HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI?

Like dokumenter
Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017

Registrering og rapportering til NPR

Personidentifiserbart Norsk pasientregister

Tilgjengelige helsedata

Personidentfiserbart pasientregister Øyvind Christensen /

Norsk hjertestansregister forventninger

Søke om helsedata fra helsedirektoratet

Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret

MSIS i dag og i fremtiden

Nasjonal e-helsestrategi

KOSTRA/KHOR: Statistikk og kvalitetsindikatorer. Kristine Hartvedt, Helsedirektoratet

Bruk av pasientregisterdata i SINTEF. Fremtidens behov og utfordringer

Folkehelseinstituttet

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler

NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

folkehelseinstituttet

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet

Norsk pasientregister

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Digitalisering av helsetjenesten

Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til?

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato:

Arbeidet med å bedre dokumentasjon på rusfeltet. Kari Aanjesen Dahle seniorrådgiver avdeling for psykisk helse og rus Helsedirektoratet

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

Rettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Eksempel fra helseregistre

Behov for e-helse, nasjonalt nivå?

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Kunngjort 28. august 2017 kl PDF-versjon 30. august 2017

Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger. Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt

Sømløst helsesystem gjennom samhandling og digitalisering, fokus på psykisk helse og rus

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem - Status og krav til indikatorer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT

Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv. Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Ny nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Medisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen

Samhandling med fokus på pasienten og pasientforløpet

Dekningsgradsanalyser i NPR hvordan gjøres de?

Reseptregisteret. Årsmøtekurs i samfunnsmedisin, 6. juni Kari Husabø, seniorrådgiver

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

Samhandlingsreformen

Veileder. Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Hjerte og karregisteret Marta Ebbing, prosjektleder

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Innføring av Kjernejournal personvernutfordring?

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister

Ledelsens ønsker og forventninger i forhold til rapportering fra nasjonale helseregistre

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Kvalitetsindikatorer for kommunale helse- og omsorgstjenester et bidrag for å øke kvaliteten i de kommunale tjenestene Kvalitetskonferansen

Veileder. Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Status utredningen. Én innbygger én journal

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

From bench to bedside er det oppnåelig?

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør

Strategi for Nasjonalt servicemiljø Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Pasientens helsetjeneste - utfordringer og prioriteringer for ledere

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Hjerte- og karregisteret

Pasientens helsetjeneste

Målbilde nasjonalt infeksjonsregister

Randi-Luise Møgster Viseadministrerende direktør Helse Bergen HF

Legemidler og kjernejournal til PLO Sentral forskrivningsmodul med e-resept, kjernejournalportal og pasientens legemiddelliste

Stortingsmelding om primærhelsetjenesten.

Gode helseregistre bedre helse

RETNINGSLINJER FOR UTLEVERING AV DATA FRA NORSK PASIENTREGISTER

Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Det juridiske rammeverket for helseregistre

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

«Avvik» mellom standard definisjonskatalog og NPR - melding

Helsedirektoratets prehospitale data

Kontorfaglig seminar Pakkeforløp psykisk helse og rus: hvordan går det etter oppstart ?

Felles klinisk språk i Helse-Norge for bedre informasjonsutveksling. Insight 2018, 29. mai, kl

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen med endringer etter vedtak Salten Reso

PRIMÆRHELSEMELDINGEN OG ROGALAND HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I Pål Iden, spesialist i samfunnsmedisin

Transkript:

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? NPR og fremtidig KHOR: Muligheter for fremtidig helsetjenesteforskning? Olav V. Slåttebrekk 1 Utgangspunktet Spesialisthelsetjenesten NPR, nasjonalt helsetjenesteregister Kompletthet; veldig god Kvalitet; varierer over fagområdene Kvalitetsregistre supplerende informasjon, HKR, Kreftreg., etc Kommunale helsetjenester Mer mangelfullt datagrunnlag. IPLOS, mye data i pseudonymt register Allmennlegetjenesten, mye oppgjørsdata i KUHR Helsestasjon og skolehelsetjenesten : lite rapportering av data i dag Tannhelsetjenesten : mangelfull data også på tannhelse 2 1

Norsk Pasientregister Informasjon om «alle» som venter eller får behandling i spesialisthelse-tjenesten Formål; grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester bidra til medisinsk og helsefaglig forskning grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms-og kvalitetsregistre kontaktopplysninger til nasjonal kjernejournal bidrar til kunnskap som grunnlag for forebygging av ulykker og skader Mangler privatfinansierte spesialisthelsetjenester 3 Innhold i registeret Administrative data Omsorgsnivå, ulike datoer i behandlingsforløpet, akutt / elektiv, rett til helsehjelp, henvist fra/ til, henvisningsgrunn Kliniske data Diagnosekoder, kirurgiske og medisinske prosedyrekoder, takstkoder og koder for utvalgte biologiske legemidler Demografiske data (daglig oppdatert mot Folkeregisteret) Fødselsdato, kjønn, bostedskommune, trygdenasjon, dato for død 31.05.2013 Stockholm 4 2

Noen anvendelser Nasjonal og internasjonal statistikk Innsatsstyrt finansiering Styringsdata Planlegging og analyse Grunnlag for andre registre Kjernejournal Ulike forskningsformål Norsk pasientregister 5 Økende antall utleveringer 900 800 700 2014 600 500 400 300 200 2010 100 0 2010 2011 2012 2013 2014 (Nov) Totalt utlevert 503 726 723 767 818 Norsk pasientregister 6 3

Muligheter for helsetjenesteforskning? JA, MANGE! Flere forskningsmiljø har erfaring og kompetanse For liten kapasitet på utleveringer i NPR Noen tidkrevende utleveringer Anonyme, men hvor det bes om mye data Koblinger hvor vi er avhengig av andre Arbeider med modernisering for mer effektiv tilgang til data Dels gjennom nye publiseringsløsninger egendefinerte tabeller/visninger Dels gjennom modernisering av teknologiske løsninger Metadatabase, med info om kompletthet og kvalitet 7 Hva med de kommunale helsetjenester? 8 4

Oversikt over noen datakilder for helse- og omsorgstjenestene NOKLUS DÅR NPR Tannhelsetjenesten Kvalitets registre IPLOS SYSVAK KUHR Reseptregisteret MSIS Apotek Laboratorier Pleie- og omsorg Psykisk helsearbeid Rus Allmennleger Helsestasjon Skolehelsetjenester Legevakt Helse om omsorgstjenestene i kommunene Norsk pasientregister Øvrige helseregistre Øvrige nasjonale register med aktuelle opplysninger Kommunalt helse- og omsorgstjenesteregister Somatiske sykehus Psykisk helsevern for barn- og unge Psykisk helsevern for voksne Ambulanser AMK Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Avtalespesialister, somatikk og psykisk helsevern Rehabiliteringsinstitusjoner Legevakt Allmennlege Psykisk helsearbeid og rus Tannhelsetjenester Pleie- og omsorgstjenester Helsestasjon og skolehelsetj. Opptrening, rehabilitering Spesialisthelsetjenesten Helse- og omsorgstjenestene i kommunene 5

Formål og innhold av KHOR KHOR skal inneholde data om enkeltindividers bruk av kommunale og fylkeskommunale helse-og omsorgstjenester. Hovedformålet med registeret er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse-og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndig-heter. KOHR vil også være en viktig datakilde for statistikk, helseanalyser, lokalt kvalitets-forbedringsarbeid og forskning. KHOR skal danne grunnlag for å yte bedre helse-og omsorgstjenester, gi mer kunnskap om sykdom og årsaker til sykdom og fremme befolkningens helse og levekår. 11 KHOR koordinering med andre registre NPR og KHOR skal til sammen utgjøre en helhet som dekker hele helse- og omsorgstjenesten. Vi vil søke å benytte: felles infrastruktur felles publiseringsløsninger Etableringen av KHOR skal koordineres med strategier og tiltak innenfor helseområdet som en innbygger en journal utredningen av styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenestene Nasjonalt helseregisterprosjekt med vedtatte handlingsplaner. 12 6

Anvendelse av NPR og KHOR data Mål å legge til rette for: gode felles søknadsprosesser og tilganger og likeartet innhold i data slik at forskningsmiljøene kan få tilgang til data om hele pasientforløp. Enklere tilgang til koblede data KHOR skal inneholde data fra kommune-og omsorgstjenesten med mulighet for kobling med spesialisthelsetjenesten og andre helseregistre. 13 Ambisiøs, men realistisk plan Gitt politisk beslutning Arbeidet legges opp i faser hvor vi bygger på det vi har og supplerer med nye data gradvis All ny datafangst krever investering hos avsender og vil kunne berøre arbeidsprosessene i tjenestene Det betyr gradvis tilgang til mer data over tid på et nytt hjemmelsgrunnlag. Årlige budsjetter vil avgjøre fremdriften Målet er en dekning av alle kontakter med helse og omsorgstjenesten på begge nivå 14 7

Nye muligheter for framtidig helsetjenesteforskning? JA, men gradvis over noen år Mulighet for å se på pasientforløp Data om volum og variasjon i kommunale tjenester Et nytt register skal gi bedre tilgang til data gjennom moderne løsninger for publisering. 15 8