«Familieråd i fosterhjemsarbeid» Resultater fra forskningsprosjektet Astrid Strandbu, førsteamanuensis/prosjektleder Renee Thørnblad, førsteamanuensis/prosjektleder Vibeke J. Sending, forsker Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Nord
Disposisjon Hva vil vi bidra med kunnskap om? Forskningsmetoder og datamaterialet Foreløpige resultater Koordinatoren Barnets posisjon i familierådet 6 artikler under arbeid Publikasjoner: https://uit.no/prosjekter/prosjekt?p_document_id=349412
Definisjon «fosterhjemsarbeid» Utvalget vårt er rekruttert fra familieråd som omhandler: hvor barnet skulle bo hvem som skulle være barnets omsorgsperson relasjoner, støtte og bidrag fra viktige andre Seks ulike beslutningssituasjoner: 1. Fylkesnemnda har fattet vedtak om at barnet skal flytte 2. Barneverntjenesten mener at barnet skal flytte 3. Mor/far og barneverntjenesten mener at barnet skal flytte 4. Fare for brudd i fosterhjem 5. Tilbakeføring fra statlig og kommunalt fosterhjem 6. Annet
Vi vil bidra med kunnskap om: 1. Familierådsmodellen: Fra maorikultur til familierådsmodell i regi av norske myndigheter 2. Familieråd i et kulturperspektiv 3. Offentlige og private aktørers rolle og erfaringer med bruk av familieråd i fosterhjemsarbeid 4. Samhandling mellom private og offentlige aktører og mellom aktører i det private nettverket når familieråd anvendes i fosterhjemsarbeid 5. Barns deltakelse generelt og i familieråd i fosterhjemsarbeid spesielt 6. Utfall ved bruk av familieråd som beslutningsmodell i fosterhjemsarbeid
Forskningsmetode og datamaterialet Kvantitativ datainnsamling 2011-2016 Tre tidspunkt 17 spørreskjema 7 informantgrupper Kvalitativ datainnsamling Åpne kategorier på spørreskjema til barn, foreldre, støttepersoner, fosterforeldre, koordinatorer og saksbehandlere Kvalitative individuelle intervjuer med barn, saksbehandlere og fosterforeldre Fokusgruppeintervjuer med ansatte i Bufetat Handlingsplanene
Antall forskningssaker og frafall (2011-20)
Forskningssaker fordelt på type beslutningssituasjon (n= 92) Beslutningssituasjon n % 1. Fylkesnemnda fattet vedtak 7 8 2. Bv.tj. mener barnet skal flytte 20 22 3. Mor/far og Bv.tj. mener barnet skal flytte 26 28 4. Fare for brudd i fosterhjem 17 18 5. Tilbakeføring fra statlig/kom. Fosterhjem 19 21 6. Annet 3 3
Hvor bodde barnet før familierådet? (n=114) Barnets Bosted Foreldrehjemmet Fosterhjem i familie/nettverk Fosterhjem utenfor familie /nettverk Institusjon Diverse Mor Far Spesifisert Far og mor Mors familie og nettverk Fars familie og nettverk Familie og nettverk uspesifisert Fosterhjem Beredskapshjem Institusjon internat, omsorg- og barnevernsenter Alene, ufødt, ingen informasjon n % Total % 23 20.18 26.32 4 3.51 3 2.63 14 12.28 19.30 3 2.63 5 4.39 24 21.05 35.96 17 14.91 11 9.65 9.65 10 8,77 8,77
Hva kjennetegner sakene 65% av barna er allerede plassert utenfor hjemmet 74 % av barna har vært plassert utenfor hjemmet tidligere mor hatt daglig omsorg for 60 % av barna før flytting, far 13 %, begge 13% 4 % har aldri bodd sammen med sine foreldre Alvorlighetsgrad: 50 % svært alvorlige 38 % alvorlige 12 % litt alvorlig Barnas gjennomsnittsalder øker i takt med sakens alvorlighetsgrad. Mest alvorlig i de sakene med de eldste ungene. Type problematikk: 59 % foreldrenes manglende omsorgsevne 56 % psykisk sykdom hos foreldrene
Koordinatorene er viktige i familierådet! To faktorer som er særlig viktig for at familieråd skal fungere etter hensikten: at samtlige deltakere forberedes på det som er spesielt ved familieråd og ved deres rolle, og at koordinatorene ivaretar sin sentrale rolle på en kvalitativ god måte. (Havnen og Christiansen 2014: 6). Foto: Colourbox
Om koordinatorene i utvalget (n = 44) 48 koordinatorer har fordelt de 92 sakene mellom seg 63 % kvinner og 37 % menn Gjennomsnittsalder 52 år (yngste 25 år og eldste 67 år) Arbeidssituasjon 60 % heltids yrkesaktiv 35 % deltids yrkesaktiv 5 % trygdede/pensjonerte/studenter Foto: Colourbox
Koordinatorenes utdanning 80 % har høyere utdanning 20 % har videregående skole 31 % pedagogisk utdanning 22 % barnevernspedagog eller sosionom 22 % helserelatert utdanning 11 % politi/juridisk utdanning 11 % annet 3 % ikke oppgitt utdanning
Opplæring og erfaring Opplæring 96 % kurs og veiledning 4 % veiledning Tilfredshet med opplæringen gjennomsnitt 7,83 (fra 1 til 10) de fleste (86,7 %) er svært tilfreds Erfaring før forskningssaken 5 ingen erfaring 21 erfaring fra ett familieråd Foto: Colourbox 18 erfaring fra flere enn ett familieråd
Hvor godt trivdes du med å være koordinator (n= 84) (M = 8,68, SD =1.)
Barns posisjon i familierådet Barnet i fokus Barns tilstedeværelse Barns opplevelse Barns deltakelse
Fra fokus mot opplevelse til fokus mot deltakelse Det å bringe barn inn i familieråd gjøres ikke fordi man vet eller tror at dette blir en udelt positiv opplevelse for barnet, men fordi barnets kompetanse er viktig, og fordi barnet har en rettighet til å få formidlet sine meninger ( ) De (barna) skal inkluderes og forstå det som skjer. De skal informeres, aktivt involveres og delta i de beslutninger som fattes i forhold til deres livssituasjon og omsorgssituasjonen i tiden fremover. (Schjelderup og Omre 2009: 123/128).
Modell for barns deltakelse 1. Informasjon 2. Meningsdanning 5. Iverksetting 3. Uttrykke meninger 4. Inklusjon av meninger
Problemstillinger relatert til barnets deltakelse Frekvensen er barna med på familierådene? Barns opplevelse av å være tilstede? Tilrettelegging for barns deltakelse Hvilke sammenhenger finnes mellom grad av deltakelse og barnets psykisk helse? Offentlige og private aktørers erfaringer med å involvere barn i beslutninger i fosterhjemsarbeid Barns forventninger, erfaringer og grad av deltakelse i familieråd Hvilken betydning har barns deltakelse for utfall av familierådet
Ulike voksenaktører i familierådet Hvilke roller har de i familierådet? Hvordan erfarer de samarbeidet med hverandre? Hvordan erfarer de involveringen av barnet i familierådet?
Barns tilstedeværelse i familieråd Studie Antall familieråd Antall barn Barn i familierådene Sundell og Hæggmann (1999) 74 111 40 % barn under 10 år i familierådene 90 % av barn over 10 år i familierådene Falch (2006), Havnen (2006) 111 170 73 % var til stede 64 % av barn under 10 år i familierådene 82 % av barn over 10 år i familierådene «Familieråd i fosterhjemsarbeid» (20) 92 100 barn (mangler data på 14 barn) 91 % av alle barn var tilstede. 98,4 % av barn mellom 10 og 20 år var tilstede (55 av 56) 78,9 % av alle barn under 10 år var tilstede (30 av 38)
Tilrettelegging for barnets deltakelse i familieråd Illustrasjon: Colourbox
Hvordan vil du beskrive stemningen på familierådet? (n= 62, 60 svarte på spørsmålet) 30 25 20 10 5 0 Veldig dårlig Dårlig Sånn passe Bra Veldig bra
Vil du anbefale andre barn og unge å være med på familieråd? (n = 62 barn, 50 svarte på spørsmålet) 45 40 35 30 25 20 10 5 0 Ja Nei Vet ikke
Hvor godt fikk du (koordinator) lagt til rette for barnets deltakelse? (n=84) (M = 7.46, SD =1.81)
Konklusjoner basert på analyse av 79 handlingsplaner 1. Opprinnelsesfamilie (foreldre, besteforeldre, tanter/onkler og søsken) er de mest frekvente deltakerne under familierådet etterfulgt av venner, fjernere slektninger og andre. 2. Opprinnelsesfamilien er de som påtar seg oppgaver oftest og igjen etterfulgt av venner, fjernere slektninger og andre. 3. Deltakerne påtar seg omsorgs- og støtteoppgaver, samvær og kontakt, praktisk hjelp, bidrag på fritiden og å være kontrollør. 4. Opprinnelsesfamilie påtar seg sjeldnere oppdraget som kontrollør sammenlignet med alle de andre oppgavene. 5. Offentlige hjelpere forekommer i liten grad. Vi ser at det ikke er stor forskjell i kontrolløroppgaven mellom disse og andre hjelpere. 6. Hjelperne kommer hovedsakelig fra barnets morsside. Mor og familie på morssiden "Familieråd er i fosterhjemsarbeid" oftere til stede RKBU-Nord enn far og far sin familie.
Støttepersonens rolle? Hvem er støtteperson i familieråd? Hva erfarer støttepersonene? Hvilke råd gir de til kommende støttepersoner?
Kultur Tilpassing til lokal kontekst
(n = 16) Toril
Kvalitative intervjuer med barn ( n= 22) Det er ingen som fraråder familieråd, men modellen passer ikke for alle familier. For mange av barna har ikke deltakelse i selve familierådet bidratt til økt forutsigbarhet i forhold til bosted. På tross av «stress» i forkant av familieråd, så opplevde alle at gjennomføringen gikk bra. Familieråd oppleves hovedsakelig positivt, men ikke entydig «utbytte» for barn og unge
Hva synes barn er viktig når de skal delta på familieråd? (n = 68)
Publikasjoner fra prosjektet Buer. K. (20). Tankene mine var andre plasser. Unge stemmer om deltakelse og deres medvirkning i familierådsprosessen. Masteroppgave i familieterapi. Diakonhjemmets høgskole. Jenssen, Toril Synnøve; Strandbu, Astrid; Thørnblad, Renee; Holtan, Amy. (2014). Saksbehandleres dilemmaer - Utfordringer vedrørende barns deltakelse i familieråd om fosterhjem. Fontene forskning 2014 (01) s. 69-81. Nygård, R. H. og Saus, M. (20) Family Group Conferencing from a cultural perspective. Sendt inn til Journal of Public Child Welfare Nygård, R. H. og Saus, M. (20) Ethical Regulations in Sami social work research. Sendt inn til International Social Work. Sending, V. J., Strandbu, A. og Thørnblad, R. (20). Forskningsprojsektet «Familieråd i fosterhjemsarbeid»: Presentasjon av utvalg, datainnsamling og prosedyrer. Rapport. Thørnblad, R., Strandbu, A., Holtan, A. og Jenssen, T. S. Family group conferences: from Maori culture to decision-making model in work with late modern families in Norway. European Journal of Social Work 20.
Referanser i forelesningen https://uit.no/prosjekter/prosjekt?p_document_id=349412 Falck, S. (red.) (2006). Hva er det med familieråd? Samlerapport fra prosjektet: «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge.» Oslo: NOVA rapport 18/06. Havnen, K. (2006). Kva er det egentleg med familieråd? Foreldra sine synspunkt, erfaringar og opplevingar. I Hva er det med familieråd? Samlerapport fra prosjektet: «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge.» Oslo: NOVA rapport 18/06. Havnen, K. og Christiansen, Ø (2014). Kunnskapsstatus om familieråd. Erfaringer og effekter. Regionalt kunnskapsstatus for barn og unge (RKBU Vest). Schjelderup, L. og Omre, C. (2009b). Barn i barnevernet. En studie om barns deltakelse og styrkeprosesser i familieråd. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Strandbu, Astrid (2008). Hvordan legge til rette for barns deltakelse i familieråd. Veileder utgitt av Barne- ungdoms og familiedirektoratet. Oslo. Sundell, K. og Hæggman, U. (1999). Familjerådslag i Sverige: en utvärdering av Svenska kommunförbundets försöksverksamhet. Stockholm: Forsknings- och utvecklingsenheten Stockholms stad.