Emne - Budsjetter: -vurdere hvordan priser, lager, inntekter og kostnadsfaktorer kan påvirke produkters lønnsomhet Emne - Budsjetter: -beregne og dokumentere inngående og utgående merverdiavgift Emne- Enkelt regnskap: - håndtere penger, purringer og dokumenter ved kontant- og kredittsalg i samsvar med bedriftens rutiner og gjeldende regelverk Vi setter disse emnene sammen siden de går litt over i hverandre. Inntekts og kostnadslære Veterinærsekretæren er med på å påvirke bedriftens økonomi og lønnsomhet. Hver kunde som oppsøker bedriften vår er å betrakte som en arbeidsgiver. Kunden er med på å skaffe bedriften inntekter slik at den kan investere i nytt utstyr som er nødvendig for en sunn og konkurransedyktig drift. I tillegg skal inntektene sikre trygge arbeidsplasser. Det er viktig at du som medarbeider kjenner til ulike begreper og sammenhenger innen økonomi. I denne delen skal vi se nærmere på bedriftens inntekter, kostnader noen sentrale lønnsomhetsmål og kalkulasjon & prissetting av produktene.
Inntekter får bedriften ved å selge varer og/eller tjenester. Inntektene kaller vi omsetning og er alltid 100 %. I varehandelen er ofte den største kostnadsposten varer, mens i andre bransjer kan det være husleie eller lønn. Varekostnadens størrelse avhenger av bransje, og utgjør ofte mellom 60-80 % av omsetningen. Vi kaller fortjenesten vi sitter igjen etter at vi har trukket fra varekostnaden for bruttofortjenesten i varehandelen som er det samme som Dekningsbidraget. Dekningsbidraget i kroner er likt bruttofortjenesten, og begge blir regnet i % av salgsinntekten uten MVA. Eksempelet nedenfor er fra en klinikk: Omsetning (uten mva) Varekostnaden = Bruttofortjenesten Oppgave 1: En hundesjampo koster 290 kr og kostnaden fra leverandør er 170 kr. Regn ut bruttofortjenesten? Regn ut prosentvisbruttofortjeneste av salget også. Se svar nederst på siden. Bruttofortjenesten eller Dekningsbidraget er altså den inntekten bedriften sitter igjen med til å dekke alle de øvrige, faste kostnadene og sørge for fortjeneste Bruttofortjenesten påvirkes av: Prissettingen av varene (kalkylene) innkjøpsprisen for varene kunderabatter og svinn Svar på oppgave 1: Netto utsalgspris eks. mva: kr. 290,- Varekostnaden kr. 170,- = Bruttofortjeneste 120,- Bruttofortjeneste - % = 41 Oppgave 2- i excel: På et ridesenter driver de opptrening og videresalg av hester. De solgte 25 stykker for 30000. Inn i bedriften kostet de 16000 i beregnet for til oppholdet. Merverdiavgift er 25%. Sett opp dekningsbidraget/ bruttofortjenesten totalt for salget.
Se fasit for oppgave 2 i excel Faste og variable kostnader: Faste kostnader er kostnader som påløper fast til enhver tid. Feks. husleien, strøm og forsikringer, vedlikehold og renter. Variable kostnader er kostnader som varierer i takt med omsetningen. Feks lønn, emballasje og markedsføring. Sentrale lønnsomhetsmål I varehandelen er det viktig å forholde seg til noen sentrale lønnsomhetsmål. Dette er mål (tall) man kan sammenligne med seg selv over tid og/eller andre butikker. Disse nøkkeltallene viser produktiviteten og lønnsomheten i butikken. Det er derfor viktig at du kjenner til disse begrepene: Stort lager? Omløpshastighet (hvor mange ganger lageret selges i løpet av ett år) Gjennomsnittlig varelager (hvor mange dager varene ligger på lageret i gj.snitt) Omsetning pr kvadratmeter (sammenheng med omløpshastigheten) forteller noe om produktiviteten i butikken. Beregnes både i forhold til kvm totalflate og salgsflate Bruttofortjeneste/lønnskostnad (sier noe om produktiviteten og lønnskostnadene sett i forhold til lønnsomheten på de varene man selger)
Omsetning pr kunde forteller noe om din salgsdyktighet. Dette tallet er meget godt egnet i perioder man ønsker å se utviklingen av selgernes ferdigheter på salg og mersalg Disse tallene vil butikkene ikke automatisk få av regnskapskontoret eller se ut av eget regnskap. Disse nøkkeltallene må beregnes! Det er med andre ord viktig at det ikke er for store lagre for det vil øke kvadratmeterbehovet og påvirke de tre første nøkkeltallene. De to siste nøkkeltallene påvirkes av hvor dyktig du er som selger i en veterinærsekretær rolle. Sentrale lønnsomhetsmål: (generelle for ulike bransjer i varehandelen) BRUTTOFORTJENESTE OG AVANSE - % KALKULASJON OG PRISSETTING Kalkulasjon er det systematiske regnearbeidet som gjennomføres for å komme frem til riktig pris på en vare. Prissetting betyr at vi fastsetter en salgspris på varen ut fra grundig vurdering av markeds- og konkurransesituasjonen og med den gjennomførte kalkulasjonen som retningslinje. Avanse betyr hvor mye man tjener på å selge varen. Eksempel: Du har bestilt medisin til en hest. Før den selges legger du på en sum før du har den endelige utsalgsprisen. Differansen som du legger på kalles avansen og det er dette som bedriften tjener ved å videreselge en vare fra leverandøren. Grunnkalkylens oppbygging: Varens innkjøpspris (u/mva) + Avanse i % = Netto utsalgspris
+ 25 % mva = Utsalgsprisen Oppgave 3: Om innkjøpsprisen på hestemedisinen er 96 kr og avansen er 50%. Hva blir utsalgsprisen? Svar nederst på neste side. Oppgave 4: Hva blir salgsprisen uten mva når: Inndata: Antall skolebrød i kassen 20 Pris per kasse kr 90,00 Avanse 120 % Påslagstall 2,2 Se fasit for oppgave 4 i excel KALKULASJONSSATS / KALKYLEN Kalkulasjonssatsen eller kalkylen er den størrelsen som fører oss fra innkjøpsprisen til utsalgsprisen i en operasjon. Kalkulasjonssatsen inneholder både avansen og mva. Beregning av kalkulasjonssatsen når avanse- % er kjent Beregnes slik: 1, AVANSE- % X 1,25 (mva) Eksempel: Avanse: 50 % Avansesats: 1,50 Mva: 25 % Mva-faktor: 1,25 Kalkylen = 1,50 X 1,25 = 1,88
Oppgave 5: Hva blir utsalgsprisen om du bruker denne kalkulasjonssatsen på 1,88? Svar på oppgave 3: 180 Svar på oppgave 2: 96+48=144+36=180 Kalkulasjon og prissetting Prissetting betyr at vi fastsetter en salgspris på varen ut fra grundig vurdering av markeds- og konkurransesituasjonen og med den gjennomførte kalkulasjonen som retningslinje. Utgangspunktet for prissettingen er å finne ut hva kunden er villig til å betale for varen eller tjenesten. Grunnkalkylens "normale" oppbygging i en handelsbedrift: Vi skiller mellom Selvkostmetoden og bidragsmetoden Selvkostmetoden forutsetter at vi tar med alle kostnader som bedriften har. Nedenfor viser vi måten som normalt brukes i en varehandelsbutikk. Varens innkjøpspris (uten mva) + Fortjeneste i % = Netto utsalgspris
+ 25 % mva = Utsalgsprisen med mva I varens innkjøpspris inngår både direkte og inndirekte kostnader. Indirekte kostnader er kostnader som ikke har direkte forbindelse til varen. Eksempler på slike kostnader er lønn, husleie, markedsføring og andre salgskostnader. Direkte kostnader er kostnader som påføres varen som feks toll, frakt og andre kostnader som påføres inntil varen har kommet på lageret. For tjenesteytende næringer har vi normalt ingen varekostnad. Men veterinærklinikker er tjenesteytende næring som har varekostnader som for eksempel bandasje, varer for videresalg etc. Eksempel på selvkostkalkyle for en klinikk på gips: Varekostnader kr 30 + indirekte kostnader kr 50 = selvkost kr 80 + 10 % fortjeneste kr 8 (10 % x 80,-) = pris uten mva kr 88 + 25 % mva kr 22 (25% x 88,-) = pris med mva kr 110 Oppgave 6: En dyrevern organisasjon skal stå på torget en dag for å informere om dyrene sine rettigheter. Samtidig vil de trekke til seg mennesker ved å selge kaffe og vafler. Pengene skal gå til et videre arbeide for bekjempelse av dyremisshandling. De beregner pris på vafler og kaffe til: Pris for vafler kr 20,00, Pris per kopp kaffe kr 15,00 De regner med å selge: Antall vafler (stk) 88 Antall kopper kaffe (stk) 56 Andre utgifter: Leie av bod per dag kr 400,00 kr Råvarer til en plate vafler 3,50 kr Råvarer til en kopp kaffe 0,80 Antall timer åpent 8 De ønsker et overskudd på 3000 kr. Er prisen satt høyt nok? b. Hvor mye må de justere kaffe prisen til for å nå 3000 i overskudd? c. Hva blir det totale dekningsbidraget når det er 20 for vaffel og 15 for kaffe? d. Hva blir den totale fortjenesten denne dagen? Se fasit for oppgave 6 i excel
Når vi benytter bidragsmetoden skiller vi mellom faste og variable kostnader. Variable kostnader er kostnader som varierer i takt med omsetningen eller mengden. I en handelsbedrift er varekostnaden en variabel kostnad. Jo flere varer bedriften kjøper inn, desto høyere blir kostnaden. Faste kostnader er kostnader som ikke endrer seg i takt med omsetningen eller mengden. Eksempler på faste kostnader i en handelsbedrift er lønn, husleie, strøm, porto, avskrivninger og tlf/internett. I en handelsbedrift ser bidragskalkylen slik ut: Innkjøpspris pr stk + dekningsbidrag pr stk = Salgspris uten mva Eksempel: En restaurant kjøper inn kaffe for kr 25 pr kilopose. Innkjøpsprisen er kr 25 pr pose De faste kostnadene utgjør kr 40.000 pr mnd. Solgt mengde Variable kostnader Faste kostnader Sum (antall poser) 0 0 40.000 40.000 500 12.500 40.000 52.500 1000 25.000 40.000 65.000 1500 37.500 40.000 77.500 2000 50.000 40.000 90.000 Oppgave 4: Hva er kostnadene ved salg av o poser? Hva er det som koster noe? Svar på oppgave 4: de faste kostnadene er konstante, mens de variable varierer med mengden solgte poser. Derkningsbidraget skal dekke de faste kostnadene samt tilføre bedriften et overskudd. I denne leksjonen skal vi se nærmere på hvilke elementer som inngår i bedriftens regnskap. Fakturering og lønnsbergning inngår i temaet.
Faktura og betalingsrutiner Når bedriften mottar produktene, så mottar vi en pakkseddel og faktura fra leverandøren. En pakkseddel er en fortegnelse over når og hva som er bestilt. En faktura er enten inngående eller utgående. En inngående faktura mottar bedriften fra leverandøren og er penger vi skylder. Utgående faktura sender vi som bedrift sender til kunder som har kjøpt varer fra oss. Fakturaer kan sendes i posten eller som e-post. E-faktura betyr at kunden mottar fakturaen digitalt. Med et par tastetrykk kan mottaker bekrefte denne i sin nettbank og godkjenne betalingen. Avtalegiro betyr at kunden blir trukket automatisk for beløpet ved å akseptere denne i sin nettbank. Det eneste kunden behøver å tenke på er at det er dekning på kontoen. Denne type avtale passer best for faste avtaler som for eksempel aviser, abonnementsløsninger og strøm mm Nettbanken blir ofte benyttet ved betaling av fakturaer. Lønnsberegning Myndighetene pålegger bedriftene å trekke skatt av den lønnen arbeidstakeren mottar. Skatten som arbeidsgiver trekker, kalles forskuddsskatt og blir beregnet på bakgrunn av skattekortet til arbeidstakeren. Skatten skal innbetales til skatteoppkreveren i kommunen. Arbeidsgiveren plikter å sette skattetrekket inn på egen konto (skattetrekkonto) i banken før den betales til skatteoppkreveren annen hver måned. Altså; arbeidsgiveren innbetaler skattetrekket seks ganger pr år. Disse pengene er ikke arbeidsgivers eiendom og skal øremerkes skattetrekk.
Arne jobber heltid og har 130,- i bruttolønn pr mnd. Antall timer er 160 pr mnd I det mottatte skattekortet skal han trekkes 35% i skatt. Skatten beregnes slik: 130,- x 160 timer = 20.800,- pr mnd i bruttolønn 20.800,- x 0,35 = 7.280,- i skattetrekk Utbetalt nettolønn til Arne blir: 20.800. - 7.280,- = 13.250,- Arne jobbet 5 timer overtid en måned og får 50 % overtidstillegg Utbetalt lønn for Arne blir slik: Overtidstillegget : 5 timer x 130,- = 650,- 5 timer x 130,- x 0,50 = 325,- sum= 975,- bruttolønn (633,75 netto) Arne får utbetalt denne måneden: Ordinær netto månedslønn : 13.250,- Overtidstillegg netto : 633,75 Netto utbetalt : 13.883,75 Oppgave 7: Regn ut din egen lønn for ei uke. Regn med å jobbe 3 timer overtid.
Ferielønn: Arbeidsgiver plikter å beregne ferielønn for den ansatte og å utbetale disse i rett tid til arbeidstakeren. Ferielønn beregnes av bruttolønn og satsene er slik: - 10,2 % med fire ukers ferie - 12 % med fem ukers ferie De fleste har fem ukers ferie og mottar altså 12 % i feriepenger. Bestemmelsene finner du i ferieloven av 29.april 1988 Beregning av ferielønn i praksis Mange bedrifter har egne lønnsystemer for å holde oversikt over de ansattes lønninger. eksempel på beregning av ferielønn: Vi tar utgangspunkt i 12% ferielønn av en bruttolønn på 25.000,- Beregnes slik: 25.000,- x 0,12 = 3.000,- I tillegg betaler arbeidsgiver arbeidsgiver avgift. Avgiftene er inndelt i soner avhenger av hvor du bor. På østlandet er satsen 14,1 % og beregnes av bruttolønn (som ferielønn) Beregnes slik: 25.000,- x 0,141 = 3.525,- Arbeidsgiver skal også betale arbeidsgiveravgift av ferielønnen 3.252 x 0,141 = 459,- Refleksjonsoppgave: Hva kan du gjøre for å påvirke bedriftens økonomiske resultat om du arbeider i en veterinærklinikk med svake økonomiske resultater?
Et enkelt regnskap kan sammenliknes med budsjettet på denne måten: Budsjett Regnskap Avvik Prosent av Prosent av Prosent av Kroner salget Kroner salget Kroner budsjett Salgsinntekter 3 410 000 100,0 % 3 200 000 100,0 % -210 000-6,2 % 2 226 2 250 Varekostnader 400 65,3 % 000 70,3 % -23 600-1,1 % Lønnskostnader 566 500 16,6 % 589 500 18,4 % -23 000-4,1 % Andre driftskostnader 199 500 5,9 % 220 000 6,9 % -20 500-10,3 % Avskrivninger 150 000 4,4 % 160 000 5,0 % -10 000-6,7 % 3 142 3 219 Sum driftskostnader 400 92,2 % 500 100,6 % -77 100-2,5 % -287 Driftsresultat 267 600 7,8 % -19 500-0,6 % 100-107,3 % rentekostnader 50 000 1,5 % 35 000 1,1 % 15 000 30,0 % Resultat 217 600 6,4 % -54 500-1,7 % -272 100-125,0 % Her kan vi se at det budsjetterte salget er høyere enn det endelige salget på 3200 000. Avviket regnes ut i fra forskjellen på det virkelige resultatet fra regnskapet og det forventede resultatet i fra budsjettet. Prosenten regnes ut i fra avviket sett opp i mot budsjettet. For eksempel -210 000/ 3410 000*100= -6,158 som rundes av til -6,2 %. Oppgave 8: Dyrehospitalet Animal care får avvik mellom det de forventer av inntekter i fra deres budsjetter og det endelige regnskapet. Budsjettert for 2010: Salgsinntekter 951 500, Varekostnader 568 000, Lønnskostnader 100 000, Andre driftskostnader 89 600, Avskrivninger 30 000, renteinntekter 8 000, rentekostnader 5 000. Sett opp budsjettet. Regnskapet for 2010. Salgsinntekter 1 135 000, Varekostnader 570 000, Lønnskostnader 120 000, Andre driftskostnader 88 500, Avskrivninger 30 000, rentekostnader 7 500. Sett opp regnskapet.
Regn ut avviket mellom budsjettert resultat og det endelige regnskapsmessige resultatet. For fasit se excel merket løsningsforslag Likviditetetsbudsjett Et likviditetsbudsjett viser oversikt over pengestrømmen i bedriften. Likviditet betyr "evnen bedriften har til å betale regninger ved forfall" Vi tar hensyn til både innbetalinger (omsetningen) og utbetalingene bedriften har feks over ett år I prinsippet settes et likvidtetsbudsjett opp slik: Innbetalinger - Utbetalinger = Innbetalingsoverskudd (evt. underskudd) Med innbetalinger menes salgsinntektene eller omsetningen til bedriften. (Innbetalingene er alltid med MVA) Utbetalinger er når bedriften fysisk betaler regningene. Kostnader derimot er forbruket av ressursene. For eksempel varekjøp er utbetaling når regningen forfaller, mens kostnaden er forbruket i perioden. (Kalles også vareforbruket) Kjøper bedriften inn pc'er vil kostnaden oppstå når de selges, mens utbetalingene skjer først når regningen fra leverandøren forfaller. I mange tilfeller kommer altså kostnaden før selve utbetalingen. Vi har også flere utbetalinger som ikke har noen tilsvarende kostnader. For eksempel avdrag på lån, betaling av skatt og mva. Disse utbetalingene skal kun være med i likviditetsbudsjettet. Ved kredittsalg kommer ikke pengene inn på samme tidspunkt som salget skjer og vi må dermed sette opp et eget regnskap for dette. For en bedrift i Bergen er vareutsalget følgende: Sept. Okt. Nov. Des. 780 000 845 000 825 000 890 000 Mens innbetalingene for kredittsalget følgende: 1 015 625 1 043 750 1 071 875 556 250 Vi kan se at summene er ulike fra den måneden salget skjer til den måneden innbetalingen skjer. For at bedriften skal ha oversikt over
likviditeten(betalingsevnen) må de sette opp et likviditetsbudsjett. Det kan gjøres slik: Innbetalinger fra kunder Sept. Okt. Nov. Des. 825 Varesalg u/ mva 780 000 845 000 000 890 000 + merverdiavgift 25,0 % 195 000 211 250 206 250 222 500 Varesalg med mva 975 000 1 056 250 1 031 250 1 112 500 a) Per 15 dager Kreditt- Innbetalinger i salg Okt. Nov. Des. Senere September 975 000 487 500 Oktober 1 056 250 528 125 528 125 1 031 515 November Desember Innbet. fra kredittsalg 250 515 625 1 112 500 1 015 625 1 043 750 625 556 250 556 250 1 071 875 556 250 b) Per 20 dager Kreditt- Innbetalinger i salg Okt. Nov. Des. Senere September 975 000 650 000 Oktober 1 056 250 352 083 704 167 1 031 687 November Desember Innbet. fra kredittsalg Oppgave 9: 250 343 750 1 112 500 1 002 083 1 047 917 500 370 833 741 667 1 058 333 741 667 Vareutsalget er følgende: Desember Januar Februar Mars April Varesalg u/ mva 3 230 000 2660000 2480000 3050000 3150000 Andel kredittsalg er 80 % Sett opp budsjettet for januar, februar, mars og april. For fasit se excel merket med løsningsforslag
Oppgave 10: Sett opp likviditetsbudsjett for følgende måneder: Innbetalinger fra kunder: Desember 2 140 000, Januar 1 640 000, Februar 1 520 000, Mars 1 880 000 For fasit se excel merket med løsningsforslag Oppgave 11: Andel kredittsalg hos dyreshop er 80%. Sett opp oversikt over innbetalinger for januar, februar, mars og april. Desember Januar Februar Mars April Varesalg u/ mva er: 3 230000 2660000 2480000 3 050000 3 150000 For fasit se excel merket med løsningsforslag Budsjettering Driftsregnskapet er butikkens interne (eget) regnskap som viser oss alle inntekter og kostnader for en periode. Driftsregnskapet viser oss hvilket resultat butikken har til enhver tid. Nedenfor kan du se en oversikt over et standard driftsregnskap : Omsetning (salginntekter) - Varekjøpet (forbruket av varer) = Bruttofortjenesten - Lønnskostnader - Husleie - Forsikringer - Strøm - Renter - - = Driftsresultat
Tilsvarende: Salgsinntekter +Provisjonsinntekter =driftsinntekter - varekostnad = Dekningsbidrag -Faste kostnader =Resultat Driftsresultatet viser hvilket overskudd evt. underskudd butikken har For å øke overskuddet, kan butikken enten øke salget (omsetningen) og / eller redusere kostnadene. Gjerne en kombinasjon av dette. Driftsregnskapet må ses i sammenheng med budsjettene for butikken. Spesielt viktig er det å overvåke bruttofortjenesten og de variable kostnadene som feks. varekjøpet og lønnskostnadene. Oppgave 12: I en veterinærklinikk selges det for 3000000 og oppå dette er det en provisjonsinntekt på 250000. Hva blir driftsinntektene på butikken i klinikken? På driftsinntektene er det en varekostnad på 1920000, Hva blir dekningsbidraget i klinikken? Oppsett på oppgaven: Salgsinntekter +Provisjonsinntekter =driftsinntekter - varekostnad = Dekningsbidrag -Faste kostnader =Resultat For fasit se excel merket med løsningsforslag Gjennomsnittlig bruttofortjeneste 36 % Husk også at Svinnet er med på å redusere bruttofortjenesten. Svinnet i butikk er på ca 2% av omsetningen! Greier vi imidlertid å redusere svinnet med feks 1/5 % vil vi øke resulatet med tusenvis av kroner! Dette betyr også at vi er med på å sikre egne arbeidsplasser! Budsjettkontroll Budsjettkontroll er å sammenligne budsjettene med regnskapet (de virkelige tallene). På denne måten skaffer vi oss mye nyttig informasjon, både i forhold til senere budsjettering, men også for videre drift.
Oppstilling av budsjettkontroll kan se slik ut: Budsjett Regnskap Avvik kroner prose nt kroner prose nt krone r prosent Salgsinntekt 230000 100,0 % 250 000 100,0 % 20 000 8,7% Varekostnad 160000 69,6% 175 000 70,0 % -15 000-9,4% Bruttofortjeneste 70 000 30,4% 75 000 30,0 % 5 000 7,1% Lønn 22 000 9,6% 24 000 9,6% -2 000-9,1% Husleiekostnad 5 000 2,2% 5 000 2,0% 0 0,0% Diverse kostnader 8 000 3,5% 8 700 3,5% -700-8,8% Diverse felleskostnader 5 500 2,4% 5 000 2,0% 500 9,1% Bildriftskostnader 5 000 2,2% 4 500 1,8% 500 10,0% Kalk. avskrivninger 7 000 3,0% 7 000 2,8% 0 0,0% Kalk. renter 5 000 2,2% 5 000 2,0% 0 0,0% Sum indirekte kostnader 57 500 25,0% 59 200 23,7 % -1 700-3,0% Selvkost 217 500 94,6% 234 200 93,7 % -16 700-7,7% Nettofortjeneste 12 500 5,4% 15 800 6,3% 3 300 26,4%
Oppgave 13: Veterinærklinikken Dyr i sentrum har i 2008 en salgsinntekt på 9 000 000 og en varekostnad på 5 100 000. Deres faste kostnader var følgende: Lønn 1 600 000, Husleie 280 000, Avskrivninger 200 000, Andre driftskostnader 1 260 000. I 2009 la klinikken om driften litt. De reduserte utsalget av varer i klinikken. Det førte til lavere salgsinntekter, lønnsutgifter og andre drift kostnader. Dermed ble salgsinntekter 8 500 000 og varekostnad 4 420 000. Deres faste kostnader ble følgende: Lønn 1 500 000, Husleie 280 000, Avskrivninger 200 000, Andre driftskostnader 1 060 000. Regn ut resultatet for a. 2008 b. 2009. c. Var omleggingen lønnsom? For fasit se excel fil merket med løsningsforslag. Oppgave 14: En bedrift setter opp regnskapet for 2008 og 2009 for å sammenlikne driftsresultatet/ resultatet. For 2008 har de følgende tall: Salgsinntekter 2 148 000, Rentekostnader 33 000, Materialkostnader 51900, Produksjonslønn 864000, Administrasjonslønn 114 000, Husleie176 000, Diverse kostn. i tilv. 135 000, Administrasjonskostn. 82 000, Salg- og markedsføring 47 000, Andre driftskostnader 68 000 og Avskrivninger 45 000. Sett opp resultatet for 2008 For 2009 budsjetterer bedriften med noen endringer og bedriften forventer følgende tall: Salgsinntekter 2 276 880, Materialkostnader 544 950, Produksjonslønn 892 800, Administrasjonslønn 114 000,
Husleie 186 000, Diverse kostn. i tilv. 145 000, Administrasjonskostn. 82 000, Salg- og markedsføring 47 000, Andre 68 000driftskostnader, Avskrivninger 45 000, Rentekostnader 39 000. Sett opp budsjettet for 2009. Hva blir den 5 vise endringen på resultatet? For fasit- se excel fil merket med løsningsforslag. Det er veldig viktig å stille seg spørsmålene: Hvorfor er det avvik mellom budsjett og regnskap? Hva kan vi gjøre for å redusere dette avviket? Årsaken til avviket kan være: budsjettet var for optimistisk det er gitt større rabatter enn planlagt salget ble mindre enn antatt på grunn av større konkurranse eller mindre etterspørsel enn forventet svinn
Emne: Lager- logistikk Se power point om forebygging av svinn