Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september
Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting)
Strukturelle forhold Påvirker vekst, men er utenfor lokalsamfunnets eller regionens kontroll Attraktivitet Stedsspesifikke forhold som påvirker vekst Nasjonal vekst (konjunkturer) Bransjesammensetning og strukturelle endringer Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst i eget område Arbeidsplassvekst i pendlingsområder Nasjonal nettoinnvandring Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Vekst i næringslivet Nettoflytting Lokal næringspolitikk Tilfeldige endringer (store bedrifter som legges ned eller etableres) Næringslivet selv Lokal politikk Boligmarkedet Flyktninger
Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 4
Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk
Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale
Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale
Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke
De strukturelle faktorene bestemmer hva som er Sogns «normale» utvikling + Sogn kan få en bedre utvikling enn normalt dersom de er attraktive for næringsliv og befolkning = Faktisk utvikling
Det var teorien Hvordan har den faktiske utviklingen vært i Sogn de siste årene?
Demografi Hordaland Vest Bjørnefjorden 2,09 1,71 Nordhordland 1,29 32 900 32 846 Bergen Ålesundregionen 1,21 1,14 32 680 32 732 Sunnfjord Sunnhordland 0,67 0,58 Romsdal 0,47 32 460 Osterfjorden Søre Sunnmøre 0,45 0,42 Voss 0,32 32 240 Nordmøre 0,15 Storfjord 0,09 32 020 Sogn Nordfjord -0,04-0,07 31 800 31 845 Hardanger HAFS -0,40-0,53 1999K4 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014k4 2015K4-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Folketall Sogn Folketall årlig vekstrate Folketallet i Sogn sank fram til 2007. Så har det blitt litt vekst igjen. Omtrent samme folketall i dag som i 2000. I resten av landet har det vært sterk vekst. 03.10.2016 11
Demografi Innenlands flytting 1,5 Fødsel 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2008K1 2009K1 2010K1 Innvandring Nettoflyttingprosent 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2016K1 Fødsel Innvandring Innenlands flytting Hordaland Vest Bjørnefjorden Nordhordland Bergen Ålesundregionen Sunnfjord Sunnhordland Romsdal Osterfjorden Søre Sunnmøre Voss Nordmøre Storfjord Sogn Nordfjord Hardanger HAFS -2-1 0 1 2 3 Folketall dekomponert Folketall dekomponert relativt Sogn har innenlands utflytting. Omtrent fødselsbalanse. Innvandring hindrer sterk befolkningsnedgang. Mane andre regioner med tilsvarende innenlands utflytting.
Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent 1,4 Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,2 1 Stor usikkerhet om Norges nettoinnvandring de neste årene. SSBs framskrivinger sier at det vil bli høy, men tallene så langt i 2016 tilsier at den vil bli lav. 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2016K1 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert 03.10.2016 13
Hva er normal nettoflytting til Sogn? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
15,0 Øvre Romerike 10,0 Bjørnefjorden 5,0 Mosseregionen Halden Relativ nettoflytting 0,0-5,0-10,0 Midtre Namdal HAFS -15,0 Ytre Helgeland Midt-Finnmark -20,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Arbeidsplasseffekt Sogn har hatt svært svak arbeidsplassutvikling. Nettoflyttingen er litt svakere enn forventet ut fra arbeidsplassutviklingen. 03.10.2016 15
Sogn har i liten grad fordelen av å ligge inntil større arbeidsmarkeder. Den interne integrasjonen mellom kommunene i regionen er omtrent som middels. Størrelse Arb.integrasjon Hordaland Vest Bergen Nordhordland Bjørnefjorden Ålesundregionen Søre Sunnmøre Voss Sunnhordland Sunnfjord Romsdal Nordmøre Osterfjorden HAFS Nordfjord Sogn Storfjord Hardanger -1,8 Nabovekst Intern arb.integrasjon -3 0 3 6 Strukturelle betingelser for flytting 03.10.2016 16
15,0 Øvre Romerike 10,0 5,0 Bjørnefjorden Hitra/Frøya Nedre Glomma Nedre Romerike Akershus Vest Nettoflytting 0,0-5,0-10,0 Sogn -15,0 Ytre Helgeland Midt-Finnmark y = 1,0051x + 0,0184 R² = 0,7939-20,0-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Forventet nettoflytting Flyttetallene til Sogn er helt som normalt ut fra arbeidsplassveksten og beliggenheten. 03.10.2016 17
Innvandring Innvandring 1,0 Sogn får positive impulser til sin flytting når det er høy nettoinnvandring til Norge. 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,6 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 0,7 0,2 0,1 0,3 0,4 0,0 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Drivkrefter for flytting til Sogn. Tre års glidende gjennomsnitt. 03.10.2016 18
1,0 Innvandring Struktur 0,8 På grunn av sin beliggenhet vil nettoflyttingen til Sogn bli ca 0,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. 0,6 0,4 0,2 0,3 0,4 0,6 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 0,7 0,0-0,2-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,4 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Drivkrefter for flytting til Sogn. Tre års glidende gjennomsnitt. 03.10.2016 19
1,5 Innvandring Struktur Arbeid Når arbeidsplassveksten er lavere enn landsgjennomsnittet påvirkes nettoflyttingen negativt. 1,0 0,5 0,0-0,5-0,4-0,7-0,9-0,8-0,6-0,3-0,3-0,2-0,3-0,4-0,2-1,0-1,5 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Drivkrefter for flytting til Sogn. Tre års glidende gjennomsnitt. 03.10.2016 20
1,5 Innvandring Struktur Arbeid Forventet Vi kan nå måle normal nettoflytting til Sogn. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Drivkrefter for flytting til Sogn. Tre års glidende gjennomsnitt. 03.10.2016 21
1,5 Innvandring Struktur Arbeid Nettoflytting Forventet Den faktiske nettoflyttingen til Sogn ligger svært nær forventet verdi. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Drivkrefter for flytting til Sogn. Tre års glidende gjennomsnitt. 03.10.2016 22
Innvandring Struktur Arbeid Bostedsattraktivitet Nettoflytting Forventet 1,5 Sogn hadde litt bedre flyttetall enn forventet fram til 2013. 1,0 0,5 Sogn har verken hatt spesielt høy eller lav bostedsattraktivitet. 0,0-0,5-1,0 Men har potensial for forbedring. -1,5 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Drivkrefter for flytting til Sogn. Tre års glidende gjennomsnitt. 03.10.2016 23
Arbeidsplasser
105 Offentlig 100 Privat 95 90 87,9 85 82,4 80 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet Svak utvikling sammenliknet med resten av landet. Bedre i de siste par årene. 03.10.2016 25 9 508 6 644 2015 9 858 6 541 2014 Arbeidsplasser Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 9 737 9 724 9 964 9 954 9 901 10 380 10 376 10 087 9 941 10 280 10 407 10 197 10 273 10 372 12 000 10 000 8 000 6 000 6 482 6 420 6 343 6 260 6 075 5 988 5 867 5 805 5 741 5 857 5 834 6 151 6 282 6 210 4 000 2 000 0 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Arbeidsplasser i Sogn Færre arbeidsplasser i det offentlige. Færre arbeidsplasser i det private
Arbeidsplasser 800 Relativ vekst Nasjonalt Bidrag Totalvekst Relativ arbeidsplassvekst Den relative arbeidsplassveksten i Sogn har stort sett vært negativ. Det betyr at antall arbeidsplasser økte mindre i Sogn enn i resten av landet. Dersom Sogn hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært 2 818 flere arbeidsplasser i dag. Den relative arbeidsplassveksten har direkte effekt på flyttetallene, og blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet. 600 400 200 0-200 -400-600 -800-122 2001-149 2002-57 2003-205 2004-696 2005-340 2006-281 2007-143 2008-210 2009 110 2010-197 2011-335 2012-112 2013-12 2014 139 2015 Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser i antall arbeidsplasser, fratrukket endringen i landet. 03.10.2016 26
Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 600 400 Nasjonalt Bidrag Totalvekst Relativ vekst Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. 200 0-200 -400-9 -184 356-202 -566-187 -223-279 -205 21-43 -357-149 6 38-600 -800 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet, antall arbeidsplasser 03.10.2016 27
Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
Bransjeeffekt og befolkningseffekt Sogn har hatt en uheldig miks av bransjer. Det har vært en svært negativ bransjeeffekt. Samtidig har svak befolkningsutvikling trukket ned arbeidsplassveksten. Hordaland Vest Bjørnefjorden Nordhordland Bergen Ålesundregionen Sunnfjord Sunnhordland Osterfjorden Søre Sunnmøre Storfjord Romsdal Nordmøre Voss Nordfjord Sogn HAFS Hardanger Befolkningseffekt -12,1 Bransjeeffekt -4,7 8,0-30 -25-20 -15-10 -5 0 5 10 15 Bransje og befolkningseffekt på næringslivsveksten. 03.10.2016 29
Næringsstruktur Lokaliseringskvotienter. Mye prosessindustri. Mye landbruk, overnatting, anna industri. Lite av annet næringsliv. Prosessindustri Landbruk Overnatting Anna industri Fylke Kommune Verkstedindustri Stat Næringsmidler Bygg og anlegg Gruve Handel Aktivitet Utleie av arbeidskraft Transport Lokal Finans, eiendom, uteie Teknisk/vitenskap Diverse Forr tjenesteyting Servering Fisk Agentur og Engros Tele og IKT 2,5 2,2 2,1 2,0 1,4 2015 2000 6,2 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 Lokaliseringskvotienter 2015. Samme andel som landet =1. 03.10.2016 30
Næringsattraktivitet 500 400 Nasjonalt bidrag Naringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Struktur Arbeidsplassvekst Nasjonalt vekstbidrag 300 200 392 374 Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. 100 0-100 -43-48 51 247 138-18 -26 103 110 96-72 For Sogn er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Sogn ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet. -200-300 -400 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 2015 03.10.2016 31
Næringsattraktivitet 500 400 Nasjonalt bidrag Naringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Struktur Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold 300 200 De strukturelle forholdene består av to faktorer. 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten 100 0-100 -200-89 -71-86 -119-137 -152-154 -152-135 -138-122 -121-73 Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. -300-400 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 03.10.2016 32
Næringsattraktivitet 500 400 Nasjonalt bidrag Naringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Struktur Arbeidsplassvekst Faktisk og forventet arbeidsplassvekst 300 200 100 Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? 0-100 Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? -200-300 -400 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 03.10.2016 33
Næringsattraktivitet 500 400 Nasjonalt bidrag Naringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Struktur Arbeidsplassvekst 300 Sogn hadde en svak periode fra 2005 til 2009. Etter 2009 har arbeidsplassveksten i næringslivet vært ganske normal. Bra i 2015. 200 100 0-100 -200-300 144 121-50 -234-223 -76-46 29 23-24 -60-11 73-400 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Enheten er antall arbeidsplasser. 03.10.2016 34
Næringsattraktivitet 200 Basis Besøk Regional Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. Bra utvikling i besøksnæringene siden 2010. Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres. 150 100 50 0-50 -100-150 -200-250 32 7 21-300 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Enheten er antall arbeidsplasser. Det vises 3 års gjennomsnitt. 35
Av 17 bransjer: Sogn har bedre utvikling enn gjennomsnittet i 4. Norge Sogn Differanse Anna industri -31,6 7,9 39,5 Næringsmidler -17,8-33,2 15,4 Prosessindustri -34,0-19,2 14,8 Verkstedindustri -8,6-44,2 35,6 Landbruk -36,9-38,4 1,6 Teknisk/vitenskap 64,3-23,9 88,2 SUM Basis -2,2-23,8 21,7 Aktivitet 34,6 28,6 6,0 Handel 9,5 0,7 8,9 Overnatting -7,4-15,6 8,2 Servering 21,4-33,0 54,3 SUM Besøk 12,8-2,2 15,0 Agentur og Engros -1,5-25,5 24,0 Bygg og anlegg 52,1 57,9 5,8 Diverse 24,9 28,7 3,8 Finans, eiendom 1,8-27,4 29,2 Forr tjenesteyting 35,0-9,5 44,5 Transport -15,2-28,4 13,1 Utleie av arbeidskraft 17,7-26,8 44,5 SUM regional 16,3 4,5 11,7 Lokale næringer 42,8 42,6 0,2 Kommune 19,6 6,5 13,1 Fylke og stat 24,9 7,9 17,0 SUM 14,4-2,6 17,0 03.10.2016 36
80 Alle 70 60 Sogn Lineær (Alle) Hordaland Vest 50 Faktisk arbeidsplassvekst 40 30 20 10 Hitra/Frøya Vestviken Stjørdalsregionen Oslo Stavangerregionen 0 Ytre Helgeland -10 Øst-Telemark -20 Hardanger y = 1,2075x + 2,9466-30 R² = 0,4854-20 -15-10 -5 0 5 10 15 20 25 30 Forventet arbeidsplassvekst Lav næringsattraktivitet i Sogn, men ikke veldig lav. 03.10.2016 37
Scenarier
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir 0,7 prosent årlig. Vekstrate 2000 2015 Vekstrate 2015 2030 Anna industri 2,4 1,4 Næringsmidler 0,6 0,9 Olje og gass utvinning 3,2 2,5 Prosessindustri 2,1 2,1 Verkstedindustri 0,8 1,1 Fisk 0,5 0,7 Gruve 0,8 1,1 Landbruk 4,0 2,6 Olje og gass tjenester 7,0 2,1 Teknisk/vitenskap 1,5 1,2 Tele og IKT 2,6 2,0 Aktivitet 1,6 1,2 Handel 0,2 0,4 Overnatting 0,2 0,0 Servering 2,1 1,6 Agentur og Engros 0,4 0,6 Bygg og anlegg 2,3 1,8 Diverse 1,5 1,2 Finans, eiendom, uteie 1,0 1,3 Forr tjenesteyting 2,3 1,8 Transport 0,7 0,9 Utleie av arbeidskraft 1,5 0,2 Lokal 1,5 1,1 Kommune 1,9 1,5 Stat 2,4 1,3 Fylke 1,0 0,7 Gjennomsnittlige vekstrater 03.10.2016 40
15,0 Bostedsattraktivitet 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0 Attraktiv for bosetting, men ikke næringsliv Lite attraktiv for både næringsliv og bosetting Attraktiv for både næringsliv og bosetting Attraktiv for næringsliv men får ikke befolkningsvekst, bare mer innpendling -15,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet 03.10.2016 41
10,0 8,0 Periode: 2003 2015 6,0 4,0 Bostedsattraktivitet 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet 03.10.2016 42
10,0 8,0 6,0 Halden Bjørnefjorden Øvre Romerike Periode: 2003 2015 Hitra/Frøya Bostedsattraktivitet 4,0 2,0 0,0-2,0 Sogn Stjørdalsregionen Kongsberg/Nume dal Hordaland Vest - 4,0-6,0-8,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet 03.10.2016 43
20,0 15,0 Hitra/Frøya 10,0 Samlet attraktivitet 5,0 Øvre Romerike 0,0 Sogn -5,0 Midt-Finnmark Akershus Vest -10,0-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 Samlet struktur 03.10.2016 44
10,0 Fire scenarier for Sogn: 8,0 6,0 4,0 Bostedsattraktivitet 2,0 0,0 Historisk Normal Høyvekst - 2,0 Lavvekst - 4,0-6,0 Periode: 2003 2015-8,0 03.10.2016-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Næringsattraktivitet 45
Arbeidsplassvekst 19 000 18 000 18 263 17 000 16 582 16 152 Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til 14 144 Vekst til 18 263 16 000 15 000 Normal 16 019 15 539 14 000 Historisk Høyvekst 14 144 13 000 Lavvekst Faktisk 12 000 11 000 10 000 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Scenarier for arbeidsplassvekst. 03.10.2016 46
Befolkningsvekst 37 000 36 000 35 000 Normal Historisk Høy vekst Lav vekst MMMM Faktisk 36 153 Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til 31 316 Vekst til 36 153 34 000 33 000 32 000 31 000 32 839 32 669 34 226 33 498 31 316 30 000 29 000 28 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for befolkningsvekst. 03.10.2016 47
Befolkningsvekst i høyvekstscenariet Sogn må ha en høy næringsattraktivitet slik at arbeidsplassveksten blir høyere enn gjennomsnittet. 500 400 300 200 100 0 Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Bostedsattraktivitet Befolkningsvekst Sogn må i tillegg har høy bostedsattraktivitet. -100-200 -300 Og så må Norges nettoinnvandring bli -400 som SSB framskriver det. (neppe). -500 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Befolkningsendringer, dekomponert. 03.10.2016 48
Hvordan kan Sogn bli en attraktiv region for næringsliv og bosetting?
Det finnes ingen oppskrift på attraktivitet, og det vil heller aldri komme en oppskrift, men Attraktivitet skapes gjennom endringer. En må forandre noe til det bedre. For å forbedre attraktiviteten må en tenke og arbeide annerledes enn tidligere. For å bli attraktiv må en arbeide mer eller smartere enn andre.
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X faktor
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres
Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygg Ameniteter Hvilke endringer, forbedringer og nye ting skal skape attraktivitet i de neste årene? Identitet og kultur Samarbeids og endringskultur Hvordan mobilisere alle til felles innsats for å skape de endringene som skaper attraktivitet?
Bedrift Besøk Bosted Omdømme Akkvisisjon av bedrifter Destinasjonsmarkedsføring Areal og bygg Næringsbygg Næringsarealer Overnatting Hytter Boliger Tomter Ameniteter Næringstjenester Tilskudd Næringsvennlig kommune Aktiviteter Attraksjoner Kom tjenester Fritidstilbud Identitet og kultur Samarbeid mellom bedrifter Risikovilje, aksept for satsning og feiling Tillit Gjestfrihet Tillit Vennlighet Åpenhet Tillit Samarbeids og endringskultur Hvordan arbeide sammen for å skape endringer og forbedringer Er tillit en forutsetning for en samarbeids og endringskultur?
Tillit + Vilje til vekst + Strategisk kompetanse Fylket, IN, FM Politikere med hverandre Næringslivet med hverandre Gård og grunneiere Administrasjonen Nabokommuner Besøkende Frivillig sektor Folket
Tillit innad i en kommune Kommuner i regionen Politikere Administrasjon Kommuner i regionen Næringsliv Frivillig sektor Kommuner i regionen Er det noen relasjoner som er viktigere? Kommune næringsliv? Kommunene i en region med hverandre? Kommuner i regionen
Takk for meg Knut Vareide
Tillit? Høy attraktivitet og vekst Vilje Strategisk kompetanse Lav attraktivitet og nedgang?