RANA KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER 2014 2017. VEDTATT AV KOMMUNESTYRET VÅR 2014 1
Handlingsplan mot vold i nære relasjoner2014-2017. Innhold 1 Innledning... 1 2 Handlingsplaner som samordningsverktøy. Koordinator for planens oppfølging... 2 3 Målformuleringer.... 3 4 Hva er vold. Definisjoner.... 3 5 Omfang av vold i nære relasjoner... 5 5.1 Nasjonal statistikk... 5 5.2 Lokal statistikk... 6 6 Eksisterende tjenester.... 7 6.1 Rana Kommune... 7 6.1.1 Samarbeidsordninger... 7 6.1.2 Barn og familieavdelingen.... 8 6.1.3 Helsesøstertjenesten... 8 6.1.4 Familiesenteret.... 8 6.1.5 Barnevernet.... 9 6.1.6 Krisesenteret.... 9 6.1.7 Kommunens legevakt... 9 6.1.8 Fastlegene.... 10 6.1.9 Skoler og barnehager.... 10 6.2 Regional familieverntjeneste.... 11 6.3 Spesialisthelsetjenesten... 12 6.3.1 Barn og ungdomspsykiatrien.... 12 6.3.2 Sykehusmottaket.... 13 6.4 Politiet.... 13 6.5 Hjelpetelefoner.... 14 6.5.1 Alarmtelefon for barn og unge... 14 6.5.2 Vern for eldre nasjonal kontakttelefon... 14 7 Arbeidsform ved utforming av planen... 14 8 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. 2014 2017.... 16 8.1 Bedre føre var. Forebygging og synliggjøring... 16 8.2 Trygghet til å handle. Om kunnskap og kompetanse.... 18 8.3 Alle skal nås. Om hjelpe- og behandlingstilbudet... 19 8.4 Sammen blir vi bedre. Samordning og samarbeid.... 21
1 Innledning Arbeidet med en kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014 2017) er i stor utstrekning påvirket av at regjeringen har ønsket å prioritere dette arbeidet. Flere statlige handlingsplaner og meldinger innenfor dette feltet er utformet de siste årene. For det kommunale planarbeidet har disse dokumentene vært de mest sentrale: St.melding 15 (2012 2013)Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Et liv uten vold.(2014 2017). Strategi for bekjempelse av vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014 2017). Den siste handlingsplanen mot vold i nære relasjoner er signert 6 ministre og disse uttaler i forordet til planen bl.a: Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, og et folkehelseproblem. Regjeringen legger til grunn en forståelse av vold i nære relasjoner som kaller på en bredspektret innsats. Vi må bruke både kriminalpolitiske, likestillingspolitiske, sosialpolitiske og helsepolitiske virkemidler dersom vi skal lykkes i å bekjempe denne volden. Behandlingen av Meld. St. 15 (2012-2013)» Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å leve» i Stortinget 30. mai 2013 viste med all tydelighet at det er stor politisk enighet om at vold i nære relasjoner er et kriminalitetsområde som krever ytterligere innsats. I denne handlingsplanen følger vi opp meldingen til Stortinget med konkrete tiltak på områdene forebygging, kunnskap og kompetanse, hjelpe- og behandlingstilbud, straffeforfølgning og samarbeid og samordning. Med handlingsplanen flytter vi arbeidet mot vold i nære relasjoner viktige skritt framover slik at vi når målsettingen om at alle skal kunne leve sine liv frie for vold. At den nye regjeringsdannelsen i så måte ikke representerer noe brudd kommer bl.a. til uttrykk i den felles regjeringsplattform for Høyre/FRP der det står at man vil «styrke arbeidet mot menneskehandel, vold i nære relasjoner og seksualisert vold mot kvinner». Den kommunale handlingsplanen vil særlig bygge på myndighetenes handlingsplaner og hvordan kommunen best kan følge opp forventninger som ligger der. Men det har også vært viktig å få fram erfaringer lokalt i Rana, både prosjektdeltakernes og også andres erfaringer, slik at disse kan danne grunnlag for forslag til forbedringer. 1
2 Handlingsplaner som samordningsverktøy. Koordinator for planens oppfølging. I de senere år har man i økende grad tatt i bruk handlingsplaner som verktøy for å organisere arbeidet på ulike innsatsområder. Handlingsplaner skal bidra til at overordnede politiske mål og visjoner blir gjennomført. Det vil være viktig i den kommunale handlingsplanen mot vold i nære relasjoner å se de ulike forventninger som staten stiller til kommunene i ulike delplaner under ett og der sette de i en sammenheng. Dette har gjort at planen ikke utelukkende omtaler vold i nære relasjoner, men også i en begrenset utstrekning annen vold særlig rettet mot barn og unge. Denne handlingsplanen vil primært angå det kommunale ansvaret, men også omtale ansvaret enkelte viktige samarbeidende instanser har i forhold til vold i nære relasjoner. Virkeperioden for planen er 2014 2017. I denne kommunale handlingsplanen er det valgt å sette et særlig fokus på tjenester for barn og unge og det samarbeid som er etablert på dette området. Et annet fokus kunne vært valgt; f.eks. vold mot kvinner, spesielle risikogrupper som funksjonshemmede og utviklingshemmede, eldre, personer fra land som praktiserer kjønnslemlestelse og tvangsgifte. Det legges til grunn at planen rulleres i 2017 og at det da etableres en ny handlingsplan for en ny periode. I planen vil det da være naturlig å rapportere på tiltak nevnt i denne planen, vurdere det som måtte foreligge av nye statlige føringer og ellers kan hende omtale viktige tema som ikke har fått noen særlig plass i denne planen. Kampen mot vold vil prege lokale tjenester varig, men innholdet i kampen vil med tiden skifte innhold og prioriteringer. Det å følge opp helheten i planen og se til at de forventninger som er lagt på tjenestene faktisk følges opp blir viktig. Til dette trengs en koordinator. De enkelte instansene har ansvaret for å følge opp tiltak innenfor egen sektor, men for tiltak der ulike instanser bør samarbeide vil det være viktig for koordinator å se til at planlagte tiltak faktisk settes ut i livet. Mange av tiltakene på statlig hold vil fases inn i perioden 2014 2017 og det å bestemme om tiltakene krever kommunal oppfølging vil måtte bero inntil statlig styring er avklart. Koordinator vil ha ansvar for å se til at når den statlige avklaring har skjedd at det da blir tatt stilling til evt kommunal oppfølging. Koordinator vil være fagsjef i barne- og familieavdelingen i kommunens helse og sosialavdeling. En ny statlig veileder for det kommunale handlingsplanarbeidet ble framlagt i slutten av november 2013. I tillegg til å gi god veiledning for planarbeidet er veilederen en kunnskapsbase og håndbok der det kan innhentes viktig informasjon om mange tema knyttet til vold i nære relasjoner. I veilederen er det lenker bl.a. til alle statlige handlingsplanene på dette området og det vises også til gode eksempler på kommunale planer. Denne veilederen vil bli gjort tilgjengelig på Rana Kommunes hjemmeside i likhet med denne planen selv. 2
3 Målformuleringer. Myndighetenes overordnede mål er at alle skal få leve sine liv frie for vold. Vi skal forhindre at barn og ungdom utsettes for vold, seksuelle overgrep og andre krenkelser i og utenfor hjemmet. Barn og ungdom skal kunne føle seg trygge i sitt nærmiljø, i barnehagen og på skolen. For den kommunale handlingsplanen vil målet være å legge til rette for bedre tjenester og service fra kommunens egne instanser og for et bedre samarbeid mellom kommunen og ikke-kommunale instanser. Vi ønsker instanser og ansatte (politi, skoler, barnehager, hjelpetjenester mm) som er godt skolerte, som opptrer samordnet og er dyktige til å forebygge, avdekke og hjelpe og ellers ivareta de mange problemstillinger som vold i nære relasjoner reiser. 4 Hva er vold. Definisjoner. Vold kan defineres på mange måter. Psykolog Per Isdal definerer det slik: Vold er enhver bruk av fysisk makt for å skade andre og utdyper det på denne måten: Vold er enhver handling rettet mot en annen person gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. (Per Isdal 2000) Ulike former for vold: Fysisk vold Enhver form for fysisk handling som skader eller kontrollerer et annet menneske. Herunder: dytte, riste, klype, slå, sparke, bite, forsøk på kvelning, binding, brennemerking, forsøk på drukning, angrep med bruk av ulike gjenstander, knivstikking, bruk av våpen. Psykisk vold Når makt eller trussel benyttes for å kontrollere/oppnå noe. All bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling som truer, kontrollerer, skader eller krenker. Herunder ulike former for trusler, nedvurderende kommentarer, utskjelling, latterliggjøring, forhør, uriktige anklager, ulike former for isolering, sårende kritikk, taushet over tid. Repeterende krenkelser gjennom truende og kontrollerende adferd uten hensyn til den andres opplevelser og følelser. Seksuell vold Når volden rettes mot seksualiteten til den andre personen for å kontrollere og ydmyke og/eller når den utsatte ikke avviser overgriper i frykt for hva som kan skje. Herunder uønsket berøring, påtvunget seksuell aktivitet med andre, påtvunget seksuell aktivitet mens andre ser på, smertefull seksuell aktivitet, sadistiske seksuelle handlinger eller voldtekt. Materiell vold Voldshandlinger som er rettet mot gjenstander eller ting som kan oppfattes truende og skremmende. Herunder å knuse eller ødelegge vinduer eller dører, kaste gjenstander, ødelegge ting andre er glad i osv. Ofte med et voldsomt sinne og skremmende raseri. 3
Latent vold Latent vold er vold som virker bare i kraft av sin mulighet. Vi kan betrakte det som et eksempel på latent vold når flere tusen Oslo-kvinner lar være å gå ut på kvelden fordi det har vært en voldtektsmann på ferde i byen. Muligheten for vold styrer deres atferd. I nære relasjoner der det har forekommet vold, vil den latente volden lett kunne utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen sett fra de utsattes side. Vold mot eldre Overgrep mot eldre er en av de mest skjulte formene for overgrep. Overgrepsformen kan være fysisk, psykisk, seksuell eller økonomisk. Problemet henger ofte sammen med familiekonflikter og utføres som oftest av en person den eldre kjenner. Erfaringer viser at 4-6 prosent av personer over 65 år rammes av en eller annen form for overgrep. Bare en liten del av overgrepene registreres av politi og hjelpeapparat. Overgrep mot eldre viser seg å være et vanlig, men skjult problem både i det private liv og i institusjoner. Regjeringen har som mål at kompetansen om vold mot eldre styrkes i kommunene. Kjønnslemlestelse/omskjæring Ifølge WHO sin definisjon omfatter kjønnslemlestelse alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller total fjerning av eksterne kvinnelige kjønnsorganer, eller som påfører kjønnsorganer annen skade. Det er kjønnslemlestelse uavhengig av om inngrepet skyldes kulturelle, religiøse eller andre ikke-terapeutiske grunner. Tvangsekteskap Med tvangsekteskap menes ekteskap der vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettsstridig adferd, eller trusler om slik adferd, anvendes for å få den ene eller begge parter til å inngå ekteskap. Den utsattes opplevelse av tvang må tillegges stor vekt. Oppdragervold Bruk av fysisk avstraffelse som en kulturelt godkjent del av oppdragelsen av barn. Kan også være psykisk undertrykkende, dvs. å utøve unødvendig makt og kontroll i en trygg/fredelig norsk virkelighet. Risikoen for ny vold vil kunne styre alt de utsatte gjør og foretar seg. Vold i nære relasjoner er vanligvis forstått som partnervold, vold mot barn og barn som lever med vold i familien. Etter hvert har også begrepet blitt utvidet til vold mellom personer som kjenner hverandre og står hverandre nær, eller hvor det eksisterer et avhengighetsforhold. Dette omtales ofte som den private volden, i motsetning til vold begått av ukjente personer. Straffeloven fikk en ny bestemmelse (strl 219) om vold i nære relasjoner i 2006 med en strafferamme på fengsel i 4 år for bl.a. å utøve vold mot person i nær relasjon (6 år ved grov mishandling). 4
5 Omfang av vold i nære relasjoner 5.1 Nasjonal statistikk Mange etterspør entydige omfangstall, men disse er av ulike grunner vanskelig å få fram. Her antas å foreligge store mørketall. Det antas f.eks. at kun 25 % av vold som kvinner utsettes for av nærstående anmeldes. To større norske omfangsstudier er gjennomført. Den ene av NIBR (norsk institutt for by- og regionforskning) i 2003 og 2004 der 9 % av kvinnene og 2 % av mennene rapporterte at de noen gang i livet var blitt utsatt for grov fysisk partnervold (kvelertak, kvelningsforsøk, bruk av kniv eller våpen og/eller fått hodet dunket mot gulv eller gjenstand). Internasjonale studier indikerer at de mest utbredte og de minst alvorlige formene for vold mot partner rammer menn i like stor grad som kvinner. De alvorligste formene for overgrep og brutalitet er det derimot flest kvinner som utsettes for. Norske forskningsresultater synes å samsvare med dette mønsteret. I 2006 ble der registrert på landsbasis 948 anmeldelser om mishandling i familieforhold, i 2011 2604. Drapsraten i Norge er blant de laveste i OECD-området, men andelen partner- og familiedrap utgjør en høy andel av de drepte, og slike drap rammer i stor utstrekning kvinner. I 2007 gjennomførte Norsk Institutt for oppvekst og aldring(nova) en studie blant elever på vg skole der 25 % svarte at de hadde opplevd minst ett tilfelle av fysisk vold fra en av foreldrene og 8 % rapporterte om grov vold fra minst en forelder. Hver tiende ungdom hadde sett eller hørt minst en av foreldrene bli utsatt for vold i løpet av oppveksten. Flere nasjonale studier viser at det er høyere forekomst av kriminalitet blant innvandrerbefolkningen sammenlignet med øvrig befolkning. Barn med innvandrerbakgrunn er også overrepresentert som fornærmet i vold i nære relasjoner. Utfordringene synes å være særlig store der botiden i Norge er kort og at man mangler arbeid. En rapport fra Redd Barna viser at barnevernet ofte henlegger saker mot minoritetsfamilier til tross for at det er sterk mistanke om vold. Dette gjelder saker hvor det ikke er grunnlag for omsorgsovertakelse, men hvor tilpassede tiltak kunne hjulpet barnet og familien. Barnevernsansatte opplever dette som problematisk. Man reagerte også på at barn ble hentet ut ved akuttvedtak og så sendt tilbake uten at forholdene i hjemmet var endret. Oppfatningen var at dette skjedde oftere i minoritetsfamilier. Man kan likevel ikke si at dette henger sammen med kulturelle trekk. Innvandrernes særegne livsvilkår gjør dem til en utsatt gruppe. Familiens verdisystemer, posisjonen som innvandrer eller flyktning i det norske samfunnet og tidligere potensielt traumatiske erfaringer gir risiko. Økonomiske vansker, språkvansker, manglende muligheter på arbeidsmarkedet og usikker legal status øker risiko uavhengig av kulturell bakgrunn. 5
5.2 Lokal statistikk Krisesenteret (Et interkommunalt samarbeid mellom Rana, Nesna, Hemnes, Lurøy, Rødøy og Træna). Antall beboere fordeler seg som følger i 2012 og 2013: År Totalt Kvinner Menn Barn Brukerdøgn Dagbrukere 2012 73 18 4 24 733 27 2013 78 15 3 23 989 37 Fra 2012-tallene trekkes det videre fram at de 24 barna var fordelt med 11 (0-5 år), 7 (6-12 år) og 6 (13-17 år). 515 telefonhenvendelser i 2012 hvorav 203 ble definert som krisehenvendelser. Av andre data trekkes fram (fortsatt 2012) at i 70 % av sakene der det var barn (under 18 år) var barnevernet allerede involvert før oppholdet og ytterligere 10 % ble tilmeldt fra krisesenteret. Flesteparten av brukerne på krisesenteret (56 %) hadde vært på krisesenter før. De fleste brukerne står utenfor arbeidslivet (ca. 80 % var hverken fulltids- eller deltidsarbeidende og oppgir å være hjemmearbeidende, nesten samtlige mottar heller ikke pensjon). Som de hyppigst nevnte årsaker til henvendelsen til krisesenteret oppgas fysisk vold, psykisk vold og trusler. Barnemishandling, tvangsekteskap, incest, voldtekt oppgis sjelden som grunnlag. I 38 % av tilfellene har bruker anmeldt forholdet. 13 % av brukerne dro tilbake til overgriper ved avslutning av oppholdet på krisesenteret. Legevakta Noen legevakter registrerer vold som årsak til henvendelsen og også hvor mange av disse henvendelsene som skyldes vold i nære relasjoner. Legevakta i Rana registrerer ikke dette. Barnevernet Barnevernet mottar selvsagt meldinger som omhandler vold, men voldsregistreringer inngår ikke i det løpende statistikkarbeidet i barnevernet. En årsak til fraværet av lokal statistikk kan nok være at det oppfattes som vanskelig å telle voldsrelaterte saker fordi mange saker anses å være i en gråsone. Politiet Tabellen nedenfor viser registrerte anmeldelser over familievold i Helgeland politidistrikt og andelen av disse som hører til Rana Kommune. År Helgeland politidistrikt 2011 133 62 2012 146 67 2013 118 50 Rana kommune Med i disse sakene er også seksualisert vold i nære relasjoner. Politiet vil få kjennskap til vold i nære relasjoner ved at voldsutsatt selv møter hos politiet og anmelder forholdet, ved at offentlig 6
myndighet/organer anmelder eller gir informasjon til politiet, eller ved at politiet selv oppretter anmeldelse i forbindelse med utrykning etter melding til politiet. 6 Eksisterende tjenester. Mange virksomheter har et ansvar for å bidra til at vold og overgrep i nære relasjoner forebygges og avdekkes og at berørte gis god hjelp. Å beskrive hvordan samtlige tjenester i kommunen berøres av vold i nære relasjoner er ikke valgt i denne planen, men i stedet er noen sentrale tjenester spesielt for barn og deres familier valgt ut vel vitende om at dette valget gjør at sentral informasjon om viktige deltjenesters befatning med denne type saker blir underkommunisert. Den offentlige tannhelsetjenesten, psykisk helsearbeid og rustjenestene i kommunen, voksenpsykiatrien har alle viktige oppgaver på dette området. Andre instanser som ppt, fritidsklubbene, utekontakten, flyktningetjenesten vil hver på sin måte også møte voldsproblemene og har et ansvar for å bistå og evt formidle der det blir det riktige. Det samme vil gjelde for hjemmetjenestene og tjenestene for funksjonshemmede og utviklingshemmede. I overensstemmelse med den profil som denne planen har med et særlig fokus på vold i nære relasjoner der barn og unge involveres gås det i det følgende særlig inngående inn på tjenester som er rettet mot barn og unge og deres familier og samarbeidstiltak som er virksomme på dette området. 6.1 Rana Kommune 6.1.1 Samarbeidsordninger Tverrfaglig nettverk mot vold i nære relasjoner. Et tverrfaglig fora initiert i sin tid (på 90-tallet) av barnevernet, men etter hvert ledet av familievoldskoordinator i politiet hvilket er situasjonen nå. Det tverrfaglige forum består foruten politi og barnevern ellers av representant for PPT, BUP, helsesøstertjenesten, familiesenter, familievernkontor, skole, barnehage, tannhelsetjeneste, krisesenter og 3 bistandsadvokater. Nesna og Hemnes har også hver sin representant i forumet. Møtehyppighet er vanligvis to ganger i året og oppgavene for forumet er generelt å øke kunnskapen og forståelsen av de ulike instansers arbeid og roller og ellers legge til rette for et godt samarbeide på tvers av sektorene. Arrangement av seminarer/internopplæring har også forumet stått for. SLT-arbeidet (samordning av lokal kriminalitetsforebyggende tiltak) Gjennom SLT-modellen (Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet) er det inngått avtale om et forpliktende samarbeid mellom kommune og politi om det forebyggende arbeid. SLT-koordinator er sentral i arbeidet og har i sitt virke hovedfokus på enkeltungdommer som er i faresonen for en negativ utvikling. For kartlegging og informasjonsutveksling er det etablert flere møteplasser innenfor SLT- arbeidet. SLT-koordinator oppgir at samarbeidet med enkelte ungdomsskoler og Polarsirkelen videregående skole er veldig godt. Et viktig møtepunkt i SLTkoordinatorens arbeid er de faste mandagsmøter der SLT-koordinator møter representant for barnevern, utekontakt og representanter for politi (hhv etterforskning og forebyggende avsnitt). I 7
møtet gjennomgår man politiets operasjonslogg og gjennomgår også enkeltungdommer man ønsker å hjelpe. Gjennom bekymringssamtalene man har med ungdom avdekkes forskjellig problematikk og da også vold i nære relasjoner. Andre etablerte samarbeidsformer: Tverrfaglige team i skolene. Barnevernets samarbeid med barnehagene. Slike team (bestående av lærer, representant for skolehelsetjeneste og barnevern) er opprettet ved alle skolene. Denne arenaen innebærer en mulighet for skolen til å drøfte anonymt bekymringer om situasjonen til enkeltelever ved skolen der man har mistanke eller bekymring om at barnet kan være utsatt for vold eller annen form for omsorgssvikt. Møtet skal være til hjelp på en mer generell basis før man tar endelig stilling til den videre saksgang I barnehagene er der ikke tverrfaglige team. Barnevernet blir imidlertid en naturlig samarbeidspartner når bekymringen gjelder vold. Samarbeidet består i anonyme drøftinger, råd og veiledning når bekymringen meldes. Alle barnehagene har en kontaktperson i barnevernet. Noen barnehager har faste møter med barnevernet der ulike bekymringer drøftes. 6.1.2 Barne- og familieavdelingen. Barn og familieavdelingen ledet av en fagsjef ble opprettet våren 2013 og begrunnelsen var å legge organisatorisk til rette for at de tre sentrale hjelpetjenestene for barn og unge; helsesøstertjenesten, familiesenteret og barnevernet i større grad skulle samvirke og gjøre gjensidig bruk av hverandres ressurser i hjelpearbeidet. Disse tjenestene skal etter planen samlokaliseres. Et større samvirke mellom disse tjenestene er i seg selv viktig for tjenestenes arbeid for å bekjempe vold i nære relasjoner. Ved omorganiseringen ble også en del spesielle personellressurser som kommunepsykolog og en rådgiverstilling lagt til avdelingen slik at seksjonene kan ha lett tilgang til denne type forsterkning ved behov. 6.1.3 Helsesøstertjenesten Gjennom det ordinære arbeid på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten avdekkes saker med vold. Foreldreveiledning og gruppetilbud til barn, unge og familier som er berørt av fattigdom, psykiske lidelser i hjemmet, rusproblemer er viktige hjelpetiltak i seg selv og også en arena der andre problemer kan avdekkes. Jordmødrene tar opp spørsmålet om vold i nære relasjoner i møte med gravide. Jordmødrene vurderer å ta i bruk informasjonsmateriell fra Stine Sofie stiftelsen (dvd, brosjyrer) som hjelpemiddel for å gjøre det enklere å komme inn på emnet. 6.1.4 Familiesenteret. Familiesenteret har som formål å bidra til at foreldre oppnår bedre mestring av sitt foreldreansvar. Dette skjer ved å bevisstgjøre foreldrene på egne ressurser, styrke deres kompetanse til å mestre ulike situasjoner, bedre kontakten mellom barn og foreldre, veilede ved psykiske vansker og psykososiale problem, skape nettverk. 8
Tilnærmingen vil være samtaler og veiledning til foreldre som: - føler seg usikre i foreldrerollen - strever med å sette grenser - ønsker hjelp til å se barnas behov i vanskelige faser i livet - samtaler med barn og unge som ønsker en voksen å snakke med - ulike gruppetilbud og foreldreveiledningsprogrammer. Helsestasjon for ungdom og helsesøstertjenesten i videregående skole drives også av familiesenteret. Familiesenteret er også en samarbeidsarena der viktige hjelpetjenester for barn og unge som BUP, ppt, barnehage, Home Start deltar for å gi best mulige tilbud. En del av disse samarbeidende instansene (ppt og barnehagen) bruker andeler av stillinger inn i dette samarbeidet. Det virkemiddelsett familiesenteret rår over er helt sentralt også for å forebygge vold i nære relasjoner. 6.1.5 Barnevernet. Barnevernet arbeider på ulike måter med familier, avhengig av deres hjelpebehov. Tjenesten har mange ulike tiltak som kan iverksettes når det er behov for hjelp. Det kan dreie seg om å kompensere for en mangelfull omsorgsituasjon med bruk av tiltak som barnehageplass, sfo, besøkshjem, økonomisk støtte, avlastning og støttekontakt/miljøarbeider og i enkeltstående tilfeller etablere en annen omsorgssituasjon i et fosterhjem eller i en barneverninstitusjon. Det kan være tiltak med tanke på å forbedre omsorgskompetanse/utøvelse slik som foreldreveiledning og annen råd og veiledning. Og det kan dreie seg om å få etablert behandlingstiltak fortrinnsvis i kommunen eller spesialisthelsetjenesten gjerne i et nært samarbeid med barnevernet selv og/eller andre hjelpesystemer for barn og unge. Når det gjelder vold i nære relasjoner vil man kunne skille mellom grov voldsutøvelse og situasjoner der voldsutøvelsen er mindre i omfang og alvorlighet. Siden begynnelsen av tidlig 2000-tallet har det vært en markant økning i meldinger begrunnet i fysisk voldsutøvelse. Når det gjelder de mindre alvorlige sakene vil tiltakene dreie seg om å skape endring gjennom samtaler, deltakelse i foreldreveiledningsprogrammer og ellers støttende tiltak til hjemmet. I saker der det avdekkes grov vold mot barn eller en omsorgsperson vil det være aktuelt med mer inngripende tiltak (plassering utenfor hjemmet) foruten involvering av politiet. 6.1.6 Krisesenteret. Målgruppen er personer som er utsatt for vold eller trusler om vold og som har behov for rådgivning og/eller et trygt midlertidig botilbud. Tilbudet omfatter et gratis, helårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud. Det omfatter også et gratis dagtilbud. Tilbudet er åpent 24/7 365 dager i året der personer uten bestilling eller forvarsel kan ta kontakt for å få råd og veiledning pr tlf eller oppsøke senteret for det samme. Det kan gis oppfølging i en reetableringsfase. 6.1.7 Kommunens legevakt. Legevakten oppgir at de nok har utilstrekkelige rutiner når det gjelder pasienter som kommer dit for hjelp som skyldes vold i nære relasjoner. Pasientene blir selvfølgelig ivaretatt på best mulig måte, og skjermet ved å få være på eget rom. Politi/andre instanser har blitt informert hvis pasienten selv ønsker det, men det blir ikke tatt bilder eller liknende annet enn beskrivelse av skader i journalen til 9
pasienten. Kun i overgrepssaker har skader enkelte ganger blitt dokumentert med bilder som er blitt overlevert til politi, men ikke lagret på legevakta. Fra leder av legevakta oppgis det at hun syns det er meget fornuftig å vurdere en forbedret prosedyre på dette området etter mønster bl.a. fra legevakta i Fredrikstad der man har gjort et godt arbeide på dette punkt. 6.1.8 Fastlegene. Personer som søker hjelp på grunn av vold i nære relasjoner kommer vanligvis først i kontakt med fastlege eller legevakt. Fastlegenes kompetanse på dette området er av stor betydning for at voldsproblemer skal kunne avdekkes og at de berørte skal kunne få nødvendig oppfølging. Den kontinuiteten som er i mange lege/pasientforhold legger til rette for utvikling av et tillitsforhold som ofte er en forutsetning for at voldsproblematikk tas opp. 6.1.9 Skoler og barnehager. I skolene (15 grunnskoler) og barnehagene (21 der 9 er kommunale og 12 private) er det ganske samsvarende opplegg for hvordan man går fram når man er bekymret for ungene. Både skoler og barnehager har hver sine krisepermer som er utarbeidet av samme firma og på mange måter følger samme struktur. I permene omtales det hvordan kriser kan ramme så vel skolen eller barnehagen som enkeltunger. Tema som gjennomgås er knyttet til sykdom og ulykke, død, seksuelle overgrep, vold, mobbing og andre alvorlige forhold. Det er mulig å tilpasse permen noe til lokale forhold og det anbefales også i permene at det etableres egne grupper innad i de ulike skolene/barnehagene som kan ha et særlig ansvar både ved krisesituasjoner og ellers sikre at krisearbeid blir øvd på. Viktige oppgaver for gruppen i samarbeid med leder er ellers å påse at de verktøy og planer man benytter har ansatte nødvendig kunnskap om og at de er ajourførte. Når det gjelder temaet vold i nære relasjoner så har det blitt mer utfyllende og oppdatert omtalt i barnehagepermen enn i skolepermen. I barnehagepermen er temaene «overgrep i barns nære relasjoner, barn som opplever vold i hjemmet og omsorgssvikt» behandlet hver for seg mens i skolepermen har man utelukkende behandlet temaet «elever utsatt for incest». Da skolen ble oppmerksom på dette ble det tatt initiativ overfor firma som leverer krisepermene og nå foreligger permene tilgjengelig i en mer komplett form via en nettportal som skolene abonnerer på. I skolene oppgis TPO-teamene (team for tilpasset opplæring) ved den enkelte skole som særlige ressursgrupper som det er naturlig å involvere også i andre typer bekymringssaker enn de som har med opplæring å gjøre. I disse teamene inngår representant for ledelsen, aktuell lærer, sosiallærer hvis slik stilling fins og evt andre. I TPO-teamet (eller deler av det avhengig av sakens natur) vil det være naturlig å ha en gjennomgang av en bekymring for vold i nære relasjoner overfor en elev og der ta stilling til den videre saksgang, bl.a. spørsmålet om involvering av barnevern evt vurdere andre skritt det er naturlig å ta for å få en bedre avklaring av mistanker osv. Medlemmene i TPO teamene inngår vanligvis også i de tverrfaglige team der skolen møter representanter for hjelpetjenestene. I barnehagene oppfattes det at bildet er noe annerledes. Her foreligger en beskrevet samarbeidsrutine for hvordan man skal gå fram der det foreligger bekymring for ungene. Alle ansatte skal umiddelbart melde enhver bekymring for barn til nærmeste leder og styrer i barnehagen. Ved henvisning til samarbeidsparter informeres alltid foreldrene med mindre det dreier seg om et potensielt lovbrudd der saken meldes til barnevernet. 10
Private barnehager har fått styrket sin kompetanse på forebyggende arbeid/foreldreveiledning gjennom et særskilt program (ICDP) der man har kunnet delta på en forelesningsrekke. Ansatte i kommunale barnehager har fått styrket sin kompetanse ved å ha deltatt på et to-årig opplæringsprogram der tema har vært hvordan forebygge, oppdage tidlig, komme inn tidlig og arbeide med barn som er utsatt for omsorgssvikt. Andre ansatte derunder ansatte i private barnehager har vært invitert til forelesningene i opplæringstiltaket. Det skal også nevnes at på ledernivå (i styrergruppa) i barnehageavdelingen drøftes tema «bekymring for barn» rutinemessig. Fra barnehagens representant i plangruppen ble behovet for en kontinuerlig skolering på dette området i form av et årlig repeterende opplegg understreket. Flere barnehager har også uttrykt et behov for en mer tydelig samarbeidsrutine med barnevernet når en sak blir meldt. 6.2 Regional familieverntjeneste. Familievernkontoret.( Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy, Træna, Rødøy). Familieverntjenesten er et gratis lavterskeltilbud der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Sakene kan være obligatoriske (meklinger) eller frivillige (kliniske). Blant de kliniske sakene vil noen anses som risikosaker, dvs de vil dreie seg om vold, alvorlige rusproblemer, seksuelt misbruk eller ha et annet alvorlig grunnlag. På landsbasis er rundt 10 % av sakene i familieverntjenesten knyttet til voldsproblematikk. De siste årene har arbeidet med vold kommet stadig sterkere i fokus i familieverntjenesten også i Rana. Spesialkompetansen i familievernet vil være arbeid med relasjonskonflikter. Arbeidsformene og målgruppene vil være sammensatt. Man gir tilbud til voldsoffer, voldsutøver og barn/unge som på ulike måter er involvert i eller vitne til vold. Den terapeutiske rollen til familievernet når det gjelder vold i nære relasjoner vil ofte bli noe annerledes enn i hjelpearbeid der vold ikke er sentralt. Tilnærmingen kan da gjerne være mer individuell, både overfor den voldsutsatte og overfor voldsutøver. Voldsoffer tar gjerne på individuelt grunnlag kontakt med familievernet og gis da et individuelt tilbud, gjerne langvarig der formålet kan være å forberede personen på å bryte ut av forholdet. Ved kontoret på Mo gis det et sinnemestringstilbud bygd opp etter den såkalte Brøset-modellen. Tilbudet består av en individuell del (min 3 timer) og en samtaledel i grupper (min 30 timer). Det siste halvannet år har ca. 20 personer meldt et ønske til familievernkontoret om et sinnemestringstilbud. Av ulike grunner faller veldig mange fra før tilbudet iverksettes. Dette kan skyldes mange forhold (at tilbudet er uegnet for noen, motivasjonen kan være svak mm). Frafallet er så stort at det har ikke latt seg gjøre å etablere gruppetilnærmingen i modellen. Alle som har henvendt seg har imidlertid fått et forsterket individuelt tilbud bygd på prinsippene i Brøset-modellen. Arbeidet med disse sakene er det positive erfaringer med, men det understrekes fra familievernet at det også har sammenheng med utvalget som mottok tilbudet (personer med god selvinnsikt og motivert for endring). Familieverntjenesten er tiltenkt en stadig sterkere rolle i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Dette framgår f.eks. av tjenestens egen virksomhetsplan for 2014 der det står at saker med voldsproblematikk både skal prioriteres internt og i samarbeidet med andre instanser. Fra statens side legges det opp til ulike måter å styrke familievernets innsats på dette området, både ved samtale- og behandlingstilbud til voldsutsatte barn og tilbud til unge voldsutøvere (Brøset-modellen 11
har en egen tilpasning for ungdom). Noen tiltak vil det være aktuelt å iverksette i et samarbeide med hjelpeinstansene i kommunen. RVTS (regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) har ansvar for å spre modellen i landsdelen. 6.3 Spesialisthelsetjenesten 6.3.1 Barn og ungdomspsykiatrien. Vold i nære relasjoner og annen vold har på ulike måter preget barne- og ungdomspsykiatriens tjenester i stadig sterkere grad de senere årene. Fra kan hende å være mer unnfallende der man har kviet seg for å spørre om vold og i for liten grad trukket dette temaet inn i det samlede hjelpetilbud man har gitt så er bildet i dag et annet. Denne utviklingen kommer til uttrykk bl.a. i prioriteringsveiledere som tjenesten bruker der f.eks. akutte saker som har innslag av vold i nære relasjoner skal prioriteres for rask hjelp. Andre tilstander er selvsagt også listet opp som grunnlag for akutt bistand. I det førstegangsnotat som tjenesten utformer når nye barn/unge og deres familier søker om hjelp så foretas det en enklere voldskartlegging. Denne kartleggingen gjøres i neste omgang mer inngående etter en egen kartleggingsmal når det er snakk om hjelpetiltakene for de minste (under 6 år) og mer etter skjønn (der det vurderes som potensiell problematikk) for de eldre barna. Denne kartleggingen vil også omfatte en beskrivelse av skadevirkninger av volden på barnet og dets utvikling. Sped- og småbarnsteamet er en egen gruppe medarbeidere ved BUP som har som sitt formål og kunne gi god hjelp til familier med barn under 7 år. I slikt hjelpearbeid er det særlig viktig å legge til grunn en utadrettet arbeidsform der man involverer ressurser i barnehage og helsestasjon og at man klarer å etablere arbeidsformer som omfatter så vel undervisning og holdningsbearbeidelse, foreldreveiledning og behandlende innsatser. Et konkret opplæringstiltak (Korus opplæringspakke, se tiltak nr. 7) ble anbefalt fra BUP sin side for å legge til rette for at ansatte i kommunale tjenester kunne jobbe godt på dette området. Barne- og ungdomspsykiatrien benytter også foreldreveiledning som en direkte måte å hjelpe foreldre som står i fare for voldsutøvelse, eller som allerede har utøvd vold. Et program som man har benyttet er gruppeveiledningen Circle of security trygghetssirkelsen (COS). Andre former for veiledning og familieterapi er benyttet samt bruk av film. Viktige mål ved disse arbeidsformene er å øke forståelsen for barnet og dermed også empati samt øke følelsen av foreldrenes verdi som omsorgsperson og redusere avmakt. Det ble også framhevet at å spørre om vold ble oppfattet som naturlig av hjelpemottakerne. De godtar at temaet bringes på bane forutsatt at det gjøres på en ordentlig og respektfull måte. For unger vil det i regelen måtte foreligge en etablert og god relasjon til hjelperen før det er naturlig å gå nøyere inn på temaet. I hjelpearbeidet vil man ta utgangspunkt i de relasjonelle problemer slik de framstår samlet i en familie og der volden, oftest av psykisk art (avvisning, brutale ytringer) bearbeides som del av en større helhet. På ulike måter er altså vold og overgrep blitt naturlige tema å gå inn i som hjelper også ved BUP. Selv om utviklingen er positiv vil det fortsatt være slik at mørketallene vil være store og mange vil velge ikke å fortelle. Vold i innvandrerfamilier representerer en særlig utfordring også for BUP, både pga. at 12
forekomsten er større enn hos befolkningen ellers og fordi det i disse sakene er større fare for at hjelpeinstansen overlates til seg selv uten å få etablert et samarbeide som man lettere oppnår i andre saker der det ikke er språkvansker og kulturforskjeller. På dette feltet foreligger det også for BUP store utfordringer. 6.3.2 Sykehusmottaket. Helseforetakene har et ansvar for å ha god kompetanse og gode rutiner for å ivareta barn som kan være utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling. Det har nylig vært gjort en større evaluering av overgrepsmottakene i landet og myndighetenes konklusjon etter denne gjennomgangen er at ansvaret for voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep skal være forankret i spesialisthelsetjenesten fra 2015. De regionale helseforetakene skal starte planlegging av hvordan tilbudet skal utformes slik at sykehusene er klar for å overta ansvaret fra 2015. Erfaring viser at mange personer som er utsatt for vold i nære relasjoner gis behandling ved legevakt og av fastlege. En del saker kommer til sykehusmottaket, noen direkte uten henvisning. Det vil da gjerne være små barn med bruddskader eller annen alvorlig skade. Det er sjelden at større barn kommer til mottaket som følge av vold i nære relasjoner. I saker der det foreligger mistanke om vold mot barn følges det ved sykehuset utvidete og standardiserte programmer med bl.a. ct-scanning. De pårørendes begrunnelse for henvendelsen til mottaket vil i praksis aldri være at det er utøvd vold. Men dette vil man måtte vurdere i mottaket og internt vil slike mistanker bli nærmere gjennomgått. Konklusjonen kan være melding til barnevernet og/eller til politi i mer åpenbare saker. Meldingene til barnevernet er oftere begrunnet i mulig omsorgssvikt enn i voldsutøvelse. Mottaket har også funksjonen som mottak av voldtektsoffer. I slike saker følges forsterkede rutiner som bl.a. betyr at vakthavende gynekolog alltid har ansvar for undersøkelsen og kontakten med pasienten ved inntak. Når politiet er involvert vil det være et samarbeid om bl.a. sikring av spor/bevis. Pasienten klarer av og til i en første fase ikke å ta stilling til spørsmålet om anmeldelse. Mottaket tilbyr i slike situasjoner å oppbevare spor for en kortere periode i tilfelle pasienten skulle velge å anmelde på et senere tidspunkt. I de tilfeller politiet er kjent med saken vil politiet være forpliktet til å opprette en anmeldelse og tar da kontakt med sykehusmottaket. 6.4 Politiet. Politiet er blitt en stadig mer tydelig samarbeidspartner for kommunens tjenester bl.a. som følge av opprettelsen av stilling som familievoldskoordinator for Helgeland politidistrikt (pt stasjonert på Mo), samt arbeidet innenfor SLT-samarbeidet. Men man ser også på andre måter at politiet internt prioriterer feltet sterkere og at de rår over virkemidler som de tidligere ikke hadde samme tilgang til (mobil voldsalarm, sperret adresse, besøks- og kontaktforbud, mulighet for raskere og mer kontant reaksjon ved brudd på besøksforbud med bl.a. varetektsfengsling og pådømmelse). Vi har nylig også fått et statens barnehus i Bodø som også skal være en ressurs for vårt politidistrikt. Barnehuset som det er ca. 10 av på landsbasis er et tverrfaglig og samlokalisert tiltak rettet mot barn og unge (og voksne med utviklingshemming) som man mistenker er utsatt for seksuelle overgrep og vold og der politiet har reist sak. På barnehusene gjennomføres dommeravhør, rettsmedisinske undersøkelser, rådgivning og behandling. Arbeidet skjer i trygge og skånsomme omgivelser der fornærmede og vitner møter ansatte med høy barnefaglig kompetanse. Barnevernet kan normalt overvære f.eks. et dommeravhør ved barnehuset. Ved enkelte barnehus er det opprettet såkalte konsultasjonsteam 13
som er et tilbud til kommuner og lokalt politi der man kan drøfte i en saks tidlige fase hvordan oppfølgingen lokalt kan være. Barnehuset i Tromsø koordinerer et slikt team som mottar henvendelser fra hele landsdelen. Avhørskompetansen i saker vedrørende vold i nære relasjoner er styrket i politiet ved at stadig flere politifolk er i ferd med å få tilleggsutdanning på dette området. Politiets innsats for å beskytte den som utsettes for vold er betydelig forsterket de seneste årene. Andre tjenester er nok ikke kommet riktig så langt, men det er like fullt inspirerende det politiet faktisk har oppnådd. 6.5 Hjelpetelefoner. 6.5.1 Alarmtelefon for barn og unge Alarmtelefonen er en gratis nødtelefon for barn og unge. Den er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt. I ukedager er den åpen fra kl. 15:00 om ettermiddagene og til kl. 08:00 neste morgen. I helgene er den åpen hele døgnet. Nummeret er gratis å ringe, og alle telefoner blir besvart av voksne som har lang erfaring i å hjelpe barn og unge. Også voksne som er bekymret for barn og unge, eller har mistanke om at de utsettes for vold og overgrep, kan ringe Alarmtelefonen http://www.116111.no/ 6.5.2 Vern for eldre nasjonal kontakttelefon Vern for eldre hjelper de som står i fare for eller er utsatt for overgrep. Tilbudet er gratis, og du kan være anonym. Alle over 62 år som er utsatt for overgrep, kan ringe for å få råd, veiledning og hjelp. Også pårørende eller andre som har mistanke om overgrep mot eldre, kan benytte dette nummeret. Nasjonal kontakttelefon: 800 30 196, mandag - fredag kl. 09.00-15.00. http://www.vernforeldre.no/ 7 Arbeidsform ved utforming av handlingsplanen Som nevnt har den sentrale arbeidsformen ved planarbeidet vært å gjennomgå i prosjektgruppen regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (begge for 2014 2017) med spesiell vekt på handlingspunktene der. De tiltakene som har særlig relevans for kommunefeltet har det vært naturlig å gjøre seg kjent med og ta stilling til om der er aktuelt med kommunal oppfølging. Det er samtidig tatt stilling til når denne oppfølgingen skal skje og hvor ansvaret for dette plasseres. Det har vært naturlig i det kommunale planarbeid å følge samme tidsplan som ved de statlige planene (2014 2017). Disposisjonen av handlingsplanen følger også samme opplegg som i de statlige handlingsplaner. Dette innebærer at handlingsplanen inndeles i følgende kapitler: 1. Bedre føre var. Forebygging og synliggjøring 2. Trygghet til å handle. Kunnskap og kompetanse 3. Alle skal nås. Om hjelpe- og behandlingstilbudet. 4. Sammen blir vi bedre. Samordning og samarbeid. 14
Den statlige handlingsplanen mot vold i nære relasjoner har ytterligere ett satsningsområde om straffeforfølgning. Plangruppens egne forslag til forbedringer slik de springer ut av erfaringer de selv har gjort i eget arbeid og innspill fra andre instanser i Rana er tatt med der de tematisk hører hjemme. Også i handlingsplanen er det noe bakgrunnsinformasjon, men denne munner ut i et tiltakspunkt der det står hva kommunen vil. Det kommunen vil er altså kjernen i handlingsplanen i tillegg til oppstillingen av hvor ansvaret for oppfølgingen ligger og tidsangivelsen for når de ulike punktene antas bli tatt opp. 15
8 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. 2014 2017. 8.1 Bedre føre var. Forebygging og synliggjøring På det samfunnsmessige planet er det anerkjent at det generelle likestillingspolitiske arbeidet vil forebygge og gi viktige bidrag til bekjempelsen av vold i nære relasjoner. Å forebygge fattigdom og avhengighet av trygdeytelser kan redusere voldsforekomst. Mye vold utøves i ruspåvirket tilstand og bevisstgjøring rundt rusmidlers virkning på egen og andres adferd f.eks. gjennom kunnskapsformidling spesielt til ungdomsbefolkningen kan være aktuelt innsatsområde. Barnehage og skole har viktige oppgaver i å forebygge vold i nære relasjoner spesielt når det gjelder å avdekke vold mot barn og unge og se til at barnevernet varsles når det er grunn for bekymring om barn og ungdom opplever vold i familien. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten og familiesenteret er viktige i det forebyggende arbeid i kommunen og myndighetene har spesielt vist til verdien av å ha det den kaller en fullt utviklet skolehelsetjeneste som både må være lett tilgjengelig og som kan følge opp barn og unge i risiko. Tiltak nr. 1 Tiltakspakke for forebygging. Justisdepartementet vil i et bredt samarbeide utforme en tiltakspakke for forebygging av vold i nære relasjoner med hovedfokus på primærforebyggende tiltak. De første tiltak vil settes ut i livet i 2014. Kommunen vil holde seg orientert om dette arbeidet og når pakken foreligger vil det gjøres en vurdering av om den skal gis en oppfølging i kommunen. Ansvar: Koordinator 2015 Tiltak nr.2 Hjelpeapparatets avdekking av vold i nære relasjoner Myndighetene skal med bistand fra Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress se om det er aktuelt å utarbeide egne rutineguider og kartleggingsverktøy for avdekking av vold i nære relasjoner. Dessuten vil det være viktig at gode hjelpemidler som allerede benyttes (krisepermer i skoler og barnehager) er kjent blant personalet og er oppdaterte. Kommunen vil holde seg orientert om dette arbeidet og når hjelpemidlene foreligger ta stilling til bruken av dem i kommunen. Kommunen vil påse at de hjelpemidler og spesielt krisepermene som man benytter i skoler og barnehager er oppdaterte og at kunnskapen om dem er god hos ansatte. Det vil vurderes om barnehagene slik som skolene skal ha en web-basert tilgang til krisepermene. Ansvar (punkt 1): Koordinator 2016 Ansvar (punkt 2): Skolesjef og barnehagesjef 2014-2017 16
Tiltak nr. 3 Rutinemessige spørsmål for å avdekke vold mot gravide. Lege og jordmor som utøver svangerskapsomsorg skal være oppmerksomme på symptomer på voldserfaringer og støtte gravide som utsettes for dette. De nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorgen vil oppdateres slik at spørsmål om vold rutinemessig inngår og det vil også bli beskrevet hvordan spørsmålene skal følges opp. Kommunen vil holde seg orientert om dette arbeidet og se til at leger og jordmødre får kjennskap til de nye retningslinjene for svangerskapsomsorg. Intern opplæring når nye retningslinjer foreligger ved helsestasjon/familiesenter. Kommuneoverlege følger opp at der skjer en informasjonsformidling til fastlegene. Ansvar: Seksjonsleder helsesøstertjenesten og kommuneoverlege. 2014 Tiltak nr.4 Skolens rolle i forebygging av vold og seksuelle overgrep skal styrkes. Myndighetene vil sette mål (kompetansemål) for elevers kunnskap om vold, krenkelser, vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner slik det er nærmere beskrevet i kunnskapsløftet. Slike mål vil på barnetrinnet omfatte bl.a. samtaler om tema knyttet til seksualitet, grensesetting, vold og respekt. I 5-7 trinn vil det ta form som samtale om kjærlighet, variasjoner i seksuell orientering og respekt for ulikheter. På ungdomstrinnet vil man bl.a. analysere kjønnsroller, vurdere skillet mellom ønsket seksuell kontakt og overgrep samt diskutere kulturelle variasjoner og utfordringer i flerkulturelle samfunn. Kommunen vil ta myndighetenes kompetansemål på dette området til etterretning og følger det opp slik som man gjør med kompetansemål for øvrig. Ansvar: Skolesjef 2014 Tiltak nr. 5 Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskriften om helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten revideres nå, bl.a. for å tydeliggjøre ansvar for arbeidet mot vold. I kommunerammen for 2014 er denne tjenesten forutsatt styrket med 180 mill (som for Ranas del vil være ca. 900.000) Kommunen vil se til at revidert forskrift gjøres kjent i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og i den øvrige barne- og familieavdelingen ved intern opplæring. Kommunen vil også følge opp at statens ekstraordinære tilskudd via rammeoverføringen kommer formålet til gode. Ansvar: fagsjef i barn og familieavdelingen/helse og sosialsjef 2014 17
Tiltak nr. 6 Innføring av bedre og mer kontinuerlig statistikk. Statistikk er viktig for å synliggjøre voldens omfang og konsekvenser. På nasjonalt nivå er det et mål å få fram en kontinuerlig (årlige registreringer) av vold i nære relasjoner. Disse registreringene vil bygge på informasjon fra kommunale tjenester som barnevern, skoler/barnehager og krisesentra og andre instanser som familievern og politi. I arbeidet med den lokale handlingsplan er det stadfestet at med unntak av politiet og krisesenteret er det mangelfulle løpende registreringer både ved legevakt, barnevern og sykehusmottak av hvordan vold i nære relasjoner faktisk påvirker og utløser tjenester/tiltak. Kommunen vil følge det sentrale forbedringsarbeidet som skal skje vedrørende statistikk og voldsmålinger og når dette foreligger ta stilling til på hvilken måte man lokalt skal følge opp spørsmålet om lokal statistikk/registreringer. Ansvar: koordinator 2014-2017 8.2 Trygghet til å handle. Om kunnskap og kompetanse. Vold og seksuelle overgrep, og hvem som er utøvere, er fortsatt tabubelagt i det norske samfunnet. Voksne forteller sjelden at de er utsatt for vold spesielt når den finner sted i en nær relasjon. Barn forteller kanskje enda sjeldnere om vold og seksuelle overgrep på eget initiativ, spesielt om overgrepene skjer i egen familie. Helsepersonell, pedagoger, fagarbeidere og andre som møter barn gjennom arbeidet sitt har derfor et stort ansvar for å avdekke forholdene, men dette kan være utfordrende på grunn av manglende kunnskap om hva slags signaler barn gir om vanskelige hjemmesituasjoner, og at det kan oppleves vanskelig å vite hvordan man kan spørre barn om de opplever vold og overgrep. Mye kunnskap er tilgjengelig. På Rana Kommunes hjemmeside under fanen barn, familie og skole vil noe av kunnskapen om vold i nære relasjoner gjøres lett tilgjengelig. Det vises til siden selv. Foreldre har ansvar for å gi barna kjærlighet og omsorg. Noen foreldre vil av ulike grunner ikke kunne gi barna god nok omsorg. Det kan være at de har personlige eller økonomiske/sosiale problemer, men også at de har lite kunnskaper om hva som fremmer og hemmer gode livsvilkår for barn. Barn som lever i familier der omsorgspersonene har alvorlige rus- og/eller psykiske problemer har en forhøyet risiko for å bli utsatt for vold. Formidling av kunnskap også til foreldre med særlig behov for det og det å ta i større bruk omsorgsendrende programmer for å fremme foreldreferdigheter vil være viktige oppgaver for kommunen. Tiltak nr. 7 Tiltak for barn i risiko 0 7 Det er et mål å utvikle gode måter å oppdage vansker hos barn så tidlig som mulig. Videre er målet å utvikle modeller for å gi en helhetlig, systematisk oppfølging av barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre. Kommunen vil våren 2014 ta i bruk opplæringsprogrammet «Tidlig intervensjon», et modulbasert opplæringsprogram over 5 dager. Tilbudet gis til et utvalg av ansatte som i det daglige møter småbarnsforeldre, gravide og deres partnere. Opplæringen vil bl.a. gå ut på å ta i bruk 18