1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden til FHL Sjømatstatistikken viser: 32 millioner måltid årlig!! FHL har lagt vekt på behovet for økt sjømatproduksjon. Verdens Helseorganisasjon mener folk bør spise mer sjømat. Det er behov for mer sunn mat. Vi skal gjøre vårt for å utvikle sjømatproduksjonen i Norge også i årene fremover. 1
3 Hva er viktige utfordringer? Klimaendring og ren energi Bærekraftig transport Bærekraftig forbruk og produksjon Bevaring og forvaltning av naturressurser Folkehelse Sosial inkludering, demografi og inn- og utvandring Global fattigdom og utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling 4 Hva er samfunnsansvar - CSR? Ny definisjon fra EU 25.10.2011: the responsibility of enterprises for their impacts on society Det kan oversettes med: Bedriftenes ansvar for sin påvirkning på samfunnet 2
5 Hvilken påvirkning har Norsk Havbruksnæring? Mål: Produsere sunn mat med minst mulig negativ belastning på omgivelsene i hele kretsløpet I hvilken del i kretsløpet / verdikjeden har norsk sjømat et fortrinn og hvordan kan norsk havbruksnæring utnytte dette? PAS2050-2 6 CSR-aspekter -Etikk og korrupsjon -Ansvarlige investeringer -Menneskerettigheter -Arbeidsplass forhold -Produktansvar -Miljø 3
7 OECDs Retningslinjer Mest omfattende Retningslinjener på Samfunnsansvar for internasjonal næringsvirksomhet som myndighetene stiller seg bak (1976, oppdatert 2011) Baserer seg på internasjonalt anerkjente avtaler/konvesjoner: ILO conventions (1919 - date) Universal Declaration of Human Rights (1948) UN declaration on environment and development (1992) UN framework for business and human rights of special representative John Ruggie (2008 - date) 8 Hvilke områder dekkes? Åpenhet Menneskerettighet er Arbeidstakerrettighete r Miljø Antikorrupsjon Forbrukerinteresser FOU Konkurranse Skatt 4
9 OECD og ansvar i leverandørkjeden Brudd på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljøskade eller korrupsjon hos leverandører Ansvar omfatter brudd som kan knyttes direkte til din virksomhet, produkter eller tjenester levert deg Brudd med leverandør på etisk grunnlag anbefalt som siste utvei 10 Trender i samfunnet Samfunnsansvar ikke bare fra produksjonsstedet men gjennom hele verdikjede for produkter 5
11 Hvordan dokumentere ansvarlighet på matfatet? Hva skal beregnes? Hvordan beregne utslipp fra fjord til bord og klimamerking i butikk, slik at forbrukerne kan sammenligne ulike varer? Vi har alle hørt om CO 2 -regnskap i ulike sammenhenger, men hvordan er dette regnskapet i matvarebransjen? Hvilke metoder bruker man for å kartlegge og dokumentere dette i matverdikjeden? 12 Eksempel: Miljøaspekter knyttet til prosessflyt for frossen torskefilét 6
13 Hva som forstås med miljøinformasjon Faktiske opplysninger og vurderinger om a) miljøet, Fra: Lov om rett til miljø-informasjon (2004) b) faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet, herunder bl.a.: - forhold ved drift av virksomhet - produkters egenskaper eller innhold, c) menneskers helse, sikkerhet og levevilkår i den grad de påvirkes eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet eller faktorer som nevnt i b). 14 Problemstilling Dokumentasjon av produkters klimagassutslipp er ofte inkonsistente, forvirrende og de mangler etterprøvbarhet. Dette har skapt store utfordringer for bedrifter, og gjør det vanskelig for forbrukere, innkjøpere og investorer som ønsker pålitelig og sammenlignbar klimainformasjon. 7
15 Hvordan dokumentere verdikjeden? 16 Mulige krav til produsenter/ leverandører: Produsent / Leverandør må dokumentere at gjeldende lover og forskrifter vedrørende helse og miljø på produksjonsstedet og i Norge er oppfylt. de har et system for HMS og revisjon og beskrive dette. Leverandøren må f.eks. legge fram dokumentasjon som er nødvendig for å vurdere produktene og deres emballasje ut fra miljøkriterier. 8
17 Mulige miljøkrav til produkter Det skal foretrekkes løsninger som medfører redusert forbruk av ressurser, redusert bruk av helse- og miljøfarlige stoffer og reduserte avfallsmengder, Produkter som er svanemerket eller tilfredsstiller tilsvarende kriterier eller andre offisielle miljømerkingskriterier skal foretrekkes. (fra Lov om offentlige innkjøp) 18 NTNU har prosjekter innen (IØT i samarbeid med andre institutter) Miljøledelse i forskjellige industrisektorer Utvikling av nye standarder, f.eks. EPD (ISO 14025), Carbon Footprint (ISO 14067) og Water Footprint (ISO 14048) på produkter, samt BSI PAS 2050-2 Utvikling av metodikk og software for beregning av miljø- og samfunnsansvar i hele verdikjeden 9
19 NTNU har prosjekter innen (IØT i samarbeid med andre institutter) LCA av sjømat, og produktdeklarasjoner Bærekraftighetsrapportering Samarbeid med NHO i utvikling av guidelines for samfunnsansvar 20 Gjeldende regler Nye krav i Norsk regnskapslov 10
21 Endringen i regnskapslovens paragraf 3 3c for regnskapsåret 2013 Formålet med endringen i regnskapslovens paragraf 3 3c om regnskapspliktige foretak som ikke er små foretak er å øke bevisstheten i ledelsen av verdien av å vektlegge økonomiske, sosiale og miljømessige forhold i virksomhetsstyringen. Det er også et ønske om at bevisstgjøringen kan lede til en gjennomgang av rutiner og kontinuerlig forbedring for å løpende forbedre bedriftens praksis. 22 NTNU s CSRkompetansenettverk for innovasjon og verdiskapning skal med partnere fra akademia, næringsliv, kunnskapsorganisasjoner og myndighetsorganer stimulere til økt grad av innovasjon og verdiskapning i regi av CSR. se www.csr-region.no 11
23 Annik.Fet@global-local.no Takk for oppmerksomheten Annik.Fet@iot.ntnu.no 12