielt i Breigata uttalte i høringen skepsis til foreslått regulering. Det ble framhevet at kunder som bruker korttidsparkeringen i Breigata og nordre del av Kirkegata var viktig for næringsdrivende i disse og tilstøtende gater. I tillegg bidrar disse gatene til fleksibilitet i forhold til varelevering. Det ble også rettet innvendinger i forhold til fjerning av parkeringsplasser på Holmen. Gågatereguleringen ble foreslått justert til å gjelde følgende gater: Breigata, Bakkegata, Kirkegata, Øvre Holmegate, østre del av Nedre Holmegate, deler av Holmeallmenningen og Laugmannsgata, jf. figur 4. Det vil si at Børehaugen, Bådegata og noe av arealene på Holmeallmenningen opprettholdt gjeldende regulering. Til tross for de mottatte innvendingene ble det valgt å inkludere Breigata og Kirkegata i gågatenettet i forsøket, med den begrunnelse at forsøkets hensikt nettopp var å teste virkninger av et utvidet gågatenett. Deler av parkeringen på Holmen ble opprettholdt, det samme gjelder noen av gatene som ligger lengst borte fra de eksisterende gågatene. Tabellen under gjengir endringen i antall parkeringsplasser som følge av utvidelse av gågatenettet. Eksisterende HC parkering ble opprettholdt. Side 11 av 38

Figur 4. Vedtatt utvidelse av gågatenettet i prøveperioden (Dette ble senere i løpet av forsøkesperioden vedtatt juster). Side 12 av 38

Tabell 1. Oversikt over utvidelse i gågatenettet og bortfall av gateparkering Gate Endring parkering Breigata 9 p-plasser (gratis 15 min) Kirkegata 7 p-plasser (gratis 15 min) Nedre Holmegate 7 p-plasser (2 timer mot avgift) Øvre Holmegate 12 p-plasser (2 timer mot avgift) Bakkegata 2 p-plasser (gratis 15 min), 3 HC p-plasser opprettholdt Holmeallmenningen Inntil 27 p-plasser (2 timer mot avgift) Laugmannsgata Ingen endring Det ble arrangert nytt informasjonsmøte i STAS lokaler der gårdeiere, næringsdrivende og andre aktører ble invitert. Det ble orientert om regulering i forsøksperioden, om Nullens ruteopplegg og design. Samtidig ble det gitt en utførlig presentasjon av opparbeidelse av midlertidig prøvepark/lekeplass på Holmeallmenningen. Figur 5. Utkast til møblering av prøvepark/lekeplass på Holmeallmenningen. Som i saksdokumentene ble det lagt vekt på utvidet samarbeid hvis det var spesielle behov for transport eller knyttet til varelevering. Det ble oppfordret til å ta i bruk de nye gågatene og teste ut potensiale for eventuell framtidig bruk av bilfrie areal for utvikling av egen virksomhet. Oppstart av forsøket 22. august 2011 ble markert ved at daværende ordfører Leif Johan Sevland åpnet gratisbussen Nullen. Ordfører og frammøtte fortsatte med bussen til Holmen der plassen ble markert åpnet. Øystein Bekkevold orienterte opparbeidelsen og elementer i parken. Samme morgen ble det innført Side 13 av 38

gågateregulering i store deler av sentrumshalvøya. Holmeallmenningen ble på grunn av opparbeidelse av prøveparken, stengt av en uke før. Ved oppstart hadde Nullen avgang fra Byterminalen hvert tiende minutt mandag til fredag fra 08.00 til 20.00 og lørdag fra 10.00 til 18.00. Bussen fulgte en fast trasé fra Byterminalen via Torget, Skagen, Holmeallmenningen, Jorenholmen, Klubbgata, Domkirken og Kongsgaten før den igjen endte opp på Byterminalen. Figur 6. Ordfører Leif Johan Sevland åpnet døren på Nullen som markerte oppstart av forsøket. Foto: Siv Egeli Det var forsøkt å skaffe to busser som var noe mindre enn vanlige busser (10 meter) til forsøket, men dette lot seg ikke gjøre i tide. Det ble benyttet to tolv meters gassdrevne busser. Bussene var foliert med et eget blått design utarbeidet av Egil Bjørøen (Stavanger kommune) og Andreas Grepstad (Kolumbus). Baksiden av bussen og «gass humpen» på taket var i tråd med Kolumbus markedsføringsavtaler holdt uforandret. Hensikten med Nullen var å bidra til mer miljøvennlig ferdsel og å gjøre det enklere for folk å forflytte seg innenfor sentrumskjernen. Det ble derfor vektlagt at bussene skulle benytte miljøvennlig drivstoff. Da avtalen om bruk av biogass fra Lyse var på plass, utarbeidet Lyse eget design for «humpen» på taket. Baksiden av bussen fikk etter hvert reklame relevant for handel i Stavanger sentrum. Kostnaden for ruteproduksjonen i forsøksperioden var rundt 1.326.000 kr. Endringer i forsøket Utvidelsen av gågatenettet skapte misnøye blant en del av de næringsdrivende, spesielt de grupperingene som hadde uttrykt skepsis til gågateutvidelsen i høringen. I en henvendelse fra næringsdrivende i Breigata og Kirkegata 4/8 bes det om å avslutte forsøket. Saken fikk stor oppmerksomhet i media. I møte 29/9 vedtok Kommunalstyret for byutvikling følgende: 1. Forsøk med gratis ringbuss fortsetter fram til 31.12.2011 2. Den midlertidige lekeplassen på Holmeallmenningen opprettholdes til 31.12.2011 3. Nye gågater samt fjerning av offentlige og private p-plasser på sentrumshalvøya innenfor havneringen vurderes nærmere i den pågående reguleringsplanen for sentrumshalvøya plan 2222. 4. Ringbussruten kan justeres rundt Havneringen Næringsdrivende, spesielt i Øvre Holmegate var positive til forsøket. Tre virksomheter, hvorav to hadde gitt innspill i høringen arbeidet konkret med å utvide med uteservering i prøveperioden. To virksomheter kom så langt i planleggingsarbeidet at de hadde søkt om skjenkebevilling før vedtaket om gågateregulering i den delen av Øvre Holmegate ble omgjort (ved siden av Breigata, Bakkegata og Kirkegata) Side 14 av 38 Figur 7. Orientering om Parken på Holmeallmenningen, ved Øystein Bekkevold Stavanger kommune. Foto: Siv Egeli Figur 8. Busstopp Holmeallmenningen. Foto: Siv Egeli

Det ble også foretatt justeringer Nullens trasé underveis i forsøket. Ved oppstart var traseen langs Havneringen via Nedre Holmegate for så å fortsette ut på Havneringen igjen. Holdeplassene var som følger: Byterminalen Torget Skagen Holmen Jorenholmen Byparken. Samtidig med at nye gågater ble tilbakeført, ble ruten lagt om til å følge Havneringen rundt Holmen. Holdeplassen i Nedre Holmegate ble erstattet med to nye holdeplasser Victoria Hotell og Oljemuseet. Fra 17. oktober kjørte bussen følgende trasé: Byterminalen Torget Skagen Victoria Hotel Oljemuseet Jorenholmen Byparken. Endringene ble gjort med bakgrunn i tilbakemeldinger blant annet fra Kolumbus grunnet i utfordringer med å svinge inn fra Havneringen til Nedre Holmegate med stor buss og at Nullen ble noe hindret av varelevering i Nedre Holmegate. Nullen hadde avgang hvert 10 minutt fra 8.00 til 20.00 på hverdager og 10.00 til 18.00 på lørdager. Som følge av tilbakemeldinger fra brukere, ble det valgt å justere rutetiden slik at bussen startet klokken 07.00 i stedet for klokken 08.00. Dette gav mulighet for å teste ut behovet for bussen så tidlig om morgenen. Figur 9. Trasé for Nullen fra 17 oktober og ut forsøksperioden. I uke 43 ble det i tillegg testet om det er tilstrekkelig med én buss. Observasjoner i forsøket viste at det ofte var to busser ved Byterminalen. Dette skyldes at Nullen brukte mindre enn ti minutter på runden. I tillegg hadde vi mottatt synspunkter på at bussen ventet lenge ved Byterminalen. Resten av forsøket ble det benyttet to busser. Det ble utarbeidet en orienteringssak i løpet av forsøket der justeringer i forsøket ble presentert sammen med foreløpige resultater fra dokumentasjonen forsøket. Siste tur med Nullen som del av prøveprosjektet var 31/12 kl 14.00. Prøveparken ble besluttet demontert, og ble fjernet i løpet av januar. Side 15 av 38

4. Informasjon, markedsføring og media Det ble lagt vekt på informasjon til næringsdrivende og gårdeiere i sentrumshalvøya og publikum gjennom skilting og design på Nullen. Videre ble Stavanger kommune og Kolumbus internettside og tilhørende informasjonskanaler benyttet aktivt. Det ble utarbeidet en egen informasjonsplan som ut over det nevnte også inkluderte annonsering i avis og media og aktivitet en dag i Mobilitetsuka 2011. Under følger en opplisting som inngikk i arbeidet med kommunikasjon og informasjon i prosjektet. Utarbeidelse av logo og design på bussen, skilt på stoppesteder og plakater ved parkeringsanlegg, på busser og andre steder det er naturlig å søke informasjon. Det ble også utarbeidet en egen informasjonsfolder om prosjektet. Nyhetsmeldinger på Stavanger kommunes nettsider, twitter og facebook Nyhetsmeldinger og annonse på Kolumbus nettsider og Byterminalen. Formidling gjennom Kolumbus ordinære formidlingskanaler. Svar på spørsmål som for det ordinære rutetilbudet i fylket, både gjennom henvendelser i skranke på Byterminalen, på telefon og nettmedier. Artikler og annonser i ulike tidsskrift, Byen, Rosenkilden, Byen, Natt og dag og lignende. Samarbeid med næringsdrivende Kommunikasjonsplanen var utarbeidet slik at ulike aktiviteter hadde ulik prioritet. Planen bidro til at informasjonen tilknyttet prosjektet ble strukturert og sikret at informasjon om forsøket ble formidlet og forsøket gjort kjent blant folk. Mange av aktivitetene i planen ble iverksatt. Som kartleggingen viser, jf. under, nådde informasjon om prosjektet ut til befolkningen i regionen. Det at lokale aviser og fjernsynskanaler tok tak i saken, bidro i stor grad til dette. Ved siden av å opplyse befolkningen om forsøket, bidro media til en bred og interessant meningsutveksling og diskusjon om tiltakene som ble iverksatt i forsøksperioden. Det kan også trekkes fram at prosjektet ble iverksatt med tydelige markører. Ringbussen fikk et eget design, og på Kolumbus oppfordring også et eget navn, Nullen. Bussens design ble en tydelig del av bybildet og navnet Nullen, fikk gjenklang i byens befolkning. En gruppe videregående skoleelever opprettet til og med en egen «fan-»side på facebook (http://www.facebook.com/nullenfans), der det pågikk debatt, konkurranser og mulighet til å bestille «nullenfanseffekter». Figur 10. Utsnitt fra Kolumbus informasjon på www.kolumbus.no Figur 11. En Nullenfan-effekt. Kilde: https://www.facebook.com/nullenfans#!/ Nullenfans/app_149715688441437 Parkeringsplassen på Holmen ble omgjort til en midlertidig park/lekeplass med både mulighet for ulik type aktivitet og steder å oppholde seg. Da plassen ble demontert ved årsskiftet fikk parken fortsatt oppmerksomhet gjennom diskusjonen som oppsto da deler av elementene fra parken midlertidig ble flyttet til Torget. Side 16 av 38

5. Dokumentasjon og resultater av forsøket Prosjektet besto av flere deler, i utformingen av prosjektet ble det derfor lagt vekt på å bruke ulike metoder og data for å dokumentere forsøket. Det er foretatt tellinger av passasjerer på Nullen, biltrafikk i sentrumshalvøya, og av brukere eller passerende av prøveparken på Holmen. Brukeres vurderinger av henholdsvis Nullen og prøveparken på Holmen er også kartlagt. I tillegg er det gjennomført en egen kartlegging blant befolkningen på Nord-Jæren knyttet til prosjektet. Det trekkes dessuten veksler på registeringer av parkeringsbelegg i perioden. For nærmere beskrivelse av data og dokumentasjon i forsøket vises til vedlegg 1. I det følgende presenteres resultater fra de ulike undersøkelsene. Det tas utgangspunkt i temaene i befolkningsundersøkelsen, brukernes vurderinger sorteres også under disse temaene. Deretter følger dokumentasjon av bruk, før det avslutningsvis gis noen vurderinger knyttet til resultater i forsøket. Kjennskap til og erfaringer med Nullen Hensikten med å gjennomføre en befolkningsundersøkelse var å teste kjennskap til og erfaringer med Nullen, prøveparken på Holmen, samt holdning til både grønne areal og gågater i sentrumskjernen, når de går på bekostning av parkeringsareal og mulighet til å kjøre inn i gatenettet med privatbil. Barometer Markedsanalyse AS gjennomførte undersøkelsen som en del av Barometer omnibus i oktober/november 2011, det vil si midt i forsøksperioden. Et utvalg representativt for befolkningen i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg ble bedt om å svare på spørsmålene som vi hadde formulert, til sammen 393 intervju. Dette gir en feilmarginer på +/- to til fem prosentpoeng. Det vil si at dersom svarfordelingen viser mer enn fra to til fem prosentpoeng forskjell (avhengig av svarfordeling), vil en kunne trekke den slutningen at forskjellen er signifikant i forhold til populasjonen (befolkningen på Nord-Jæren). Undersøkelsen viser at Nullen ble godt kjent i løpet av forsøket. Hele 78 prosent av befolkningen assosierer Nullen med gratis buss i Stavanger sentrum eller knytter begrepet til noe som omhandler denne bussruten. Undersøkelsen viser videre at 21 prosent svarer bekreftende på at Nullen er et attraktivt tilbud for meg (jf. figur 14). 40 prosent mener at Nullen gir lettere tilgang til Stavanger sentrum. 16 prosent svarer at det er sannsynlig at de vil benytte dette tilbudet de neste månedene. Selv om flertallet sier seg uenig i påstanden må andelen som sier seg enig i påstandene vurderes som høyt både tatt i betraktning at tilbudet er avgrenset geografisk og hadde kun pågått i rundt 1 ½ måned da undersøkelsen ble foretatt. Side 17 av 38

Påstander om Nullen Belfolkningsundersøkelse Nullen er et attraktivt tilbud for meg (N=379) Nullen gir lettere tilgang til Stavanger sentrum (N=387) Brukerundersøkelse Nullen Nullen gir lettere tilgang til Stavanger sentrum (N=128) Nullen er et attraktivt tilbud for meg (N=131) Nullens trase passer godt for mine behov (N=123) -100-75 -50-25 0 25 50 75 100 Helt uenig 2 4 Helt enig Figur 12. Påstander om Nullen som tilbud og dens attraktivitet, andel enig og uenig. Brukere av Nullen ble stilt tilsvarende spørsmål. Resultatene viser at flertallet er svært positive til Nullen. Hele to av tre brukere mener at tilbudet gir lettere tilgang til Stavanger sentrum (69 prosent), og 77 prosent mener at tilbudet er attraktivt for dem. Det store flertallet er dessuten fornøyd med traseen. 74 prosent svarer bekreftende på at «Nullens trasé passer godt for mine behov». 70 "Sannsynlighet" for bruk av Nullen 60 50 40 30 20 10 Svært usannsynlig 2 3 4 Svært sannsynlig 0 Hvor sannsynlig er det at du vil benytte Nullen i løpet av de neste månedene (N=393= Befolkningsundersøkelse Hvor sannsynlig er det at du vil benytte Nullen i løpet av de neste månedene (N=141) Brukerundersøkelse Nullen Figur 13. Sammenligning av brukere og befolkning i forhold til deres vurderinger av sannsynlighet for at de vil benytte Nullen de neste månedene. Svar i prosent. Det er naturlig at brukere vurderer det mer sannsynlig at de vil benytte Nullen enn befolkningen forøvrig. For det første vet de som har besvart brukerundersøkelsen, i kraft av å være brukere, at Side 18 av 38

tilbudet finnes. For de andre har de testet det ut. I tillegg viser undersøkelsen at brukere jevnt over er svært fornøyd med tilbudet. Det gjør det rimelig at det er aktuelt å benytte tilbudet igjen. Befolkningsundersøkelsen viser at 61 prosent vurderer det som svært usannsynlig at de vil benytte Nullen i løpet av de nærmeste månedene. Målgruppen for bussen er ikke nødvendigvis hele befolkningen, men å skape bedre tilgjengelighet til sentrum for de som har problemer med eller er i situasjoner der en ikke ønsker å bruke beina. Det er derfor interessant at 16 prosent vurderte det som svært og nokså sannsynlig for at de ville benytte Nullen i løpet av de nærmeste månedene, dvs. mens forsøket pågikk. Nullen fikk mye medieoppslag. Dette kan ha bidratt til å øke interessen for å prøve ut tilbudet og økt andelen, tilsvarende kan forsøkets varighet ha bidratt til å redusere andel svar. Som nevnt var hele 75 prosent av brukerne fornøyd med tilbudet. På spørsmålet «hvorfor benytter du deg av Nullen i dag» begrunner 46 prosent det med å slippe å gå. Dette utgjør 33 prosent av alle svar. Videre svarer 34 prosent å unngå vær og vind, 23 prosent av alle svar. 24 prosent svarer at de benyttet Nullen for å «komme raskere fram», 17 prosent fordi «bussen kom akkurat når det passet», og 12 prosent «for turen sin skyld». Dagens tur med Nullen Hvorfor benytter du deg av Nullen i dag? Slippe å gå For turen sin skyld Kommer raskere frem Unngå vær og vind Bussen kom akkurat når det passet Annet 11 26 32 17 7 46 Hva er hovedformålet med ditt besøk i Stavanger sentrum i dag? Arbeid Skole For å gå i butikker For å gå på resturant/kafe/pub/bar Drar til byen uten noen bestemt formål Kulturopplevese som; kino, Sightseeing Kjøp av personlige tjenester (eks frisør, velvære) For å gå til lege, tannlege, fysioterapi o.l. Annet 20 12 10 5 8 1 1 1 4 37 0 25 50 75 100 Prosent Figur 14. Begrunnelse og formål med dagen tur med Nullen, andel svar i prosent Det er i den sammenheng interessant å nevne at det framgår av nettsiden at «Nullenfansene» gjerne brukte Nullen som møtested og sted å være i friminutt eller på andre tidspunkt. Med bakgrunn i dette, rettet representanter for fangruppen konkret forslag til kommunen om å etablere trådløst Side 19 av 38