16.04.2010. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser



Like dokumenter
Arbeidsrelaterte sykdommer

FOREBYGGENDE ARBEIDSMILJØARBEID ERGONOMI: TILPASSING AV ARBEIDET TIL MENNESKET

Forklaringer til økt sykefravær - Arbeidsmiljøets betydning

Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Arbeidsrelatert helse en viktig determinant for sykefravær og utstøting

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

6. Arbeidsliv og sysselsetting

Hvordan bruke kunnskapen fra det nasjonale overvåkingssystemet av arbeidsmiljø og helse?

Faktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge

NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse

Utvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Kvinner lever lenger, men er sykere

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Mange har god helse, færrest i Finland

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2

ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING

Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP)

Hvordan virker gradert sykmelding?

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell,

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007.

Sykefravær og graviditet

Bakgrunn for utredningen

Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

Utviklingen i sykefraværet, 2. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell,

HUNT 3 04 H02 Interview all Side: 1av 7. Rev. Dato Revisjonsbeskrivelse Utført av Sjekket av Godkjent av Eier: Tittel Dokumentnummer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Er det farlig å arbeide?

Hvordan står det til i Norge på arbeidsmiljøområdet?

Hovedtall om sykefraværet. Akershus. Kvartal

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

Risikoindikatorer for selvrapporterte muskel- og skjelettplager - offshore og landanlegg

Kunnskapsbasert arbeidsmiljøarbeid

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

Vedleggstabeller 145

Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark. Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

Fysioterapi for kvinner

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2014 Skrevet av Therese Sundell

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Hvilke utfordringer og muligheter har lederne? IA og erfaringer. Arbeidsgiver-/arbeidslivskonferansen i Nord Radisson Blu hotell Tromsø,

Sykefravær blant gravide

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

Hvorfor? Kvinner 60 % høyere sykefravær enn menn Gjelder i de fleste næringer Stigende tendens for kvinner de siste tiårene, ikke for menn

Trivsel, tydelighet og tålmodighet

FYSIOTERAPI FOR KVINNER

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

Kokken trives på jobb! - Arbeidsmiljø og helse blant kokker

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Forebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt):

7. Arbeidsliv og sysselsetting

Emma Beg En grei sak?

Sosial ulikhet og samfunnsutvikling. Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

Betydningen av arbeidsmiljø for sosiale ulikheter i helse Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt

«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber

Transkript:

16.4. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er arbeidsrelatert sykdom? 39 av pasienter i en allmennpraksis anga selv at plagene hadde årsakssammenheng med arbeid 66 anga økning av plagene pga arbeidet, selv om plagene ikke var forårsaket av arbeidet 27 rapporterte å ha skiftet jobb eller arbeidsoppgaver pga. interaksjon arbeid helse De fleste rapporterte at tilrettelegging på arbeidsplassen kunne forbedret deres arbeidsevne Harber 1 2 Hva er arbeidsrelatert sykdom? Sykdom forårsaket av arbeidet? Sykdom forverret av arbeidet? Sykdom som nedsetter arbeidsevnen? Interaksjonen arbeid helse er viktig i alle tilfeller Viktig å vurdere behov for tiltak Arbeidsrelatert sykdom Arbeidsrelaterte sykdommer er multifaktorielle, der arbeidsmiljø og arbeidsutførelse har en vesentlig betydning som årsak til sykdommen, sammen med andre faktorer (WHO) Dersom målet er forebygging, må en inkludere alle sykdomstilfeller som kan være forårsaket (helt eller delvis) av arbeidsforholdene forverret av arbeidsforholdene 3 4 Ulike mål for sykelighet Sykefravær Helseproblemer i befolkningen Konsultasjoner 5 1

16.4. Forekomst i befolkningen Helseproblemer Helseundersøkelsen i Oslo -1 (HUBRO) Samarbeid mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt Universitetet i Oslo Oslo kommune Alle personer i visse aldersgrupper 8 underprosjekter Vårt prosjekt 3, 4 og 45 år (26 74 personer) Helseproblemer siste måned Skyldes arbeidsforhold i nåværende eller tidligere jobb? 8594 svarte på spørreskjemaet (33 av de inviterte) Øyesymptomer Nesesymptomer Tetthet/piping i brystet Tung pust i bakker/trapper Eksem, kløe, utslett Nedsatt hørsel Nakke/skulder-smerter Armsmerter Korsryggsmerter Uvanlig tretthet/matthet Søvnproblemer Selvrapporterte helseproblemer siste måned i Oslos befolkning (alder 3, 4 og 45) (N= 8594) HUBRO Selvrapporterte helseproblemer siste måned i Oslos befolkning (alder 3, 4 og 45) (N= 8594) HUBRO 7 6 5 4 3 *** *** *** *** *** Nakke/skulder Arm Korsrygg Tretthet Søvn Kvinner n Kjønnsforskj: *** = P <,1 7 6 5 4 3 *** *** * ** NS Arm Korsrygg Tretthet Søvn Ikke arb. relatert Arb.rel. kvinner Arb.rel. menn Kjønnsforskjeller: *** = P <,1 ** = P <,1 * = P <,5 NS = Ikke sign. 9 Nakke/skulder Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettsmerter 1996 3 NOA 8 2

16.4. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettsmerter etter alder Kan vi stole på selvrapportering? Sammenligning av selvrapportert og legevurdert sammenheng med arbeid for smerter i nakke/skulder/arm Smertene ble noe hyppigere vurdert å være arbeidsrelatert ved selvrapportering Betydelig uenighet om hvilke smerter som var arbeidsrelatert Konklusjon: Selvrapporterte data kan brukes som et grovt mål på arbeidsrelatert sykdom i befolkningen Mehlum 9 Konsultasjoner (I) Konsultasjoner (II) Nærøy legekontor 412 yrkesaktive pasienter (-67 år) Spørsmål om sammenheng arbeid sykdom/helseplage 4 ( ) og 54 ( ) mente plagene hadde mulig eller sikker årsakssammenheng med arbeid Muskelskjelettplager (2/3) og hjerte/karsykdommer (1/2) ble oftest relatert til arbeid Vanligste årsaker: Tungt arbeid (1/2) og ensidig gjentakende arbeid (1/3) Arbeidsrelaterte tilstander synes å forekomme oftere i allmennpraksis enn tidligere antatt. et betydelig potensial for tilrettelegging og intervensjoner 15 Hilt 3 Pasientens vurdering (California og Norge): 39 av pasienter i allmennpraksis mente plagene hadde årsakssammenheng med arbeid Harber 1 4 ( ) og 54 ( ) mente plagene hadde mulig eller sikker årsakssammenheng med arbeid Hilt 3 Legens vurdering (Danmark og Sverige): 16- av konsultasjoner i yrkesaktiv befolkning er arbeidsrelatert - for muskelskjelettplager 35 Kibsgård 1998 Järkult 1986 16 Sykefravær Sosioøkonomisk posisjon (SEP) og helse 118 av 122 allmennleger i Buskerud - 1413 pasienter Legens og pasientens vurdering Fysisk belastende arbeid - medvirkende årsak til sykmelding hos 48 av pasientene 78 - muskelskjelettplager > 9 - tungt fysisk arbeid / går og står mye Psykiske arbeidsforhold - 32 Mulighet for forebygging (i eller utenfor arbeid) - 37 25 ved luftveissykdom 5 ved hudsykdom eller muskelskjelettplager Store variasjoner yrke / type arbeid / helseproblem Tellnes 199 Sosioøkonomisk posisjon Arbeidsforhold Andre faktorer Helse 17 18 3

16.4. Muskel- og skjelettsmerter etter SEP (menn) Muskel- og skjelettsmerter etter SEP (kvinner) I Higher-grade I Higher-grade Low back pain II Lower-grade Low back pain II Lower-grade IIIa Routine nonmanual, higher IIIa Routine nonmanual, higher Neck/shoulder pain IIIb Routine nonmanual, lower Neck/shoulder pain IIIb Routine nonmanual, lower IV Self-employed IV Self-employed Arm pain V+VI Skilled Arm pain V+VI Skilled 3 4 5 6 7 8 VII Non-skilled 19 3 4 5 6 7 8 VII Non-skilled Forekomst av korsryggsmerter etter SEP (menn og kvinner) Forskjell (PD) i ryggsmerter Justert for alder og fødeland I Higher-grade I Higher-grade II Lower-grade II Lower-grade IIIa Routine nonmanual, higher IIIa Routine nonmanual, higher IIIb Routine nonmanual, lower IIIb Routine nonmanual, lower IV Self-employed V+VI Skilled IV Self-employed V+VI Skilled 4 6 8 VII Non-skilled 21-5 5 15 25 3 VII Non-skilled 22 Fysiske jobbkrav Går/løfter mye eller tungt fysisk arbeid etter SEP 7 6 5 4 3 Sedentary work Walking Walking and lifting Heavy physical work 23 I Higher-grade II Lower-grade IIIa Routine non-manual, higher IIIb Routine non-manual, lower IV Self-employed V+VI Skilled VII Non-skilled 3 4 5 6 24 4

reduction in PD reduction in PD 16.4. Selvbestemmelse i arbeidet (jobbautonomi) Lav selvbestemmelse etter SEP (2 laveste kategorier) 7 6 5 I Higher-grade II Lower-grade IIIa Routine non-manual, higher 4 IIIb Routine non-manual, lower 3 IV Self-employed V+VI Skilled VII Non-skilled 4 (high) 3 2 1 (low) 25 3 4 5 6 26 Hvor stor del av forskjellen (PD) mellom høyeste og de to laveste yrkesklassene forklares av forskjeller i arbeidsforhold? Hvor stor del av forskjellen (PD) mellom høyeste og de to laveste yrkesklassene forklares av forskjeller i arbeidsforhold? 5 Physical job demands Job autonomy Both (Model 2) 5 Physical job demands Job autonomy Both (Model 2) 4 4 3 3 - - - Low back pain Neck/shoulder pain Arm pain 27 - Low back pain Neck/shoulder pain Arm pain 28 Sosiale ulikheter i forekomst av muskel- og skjelettsmerter Modell: sammenheng mellom eksponering og MS-plager Tydelig sosial gradient i forekomst av muskel- og skjelettsmerter Arbeidsforhold forklarte ⅓ ½ av de sosiale forskjellene i korsryggsmerter (begge kjønn) nakke/skuldersmerter (menn) Fysiske jobbkrav korsryggsmerter (begge kjønn) Selvbestemmelse i arbeidet nakke/skuldersmerter (begge kjønn) armsmerter (kvinner) Miljø Individ Mekanisk Muskelaktivering - fascie/sene/ledd/nerve Muskelskjelett plager Psykososial Treningseffekt Individfaktorer (Veiersted 1995) 5

Jordbruk, fiske Transport, kommunikasjon Industri Offentlig administrasjon Privat tjenesteyting Utdanning, forskning Handel, finans Offentlig tjenesteyting 16.4. Forskjellig arbeid - Kvinner har kvinnfolkarbeid menn har mannfolkarbeid Segregert arbeidsliv Vertikal segregering kvinnedominerte yrker Horisontal segregering menn er ledere Forskjellig arbeidsinnhold 8 7 6 5 4 3 Arbeidsdeling etter kjønn og bransje Norge 1997 av alle kvinner av alle menn kvinneandel 31 (Kilde: SSB, Forseth Forholdene i EU 8 Ledelseshierarkiet i serviceyrkene Norge 1997 7 6 5 av alle kvinner av alle menn kvinneandel 4 3 Ingen Arbeidsleder Mellomleder Toppleder lederfunksjoner (Kilde: SSB, Forseth 1) (European Foundation 34for the Improvement of Living and Working Conditions: Europeisk arbeidsmiljøundersøkelse 1996) Fysisk arbeidskapasitet i forhold til arbeidsoppgaver Forskjellig arbeid Mindre kropp og lavere muskelstyrke Arbeidsplass og utstyr er ofte tilpasset menn 9 percentil for menn tilsvarer 5 percentil for kvinner 5 percentil for menn tilsvarer percentil for kvinner Samme arbeid har større effekt på kroppen 35 Kilde: Messing K, 1998 6

16.4. Forskjellig arbeid Lavere muskelstyrke Større del av husarbeid og omsorgsoppgaver i tillegg til yrkesarbeid 37 SSB: Tidsbruksundersøkelsen Sysselsatte Statistisk sentralbyrå Hva er dette? 42 7

16.4. Seigdamer Ung, mamma og lurt De skulle mestre karrieren. De skulle finne den ideelle mannen og føde barn. Og de skulle kombinere det slik ingen kvinner før hadde gjort. Nå føler de seg lurt. Forskjellig arbeid Lavere muskelstyrke Større del av husarbeid og omsorgsoppgaver Graviditet, menstruasjon, hormoner Ryggsmerter i befolkningen: 4,8 av kvinnene rapporterte at smertene skyldtes graviditet Svangerskap og sykdommer i reproduksjonsorganene: 37 av kjønnsforskjellene i sykefravær utover 2 uker Svangerskapsdiagnoser: 67 av kjønnsforskjellene i sykefravær -34 år (Hauge m.fl. ) Illustrasjon: Øystein Dahl 43 44 Tilrettelegging for gravide Norsk undersøkelse: 2/3 av gravide: Nødvendig med tilrettelegging i yrket 1/3 fikk tilrettelegging Ikke tilrettelegging: Oftere langvarig sykmelding siste del av svangerskapet K. Strand 1 8 7 6 5 4 3 Andel med nedsatt arbeidsevne uten tilrettelagt arbeidsplass menn kvinner 16-24 år 25-44 år 45-66 år 45 46 SSB: Levekårsundersøkelsen 2 Forskjellig arbeid Lavere muskelstyrke Større del av husarbeid og omsorgsoppgaver Graviditet, menstruasjon, hormoner Har kvinner større tendens til å uttrykke eller rapportere muskelskjelettplager? Kvinner som rapporterer plager har oftere en klinisk, objektiv diagnose enn menn med plager 47 (Bergqvist m.fl. 1995) 16 14 12 8 6 4 2 Alle næringer Ryggsmerter etter kjønn og yrke Norge 1996 Transport og kommunikasjon Kvinner n Industri Bygg og anlegg Helsetjenester Undervisning (Kilde: Levekår SSB 1996) 8

16.4. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager i Storbritannia Alternativ forklaring Fra Storbritannia om hvorfor menn har mer arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager enn kvinner: On average male rates are around 4 higher than female rates. This is due to the predominance of male employment in most high risk occupations. Within occupations where both males and females are well represented, musculoskeletal disease rates do not differ significantly. Hodgson JT. et al. Self-reported work-related illness 199. London 1993 HSE books.p.13. 49 5 Avslutning Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser er vanlige i befolkningen Tydelige kjønnsforskjeller i muskel- og smerter Tydelige sosial gradient i muskel- og smerter Arbeidsforhold en viktig årsak til disse forskjellene 9