Kunstner, kunstkonsulent og prosjektleder for kunst i offentlige uterom i Bergen kommune, Minde skole og Skulpturløype ved Store Lungegårdsvann Hilde A Danielsen (NKVN) Komite for miljø og byutvikling leder Geir Steinar Dale (A) nestleder Tor A Woldseth (FRP) Au medlem Sondre L Båtstrand (MDG) Innspill til budsjettforslag 2017 Kunst i offentlige rom Bergen. Kunstens roller og verdier i dag - i fremtiden for en by i utvikling/fortetning, med fokus på miljø, grønn og blå strukturer/lunger og gode byrom. Jeg, Hilde A Danielsen, melder sak til innspill for budsjett 2017 ved komite for miljø og byutvikling Sak: Kunst i offentlige rom Bergen kommune, Visuell kunst - en del av vår felles identitet, stedsutvikling, kulturarv, kommunens ansvar for forvaltning og formidling av eksisterende kunst i samlingen (særlig i våre fellesrom - uterom), samt kunstens rolle(r) i byutvikling. Intro Etter ett år som kunstkonsulent og prosjektleder for kunst i offentlige rom i Bergen, Minde skole (uterom) og Skulpturløype ved Store Lungegårdsvann (uterom) - har Danielsen kartlagt og erfart at Bergen ikke er sine immaterielle og materielle kunstverdier bevisst. Her trenger komite for miljø og byutvikling å komme på banen og bidra. Den visuelle kunsten i offentlige byrom står "stum" og blir heldigvis flittig benyttet av byens besøkende og borgere. Over 800 000 passerer Lungegårdsparken pr år, få kjenner til kunstneren Solrun Rones og hennes tverrfaglige samarbeide bak, som i sin tid 1997 ble trukket frem som forbilledlig i nordisk arkitektursammenheng for gode miljøbevisste byrom med botanisk mangfold og kunstneriske utforming. En naturpark omtrent like ekspressiv og koloristisk som hennes egne maleri. Gode byrom er kanskje unnselig, tar vi dem for gitt? Kunst i likhet med arkitektur/landskap må ikke alltid ha signal effekt, være et slående objekt/skulptur i tradisjonell forstand - men verdiene og vite om hvordan gode byrom blir skapt og videreføring av denne kompetansen (fagerfaring) er svært viktig del i forvalting og formidling av vår felles kulturarv. Lungegårdsparken ved billedkunstner Solrun Rones, i tverrfaglig team. Prosjektleder landskapsarkitekt Kari JV Flatanger/Grønn etat Den blå steinen er et annet kjent eksempel på hva kunsten kan bidra med i et offentlig rom. Hvor mange er ikke innom den i løpet av dagen/året, en viktig møteplass i Bergen by storstue. Men hvem vet hva kunstneren bak het? Også søylene på Torgalmenningen, er det mest de innvidde bergenserne som vet, Breivik. Sistnevnte er en av flere med kunstverk av internasjonalt format i Bergen, f.eks. Bergen av Kirkeby (1989), Landskap av Gudmundsson (1995). Disse tre er
representer i samlingen i en tid med satsning på nasjonal og internasjonal kunst, kun få år før fjorårets Norsk Kulturråds Æresprisvinner 2015 Skulpturlandskap Nordland startet (1992). Et viden omtalt prosjekt om kunst i uterom, om kunstens rolle i stedsutvikling/identitet og dets egenart til høylytt diskusjon i presse og lokal befolkning, forhatt og elsket. Skulpturlandskap Nordland er i dag en suksess historie og internasjonalt ansett. http://www.skulpturlandskap.no Hvordan står det til med Bergen sin egen kunstsamling/eiendom? Både Regnhytten og Bergen (i traseen til Skulpturløype ved Store Lungegårdsvann) har stadig utfordringer med uønsket bruk, og er på den måten ikke like tilgjengelig for alle - må det være slik? Kan noe gjøres? Hvem viste at kunstnerens Borchert egentlige intensjon var å ha kontinuerlig vann rennende i Regnhytten? Hva ville det ha hatt for utfall for uønsket bruk fra byens løse fugler? Hvordan forvaltes og formidles vår kunst og kulturarv? Hvor kan vi lese om kunsten, kunstnere bak, hvor finner vi den? - og hvordan ivaretar vi og bygger vi den opp til å fortsette ha aktualitet som kunst og kulturindikator på byens fremtid som forgangs kommune for kunst og kultur i Vestlandsregion, og fortsette med å være tilgjengelig for alle, beboere og besøkende? Bergen av Kirkeby og Regnhytten av Borchert, begge ikoniske verk for Bergen men kan trenge en revitalisering og bedre formidling. Går vi på kunstmuseum i Bergen og ser kunst vil denne informasjonen klart være en viktig del av utstillingen/samlingen, så hvorfor er dette underkommunisert i den offentlige samlingen?? Med ord, vilje og gode intensjoner - må der påfølge økonomisk handlingsrom. Kunst i offentlig rom må inn på budsjettet for miljø og byutvikling med øremerkede midler for lang tid frem! Fakta Bergen 2001-2017: Bergen kommune følger ikke statens fagorgans retningslinjer for kunst i offentlige rom (KORO) pr i dag. http://koro.no/om/koro/ ny kunst veiledes med satser på 0.5-1,5 % Bergen kommune har ennå ikke innført % sats for innvestering av kunst, eller øremerkede midler til forvalting og formidling av eksisterende kunst i samlingen Bergen kommunes utsmykkingsordning ble vedtatt i 2001 og innebærer at 1,2 % av huskostnadene for kommunale bygg og anlegg skal avsettes til kunstnerisk utsmykking. Siden ordningen trådte i kraft har det årlig vært avsatt 1 mill. til formålet, noe som er langt under 1,2 %. En finner det derfor mer tjenlig å operere med et fast beløp enn med en prosentsats, og vil, med bystyrets godkjennelse, søke å få omgjort dette. s. 27 Siden den tid har Bergen kommunes fond til kunstneriske utsmykking (Fondet) hatt til rådighet 1 mill pr år. Grønn etat som vedlikeholder kunst i uterom har ikke øremerkede midler til kunsten etter det jeg kjenner til.
https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/seksjon-for-kunst-ogkultur/9669/article-100830 Her er noe informasjon om kunsten, dels på nett https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/seksjon-for-kunst-ogkultur/9669/9670 og dels i bokform utgitt i 2001, med dets nettutgave Skulpturvandringer i Bergen fra 2005 http://www.skulpturibergen.no - kan med fordel fornyes og oppdateres. Til inspirasjon Kommuner å sammenligne seg med i Norge; Til sammenligning har både Trondheim kommune og Oslo kommune innført % sats for flere år siden og ligger dermed langt foran når det kommer til forvaltning og formidling av kunsten i sine fellesrom, og gi mulighet for nyskapende nasjonal og internasjonal kunst i samlingene. Flere bergensbaserte kunstnere er innkjøpt og representert i de to byenes kunstsamlinger. Det er gledelig. Trondheim kommune siste bok fra i år viser kunst i offentlige rom fra de fem siste årene. Oslo kommune støtter nå særlig frem Oslo pilot Trondheim Om Bergen kommune hadde ligget i Trondheim ville kunsten vært til gode sett med 1,25% av kommunens samlede investeringsbudsjett til kunstnerisk utsmykking. http://www.trondheim.kommune.no/content/1117723979/kunst-i-offentlige-rom Trondheim2020, Byrom og Grønt, Brattøra http://trondheim2030.no/2015/11/10/slik-gikkdet-til-at-brattora-fikk-kunst/ se og info http://www.trondheim.no/kunst-i-offentlige-rom Eksempel fra Brattøra kunst app http://www.trondheim.no/kunst-upside-down-again Bok: Kunst ute, kunst inne 2. Offentlig kunst i Trondheim Public Art in Trondheim. 2010-2016 http://www.museumsforlaget.no/index.php/component/hikashop/product/33-kunst-utekunst-inne Det ville etter ett kjapt regnestykke på årets budsjettforslag for kunst i offentlige rom være i 2017 kr 33 275 mill Oslo om Bergen kommune derimot lå i Oslo ville kunsten vært avsattes 0,5 prosent av Oslo kommunes totale investeringsbudsjett til kunstprosjekter. https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/kunst-og-kultur/oslo-kommuneskunstsamling/ Oslo har ikke like oppdaterte informasjon som Trondheim men de er på vei i alle fall i museumskontekst på nett http://kio.emuseum.com/objects/viewcollections/kunst%20i%20oslo?t:state:flow=b8627652- eafb-4f5e-b4e6-3541e31ba064 Oslo kataloger ettersendes om interesse Oslo pilot http://oslopilot.no/nb/oslo-pilot/about-oslo-pilot/ Ett regnestykke der forteller at det ville i budsjettforslag i 2017 utgjøre kr 13 310 mill til kunstens formål
Fra Bergen kommunes budsjett 2017 ÅRLIGE INVESTERINGER 2017 kr 2 662 mill 2020 kr 1 914 mill Selv med målsettingen om investeringer på ned på 1 100 mill i året ville det utgjøre betydelig større beløp årlig med % sats enn dagens 1 mill i Fondet. På lengre sikt er intensjonen å holde bygg- og eiendoms-investeringene innenfor en ramme på ca. kr 1 100 mill. pr. år, men de store rehabiliteringsprosjektene, særlig i skolesektoren og bygging av nye sykehjem, gjør at de samlede bygginvesteringene i økonomiplanperioden fremdeles ligger over dette nivået. Til sist når se til Norden for å øyne muligheter enda lengre fremover og bli inspirert Hva om Bergen lå i Stockholm landsting, da ville 1 % satsen vært naturlig alt i 1937 og fra 1971 vært 2% sin satsning på Kunst i offentlige rom for all nybygg. Det blir god kunst av slikt! Flere bergensbasert og dermed norske kunstnere er med også i denne kunstsamlingen. http://www.sll.se/verksamhet/kultur/konst-i-landstinget/ les mer http://kultur.sll.se/konst-ilandstinget Forslag for kommende år 2017-2020 Så hva om budsjett 2017 ved komite for miljø og byutvikling blir vendepunktet som tar kunstens rolle i byrom på alvor? Ved å starte med uterom med å arbeide for en satsning på 1% vil det utgjøre betydelig løft og forskjell for dagens og fremtidens kunstsamling. Vi håper på å rette søkelyset på et området som klart kan løftet frem og videreforedles til glede for svært mange. Se til kommunens egen Kunstplan, dette er ikke et anliggende for kun Avd for Kunst og kultur det handler om immaterielle og materielle investeringsverdier, bygg og eiendom, gode byrom, miljø og byutvikling av Bergen og områdene rundt. Kunstplanens budsjett dekker ikke feltet. Skulpturløypen ved Store Lungegårdsvann vil strande som ide, om ikke de grunnleggende økonomiske infrastrukturer for forvalting og formidling av kunst er ivaretatt av kommunen i et samarbeid mellom avdelingene. Kunstplan for Skulpturløypen, datert mars 2017 - under redigering og oppdatering høst/vinter 2017/2018 https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/seksjon-for-kunstog-kultur/9669/9670/article-135111 Hvor vil Bergen kommune starte? Kan det være en ide å se pilotprosjektet Skulpturløype ved Store Lungegårdsvann som en del av en større satsning på langsiktig oppgradering av kunstens rolle i det offentlige rom. Kan vedlikeholdet som alt er Grønn etats øremerkes og styrkes, kan initiativ til ny kunst, registeringen og konserveringen som skjer hos kommunens Kunst og kultur avd styrkes? Kan formidling av kunst styrkes i samarbeid med DKS, HKS, regionens kunstnere og kunsthistorikere? Kan det stimuleres til forskning på kunst i offentlige rom i samarbeide med Kunst og designhøyskolen i Bergen? Kan det skapes diskusjoner i det offentlige f.eks. engasjere pressen, stimulere til kunstkritikk, åpne for kritikersalonger regi av VISP i samarbeide med HKS. Bergen har det meste av kompetanse og nettverk, Bergen Assembly er et eksempel på det. Der er imidlertid mulig å se den visuelle kunsten utenfor døren enda bedre bare vi får vite mer om den.
Naturlig samarbeidsaktører i formidling er Hordaland kunstsenter. Landets eldste kunstsenter. Sitat fra av Anne Szefer Karlsen, tidligere leder ved Hordaland kunstsenter; om KORO og HKS Tekstutsnitt KORO- Kunst er et uttrykk for menneskelig kreativitet og skaperevne. I kunsten bearbeides virkeligheten til uttrykk som kan gi nye opplevelser, ny forståelse og ny innsikt. Å produsere kunst for offentlige rom er uttrykk for en demokratisk tanke som hevder alles rett til å oppleve kunst. Kunst i offentlige rom (KORO) er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og landets største kunstprodusent. Planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av kunstprosjekter er kjernen i virksomheten. KORO legger vekt på mangfold og nyskapning i kunstproduksjonen som når et bredt sammensatt publikum i byer og distrikter over hele landet. Kunstverkene utgjør Norges største og mest besøkte kunstsamling, og KORO arbeider for å sikre god forvaltning av verkene. Formidling av kunstprosjektene og utvikling av en diskurs på feltet kunst i offentlige rom er et prioritert satsingsområde. Hordaland kunstsenter (HKS) er KOROs kontaktinstitusjon i Hordaland, og ansvarlig for dette fagorganets kontakt i distriktet, lik alle andre kunstsentre er det i sine respektive fylker. Landsnettverket Kunstsentrene i Norge. http://www.kunstsentrene.no Fra RSU til 50% engasjement/stilling I fjor ble endelig HKS innvilget 3 år delstøtte fra Hordaland fylkeskomme til dette mandatet om å ivareta Kunst i offentlig rom sine oppgaver i regionen. Regionen er stor, og større er den planlagt å bli med tanke på sammenslåinger i kommuner og større region for hele Vestlandet. Vær bredt! Oppsummert Mitt forslag er sats på en 1% sats innen budsjett 2018, start med å se Skulpturløypen ved Store Lungegårdsvann i årets budsjett 2017 som løft av forvaltning og formidling av eksisterende verk og bidra til bedre infrastruktur. Gjennom dette synligjøres kunstens roller i miljø og byutvikling. Med vennlig hilsen Hilde Hilde Angel Danielsen info@hildeadanielsen.com Melder saken inn som kunstner, medlem av NKVN, arbeidene kunstkonsulent og prosjektleder for kunst i offentlige rom, Bergen kommune - siden våren 2015 og fremover ved Minde skole (uterom) og Skulpturløype ved Store Lungegårdsvann (uterom) Med støtte fra kunstfagorganisasjonene Norske Kunsthåndverker Vest Norge (NKVN) regionleder Silje Bergsvik Bildende kunstners forening Hordaland (BKFH) leder Vilde Salhus Røed Fagorganisasjonenes representanter i Fondet er orientert, Stefan Tørner (BKFH), Ingrid Nord (NKVN) så også rådgiverne hos Kunst og kultur ved Grete Riis og Grønn etat ved Svein Petter Kveim, samt og medprosjekterende for Skulpturløypen Bjørn Inge Follevaag