Planprogram for kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020 Høyringsframlegg Plan- og utbyggingssjefen
Innhold 1. Innleiing...3 1.1 Bakgrunn for planarbeidet...3 1.2 Lovgrunnlag for planarbeidet...3 1.3 Føremålet med planarbeidet...3 2. Overordna føringar for planarbeidet...4 2.1 Statlege føringar...4 2.2 Regionale føringar...4 2.3 Lokale føringar...4 3. Utviklingstrekk og utfordringar på planområdet...4 3.1 Befolkningsutvikling...5 3.2 Bustadmasse...6 4. Tema i planen...6 4.1 Utvikling av Fjell som attraktiv bustadkommune...6 4.2 Bustadsosiale behov og utfordringar...7 5. Planprosess og medverknad...7 5.1 Organisering...8 5.2 Medverknad...8 5.3 Framdrift...9 2
1. Innleiing 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Fjell har vore ein vekstkommune med høg innflytting i over 40 år. Dei siste 15 åra har også utflyttinga vore høg. Kommunen legg opp til vidare vekst både i kommunesentra og grender, og Fjell står no ovanfor dei største og mest omfattande utbyggingsplanar nokon sinne. Planane vil endra fysiske kvalitetar som infrastruktur og bustadtypar, og ein ventar sterk auke i folketal, kanskje særleg i dei mest sentrale områda. Både Statistisk Sentralbyrå sine befolkningsframskrivingar og utbyggingsplanane tyder også på at kommunen står ovanfor endringar i befolkningssamansettinga med omsyn til m.a. aldersgrupper. Bustadmeldinga 2001-2004 og Bustadsosialt handlingsprogram, som er ein del av Helse, sosial og omsorgsplanen 2008-2011/2016 (HSO-planen), er dei gjeldande planane for bustadpolitikk i Fjell. Det er no trong for eit oppdatert planverk som speglar utviklinga. Vidare er det ønskjeleg å integrera Bustadmeldinga og det Bustadsosiale handlingsprogrammet for å få ein meir heilskapleg og tverretatleg drøfting av behova knytt til kommunalt disponerte bustader for prioriterte grupper, universelle og trygge bustadområde, og gode levekår for alle. Både i den politiske leiinga i Fjell si tiltredingserklæring 2011-2015 og kommunen sitt handlingsprogram 2011-2014 er det eit mål å fokusera på bustadsituasjonen. Tidlegare bustadmeldingar i kommunen har hatt form som kommunedelplanar, og Rådmannen legg opp vidareføringa av dette planverket gjennom planprogram for kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020. 1.2 Lovgrunnlag for planarbeidet Planen vil få status som tematisk kommunedelplan innanfor samfunnsplanlegginga etter Plan og byggingslova (pbl), men utan heimel til arealdisponeringar. Om det er teneleg vil ein likevel i dette planarbeidet kunna gje tilrådingar om arealdisponeringar til kommuneplanen sin arealdel. Det er eit krav i pbl at det skal utarbeidast eit planprogram for alle kommunedelplanar. Som det fyrste dokumentet i ein planprosess skal planprogrammet avklara: Føremålet med planarbeidet Planprosessen med fristar og deltakarar Opplegg for medverknad 1.3 Føremålet med planarbeidet Kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020 tek sikte på å vurdera kommunen si rolle på bustadområdet lokalt og regionalt, og vera eit utgangspunkt for Fjell kommune til å styra bustadutviklinga i ønskja retning. Planen skal såleis gje kommunen mål, strategiar og tiltak knytt til to hovudtema: Utvikling av Fjell som attraktiv bustadkommune Bustadsosiale behov og utfordringar 3
2. Overordna føringar for planarbeidet 2.1 Statlege føringar I Noreg er det eit overordna nasjonalt mål at alle skal kunna bu trygt og at det fysiske bustadmiljøet vert utforma ut frå omsynet til ei berekraftig utvikling. Pbl skal medverka til at bustader og bygg skal vera sikra, og omsynet til universell utforming, miljøvern og god kvalitet, skal stå sentralt i byggjeverksemda. I eit folkehelseperspektiv er gode bustader grunnlaget for ei verdig tilvære, og vil ofte vera avgjerande for innbyggjarane si helse og deltaking i arbeidslivet. For barn, eldre og personar med nedsett funksjonsevne eller ingen tilknyting til arbeidslivet, er bustaden særleg viktig. Husbanken er staten sitt sentrale organ for gjennomføring av nasjonale bustadpolitiske mål. Husbanken sine regionale kontor er ein sentral aktør i kommunal bustadpolitikk, med særleg vekt på kompetanseutvikling for kommunane. Andre viktige føringar: Stortingsmelding nr. 49 (1997-1998) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte St.meld. nr. 23. (2003-2004) Om boligpolitikken På vei til egen bolig (2005-2007). Strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller 2.2 Regionale føringar Fjell kommune har ein samarbeidsavtale med Husbanken Region Vest og dei vil vera ein sentral medspelar i bustadutvikling i Fjell i åra som kjem. Regionalkontoret støttar arbeidet med kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020, gjennom bustadsosialt kompetansetilskot og rådgiving. Dei ønskjer at kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020 m.a. skal ha fokus på bustadsosial organisering og verkemiddelbruk, i tillegg til unge vanskelegstilte og familiar utan husvære. Fylkesplan for Hordaland 2005-2008 legg opp til auka fortetting langs eksisterande infrastruktur og lokalisering av nye bustader i høve transportbehov og eksisterande kapasitet på vegnettet. Bergen og omlandskommunane sine bustadrelaterte planer og strategiar, vil også vera referanse i høve dette planarbeidet, m.a. Bergen kommune si Bustadmelding for Bergensregionen. 2.3 Lokale føringar Strategiane frå m.a. Tiltredingserklæringa (2011-2015), Kommuneplanen sin arealdel (2011-2022) samt relevante meldingar og planverk vil vera viktige lokale føringar for planarbeidet. 3. Utviklingstrekk og utfordringar på planområdet Planen skal utformast i tråd med dei behova kommunen står ovanfor. Planprogrammet legg opp til at det i planarbeidet skal drøftast korleis kommunen kan leggja til rette for eit samfunn med godt bustadsosialt 4
miljø, dvs. ei mangfaldig befolkningssamansetning, gode bustadmiljø med høg bufastleik og trivsel, der alle får tilgong på eigen bustad. 3.1 Befolkningsutvikling Fjell er ein kommune som har vore prega av til tider stor vekst. Kommunen har gått frå 6 936 innbyggjarar i 1971 ved opninga av Sotrabrua til 22 220 per 1. januar 2011. Framskrivingar viser at befolkningsveksten vil halda fram i kommunen, og i 2040 vil innbyggjartalet vera 37 616, ei auke på 69.3% frå 2011 (Statistisk sentralbyrå, 2011; Framskriving med høg nasjonal vekst). Framskrivinga viser også ei endring i alderssamansetting, der det særleg interessante er ein nedgang i prosentdel yrkesaktive og ein betydelig auke i prosentdel pensjonistar. Kjelde: Statistisk sentralbyrå.framskriving med høg nasjonal vekst Trass i auka vekst, er flyttemønsteret eit særtrekk ved kommunen. Dei siste 15 åra har innflyttinga jamt vore på 1100-1300 personar, medan utflyttinga har vore 900-1100. Nettoinnflytting var i 2010 på 81 personar. Flyttemotivundersøkinga for Fjell 2011 viser at over halvparten av utflyttarane dei siste tre åra er unge under 30 år. Vidare viser undersøkinga at det er i denne aldersgruppa tilbakeflyttarpotensialet er størst (46 %), og at moglegheita for bustad eller tomt vil vera avgjerande. Også innflyttarane til Fjell svarte at moglegheita for kjøp av bustad eller tomt var ein viktig faktor for å flytte til kommunen (63%). Dei viktigaste årsakene til å flytte ut av Fjell kommune er ønskje om å bu meir sentralt/urbant, betre jobbmoglegheiter, utdanning og samlivsbrot/sambuarskap. Undersøkinga viser at 60% av innbyggarane i kommunen er innflyttarar, dei fleste i frå Bergen. Det er vanleg å flytte til kommunen i etableringsfasen, og dei viktigaste motiva er moglegheita for kjøp av bustad/tomt samt oppvekstvilkår for barn og unge. I underkant av halvparten (45,8 %) av dei med arbeidsplass i Fjell, bur i ein annan kommune, og pendlar til Fjell (SSB, 2011). Dette kan reknast som potensielle innflyttarar. Med tanke på at framskrivinga viser at den yrkesaktive delen av befolkninga vil gå ned fram mot 2040, kan det vera viktig for kommunen å leggja til rette for realisering av dette innflyttarpotensialet. 5
3.2 Bustadmasse Tidligare bustadmeldingar (1997/2001 og 2001-2004) har peika på at kommunen har eit einsidig bustadtilbod som høver best for barnefamiliar. I løpet av dei siste 10 åra ser vi berre to prosent forskjell i samansettinga av bustadmassen (kjelde: SSB). Ved utgangen av 2010 var det totalt 8105 bustader i kommunen og nærmare 80% var einebustader. I følgje flyttemotivundersøkinga 2011 er mindre husvære etterspurd av fleire aldersgrupper. Den er ei nasjonal målsetting at vanskelegstilte på bustadmarknaden ikkje skal overstige 1,5% av folketalet. I følgje gjeldande HSO-plan med bustadsosialt handlingsprogram 2008-2011/2016 utgjer vanskelegstilte på bustadmarknaden 1,8% av det samla folketalet i Fjell. Med dagens folketal utgjer dette om lag 400 vanskelegstilte personar. Per i dag forvaltar og eig Fjell bustadstifting, (kommunen sin utbyggar og forvaltar) rundt 290 husvære, fordelt på utleigebustader og omsorgsbustader, barnehagar og prestebustader. 4. Tema i planen Utvikling av Fjell som attraktiv bustadkommune Bustadsosiale behov og utfordringar 4.1 Utvikling av Fjell som attraktiv bustadkommune Med den venta veksten i Bergensregionen dei neste åra, og dei potensielle innflyttar- og tilbakeflyttargruppene er det viktig at Fjell posisjonerar seg som ein integrert del av den regionale bustadmarknaden. Nasjonale trendar viser at trivselsfaktorar rundt bustad og nærmiljø er blant dei viktigaste årsakene til at folk flyttar eller blir buande. Som tidlegare nemnd har Fjell, trass i den jamne veksten dei siste åra, også høg utflytting. Med den vidare utviklinga av sentrumsområda i kommunen blir det særleg viktig å leggja til rette for å skapa både tettstader og grender der innbyggjarane trivs og ønskjer å fortsetja å bu, og å unngå eit rotlaust samfunn med stor gjennomtrekk. Planprogrammet legg opp til å drøfte to ulike undertema knytt til utvikling av Fjell som attraktiv bustadkommune: Variert og formålsteneleg bustadsamansetting og nærmiljø Livskraftige grender I tillegg vil det vera viktig å visa samanhengen mellom dei geografiske områda tettstad og grender, og korleis dei kan styrka kvarandre. Eit sterkt og funksjonelt sentrum vil vera ein viktig faktor i utviklinga av livskraftige grender og visa versa. 4.1.1 Variert og formålsteneleg bustadsamansetting i sentrum Områder som t.d. Straume, Bildøyna og Ågotnes skal, i følgje eksisterande planverk, vera tettstader eller urbane områder. Kven som vel å busetje seg på desse tettstadene vil i stor grad vera avhengig av kva type bustader som vert byggja og kvalitetar i nærmiljøet. I planarbeidet vert det lagt opp til ei drøfting av korleis kommunen kan leggja til rette for realisering av det tidlegare omtala innflyttarpotensialet, t.d. blant unge under 30 år og arbeidspendlarar. Kommunen treng også kunnskap om kva sosiale utfordringar den planlagde fortettinga og urbaniseringa vil føra med seg, og korleis ein kan sikra tilgong til denne bustadmarknaden for t.d. unge økonomisk vanskelegstilte, og få eit differensiert busettingsmønster. 6
4.1.2 Livskraftige grender Flyttemotivundersøkinga 2011 viser at det er ein viss tendens til fråflytting frå grendene i kommunen. Den politiske leiinga i Fjell ønskjer å utvikle grendene, og arbeide for auka bustadbygging i desse områda for å sikra livskraftig lokalsamfunn. Det er trong for å drøfta korleis kommunen kan leggja til rette for dette og kva kvalitetar, funksjon og identitet grendene skal ha i framtida. 4.2 Bustadsosiale behov og utfordringar Det er kommunane som er ansvarlege for busettinga av vanskelegstilte og grupper med særskilde behov på bustadmarknaden. I Fjell er det bustadsosiale arbeidet fordelt på fleire ulike aktørar, og etter NAVreforma vart også NAV-Fjell ein sentral aktør. Planprogrammet legg opp til å fokusera på to ulike undertema knytt til bustadsosiale behov og utfordringar: Bustader for vanskelegstilte og grupper med særskilde bustadbehov Bustadsosial organisering og verkemiddelbruk 4.2.1 Bustader for vanskelegstilte og grupper med særskilde behov Med dei befolkningsendringane og utbyggingsplanane kommunen står ovanfor er det trong for å diskutera kva bustadbehov vanskelegstilte og grupper med særskilde behov på bustadmarknaden har i dag og kva vi kan venta i framtida. Som del av planarbeidet er det naudsynt å avklara og definera kva grupper som skal verta omfatta av planen. Fjell bustadstifting er kommunen sin utbyggar av kommunale bustader, og forvaltar denne bustadmassen. Tildelinga av bustader er fordelt mellom Fjell bustadstifting og Omsorgssjefen. I dei nye retningslinene frå Husbanken vedrørande tilskot/lån til utleigebustader vert det stilt krav om at kommunen har tildelingsretten av bustader og ikkje huseigar. Dette gjeld ikkje omsorgsbustader som kommunen allereie har tildelingsretten på. Endringa i retningslinene kan få følgjar for vidare utbygging, og det er trong for ei avklaring og drøftinga av kor tildelingsansvaret skal liggja og kven som skal byggja. I tillegg er det trong for å diskutera følgjande spørsmål: Lokalisering/samlokalisering av bustader Kriteria for tildeling av bustad 4.2.2. Bustadsosial organisering og verkemiddelbruk Det bustadsosiale arbeidet i Fjell er fordelt på følgjande aktørar: Omsorgssjefen, Sosialsjefen, NAV og Fjell bustadstifting. Desse forvaltar startlån, bustøtte, bustadtilskot, kommunale utleigebustader, og bustadsosiale oppfølgingstenester for dei vanskelegstilte og grupper med særskilde behov på bustadmarknaden. Gjennom planarbeidet vil ein drøfta moglege organisasjonsformar tilpassa kommunen sitt behov for å sikra ein heilskapleg verkemiddelbruk. I tillegg til kommunal organisering vil ein her òg sjå nærmare på regionalt samarbeid. 5. Planprosess og medverknad Kommunedelplan for bustadutvikling 2012-2019 har to ganske ulike hovudtema; utvikling av ein attraktiv bustadkommune og bustadsosiale behov og utfordringar. Tverrpolitisk og tverrfagleg deltaking vert sentralt i planarbeidet. Det vert også viktig å leggja til rette for gode og inkluderande arenaer for medverknad. 7
5.1 Organisering Gjennom ulike temaplanar har kommunen hausta erfaring med ulike formar for organisering av planarbeidet, m.a. med politisk styringsgruppe og politisk utnemnd arbeidsgruppe. Erfaringa med ei slik organisering med fleire politiske vedtaksnivå under planarbeidet, viser at den politiske dialogen vert gjort meir komplisert enn naudsynt. Ei organisering der ein heil politisk komité er styrings- og arbeidsgruppe, vert fort unødvendig kostbar og tidkrevjande. Det vert eit omfattande arbeid å finna møtetidspunkt som høver for alle. Drøftinga i ei så store arbeidsgruppe tek også lang tid. Med bakgrunn i desse erfaringane vert det lagt opp til ei organisering av planarbeidet med ei politisk styringsgruppe og ei administrativ/fagleg arbeidsgruppe. Styringsgruppa oppnemnar ein politisk saksordførar som får ansvaret med å koordinera informasjonen til dei relevante politiske organa, og leia planarbeidet på vegne av styringsgruppa. Saksordføraren løftar òg prinsipielle spørsmål opp til avgjerd i styringsgruppa. Målet med denne organiseringa er å oppnå betre kontinuitet og flyt i arbeidet mellom administrasjon og dei politiske gruppene. Med ei slik organisering vert det her lagt opp til at Formannskapet er styringsgruppe og oppnemnar ein saksordførar. Kommunestyret Formannskapet (Styringsgruppe) Politisk saksordførar Arbeidsgruppe Plan og utbyggingssjefen vert planeigar og fungerar som sekretariat for planarbeidet. Med to så ulike hovudtema kan det vera føremålstenleg med to arbeidsgrupper sett saman av fagleg relevante teneste- og områdeleiarar. 5.2 Medverknad Bustadpolitikk famnar breitt, på tvers av sektorar og ulike arenaer. Å skapa engasjement og få innspel frå mange ulike hald vil vera sentralt i planarbeidet. Det vert difor lagt til rette for både formelle og uformelle møteplassar i tillegg til lovpålagt høyring og offentleg ettersyn av planutkastet. Døme på møteplassar for medverknad er orienteringar i ulike organ (t.d. eldrerådet), dialogkonferanse, folkemøte og samarbeidsmøte med særleg berørte partar. Aktuelle interessentar kan t.d. vera næringslivet som utbyggjarar, finansieringsinstitusjonar, brukarorganisasjonar, bustadbyggjarlag, pårørandeforeningar, Eldrerådet, Ungdommens kommunestyre, Kommunalt råd for menneske med nedsett funksjonsevne, i tillegg til einskildbrukarar og offentlege og private tenesteytarar. Ei referansegruppe med særskild berørte partar vil bli brukt aktivt i planprosessen. 8
5.3 Framdrift Det vert lagt opp til ein firedelt planprosess, med oppstart hausten 2011, og avslutning med endeleg politisk handsaming tidleg på nyåret i 2013. Fasar i planprosessen 2011 2012 2013 Oppstartsfase Utarbeiding og vedtak om planprogram for Oktober- Februar kommunedelplan, offentleg tilsyn/høyring Kompetanse- Analyser og utgreiingar til utarbeidingsfasen Oktober- Februar hevingsfase Utarbeidingsfase Tematiske arbeid med særskilt berørte partar, folkemøte og skriveprosess Mars Oktober Vedtaksfase Offentleg tilsyn/høyring og endeleg handsaming av plandokumentet Oktober- Februar 9