Helseberedskapsplan. Stange kommune



Like dokumenter
Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

PLAN FOR KRISELEDELSE

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer. Se også

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

Filnavn: 40. Klikk på innholdsfortegnelsen, - du kommer rett på angitt punkt. 1.3 Lov om helsemessig og sosial beredskap aktuelle deler...

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

HELSE- OG SOSIALBEREDSKAPSPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

VEILEDER. Samleplass skadde

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Klikk på innholdsfortegnelsen, - du kommer rett på angitt punkt.

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

I alt 38 sider. Skrevet av KJB Kontrollert av Godkjent av. Revideres innen

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR SOSIAL BEREDSKAP

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune

VÅLER KOMMUNE BEREDSKAPSPLAN PSYKOSOSIALT KRISETEAM

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

BEREDSKAPSPLAN FOR NORDBERGHJEMMET. Carl Kjelsensvei 23 C 0860 Oslo. Revidert:

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Kommunal enhet for Psykisk og Sosial Omsorg ved Ulykker og Katastrofer - (POSOM)

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

9.9 Beredskap og krisehåndtering

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

PSYKOSOSIAL OMSORG VED ULYKKER OG KATASTROFER. (rev. 2012, oppdatert juni 2016)

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen med endringer etter vedtak Salten Reso

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Steigen kommune. Beredskapsplan for psykososialt kriseteam

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Helse- og sosialberedskap

Siljan kommune. Plan for helsemessig og sosial beredskap 2004

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Filnavn: GENERELT KOMMUNENS ANSVAR - HELSE Ansvar kort Etablering av kriseledelse KOMMUNELEGENS TILTAK...

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

PSYKOSOSIALT KRISETEAM. Rutinebeskrivelse. Revidert

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018

Kvalitet og samhandling

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

Rutiner for samhandling ved transport innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Mandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Transkript:

Helseberedskapsplan Stange kommune Plan for helsemessig og sosial beredskap Versjon 1.0 Arkivsaksnr. 03/02890 Initialer Dato Skrevet av HRB 19.11.04 Høring nov. 2004 Godkjent av februar 2005 kommunestyret Revideres minimum primo i hver kommunestyre-periode Oppdateres kontinuerlig, sist 19.11.04 Side 1 av 1 Sist oppdatert 19.11.2004

1 Innledning4 1.1 Generelt om helseberedskap 4 1.1.1 Formål 4 1.1.2 Grunnlag 4 1.1.3 Hovedprinsipper 5 1.1.4 Samordning av samfunnets tiltak 5 1.1.5 Hovedmål krisehåndtering 6 1.1.6 Ulike situasjoner 6 1.1.7 Definisjoner og begrepsavklaringer 6 1.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Stange kommune 6 1.3 Kommunens ansvar 7 1.3.1 Hovedprinsipp ansvar 8 1.3.2 Ansvar helsetjenesten 8 1.4 Samordning av kommunale planer 8 1.4.1 Kriseplaner. 8 1.4.2 Kvalitetssystem for helse- og sosialtjenestene. 8 1.4.3 Smittevernplan. 8 1.4.4 Tuberkulosekontrollprogram. 9 1.4.5 Hovedplan vann. 9 1.4.6 Hovedplan avløp. 9 1.4.7 Avfallsplan/Renovasjon. 9 1.4.8 Elektrisitetsforsyning 9 1.5 Etablering av kriseledelse 9 1.5.1 Helsetjenesten og/eller kommuneoverlegen innkaller 9 1.6 Kommuneoverlegens myndighet og oppgaver 10 1.6.1 Umiddelbare tiltak 10 1.6.2 Videre tiltak 11 2 Varslingslister og personellressurser i kommunen 12 2.1 Ansvar for varsling og innkalling av personell 12 2.2 Varslingslister 12 2.3 Personellressurser i helsetjenesten 12 2.3.1 Barn og familie 13 2.3.2 Helse og rehabilitering 13 2.3.3 Virksomhet for funksjonshemmede 14 2.3.4 Lille Kjonerud bofellesskap 14 2.3.5 Ottestad Distrikt omfatter 15 2.3.6 Romedal Distrikt disponerer 15 2.3.7 Stange Distrikt disponerer 15 2.3.8 Ottestad Sykehjem 15 2.3.9 Stange Sykehjem 15 2.3.10 Legekontorene 15 2.4 Personellressurser i sosialtjenesten 16 2.5 Omsorg for rammede og berørte 16 2.5.1 Pårørende-mottak 16 2.5.2 Psykososialt kriseteam 17 2.5.3 Ansvar/oppfølging av barn 0-16 år 17 2.6 Tekniske oppgaver/andre personellressurser 17 2.7 Andre personellressurser 17 2.8 Andre samarbeidspartnere 17 3 Materiell 18 Side 2 av 2 Sist oppdatert 19.11.2004

3.1 Medisinsk forbruksmateriell og medisiner 18 3.1.1 Senger/madrasser/sengetøy/vaskerikapasitet 18 3.2 Biler og transport 18 3.3 Telefoner 18 3.3.1 Medisinsk nødmeldetjeneste 18 3.3.2 Mobiltelefoner 18 3.4 Mat 18 4 Helse- og sosialberedskap i ekstraordinære situasjoner 19 4.1 Utskrivning av pasienter 19 4.2 Myndighet til utkalling av personell 19 4.3 Tabell - hendelser, tiltak, ansvar 20 5 forsyning og innkvartering 23 6 Vedlegg 24 6.1 Operativ ledelse under ekstraordinære situasjoner redningstjenesten 25 6.1.1 Hovedprinsipp 25 6.1.2 Skadested 26 6.1.3 AMK - LRS HRS 28 6.2 Sanitetstaktiske forhold 29 6.3 En strategi for risikokommunikasjon 30 6.4 Ioniserende stråling 31 6.5 Biologiske agens 31 6.6 Kjemikalier og gass 31 6.6.1 Transport av farlig gods på veg og jernbane 32 Side 3 av 3 Sist oppdatert 19.11.2004

1 INNLEDNING Plan for helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsplan) for Stange kommune tar utgangspunkt i helse- og sosialtjenestens oppgaver og ansvar i ekstraordinære situasjoner og katastrofer i kommunen. Ekstraordinære situasjoner som rammer en virksomhet (for eksempel brann i sykehjem eller omfattende/langvarig personellstreik) forutsettes at hver virksomhet har tilstrekkelig planverk for å dekke (jf. helseberedskapsloven 2-2). Hver virksomhet må også ha planer for å ivareta de personer de har ansvar for når ekstraordinære situasjoner oppstår og krever omdisponeringer av personell og ressurser. Planens tiltaksdel tar utgangspunkt i kommunens ROS-analyse (se kap.1.2) 1.1 GENERELT OM HELSEBEREDSKAP 1.1.1 Formål Planen skal bidra til å sikre at Stange kommunens helse- og sosialtjenester kan fungere forsvarlig i ekstraordinære situasjoner og katastrofer med økt behandlingsbehov eller redusert behandlingskapasitet som truer befolkningens helse og/eller helse- og sosialtjenestenes funksjonsdyktighet. 1.1.2 Grunnlag Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helsetjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner (kommunehelsetjenesteloven 1-5). Se www.lovdata.no. Helseberedskapsloven krever bl.a. at kommunens helsetjenester i en ekstraordinær situasjon skal kunne fortsette, legge om eller utvide sin virksomhet i tilstrekkelig grad. Ekstraordinære situasjoner fortsette legge om utvide Driften under en ekstraordinær situasjon skal være basert på den daglige tjeneste, oppdatert planverk og regelmessige øvelser. Tilsynsmyndighetene driver tilsyn etter internkontrollprinsippet, dvs. med utgangspunkt i kommunens internkontroll. Side 4 av 4 Sist oppdatert 19.11.2004

Daglige tjeneste Oppdatert planverk Regelm. øvelser Tilsyn 1.1.3 Hovedprinsipper Ansvar: Den som har ansvar i normalsituasjon har også ansvar ved ekstraordnære hendelser. Likhet: Den organisasjonen/organiseringen man operer med under kriser skal være mest mulig lik den en har til daglig. Nærhet: Krisen skal håndteres på lavest mulig nivå. 1.1.4 Samordning av samfunnets tiltak Ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet tilsier at kommunens helsetjeneste skal ivareta sine ordnære funksjoner så langt forholdene muliggjør dette. En ekstraordinær situasjon berører flere sektorer i et samfunn, større befolkningsgrupper er eller vil bli direkte eller indirekte berørt. Det er behov for samordning av tiltak. Liv og helse skal prioriteres, dvs det er helsefaglige utfordringer for kommunen. Kommuneoverlegen er fast medlem av kommunens kriseledelse. Kommuneoverlegens oppgavene er særlig: - rådgivning i forhold til helsemessige aspekter/problemstillinger, - vurdere alternative tiltak, - fremlegge forslag til løsninger, - ha oversikt over ressurser, samt bidra med prioritering og styring av disse, - iverksette tiltak iht. kriseledelsens beslutninger, - koordinering av tiltak innen helse- og omsorgstjenestens innsats, med særlig fokus på samhandling mellom forvaltningsnivåene, - bidra til å utforme og delta i utarbeiding av en samlet informasjonsstrategi. Politiet er pålagt å forestå samordningen ved redningsaksjoner der liv og helse er truet og etablere Lokal redningssentral LRS. - LRS-legen (pr. juli 2004 Kommuneoverlege Georg Moland, Hamar) inngår i redningsledelsen i politidistriktet. Fylkesmannen kan beslutte å overta den koordinerende ledelsen ved hendelsen som strekker seg ut i tid og/eller geografisk område. Fylkesmannen har et koordinerende ansvar for samfunnsberedskap i fylket, både i fred og krig. Avdeling for sisvilt beredskap hos fylkesmannen fører tilsyn med og gir råd og veiledning i aktuelle beredskapsspørsmål. Fylkeslegen inngår i Fylkesmannens ledelse. En koordinerende ledelse forutsetter at hver delfunksjon i samfunnet utfører sine oppgaver iht. gitt ansvar på de enkelte forvaltningsnivåer. Side 5 av 5 Sist oppdatert 19.11.2004

Kommuneoverlegen er medisinsk-faglig bindeledd til - AMK - LRS-legen - Helsetilsynet i fylket 1.1.5 Hovedmål krisehåndtering 1. Forebygge: Bidra til at sykdom og skade ikke oppstår, evt. at omfanget blir minst mulig. 2. Innsats: Bidra til størst mulig grad av overlevelse, fortrinnsvis med minst mulig senkomplikasjoner. Liv og helse skal prioriteres, dernest sikres dyr og materielle verdier. 1.1.6 Ulike situasjoner Oppståtte kritiske situasjoner for befolkningens liv og helse, økt behandlingsbehov (årsaker/hendelser internt i eller ekstern for helsetjenesten) redusert behandlingskapasitet (årsaker/hendelser internt i eller ekstern for helsetjenesten) situasjoner som kan utvikle seg til å bli kritiske situasjoner som av allmennheten kan oppfattes som kritiske (som ved stor mediadekning), 1.1.7 Definisjoner og begrepsavklaringer Krise/katastrofe: En krise eller katastrofe er en situasjon av ekstraordinær karakter der det akutte hjelpebehov ikke kan dekkes av tilgjengelige ressurser og ordinære ansvarsforhold og kommandoforhold ikke strekker til, og omlegging eller ekstra tilførsel av ressurser er nødvendig. 1 For helsetjenesten er problemstillingene - antallet behandlingstrengende i forhold til ressurser, - det faglige nivå på ytelsene i de enkelte ledd av behandlingskjeden, og - når denne behandlingen kan bli gitt i forhold til de gitte biologiske tidsgrenser. Med en slik presisering kan en gradert definisjon være: 2 Ordinær situasjon: Behovet for innsats dekkes på nødvendig faglig nivå av de ressurser i området som umiddelbart kan aktiviseres (dvs vakthavende personell med deres ordinære materiell). Ekstraordnær situasjon: Behovet for innsats er større enn kapasiteten til de ressurser som umiddelbart kan aktiviseres, men lar seg løse innen nødvendig tid på akseptabelt faglig nivå ved forsterking av tilgjengelige ressurser. Katastrofe: Behovet for innsats overgår de ressurser som er tilgjengelige innen nødvendig tid. 1.2 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR STANGE KOMMUNE Kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ble foretatt første gang januar 1996 og sist korrigert oktober 1999. Sannsynligheten for og konsekvensene av hendelser gir et 1 Sosial- og helsedepartementets utredningen om helsemessig og sosial beredskap 2 Solbraa-Bay, R: Sivilforsvarets sanitetstjeneste i fred og krig, Samarbeid med helsevesen mv., DSB 1993 (justert 2003). Side 6 av 6 Sist oppdatert 19.11.2004

uttrykk for risikoen for hendelsen. Konklusjonen bygger på følgende definisjoner og samlet verdisetting av sannsynlighet og konsekvens: 1. sannsynlig (frekvens en gang hvert år til hvert 10. år) 2. konsekvens (farlig el. katastrofal) 3. spesifisering av konsekvens ut i fra lokale forhold Konkluderende vurdering: A. Naturhendelser 1. Større skogbrann B. Brann og eksplosjon 2. Større industribrann 3. Brann i institusjon C. Sabotasje og hærverk (ingen) D. Forurensning 4. Forurensing fra avløpsystem 5. Olje/kjemikalieforurensing E. Trafikkulykker 6. Større trafikkulykke 7. Båtulykke F. Infrastruktur 8. Sammenbrudd i avløpsystem (tekn. svikt, strømstans) 9. Sammenbrudd elektrisitetsforsyning G. Epidemier (ingen) H. Radioaktivt avfall (ingen) I. Annet (ingen) Helse Øst RHF har laget regional ROS-analyse og beredskapsplan. Se http://www.helse-ost.no/ (beredskapsplan). Sykehuset Innlandet HF har ikke ferdigstilt sin beredskapsplan pr. september 2004. http://www.sykehuset-innlandet.no/ Samarbeidet om planverk mellom SI HF Innlandet og kommunene vil skje mellom hvert lokalsykehus og vertskommune dvs. Hamar. 3 Sykehuset Innlandet HF Sanderud (vertskommune Stange) har ansvar for å utarbeide delplan for psykososiale støttetiltak for SI HF Innlandet. Sanderud har ikke utarbeidet kriseberedskapsplan for interne kriser/ekstraordinære sitasjoner. 4 1.3 KOMMUNENS ANSVAR Kommunene har et generelt ansvar overfor den befolkning som bor eller midlertidig oppholder seg der. Av beredskapsmessig interesse nevnes bl.a. primær legetjeneste, pleie og omsorg, samt vann og avløp, brøyting av veier, brannverntjenester osv. Blant kommunale tjenesteytere er det fremfor alt helsevesenet og brannvesenet som har umiddelbare oppgaver ved større ulykker og katastrofer. 3 Kilde: Bengt Nilsen, SI HF Kongsvinger september 2004 4 Kilde: Bengt Nilsen, SI HF Kongsvinger september 2004 Side 7 av 7 Sist oppdatert 19.11.2004

Det kan oppstå avveininger mellom når kommunen har ansvaret og når Staten ved politiet eller Fylkesmannen skal forestå den koordinerende ledelsen. 1.3.1 Hovedprinsipp ansvar Operativ ledelse med samordning av de forskjellige samfunnssektorer er nødvendig for optimal utnyttelse av ressurser under ekstraordinære situasjoner. Disse ledelsesstrukturene utgjør en av flere premisser for helsevesenets beredskap, og derved også for den operative disponering av personell og materiell, som del av en koordinert innsats. Det er forutsatt at de enkelte sektorer i samfunnet skal dekke sine respektive deltjenester. Ansvar for å utøve en virksomhet: Den instans som er tillagt ansvar i samfunnet, skal i ekstraordinære situasjoner ivareta de samme funksjoner, - så langt dette er mulig. Ansvar for operativ ledelse: Ved ulykkes- og katastrofesituasjoner er det tillagt politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke annen myndighet er pålagt ansvaret (hjemmelsgrunnlaget for den sivile redningstjeneste). 5 1.3.2 Ansvar helsetjenesten Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen og skal bl.a. omfatte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner. Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen pålegge helsepersonell som tjenestegjør i kommunen, å utføre nærmere tilvist arbeid. Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. Personell kan beordres av kommunen som arbeidsgiver til tjenesteplikt utover ordinær arbeidstid og av departementet til tjeneste for annen kommune, fylkeskommune eller staten (jf. lov om helsemessig og sosial beredskap kap. 3 og 5). 1.4 SAMORDNING AV KOMMUNALE PLANER Plan for helsemessig og sosial beredskap skal samordnes med kommunens øvrige planer. Stange kommunes ROS-analyse er et av grunndokumentene (se kap. 1.3). 1.4.1 Kriseplaner. Se: G:/planavdelingen/kriseplaner Omfatter bl.a. Plan for kriseledelse Evakuering av institusjoner 1.4.2 Kvalitetssystem for helse- og sosialtjenestene. Se: G:/kvalitetssystem helse og sosial 1.4.3 Smittevernplan. Revidert versjon under arbeid. Inkluderer tiltak ved bl.a. pandemisk influensa 5 Politiloven av 4. aug 1995, 27.1 Side 8 av 8 Sist oppdatert 19.11.2004

vannbåren infeksjon behov for massevaksinasjon 1.4.4 Tuberkulosekontrollprogram. Under utarbeidelse. 1.4.5 Hovedplan vann. Hovedplan vann revideres i 2004. Det utarbeides egne beredskapsplaner for vann og avløp. Stange vannverk (Frangstøa) eies og driftes av HIAS IKS. Dette innebærer at Stange Kommune kjøper vannet som distribueres via ledningsnettet og ut til kommunens innbyggere. Kommunen er selv eier og drifter Bottenfjellet vannverk som forsyner om lag 300 personer i Åsbygda. 1.4.6 Hovedplan avløp. Hovedplan avløp revideres i 2004. Det utarbeides egne beredskapsplaner for vann og avløp. Avløp blir ledet via avløpspumpestasjoner og selvfallsledninger til HIAS avløpsrenseanlegg i Sandvika. Det er i tillegg renseanlegg i Bottenfjellet og Strandlykkja (drives og eies av Stange kommune) som sørger for rensing av avløp for disse områdene. Mange husstander i spredt bebyggelse har fortsatt avløpsløsninger med septiktank/slamavskillere og/eller spredegrøfter. Disse husstandene inngår i tømmeordning som organiseres av kommunen. 1.4.7 Avfallsplan/Renovasjon. Avfallsplan 2000-2003 skal revideres i 2005. HIAS Renovasjon er tillagt ansvaret for renovasjon og avfallshåndtering i Stange kommune. HIAS er i ferd med å utarbeide Beredskapsplan drift. 1.4.8 Elektrisitetsforsyning Skal utarbeides. Ansvar: Stange kommune/beredskapsansvarlig 1.5 ETABLERING AV KRISELEDELSE Se Plan for kriseledelse Ekstraordnære situasjoner krever koordinerte tiltak fra flere samfunnssektorer. Forhold med betydning for liv og helse oppstår under tilnærmet alle ekstraordnære situasjoner. Kommuneoverlegen inngår i kriseledelsen. For å etterleve kommunens ansvar anbefales å etablere kriseledelsen ved - truende situasjon, med fare for at ekstraordnær situasjon kan oppstå. - ekstraordnær situasjon har oppstått. Rådmannen og/eller ordføreren bestemmer når kriseledelsen skal etableres. 1.5.1 Helsetjenesten og/eller kommuneoverlegen innkaller Kommunens helsetjeneste kan ha behov for bistand fra andre fagsektorer ved ekstraordnære situasjoner som kan påvirke - helsen til de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (økt behandlingsbehov), - helsevesenets yteevne (redusert behandlingskapasitet). Side 9 av 9 Sist oppdatert 19.11.2004

Helsetjenesten og kommuneoverlegen kan derfor be rådmannen og/eller ordføreren innkalle hele eller deler av kommunens kriseledelse når liv og helse er eller kan bli truet. 1.6 KOMMUNEOVERLEGENS MYNDIGHET OG OPPGAVER Kommuneoverlegen må i samarbeid med helsetjenesten vurdere: Hva trengs av personell og materiell, samt ressurser fra andre samfunnssektorer nå snart senere Hvordan skaffe personell og materiell Hvordan disponere personell og materiell 1.6.1 Umiddelbare tiltak A. Hva har skjedd? - Hvem, hva, hvor, hvorledes? - Skaff rask informasjon, fra flere kilder, f.eks. lokal legevaktsentral, helseradionettet, vakthavende lege, AMK, nærmeste ambulansestasjon, politiet, brannvesenet, media. B. Hva er problemet? - Ekstraordinært behandlingsbehov - Ekstraordinær reduksjon i behandlingskapasitet - Annet C. Hvorledes kan hendelsen utvikle seg? D. Hvilke tid er til rådighet? - Behandling på forskjellige kompetansenivåer må være iverksatt innen biologsk gitte tidsgrenser. E. Hvorledes kan situasjonen løses? - Hvilke medisinske resurser er nødvendige umiddelbart? - Hvilke medisinske resurser finnes i kommunen? - Hva må umiddelbart tilføres utefra? - Hvilke kapasitet er det for overføring til annen linje tjenesten (ambulanse mv. og tidsnok behandling i sykehus)? - Er det nødvendig å etablere hjelpeplass for midlertidig behandling, inntil overføring til neste ledd i behandlingskjeden er mulig/hensiktsmessig - Er det nødvendig å etablere samlestasjon for lettere skadete og ikke skadete, inntil transport til egnet sted blir mulig? - Hvilke resurser fra andre sektorer i samfunnet er umiddelbart nødvendige for å sikre liv og helse, samt for at helsetjenestene skal kunne utføre sine oppgaver? F. Hvilke tiltak skal iverksette? - Sjekke at aktuelle lokale ressurser er aktivisert. - Sjekke at nødvendig umiddelbar assistanse utenfra er aktivisert (AMK). Side 10 av 10 Sist oppdatert 19.11.2004

- Sjekke at LRS-legen er alarmert, hvis en akutthendelse tilsier behov for bistand fra andre samfunnssektorer (behov ut over det helsevesenet selv disponerer). - Informer kommunens ledelse om tilstand og behov, samt hva som er aktivisert og når dette forventes i innsats. 1.6.2 Videre tiltak A. Når de umiddelbare tiltak er satt i gang: - skaff/oppretthold løpende informasjon om situasjonen, - tenk/lag enkle alternative prognoser om forventet utvikling, ut fra en helsemessig bakgrunn, - hvilke tiltak vil disse nødvendiggjøre, fra egen og andre kommuner, fra helseforetak, - fremlegg alternativene for kommunens kriseledelse, - bidra til oppgavefordeling ifølge normalt ansvar, samt erfaring. B. Ved innsats der liv og helse er truet, og flere etater skal samordnes, - helsevesenet utfører sine oppgaver iht. til ansvar gitt i helselovene - ved en ekstraordnær situasjon kan det bli nødvendig å utføre mer behandling innen kommunens helsetjeneste enn normalt, dette må avklares i planer og under innsats - politiet er pålagt ansvaret for samordningen (av helsevesen, brannvesen, osv. ) - kommuner og andre er resursleverandører, og bidrar med sine tjenester, (kfr. bl.a. kommunehelsetjenesteloven i pkt 2.1). C. Tenk fremover - hvilke behov vil innsatspersonellet få om noe tid (mer materiell, ytterligere personell, drikke, mat, lys, varme osv.) - hvorledes skaffe dette slik at det er på plass før behovet oppstår. - hvilke ytterligere behov vil oppstå om noe tid for - de som er direkte berørt av hendelsen - pårørende - innsatspersonell - hvor og med hvem etableres psykososiale støttetjeneste for hhv. de berørte, pårørende og innsatspersonell. D. Informasjon til befolkningen 1. diffus angst i en befolkning, utløst av en hendelse, nødvendiggjør omfattende og saklig og lettfattelig og gjentatt informasjon, 2. en akuttsituasjon som berører flere, krever også saklig og lettfattelig informasjon, 3. ordfører er ihht. kriseledelsesplanen gitt ansvar for informasjon til presse og media og servicekontoret er gitt anvsaret ift. publikum 4. kommuneoverlegen bistår med faglig innspill til de info-ansvarlige, evt gjennomfører informasjon til befolkningen etter anmodning fra kriseledelsen, ordfører eller rådmann. E. Etter anmodning/pålegg rapportere til Helsetilsynet i fylket Hendelsens innvirkning på - befolkningens helsetilstand, - helsetjenestenes mulighet til å utføre sin funksjon. Vurder spesielt om liv og helse er truet. Side 11 av 11 Sist oppdatert 19.11.2004

2 VARSLINGSLISTER OG PERSONELLRESSURSER I KOMMUNEN 2.1 ANSVAR FOR VARSLING OG INNKALLING AV PERSONELL Hver virksomhet har ansvar for til enhver tid å oppdatere og ha tilgjengelige personellog varslingslister. o Varslingslister skal angi ledelsen i virksomheten og utdanning/kompetanse for personellet o Personellister skal omfatte totalt tilgjengelig helse- og sosialpersonell i virksomheten Servicekontoret har ansvar for å o ha tilgjengelig oppdaterte varslingslister for helse- og sosialpersonell o utføre varsling og innkalling av personell når kriseledelsen eller berørt virksomhet ber om det. Stange sykehjem sentralbordet har ansvar for å ha oppdatert varslingsliste over servicekontorets personell slik at servicekontoret kan innkalles og foreta varsling og innkalling Se informasjonsplan i Plan for kriseledelse (ikke vedlagt). I situasjoner med begrensede ekstraordinære situasjoner kan hver virksomhet varsle/innkalle personell selv. 2.2 VARSLINGSLISTER Varslingslister oppdateres etter gjeldende prosedyrer i hver virksomhet for følgende virksomheter/personell: o Aktivitører o Fysioterapeuter og ergoterapeuter o Helsesøstrer o Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere o Kommuneoverlegen/stedfortreder o Leger o Psykiatriske hjelpepleiere/omsorgsarbeidere o Psykiatriske sykepleiere o Sosionomer o Sykepleiere o Vaktmestere i helse- og sosialtjenesten o Vernepleiere o Virksomhetsledere/stedfortredere 2.3 PERSONELLRESSURSER I HELSETJENESTEN Tall og beskrivelse pr.11.10.2004. Detaljer se under. Virksomhet/tjenester Kontaktinformasjon Personell ( ant. personer) Barn- og familie Helsestasjon Leder tlf. 62573575 Led. helsesøster tlf. 62575418/41615187 Helsesøstrer: 9 Jordmor/sykepleier 2 Flyktninghelsesøster 1 Side 12 av 12 Sist oppdatert 19.11.2004

PLO distrikt Stange Leder tlf. 62585291 Sykepleiere: 9 PLO distrikt Romedal Leder tlf. 62574572 Sykepleiere: 11 PLO distrikt Ottestad Leder tlf. 62585612 Sykepleiere:12 Lille Kjonerud Leder tlf. 62574621 Sykepleiere:11 Stange sykehjem Leder tlf. 62585202 Sykepleiere:30 Ottestad sykehjem Leder tlf. 62585752 Sykepleiere:18 Kommuneoverlege/smittevernlege Stedfortreder tlf. 62573527/91587307 Servicekontoret tlf. 62573500 Lege 1 Lege 1 Miljørettet helsevern tlf. 62510357 Avdelingsingeniør 1 Helse- og rehabilitering Fastlegene Leder tlf. 62585272 Fastleger: 16 inkl. flyktninglege 2 t/uke Turnuskandidat: 1 Sykepleiere: 5 2.3.1 Barn og familie Virksomhet Barn og familie omfatter: Sosial rådgivningstjeneste med 10,6 stillinger fordelt på rusteam, sysselsettingsteam, økonomiteam og mottak. Herav er 1,5 stilling miljøarbeider som arbeider med mennesker med rus- psykiske problem. Alle funksjoner utøves med base i 3.etasje i rådhuset. Barneverntjeneste har 7,4 stillinger som arbeider med undersøkelsessaker og med oppfølging av iverksatte tiltak, inkludert 0,6 stilling som miljøarbeider. Alle funksjoner utøves med base i 2.etasje i rådhuset. Pedagogisk-psykologisk tjeneste har 6 stillinger som arbeider med individuelle saker og med forhold på systemnivå. Alle funksjoner utøves med base 2.etasje i rådhuset. Gjeldsrådgivertjeneste består av 1,0 stilling med kontor i 3.etasje i rådhuset. Helsestasjonstjenesten har 11,2 stillinger, herav 2,5 stilling i familieteam med tilhold på Stange Helsesenter. Flyktninghelsesøster har også kontor her. Ordinær helsestasjonstjeneste utføres på Stange Helsesenter, på Romedal Helsesenter og på Ottestad Helsesenter. Ungdomshelsestasjonen har tilhold på Stange videregående skole. Avdelingen har 1,35 stilling for merkantilt personell. Koordinator Barn og unge, 50% stilling arbeider med samordning av tiltak for barn og unge med varige og sammensatte behov og med oppfølging av enkelte brukere. Konsulent for funksjonshemmede 30% stilling arbeider med tiltak for barn og unge med behov for tjenester etter sosialtjenestelovens kap. 4 og med oppfølging av enkelte brukere Avlastningssenteret Naustet med til sammen 5,1 stilling gir tilbud om avlastning for familier med funksjonshemmede barn og unge. 3,6 leder og merkantile/støtte funksjoner. Personalet har hele kommunen som arbeidsplass. Ansatte på Avlastningssenteret yter omsorg og tilsyn i institusjonen. I krisesituasjoner vil de fleste raskt kunne omdisponeres til nødvendige oppgaver. 2.3.2 Helse og rehabilitering Virksomhet Helse og rehabilitering omfatter: Legetjeneste, fastlegeavtale med 16 leger fordelt på seks plasser i kommunen Side 13 av 13 Sist oppdatert 19.11.2004

Legevakt, interkommunalt samarbeid med Hamar, Løten og Ringsaker Sør. Lokalisert på Hamar Sykehus. Psykiatritjeneste, fire stillinger for psykiatriske sykepleiere og fem hjelpepleiere/omsorgsarbeidere Psykiatrisk dagsenter på Meierigården. Tre fast ansatte derav en daglig leder. Ergoterapi- og aktivitørtjeneste med demensteam og hjelpemiddellager. 4,5 stillinger for ergoterapeuter, 3,5 stillinger for aktivitører, 2 serviceteknikere og 0,2 stilling for sykepleier i demensteam. Fysioterapi, 4 fastlønnede fysioterapeuter og 11,5 driftsavtaler Fengselshelsetjeneste i Ilseng Fengsel med 0,8 stilling for sykepleier og fengselslege to dager i uka Personalet har generelt hele kommunen som arbeidsplass. De arbeider i pasientenes egne hjem, på institusjoner og på egne kontorer. I krisesituasjoner vil flere av disse raskt kunne omdisponeres til nødvendige oppgaver. 2.3.3 Virksomhet for funksjonshemmede Virksomheten omfatter tjenestetilbud for 52 personer med leieavtaler i 12 kommunale bofellesskap for funksjonshemmede. I tillegg yter virksomheten tjenestetilbud til funksjonshemmede som bor i egen bolig i det ordinære boligmarkedet. Administrasjonen holder til i Vika på Åkershagan. Bofellesskapene ledes daglig av avdelingsleder og har følgende adresser: Enerhaugen 68, 2335 Stange Grønvoldveien 13 A, 2335 Stange Hagelundveien 14, 2312 Ottestad Hagelundveien 22, 2312 Ottestad Linjeveien 79, 2312 Ottestad Lunda, Håkenstadv. 5, 2312 Ottestad Norstad, Fagerliv. 49, 2312 Ottestad Nyboveien 1-3-5, 2312 Ottestad Nyboveien 14, 2312 Ottestad Nyboveien 15, 2312 Ottestad Nyboveien 28, 2312 Ottestad Rekomfaret 5, 2312 Ottestad Virksomheten har 112 årsverk. Virksomheten vil på kort varsel kunne stille 10-15 medarbeidere til disposisjon på ordinære arbeidsdager. I helger, på kveldstid og i høytider vil virksomheten i liten grad kunne bistå med personalressurser. 2.3.4 Lille Kjonerud bofellesskap Adresse: Jørgen Jensens vei 4, 2312 Ottestad. Lille Kjonerud bofellesskap er et bofellesskap med 18 tilrettelagte leiligheter for mennesker med fysisk funksjonshemning. Bofellesskapet er bygd rundt et fellesareal med kantine, aktivitetsrom og rom for fysioterapi. Det er varslingsanlegg og alarm knyttet til hver enkelt leilighet. Brannalarmen er direkte knyttet til Hamar brannstasjon. Side 14 av 14 Sist oppdatert 19.11.2004

I bofellesskapet er det vaskerom med stor vaskemaskin og tørketrommel. Skyllerom med dekontaminator. Bofellesskapet har 28 stillingshjemler som utgjør et tverrfaglig team av sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og assistenter, fysioterapeut, ergoterapeut og aktivitør. Bofellesskapet har også vaktmester, kjøkkensjef og assistenter til kjøkken og renhold. 2.3.5 Ottestad Distrikt omfatter Hjemmebasert Omsorg med 9,8 stillinger for sykepleier, 10,38 stillinger for hjelpepleier/omsorgsarbeider og 7,64 stillinger for hjemmehjelp. Kjøkken/renhold på bo- og servicesenter med 6,6 stillinger derav 2,8 for kokk. Ottestad bo- og servicesenter har 29 leiligheter med beboere som får tjenester fra hjemmebasert omsorg. 2.3.6 Romedal Distrikt disponerer 33 stillingshjemler fordelt mellom sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, hjemmehjelp og merkantil. Vallset Bo- og service senter har 26 leiligheter med beboere som får tjenester fra hjemmebasert omsorg. Distriktet omfatter et stort geografisk område: Ilseng, Romedal, Vallset, Åsvang og Åsbygda. 2.3.7 Stange Distrikt disponerer 9,3 stillinger for sykepleiere, ca.8,5 stillinger for hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og ca10 stillinger for hjemmehjelpere. Distriktet dekker Stange sentrum med omland, Tangen, Espa og Strandlykkja med Spitalen. Dette betyr at det er lange avstander å kjøre mellom brukerne. På natt samarbeides det mellom de tre distriktene i forhold til pasientene. 2.3.8 Ottestad Sykehjem Sykehjemmet ligger i Bekkelaget, ca 3 km nord for Hamar sentrum. Ottestad Sykehjem består av to avdelinger, med i alt 48 plasser, derav 8 tilrettelagt for aldersdemente. Virksomheten har 44 stillinger fordelt på sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, pleieassistenter, renholdere vaktmester, sekretær og frisør, fordelt på mange deltidsstillinger. 2.3.9 Stange Sykehjem Stange sykehjem ligger i Stange sentrum. Det består av 4 sykeavdelinger med til sammen 100 pasienter. 20 av disse er innlagt for tidsbestemte opphold, såkalte korttidsopphold. Utover dette har sykehjemmet ca. 7-10 dagpasienter. Virksomheten har 104,2 stillingshjemler, fordelt på mange ulike yrkes- og faggrupper; bl.a. personell ved kjøkken, renhold, kontor, vaskeri, vaktmestere og pleiepersonalet som i hovedsak består av sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere og omsorgsfagarbeidere. Det er til enhver tid sykepleiefaglig kompetanse tilstede ved institusjonen. 2.3.10 Legekontorene Side 15 av 15 Sist oppdatert 19.11.2004

Legekontor Publikumstelefon Ant. leger Ant. legesekr. OLA KARLSEN Ottestad OTTESTAD LEGESENTER Ottestad ÅKERSHAGAN LEGESENTER Ottestad TANGEN LEGESENTER Tangen ROMEDAL LEGESENTER Romedal STANGE LEGESENTER Stange 62 57 76 00 1 lege 1 legesekr. 62 58 58 58 2 leger 4 legesekr. 62 57 38 50 3 leger 3 legesekr. 62 58 22 00 2 leger 2 legesekr. 62 58 89 90 3 leger 3 legesekr. 62 57 40 00 6 leger 6 legesekr. 2.4 PERSONELLRESSURSER I SOSIALTJENESTEN Tall og beskrivelse pr. 15.10.04 Telefon til virksomheter/avdelinger Virksomhet/tjenester Kontaktinformasjon Personell (ant. personer) Barn og familie Leder tlf. 62573575/92229960 Sosialtjeneste Leder sosial rådgivningstjeneste Mottak: Tlf. 62573553 Sosialkonsulent 1 Økonomiteam: Øk. saksbehandler 3 Sosialkonsulent 2 Sysselsettingsteam: Sosialkonsulent 3 Rusteam: Sosialkonsulent 1 Miljøarbeider 2 Gjeldsrådgivertjeneste Gjeldsrådgiver tlf. 62573554 2.5 OMSORG FOR RAMMEDE OG BERØRTE 2.5.1 Pårørende-mottak Pårørende som har mistet sine hjem, uskadede personer fra større ulykker, personer som må evakueres, pårørende til ulykkesutsatte og lignende trenger midlertidig bolig og omsorg. Disse bør samles i større enheter for å kunne bearbeide psykiske stressreaksjoner og fungere som ei gruppe som kan støtte hverandre gjennom felles opplevelser. Ansvar: Sted: Side 16 av 16 Sist oppdatert 19.11.2004

2.5.2 Psykososialt kriseteam Se Prosedyre for å opprette psykososialt kriseteam for mennesker som har blitt utsatt for plutselige traumer (vedlegg). I ekstraordinær situasjon/katastrofe må størrelsen på teamet/teamene vurderes av kriseledelsen i samarbeid med den/de som koordinerer det psykososiale kriseteamet. Stange kommune har pr. sept. 2004 6 personer med grunnutdanning i katastrofe psykiatri/emosjonell debrifing. Disse står på lista for utkalling i kriseteam. 2.5.3 Ansvar/oppfølging av barn 0-16 år Både oppvekst-/undervisningstjenestene og helse- og sosialtjenestene har et stort men ulikt ansvar for barn og ungdom. Oppvekst-/undervisning har en rekke ressurser og muligheter i en katastrofesitasjon. Barnevernet, ppt og sosialavdelingen sammen med helsesøstrene har viktige oppgaver med iverksetting av spesielle hjelpetiltak for utsatte barn og deres familier. 2.6 TEKNISKE OPPGAVER/ANDRE PERSONELLRESSURSER Beredskap for tekniske oppgaver: Se kriseplanens delplaner (ikke vedlagt). Kommunens tekniske personell/utearbeidere har vaktberedskap og varsles/utkalles via servicekontoret eller tlf. 90 08 81 08. (vann, avløp, veger). Vaktmestrene har ikke vaktberedskap men kan utkalles fra liste fra servicekontoret. Viktigste arbeidsoppgaver for teknisk drift i beredskapssituasjoner vil være bistå eventuell evakuering, transport av skolebarn, syketransport m.m. drift av vannforsyning og avløpsanlegg drift av renovasjonsordning (HIAS) holde oversikt over tigjengelige ressurser som vil ha betydning for kommunalteknisk virksomhet stå for ombygging og reparasjon av bygg som skal brukes i krisesitasjon rådgivning for bygningsmessig arbeid reparasjon og vedlikehold av kommunale veger brannslokking og redningstjeneste 2.7 ANDRE PERSONELLRESSURSER Geografisk i kommunen: Helsepersonell ved SI HF Sanderud tlf. 62581400 Helsepersonell ved SI HF fysikalsk med./rehab.(ottestad) tlf. 62537280 2.8 ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE Regionale etater/institusjoner: Fylkesmannen tlf. 62551000 SI HF Elverum-Hamar tlf. 62438000 Mattilsynet tlf. 06040 Hjelpemiddelsentralen tlf. 62435600 Side 17 av 17 Sist oppdatert 19.11.2004

Sivilforsvaret, Hedmark sivilforsvarsdistrikt tlf. 62555380/ hjemmevakt tlf. 97 07 03 50 3 MATERIELL 3.1 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL OG MEDISINER Det finnes et lite lager av medisinsk forbruksmateriell og medisiner ved Stange sykehjem Ottestad sykehjem Lille Kjonerud bofelleskap Stange pleie- og omsorgsdistrikt Romedal pleie- og omsorgsdistrikt Ottestad pleie- og omsorgsdistrikt legekontorene 3.1.1 Senger/madrasser/sengetøy/vaskerikapasitet Hver virksomhet må har oversikt over egne reserver og hvor ekstra utstyr/kapasitet kan rekvireres fra. 3.2 BILER OG TRANSPORT Transport og/eller evakuering: Se delplan for evakuering (ikke vedlagt) Drosjer kan rekvireres fra drosjesentralen Hamar tlf. 62555000 (evt. Stange 62571718) Ambulanser dirigeres fra AMK (113) 3.3 TELEFONER 3.3.1 Medisinsk nødmeldetjeneste Alle apparatene er pr. september 2004 på Hedmarken legevakt. 3.3.2 Mobiltelefoner Se Plan for kriseledelsen 3.4 MAT Det finnes et lite lager for tørrmat, hermetikk og ferskvare på Stange Sykehjem Ottestad Bo- og servicesenter Vallset Bo- og servicesenter Lille Kjonerud Bofellesskap Side 18 av 18 Sist oppdatert 19.11.2004

4 HELSE- OG SOSIALBEREDSKAP I EKSTRAORDINÆRE SITUASJONER 4.1 UTSKRIVNING AV PASIENTER Ledelsen ved sykehjemmene, i samarbeid med sykehjemslegene, og ledelsen ved andre institusjoner/boformer har myndighet til å beslutte hvem som kan utskrives/overføres annet omsorgsnivå/sted i en krisesituasjon. 4.2 MYNDIGHET TIL UTKALLING AV PERSONELL Med personell menes alt personell ansatt i kommunen inkludert leger med fastlegeavtale. Rådmannsnivået og virksomhetsleder for berørt personell har myndighet til å utkalle personell etter behov. Kommuneoverlegen eller dennes stedfortreder kan utkalle personell etter behov dersom rådmannsnivået eller aktuelle virksomhetsleder ikke er tilgjengelig, eller at utkalling av personell må gjøres uten tidsspille. Dersom kriseledelsen er etablert er det denne som har utkallingsmyndighet jfr. plan for kriseledelse pkt. 2.3 og 2.4. Side 19 av 19 Sist oppdatert 19.11.2004

4.3 TABELL - HENDELSER, TILTAK, ANSVAR Tabellen under er satt opp for hendelsene som er vurdert som sannsynlige i kommunens ROSanalyse. For alle ekstraordinære situasjoner gjelder tiltak som ivaretar omsorg for berørte og pårørende informasjonstjeneste til berørte og presse 1 Større skogbrann Konsekvens for drift 1. Redusert kapasitet hvis veinettet/framkommelighet er berørt 2. Bebyggelse/institusjoner kan trues/ødelegges 3. Økt behov for medisinsk primærvurdering av innbyggere/innsatspersonell Helsetjenestens oppgaver Sosialtjenesten/barn- og familie oppgaver Tiltak 1. Sørge for innkalling av tilstrekkelig personell til vanlig drift 2. Fortløpende vurdere og etablere evakuerings-tiltak 3. Etablere medisinsk primærmottak og informasjonstjeneste 1. Etablere alternative boliger for befolkningen 2. Organisere økonomisk nødhjelp 3. Ivaretakelse av barn/unges omsorgsbehov Ansvar Berørte virksomhetsledere Kriseledelsen og berørte virksomhetsledere i samarbeid kommuneoverlegen el. virksomhetsleder helse/rehab. 2 Større industribrann Konsekvens for drift 1. Redusert kapasitet hvis veinettet/framkommelighet er berørt 2. Bebyggelse/institusjoner kan trues/ødelegges 3. Økt behov for medisinsk primærvurdering av innbyggere/innsatspersonell Helsetjenestens oppgaver Tiltak 1. Sørge for innkalling av tilstrekkelig personell til vanlig drift 2. Fortløpende vurdere og etablere evakuerings-tiltak Kriseledelsen i samarbeid med virksomhetsleder barn og fam. Sosialleder Virksomhetsleder barn og fam. Ansvar Berørte virksomhetsledere Kriseledelsen og berørte virksomhetsledere i samarbeid 3. Etablere medisinsk Kommuneoverlegen el. primærmottak og virksomhetsleder informasjonstjeneste helse/rehab. Sosialtjenesten/barn- og 1. Etablere alternative Virksomhetsleder barn og Side 20 av 20 Sist oppdatert 19.11.2004