NF-rapport nr. 15/2011 Innovasjonsselskap: 20 Infrastruktur eller næringsvirksomhet? 15 Tommy Høyvarde Clausen Gry Agnete Alsos Are Jensen Elisabet Ljunggren Evgueni Vinogradov Ulla Hytti 10 5
Innovasjonsselskap: Infrastruktur eller næringsvirksomhet? av Tommy Høyvarde Clausen, Gry Agnete Alsos, Are Jensen, Elisabet Ljunggren, Evgueni Vinogradov og Ulla Hytti NF-rapport nr. 15/2011 ISBN-nr.: 978-82-7321-622-9 ISSN-nr.: 0805-4460
REFERANSESIDE Tittel Innovasjonsselskap: Infrastruktur eller næringsvirksomhet? Forfattere Tommy Høyvarde Clausen, Gry Agnete Alsos, Are Jensen, Elisabet Ljunggren, Evgueni Vinogradov og Ulla Hytti P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: 75 51 76 00/Telefaks: 75 51 72 34 - Rapporten kan også bestilles via nf@nforsk.no Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN nr. 978-82-7321-622-9 Ant. sider og bilag: 100 Prosjektansvarlig (sign): Tommy Høvarde Clausen Forskningsleder: Einar Lier Madsen NF-rapport nr.: 15/2011 ISSN 0805-4460 Dato: Desember 2011 Prosjekt Innovasjonsselskaper - gjennomgang av finansiering og arbeidsoppgaver Sammendrag På oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har Nordlandsforskning (NF) gjennomført en kartlegging blant SIVAs innovasjonsselskap (Forskningsparker, Kunnskapsparker, industriinkubatorer og Næringshager). Tema for kartleggingen har vært innovasjonsselskapenes finansielle og økonomiske situasjon. Oppdragsgiver Nærings- og handelsdepartementet Oppdragsgivers referanse Mette Hjermann Emneord Innovasjonsselskap, inkubatorer, organisering og økonomi Keywords Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning Salgspris NOK 150,- Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright
FORORD Nærings- og handelsdepartementet (NHD) ga i mai 2011 Nordlandsforskning (NF) i oppdrag å gjennomføre en kartlegging blant SIVAs innovasjonsselskap (Forskningsparker, Kunnskapsparker, industri-inkubatorer og Næringshager). Tema for kartleggingen har vært innovasjonsselskapenes finansielle og økonomiske situasjon. Rapporten er skrevet av Tommy Høyvarde Clausen (prosjektleder), Gry Alsos, Are Jensen, Elisabet Ljunggren og Evgueni Vinogradov. Senior forsker Ulla Hytti fra Turku Universitet i Finland har skrevet kapitel 9. Kapitlet er derfor på engelsk. Arbeidet med rapporten har vært gjennomført i perioden mai 2011 til desember 2011. I løpet av noen måneder har vi samlet inn et relativt omfattende intervjuemateriale gjennom kvalitative intervjuer og en spørreskjemaundersøkelse blant lederne for SIVAs innovasjonsselskap. En stor takk rettes derfor til alle som har tatt seg tid til å møte oss og dele sine erfaringer og svart på vår spørreskjemaundersøkelse. Vi ønsker også å takke NHD ved Mette Hjermann og Live Albriktsen samt dialoggruppen tilknyttet prosjektet, Bjørn Løvlie (Foreningen for Innovasjonsselskap i Norge), Jon Johansen (SIVA), Tove Gulbrandsen (Næringshageforeningen i Norge), og Kåre Movold (KRD), for gode innspill og kommentarer underveis i prosjektet. Bodø, desember 2011 1
INNHOLD FORORD... 1 TABELLISTE... 3 SAMMENDRAG... 5 1. INNLEDNING... 9 1.1 MANDAT... 9 1.1.1 Problemstillinger... 9 2. INNOVASJONSSELSKAP OG INKUBATOR... 11 2.1 SIVAS INNOVASJONSSELSKAP... 11 2.1.1 Forsknings -/ Kunnskapsparker... 11 2.1.2 SIVAs FoU inkubatorprogram... 12 2.1.3 Næringshagene... 13 2.1.4 Industri-inkubatorer... 15 2.1.5 Fellestrekk for innovasjonsselskapene... 17 2.2 HVA ER EN INKUBATOR?... 18 2.2.1 Inkubatorene til SIVAs innovasjonsselskap... 19 3. METODE... 22 3.1 KVALITATIVE INTERVJUER... 22 3.1.1 Tema og gjennomføring... 23 3.2 SURVEY TIL INNOVASJONSSELSKAP... 24 3.3 REGISTERDATA OG INTERNREGNSKAP... 25 4. REGNSKAPSANALYSE AV ØKONOMISKE NØKKELTALL... 26 4.1 DRIFTSINNTEKTER... 26 4.2 DRIFTSRESULTAT... 27 4.3 EGENKAPITAL OG EGENKAPITALGRAD... 29 4.4 LIKVIDITETSGRAD... 32 4.5 OPPSUMMERING... 33 5. INNOVASJONSSELSKAPENES STYRE: REPRESENTASJON OG ENIGHET... 35 6. MÅLSETTNINGER OG KJERNEAKTIVITETER... 37 6.1 INNOVASJONSSELSKAPENES MÅLSETTNINGER... 37 6.2 ARBEIDSOPPGAVER OG KJERNEAKTIVITET... 40 7. UTFORDRINGER I FOROLD TIL INNTEKTSGRUNNLAG... 45 7.1 INNTEKTSTYPER OG FINANSIERINGSKILDER... 45 7.2 INKUBATORENES INNTEKTSKILDER... 47 2
7.3 UTFORDRINGER I FORHOLD TIL INNTEKTSGRUNNLAG...49 7.4 SIVAS ROLLE...58 8. TIDLIGFASEKAPITAL OG EIERSKAP I INKUBATORBEDRIFTER... 66 9. TECHNOLOGY INCUBATOR PROGRAMME AND INCUBATOR DEVELOPMENT IN FINLAND... 79 10. KONKLUSJON... 85 10.1 HOVEDFUNN OG RESULTATER...85 10.2 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER...87 10.2.1 Mulig å øke inntektene?... 87 10.2.2 Et fokus på kostnader?... 93 10.2.1 Hva skal et innovasjonsselskap være?... 97 REFERANSER... 99 FIGURLISTE Figur 1 Utviklingen i inntekter (kr. 1000)... 27 Figur 2 Utviklingen i driftsresultat... 28 Figur 3 Utviklingen i egenkapitalgrad... 30 Figur 4 Utviklingen i forskningsparkenes egenkapital (mil. kr.)... 31 Figur 5 Utviklingen i egenkapital til kunnskapsparkene, industriinkubatorene og næringshagene (mil. kr.)... 32 Figur 6 Utviklingen i likviditetsgrad... 33 TABELLISTE Tabell 1 SIVA - typer av innovasjonsselskaper... 11 Tabell 2 Andelen av FoU inkubatorbedrifter som har tilgang på følgende tjenester... 21 Tabell 3 Andelen av bedriftene i industri-inkubator som har tilgang til ulike tjenester:... 21 Tabell 4 Liste over informanter... 23 Tabell 5 Aktører i innovasjonsselskapenes styre... 35 Tabell 6 Påstander om uenighet og konflikt i styret... 36 Tabell 7 Innovasjonsselskapenes målsettninger... 38 Tabell 8 Regresjonsanalyse: innovasjonsselskapenes målsetninger... 39 Tabell 9 Innovasjonsselskapenes (kjerne)aktiviteter... 41 3
Tabell 10 Fordelingen av innovasjonsselskapenes inntekt i prosent i 2010 på ulike kategorier alle innovasjonsselskap... 46 Tabell 11 Fordelingen av innovasjonsselskapenes tilskudd i prosent i 2010 på ulike aktører alle innovasjonsselskap... 47 Tabell 12 Fordelingen av FoU og industriinkubatorenes inntekt i prosent i 2010 på ulike kategorier... 48 Tabell 13 Fordelingen av FoU og industriinkubatorenes tilskudd i prosent i 2010 på ulike kategorier... 48 Tabell 14 Hvor vanskelig er det å skaffe inntekt fra følgende aktiviteter?... 54 Tabell 15 Prosentandelen av innovasjonsselskapene som må bruke egne midler på å fullfinansiere ulike aktiviteter... 55 Tabell 16 Ville innovasjonsselskapet blitt etablert uten SIVA?... 58 Tabell 17 Fått tilskudd fra andre uten SIVA?... 59 Tabell 18 Hva ville skjedd om støtten fra SIVA hadde opphørt?... 60 Tabell 19 Forvaltning av investeringsfond... 67 Tabell 20 Tilgang til investeringsfond... 68 Tabell 21 Kompetanse på forvaltning av investeringsfond... 69 4
SAMMENDRAG Nærings- og handelsdepartementet (NHD) gav i mai 2011 Nordlandsforskning (NF) i oppdrag å gjennomføre en kartlegging blant SIVAs innovasjonsselskap (Forskningsparker, Kunnskapsparker, industriinkubatorer og Næringshager). Kartleggingen i denne rapporten søker å besvare følgende problemstillinger: Gi en oversikt over de ulike typene innovasjonsselskaper med hensyn til organisering, eierforhold, finansiering og arbeidsoppgaver. Utrede hva de ulike innovasjonsselskapene betrakter som sin kjerneaktivitet. Belyse hvilke utfordringer de enkelte selskapene står overfor for å sikre eget inntektsgrunnlag. Belyse SIVAs rolle, funksjon og ansvar i forhold til de ulike selskapene og deres økonomiske situasjon. Belyse SIVA-programmenes betydning for finansiering av og fokus i innovasjonsselskapenes arbeid. Belyse i hvilken grad innovasjonsselskapene går inn med tidligfasekapital i inkubatorselskaper. Belyse hvordan dette er finansiert, og hvordan denne type investeringsaktivitet påvirker selskapenes fokus og økonomiske situasjon. Rapporten bygger på kvalitative intervjuer (telefon og besøksintervju) med 21 ledere fra innovasjonsselskap, en survey-undersøkelse til alle innovasjonsselskap med SIVA tilknytning i 2010 og en analyse av innovasjonsselskapenes årsregnskap. Regnskapsanalysen har vist at innovasjonsselskapene driver med marginal økonomi, de synes å streve med å gå i balanse over tid og sikre en stabil økonomisk utvikling. Samtidig som de økonomiske resultatene er rundt null, viser analysen at innovasjonsselskapene gjennomgående er solide, med høy egenkapitalandel og god likviditet. De har også vokst i perioden, og i betydelig grad økt sine inntekter (og kostnader), noe som indikerer at selskapene har en viss vekstkraft. Sammensetningen av innovasjonsselskapenes styrer viser at private bedrifter nesten alltid er representert, mens SIVA er representert i nesten 85 % av styrene. Kommuner og private investorer er også ofte representert. Venture-/såkornfond og Innovasjon Norge er i svært liten grad representert i styrene. Innovasjonsselskapene oppgir at det er lite uenighet og konflikt i styrene rundt strategi, og at det er en felles forståelse mellom aktørene i styret, og mellom styret og 5
administrasjonen i innovasjonsselskapet, om hvilke mål og aktiviteter innovasjonsselskapet skal ha. Innovasjonsselskapenes viktigste målsetninger er å skape arbeidsplasser i lokalsamfunnet, bidra til flere nyetableringer, og bidra til å utvikle nye vekstbedrifter. De viktigste kjerneaktivitetene er bygging av nettverk mot ulike aktører, inkubasjonsaktivitet/veiledning av bedrifter og igangsettelse og ledelse av regionale/industrielle prosjekter. Samtidig indikerer analysene at det kan være et visst misforhold mellom uttrykte mål og faktiske kjerneaktiviteter i innovasjonsselskapene. Av innovasjonsselskapenes totale inntekt i 2010 utgjorde (i gjennomsnitt) tilskudd 47 %, salg av tjenester 35 % og husleieinntekter 8 %. Tilskudd fra SIVA utgjorde i snitt 31 % av innovasjonsselskapenes totale tilskudd. Det er stor variasjon blant innovasjonsselskapene i hvor stor grad tilskudd og salg utgjør av inntektsgrunnlaget, også innad i de ulike typene innovasjonsselskap. Tilskudd utgjorde 73 % av FoU og industriinkubatorenes inntekt i 2010, hvorav SIVAs andel av totalt tilskudd utgjorde 43 % (i gjennomsnitt) Flere innovasjonsselskaper opplever at økonomien er stram og at det er krevende å skaffe de inntektene som skal til for å kunne dekke kostnadene. 85 % opplever at det er vanskelig å generere inntekt fra innovasjonsselskapets kjerneaktiviteter. 80 % av innovasjonsselskapene hevder at de må bruke egne midler for å fullfinansiere en eller flere av innovasjonsselskapets kjerneaktiviteter. Samtidig oppleves finansieringen av innovasjonsselskapenes aktiviteter som usikker. En konsekvens er at innovasjonsselskapene fokuserer på inntjening fra markeder utenfor kjerneområdene. Fokus flyttes, kanskje spesielt fra inkubasjonsvirksomhet/veiledning av tidligfasebedrifter, til randsoneaktiviteter som innovasjonsselskapet i utgangspunktet ikke betrakter som sin kjernevirksomhet. Investering i tidligfasebedrifter er en aktivitet som noen innovasjonsselskap har, og som enkelte innovasjonsselskap har maktet å generere inntekt fra. Det samlede inntrykket fra våre intervjuer, supplert med andre nasjonale og internasjonale erfaringer, tilsier imidlertid at investering i tidligfaseselskap ikke kan utgjøre noe inntektsgrunnlag for innovasjonsselskapene. Risikoen i slike investeringer er svært høy. Samtidig opplever mange innovasjonsselskap etterspørsel etter slike investeringer fra tilknyttede bedrifter da både private investorer og offentlige støttede såkornfond orienterer seg mot venture fasen. Det er en markedssvikt i markedet for tidligfasekapital. Den fysiske og 6
kompetansemessige infrastrukturen som SIVA har utviklet, kan være et av muligens flere redskap for å motvirke denne markedssvikten ved at innovasjonsselskapene får tilført kapital fra staten som kan brukes til å investere i tidligfasebedrifter. Vi foreslår at dette utredes nærmere og at man ser hvordan denne svikten motvirkes i andre land. Inntrykkene fra de kvalitative intervjuene er at innovasjonsselskapene jobber godt med å jakte penger, at de er kreative i forhold til å identifisere nye mulige markeder, og har en god omstillingsevne. Samtidig viser våre data at mange av disse (mulige) inntektskildene ikke genererer det forventede inntektsnivået som man kanskje skulle ønsket for å kunne styrke innovasjonsselskapene økonomisk. Selv om inntektene har vokst, har kostnadene vokst like mye. De data vi har innhentet, viser at veksten i innovasjonsselskapenes aktiviteter drives av underfinansieringen av kjerneaktivitetene. Innovasjonsselskapene søker å skaffe tilstrekkelig finansiering gjennom å tjene penger på tilleggsaktiviteter. Denne underfinansieringen kan derfor synes å være en nøkkel til å forstå innovasjonsselskapenes økonomiske situasjon. Det synes klart at innovasjonsselskapene ikke er i stand til å drive inkubasjonsaktiviteten utelukkende på støtten fra SIVA. Alle innovasjonsselskapene vi har data fra som har en inkubator, har betydelig finansiering fra andre kilder til inkubasjonsvirksomheten. Det er i seg selv ikke problematisk. Men mange innovasjonsselskaper opplever denne finansieringen som uforutsigbar, noe som bidrar til at de bruker mye energi på å skaffe denne eller annen finansiering. Men til tross for betydelig grad av medfinansiering fra andre aktører enn SIVA, opplever selskapene at kostnadene er høyere enn inntektene skulle tilsi. En grunn til at kostnadene i innovasjonsselskapene generelt sett er høyere enn inntektene, og kanskje spesielt i utvalgte forretningsområder, er at innovasjonsselskapene er innrettet mot å ta på seg oppgaver som private aktører ikke er villig til å gjøre. SIVAs formål med innovasjonsselskapene er å motvirke markeds- og systemsvikt, utvikle nye innovative vekstbedrifter som uten inkubator ikke ville blitt etablert, og bygge regionale innovasjonsmiljø der dette ikke eksisterer. Innovasjonsselskapene vil slik operere innenfor en kontekst der det per definisjon kan være vanskelig å skaffe høyere inntekter enn kostnader fra enkelte oppgaver og kjerneaktiviteter. Et slikt bortfall av inntekter løses ikke nødvendigvis ved å søke etter nye inntektskilder av samme type, da også disse inntektene vil kunne ha et høyere kostnads- enn inntektsnivå. Det å jakte på nye inntekter, har også en kostnad som hos noen innovasjonsselskaper viser seg å 7
være høyere enn inntektene. Resultatene fra kvalitative intervjuer, spørreundersøkelsen og regnskapsanalysen er her konsistente. Med bakgrunn i dette, stiller vi spørsmål ved om det i diskusjonen rundt innovasjonsselskapenes økonomiske situasjon, bør settes sterkere fokus mot kostnadssiden for de oppgavene og kjerneaktivitetene innovasjonsselskapene har. Spørsmålet om hvorfor selskapene har så store kostnader at de har behov for å jakte penger fra ulike kilder som er i randsonen av selskapenes kjerneaktivitet, bør stilles. Rapporten stiller slik spørsmål ved om det er rimelig at innovasjonsselskapene skal jakte inntjening fra prosjekter som har et høyere forventet inntektsnivå enn kostnadsnivå. Legger man en tradisjonell markeds- og /eller systemsvikt argumentasjon til grunn for eksistensberettigelsen til offentlig finansierte innovasjonsselskap (som mottar driftstilskudd), kan det argumenteres for at innovasjonsselskapene ikke bør ha slike prosjekter (med positiv forventet driftsresultat). Litt enkelt sagt kan prosjekter med høyere inntekts enn kostnadsnivå overlates til det private markedet. At innovasjonsselskapene har høyere kostnader enn inntekter fra utvalgte prosjekter og aktiviteter, kan slik være et uttrykk for at innovasjonsselskapene bidrar til å korrigere nevnte typer markedssvikt. Et press på innovasjonsselskapene i retning av å jakte prosjekter/- aktiviteter som har høyere inntekter enn kostnader kan slik gå på bekostning av spesielt SIVAs evne til å korrigere markeds- og systemsvikt. Rapporten konkluderer med at det bør avklares fra politisk hold om SIVAs innovasjonsselskap skal være infrastruktur for utviklingen av tidligfasebedrifter og regionale innovasjonsmiljø som uten SIVA/andre offentlig finansiering ikke ville hatt like gode vilkår? Eller skal innovasjonsselskapene være næringsvirksomhet med virksomhet og tjenestetilbud tilnærmet likt det tjenestetilbudet som private aktører uten statlig støtte kunne tilbudt? Svaret på denne problemstillingen vil være førende for om innovasjonsselskapene kan/bør øke sitt inntektsgrunnlag uten at kostnadene øker i samme takt. Det er nesten umulig å komme med vurderinger av alternative forretningsmodeller for mulig økt inntjening og lønnsomhet for innovasjonsselskapene før man har et svar på om innovasjonsselskapene i første rekke skal være infrastruktur for motvirkning av system/markedsvikt eller næringsvirksomhet tilsvarende private konsulenthus. 8
1. INNLEDNING 1.1 MANDAT Nærings- og handelsdepartementet (NHD) ga i mai 2011 Nordlandsforskning (NF) i oppdrag å gjennomføre en kartlegging blant norske innovasjonsselskap hvor Selskapet for Industrivekst (SIVA) er inne på eiersiden/stønadssiden. Innovasjonsselskap brukes i denne rapporten som en fellesbetegnelse for Industriinkubatorer, Kunnskapsparker, Forskningsparker og Næringshager. Dette er i tråd med hvordan SIVA selv bruker betegnelsen. I kartleggingen har vi benyttet SIVAs egen inndeling av innovasjonsselskap, henholdsvis som Forskningspark, Kunnskapspark, Industri-inkubator og Næringshage. Tema for kartleggingen har vært innovasjonsselskapenes finansielle og økonomiske situasjon. Oppdraget er ledd i NHDs oppfølging av en evaluering av Selskapet for industrivekst SF (SIVA) som ble gjennomført i 2010 av NIBR og Oxford Research. De konkluderte med at finansieringen av SIVAs innovasjonsselskaper, kjernevirksomheten i disse, hvordan de er organisert, og koblingene til SIVAs programmer og øvrig aktivitet burde undersøkes nærmere. I tråd med dette har NHD utarbeidet problemstillinger som de har ønsket at en evaluator skulle kartlegge og besvare nærmere. 1.1.1 Problemstillinger Den foreliggende kartleggingen søker å besvare følgende problemstillinger: Gi en oversikt over de ulike typene innovasjonsselskaper med hensyn til organisering, eierforhold, finansiering og arbeidsoppgaver. Utrede hva de ulike innovasjonsselskapene betrakter som sin kjerneaktivitet. Belyse hvilke utfordringer de enkelte selskapene står overfor for å sikre eget inntektsgrunnlag. Belyse SIVAs rolle, funksjon og ansvar i forhold til de ulike selskapene og deres økonomiske situasjon. Belyse SIVA-programmenes betydning for finansiering av og fokus i innovasjonsselskapenes arbeid. Belyse i hvilken grad innovasjonsselskapene går inn med tidligfasekapital i inkubatorselskaper. Belyse hvordan dette er finansiert, og hvordan denne type investeringsaktivitet påvirker selskapenes fokus og økonomiske situasjon. 9
Vi har i vårt arbeid forholdt oss til følgende leveransekrav fra oppdragsgiver: Evaluator skal gjøre separate analyser av de enkelte typene innovasjonsselskap Den økonomiske analysen av innovasjonsselskapenes økonomi skal inkludere den økonomiske situasjonen for de enkelte aktivitetene/avdelingene i innovasjonsselskapene. Internregnskapene bør være utgangspunkt for analysene, og eventuell kryssfinansiering mellom aktivitetene bør kommenteres. I den økonomiske analysen skal evaluator se på utviklingen i egenkapitalen og balansen over tid for å få et bilde av den økonomiske utviklingen i selskapene Analysene må ta hensyn til at innovasjonsselskapene har et samfunnsoppdrag, i tilegg til at de er aksjeselskaper og skal fylle krav til forsvarlig økonomisk drift. En sammenligning mht. finansieringsmodeller og organisering for innovasjonsselskaper/inkubatorer i andre relevante land er ønskelig. På grunnlag av analysene, vurdere hvorvidt det for noen av selskapene bør utvikles nye finansieringsmodeller eller gjøres endringer i funksjon/oppgaver, og fremme forslag til eventuelle endringer. 10
2. INNOVASJONSSELSKAP OG INKUBATOR 2.1 SIVAS INNOVASJONSSELSKAP SIVA har vært med på å etablere en omfattende fysisk infrastruktur for næringsutvikling rundt om i Norge. Dette er ikke bare en fysisk men også en kompetansemessig infrastruktur der bedrifter, gründere og ansatte i innovasjonsselskapene i samspill utgjør et (regionalt) utviklingsmiljø. De til sammen 97 virksomheter som omtales som SIVAs innovasjonsselskaper i 2010 er vist i tabell 1 nedenfor. Tabell 1 SIVA - typer av innovasjonsselskaper Type innovasjonsselskap Antall selskaper Næringshage 53 Industriinkubator 20 Kunnskapspark 15 Forskningspark 9 SUM 97 Innovasjonsselskapene har både innovasjonspolitiske, regional- og distriktspolitiske roller. Et fellestrekk er at innovasjonsselskapene, og samlokalisering av bedrifter i disse, har som formål å stimulere entreprenørskap og innovasjonsaktiviteter, fremme kunnskapsbasert næringsutvikling og forsterke koblingene mellom FoU-miljøer, næringsliv og regionale utviklingsaktører og virkemiddelaktører. 2.1.1 Forsknings -/ Kunnskapsparker Forsknings-/kunnskapsparker er ofte etablert i nærheten av sentrale og sterke kunnskaps- og FoU-miljøer i differensierte næringsmiljøer. Forskningsparkene er nært tilknyttet universitetene i Norge og disse er alltid med som medeiere sammen med SIVA og private og offentlige aktører. Forsknings- og kunnskapsparkene er profesjonelle forretningsutviklere av ideer basert på kunnskapsprosjekter og ledende akademisk forskning. Målet er å utvikle gode forretningsideer og unike forskningsbaserte resultater til bærekraftig næringsvirksomhet. I forskningsparkene finnes det alltid inkubatoraktivitet, som oftest FoU-inkubatorer. SIVA har alltid eierandeler og styrerepresentasjon i forskningsparkene og bidrar med finansiering av inkubasjon. Mange 11
Kunnskapsparker/forskningsparker har egne FoU-inkubatorer støttet av SIVA. Disse er som oftest organsiert som et prosjekt innad i Kunnskapspark / Forskningspark. 2.1.2 SIVAs FoU inkubatorprogram Nasjonalt FoU-inkubatorprogram med distribuerte løsninger ble utviklet av SIVA for perioden 2007 til 2011. Hovedmålet i dette programmet er å: bidra til økt regional innovasjon og dermed nasjonal verdiskapning og nyskaping. En FoUinkubator skal være et tilbud til forsknings - og/eller kunnskapsbaserte bedrifter med stort vekstpotensial og med et nasjonalt eller internasjonalt marked. I tråd med målsetningen er den primære målgruppen for FoU-inkubator programmet: innovative nyetablerte bedrifter/ideer, fortrinnsvis innen inkubatorens definerte fokusområder med utspring i undervisnings- og forskningsmiljøer eller etablerte virksomheter. Delmålene for inkubatorene i FoU-programmet er: Årlig gjennomstrømming av bedrifter på mellom 30-50 %, hvorav minimum 2-3 er vekstbedrifter pr inkubator Øke overlevelsesgraden til vekstbedrifter Profesjonalisere kommersialiseringskompetansen Det skal utvikles distribuerte inkubatorløsninger i alle regioner/fylker Økt fokus på entreprenørskap og innovasjon Øke tilgangen på risikovillig kapital Videreutvikle og forsterke regional forankring av inkubatorsatsing fra kompetansemiljø, næringsliv og myndigheter Offentlig kostnad pr. bedriftsetablering i inkubatoren skal være på samme nivå som sammenlignbare internasjonale miljø. Det er fra SIVA sin side satt et krav om at det til enhver tid skal være 7-10 nyetablerte bedrifter i FoU-inkubatorene. SIVA finansierer inntil 50 % av kostnadene ved drift og utvikling av FoU-inkubatorene. Den andre halvparten av finansieringen forutsettes å komme fra regionale/lokale aktører. Inntil 50 % av finansieringen (ut over SIVAs tilskudd) kan finansieres gjennom dokumentert egeninnsats. Inkubatorprogrammet skal kun finansiere drift av selve inkubatoren og det er ikke midler i programmet til investering av egenkapital i inkubatorbedriftene. Nordlandsforskning sin prosessevaluering av SIVAs FoU inkubatorprogram (Nordlandsforskning 2008) viste blant annet at mange FoU-inkubatorer hadde svak økonomi, og at mange FoU-inkubatorer ikke maktet å oppnå målet om 12
minimum uttreden av 2-3 vekstbedrifter per år. Analysene viste også at FoUinkubatorene hadde begrensede muligheter til å ta betalt for tjenester de leverte til bedriftene. En løsning som enkelte FoU-inkubatorer pekte på, var at inkubatoren kunne investere egenkapitel i inkubatorbedriftene. Selv om dette var en strategi som enkelte FoU inkubatorer lyktes med, var FoU inkubatorens tilgang til investerbar egenkapital betinget av vertsorganisasjonens (Forskningspark/- Kunnskapspark) kontakter, nettverk, og økonomiske situasjon. Noen FoUinkubatorer er lokalisert i samme bygning som sin vertsorganisasjon og der hvor vertsorganisasjonen i tillegg hadde opprettet en egen enhet for såkorn/venture kapital virker det som om muligheten for slik finansiering har vært bedre. Evalueringen av FoU inkubatorene viste at det er nødvendig å se på inkubatorenes situasjon i lys av vertsorganisasjonens organisering og økonomi og inkubatorenes mulighet for inntjening. Per 2010 hadde FoU-inkubatorene totalt tatt opp 1122 bedrifter (akkumulert antall). For regnskapsåret 2009 avla 491 FoU inkubatorbedrifter formelt årsregnskap til Brønnøysund registeret. Årsregnskapene viste at de 491 bedriftene til sammen hadde en omsetning på 2,196 milliarder og et årsresultat på -492 millioner. Egenkapitalen var på 1,68 milliarder. Bedriftene hadde til sammen 1735 ansatte. Nordlandsforsknings evaluering (2008) viser at 75 % av bedriftene i FoUinkubatorene oppgav at de ikke ville ha etablert bedriften uten FoU-inkubator. Samtidig oppgav 71 % av bedriftene i evalueringen at de hadde utviklet en produktinnovasjon ny for markedet siste 2 år, noe som er et omfang av innovasjon som langt overstiger den innovasjonsinnsats man finner i norsk næringsliv generelt sett. 2.1.3 Næringshagene Næringshagene er ofte etablert i distrikter med mer fragmenterte næringsmiljøer og større avstand til FoU-baserte kunnskapsmiljøer. Etablering av Næringshager med støtte fra SIVA er et resultat av et forutgående forprosjekt som har dokumentert et fundament for næringshageetablering i regionen. Initiativ fra næringslivet i regionen, dokumentasjon av tilstrekkelig potensial, samt forpliktende støtte fra lokalt/regionalt nivå vedrørende utviklingsmidler er en forutsetning for at en næringshage etableres med støtte fra SIVA. I Næringshageprogrammet er tilskuddsperioden for den enkelte næringshage maksimalt 4 år. Privat eierskap skal overstige 50 %. 13
Formålet med SIVAs Næringshageprogram som fases ut i løpet av 2011 og erstattes av et nytt program - er å øke nyskapningsaktiviteten i regionen der næringshagen er etablert og spesielt innad i næringshagemiljøet. Følgende resultatkrav stilles til næringshagene i SIVAs næringshageprogram: antall ideer til nye innovasjoner kombinert med antall ideer som er omsatt i nye bedriftsetableringer økt aktivitet i eksisterende virksomhet gjennom nye produkter, nye markedsområder etc. fellesprosjekter og samarbeid om større oppdrag konkrete og forpliktende samarbeidsavtaler med næringsliv, kunnskapsog FoU-miljø vekst i antall ansatte i samlokaliseringen spesialiseringen innenfor en (noen) bransje(r) utskifting av bedrifter i tråd med vedtatt selskapsstrategi Tradisjonelt har en næringshage vært en samlokalisering av bedrifter og samlokaliseringsdynamikk har blitt viet stor oppmerksomhet i SIVAs næringshageprogram. Evalueringen av SIVA sitt Næringshageprogram (Norut, 2010) viste imidlertid at næringshagene per i dag er mer enn samlokalisering av bedrifter. De har også blitt regionale utviklingsaktører, noe som i stor grad skyldes at de regionale utviklingsoppgavene til næringshagene er en måte å sikre økonomien til næringshagene på. Flere næringshager har også en kompetanseutviklingsstrategi der det arrangeres kurs mm for bedrifter. Mange næringshager er i tillegg en del av SIVA sitt distribuerte FoU inkubator program der de fungerer som FoU inkubatorenes forlengede arm (gjerne omtalt som node). Nordlandsforskning sin evaluering av FoU inkubator programmet viste at det var ulik praksis for hvordan næringshagene fikk betalt for sitt arbeid som node og at dette varierte sterkt fra næringshage til næringshage. Evalueringen peker slik i retning av dette er et moment som man må ta med seg når man undersøker næringshagenes økonomiske situasjon. SIVA oppgir at antallet bedrifter fysisk samlokalisert i næringshagene har stabilisert seg på rundt 900. I tillegg kommer cirka 500 bedrifter som er tilknyttet eksternt. Det finnes slik omtrent 1400 næringshagebedrifter. Dette er en svært variert gruppe av bedrifter som inkluderer alt fra enkeltmannsfirma til avdelinger 14
av store norske (og internasjonale) selskaper, og er totalt sett en masse av leietakere som flytter ut og inn alt etter situasjon og behov. 2.1.4 Industri-inkubatorer En industri-inkubator er en inkubator som er knyttet opp mot en stor industribedrift, ofte multinasjonale industriselskaper, eller samling av industribedrifter, også kalt morbedrift (MB) som ønsker knoppskyting eller utvikling av nye bedrifter rundt seg (SIVA, 2011). Til forskjell fra en FoU inkubator som knyttes opp til et forskningsmiljø, så knyttes en industri-inkubator opp mot en tung industribedrift, eller samling av industribedrifter. Disse morbedriftene ønsker knoppskyting eller utvikling av nye bedrifter rundt seg. Dette kan være som følge av behov for omstilling eller en bevisst strategi som følge av vekst/overskudd. Lokalsamfunnet kan med dette få en bredere industristruktur, og MB får et profesjonelt redskap for utvikling av nye bedrifter (SIVA, 2011). Industri-inkubatoren har organisasjonsform som et AS, der morbedrift(er), og andre lokale investorer er eiere, foruten SIVA. Morbedrift(ene) tilbyr lokaler i, eller i nær tilknytting til, egen bedrift. Her kan enkeltmedarbeidere eller grupper av medarbeidere fra MB yte fødselshjelp i oppstart av ny virksomhet Det finnes ikke noe eget industri-inkubator program som redegjør nærmere for konseptet industri-inkubator. Følgende avsnitt baserer seg derfor på evalueringen av industri-inkubator programmet gjennomført av Nordlandsforskning (2008). Evalueringen fant at hovedmålet i programteorien bak inkubatorprogrammet er å bidra til omstilling og innovasjon i næringslivet ved å stimulere til utviklingen av vekstbedrifter i sfæren til større industribedrifter. SIVA har satt følgende suksesskriterier som mål for den enkelte inkubator: Antall ideer vurdert Antall ideer realisert som bedriftsetableringer Vekstbedrifter, ikke levekårsbedrifter 10 vekstkraftige bedrifter pr inkubator (over en fem-års periode) Vekstkraften måles gjennom bedriftens økonomiske utvikling over tid og antall ansatte Dokumenterbare resultater av innovasjon i eksisterende bedrifter Rimelig avkastning på investert kapital De 14 industri-inkubatorene som var en del ev evalueringen hadde vurdert 560 ideer som hadde resultert i 71 nye bedrifter. Kvalitative vurderinger gitt av inkubatorledere og morbedriftene tilsier at en stor del av disse bedriftene ikke 15
ville blitt utviklet, eller i utviklet i samme skala og omfang, uten industriinkubatorprogrammet. Evalueringen fant videre at inkubatorene totalt hadde vurdert 64 ideer til mulige utviklingsprosjekter fra morbedriftene. Av disse hadde 29 resultert i faktiske igangsatte utviklingsprosjekter. Evalueringen viste videre at de fleste industriinkubatorene hadde en forretningsmodell der de enten tok betalt for tjenester levert til inkubatorbedriftene og/eller konverterte tjenester om til aksjekapital i inkubatorbedriftene og/eller investerte i inkubatorbedriftene. 70 % av industri-inkubatorene oppgav at de hadde eierskap i en eller flere inkubatorbedrifter. I tillegg oppgav enkelte morbedrifter at de hadde eierskap i enkelte inkubatorbedriftene. Ut fra målsettingen om vekstbedrifter fant evalueringen at de 4 industriinkubatorene som var ferdig med programperioden hadde etablert 26 nye vekstkraftige bedrifter i løpet av programperioden, en måloppnåelse på 64 prosent. Videre viste evalueringen at mange industri-inkubatorer hadde lav tilgang av nye bedriftsideer. Evalueringen konkluderte derfor med at målet om 10 vekstbedrifter i løpet av 5 år pr inkubator var urealistisk. Per 2010 er akkumulert (totalt) opptak i Industriinkubatorene på 238 bedrifter. Nordlandsforsknings evaluering av industriinkubator programmet viste at industriinkubatoren hadde vært viktige for bedriftene og deres resultater i form av utviklede innovasjoner, sysselsetting og vekst(ambisjoner). En betydelig del av de resultater i bedriftene tilknyttet industriinkubatorer kunne regnes som addisjonale, dvs. at disse resultatene ikke ville ha vært skapt uten deres tilknytning til en industriinkubator. Dette i følge informasjon som bedriftene selv oppgav. Bedriftene i inkubatorer (FoU-/industriinkubator) og næringshager mener selv at innovasjonsselskapene har levert et viktig bidrag til deres utvikling. Samtidig konkluderte evalueringen av SIVA med at det var liten forskjell mellom SIVAbedriftene og bedrifter uten SIVA-relasjon når det gjelder økonomisk bærekraft over tid. Det er slik sett et potensielt misforhold mellom det bedriftene selv sier om viktigheten i bidraget fra innovasjonsselskapene og de bedriftsøkonomiske effekter av denne støtten (sammenlignet med en kontrollgruppe). Det går ut over mandatet til denne rapporten å vurdere hvorfor dette er tilfellet. Men for å foregripe noen av de analysene som kommer, gis det et klart inntrykk av at det er stor variasjon blant innovasjonsselskapene på omfanget (og kanskje kvaliteten) i de tjenestene som tilbys bedriftene i næringshage/inkubator og at dette er 16
relatert til hvordan innovasjonsselskapene er finansiert. Hvis det er stor variasjon blant innovasjonsselskapene på omfanget og kvaliteten i de tjenestene som tilbys bedriftene vil det være vanskelig å spore bedriftsøkonomiske effekter av disse tjenestene ved kontrollgruppedesign der SIVA bedrifter sammenlignes med sammenlignbare bedrifter. 2.1.5 Fellestrekk for innovasjonsselskapene Selv om innovasjonsselskapene varierer både med hensyn til lokalisering, næringsomgivelser og sammensetning av omliggende kunnskapsstruktur, har de også klare fellestrekk i roller og funksjoner. En hovedvirksomhet i forhold til samlokalisering av bedrifter i innovasjonsselskapene er rollen med å tilby kompetanse- og infrastrukturtjenester som bidrar til senke terskelen for å etablere nye bedrifter med potensial for innovasjon og vekst. Samtidig har innovasjonsselskapene en regional og samfunnsmessig oppgave i forhold til å skape nye muligheter for koblinger av ny kompetanseintensiv næringsvirksomhet og eksisterende næringsliv. Den siste omfattende evalueringen av SIVA viste at SIVA har hatt stor betydning for å realisere (regional) infrastruktur knyttet til innovasjon (NIBR/Oxford, 2010). Bidragene fra SIVA i form av kompetanse og kapital ble i evalueringen vurdert til å være av stor betydning. Evalueringen konkluderte med at SIVAs innovasjonsselskap genererte aktiviteter og effekter som var forbundet med stor addisjonalitet (dvs. at aktivitetene/effektene ikke ville skjedd uten SIVA). Dataene fra SIVA evalueringen viste blant annet at kun 7 % av selskapene selv mente det i stor grad var mulig å videreføre eksisterende driftsmodell uten offentlig støtte. Evalueringen av SIVA bekreftet funn fra evalueringen av SIVAs industriinkubator program (Nordlandsforskning, 2008) og SIVAs FoU inkubator program (Nordlandsforskning, 2008) som konkluderte med at begge programmene hadde god addisjonalitet og måloppnåelse. Men NIBR/Oxfords evaluering av SIVA konkluderte også med at det var behov for å se nærmere på finansieringen av innovasjonsselskapene. Det ble spesielt pekt på at innovasjonsselskapene hadde tildels store utfordringer med å sikre seg stabil finansiering. Evalueringen anbefalte innovasjonsselskapene og SIVA (som aksjonær i selskapene) å utvikle nye forretningsmodeller for drift av innovasjonsselskapene. Økte inntekter i form av leie/eiendomsinntekter, ta eierskap i bedrifter lokalisert i inkubator/næringshage, og/eller få en mer avtalt og avklart rolle i forhold til kommunal førstelinjetjeneste var noen av de konkrete forslag som framkom i SIVA evalueringen. 17