Styreleder Johnny Caspersens tale ved åpningen av det 78. ordinære årsmøte i Norges Råfisklag 25. mai 2016 Innledning Fylkesordfører, representanter og gjester. Hjertelig velkommen til det 78. ordinære representantskapsmøte i Norges Råfisklag. Havet som er vår arbeidsplass og som gir av sin rikdom, er mange ganger en krevende samarbeidspartner. Enkelte ganger krever det også livet. Det er dessverre den harde virkelighet også i det året vi har lagt bak oss. Med stor fare for å glømme noen, tar jeg sjansen på å nevne to navn i denne sammenhengen. Han Jan Kristiansen forulykket på havet i februar i år. Han Jan var kjent som en uredd og tydelig talsmann for fiskerne med særlig engasjement knyttet til kval- og selfangst. Med Jans tragiske bortgang har disse næringene mistet en sterk og tydelig røst. I februar mottok vi også meldinga om at han Hallstein Rasmussen var død 90 år gammel. Hallstein med sin mangeårige innsats for norsk fiskerinæring både som generalsekretær i Fiskarlaget og som fiskeridirektør, er godt omtalt og kjent. Vi minnes disse to hederskarene og alle andre av våre fiskerkamerater samt andre kjente og kjære som har gått bort, med ett minutts stillhet. Driftsåret 2015 I fiskerinæringa er svingninger en naturlig del av hverdagen. Næringa befinner seg i et krysspress mellom svingninger i naturen på den ene sida og svingninger i markedene på den andre sida. Derfor har alle som har noen års erfaring med fiskeri, opplevd både de dypeste bølgedaler og høyeste topper. Og for en opptur vi er inne i akkurat no! Etter meget krevende år i perioden 2009 til 2013, med et historisk bunn-nivå i 2013 som vi alle husker, har vi i driftsåret 2015 opplevd det andre rekordåret på rad for norske fiskere. I tillegg tegner 2016 også til å bli et slikt rekordår så vi må med rette kunne hevde at vi er inne i en meget god periode for norsk fiskerinæring og for norske fiskere. I 2015 endte totalverdien på over 9,7 milliarder kroner noe som var 1,8 milliarder eller 23 % mer enn året før. Med denne enorme verdien ble dette det beste året noensinne for Råfisklaget også når vi justerer for inflasjonen. Og som nevnt: For den norske flåten ble dette det andre rekordåret på rad med en totalverdi på nesten 7,8 milliarder kroner. Den positive utviklingen i 2015 kom som et resultat av en meget positiv prisutvikling for alle de viktigste produktene i Råfisklagets omsetning, bortsett fra for fryst hyse. Og så registrerer jeg som halv-gammel rekefisker med store glede at vi hadde en betydelig økning i rekelandingene samtidig som prisen for fryste råreker nærmest gikk til «all-time-high». 1
Vi er i sannhet inne i en god fase og det er viktig at vi tar oss tid til å suge litt på karamellen også når det går godt for vi vet at nedturene kommer før eller siden. Det vil alltid svinge i fiskerinæringa! Vintersesongen 2016 Vi har lagt bak oss nok en god vintersesong med rimelig gode driftsforhold og god tilgjengelighet på fisk over et stort område. Omsetningen har gått bare godt som følge av gode markedsforhold og ikke minst en fordelaktig valutasituasjon. Og når det går godt så blir det enorme tall i Råfisklagets omsetning: I tre uker på rad hadde Råfisklaget over ½ milliard kroner i omsetning pr uke. På et stadium hadde vi over 600 millioner kroner utestående hos fiskekjøperne. Selv om det alltid vil være lokale og regionale variasjoner, virker det som fisket har forløpt greit omtrent som i en normalsesong. Mange påpeker at det er svært mye stor torsk i fangstene, og det har vi med selvsyn kunne konstatere når vi har reist rundt på kysten. Vi tror imidlertid på signalene om at torskebestanden totalt sett er i god forfatning selv om prognosene er at kvotene vil gå noe ned de kommende årene. Det er ingen tvil om at det har vært god konkurranse særlig om torskeråstoffet gjennom vinteren. Snittprisen for fersk torsk har økt med 27 % i år sammenlignet med i fjor og dette har selvsagt kommet fiskerne til gode. Vi ser imidlertid indikasjoner på at marginene for fiskeindustrien er noe mindre enn i fjor, da eksportprisene ikke har økt like mye som råstoffprisene. De markedsmessig utfordringene har i år hovedsakelig vært på Nigeria-markedet som har bremset kraftig opp med bl.a. store problemer for eksporten av tørka hau. Likeledes er det kraftig brems i eksporten til Brasil som jo er et meget viktig klippfiskmarked. For hysa og seien er bildet noe mer nyansert og vi har for disse artene opplevd et lite prisfall inn i denne sesongen. Vi har også registrert en noe mer nølende interesse fra industrien både for hyse og sei. I mars økte hyselandingene betydelig med påfølgende fall i ferskmarkedet for hyse. Med begrunnelse i hensynet til kvalitet og hensynet til avsetning, valgte Råfisklaget derfor å regulere hysefisket med ukekvoter i en periode på to uker. Dette var selvsagt ikke like populært hos en del av de som ble rammet av reguleringen, men det var helt nødvendig ut fra hensynet til avsetning for øvrig flåte samt markedsforhold og kvalitet. Politiske rammebetingelser Gjennom hele beretningsåret har det vært arbeidet aktivt på mange kanter for å sikre vilkårene som Råfisklaget og de øvrige salgslagene jobber under. Det starta med det mye omtalte Tveteråsutvalget som skulle utrede fiskeindustriens situasjon og utviklingspotensiale. Det viste seg raskt at en del av de konklusjonene som deres rapport kom med, vel så mye handlet om fiskernes og fiskesalgslagenes rammebetingelser. Neste etappe kom i form av regjeringens melding nr 10 til Stortinget om fiskeindustriens vilkår. Den inneholdt både godt og dårlig nytt for fiskerne og 2
salgslagene. Det var veldig gledelig at regjeringen valgte å ikke spille inn endringer i deltakerloven til Stortinget. Dette var signalisert allerede i kommunevalgkampen høsten 2015 og viser at regjeringen lyttet til de massive innspillene som kom mot å endre denne viktige loven. Dette bidrar til at vi også i framtida skal ha en fiskereid flåte som hovedprinsipp. Når det gjaldt fiskesalgslagsloven var bilde noe mer nyansert med bl.a. forslag som gikk direkte på å regulere salgslagenes myndighet i forbindelse med prisforhandlingene. Underveis i arbeidet med Stortingsmeldingen ble det etablert kontakt mellom Norges Fiskarlag, Sjømat Norge og Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd om tema som var til behandling i meldingen. Ut fra denne kontakten kom samarbeidsrådet og Sjømat Norge fram til en felles forståelse for hvordan salgslagenes omsetningssystemer kunne videreutvikles for å sikre gode og ryddige markedsplasser og mer dynamikk i minsteprisfastsettelsen. Denne enigheten bygger på at fiskesalgslagsloven skal forbli uendret. Vi oppfatter det som et viktig gjennombrudd at Sjømat Norge blir med på å utvikle omsetningstjenestene uten at de skal gå løs på selve lovverket. Jeg ble riktignok noe forvirret da Sjømat Norge sin styreleder på deres årsmøte kom med uttalelser som ikke harmonerte med den felles forståelsen vi har med dem. Men vi legger til grunn at den senere stadfestingen av at de står ved avtalen, fortsatt gjelder. Vi oppfatter denne felles forståelsen som viktig for den videre utviklingen av Råfisklagets tjenester og vi har allerede igangsatt arbeid som følge av denne avtalen blant annet med å harmonisere regelverk og å se på nye verktøy i prisfastsettelsen. Dialogen med våre stortingsrepresentanter i næringskomiteen har også vært meget god gjennom hele denne perioden og vi oppfatter at Stortingets behandling av Stortingsmelding 10 totalt sett ga et godt resultat både for fiskerinæringa, fiskeflåten og for salgslagene. Det må være lov å berømme våre stortingspolitikere for stort engasjement for fiskerinæringa. Vi er uenig med påstanden om at det ikke skjer noen verdens ting i den tradisjonelle fiskerinæringen. Tvert imot vil jeg hevde at stadige rekorder både innen fiskeri og eksport og fornying av flåte og industri er en god indikasjon på at vår næring er i en flott utvikling. Vi har også gjennom dette arbeidet med de politiske rammebetingelsene hatt et meget godt samarbeid med de øvrige salgslagene og Norges Fiskarlag gjennom fiskesalgslagenes samarbeidsråd. Denne positive erfaringen viser betydningen av at fiskernes organisasjoner opptrer mest mulig samordnet og enhetlig når vi jobber med saker av betydning for næringen vår. Jeg vil uttrykke et klart ønske om at dette samarbeidet utvikles og styrkes bl.a. med deltakelse fra alle fiskernes organisasjoner. Internasjonale rammebetingelser og handelsavtaler Med fiskerinæringa sin enorme avhengighet av å eksportere sine produkter, er det naturlig at handelspolitiske tema står høyt på agendaen. Selv om kanskje ikke torskefiskeriene er de som kommer dårligst ut mht markedsadgang er det samlet sett fortsatt en rekke handelsbarrierer for eksporten av norsk sjømat. 3
Dette var noe av bakgrunnen for at Råfisklaget sammen med Fiskesalgslagens Samarbeidsråd, Fiskarlaget, Sjømat Norge og en rekke andre organisasjoner, høsten 2014 etablerte «Sjømatalliansen». Hensikten med dette samarbeidet var å sette rammebetingelsene for eksport av norsk sjømat høyere opp på den politiske dagsorden. Jeg ser med bekymring på at f.eks USA gjennom TTIP-forhandlingene og Canada gjennom en egen frihandelsavtale med EU oppnår en betydelig bedre markedsadgang til det europeiske markedet. Norske myndigheter må systematisk jobbe for å skaffe vår næring bedre betingelser på handel med fisk og annen sjømat. Og klarer man i tillegg å åpne for økt eksport av kvalprodukter for eksempel til Japan, så er det ei stor markering verdt! Vi er klar for det! Vi konstaterer også at det i økende grad bygges opp nasjonale grensekontroller i Europa innenfor Schengen-området og at slik økt grensekontroll vil påføre norsk sjømatnæring enorme merkostnader. Dette er bekymringsfullt for fiskerinæringa selv om vi jo kjenner bakgrunnen for det som skjer. Her gjelder det å være på vakt så det ikke bygges opp barrierer som skaper varige hinder for økonomisk vekst. Utsiktene fremover Av og til når jeg kommer over Tromsøbrua på ettermiddagen på fine sommerdager, så får man ei lav kveldssol midt i ansiktet slik at man kan bli helt blenda. Det er beint fram trafikkfarlig og man kan risikere kollisjon hvis man ikke er oppmerksom. Det her opplever vi jo fra tid til annen på havet også. Jeg har litt den samme følelsen når det gjelder situasjonen i fiskerinæringa akkurat no: Det meste går så greit at man kan bli både solblind og fartsblind og fullstendig miste bakkekontakten. Her må vi passe oss alle sammen og det er viktig å navigere med forsiktighet sjøl om det aller meste ser lyst ut akkurat no. Fiskebestandene våre er i hovedsak i god forfatning sjøl om vi vet at prognosene for torskekvotene tilsier en viss nedgang de kommende år. Men dette er tross alt på et svært høyt nivå og endringene er varslet over flere år fra forskeren. Også for sei og hyse ser det jo relativ positivt ut. Prognosene for reker i Barentshavet er også gode og vi har hatt en positiv utvikling de siste årene. Vi ser også en veldig god utvikling for snøkrabben hvor vi for to år siden omsatte for to millioner mens vi i 2015 omsatte for 245 millioner. På Havforskningsinstituttet si web-sider kan vi lese om rekordgyting i Lofoten de siste årene. I 2014 fortalte havforsker Knut Korsbrekke at det flaut 900 milliarder torskeegg i Hølla i Lofoten. Som en illustrasjon sa han at hvis disse eggene legges etter hverandre på ei rekke, rekker de mer enn tre ganger til månen. Det er også i år registrert en slags verdensrekord i gyting. Dette må være er et godt utgangspunkt for gode årsklasser av torsk på litt lengre sikt selv om det selvsagt ikke er noen garanti i så måte. 4
På markedssiden ser det også i hovedsak positivt ut, sjøl om det jo finnes enkelte mørke skyer i horisonten. Jeg mener det er svært positivt at det er utviklet et større marked for fersk fisk i vårt nærområde i Europa. Selv om mange ser negativt på at vi eksporterer hel ubearbeid fisk til produksjon i andre land, så mener jeg dette gir gode muligheter for fiskeindustrien. Dette gir industrien flere muligheter for avsetning, noe som demper vår avhengighet av enkeltmarkeder. I år ser vi også at fersk sei i økende grad har funnet et marked i våre nærområder. Der jeg ser de mørke skyene er særlig innenfor markedene i Vest-Afrika med blant annet valutarestriksjoner i Nigeria og en avhengighet av oljeprisen som er betydelig større enn i Norge. Her sliter vi på samme måte som i Brasil med utfordringer for konvensjonelle produkter som klippfisk og tørrfisk. Ellers er jo valutasituasjonen viktig for den videre utviklingen. Det er ingen tvil om at fiskerinæringa har surfa godt på en medgangsbølge skapt av en svak norsk krone. I så måte kan man si at fiskerinæringa er motsyklisk mot oljenæringa. No tror ikke jeg at det blir noen rask styrking av krona med mindre det skjer en betydelig økning i oljeprisen, så utsiktene bør i utgangspunktet være stabilt positiv. Rundt oss ser vi også enkelte utfordringer som gjør meg usikker. Norges Sjømatråd er utviklet som et slagkraftig felles verktøy for hele fiskerinæringa. Sjømatrådet har vært gjennom en krevende tid hvor store aktører innen lakseoppdrett og pelagisk industri, ser seg mer tjent med at satsingene skjer i egen regi i stedet for i et fellesforum. Denne striden har nå blusset opp igjen. Dette er meget bekymringsfullt! Det blir for meg et paradoks at aktører som har vokst seg store bl.a. ved hjelp av sjømatrådets innsats, plutselig skal pleie rene egeninteresser på bekostning av fellesskapet. Sjømatrådet er en sterk og viktig felles ressurs for sjømatnæringen, som andre lands fiskerinæringer misunner oss og jeg vil råde våre politikere til å lytte til de brede lag av bedrifter i fiskerinæringa heller enn enkeltaktører i denne saken. Jeg vil gjenta det jeg sa i fjor: Det er viktig å ha et langsiktig utviklingsperspektiv på det norske markedsarbeidet for det er i gode tider vi bør berede grunnen for kommende tiders svingninger. Når det gjelder Råfisklagets indre liv, så har vi full fokus på en mest mulig effektiv drift samtidig som vi hele tiden skal utvikle nye og effektive tjenester for fiskerne og kundene våre. Den store omleggingen av Råfisklagets pensjonsordning er et godt eksempel på det. Blant annet som følge av de meget høye omsetningstallene de siste årene, kan vi igjen presentere et godt økonomisk resultat for årsmøtet. Styret vurdere status og utsiktene framover som så positiv at vi kan foreslå å redusere lagsavgiften fra og med neste år. Dette er en reduksjon som er tilpasset en strategi om å ivareta realverdien av organisasjonene egenkapital. Jeg konstaterer også at vi nettopp fikk en kjennelse i Høyesterett i vår favør i den såkalte «Sløyesaken i Tufjord». Høyesterett slo her fast et viktig prinsipp om hva Råfisklaget kan bestemme og hvordan dette skal bekjentgjøres. Så har vi flyttet in i nytt flott Kystens Hus. Råfisklaget har lagt ned betydelige ressurser for å utvikle det her flotte utstillingsvinduet for kystens næringer med vekt på mat og samhandling. Jeg tror vi framover vil se betydelige gevinster ved å samle 5
et sterkt og innovativt sjømatmiljø samtidig som næringas budskap kan formidles til barn og ungdom på en lett tilgjengelig måte. Ut fra det vi ser så langt, så tegner huset til å fylle våre forventninger fullt ut og vi ser fram til å utvikle Kystens Hus videre i nært samarbeid med andre aktører med hjerte for kysten. Avslutning Med dette bakteppet av en fundamentalistisk optimisme på vegne av fiskerinæringa sjøl om vi ser en og annen mørk skydott i horisonten, vil jeg avrunde med å takke for innsats og samarbeid i året som gikk. Først og fremst: Takk til alle fiskerne som med sin innsats skaper grunnlag for aktivitet både i fiskerinæringa og i servicenæringene langs kysten. Det er ikke nok å ha store fiskebestander vi må også ha en fiskeflåte og fiskere som er i stand til å høste av disse ressursene på en slik måte at verdiene tas vare på. Jeg vil også takke de ansatte for deres innsats for fiskerne og fiskerinæringa. Råfisklaget er en organisasjon der tjenestene som leveres er svært avhengig av folkan som jobber der og vi er avhengig av alle ansatte for at Råfisklagets skal framstå som en tjenlig organisasjon for fiskerinæringa og samfunnet for øvrig. Videre vil jeg takke Råfisklagets eierorganisasjoner, Norges Fiskarlag, Nærings- og fiskeridepartmentet, øvrige salgslag, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystvakta og fou-miljøene for samarbeidet i året som gikk. Jeg vil også rette en takk til våre forhandlingsmotparter Sjømat Norge, NSL og Fiskekjøpernes Forening for samarbeidet. De to siste har jo for øvrig slått seg sammen nå. Dette samarbeidet er for tiden preget av at konjunkturene for tiden er gode og konfliktnivået tilsvarende lavt. Til slutt vil jeg takke styret, arbeidsutvalget og administrasjonen for et godt og konstruktivt samarbeid i året som er gått. For øvrig viser jeg til styrets beretning og ser fram til gode debatter og konstruktive vedtak her på Kystens Hus, og erklærer med dette det 78. representantskapsmøtet i Norges Råfisklag, for åpnet. Takk for oppmerksomheten! 6