Gjennomgang av miljørisikoanalyse for Troll A og tilhørende rørledninger

for Troll A og tilhørende

Tittel: Gjennomgang av miljørisikoanalyse Dokumentnr.: Kontraktsnr./prosjektnr.: Arkivnr.: Gradering: Åpen Distribusjon: Kan distribueres fritt Utgivelsesdato: Rev. dato: : Eksemplarnr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Hege Nilsen Omhandler (fagområde/emneord): Miljørisiko, utilsiktede utslipp, hydrokarboner, glykol Merknader: Trer i kraft: Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: TEK F&T MST ST Fagansvarlig: Navn: /Signatur: TEK F&T MST ST Arne Myhrvold Utarbeidet: Navn: /Signatur: TEK F&T MST ST Hege Nilsen Anbefalt: Navn: /Signatur: UPN T-S HMS Line Halsteinslid Godkjent: Navn: /Signatur: UPN T-S HMS Einar Riis-Johannessen

Innhold 1 Sammendrag...4 2 Innledning...5 2.1 Bakgrunn og formål...5 2.2 Kort beskrivelse av Troll A og tilhørende...5 3 Metode for miljørisikoanalyse og vurdering av risikonivå...7 3.1.1 Klassifisering av miljøkonsekvenser...8 3.1.2 Frekvensklasser for ulykkeshendelser...10 3.1.3 Beskrivelse av miljørisiko...10 4 Hendelser...12 5 Kartlegging av sårbare miljøressurser innenfor influensområde...17 6 Vurdering av konsekvenser...18 6.1 Utblåsning...18 6.2 Prosesslekkasjer...18 6.3 Lekkasjer fra...19 6.3.1 Lekkasjer fra gasseksportrørledningene fra Troll A til Kollsnes...20 6.3.2 Utslipp av MEG fra glykolrørledningen mellom Kollsnes og Troll A...21 6.3.3 Lekkasjer fra Troll Vest gassimportlinjer (Troll B og Troll C)...22 7 Vurdering av risiko...24 8 Referanser...26 Vedlegg 1: Beregning av miljøkonsekvensverdier...28 Vedlegg 2: Definisjoner og forkortelser...31 Vedlegg 3: MRDB registreringer av gytefelt, koraller og sjøfugl...32 Vedlegg 4: Oljekonsentrasjon i produsert vann, før rensing, Troll A...33

1 Sammendrag Dette dokumentet er en oppdatering av miljørisikoanalysen for Troll A basert på en ny gjennomgang og vurdering av hendelsene beskrevet i Environmental risk for the Troll Gas Platform and Offshore Pipelines, EQRA [1]. Gjennomgangen i dette dokumentet omfatter alle utilsiktede utslipp som kan føre til miljøskade fra Troll A samt tilhørende : Troll Vest gassimport til Troll A, gasseksportrørledningene fra Troll A til Kollsnes, samt glykolrørledningen fra Kollsnes til Troll A. Gjennomgangen er basert på ny metodikk som benyttet i Miljørisikoanalyse for Troll gassanlegg Kollsnes [3], samt oppdaterte frekvensverdier fra oppdaterte risikoanalyser for Troll A [18] og Troll Kollsnes og [2]. Miljørisiko er vurdert for et utvalg hendelser i produksjons- og overhalingsfasen for Troll A. Risikovurderingene er foretatt ved å kombinere sannsynlighet for ulykkeshendelsene med konsekvensene av hendelsene i en risikomatrise (Figur 7-1). I risikomatrisen er det angitt soner for økende grad av miljørisiko. Det er ikke definert tallfestede akseptkriterier for hvilket risikonivå som kan godtas, innenfor metodikken som er benyttet i denne analysen. Ingen av de analyserte hendelsene er vurdert å medføre betydelige, alvorlige eller svært alvorlige miljøkonsekvenser, dvs. at alle hendelser er klassifisert som mindre eller moderate mht miljøkonsekvenser. Miljørisiko knyttet til de analyserte hendelsene vurderes i hovedsak som svært lav og lav. Prosesslekkasjer av kondensat eller diesel er vurdert å ha lav - moderat miljørisiko. Slike hendelser er vurdert å ha mindre miljøkonsekvens, men vil kunne opptre moderat hyppig (hyppigere enn én gang pr. 10 år). Utblåsningshendelser vil kunne medføre større utslipp av kondensat, men på grunn av at sannsynligheten for slike hendelser er innenfor frekvenskategoriene sjelden og svært sjelden vurderes disse hendelsene å være av lav miljørisiko.

2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål På oppdrag fra Statoil Kollsnes ved Line Halsteinslid har TEK F&T MST ved Hege Nilsen foretatt en gjennomgang av foreliggende Miljørisikoanalyse, Environmental risk for the Troll Gas Platform and Offshore Pipelines [1], heretter kalt EQRA [1]. Notatet gir en vurdering av hendelsene beskrevet i EQRA [1], basert på foreliggende og ny informasjon. Formålet med gjennomgangen er å dekke krav til oppdatert dokumentasjon i Statoils interne krav og forskrifter for utilsiktede utslipp, samt gjøre resultatene lettere tilgjengelige. Det har videre vært et ønske om å kunne sammenlikne miljørisiko knyttet til Troll A og tilhørende med miljørisiko knyttet til Troll Kollsnes. DNV har nylig gjennomført en total risikoanalyse(qra) for Troll Kollsnes, og kraftledning [2]. Risikoanalysen omfatter risiko for mennesker og materielle verdier. I tilknytning til denne er det også gjennomført en analyse av miljørisiki som er knyttet til aktiviteten (MRA Kollsnes) [3]. Formålet med MRA Kollsnes [3] var å kvantifisere risiko for miljø ved utilsiktede utslipp til land eller sjø fra Kollsnes gassanlegg, samt utilsiktede utslipp i landfallstunnelen. DNV har også gjennomført en oppdatering av total risikoanalyse (QRA) for Troll A [18], heretter kalt QRA Troll A [18]. Gjennomgangen i dette dokumentet omfatter alle utilsiktede utslipp som kan føre til miljøskade fra Troll A samt tilhørende : Troll Vest gassimport til Troll A, gasseksportrørledningene fra Troll A til Kollsnes, samt glykolrørledningen fra Kollsnes til Troll A. Gjennomgangen er basert på ny metodikk som benyttet i MRA Kollsnes [3], samt oppdaterte frekvensverdier fra QRA Troll A [18] og QRA Troll Kollsnes og [2]. 2.2 Kort beskrivelse av Troll A og tilhørende Troll A-plattformen er lokalisert i Troll Øst-feltet, som hovedsaklig er et rent gassfelt, med olje i så tynne lag (kombinert med dårlig sandkvalitet) at den ikke lar seg utvinne. Troll A ble satt i drift i 1996 og er derfor en moderne plattform. Troll Fase 1 er basert på en enkel brønnhodeplattform (Troll A-plattformen) til havs og med et landbasert behandlingsanlegg på Kollsnes i Øygarden. Det produseres ikke fritt formasjonsvann på Troll A, men små mengder kondensert vann. På Troll A separeres det kondenserte vannet fra brønnstrømmen før videre transport i to 36" våtgass (P10 og P11) til Kollsnes der den øvrige prosesseringen foregår. Det produserte vannet renses og slippes ut til sjø.

En 4 MEG eksportrørledning (P20) fører MEG fra Kollsnes til Troll A, hvor MEG injiseres i våtgassen før den eksporteres til Kollsnes. Lengden på hver av rørledningene er 62,5 km. Rørledningene føres til/fra land gjennom en tunnel 3,6 km fra landfall, dvs. at offshoredelen av rørledningene, fram til sikkerhetssonen rundt Troll A er 58,4 km lang. Det er boret totalt 39 produksjonsbrønner og en observasjonsbrønn fra Troll A, og all boring ble avsluttet høsten 1998. Reservoaret på Troll feltet er meget tykt slik at brønnene er plassert svært langt fra vannsonen. De svært små mengdene vann som produseres, skilles ut fra gassen pga. trykk- og temperaturreduksjonen fra reservoaret til overflateutstyret. Det produserte vannet på Troll A har vist seg relativt lett å rense slik at det har et oljeinnhold på ca 5 mg/l. Utslippsmengdene av produsert vann er svært lave (ca 14000 m 3 i året) og de totale hydrokarbonmengdene utgjorde i 2000 ca 300 kg (fra drenasjevann og produsert vann). Utslippene av kjemikalier fra Troll A er relativt sett minimale. Dette skyldes at boreaktiviteten er avsluttet og at det ikke er kontinuerlig utslipp av produksjonskjemikalier på Troll A. Figur 2-1 Troll A plattformen og våtgass inn til Troll gassanlegg Kollsnes

3 Metode for miljørisikoanalyse og vurdering av risikonivå I EQRA Troll A [1] er miljørisiko for mulige hendelser analysert ved hjelp av en såkalt CDEU (Common Denominator Environmental Unit) metode og gruppert i henhold til miljørisiko. CDEU er en dimensjonløs enhet som kalkuleres ut i fra en definert konsekvensmatrise. Teknikken tar i bruk definerte konsekvensparametre som utslippshendelsene vurderes opp mot. Konsekvensparametrene brukt i EQRA Troll A [1] omfatter skade på miljøressurser, skadeareal, prosentandel av økosystemkomponenter skadet, mulighet for overføring av skade til andre komponenter eller nye generasjoner, restitusjonstid og mulighet for opprensking. Innenfor hver parameter blir hver hendelse beskrevet ut i fra 5 alvorlighetsgrader (1-5), hvor 1 beskriver en situasjon hvor ingen skade på miljøet forventes. Konsekvensklasse 5 angir den alvorligste konsekvensgraden. De seks konsekvensparametrene blir vektet med tilhørende vektingsfaktorer, hvor akkumulerende effekter og restitusjonstid er gitt størst fokus. CDEU metoden i EQRA Troll A [1] avviker noe fra metoden benyttet av DNV i den nyere Miljørisikoanalyse for Troll gassanlegg Kollsnes (MRA Kollsnes) [3]. Her benyttes 9 konsekvensparametre, og hendelsene beskrives med 5 alvorlighetsgrader. Hendelsene gis konsekvensklasse fra 0-5. Konsekvensparametrene blir vektet med tilhørende vektingsfaktorer, hvor langtidseffekter og restitusjonstid er gitt størst fokus. I dette notatet er det valgt å foreta en ny gjennomgang av hendelsene med bruk av metoden beskrevet i MRA Kollsnes [3]. Denne metoden er tidligere brukt i miljørisikoanalysene for Mongstad [7], Kårstø [8], Vestprosess [9], Snøhvit LNG anlegg [11] og Troll Oljerør [14]. Notatet gir en oppdatert vurdering av hendelsene beskrevet i EQRA [1], basert på foreliggende og ny informasjon. Formålet med gjennomgangen er å dekke krav til oppdatert dokumentasjon i Statoils interne krav og forskrifter, samt gjøre resultatene lettere tilgjengelige. Det har videre vært et ønske om å kunne sammenlikne miljørisiko knyttet til Troll A og tilhørende med miljørisiko knyttet til Troll Kollsnes. Merk at metoden avviker fra metodikken som vanligvis benyttes i de kvantitative miljørisikoanalyser som utføres for å bestemme miljømessig risiko som følge av Statoils offshorevirksomhet, bl.a. i forkant av alle boreoperasjoner. Metodikken som benyttes kalles MIRA (Metode for Miljørettet Risikoanalyse) [15]. Ved MIRA metoden beregnes miljørisiko ut fra estimert frekvens for akutt utslipp og simuleringer av oljedrift. Disse dataene sammenholdes med sårbarhetsvurderinger for det aktuelle geografiske området. Metoden for analyse av miljørisiko benyttet i dette dokumentet har følgende hovedaktiviteter: Hendelsesbeskrivelser med tilhørende frekvenser er gitt i kapittel 4 Ressurskartlegging kartlegging av sårbare miljøressurser (natur, friluftsliv, næringsvirksomhet) innenfor influensområdet. Kapittel 5.

Konsekvensvurderinger - inkl. vurdering av spredning og eventuelt forvitring for å kunne fastsette influensområde. Bruk av en konsekvensmatrise for klassifisering av alvorligheten av utslippshendelsene. Kapittel 6. Risikovurdering kombinering av konsekvensklassifisering med sannsynlighet for hendelsene til et mål på miljørisiko ved hjelp av en risikomatrise, og evaluering av risikonivå. Kapittel 7. En nærmere beskrivelse av metodikken som er benyttet for klassifisering av konsekvenser og miljørisiko er gitt i MRA for Kollsnes [3]. Nedenfor følger en kort oppsummering. 3.1.1 Klassifisering av miljøkonsekvenser Metoden for å beskrive og klassifisere miljøkonsekvenser for utslipp baserer seg på to elementer, henholdsvis ett sett konsekvensparametere og tilhørende vektingsfaktorer. De ulike konsekvensparametrene gjenspeiler hver for seg forhold ved en akutt utslippshendelse som er viktige ved vurdering av konsekvensen av hendelsen. Hver konsekvensparameter er inndelt i seks kategorier med økende grad av alvorlighet. Konsekvensparametere og vektingsfaktorer er så kombinert i en tabell/konsekvensmatrise som viser de seks alvorlighetsgradene samt vektingsfaktor for hver konsekvensparameter. Utslippshendelsene blir vurdert mht. hver av konsekvensparametrene, og det fastsettes en poengverdi for hver av disse. En gjennomsnittlig (vektet) poengverdi (K) regnes ut ved å benytte vektingsfaktorene, og dette gir et mål på konsekvensen av den aktuelle hendelsen. I MRA for Kollsnes [3] er det definert to konsekvensmatriser; én for klassifisering av miljøkonsekvenser av akutte utslipp som i hovedsak spres på havoverflaten (råoljer og tyngre produkter) og én for klassifisering av miljøkonsekvenser av akutte utslipp som i hovedsak spres i vannmassene (letteprodukter og kjemikalier). For akutte utslipp fra Troll A og tilhørende er det sistnevnte matrise som er relevant. Matrisen er vist i Tabell 3-1. Med utgangspunkt i Tabell 3-1 beregnes en vektet middelverdi for miljøkonsekvens (K). Konsekvenskategoriene (K1-K5) definert som vist i Figur 3-1. I MRA for Kollsnes [3] er analysen foretatt for et utvalg dimensjonerende hendelser. I denne analysen er det valgt å analysere alle identifiserte ikke planlagte hendelser definert i EQRA [1], dvs. at det ikke er foretatt et utvalg blant disse mulige uønskede hendelsene. Hendelser med K = 0 tas imidlertid ikke med videre i analysen.

Tabell 3-1: Matrise for klassifisering av miljøkonsekvenser av akutte utslipp til sjø (som i hovedsak spres i vannmassene, dvs. lette produkter og kjemikalier). Nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Gruppe Miljøressurser Eksponering Skadeomfang Konsekvensklasse (Poengverdi) Naturressurser 1) Friluftsområder/ næringsvirksomhet Verdien av berørte naturområder (verneverdi/ - interesse, o.l.) Betydning av friluftsområder 0 Ingen Ingen Ingen angitt Ingen angitt Størrelsen på berørt område (PEC: PNEC >1 ) Varighet av eksponering (PEC: PNEC >1 ) (FGfaregrad) 2) Oljens farepotensiale Restitusjonstid (anslått tid fra utslipp til miljøet er restituert) 3) < 500 m 2 <10 min - 5) Ikke registrerbart Overføring av effekter til andre deler av økosystemet eller nye generasjoner 1 1-2 1-5 Lokal Lokal 500-50.000 m 2 10-60 min FG1 < 1 måned - 1-12 timer FG2 < 1 år - 2 3-5 5-10 Regional Regional 50.000 m 2 0,5 km 2 3 6-10 10-15 Fylkesnivå Fylkesnivå 0,5-5 km 2 12-24 timer FG3 1-3 år Usikkert 4 11-15 15-20 Nasjonal Sikret 5-50 km 2 1-2 døgn FG4 3-10 år - (nasjonal) 5 >15 >20 Internasjonal - > 50 km 2 >2 døgn FG5 > 10 år Ja 4) Nei Vektingsfaktorer 10% 5% 10% 5% 10% 10% 10% 20% 20% 1) Antall miljøressurser: forekomst av arter/bestander (sjøfugl, sjøpattedyr), habitater/naturområder (f.eks. havstrand, strandeng, fjæresone). I analysen definert som unike registreringer i MRDB (Marin Ressurs Data Base), samt andre naturressurser av generell karakter som fisk, plankton, bunnfauna og strandvegetasjon/alger. 2) Definisjon av faregrad er gitt i vedlegg Appendix C i MRA Kollsnes [3]. 3) Skadevurderingen forutsetter at kun hydrokarboner/kjemikalier forårsaker skade og ikke ulike opprenskningstiltak, og er et uttrykk for de akutte skadevirkningene av et utslipp. 4) Effekter som påvirker reproduksjonsevne og gir sekundæreffekter pga. bioakkumulering, dvs. langtidsvirkninger. 5) Med - menes at denne konsekvensklassen ikke er benyttet for det aktuelle vurderingskriteriet.

3.1.2 Frekvensklasser for ulykkeshendelser Sannsynlighetskategoriene er definert som vist i Tabell 3-2. Denne inndelingen er standardisert i forbindelse med risikoanalyser for Statoils anlegg og aktiviteter. Tabell 3-2 Frekvensklasser for ulykkeshendelser Betegnelse Hyppighet/ frekvens Hyppig (F5) Oftere enn 1 gang pr år Moderat hyppig (F4) Kan opptre med 1 til 10 års mellomrom Frekvensklasser Lite hyppig Sjelden (F3) (F2) Kan opptre med 10 til 100 års mellomrom Kan opptre med 100 til 1.000 års mellomrom Svært sjelden (F1) Kan opptre med 1.000 til 10.000 års mellomrom Ekstremt sjelden (F0) Opptrer sjeldnere enn hvert 10.000 år Frekvens >10 0 10 0-10 -1 10-1 - 10-2 10-2 - 10-3 10-3 - 10-4 <10-4 3.1.3 Beskrivelse av miljørisiko Vurderingen av miljørisiko knyttet til et akutt utslipp til sjø er foretatt ved hjelp av en risikomatrise som består av kombinasjoner av sannsynlighets- og konsekvenskategorier. Risikomatrisen er vist i Figur 3-1. I denne matrisen er det angitt økende grad av miljørisiko. Matrisen presenterer hver hendelse ved hendelsens tall for konsekvens og frekvens. Matrisen kan benyttes som et kvantitativt underlag for vurdering av miljørisiko. Det er imidlertid ikke definert tallfestede akseptkriterier for hvilket risikonivå som kan godtas.

KONSEKVENSKATEGORIER MILJØSKADE 1) Klassifisering av miljørisiko Mindre K=>0-1 Moderate K=1-2 Betydelige K=2-3 Alvorlige K=3-4 Svært alvorlige K=4-5 F R E K V E N S K A T E G O R I E R Hyppig >10 0 Svært høy miljørisiko Moderat hyppig 10 0-10 -1 Lite hyppig 10-1 - 10-2 Moderat miljørisiko Sjelden 10-2 - 10-3 Lav miljørisiko Svært sjelden 10-3 - 10-4 Høy miljørisiko Ekstremt sjelden <10-4 Svært lav miljørisiko Figur 3-1 Vurdering av miljørisiko ved akutt utslipp. Gråskravering indikerer økende grad av miljørisiko. 1) Definisjon av konsekvenskategorier ut fra et beregnet vektet middel (K) for konsekvens av et akutt utslipp.

4 Hendelser Tabell 13.4. i EQRA Troll A [1], viser en oversikt over analyserte hendelser med tilhørende CDEU verdier og frekvenser i tre faser i levetiden til Troll.

Tabell 4-1 under er modifisert fra tabell 13.4 i EQRA Troll A [1] ved at planlagte hendelser er tatt ut, samt at hendelser kun aktuelle for fase I 1 og II er fjernet. Aktuelle hendelser for Troll pr. 2001 er fase III som omfatter overhalings- (workover) og produksjonsfasen, når boring er avsluttet, og uten prekompresjon. Tabellen er supplert med lekkasjehendelser for Troll C gassimportrørledning og oppdaterte frekvensverdier fra QRA Troll A [18] og QRA Kollsnes og [2], samt utslippsmengder for glykol (hendelsene 24, 25 og 26). Oversikt over hendelser som er tatt ut av analysen i forhold til EQRA Troll A [1]: Hendelse 1-5 - kun aktuelle for fase I og II. Hendelse 10, 33 og 34 - hendelser med direkte utslipp til luft. Inkluderer prosesslekkasjer av hydrokarboner oppe på plattformen, samt fakling og kaldventilering i forbindelse med nødnedstenging. Hendelse 14, 15, 22, 23, 27 og 28 omfatter utslipp fra stigerør. Slike hendelser medfører ikke utslipp til sjø, da utslippene vil skje inne i betongrøret som stigerørene er beskyttet av. Oversikt over hendelser som er tatt inn i analysen i forhold til EQRA Troll A [1]: Hendelse 33 Troll C Import Gas line. QRA Troll A [18] inkluderer ulike frekvenser for gasseksport i 2001 og 2005. Dette skyldes at analysen inkluderer 2 gasseksport (P10 og P11) i 2001 og 3 gasseksport i 2005 (P10, P11 og P12). I dette dokumentet er kun 2001- alternativet med 2 gasseksport (P10 og P11) lagt til grunn. QRA Troll A [18] inkluderer også ulike frekvenser for gassimport i 2001 og 2005. Dette skyldes at analysen inkluderer 2 gassimport (Troll B og Troll C) i 2001 og 3 gassimport i 2005 (Troll B, Troll C og Sogn). I dette dokumentet er kun 2001-alternativet med 2 gassimport (Troll B og Troll C) lagt til grunn (en økning på én rørledning (Troll C i forhold til EQRA Troll A [1]). QRA Troll A [18] inneholder en oversikt over lagrede mengder kjemikalier på plattformen Diesel; 2 tanker á 100 m 3. Typisk mengde lagret diesel er 120 m 3. Metanol; 1 tank a 5,5 m 3. Monoetylenglykol (MEG); 2 tanker á 600 m 3. Typisk mengde lagret MEG er 1000 m 3. Natriumhypokloritt; 3 m 3. 1 Fase I: 1996 1996; hook-up, boring og komplettering. Fase II: 1997-2004 (boring og produksjon). Fase III: 2005 20017: produksjon, ref. EQRA [1]. Boring på Troll A ble avsluttet i 1998. Fase III er derfor gjeldende pr. 2001.

Propan; 1 tank a 24 m 3. Lekkasje fra dieseltanken vil, dersom ikke oppsamlet, havne som utslipp til sjø. Lekkasjer fra dieseltanken er inkludert i hendelse 11; prosesslekkasjer av kondensat eller diesel. Lekkasje fra en av MEG-tankene vil, dersom ikke oppsamlet, maksimalt kunne føre til utslipp av 600 m 3 MEG. Denne hendelsen er tatt med videre i analysen (hendelse 12). Lekkasje fra tanker for lagring av metanol og natriumhypokloritt vil kunne medføre utslipp av små mengder kjemikalier. Lekkasje fra propantanken vil medføre utslipp av små mengder gass til luft. Dette vurderes å medføre neglisjerbare miljøkonsekvenser, og tas ikke med i analysen.

Tabell 4-1 Liste over identifiserte ikke planlagte hendelser for fase III, i EQRA Troll A [1], med CDEU-verdi, frekvenser og plassering i risikoregion iht. CDEU metoden. Oppdaterte verdier er gitt i gråskraverte felt. Identifiserte ikke planlagte hendelser for fase III fra EQRA Troll A [1] Oppdaterte frekvenser 4) Risk Event nr. / Event name Release type Release Frekvens pr. år Region mass (t) 1) CDEU Frequency Phase III ALARP B 6 Production blow out, full rate Well fluid 169344 1,8 0,002 0,00054 ALARP B 7 Production blow out, choked rate Well fluid 33869 1,65 0,00132 0,00056 ALARP B 8 Work over blow out, 0,00522 Well fluid 169344 1,8 0,00227 full rate ALARP B 9 Work over blow out, choked rate Well fluid 33869 1,65 0,00134 0,00349 ALARP B 11 Process condensate Condensate or diesel leak 9) or diesel 133 1,65 0,2487 - ALARP B 12 Process glycol leak Glycol 668 10) 1 0,0168 - ALARP B 13 Oily water treatment system failure Oily water 0,4 5) 1 > 1 0,1 6) ALARP B 17 Gas Export Lines 500 m/safety zone Condensate 42 2) 1,65 0,00152 0,00086 ALARP B 19 Gas Export Lines, Condensate 42 2) 1,65 0,00422 Mid-line case 0,00416 ALARP B 21 Gas Export Lines, Near Shore Condensate 42 2) 1,65 0,00025 Negligible 16 Gas Export Lines 500 m/safety zone Gas 3427 2) 1 0,00152 0,00086 Negligible 18 Gas Export Lines, Gas 3427 2) 1 0,00422 Mid-line case 0,00416 Negligible 20 Gas Export Lines, Near Shore Gas 3427 2) 1 0,00025 Negligible 24 Glycol Line 500 m Glycol 500 3) 1 0,00087 - Negligible 25 Glycol Line, Mid-line case Glycol 500 3) 1 0,000245 - Negligible 26 Glycol Line, Near Shore Case Glycol 500 3) 1 0,0000145 - Negligible Troll B Import Gas line 29 7) Gas 500 m/safety zone 298 1 0,00076 Negligible Troll B Import Gas line 30 7) Condensate 500 m/safety zone 3,6 1 0,00076-33 Troll C Import Gas line Gas (ny) 500 m/safety zone 330 8) - - - 34 Troll C Import Gas line Condensate (ny) 500 m/safety zone 4 8) - - Negligible Troll B Import Gas line 31 7) Gas midline 298 1 0,000952 Negligible Troll B Import Gas line 32 7) Condensate midline 3,6 1 0,000952-35 Troll C Import Gas line Gas (ny) midline 330 8) - - - 36 Troll C Import Gas line Condensate (ny) midline 4 8) - - 0,0013 (B + C) 0,0032 (B + C)

1) Tallene er avrundet i forhold til EQRA [1]. 2) I følge QRA Troll Kollsnes og [2] medfører et rørledningsbrudd et gassutslipp på 2512 tonn. Dette innebærer en kondensatandel på 31 tonn. 42 tonn kondensat og 3427 tonn gass er fra EQRA [1] og brukes i de videre vurderinger. 3) Utslippsmengde ikke oppgitt i EQRA [1]. Utslippsmengdene er hentet fra MRA Kollsnes [3]. 4) I følge QRA Troll Kollsnes og [2] og QRA Troll A [18]. - angir at oppdaterte verdier ikke forefinnes. 5) Utslippsmengde ikke oppgitt i EQRA [1]. Erfaring tilsier maksimalt 400 kg/år, eller 33kg/mnd [kap. 6.2]. 6) Erfaringsdata fra Troll A i perioden 01.10.96-01.10.2001 viser at svikt i renseanlegget ikke har forekommet. Benyttet frekvens er derfor endret til 1 gang pr. 10 år. 7) Hendelse 29, 30, 31 og 32 er i EQRA [1] kalt Troll West Import Gas line; endret her til Troll B Import Gas line. 8) QRA Troll A [18] angir ikke utslippsmengder for lekkasjer fra Troll C gassimportrørledning. Det er foretatt et estimat for utslipp av gass og kondensat ut fra oppgitt rørledningsvolum for Troll B og Troll C gassimport, samt opplysninger om utslippsmengder fra Troll B fra EQRA [1]. Utslippsmengde for Troll C gassimportrørledning = totalt rørledningsvolum (4021 m 3 ) x forholdet mellom total utslippsmengde Troll B import / totalt rørledningsvolum Troll B import (0,08 tonn/m 3 ) = 334 tonn. Andelen gass (330 tonn) og kondensat (4 tonn) av dette utslippsvolumet er beregnet på grunnlag av forutsetning om at hydrokarbonsammensetningen i Troll B og Troll C importrørledning er identisk; 98,81% gass og 1,19% kondensat. 9) Utslipp av diesel fra diesellagringstanker var ikke inkludert som hendelse i EQRA [1]. Maksimal utslippsmengde av diesel er 120 m 3, om lag 100 tonn, og vurderes tilsvarende som prosesslekkasje av 133 tonn kondensat (hendelse 11). Ingen frekvensverdier for lekkasjer fra diesellagringstanker er oppgitt i QRA Troll A [18]; frekvens er satt lik frekvens for kondensatlekkasjer. 10) Utslippsmengde av MEG var ikke angitt i EQRA [1]. Basert på opplysninger om lagringskapasitet for MEG gitt i QRA Troll A [18], er maksimal utslippsmengde angitt til 668 tonn.

5 Kartlegging av sårbare miljøressurser innenfor influensområde I MRA Kollsnes [3] er det foretatt en gjennomgang av sårbare ressurser i influensområdet til eventuelle uhellsutslipp fra Kollsnes gassanlegg. Marin ressursdatabase (MRDB) og materiale fra Øygarden kommune er benyttet for å kartlegge og innhente informasjon om sårbare ressurser. Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet kriterier for å definere SMO (særlig miljøfølsomme områder), dvs. områder med ressurser som er sårbare for akutt oljeforurensning. Tre gyteområder er definert som SMO (Haltenbanken, Buagrunnen og Sunnmørefjorden). Ingen av disse gyteområdene faller innenfor influensområdet ved akutte oljeutslipp fra Troll A eller tilhørende våtgass. MRDB inneholder ingen registreringer av spesielt sårbare ressurser i nærområdet til Troll A. Trollfeltet ligger innenfor gyteområdene for makrell og øyepål i Nordsjøen, men disse strekker seg utover svært store områder, og regnes ikke i denne analysen som spesielle naturressurser for Trollfeltet. Prioriterte MOB-områder er forbeholdt kystressurser. Regional konsekvensutredning for Nordsjøen angir de viktigste sjøfuglbestander i Nordsjøen. Ingen av disse områdene overlapper med Trollfeltet, eller rørledningene til Kollsnes (ref. RKU Nordsjøen [16], figur 5.1.1). Figur som viser gytefelt, koraller og sjøfugl registrert i MRDB er gitt i vedlegg 3. På bakgrunn av ovenstående er det i denne analysen satt at antall naturressurser i influensområdet for utslipp fra Troll A og tilhørende er ingen (Konsekvensklasse 0), ref. konsekvensmatrisen (i Tabell 3-1). Unntaket fra dette er de hendelser som vil kunne skje nær land, dvs. lekkasjer eller brudd på våtgassrørledningene eller MEG-rørledningen like utenfor landfallstunnelen. For disse hendelsene er de kartlagte naturressurser fra MRA Kollsnes [3] benyttet. Denne gjennomgangen dekker eventuelle ressurser som vil kunne bli berørt av utslipp i forbindelse med brudd på våtgassrørledningene eller MEG-rørledningen like utenfor landfallstunnelen (3,6 km ut fra land).

6 Vurdering av konsekvenser 6.1 Utblåsning Hendelse 6 9 er utblåsningshendelser (blow out), hvor brønnstrømmen vil slippes ut oppe på plattformen (produksjonsrørene ligger inne i betongbeina på plattformen). Dette medfører i hovedsak utslipp til luft av gass. I tillegg vil kondensatandelen av brønnstrømmen kunne regne ut til sjø. Utslippsmengdene vil være 169344 / 33869 tonn brønnstrøm ved henholdsvis maksimal og redusert rate. I følge EQRA [1] utgjør kondensatandelen i våtgassen om lag 1,2% (massefraksjon). Dette innebærer en kondensatandel på omlag 2000 og 400 tonn kondensat på overflaten ved henholdsvis maksimal og redusert rate. Konsekvensvurdering EQRA [1]: Basert på den lave kondensatandelen i brønnstrømmen og den korte oppholdstida på havoverflaten av et eventuelt kondensatflak vurderes effekter på marine ressurser etter en utblåsning å være begrenset. Konsekvensverdien for utblåsninger er satt til 2. Den vektede CDEU verdien er 1,8 for utblåsninger med maksimale utslippsrater (hendelse 6 og 8), og 1,65 for begrensede rater (hendelse 7 og 9). Konsekvensvurdering ved oppdatert informasjon og med MRA Kollsnes [3] metodikk: I MRA Kollsnes [3] er konsekvenser ved utslipp av 500 tonn kondensat gitt en konsekvensverdi K= 1,8. Ved tilsvarende utslipp offshore ved Troll A vil konsekvensene være mindre på grunn av utslippet ikke vil berøre sårbare naturressurser, og berøring av friluftsområder er ikke aktuelt. Hendelsene er på dette grunnlag gitt konsekvensverdien K=1,3 for maksimale utslippsrater (hendelse 6 og 8) og K= 1,1 for begrensede rater (hendelse 7 og 9). Grunnlaget for disse konsekvensverdiene er gitt i vedlegg 2. 6.2 Prosesslekkasjer Hendelse 11-13 er prosesslekkasjer på Troll A av kondensat og glykol, samt svikt i renseanlegget for oljeholdig vann. EQRA [1] angir ikke mengder eller antatt varighet av utslipp av glykol eller utslipp ved svikt i renseanlegget. Mengde kondensat ved prosesslekkasje er angitt til 133 tonn. Konsekvensvurdering EQRA [1]: Utslipp ved svikt i renseanlegget, samt lekkasjer av glykol eller kondensat er i EQRA [1] vurdert å innebære liten (negligible) miljørisiko, med konsekvensverdien CDEU lik 1. Konsekvensvurdering ved oppdatert informasjon og med MRA Kollsnes metodikk [3]: Hendelse 11 omfatter prosesslekkasjer av opptil 133 tonn kondensat, eller 80 tonn diesel. QRA Troll A [18] oppgir at det er 2 tanker á 100 m 3 med diesel på plattformen. Typisk mengde lagret diesel er 120 m 3 diesel. Lekkasje fra en av dieseltankene vil maksimalt kunne føre til utslipp av 80 tonn diesel, og vil dersom ikke oppsamlet, havne som utslipp til sjø.

Lekkasjer fra dieseltanken er inkludert i hendelse 11; prosesslekkasjer av kondensat eller diesel. Hendelsen 11 er gitt konsekvensverdien K = 1. Hendelse 12 omfatter prosesslekkasjer av Monoetylenglykol (MEG). Det er ikke oppgitt utslippsmengder for denne hendelsen i EQRA [1]. QRA Troll A [18] oppgir at Troll A har 2 tanker á 600 m 3 med MEG. Lekkasje fra en av MEG-tankene vil, dersom ikke oppsamlet, maksimalt kunne føre til utslipp av 600 m 3 MEG. Dette utgjør om lag 670 tonn, og er i samme størrelsesorden som utslipp av MEG for hendelsene 24-26 som omfatter utslipp av 500 tonn glykol fra glykolrørledningen fra Kollsnes til Troll A. Basert på oppdaterte opplysninger er det beregnet en konsekvensverdi K= 0,9 for hendelsene 24-26 (se under). Utslipp av tilsvarende mengder MEG på sjøoverflaten vurderes å innebære noe reduserte miljøkonsekvenser, da spredningen av utslippet sannsynligvis vil være større enn ved utslipp ved havbunn (p.g.a. at MEG har noe større tetthet enn vann). Hendelse 12 er på dette grunnlag gitt konsekvensverdien K= 0,5. Hendelse 13 omfatter svikt i renseanlegget for oljeholdig vann. Erfaringsdata fra Troll A ble satt i drift til i dag viser at svikt i renseanlegget ikke har forekommet. Utilsiktede hendelser med overkonsentrasjoner av hydrokarboner vil ha små miljøkonsekvenser, på grunn av svært små mengder produsert vann (14000 m 3 pr. år) og drenasjevann (26000 m 3 pr. år) [17]. Mengde utslipp av hydrokarboner vil avhenge av varigheten av svikten og av hvilke konsentrasjoner av oljeholdig vann som slippes ut. Analyser av urenset produsert vann viser at konsentrasjonen av dispergerte hydrokarboner er mindre enn 10 mg/l [vedlegg 4]. Dersom en antar tilsvarende konsentrasjon (10 mg/l) i drenasjevann, vil en total svikt i renseanlegget medføre et utslipp av totalt 400 kg hydrokarboner pr. år, eller om lag 33 kg ved svikt av én måneds varighet. Hendelse 13 er på dette grunnlag gitt konsekvensverdien K= 0, og tas ikke med videre i analysen. Grunnlaget for de oppdaterte konsekvensverdiene er gitt i vedlegg 2. 6.3 Lekkasjer fra Stigerør og som er vurdert i forbindelse med miljørisiko inkluderer 2 x 36 Troll våtgasseksportlinjer (P10 og P11) - hver på 62,5 km inkludert tunnelseksjon; - 58,4 km ekskl. tunnelseksjon, dvs. fra 500 m fra Troll A/sikkerhetssone til tunnelinngang ) 1x 4 MEG linje (P20) 2 x 16 Troll Vest gassimportlinjer (fra Troll B og Troll C) - Troll B import 28 km, 3632 m 3 rørledningsvolum - Troll C import 31 km, 4021 m 3 rørledningsvolum

Utslipp fra stigerør vil samles inne i betongrøret som stigerørene er beskyttet av. Det vil ikke være utslipp til sjø fra disse hendelsene, og disse hendelsene, hendelse 14 og 15, er ikke tatt med i analysen. 6.3.1 Lekkasjer fra gasseksportrørledningene fra Troll A til Kollsnes Hendelse 16-21 er lekkasjer fra de to gasseksportrørledningene P10 og P11 fra Troll A til Kollsnes. Lekkasje i rørledningene medfører utslipp av våtgass. Våtgass er brønnstrøm hvor vann er fjernet på Troll A. Utslipp fra våtgassrørledningene vil i hovedsak medføre utslipp til luft av gass (hendelse 16, 18 og 20). Andelen kondensat i utslippet er liten, 42 tonn, beskrevet i hendelse 17, 19 og 21. Konsekvensvurdering EQRA [1]: utslipp av gass fra våtgassrørledningene (hendelse 16, 18 og 20) er vurdert å ha liten (negligible) miljørisiko med CDEU lik 1. Hendelsene 17, 19 og 21 er vurdert å gi lokal skade på ressurser, med CDEU verdi 1,65. Konsekvensvurdering ved oppdatert informasjon og med metodikk fra MRA Kollsnes [3]: Brønnstrømmen fra Troll kan sammenliknes med brønnstrøm fra Snøhvit. Begge feltene er gass/kondensatfelt. Troll har imidlertid en noe lettere brønnstrøm enn Snøhvit. Andelen metan propan (C1-C3) for Troll brønnstrøm er 97 mol%, hvorav metan utgjør 93 mol% [6]. For Snøhvit brønnstrøm utgjør metan propan (C1-C3) er 89 mol%, hvorav metan utgjør 81 mol% [7]). Våtgassen som transporteres i gasseksportrørledningene fra Troll A til Kollsnes er brønnstrøm hvor vann er separert fra på Troll A. Andelen vann i brønnstrømmen er svært liten og vurderes ikke å påvirke de påfølgende vurderinger. Maksimal mengde kondensat fra Snøhvit ilandføringsledning er beregnet til 734 tonn [10]. For brudd på en av gasseksportrørledningene fra Troll A til Kollsnes er utslippsmengden av hydrokarboner angitt i EQRA [1] til om lag 3500 tonn, hvorav kondensat utgjør 42 tonn. I følge EQRA [1] utgjør kondensatandelen i våtgassen om lag 1,2% (massefraksjon). I QRA Troll A [18] er våtgassmengden angitt til om lag 2512 tonn, med samme kondensatandel som EQRA [1] utgjør dette et kondensatutslipp på 31 tonn. Det tas utgangspunkt den mest konservative verdi, 42 tonn kondensat, i de videre vurderinger. For utslipp av kondensat fra Snøhvitfeltet er det utført nærsoneberegninger av utblåsningsdynamikken i vannmassene [10]. Resultatene viser at kondensatet som stiger opp til overflaten vil danne tynne flak. Stigetiden til overflaten ved utblåsning på havbunn, 320 m, som er tilnærmet samme dyp som for Troll A, er 13 minutter vinterstid og 25 minutter sommerstid. Stigetiden til overflaten ved lekkasje fra ilandføringsrørledning på 138 m dybde, er kun 2 minutter vinter som sommer. Under oppstigning er konsentrasjoner i de kontaminerte deler av vannsøylen beregnet til i underkant av 10 ppm (totale hydrokarbonkonsentrasjoner). Mens plumen stiger avtar oljekonsentrasjonene. Etter at plumen når overflaten vil det bare være de løste gass- og oljefraksjonene som bidrar til kontaminering av vannmassen, og konsentrasjonen vil ikke overstige 0,1 ppm for en undervannsutblåsning og 0,76 ppm for et

rørledningsbrudd. Drivtiden på overflaten vil være inntil 5 timer ved et rørledningsbrudd på Snøhvit. I løpet av denne tiden vil flaket være brutt ned som resultat av naturlige forvitringsprosesser. Det konkluderes i KU for Snøhvit [12] med at det er lite trolig med skader på populasjonsnivå av plankton eller signifikante skader på årsklasser av torskeyngel. Det kan ikke utelukkes skader på flekkvise forekomster av sjøfugl. Bestandsskader på pattedyr forventes ikke. Resultatene fra miljørisikoanalysen for Snøhvit [10] viser en estimert lav miljørisiko med høyeste verdi for rørledningsbrudd på mindre enn 4% av Statoils akseptkriterier. Dette skyldes i hovedsak begrensede influensområder pga. høy fordampingsrate av kondensatet. Resultatene fra konsekvens- og miljørisikovurderinger for Snøhvit kan vurderes som konservative antakelser for Troll. Brudd på gasseksportrørledningene P10 og P11 fra Troll A til Kollsnes vil innebære betydelig mindre utslippsmengder og det er færre sårbare miljøressurser i influensområdet. Konsekvensverdien for hendelsene 17, 19 og 21 som omfatter utslipp av kondensat fra våtgassrørledningene er beregnet til 0,8. Hendelsene 16, 18 og 20 omfatter utslipp av gass fra våtgassrørledningene, og dette vurderes å ha neglisjerbare miljøkonsekvenser, med konsekvensverdi lik K= 0. Grunnlaget for vurderingen er gitt i vedlegg 2. Hendelsene 16, 18 og 20 tas på dette grunnlag ikke med videre i analysen. 6.3.2 Utslipp av MEG fra glykolrørledningen mellom Kollsnes og Troll A Hendelse 24-26 omfatter utslipp av glykol fra glykolrørledningen fra Kollsnes til Troll A. Det er i EQRA [1] ikke angitt mengder utslipp for disse hendelsene. Konsekvensvurdering EQRA [1]: Hendelse 22-26, utslipp av glykol fra glykolrørledningen fra Kollsnes til Troll A, er i EQRA vurdert å ikke gi noen målbar skade, og CDEU verdien er 1 (ingen skade på miljøet forventes). I EQRA [1] er det ikke angitt mengder utslipp for disse hendelsene. Konsekvensvurdering ved oppdatert informasjon og med MRA Kollsnes metodikk [3]: MRA for Troll Kollsnes [3] omfatter utilsiktede utslipp i landfallstunnelen. Maksimal mengde utslipp er i MRA for Troll Kollsnes [3] angitt til 500 tonn glykol (MEG). Ved utslipp inne i landfallstunnelen vil glykol fortynnes med en betydelig mengde sjøvann før det når utløpet for kjølevann. Et utslipp inne i landfallstunnelen forventes derfor ikke å medføre merkbare effekter utover i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. Ved utslipp i åpent hav (dvs. utenfor utløpet av landfallstunnelen, 3,6 km ut fra land) vil den tilsvarende mengde glykol, 500 tonn, slippes ut i konsentrert form. Det er ved hjelp av simuleringsverktøyet DREAM utført en PEC/NEC vurdering av et maksimalt utslipp av glykol på 500 tonn fra rørledningen. Det er brukt en konservativ verdi for PNEC (19,2 mg/l). Valg av utslippsvarighet på 2 dager er tilfeldig, da det ikke foreligger lekkasjerater. DREAM simuleringen viste at det ikke for noen områder oppnås PEC/PNEC > 1, det vil si vannvolum med en miljørisiko utover den akseptable grensen. Dette innebærer at det ikke

forventes toksiske effekter for et vannvolum som er større enn 100 000 m 3, dvs. 100 m x 100 m x 10 m fra utslippspunktet. Dette volumet er bestemt av oppløsningen i modellen. EIF for dette scenariet er derfor 0. Innenfor dette volumet kan toksiske effekter ikke utelukkes. Simuleringen viser at utslippet i hovedsak vil spres langs bunnen. Organismer som lever i, eller i nær tilknytning til sedimentet innenfor det ovenfor angitte konsekvensområdet vil kunne bli utsatt for effekter av utslippet. En økt dødelighet, og nedgang i antall organismer i det påvirkede vannvolum, vil umiddelbart etter at utslippet er terminert kompenseres med innvandring av individer fra omkringliggende vannmasser. Eventuell påvirkning vil derfor ikke være langvarig. MEG er et lite miljøfarlig stoff. Det forventes derfor heller ingen langtidseffekter. DREAM er ikke egnet for simulering av spredning av utslipp i kystnære områder. Dette innebærer at simuleringen av PEC ikke kan benyttes ukritisk for områdene nær land. Utslippspunktet som er nærmest land er imidlertid like utenfor utløpet av landfallstunnelen, 3,6 km ut fra land. Dette kan betraktes som et utslipp i åpent hav. Spredningssimuleringen av utslippet 10 km øst for Troll A viser at de maksimale konsentrasjonene av MEG, 5 10 ppb, vil kunne oppnås innenfor et område med diameter på omlag 30 km. Dette er konsentrasjoner som er langt lavere enn det som kreves for at toksiske effekter kan oppstå (PNEC = 19235 ppb). Et evt. utslipp 3,6 km ut fra land vil imidlertid kunne medføre at de maksimale konsentrasjonene blir høyere, p.g.a. mindre havdyp, og sannsynligvis mindre strømningshastighet i vannmassene. Det vurderes allikevel som lite sannsynlig at konsentrasjonene vil kunne bli større enn 19235 ppb (PNEC) i volumer større enn 100 000 m 3. På grunnlag av dette vurderes at ingen av de registerte sårbare ressursene rundt Kollsnes gassanlegg (ref. MRDB registering nr. HN28, HN24, HN 22 eller HN6) vil påvirkes av toksiske effekter av brudd på MEG-rørledningen like utenfor landfallstunnelen. Vurdering av et utslipp av maksimalt 50 tonn MEG, fortynnet i 650 m 3 avløpsvann fra landanlegget på Kollsnes til Kvaliosen i 1998 viser til mulig oksygensvikt i vannmassene ved den raske nedbrytningen av glykol [5]. Fastsittende organismer vil være de mest følsomme organismene ved en slik effekt. For et brudd eller en lekkasje fra MEG-rørledningen i åpent hav, hvor strømhastigheten og spredningspotensialet er betydelig større, antas slike effekter å være neglisjerbare, med mulig unntak av lokale effekter på bunnlevende organismer. Basert på oppdaterte opplysninger er det beregnet en konsekvensverdi for hendelsene 24-26 som omfatter utslipp av glykol fra glykolrørledningen fra Kollsnes til Troll A. Hendelsene er gitt konsekvensverdien 0,9. Grunnlag for beregningene er gitt i vedlegg 2. 6.3.3 Lekkasjer fra Troll Vest gassimportlinjer (Troll B og Troll C) Hendelse 29-32, lekkasjer fra Troll B gassimportlinje, er i hovedsak lekkasjer av gass, som resulterer i utslipp til luft. Andelen kondensat i utslippene små, kun 3,6 tonn.

Hendelse 33-36, lekkasjer fra Troll C gassimportlinje, vil også i hovedsak være lekkasjer av gass, som resulterer i utslipp til luft. Andelen kondensat i utslippene små, estimert til kun 4 tonn. Konsekvensvurdering EQRA [1]: hendelse 29-32 er i EQRA [1] vurdert å ikke gi noen målbar skade, og CDEU verdien er 1 (ingen skade på miljøet forventes). Hendelse 33, 34, 35 og 36, lekkasjer fra Troll C gassimportlinje, ble ikke analysert i EQRA [1]. Konsekvensvurdering ved oppdatert informasjon og med MRA Kollsnes metodikk [3]: Hendelse 29-36 vurderes å være av samme konsekvenser som hendelse 18, 20 og 22, som omfatter utslipp av gass fra våtgassrørledningene. Dette vurderes å ha neglisjerbare miljøkonsekvenser, med konsekvensverdi K= 0.Grunnlaget for vurderingen er gitt i vedlegg 2. Hendelsene tas på dette grunnlag ikke med videre i analysen.

7 Vurdering av risiko Miljørisiko er vurdert for et utvalg hendelser i fase III, produksjonsfasen, for Troll A. Risikovurderingene er foretatt ved å kombinere sannsynlighet for ulykkeshendelsene med konsekvensene av hendelsene i en risikomatrise (Figur 7-1). I risikomatrisen er det angitt soner for økende grad av miljørisiko. Det er ikke definert tallfestede akseptkriterier for hvilket risikonivå som kan godtas, innenfor metodikken som er benyttet i denne analysen. Konsekvenskategorier Miljøskade Klassifisering av miljørisiko Mindre K=>0-1 Moderate K=1-2 Betydelige K=2-3 Alvorlige K=3-4 Svært alvorlige K=4-5 Hyppig 0 >10 Svært høy miljørisiko F r e k v e n s k a t e g o r i e r Moderat hyppig 10 0-10 -1 11 Lite hyppig 10-1 - 10-2 12 Moderat miljørisiko Sjelden 10-2 - 10-3 19+21 Svært sjelden 10-3 - 10-4 17 24,25 Ekstremt sjelden <10-4 Svært lav miljørisiko 26 Lav miljørisiko 8,9 6,7 Høy miljørisiko Figur 7-1 Vurdering av miljørisiko for analyserte hendelser. Gråskravering indikerer økende grad av miljørisiko. Hendelser med konsekvensverdi K = 0 er ikke vist i matrisen.

Ingen av de analyserte hendelsene er vurdert å medføre betydelige, alvorlige eller svært alvorlige miljøkonsekvenser, dvs. at alle hendelser er klassifisert som mindre eller moderate mht miljøkonsekvenser. Miljørisiko knyttet til de analyserte hendelsene vurderes i hovedsak som svært lav og lav. Hendelse nr. 11 (prosess kondensat- eller diesellekkasje) vil kunne medføre 133 tonn kondensat eller 80 tonn diesel på havoverflaten og er vurdert å ha lav - moderat miljørisiko. Dette skyldes at hendelsen vil kunne opptre moderat hyppig (hyppigere enn én gang pr. 10 år) og at hendelsen er vurdert å ha mindre miljøkonsekvens. Utblåsningshendelsene 6, 7, 8 og 9 vil kunne medføre større utslipp av kondensat, men på grunn av at sannsynligheten for slike hendelser er innenfor frekvenskategoriene sjelden og svært sjelden vurderes disse hendelsene å være av lav miljørisiko.

8 Referanser [1] Skeie, G.M., K.A. Jødestøl, H. Jones, K. Skogen, A. Mjelde H. Skåtun, 1994. Environmental risk for the Troll Gas Platform and Offshore Pipelines, DNV Report No.: 94-3339. [2] Stavseng, L., I.M Tveit, K. Eik,. & A.A Kvien, 2000. Troll Onshore Plant, Pipelines and Power Cable. Quantitative Risk Assessment. DNV report No. 00-5614. [3] Dragsund, E. S. Jensen, 2001. Miljørisikoanalyse for Troll gassanlegg Kollsnes. Akutte utslipp fra landanlegget. DNV report No. 00-3501. [4] Efraimsen. H. & T. Källquist, 2000: Nedbrytning av Monoetylenglykol (MEG) og metanol i sjøvann. NIVA rapport 4225-2000. [5] Johnsen, T.M. & E. Nygaard, 1997: Vurdering av miljørisiko ved utslipp av avløpsvann til sjø fra Kollsnes gassanlegg. NIVA rapport 3605-1997. [6] Appendix M. Risk Analysis of Offshore Pipelines, 2000. DNV report No. 00-5614. [7] Statoil Mongstad - Miljørisikoanalyse for Statoil Mongstad akutte utslipp fra landanlegg og kai. Rapportutkast. [8] Statoil Kårstø - Miljørisikoanalyse for Statoil Kårstø. Akutte utslipp fra landanlegg og kai. [9] Miljørisikoanalyse for Vestprosessrørledningen Kollsnes Sture Mongstad. Akutte utslipp sjøog landtrasé. 21.11.2000. Statoil. HMS-T/00167. [10] Pedersen, G., L.R. Olsen, E. Årsand & F. Engen, 2001. Snøhvit gass/kondensat. Miljørisikoanalyse for felt og ilandføringsrørledning. Akvaplan-Niva rapport nr. 424.1437-2. [11] Dragsund, E., L. Forfang & A. Rudberg, 2000. Miljørisikoanalyse for Snøhvit LNG anlegg. Akutte utslipp fra landanlegg og kai. DNV report No. 2001-00037. [12] KU Snøhvit. [13] Forskrift om tiltak for å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige stoffer forekommer (storulykkeforskriften). Direktoratet for brann- og ekplosjonsvern (DBE). 08.10.1999 nr. 1082. [14] Miljørisikoanalyse for Troll Oljerør I og II. F&T MST 01039. [15] OLF - Veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser på norsk sokkel. Metode for Miljørettet Risikoanalyse (MIRA). Januar 2001.

[16] Regional Konsekvensutredning, Nordsjøen, temarapport 3. Beskrivelse av influensområdet til havs og på land. 15.01.1999. [17] Årsrapport for utslipp Troll A 2000 (inkludert utslipp til luft fra Troll gassanlegg Kollsnes). Statoil M-TRO-01 00074. 28-02-2000. [18] Stavseng, L., I.M Tveit, K. Eik,. & A.A Kvien, 2001. Quantitative Risk Assessment of Troll A. Main report. DNV report No. 00-5618.

Vedlegg 1: Beregning av miljøkonsekvensverdier Hendelse nr. / beskrivelse 6 Production blow out, full rate 2000 tonn kondensat på havoverflaten 8 Work over blow out, full rate Parameter nr. / Beskrivelse Poengverdi Vekt (%) Verdi 1 Naturressurser (antall) Ingen 0 10% 0 2 Friluftsområder/næringsvirksomhet (antall) Ingen 0 5% 0 3 Verdien av berørte naturområder Ingen angitt 0 10% 0 4 Betydning av friluftsområder Ingen angitt 0 5% 0 5 Størrelsen på influensområdet 0,5-5 km 2 3 10% 0,3 6 Varighet av eksponering 1-12 timer 2 10% 0,2 7 Oljens/kjemikaliets farepotensiale (FG) FG4 4 10% 0,4 8 Restitusjonstid (akutte virkninger) Mindre enn 1 år 2 20% 0,4 9 Overføring av effekter (langtidsvirkninger) Nei 0 20% 0 Sum 1,3 7 Production blow out, choked rate 400 tonn kondensat på havoverflaten 9 Work over blow out, choked rate Parameter nr. / Beskrivelse Poengverdi Vekt (%) Verdi 1 Naturressurser (antall) Ingen 0 10% 0 2 Friluftsområder/næringsvirksomhet (antall) Ingen 0 5% 0 3 Verdien av berørte naturområder Ingen angitt 0 10% 0 4 Betydning av friluftsområder Ingen angitt 0 5% 0 5 Størrelsen på influensområdet 0,5-5 km 2 3 10% 0,3 6 Varighet av eksponering 1-12 timer 2 10% 0,2 7 Oljens/kjemikaliets farepotensiale (FG) FG4 4 10% 0,4 8 Restitusjonstid (akutte virkninger) Mindre enn 1 måned 1 20% 0,2 9 Overføring av effekter (langtidsvirkninger) Nei 0 20% 0 Sum 1,1 11 Process condensate or diesel leak 133 tonn kondensat eller 80 tonn diesel på havoverflaten Parameter nr. / Beskrivelse Poengverdi Vekt (%) Verdi 1 Naturressurser (antall) Ingen 0 10% 0 2 Friluftsområder/næringsvirksomhet (antall) Ingen 0 5% 0 3 Verdien av berørte naturområder Ingen angitt 0 10% 0 4 Betydning av friluftsområder Ingen angitt 0 5% 0 5 Størrelsen på influensområdet 50.000 m 2 0,5 km 2 2 10% 0,2 6 Varighet av eksponering 1-12 timer 2 10% 0,2 7 Oljens/kjemikaliets farepotensiale (FG) FG4 4 10% 0,4 8 Restitusjonstid (akutte virkninger) Mindre enn 1 måned 1 20% 0,2 9 Overføring av effekter (langtidsvirkninger) Nei 0 20% 0 Sum 1,0 12 Process glycol leak 668 tonn MEG på havoverflaten Parameter nr. / Beskrivelse Poengverdi Vekt (%) Verdi 1 Naturressurser (antall) Ingen 0 10% 0 2 Friluftsområder/næringsvirksomhet (antall) Ingen 0 5% 0 3 Verdien av berørte naturområder Ingen angitt 0 10% 0 4 Betydning av friluftsområder Ingen angitt 0 5% 0 5 Størrelsen på influensområdet 500-50.000 m 2 1 10% 0,1 (100 x 100 m 2 ) x 10 m dyp 6 Varighet av eksponering 1-12 timer 2 10% 0,2 7 Oljens/kjemikaliets farepotensiale (FG) - 0 10% 0 8 Restitusjonstid (akutte virkninger) Mindre enn 1 måned 1 20% 0,2 9 Overføring av effekter (langtidsvirkninger) Nei 0 20% 0 Sum 0,5

13 Oily water treatment system failure Maks 400 kg/år, eller 33 kg/mnd. Parameter nr. / Beskrivelse Poengverdi Vekt (%) Verdi 1 Naturressurser (antall) Ingen 0 10% 0 2 Friluftsområder/næringsvirksomhet (antall) Ingen 0 5% 0 3 Verdien av berørte naturområder Ingen angitt 0 10% 0 4 Betydning av friluftsområder Ingen angitt 0 5% 0 5 Størrelsen på influensområdet < 500 m 2 0 10% 0 6 Varighet av eksponering <10 min 0 10% 0 7 Oljens/kjemikaliets farepotensiale (FG) - 0 10% 0 8 Restitusjonstid (akutte virkninger) Ikke registrerbart 0 20% 0 9 Overføring av effekter (langtidsvirkninger) Nei 0 20% 0 Sum 0 17 Gas Export Lines 500 m 42 tonn kondensat, utslipp ved havbunn 19 Gas Export Lines, Mid-line case 21 Gas Export Lines, Near Shore Parameter nr. / Beskrivelse Poengverdi Vekt (%) Verdi 1 Naturressurser (antall) 1-2 1 10% 0,1 2 Friluftsområder/næringsvirksomhet (antall) Ingen 0 5% 0 3 Verdien av berørte naturområder Ingen angitt 0 10% 0 4 Betydning av friluftsområder Ingen angitt 0 5% 0 5 Størrelsen på influensområdet < 500 m 2 0 10% 0 6 Varighet av eksponering 12-24 3 10% 0,3 7 Oljens/kjemikaliets farepotensiale (FG) FG4 4 10% 0,4 8 Restitusjonstid (akutte virkninger) Ikke registrerbart 0 20% 0 9 Overføring av effekter (langtidsvirkninger) Nei 0 20% 0 Sum 0,8 16 Gas Export Lines 500 m 3427 tonn gass, utslipp ved havbunn 18 Gas Export Lines, Mid-line case 20 Gas Export Lines, Near Shore 29 Troll B Import Gas line 500 m 298 tonn gass, utslipp ved havbunn 30 Troll B Import Gas line 500 m 3,6 tonn kondensat, utslipp ved havbunn 31 Troll B Import Gas line midline 298 tonn gass, utslipp ved havbunn 32 Troll B Import Gas line midline 3,6 tonn kondensat, utslipp ved havbunn 33 Troll C Import Gas line 500 m Estimat: 330 tonn gass, utslipp ved havbunn 34 Troll C Import Gas line 500 m Estimat: 4 tonn kondensat, utslipp ved havbunn 35 Troll C Import Gas line midline Estimat: 330 tonn gass, utslipp ved havbunn 36 Troll C Import Gas line midline Estimat: 4 tonn kondensat, utslipp ved havbunn Parameter nr. / Beskrivelse Poengverdi Vekt (%) Verdi 1 Naturressurser (antall) Ingen 0 10% 0 2 Friluftsområder/næringsvirksomhet (antall) Ingen 0 5% 0 3 Verdien av berørte naturområder Ingen angitt 0 10% 0 4 Betydning av friluftsområder Ingen angitt 0 5% 0 5 Størrelsen på influensområdet < 500 m 2 0 10% 0 6 Varighet av eksponering < 10 min 0 10% 0 7 Oljens/kjemikaliets farepotensiale (FG) - 0 10% 0 8 Restitusjonstid (akutte virkninger) Ikke registrerbart 0 20% 0 9 Overføring av effekter (langtidsvirkninger) Nei 0 20% 0 Sum 0