Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/753-16 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Boligsosial plan Overhalla kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 09.12.2008 Overhalla kommunestyre 18.12.2008 1.1. Rådmannens innstilling 1. Forslag til boligsosial plan med tilhørende kriterier for tildeling av kommunal bolig legges ut til offentlig ettersyn før endelig politisk behandling i løpet av 1. kvartal 2009. 2. Det gjennomføres et skisseprosjekt i forhold til Skage BOAS innenfor en kostnadsramme på kr 120.000. I dette skal det innhentes en tilstands- og verdivurdering av bygningsmassen. I tillegg skal det skisseres mulige løsninger for ombygging til hensiktsmessige leiligheter med tilpasset inngangsparti, uteområde og fellesareal til aktiviteter. Det skal kostnadsberegnes en ombygging for å anslå enhetspriser på leilighetene. Det innhentes tilbud på dette arbeidet. Inndekning skisseprosjekt innarbeides i årsbudsjett 2009, som behandles i samme møte. I tråd med kommunens økonomiske situasjon bør framtidig bruk av Skage BOAS i hovedsak være selvfinansierende. 3. Gjennom dialog med etablert arbeidsgruppe på Skage søkes det avklart hva slags aktivitetstilbud som vil kunne være hensiktsmessig å ha plassert i Skage BOAS, samt hvor mye areal dette vil kunne legge beslag på. 4. Egen sak om videre utvikling av Skage BOAS fremlegges når ovenstående pkt 2 og 3 er gjennomført.
Vedlegg i saken: 1. Forslag til boligsosial plan for Overhalla kommune. 2. Kriterier for tildeling av kommunal bolig. 3. Innspill fra arbeidsgruppe Skage datert 27.10.08. Saksopplysninger Utarbeiding av boligssosial handlingsplan for Overhalla kommune ble vedtatt i kommunestyret den 4.2.2008, sak 1/08. Det ble nedsatt prosjektgruppe som skal utarbeide planforslag for behandling i oktober 2008. Planen skal utarbeides i henhold til vedtatt mandat. Prosjektgruppe: Fagsjef helse og sosial: Bente Eidesmo (prosjektleder) Teknisk avdeling: Annbjørg Eidheim (sekretær) Enhetsleder Helse og familie: Heidi Kildal Enhetsleder Hjemmetjenesten: Stig Myrvold Leder NAV: Marthe Mosand Viken Brukerrepresentant: Marit Aunet, leder eldrerådet Politiker: Karen Hatland Hasselvold Mandat: Gi en beskrivelse og vurdering av utviklingen i generelle befolkningstrekk og boforhold i kommunen. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak/ booppfølging til vanskeligstilte. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen/tilgjengelighet av denne. Dette medfører bl.a. å vurdere muligheter for ombygging, salg, endret disponering og evt foreslå nybygg. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. Vurdere prinsippet eie eller leie. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. Vurdere lokalisering av og standard på boliger, skal en ha spredte boliger eller senter / bofellesskap. Vurdere tilgjengelighet til boligmassen i kommunen og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Plangruppas forslag til boligsosial plan følger vedlagt, sammen med forslag til kriterier for tildeling av kommunal bolig. Vurdering Dette er første gang det er laget en boligsosial plan for Overhalla. Det sentrale poenget med å lage en slik plan vil være å forsøke å etablere kunnskap om og en oversikt over eksisterende og framtidige behov for botilbud, som kommunen har et avklart ansvar for å bidra til å dekke. I dette arbeidet finnes det ingen eksakt fasit over behov, og heller ingen eksakt fasit i forhold til hvordan beskrevne behov på sikt best skal dekkes. Plangruppen har imidlertid etter beste skjønn og disponibel tidsramme for arbeidet vurdert status, utviklingstrekk i befolkningen og forslag til tiltak innenfor nærmere definerte områder. Etter rådmannens oppfatning er planforslaget et godt første skritt i det å kartlegge behov og foreslå innsatsområder. Det synes likevel åpenbart at dette er et planarbeid en aldri blir ferdig med, og hvor ny kunnskap om behov, mulige løsninger osv stadig bør føre til at planene revideres og tilpasses. Planen blir slik sett et viktig verktøy for å få til en planmessig og fokusert tilnærming til det å løse framtidige boligbehov for bestemte grupper.
Rådmannen vil nå tilrå at foreliggende planforslag legges ut til høring for å få innspill, før planen på nytt tas opp til politisk sluttbehandling på nyåret. Det betyr igjen at det vil være naturlig å forsøke å innarbeide konkretiserte forslag til tiltak i revidert økonomiplan som skal behandles våren 2009. Planforslaget har en rekke konklusjoner som kan gi føringer for videre veivalg. Det pekes blant annet på konkrete behov for ytterligere botilbud til personer med psykisk utviklingshemming, og at slike tilbud bør lokaliseres i nærheten til Ranemstunet. Det fremlegges nå også forslag til kriterier for tildeling av kommunale boliger. I samsvar med konklusjonene i rapport om ressursanalyse av pleie- og omsorgstjenesten i Overhalla (Devold 2008), er det viktig at en framover har en konsekvent og planmessig praksis for tildeling av boliger i tråd med brukeres behov. I tråd med sentrale føringer beskriver planforslaget en ny og generell målsetting om at kommunen så langt som mulig skal medvirke til at vanskeligstilte gis mulighet for å eie egen bolig. Dette kan skje for eksempel i form av selveierleiligheter, andelsleiligheter i boligbyggelag eller kommunale boliger som selges til beboere med tilstrekkelig boevne. En slik målsetting vil gi viktige føringer for senere tiltak. Det påpekes i planen at noen av dagens kommunale boliger ikke er hensiktsmessige for personer med spesielle behov og enkelte synes heller ikke optimalt lokalisert i forhold til tjeneste/hjelpeapparat. Det anbefales derfor at sammensetningen bør vurderes med tanke på endring til annen type bolig og annen beliggenhet. Planen beskriver et behov for flere ungdomsleiligheter lokalisert til Overhalla sentrum. Når det gjelder boligtilbud til eldre, legges det fram tall som beskriver at kommunen trolig vil ha tilfredsstillende dekning i forhold til boliger med heldøgns omsorgstjenester fram til 2020, mens det fram mot 2030 kan synes som om behovet vil være noe større. Et sentralt spørsmål i forhold til å tilpasse kommunens botilbud til vurderte framtidige behov, vil være å ta nærmere stilling til hva Skage bo- og aktivitetssenter (BOAS) skal benyttes til videre. Forslaget til boligsosial plan har ikke påvist et særskilt behov for flere omsorgsboliger eller lignende i forhold til gruppen eldre før en nærmer seg 2030. Det gjenstår å vurdere/konkludere om det er andre vanskeligstilte som vil kunne hatt et hensiktsmessig botilbud på Skage, eller om det bl.a. med utgangspunkt i Skage BOAS vil være riktig å tenke tilrettelegging av botilbud mv for andre grupper av boligsøkende framover. Kommunen har mottatt innspill (se vedlegg) til videre bruk av Skage BOAS fra arbeidsgruppe nedsatt på folkemøte om saken. Innspillet omhandler bl.a. ombygging til hensiktsmessige leiligheter, nytt dagsenter, etablering av nærmiljøsentral, samt omgjøring av vedtak vedr. nedlegging av nattevakt. Skage BOAS består av en betydelig bygningsmasse på vel 2.000 m2. Av dette utgjør benyttet boligdel grovt anslått en tredjedel, og består av 12 hybler på vel 20 m2 med tilhørende gang-/fellesareal. Bygningsmassen for øvrig (den eldste delen) har dermed et betydelig areal, og har hittil til dels vært ubenyttet. Rådmannen vil anbefale at det nå gjennomføres en grundig prosess som tar utgangspunkt i at 1) hele bygningsmassen bør effektivt nyttiggjøres på en framtidsrettet måte, og 2) i tråd med kommunens økonomiske situasjon bør framtidig bruk av bygget i hovedsak være selvfinansierende. Punkt 2 innebærer i praksis trolig at bygget som et minimum bør inneholde botilbud som genererer tilstrekkelige leieinntekter til å dekke utgiftene. Det foreslås derfor følgende: 1. Det gjennomføres et skisseprosjekt i forhold til Skage BOAS innenfor en kostnadsramme på kr 120.000. I dette skal det innhentes en tilstands- og verdivurdering av bygningsmassen. I tillegg skal det skisseres mulige løsninger for ombygging til hensiktsmessige leiligheter med tilpasset inngangsparti, uteområde og fellesareal til aktiviteter. Det skal kostnadsberegnes en ombygging for å anslå enhetspriser på leilighetene. Det innhentes tilbud på dette arbeidet. 2. Gjennom dialog med etablert arbeidsgruppe på Skage søkes det avklart hva slags aktivitetstilbud som vil kunne være hensiktsmessig å ha plassert i bygget, samt hvor mye areal dette vil kunne legge beslag på. Når saken da etter utført prosess fremlegges til politisk behandling, må det gjøres vurderinger av blant annet mulig utnyttelse til bolig- og aktivitetsformål, markedsvurdering i forhold til potensielle boligsøkere, nødvendig prisnivå ut fra ombyggingskostnader, samt vurdering av alternative eierformer/organisering av eierskap. Etter en høringsrunde tas det sikte på å sluttbehandle forslaget til boligsosial plan ca februar 2009.
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2008-2020 Forord Utarbeiding av boligssosial handlingsplan for Overhalla kommune ble vedtatt i kommunestyret den 4.2.2008, sak 1/08. Det ble nedsatt prosjektgruppe som skal utarbeide planforslag for behandling i oktober 2008. Planen skal utarbeides i henhold til vedtatt mandat. Prosjektgruppe: Fagsjef helse og sosial: Bente Eidesmo (prosjektleder) Teknisk avdeling: Annbjørg Eidheim (sekretær) Enhetsleder Helse og familie: Heidi Kildal Enhetsleder Hjemmetjenesten: Stig Myrvold Leder NAV: Marthe Mosand Viken Brukerrepresentant: Marit Aunet, leder eldrerådet Politiker: Karen Hatland Hasselvold Mandat: Gi en beskrivelse og vurdering av utviklingen i generelle befolkningstrekk og boforhold i kommunen. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak/ booppfølging til vanskeligstilte. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen/tilgjengelighet av denne. Dette medfører bl.a. å vurdere muligheter for ombygging, salg, endret disponering og evt foreslå nybygg. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. Vurdere prinsippet eie eller leie. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. Vurdere lokalisering av og standard på boliger, skal en ha spredte boliger eller senter / bofellesskap. Vurdere tilgjengelighet til boligmassen i kommunen og tiltak som bedrer tilgjengeligheten.
Prosjektleder har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet og rapporterer jevnlig om fremdrift til styringsgruppa. Innholdsfortegnelse 1. Innledning...5 2. Boforhold i Overhalla kommune...6 2.1. Husholdninger 6 2.2. Fordeling på husholdningstyper 6 2.3. Boligbygging 6 3. Forutsetninger for boligbygging...7 3.1. Befolkningsutvikling i Overhalla kommune 7 3.1.1. Utvikling framover...7 4. Virkemidler i boligsosialt arbeid...9 4.1. Kommunale utleieboliger 9 4.1.1. Eksisterende boligmasse og alternativ bruk...10 4.2. Finansierings- og støtteordninger 10 4.2.1. Grunnlån...10 4.2.2. Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger...10 4.2.3. Startlån...10 4.2.4. Boligtilskudd til etablering og tilpasning...11 4.2.5. Husbankens bostøtte...11 4.2.6. Prosjekteringstilskudd...11 4.3. Salg av kommunale boliger 11 4.4. Andre boformer 11 4.5. Strategi for å ta i bruk tilgjengelige virkemidler 11 5. Utfordringer i boligsosialt arbeid...12 5.1. Vurdering av boligbehov i Overhalla kommune 12 5.2. Situasjonen i boligmarkedet for vanskeligstilte 12 5.2.1. Statlige føringer og lokale forhold...12 5.2.2. Sosialt og økonomisk vanskeligstilte...12 5.2.3. Unge...12 5.2.4. Mennesker med psykiske lidelser...13 5.2.5. Personer med rusmiddelproblem...13 5.2.6. Personer med psykisk utviklingshemning...13 5.2.7. Funksjonshemmede barn...14 5.2.8. Fysisk funksjonshemming...14 5.2.9. Innvandrere og flyktninger...14 5.2.10. Eldre...14 5.2.11. Konklusjon og oppsummering av kapittel 5...16 6. Utbyggingsstrategi...17
6.1. Eie eller leie 17 6.2. Lokalisering av boliger 17 6.3. Spredte boliger eller senter/bofellesskap 18 6.4. Standard på boliger 18 6.5. Kriterier for tildeling av kommunale boliger 18 7. Boligsosialt handlingsprogram...18 7.1. Kartlagt boligbehov for følgende grupper som trenger hjelp til å skaffe bolig: 19 8. Boligsosialt handlingsprogram/ beskrivelse av boligbehov i Overhalla kommune...20 8.1. Vurdering av kommunens boligtilbud i dag 20 8.2. Informasjon om husbankens og kommunens støtteordninger 20 8.3. Tidsplan for endring i boligbehov 21 2. Innledning I kommuneplan for Overhalla kommune er det vedtatt hovedmål og delmål for fokusområdene Lokalsamfunn, Brukere, Medarbeidere og Økonomi. Disse målene skal gjenspeiles i kommunens planer for ulike fagfelt og organisasjonsområder. Gjennom boligsosial handlingsplan skal Overhalla kommune legge til rette for gode boliger også for de som ikke greier å skaffe seg bolig selv. Boligtilbudet skal preges av god tilgjengelighet og tilpasning og ha kvalitet i forhold til brukernes behov. Kommunens boligsosiale tilbud skal likevel ytes innenfor tilgjengelige ressurser og kontrollerbar ressursbruk. Regjeringen har som overordnet mål for boligpolitikken at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Kommunen har ansvar for å legge til rette for tilstrekkelig med boliger gjennom god planlegging, byggeklare tomter, saksbehandling, råd og veiledning. I tillegg har kommunen ansvar for å sikre at vanskeligstilte har et botilbud. Stortingsmelding nr. 49 (1997-98) om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordrer kommunene til å utarbeide lokale boligsosiale handlingsplaner for å kunne bedre situasjonen for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. NOU 2002:2 definerer vanskeligstilte på boligmarkedet som de som av en eller annen grunn er uten bolig, lever med ustabile boforhold eller har vanskeligheter med å bli boende i bolig. ST.meld. nr. 23 2003-2004 kap. 5.3: Offisiell definisjonen for registrering av bostedsløse i Norge: Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige boalternativ, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Dette omfatter også personer som oppholder seg på institusjoner, hospits eller liknende som ikke er egnet bosted ved eventuell utskrivelse og denne utskrivelsen vil finne sted innen to måneder eller mindre. Som bostedsløse regnes også de personer som bor midlertidig hos slektninger eller venner. Det er satt som mål at ingen skal skrives ut fra institusjon eller fengsel til et hospits, men sikres botilbud i sin kommune. Det boligsosiale arbeidet omfatter alt fra kommunens innsats for å skaffe boliger, til enkelttiltak som kan øke den enkeltes forutsetning for å mestre bo- og livssituasjon. Det er flere tjenesteområder og mange yrkesgrupper som skal gi den enkelte bruker bistand. Planen har som mål å gi oversikt over Overhalla kommunes ressurser samt å peke på behov og utfordringer framover.
Dette danner grunnlaget for handlingsplanen med oversikt over prioriteringer fram til 2020. Planen blir rullert annet hvert år. I tillegg til forannevnte grupper, skal planen også omfatte eldre som har behov for tjenester, boliger eller institusjonsplass. Mål for planarbeidet: Økt kunnskap om kommunal boligmasse og utnyttelsen av denne Økt kunnskap om, og mer målrettet og effektiv bruk av statlige virkemidler Økt kunnskap om boligbehovet Vurdere kommunens organisering på det boligsosiale fagfelt med hensyn på en best mulig tjeneste 3. Boforhold i Overhalla kommune 3.1. Husholdninger Boligstatusen er forholdsvis lik den som var i 2001. Ut fra tabellen ser vi at 40 % av overhallingene bor i tettbygde strøk og 60 % bor spredt. Hvis vi deler kommunen ved Øysvollkorsen, bor 47 % av innbyggerne vest for skillet og 53 % øst for skillet. Pr. 03.11.2001 er det registrert følgende husholdningstyper i kommunen: Bostedsstrøk Privathusholdninger i alt En - person-husholdning Eier boligen selv Antall Prosent Prosent Skage 236 29,7 80,5 Ranemsletta 166 49,4 68,7 Skogmo 105 29,5 81,0 Svalia 76 6,6 97,4 Til sammen i 583 32,2 79,4 tettbygde strøk Spredtbygde strøk 845 28,3 78,2 Uoppgitt 5 80,0 80,0 I alt 1433 30,1 78,7 3.2. Fordeling på husholdningstyper Pr. 1. januar 2008 er innbyggerne i Overhalla fordelt på ulike husholdningstyper. Tabellen viser at av eldre over 80 bor om lag halvparten alene. Dette vil sannsynligvis gi grunnlag for boligbehov eller tjenestebehov fra kommunens side. 2625 personer over 18 år bor i privathusholdninger Boform Antall % Bor som par 1772 67,5 %
Bor ikke som par 853 32,5 % Av disse er 478 personer over 67 år Boform % Bor alene 29,7 % Bor sammen med andre 70,3 % 80 år og eldre Bor alene 53,4 % Bor sammen med andre 46,6 % 3.3. Boligbygging Det er helst familier med tilfredsstillende økonomi som ønsker å bo i eneboliger. Leiligheter er mest ønsket av enslig unge i etableringsfasen og familier med noe mindre økonomisk handlingsrom. I tillegg ønsker godt voksne hvor barna har flyttet hjemmefra å etablere seg på nytt, gjerne i leiligheter som ikke krever så mye utvendig stell og vedlikehold. Sentrumsnære leiligheter som har vært bygd på Skage og Ranemsletta er populære. Det er fortsatt etterspørsel, men ikke like mye. Vi ser også en klar tendens til at eldre med behov for tilrettelagt eller mindre bolig ønsker å bo sentrumsnært. Da er det lettere å betjene seg selv og en kan unngå å flytte til en institusjonsplass. 4. Forutsetninger for boligbygging 4.1. Befolkningsutvikling i Overhalla kommune Siste tiåret har folketallet i Overhalla gått ned med 146 innbyggere, men ser vi på folketallet fra 2005 til i dag, er det oppgang på 31 innbyggere. Hittil i 2008 ser vi en ytterligere økning på 47 innbyggere (3.554 innbyggere pr 01.10.08). Det er jevn flytting både inn og ut av kommunen, med forholdsvis lik fordeling på inn- og utflytting. Det er noen flere fødte enn døde, ca. 3-4 pr år de siste 10 år. Historikk fra SSB 28.11.08: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K) etter region, statistikkvariabel og tid 1998 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1744 Overhalla Folkemengde 3 653 3 626 3 600 3 606 3 540 3 476 3 493 3 505 3 507 Levendefødte 53 40 42 40 28 53 35 37 0 Døde 29 44 36 41 34 39 33 37 0 Fødselsoverskudd 24-4 6-1 -6 14 2 0 0 Innflyttinger 131 129 119 104 111 158 177 162 0 Utflyttinger 136 152 119 170 166 156 169 162 0 Nettoinnflytting -5-23 0-66 -55 2 8 0 0 Folketilvekst 19-26 6-66 -64 17 12 2 0 * Folketilveksten er lik differansen mellom folkemengden 1. januar to påfølgende år, forutsatt uendrede grenser 4.1.1. Utvikling framover SSB har laget 5 ulike alternative prognoser for befolkningsutvikling framover. Det er et åpent spørsmål hvilket alternativ som vil være mest riktig, ikke minst ut fra befolkningsveksten de tre siste år (som ikke samsvarer med tidligere normalprognoser). Nyeste normalprognose fra SSB sier at kommunen vil tape 28 innbyggere i løpet av de neste 20 år. Alternativet HHMH viser en svak økning
fram tyil 2015, og deretter en noe sterkere økning, med en samlet vekst fram til 2030 på 224 personer. Med siste befolkningstall er vi allerede omtrent på framskrevet innbyggertall i 2015 i alternativ HHMH. Ut fra statistisk kjennskap til hvilke befolkningsgrupper som er mest mobile, vil det trolig være minst usikkerhet mht utviklingen i de eldste befolkningsgruppene. Befolkningssammensetningen vil også endre seg betraktelig (basert på normalprognosen MMMM). Barn, unge og den yrkesaktive del av befolkningen vil minske mest. Gruppen 80-90 år holder seg stabilt til 2020, etter det øker denne gruppen med ca 50 fram til 2030. Gruppen 90+ holder seg stabilt i årene framover, mens gruppen 70-79 øker mest med ca 180. Historikk fra SSB 28.11.08: Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel 2008 2015 2020 2025 2030 Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal vekst (Alternativ vekst (Alternativ vekst (Alternativ MMMM) MMMM) MMMM) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1744 Overhalla 3507 3082 3498 3498 3479 0-9 år 441 416 402 399 389 10-19 år 510 477 447 430 423 20-29 år 387 403 411 389 372 30-39 år 434 349 350 365 366 40-49 år 478 490 417 371 370 50-59 år 477 489 484 488 421 60-69 år 359 430 475 473 465 70-79 år 238 268 335 378 419 80-89 år 150 150 143 170 219 90 år og eldre 33 26 34 35 35 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel 2008 2015 2020 2025 2030 Middels Middels Middels nasjonal vekst nasjonal vekst nasjonal vekst (Alternativ (Alternativ (Alternativ MMMM) MMMM) MMMM) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1744 Overhalla 0-5 år 255 241 236 235 226 6-15 år 493 447 424 417 416 16-19 år 203 205 189 177 170 20-66 år 2 054 2 038 2 013 1 939 1 855 67 år og eldre 502 567 636 730 812 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)
5. Virkemidler i boligsosialt arbeid 5.1. Kommunale utleieboliger I denne planen brukes kommunale utleieboliger som samlebegrep for kommunalt eide boliger som leies ut til definerte målgrupper. Kommunen har hovedansvar for å hjelpe til med boliger for vanskeligstilte grupper. Sosialtjenesteloven pålegger kommunen å medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Kommunen er også forpliktet til å skaffe midlertidig husvære for personer som ikke klarer dette selv og som er i en nødssituasjon. Overhalla kommune Kommunale boliger Beliggenhet Byggeår Klassifisering Antall Skage 2-roms Skage 1975 OBO u/livsløpsstandard 4 Skage 3-roms Skage 1990 OBO m/livsløpsstandard 4 Skage 2-roms Skage 1995 (type A) OBO m/livsløpsstandard 4 Skage 3-roms Skage 1995 (type B) OBO m/livsløpsstandard 5 Ranem 2-roms Ranemsletta 1978 OBO u/livsløpsstandard 4 Ranem 2-roms Ranemsletta 1982 OBO u/livsløpsstandard 2 Ranemstunet 2-roms Ranemsletta 1991 HDU 10 Øysletta 2-roms Øysletta 1985 OBO u/livsløpsstandard 2 Øysletta 2-roms Øysletta 1993 OBO u/livsløpsstandard 2 Ranem Laksvoll Ranemsletta 2004 OBO m/livsløpsstandard 12 Arnebo 1. leilighet Ranemsletta 1980, 2001 OBO m/livsløpsstandard 1 Arnebo 2. leilighet Ranemsletta OBO m/livsløpsstandard. 1 Arnebo 3. leilighet Ranemsletta OBO m/livsløpsstandard 1 Arnebo 4. leilighet Ranemsletta OBO m/livsløpsstandard 1 Arnebo 5. leilighet Ranemsletta OBO m/livsløpsstandard 1 Tuva, hovedleilighet Ved Obus 1963 KB 1 Tuva, sokkelleilighet Ved Obus 1963 KB 1 Nordtun, hovedleilighet Skage 1966 KB 1 Nordtun, liten leilighet Skage 1966 KB 1 Vestly, hovedleilighet Ved Obus 1966 KB 1 Vestly, sokkelleilighet Ved Obus 1966 KB 1 Bjørbo Ved Obus 1967 KB 1 Brikseli Krabbstumarka 1979 KB 1
Østlund Krabbstumarka 1986 KB 1 Hildremstunet 5A Hildremstunet 1988 KL 1 Hildremstunet 9A Hildremstunet 1988 KL 1 Hildremstunet 7B Hildremstunet 1988 KL 1 Sætertun Ranemsletta 1996 KL 1 Klassifisering: HDO: boliger med heldøgns tilbud til eldre. Heldøgnsbolig har nattevakt og trygghetsalarm og hjelp på natt tilgjengelig innen 5-10 minutter. HDU: boliger med heldøgns tilbud til utviklingshemmede. OBO m/: omsorgsbolig med livsløpsstandard OBO u/: omsorgsbolig uten livsløpsstandard KL: kommunal leilighet KB: vanlig kommunal bolig/hus 5.1.1. Eksisterende boligmasse og alternativ bruk På Skage har vi 4 omsorgsboliger uten livsløpsstandard og 13 omsorgsboliger med livsløpsstandard. Skage bo- & aktivitetssenter er ikke lenger i bruk og framtidig bruk av huset blir vurdert som en egen sak. På Ranemsletta har vi 12 leiligheter på Laksvoll og 5 leiligheter på Arnebo med heldøgnsomsorg (HDO). Vi har også 6 omsorgsboliger uten livsløpsstandard i Hildremsvegen. Noen omsorgsboliger bør øremerkes heldøgnsomsorg for eldre og unge, HDO og HDU, og psykiatri for å gjøre driften forutsigbar. Samtidig må det være fleksibel bruk for å kunne gi et boligtilbud til enhver tid. 5.2. Finansierings- og støtteordninger 5.2.1. Grunnlån Husbankens oppføringslån og utbedringslån er slått sammen til grunnlån. Lånet kan benyttes til både sykehjem og omsorgsboliger. Grunnlånet skal fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, det vil si at lånet kan benyttes til både nybygging og utbedringa av boliger for eldre og funksjonshemmede. 5.2.2. Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger Ordningen skal gi 12 000 omsorgsplasser fram til 2015. 1 000 tilsagn godkjennes i 2008. Den forvaltes av Husbanken i samarbeid med fylkesmannen. Målgruppe Personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjeneste uavhengig av alder og diagnose. Boligtyper Økt kapasitet av sykehjem og omsorgsboliger både til korttidsplasser og langtidsopphold Ombygging og utbedring av gamle og uegnede bygninger Fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger Tilskuddsutmåling Omsorgsboliger: 20 % av godkjente anleggskostnader (begrenset til kr. 400 000 pr. bolig) Sykehjem: 30 % av godkjente anleggskostnader (begrenset til kr. 600 000 pr. bolig) Fellesareal: Inntil 30 % av godkjente anleggskostnader Søknadsprosess Foreløpig søknad via Husbankens nettbaserte løsning Fylkesmannens uttalelse innhentes
Husbanken og kommunen samarbeider videre med prosjektet Endelig søknad til Husbanken for vedtak Ingen søknadsfrist 5.2.3. Startlån Startlån er en finansieringsordning hvor kommunen hvert år, etter søknad, kan låne midler i Husbanken til videre utlån. Lånet tar sikte på å gi husstander med boligetableringsproblemer mulighet til å skaffe seg nøkterne boliger. Prioriterte målgrupper er funksjonshemmede, enslige forsørgere, flyktninger og innvandrere, økonomisk vanskeligstilte og unge i etableringsfasen. Lånet kan gå til etablering i ny eller brukt bolig, til utbedring/tilpasning av bolig og til refinansiering. Følgende finansieringsløsninger kan være aktuelle: Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i boligen Toppfinansiering ved bygging av ny bolig Utbedring av bolig Tapsrisiko av eventuell restgjeld blir delt mellom kommune og stat i forholdet 25 % på kommune og 75 % på staten der kommunen har topprisikoen. Kommunen kan årlig sette av 20 % av tildelte tilskuddsmidler til tapsfond i kommunen hvis det er behov for det. 5.2.4. Boligtilskudd til etablering og tilpasning Boligtilskudd blir gitt til etablering i ny eller brukt bolig, og kan gis sammen med startlån og/eller kjøpslån. Tilskuddene går til de samme målgruppene som for startlån, men behovsprøvingen er strengere ved at husstandens problemer skal være av mer varig karakter. Tilskuddet blir avskrevet over 10 år, og ikke-avskrevet andel kan kreves tilbake. Fra og med 2008 skal kommunens søknad til husbanken om boligtilskudd være begrunnet i behov dokumentert i boligsosial handlingsplan. I Overhalla har det vært avsatt 20 % av tildelt boligtilskudd til tapsfond pr. år. Boligtilskudd Sum Antall utbetalte tilskudd 2005 kr. 170 000 4 2006 kr. 170 000 7 2007 kr. 190 000 3 2008 kr. 400 000 3 5.2.5. Husbankens bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk ordning som administreres av Husbanken og kommunen. Formålet med ordningen er å bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe eller bli boende i en god bolig. Bostøtte er behovsprøvd, og det stilles bestemte krav til både husstanden og boligen. Kommunen mottar og registrerer søknad. Husbanken har kontrollfunksjon og stønadsutbetaling skjer som hovedregel direkte til støttemottaker. Fra 2009 blir det ny bostøtteordning hvor flere blir mottaker. Inntektstaket heves og finansieringskrav og personkrav skal bort. Boligkravet justeres. I statsbudsjett for 2009 er rammen økt med 450 millioner, for 2010 er den økt med 1 milliard. 5.2.6. Prosjekteringstilskudd Eldre og funksjonshemmede kan få bidrag til å dekke arkitektutgifter med sikte på å få en best mulig tilpasning av bolig i forbindelse med kjøp, oppføring eller utbedring. Søknad sendes via kommunen, men Husbanken administrerer ordningen.
5.3. Salg av kommunale boliger Overhalla kommune har i løpet av de siste 10 år solgt 8 eneboliger og 1 er vedtatt solgt. Boligene er solgt på det åpne marked. De er solgt fordi det har vært noe ledig kapasitet og de er krevende å leie med hensyn på størrelse og stell av uteareal. Leiligheter som erstatning har vært drøftet, men er ikke realisert. 5.4. Andre boformer Overhalla kjøper plass utenfor kommunen for å kunne gi et godt nok tilbud. 5.5. Strategi for å ta i bruk tilgjengelige virkemidler Husbankens virkemidler må være godt kjent for å kunne bli brukt mer målrettet og effektivt. Ansatte i kommunen må ha god kjennskap til alle virkemidler for å kunne gi råd og veiledning og henvise til rett instans. Informasjonen må gjøres lett tilgjengelig for innbyggere og ansatte gjennom internett/intranett og papirform. 6. Utfordringer i boligsosialt arbeid 6.1. Vurdering av boligbehov i Overhalla kommune Antall personer som lever alene har økt betydelig de senere årene. Denne utviklingen gjelder i Overhalla som for resten av landet. Utviklingen krever utbygging av ulike boligtyper, mer enn det som var vanlig før. Tilrettelegging for bygging av ungdomsboliger er også nødvendig å kartlegge ut fra ønske om å sikre unge muligheten til å bli boende i egen hjemkommune. Det vil være et voksende behov for sentrumsnære boliger for personer med ulike funksjonshemminger. Det vil også være driftsmessige fordeler ved at personer med store omsorgs- eller pleiebehov bor i sentrumsnære områder. Det er ikke foretatt metodisk kartlegging av befolkningen i Overhalla med hensyn på boevne og hvem som er vurdert som vanskeligstilt på boligmarkedet. Aktuelle tall er basert på kunnskap innen tjenesteområdet til kommunens innbyggere. I tillegg til lokal kunnskap, skal også befolkningsframskriving legges til grunn for handlingsplanen. 6.2. Situasjonen i boligmarkedet for vanskeligstilte 6.2.1. Statlige føringer og lokale forhold Politikken i dag går ut på å tilrettelegge for integrerte bomiljø for personer med ulike mestringsproblemer. Det er viktig at personer med dårlige forutsetninger for å mestre hverdagen, får nødvendig hjelp og støtte til å fungere i forhold til forventninger om det normale liv. I de senere årene er det i Overhalla registrert økende mangel av boliger. Det kan i tillegg virke som det private boligmarkedet vegrer seg mot å leie ut til personer og familier som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Gjeldsproblemer og manglende evne til å mestre økonomiske forpliktelser i forhold til bolig ser ut til å være utløsende årsak til at flere får problem på boligmarkedet. 6.2.2. Sosialt og økonomisk vanskeligstilte Av 20 kommunale boliger og leiligheter benyttes 12 til leietakere i målgruppen. Av de største utfordringene kommunen har er å skaffe bolig til personer med dårlig økonomi, rusmisbruk eller andre sosiale problem, og samtidig gi tilstrekkelig oppfølging og hjelp i boligen. Enkelte har også psykiske problem og dermed ekstra behov for oppfølging. Det er også økende tendens av yngre aleneforeldre med boligbehov. Det er større oppløsningstendenser og skilsmisseraten har økt dramatisk etter 1970. Samtidig vet vi at samboerbruddraten er om lag tre ganger så høy som skilsmisseraten. For mange betyr samlivsbrudd dårligere økonomi. Resultatet blir behov for mindre og billigere boenheter for en periode.
Det er registrert 5 familier med barn med behov for denne type bolig. Tiltak Det vil framover være behov for større utskiftinger i boliger for vanskeligstilte, såkalte gjennomgangsboliger. Flere kommunale hus bør vurderes solgt fordi de behøver oppussing og er krevende å bo i med hensyn på stell av hage, snømåking og annet forefallende. I stedet erstattes disse med boenheter med minst tre soverom som egner seg for familier. Dette vil forbedre bredden i botilbudet som kommunen kan gi. Dette vil også avhjelpe de som har barn og trenger rimelig botilbud i nærheten av barnas skole eller barnehage for å forhindre skifte av nettverk i en sårbar fase i livet. Leilighetene bør ligge sentralt i forhold til offentlig kommunikasjon, butikk og offentlige tjenester. 6.2.3. Unge Overhalla kommune hadde pr. 1.1.2008 590 innbyggere mellom 16 og 29 år. Den unge aldersgruppen er stabil fram til 2020 (ca 600), men antallet går en del ned fram til 2030 (ca 542). Høye boligpriser gjør at unge mennesker i tidlig fase på arbeidsmarkedet, kan ha behov for særskilte boligpolitiske tiltak. Det er registrert en økning av henvendelser fra ungdom som faller ut av videregående skole. Disse har ofte svake ressurser og psykiske/sosiale problemer og etterspørsel etter bolig kommer tidligere enn hos ungdommer for øvrig. Tiltak For å imøtekomme forespørsler og behov fra denne innbyggergruppen må kommunen disponere ca 3 rimelige, små boenheter (hybler/leiligheter med et soverom) for denne brukergruppen. Boligene bør ligge nær offentlig kommunikasjon, butikk og offentlige tjenester. Forslag til tiltak er utbygging på arealer avsatt til boligformål langs Korsnesveien. Finansiering ved Husbankens låne- og tilskuddsordninger som skal bekjempe bostedsløshet. Boveiledning er ofte nødvendig for denne gruppen. 6.2.4. Mennesker med psykiske lidelser I Overhalla kommune er det registrert 15 personer med langvarig psykiske lidelser. En skjønnsmessig vurdering tilsier at 4-5 personer har behov for hjelp. På grunn av dårlig betalingsevne og manglende nettverk med mer, har også personer med lettere eller moderate psykiske lidelser behov for bolig og boveiledning. Tiltak 3-4 trygde- eller omsorgsboliger, av disse 2 i umiddelbar nærhet til tjenestetilbudet. I tillegg 1 gjennomgangsbolig i nærheten til behandlingstilbudet. Oppfølging i bolig og boveiledning kan være nødvendig for flere innen denne gruppen. 6.2.5. Personer med rusmiddelproblem Kartleggingen viser 9 personer i denne gruppa. To til tre vurderes å ha hjelp til å skaffe seg bolig, mens øvrige har behov for andre tjenester. Dette er en ustabil brukergruppe og antallet vil variere sterkt. Tiltak En omsorgsbolig, samt en gjennomgangsbolig i nærheten av behandlingsapparatet. Oppfølging i bolig og boveiledning kan være nødvendig for flere innen denne gruppen. 6.2.6. Personer med psykisk utviklingshemning Det er registrert 17 voksne personer (over 18 år) i denne gruppen. 13 av dem bor i kommunale boliger, enten omsorgsboliger eller trygdeboliger. En bor i annen kommune. De andre leier privat bolig. En
person er pr. 1.2.2008 registrert med akutt behov for kommunal bolig i nærhet til behandlingsapparatet, uten at dette kan imøtesees. Pr. 1.1.2008 er det registrert 11 barn i denne gruppen. En framskriving av deres boligbehov ved 20-års alderen, tilsier 4-6 boliger innen 2015, den første allerede i 2011. Innen 2020 vil det være ytterligere 4-5 personer med behov for tilrettelagt bolig ved hjelpeapparatet. Tiltak Faglig vurdering og lokalkunnskap tilsier at de fleste vil ha og har behov for bolig i nærheten til hjelpeapparatet og 4 til 5 av disse har behov for heldøgnsomsorgstilbud fra kommunen. Øvrige i målgruppen kan eie egen boliger forutsatt økonomiske hjelpeordninger og fleksibelt tjenestetilbud. En kan se for seg at de fleste behov dekkes ved at de 6 omsorgsboligene i Hildremsvegen utbedres og bebos av fysisk friske brukere innen målgruppen. På grunn av arealknapphet rundt Overhalla Helsesenter, må boliger i umiddelbar nærhet vurderes for øvrige. Et alternativ er Ranemsletta barnehage som kan ombygges til 2 omsorgsboliger med fellesareal og personalrom i hovedbygget og 2 omsorgsboliger i tidligere overgangsbolig. Det kan også finnes andre alternativer i nærheten av hjelpeapparatet. 6.2.7. Funksjonshemmede barn Overhalla kommune har i dag avlastningsbolig for barn og unge ved Ranemstunet. Det er i dag 3 barn som i varierende grad benytter seg av boligen. Et barn har søkt plass uten at det har vært mulig å gi dette tilbudet. Barnebolig er beregnet på barn med så store omsorgs- og tilsynsbehov at foreldrene ikke greier å ha omsorgen for dem alene. Barnet bor i egen bolig utenfor foreldrehjemmet og får hjelpebehov dekket av andre omsorgspersoner enn foreldrene. Kartlegging tilsier sannsynlig behov for å etablere barnebolig for et barn innen 2-3 år. Tiltak To avlastningsboliger vil dekke helgeavlastning for 4 til 6 barn og vil være tilstrekkelig. To av leilighetene på Ranemstunet er klargjort til formålet og foreslås videreført. En barnebolig må vurderes samlokalisert med andre tilbud, eventuelt avlastningsboligen. En barnebolig kan samlokaliseres med avlastningsboligen, med felles personalressurser. 6.2.8. Fysisk funksjonshemming Overhalla kommune har 6 voksne fysisk funksjonshemmede under 66 år og 1 over 67 år som bor i egne boliger uten å motta andre tjenester enn hjelpemidler. Omtrent halvparten bor i boliger tilrettelagt for funksjonshemmede, de resterende bor i relativt lett tilgjengelige boliger. Ingen av disse har meldt behov. Det vil trolig bli økning av personer med funksjonshemninger fordi flere overlever skader, ulykker og sykdommer. Tiltak Utbygging eller endring av boligmassen øker fleksibiliteten for å ivareta denne brukergruppen. 6.2.9. Innvandrere og flyktninger Overhalla kommune har de siste år bosatt 2 til 4 flyktninger og det er ikke vedtak om å ta imot flere utover familiegjenforening. Disse leier for tiden kommunal bolig. Når flyktningene blir integrert i kommunen, må en forvente at boligbehovet blir håndtert som for andre. Behovet for kommunal bolig vil derfor være knyttet til etableringsfasen. Tiltak Dette skaper behov for en større utleiebolig i minimum i 3-5 år, avhengig av når familien etablerer seg på egen hånd.
6.2.10. Eldre Overhalla kommune har pr. 1.1.2008 191 innbyggere over 80 år. Framskrevet til 2020 vil denne gruppen være stabil. De fleste eldre er friske, mens de fleste syke er eldre De fleste eldre er friske og bor i egen bolig med eller uten hjelp, men økt levealder medfører større omsorgsbehov og behov for tilpasning av egen bolig eller tilrettelegging i bolig på grunn av sykdom eller funksjonstap. I følge normtall fra Stortingsmelding nr. 50 (1996 og 1997) vil 25 % av gruppen eldre over 80 år ha behov for heldøgnstilbud, og av disse vil 70 % ha demenssykdom. Overhalla kommune har i dag 183 personer over 80 år, tilstrekkelig boliger med heldøgns omsorg vil da ligge på ca 46,ut fra dette normtallet. Kommunen har i dag 55 boenheter med heldøgns tilbud (sykeheimen, Laksvoll og Arnebo). Dette vil også være tilstrekkelig I 2020, men I 2030 vil antall over 80 år være såpass mye større, så da ser vi at behovet for boliger på heldøgns omsorg vil ligge på ca 64. Det vil si at vi da vil mangle 9 boliger med heldøgns omsorg. Overhalla kommune har i dag 6 plasser på sykeheimen tilrettelagt for demente. Dette er altfor lite både sett i forhold til dagens og framtidens behov når en ser på normtallene, da en ser at 70% av de over 80 år vil ha en demenssykdom. Noen av dagens brukere av sykeheimen kunne fått ivaretatt sine behov for nødvendig helsehjelp på et lavere omsorgsnivå hvis hjemmetjenesten hadde blitt styrket med økte ressurser. Overhalla kommune har en godt utbygd omsorgstjeneste. Drift-og ressursanalysen av pleie og omsorgstjenesten i Overhalla sier at kommunen har et heldøgns omsorgstilbud (HDO) som dels er effektivt og dels ineffektivt brukt. Utfordringen videre blir å dimensjonere dette tilbudet riktig, og ikke minst øke samspilleffekten med hjemmetjenesten. I sum betyr dette å skille skarpere mellom boligpolitikk og pleie- og omsorgspolitikk ved tildeling av bolig og tjenester. Botilbudene har i ganske stor grad blitt benyttet som et sted å flytte til, selv om behovet for tjenester har vært begrenset. Noen brukere har heldøgnsomsorg (HDO) uten at dette behovet er dokumentert. Når boligene er opptatt blir det behov for tilbud på høyere nivå for brukere som utvikler middels og store behov. Denne rapporten avdekker også at det er nødvendig med ny forståelse av kommunens oppgaver til brukerne og befolkningen. Det kreves et skarpt skille- mellom pleie- og omsorgsbegrepet: til krav til egenomsorg og servicebegrepet mellom boligpolitikk og pleie- og omsorgspolitikk Og ikke minst et klart budskap til befolkningen om hva slags forventninger en skal ha. Langvarig praksis i kommunen har skapt forventninger som ikke lar seg realisere over tid innen rammen av en bærekraftig kommuneøkonomi. Tiltak Øke antall plasser for demente på sykeheimen. Gi dagtilbud til tidlig og hjemmeboende demente. Kriterier for tildeling av bolig, institusjonsplass og tjenester utarbeides i henhold til forsvarlig tjenestenivå og botilbud. Differensiere tilbudet etter LEON-prinsippet ( laveste effektive omsorgsnivå ) 6.2.11. Konklusjon og oppsummering av kapittel 5 Oppsummering i tabellen under viser at kommunen har noen utfordringer framover.
Det mangler spesielt boenheter for brukere innen tjeneste for funksjonshemmet. Skal denne tjenesten ha like effektiv drift som i dag, er det av stor betydning at boenhetene er lokalisert i nærheten av Ranemstunet. For gruppen eldre har vi tilstrekkelig med heldøgnsomsorgsboliger/sykeheim fram til 2020. Fra 2030 vil dette antallet kunne være noe lavt. I dag har kommunen nok med 27 omsorgsboliger, men vi er noe usikker på framtiden på grunn av manglende normtall. Erfaring framover med blant annet effektiv bruk av nye kriterier for tildeling av bolig, vil vise om kommunen har tilstrekkelig med omsorgsboliger. (Kriterier: se vedlegg). Vanskeligstilte på boligmarkedet i Overhalla kommune Målgruppe Anslått antall Boligtilbud i dag Ungdom (18-25 år) 400 Boliger tilpasset alle målgrupper Rusmisbrukere 10 Boliger tilpasset alle målgrupper Personer med 15-20 Boliger tilpasset alle psykiske lidelser målgrupper Barn og unge med 10-11 2 boenheter på botreningsbehov hvor Ranemstunet pårørende trenger avlastning Psykisk utviklingshemmede 19 over 18 år 8 boenheter på Ranemstunet 1 boenheter på Arnebo Funksjonshemmede 7 Privat tilrettelagt bolig Vanskeligstilte familier med barn Alle målgrupper Anslått boligbehov 3 2-romsleiligheter 2 2-roms leiligheter, 4 2-roms leiligheter, 2 avlastningsleiligheter 18 boenheter tilpasset HDU/HDO Private tilrettelagte leiligheter. Boligtilskudd muliggjør dette 5 Se: alle målgrupper 2 3-romsleilighet 5 boenheter ved OBUS 2 i Krabbstumarka 1 på Setertun, 2på Ranemsletta 2 på Nordtun, Skage Til sammen 23 boenheter 31boenheter Mangler 8 boenheter Eldre Til sammen boenheter for eldre ca190 personer over 80år, stabilt fram til 2020, økning fra 2030 39 på sykeheim 12 på Laksvoll 4 på Arnebo 4 på Ranemsletta 3 på Øysletta 13 på Skage 4 på Skage 3 på Hildremstunet 16 +39=55 27 HDO HDO HDO OBU u/livsløpsstandard OBU u/livsløpsstandard OBO m/livsløpsstandard OBU u/livsløpsstandard KL HDO Omsorgsboliger Klassifisering: HDO: Boliger med heldøgnstilbud til eldre har nattevakt, trygghetsalarm og tilgjengelig hjelp på natt innen
5-10 minutter HDU: Boliger med heldøgnstilbud til utviklingshemmede OBO m/:omsorgsbolig m/livsløpsstandard OBU u/: Omsorgsbolig u/livsløpsstandard KB: Kommunal bolig KL: Kommunal leilighet 7. Utbyggingsstrategi 7.1. Eie eller leie Sosialtjenesteloven pålegger kommunene å medvirke til at personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet får seg bolig. Det betyr ikke at kommunen har plikt til å eie boliger for alle formål. Finansieringsordninger som for eksempel startlån og boligtilskudd er virkemidler som muliggjør kjøp av bolig som et alternativ til å leie kommunal bolig. Disse virkemidlene må kommunen vurdere hvor langt de skal benyttes. ( St.meld 23 (2003-2004) Om boligpolitikk s. 53) De fleste anbefales å eie egen bolig, også vanskeligstilte, når boligetableringen forventes å være av lengre varighet. Egen bolig gir beboerne større rettssikkerhet, større valgfrihet og er i de fleste tilfeller også den økonomisk mest lønnsomme. Eier drar fordel av prisstigningen på boligen, og eierformen er gunstig skattlagt. For kortere botid anbefales å leie Overhalla kommune vil gjennom sin boligpolitikk medvirke til at vanskeligstilte gis mulighet til å eie egen bolig. Det er viktig å skille mellom kommunens boligpolitikk og kommunens pleie- og omsorgspolitikk. Kommunen kan hjelpe til å skaffe bolig ved for eksempel finansieringsordninger. Dette er i tråd med sentrale politiske føringer, og ikke minst i tråd med brukerinteresser. Egen bolig medfører personlig frihet og uavhengighet og skaper likeverd i lokalsamfunnet. Det stimulerer til økt ansvar for eget liv og egen økonomi. Derfor vil vi så langt mulig medvirke til egen bolig slik som selveierleilighet, enten enkeltstående eller i bofellesskap andelsleiligheter i boligbyggelag boliger bygget av kommunen og som selges til beboere med tilstrekkelig boevne Boligene kan beheftes med klausul om gjenkjøpsrett for kommunen ved salg. Overhalla kommune har de siste 10 år solgt 9 av sine eneboliger. Dette er gjort fordi typen bolig er krevende å leie med hensyn på bruk og vedlikehold. I forbindelse med salg av disse boligene er kjøp av leiligheter på Skage og på Ranemsletta vurdert, men ikke blitt gjennomført. Det er utbyggingsplaner for leiligheter i ulike størrelser på Skage sentrum. Dette er boenheter som kan være aktuelt for kommunen å kjøpe for videreutleie, eller som kan kjøpes privat ved hjelp av økonomiske virkemidler som kommunen disponerer. Ved siste reguleringsendring på Ranemsletta, ble to nye sentrumsnære boligområder lagt ut. Det er imidlertid ingen konkrete utbyggingsplaner på disse. 7.2. Lokalisering av boliger Boligtrengende som planen omfatter søker til sentrumsnære områder. Redusert funksjonsnivå som krever lett adgang til servicefunksjoner gjør dette forståelig. ( St.meld. 28( 1999 2000) Utforming, tilrettelegging og lokalisering av bustadane må vidare planleggjast på ein slik måte at dei skaper tryggleik for bebuarane. Det må takast omsyn til trivsel og vere høve til eit mest mogeleg normalt daglegliv, i nærleiken av kommunikasjonar, sentrum med aktivitetar og butikkar. Overhalla kommune som ansvarlig planmyndighet må ta høyde for dette når det utarbeides boligplaner slik at det gis rom for boliger til aktuelle målgrupper. Dette må rutinemessige etterspørres når planarbeid startes.
For enkelte brukergrupper vil det være behov for heldøgnsomsorgstjeneste uten at dette skjer i institusjon. Lokalisering av slike boliger nær tjenesteapparatet har driftsmessige fordeler. For Overhalla skjer all heldøgnsomsorg på sykeheimen eller i omsorgsboliger ved sykeheimen. Boliger for ungdom bør primært lokaliseres i sentrum på grunn av nærhet til nettverk og ungdomstilbud. De har sjelden bil og svak økonomi tilsier små muligheter for transport. 7.3. Spredte boliger eller senter/bofellesskap Det må tas hensyn til hvilke målgrupper som trenger bolig når det avgjøres om det planlegges enkeltstående boliger eller senter/bofellesskap. Erfaring tilsier at boliger for personer med rusproblemer ikke bør samlokaliseres. For personer med psykiske lidelser gjelder det samme. Personellmessig vil det være en fordel med samlokalisering, men personer med store problem knyttet til rus og psykiatri har ofte en uheldig innvirkning på hverandre. Når det gjelder personer med psykisk utviklingshemming er det delte oppfatninger om boformen. Overhalla kommune valgte bofellesskap med felles bemanning. Det skaper nettverk og trivsel for beboerne og er svært effektivt med hensyn til drift. 7.4. Standard på boliger Alle boliger som bygges for nevnte målgrupper må bygges med tanke på universell utforming. Det innebærer at så langt det er mulig skal produkter, bygninger og uteområder som er i alminnelig bruk, utformes slik at de kan brukes av alle, uten spesiell tilrettelegging. ( St. meld nr.23 (2003-2004). Størrelse og konkret utforming kan likevel tilpasses den enkelte brukers behov innenfor disse rammene. 7.5. Kriterier for tildeling av kommunale boliger Målet er at innbyggerne skal motiveres og veiledes til å bo i egen bolig så godt det lar seg gjøre. Kriterier for tildeling av de kommunale boligene er utarbeidet og er vedlegg til planen. Kriterier for tildeling av heldøgnsomsorgsbolig Heldøgnsomsorgsbolig tildeles på grunnlag av hvor omfattende bistandsbehov søker har, og skal være et alternativ til institusjonsplass. Kriterier for tildeling av omsorgsbolig/trygdeleilighet Trygde- og omsorgsboliger skal sees på som en integrert del av de tilbud som utgjør en samlet omsorgstjeneste. Boligene skal brukes aktivt sammen med andre hjelpetiltak slik at forutsetningen om tiltak på lavest mulig effektive omsorgsnivå ivaretas. Boligene skal tildeles de som hat størst behov for slik boform uansett hvor i kommunen vedkommende bor. Kriterier for tildeling av overgangsbolig Overgangsbolig skal være et kortvarig tilbud til den som av ulike årsaker kommer i akutt bolignød. Botid tre til seks måneder. Kriterier for tildeling av kommunal bolig/leilighet Boliger som på grunn av manglende etterspørsel eller egnethet ikke nyttes i henhold til tildelingskriterier, kan etter avtale disponeres til annet formål. Tildeling og saksbehandling foretas av teknisk avdeling v/ boligansvarlig.
8. Boligsosialt handlingsprogram Lokalkunnskap og oversikt over befolkningsutviklingen i Overhalla kommune er grunnlaget for tiltakene. Tiltakene innarbeides i kommunens økonomiplan i henhold til prosjektering og finansiering. Handlingsprogrammet skisserer framtidig boligbehov for utsatte brukergrupper som ikke har tilfredsstillende boligtilbud i planperioden. Intensjonen med boligsosial handlingsplan er å: gi oversikt over boligbehov innen pleie- og omsorg og vanskeligstilte grupper kommunen må bistå i forbindelse med hjelp til å skaffe bolig, jfr. pkt. 7.1 i planen. beskrive typer boenheter kommunen har behov for Beskrive hvor disse boligene skal lokaliseres Behovene i kommunen kan endre seg i planperioden. 8.1. Kartlagt boligbehov for følgende grupper som trenger hjelp til å skaffe bolig: Sosialt og økonomisk vanskeligstilte - økonomi er hovedgrunn til problemene Unge Mennesker med psykiske lidelser Personer med rusmiddelproblem Personer med psykisk utviklingshemning Funksjonshemmede barn Fysisk funksjonshemmede - personer som må ha fysiske tilretteleggelse for å fungere i bolig Innvandrere og flyktninger Eldre