Reale damer: Matematikk Matematisk tenkemåte



Like dokumenter
Oversikt over kap. 19 i Gravelle og Rees. Sett i forhold til resten av pensum:

Introduksjon i tallteotri med anvendelser

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Forelesning 14 torsdag den 2. oktober

Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper

Korteste vei problemet (seksjon 15.3)

Modellrisiko i porteføljeforvaltning

Dagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel.

LP. Leksjon Spillteori

UNIVERSITETET I OSLO

Velkommen til eksamenskurs i matematikk 1

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Før vi begynner. Kapittel 5: Relasjoner og funksjoner. MAT1030 Diskret Matematikk. Litt om obligen og studentengasjementet

Hvordan beregner vi framtida?

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP, MTMART og MTPROD høsten 2010

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Løsninger til Eksamen

FORELESNING I STK1130

MAT1030 Forelesning 8

MA2401 Geometri Vår 2018

Forelesning 7: Store talls lov, sentralgrenseteoremet. Jo Thori Lind

Dagens plan. INF4170 Logikk. Modelleksistens for grunn LK repetisjon. Kompletthet av fri-variabel LK. Teorem (Kompletthet) Lemma (Modelleksistens)

Forelesning 19 torsdag den 23. oktober

Forelesning 20 mandag den 27. oktober

Kapittel 5: Relasjoner

Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. 8. november 2005 c Vladimir Oleshchuk 35. Teorem 11 (Z n, ) er en endelig abelsk gruppe.

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Noen tallteoretiske resultater av Fermat

Mål og innhold i Matte 1

Konvergenstester Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Dette brukte vi f.eks. til å bevise binomialteoremet. n i. (a + b) n = a i b n i. i=0

MAT1030 Diskret matematikk

Kvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring

Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.

Kapittel 6: Funksjoner

Intuisjonistisk logikk

INF3170 Logikk. Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk. Roger Antonsen. 27. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

Innledning kapittel 4

Verdens beste håndball-lag?

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

Rekker, Konvergenstester og Feilestimat

Fermats siste teorem

MAT1030 Diskret Matematikk

Løsningsforslag: Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I

TALLÆRE UKE 34. Rest. Hvis vi deler a med b og det ikke går opp har vi rest som er mindre enn b.

MAT1030 Diskret matematikk

Stokastiske prosesser i kontinuerlig tid

Løsningsforslag, eksamen MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I, vår 2009

MAT1030 Diskret Matematikk

η = 2x 1 + x 2 + x 3 x 1 + x 2 + x 3 + 2x 4 3 x x 3 4 2x 1 + x 3 + 5x 4 1 w 1 =3 x 1 x 2 x 3 2x 4 w 2 =4 x 1 x 3 w 3 =1 2x 1 x 3 5x 4

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Deterministiske fenomener. Stokastiske forsøk. Litt historikk

KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA4140 LØSNINGSFORSLAG

Taylor- og Maclaurin-rekker

Mål og innhold i Matte 1

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken

Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet Christian Mahesh Hansen - 5. februar 2007

Første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015

ELE Matematikk valgfag

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

Matematikk 4 M/N - Vår 2008 Kort Introduksjon

Mengder, relasjoner og funksjoner

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Svarer til avsnittene 2.1 og 2.2 i læreboka

Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet

1+2 x, dvs. løse ligningen mhp. x. y = x y(1 + 2 x ) = = 100 y y x ln 2 = ln 100 y y x = 1. 2 x = 1. f 1 (x) =

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

STK1100 våren Introduksjon til sannsynlighetsbegrepet. Deterministiske fenomener. Stokastiske forsøk. Litt historikk

Innledning kapittel 4

Zorns lemma og utvalgsaksiomet

MAT1030 Diskret matematikk

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

MAT1030 Diskret matematikk

Oppgaveark Uke 37 (07/09-11/09) MAT111 - H09

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

Utvalgsaksiomet, velordningsprinsippet og Zorns lemma

LØSNINGSFORSLAG SIF5015 DISKRET MATEMATIKK Onsdag 18. desember 2002

Analysedrypp IV: Metriske rom

Computers in Technology Education

Cauchys sats og Abels bevis for uløsbarheten av 5. gradslikningen

Dagens plan. INF3170 Logikk. Kompletthet følger fra modelleksistens. Kompletthet. Definisjon (Kompletthet) Teorem (Modelleksistens)

Teorem 12.8: Anta f \: R^2 \to R er kontinuerlig, t_0, y_0 \in R og \delta>0. Anta videre at det finnes en K>0 med K\delta<1 slik at

Oversikt over kryptografi

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Kryptering Kongruensregning Kongruensregning i kryptering Litteratur. Hemmelige koder. Kristian Ranestad. 9. Mars 2006

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (24 poeng) a) Deriver funksjonene 1) 2. 3e x. e x. b) Vi har gitt rekken. Bestem a. c) Løs likningen.

= 5, forventet inntekt er 26

UNIVERSITETET I OSLO

MAT1030 Diskret matematikk

Vår TMA4105 Matematikk 2. Løsningsforslag Øving 6. 5 Exercise Exercise

Hva forskes det på i matematikk i Norge idag?

INF3170 Forelesning 11

Forelesning Matematikk 4N

Litt om forventet nytte og risikoaversjon. Eksempler på økonomisk anvendelse av forventning og varians.

Eksamen REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

MAT1030 Forelesning 14

MAT feb feb feb MAT Våren 2010

UNIVERSITETET I OSLO

Transkript:

: Matematikk Kristina Rognlien Dahl institutt, Universitetet i Oslo 7. mars, 2014 1/17

Hvor brukes matematikk i virkeligheten? Bilde Singulærverdidekomposisjon Kryptering 2/17

Det brukes enda mer matematikk i virkeligheten! Splines Bilde Partielle differensiallikninger 3/17 Partielle differensiallikninger

4/17

: Kort fortalt Taylor Swift Taylor-rekker! <3 5/17

Kjernen i matematisk logikk: Teoremer og bevis Theorem (Euklids teorem) Det fins uendelig mange primtall. 2 Euklid! 6/17

Hvorfor? Bevis ved motsigelse! Proof. Anta at det fins endelig mange primtall, si n stykker: p 1 = 2, p 2 = 3, p 3 = 5..., p n. La P = p 1 p 2 p n. Da er P + 1 enten primtall eller ikke: Hvis P + 1 er primtall, mangler det et tall i lista vår. Hvis P + 1 ikke er primtall, fins et primtall p som dividerer P + 1. Hvis p var i lista vår, må p dividere P. Merk: p dividerer P + 1. Da må p dividere differansen (P + 1) P = 1, men kun 1 gjør dette. Dermed mangler p fra lista. Uansett mangler et tall i lista! Fordi dette argumentet kan gjøres for alle endelige lister med primtall, fins det uendelig mange primtall. 7/17

: Studere hvordan usikre (= stokastiske) systemer utvikler seg over tid. Mål: Kunne gjøre valg på en smart måte basert på dette. Hvordan modelleres usikkerhet? Virrevandring: 8/17

Grense av virring: Brownsk bevegelse {B(t)} t [0,T ] Kan integrere mhp. Brownsk bevegelse: T 0 S(t)dB(t). Dette gir stokastisk (stokastisk kalkulus): Studere usikre systemers utvikling over tid. 9/17

Mer stokastisk Husk at: Deterministiske (dvs. ikke usikre) systemers utvikling over tid: Differensiallikninger. t t s(t) = s(0) + g(u)du + f (u, s(u))du. 0 0 e (dvs. usikre) systemers utvikling over tid: e differensiallikninger. t t S(t) = S(0) + f (u, S(u))du + g(u, S(u))dB(u). 0 0 10/17

Hva kan vi bruke stokastisk til? Optimal stokastisk kontrollteori - Hvilke aksjer bør Statens Pensjonsfond Utland kjøpe?. Optimal stopping - Når er det lurt å kjøpe bolig? Biologi - Modellere spredning av virus eller utviklingen av en dyrebestand. Spillteori - Hva er den lureste strategien? Filtrasjonsproblemer - Hvordan fjerne støy fra et datasett? 11/17

: anvendelse av stokastisk Modell for aksjepriser: t t S(t) = S(0) + µ(u, S(u))du + σ(u, S(u))dB(u) 0 0 En stokastisk differensiallikning! Modifisert modell for aksjepriser etter krisen 2008: S(t) = S(0) + t 0 µ(u, S(u))du + t 0 σ(u, S(u))dB(u) + t 0 R γ(u,, S(u), z)ñ(du, dz) En stokastisk differensiallikning med hopp! 12/17

En hoppemodell for aksjepriser 13/17

Mer matematisk Viktige problemstillinger: Hva vil ulike verdipapirer koste? (Prising.) Hvordan skal man handle for å oppnå en viss slutt-tilstand? (Hedging.) Hvordan vil en person som har bestemte preferanser oppføre seg? (Nyttemaksimering.) Berømt, Nobelpris-vinnende prisingsformel: Black Scholes - brukes av alle aksjemeglere i virkeligheten! 14/17

og Maksimumsprinsippet: En metode for å finne stokastisk optimal kontroll. Optimal kontroll med delvis informasjon. Nyttemaksimering med delvis informasjon. Dualitet: Gi skranker på optimal verdi for et maksimeringsproblem. Anvendelser av stokastisk i makroøkonomi. X + m (1,1) X Acceptable portfolios epi(f*) (v,b) X Y + m (1,1) Y l (v) = <x, v> a x,a Convex combination of X and Y Y 15/17

Reale matematiker-damer! 16/17

Takk for oppmerksomheten! 17/17