Norges vassdrags- og energidirektorat Pb. 5091 Majorstua, 0301 Oslo Eidsiva Nett AS Org.nr. 981 963 849 Tlf. 62 56 10 00 firmapost@eidsivaenergi.no Pb 4100, 2307 Hamar Deres ref.: Saksbehandler: Vår ref.: Dato: AMS/200701944 Nysæther, Anne Sagstuen 78001 05.05.2011 Høringsuttalelse til forskriftsforslag vedrørende avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Eidsiva Nett ønsker med dette å gi kommentarer til høring i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (dokument nr. 1-2011). Overordnede kommentarer Eidsiva Nett er i hovedsak positive til NVEs siste høringsnotat vedrørende AMS. Særlig finner vi det positivt at NVE på en offensiv måte ser AMS som en del av et større bilde innen utviklingen av kraftmarkedet i norsk, nordisk og europeisk forstand. Vi vil bemerke at flere av endringsforslagene i siste høringsnotat etter vår mening har omfattende konsekvenser for investeringsnivå, driftskostnader og kompleksitet tilknyttet AMS innføringen. Det er også en utfordring at nettselskapenes rolle i kraftmarkedet påvirkes i forholdsvis stor grad av forskriftsforslaget, og vi ønsker å formidle enkelte av de konsekvensene vi ser. Tredjepartstilgang til AMS infrastrukturen, gjennom at nettselskapet skal formidle data til/fra tredjepart, medfører et behov for å bygge opp merkantile og tekniske mekanismer for å håndtere forholdet til nettselskapets nye AMS kunder. Nettselskapenes ansvarsforhold i forhold til tredjepart vil, om forskriften ikke regulerer dette, måtte håndteres etter forretningsmessige prinsipper. Vi legger til grunn at SLA nivåer for tredjepartstjenester vil måtte defineres av det enkelte nettselskap. Investeringsnivået i AMS vil etter vår mening øke betydelig med den nye forskriftsteksten, særlig med tanke på tredjepartstilgang og krav til sikkerhet. Disse investeringene vil i stor grad tas før tredjeparts faktiske benyttelse av AMS infrastrukturen er kjent. Vi legger til grunn at de økte investeringene og driftskostnadene i tilknytning til tredjepartstilgangen inngår i finansieringen gjennom inntektsrammen. Punktene nedenfor gir kommentarer og spørsmål til enkelte av paragrafene i forskriften. For øvrig viser vi til Energi Norges høringsuttalelse. 1-1 Formål Vi stiller oss positive til at NVE legger vekt på nettselskapenes økte mulighet til å effektivisere nettdriften som en grunn for innføringen av AMS. Når det gjelder bruken av AMS i beredskapssituasjoner stiller vi spørsmålstegn ved hvilke forutsetninger vi skal
forholde oss til i AMS investeringene for å oppfylle dette kravet. Vi ønsker en presisering av om AMS systemene underlegges Beredskapsforskriftens virkeområde som følge av inkluderingen av beredskap som formål for AMS innføringen. I tillegg til stenging/struping på kundenivå i forbindelse med rasjoneringssituasjoner, kan styring på aggregerte nivåer i nettet gjennom AMS infrastrukturen være et eksempel på bruksområder der det er ønskelig med en avklaring av Beredskapsforskriftens virkeområde. NVE nevner at nettselskapene har ansvar for å ivareta andre forskriftskrav, men sier også at anvendelsesområdet for AMS kan bli utvidet og at de forventer at nettselskapene ikke velger minimumsløsninger samtidig som det ikke forventes at nettselskapene kan forutse alle endringer (kpt. 2.3 i høringsnotatet). NVE bør gi signaler om hvilke endringer som vil komme i de forskrifter NVE selv regulerer, særlig når det gjelder krav til leveringskvalitet, registrering av avbrudd, systemansvar og teknisk og økonomisk rapportering. Rammene omkring AMS bør være mest mulig klare før utgangen av 2011 for å gi grunnlag for riktige valg og investeringer hos nettselskapene. 3-6 Dekning av kostnader ved timemåling Vi ønsker å påpeke at Eidsiva Nett har tatt høyde for innføringen av AMS ved å øke avskrivningene på eksisterende målerpark de siste 2-3 årene. Om det som skissert i høringsnotatet innføres egne kompensasjonsordninger for nedskriving av målere utenfor inntektsrammen, vil dette straffe de nettselskapene som har forsert avskrivningene for å kunne håndtere utbytting av målerparken korrekt regnskapsmessig. Nedskriving av målere bør derfor inngå som en del av effektivitetsanalysen. 4-1 Plikt til å installere AMS Vi leser forskriftsforslaget slik at dagens timemålte anlegg blir underlagt kravene til AMS, og ber NVE presisere dersom dette ikke er tilfelle. Dagens timemålte anlegg, for sluttbrukere med årlig forbruk over 100 000 kwh, er i stor grad kompliserte og kostbare anlegg. En ombygging av disse anleggene vil måtte forholde seg til andre gjennomføringsrutiner og ha betydelig høyere investeringskostnader enn for den store massen av sluttbrukere. Det bør i tillegg til de angitte grunnene for unntak for AMS i paragraf 4-1 også være anledning til å dispensere målepunkter der installasjon av AMS medfører uhensiktsmessig høye kostnader. 4-2 Funksjonskrav: Bokstav a: Forskriftsteksten burde på dette punktet være tydeligere med hensyn på krav til at registrering skjer basert på målestander. Bokstav b: Vi legger til grunn at uttrykket momentant her kan leses som spontant, med den betydning av nettselskapet skal kunne innhente måleverdier elektronisk med en responstid som nettselskapet definerer som akseptabel i forhold til behovet for tilgang til den aktuelle måleverdien. Av forskriftsteksten oppfatter vi det slik at det er nettselskapets behov som ligger til grunn for spontanavlesning, slik at dette ikke er en tjeneste som NVE krever at nettselskapet tilbyr til tredjepart. Bokstav c og d: Et standardisert grensesnitt for lokal kommunikasjon mellom måleren og eksternt utstyr reiser flere spørsmålsstillinger. For det første er kravet til at grensesnittet er basert på Internett-protokoller noe uklart med hensyn til lokal kommunikasjon. Det fremkommer ikke av forskriftsteksten hvorvidt dette innebærer krav til IP-adressering av alle eksterne
punkter som kommuniserer med måleren. Vi forventer at de åpne og ikke-diskriminerende grensesnitt som valgt måler/målernode støtter vil ekskludere enkelte typer eksternt utstyr siden det ikke finnes en felles standard. For øvrig vil vi bemerke at standardisering av grensesnitt i prinsippet medfører mer enn krav til kommunikasjon basert på Internettprotokoller gjennom hele verdikjeden. Bokstav e: Kravet om at måleren skal kunne registrere og lagre data også ved spenningsavbrudd fremstår for oss noe uklart. Ut fra tidligere signaler fra NVE går vi ut fra at det ikke stilles krav til registrering av selve spenningsavbruddet. Vi ønsker en presisering av at dette kravet ikke legger føringer for valg av kommunikasjonsbærer for å kunne utføre tredjeparts tjenester ved spenningsavbrudd. Vi mener også det er uklart hvilke data som skal kunne registreres i en situasjon der måleren er uten spenning. Bokstav f: Vi er positive til at NVE har inkludert kravet om bryter og strupefunksjonalitet i forskriftsteksten. Vi legger til grunn at bryterfunksjonen i måleren kan benyttes av nettselskapet i forbindelse med rasjonering og dagens prosesser for stenging/åpning av anlegg, blant annet betalingsrelatert. Dette forventer vi at har en gevinst i forhold til driftskostnader og forbedrede arbeidsprosesser. Strupefunksjonaliteten kan nyttes ved rasjonering. Regelverk for denne funksjonaliteten bør på plass før AMS tas i bruk. Bokstav g: Vi forventer at nettselskapets ansvar i forhold til lokalt utstyr som kommuniserer med måleren vil bli en utfordring og kan gi økte administrasjonskostnader. Nettselskapets ansvar for å tilby et lokalt grensesnitt og formidle informasjon til/ta imot informasjon fra slik lokalt utstyr, vil medføre uklare ansvarsforhold i forbindelse med manglende data eller problemer med eksternt utstyr. Vi ønsker at NVE presiserer nettselskapets ansvarsområde til å gjelde målernoden, og legger til grunn at nettselskapene kan definere prosesser og forretningsmessig regelverk omkring data fra/til eksternt utstyr. Vi vil uttrykke bekymring for hvor godt kommunikasjon til lokale displayer vil fungere ved plassering der det er lange avstander og/eller betongvegger mellom måler og display og annet eksternt tilknyttet utstyr. Vi ønsker også å kommentere kapittel 3.9 i NVEs høringsdokument som omhandler ombygging av sikringsskap. NVE skriver at sikringsskapet er kundens eiendom og at kunden derfor skal ta kostnadene ved behov for ombygging der det ikke lar seg gjøre å anskaffe passende målere. Vi vil påpeke at nettselskapene trenger hjemmel i forskrift for å kunne pålegge kunden å sørge for ombygginger i eget sikringsskap i forbindelse med AMS implementeringen. Vi forventer at opphør av mulighet til fellesmåling, som implementeres gjennom innføringen av AMS, introduserer ytterligere tilfeller av behov for ombygging i kundens anlegg. Bokstav h: Sikkerhet knyttet til både data og personvern er en av de største utfordringene ved innføringen av AMS. Tredjeparts direkte tilgang til AMS infrastrukturen er ikke forenlig med sikkerhetskravet. Vi presiserer derfor at tredjeparts tilgang må leses slik at nettselskapet formidler data på vegne av tredjepart gjennom AMS infrastrukturen. Kompleksiteten i temaet sikkerhet øker likevel gjennom tilføringen av denne dimensjonen, på grunn av muligheten for økte datamengder og at AMS systemet må kunne gjøre prioriteringer mellom ulike meldinger. Vi mener det er behov for å gjøre prioriteringer av ulik informasjon som skal formidles via AMS infrastrukturen, og ønsker at NVE er tydelige på sine eventuelle prioriteringer.
Tredjeparts tilgang til data medfører et behov for autentisering av tilgang. Et sentralt register med oversikt over tredjeparter som skal ha tilgang til ulike kunders data kan være et hensiktsmessig hjelpemiddel i dette. 4-5 Lagring av måleverdier Kravet om lagring av timeverdier i maksimalt 15 måneder må sikres samsvar med krav i regnskapslovgivningen, siden det er sannsynlig at avregning vil skje basert på timeverdier. Treårs reglen knyttet til nettselskapets etterregningsmulighet synes ikke å harmonere med maksimal lagring i 15 måneder. Dersom leveringspålitelighet på sikt skal registreres gjennom AMS ved endringer i leveringskvalitetsforskriften (FOL) hvor kravet til lagring av grunnlagsdata er ti år, vil det måtte være tilstrekkelig anonymisering at verdiene kan knyttes til installasjonen. Vi ønsker at NVE presiserer og eventuelt harmoniserer kravet med øvrige krav for lagring av disse dataene. Vi vil også presisere at nettselskapene ikke kan holdes ansvarlige for om tredjeparter forholder seg til gjeldende regelverk inkludert Personopplysningsloven. Vi vil hevde at gevinstpotensialet både for kundebehandling og nettanalyse avtar ved at koblingen mellom timeverdier på anlegget og kunden avsluttes etter 15 måneder. Vi legger til grunn at timeverdier kan lagres anonymisert lenger enn 15 måneder, det vil si med tilknytning til anlegget (målepunktsid). 4-6 Display Forskriftsteksten beskriver en løsning som fremstår som en mellomting mellom at nettselskapet skal installere display til alle kunder og at dette overlates helt til kommersielle aktører. En slik mellomløsning medfører at nettselskapene uansett må ivareta fullstendige prosesser for å håndtere installasjon, kundeservice og vedlikeholdsrutiner for displayene. Løsningen framstår som en blanding av roller i kraftmarkedet, der nettselskapene burde ha ansvar for å formidle tariffinformasjon, men ikke ha ansvar for utstyr bak måleren hos forbrukeren. 4-7 Krav til installering og rapportering Vi stiller oss generelt sett positive til at NVE legger opp til en offensiv og intensiv innføring av AMS. Fristen for innføring er likevel krevende i forhold til gjennomføring, og vi stiller spørsmålstegn ved hvorvidt teknologien som finnes i dag er moden til å håndtere de kravene som foreligger i forskriftsforslaget. Innføring av tredjepartstilgang og de økte kravene til sikkerhet kan være en utfordring både i forhold til distribuert og sentral del av AMS systemene. For øvrig vil vi benytte anledningen til å påpeke at fristen for innføring av 80 % innen 1.1.2014 for selskapene i Midt-Norge framstår som urealistisk både i forhold til gjennomføring og teknologimodning, noe som kan medføre for høye kostnader og for dårlig funksjonalitet for sluttbrukerne i dette området. 4-8 Overgangsbestemmelser Vi stiller oss i utgangspunktet positive til at AMS tas i bruk for de sluttbrukerne som har fått ny måler. For øvrig ser vi et behov for at denne regelen gjelder fra det tidspunktet da installasjonsprosessen for måleren er godkjent. Dette kan innebære at det for noen sluttbrukere blir behov for å stipulere forbruket et fåtall ganger etter målermontasje, på grunn av kvalitetsmessige og tekniske utfordringer. Vi mener en slik vurdering må kunne gjøres av nettselskapet som en del av AMS implementeringen. 6-1 Fakturering basert på virkelig forbruk Vi mener at det rent praktisk er en del utfordringer ved kravet til fakturering basert på timeverdier for de forbrukerne som har fått AMS måler, selv om vi er positive til intensjonen ved at forbrukere skal faktureres basert på virkelig forbruk når ny måler er på plass. Når det gjelder nyanlegg og eventuelle underkjente målerserier som byttes basert på AMS
teknologi (etter etablerte leverandøravtaler), men i forkant av at AMS utrullingen er i full gang, vil det være umulig å forvente full funksjonalitet både med hensyn til etableringsprosessen for kommunikasjonsinfrastruktur og interne IKT systemer. Det bør derfor være anledning for nettselskapene til å gjøre unntak for slike målere som monteres i tidlig fase etter inngåtte innkjøpsavtaler, for å unngå at nettselskapene må montere gamle målere som igjen må byttes etter kort tid. Vi ser det som sannsynlig at månedlig fakturering blir mer utbredt for alle nettkunder som en konsekvens av AMS. I den sammenheng ser vi utfordringer ved kravet om at stipulering ikke skal forekomme, siden det også ved timemåling kan forekomme utfordringer ved innhenting av måleverdier. Vi ønsker derfor en presisering av regelverket omkring stipulering og påfølgende interpolering ved AMS. På samme måte er det viktig at endringer i regelverket omkring saldooppgjør, balanseavregning, leverandørbytte, korreksjonsoppgjør mv. kommer på plass snarest, i forkant av at nettselskapene planlegger nye arbeidsprosesser og etablerer funksjonalitet i IT systemer. Det vil si i løpet av 2011. Når det gjelder balanseavregningen er det viktig å vite hvilke nye tidsfrister som forventes og i hvilken grad konsekvenser av uteblitte måleverdier skal være kriterier for teknologivalg som gjøres i AMS investeringen. Vi ser fram til å motta endelig forskriftstekst før sommeren. Ta gjerne kontakt ved uklarheter eller spørsmål til våre synspunkter. Med vennlig hilsen Eidsiva Nett AS Anne Sagstuen Nysæther Prosjektleder AMS Kopi: Energi Norge