Dokumentasjonsvedlegg KRUTTHUSET FOSSUM JERNVERK GNR. 9 BNR. 2 SKIEN KOMMUNE 1
Innhold Geografisk plassering... 3 Reguleringsstatus... 5 Fredningsobjektet og fredningsområdet... 6 Historikk... 13 Kulturminnefaglig vurdering... 14 Teknisk tilstand... 14 Oppmålingstegning... 15 Fotodokumentasjon: Mai 2008: Eystein Andersen, Telemark fylkeskommune Februar 2011: Gunnhild Randen, Telemark fylkeskommune April 2016: Nora Wasa Aarstad, Telemark fylkeskommune 2
Geografisk plassering Målestokk 1:1 280 000 Målestokk 1:40 000
4
Reguleringsstatus Gnr/bnr 9/2 eies av Herman L. Løvenskiold og Leopold Axel Løvenskiold. Området er i kommuneplanens arealdel 2014-2016, vedtatt 23.04.2015, avsatt til LNFR-område, med hensynsone bevaring naturmiljø (H560) Figur 1 - Kilde www.grenlandskart.no I kommunedelplan for kulturminner vedtatt 20.06.2013 er området avsatt som verdifullt kulturlandskap, mens Krutthuset er markert som fredet. Tilgrensende område i sør og sørvest, er i gjeldende reguleringsplan, Reguleringsplan for del av fylkesveg H-43 Hynivegen mellom Skottlandsbekken og Smiebrua, plannr. 643, vedtatt 23.4.1992, regulert til kjøreveg/skjæring, fylling, veg, og fareområde høyspentlinje. Planen har ingen reguleringsbestemmelser. 5
Fredningsobjektet og fredningsområdet Figur 2 Oversiktsbilde Krutthuset, april 2016 Krutthuset har en rektangulær grunnflate på en etasje. Bygget ligger åpent til i åkerlandskapet uten tilgrensende bebyggelse. I bakkant av bildet ovenfor skimtes Fossum hovedgård. Det går strømlinjer over jordet som kan redusere opplevelsen av et ellers ubebygd område. Allikevel blir hensikten og funksjonen ved den isolerte plassering av bygningen, med avstand til bolig og oppholdsområder ivaretatt. Figur 3 - Fasade mot sør, april 2016 feste Bygget er oppført direkte på grunnen. Bygningskroppen er utført i slaggstein murt i forband med kalkmørtel og deretter kalket inn- og utvendig. Bygningen har utoverslående dør i tre. Rundt bygningens øvre del er det spent et jernbånd. Over murveggene står et løst påsatt takoppbygg i tre. 6
Figur 4 - detaljbilde av låsen, mai 2008 Låsen tilhørende bygningen oppbevares av huseier. Figur 5 - fasade mot øst, april 2016 Tidligere har krutthuset hatt et pyramideformet tak. Under en istandsetting på 1970-tallet ble dette endret til saltak som er tekket med teglstein. Nederst på bygningskroppen er det en utstikkende kant rundt hele bygget, denne er ca 15 cm dyp. 7
Figur 6 - fasade mot nord, april 2016 På dette bildet vises også jernbåndet som er spent rundt bygningens øvre del. Figur 7- fasade mot vest, april 2016 Alle veggene har et kvadratisk hull som går noen cm inn i veggen. 8
Figur 8 - detalj fasade mot vest, april 2016 Detalj av fasade mot vest. Nederst mot bakken har murveggen falt litt sammen. Figur 10- Interør - sør/vest vegg, Februar 2011 Figur 9- interiør - vest/nord vegg februar 2011 9
Figur 11 - interiør- detalj av tak, vest, februar 2011 Figur 12- interiør - detalj av tak, vegg og inngangsparti, syd, februar 2011 10
Figur 13 - interiør - detalj gulv, februar 2011 Figur 14 - interiør - detalj inngangsparti, oversiktsbilde tatt fra utsiden og inn, februar 2011 11
3D modell Telemark fylkeskommune v/ Sindre Arnkværn har utarbeidet en 3D modell av Krutthuset. Denne ligger på Sketcfab. Direkte link: https://skfb.ly/erxn 12
Historikk Krutthuset er reist som et lagringssted for krutt benyttet i bergverksdriften tilknyttet jernverket på Fossum. Bygningen antas reist i siste halvdel av 1700-tallet, og var i bruk som krutthus frem til 1867 og jernverkets nedleggelse. Krutthuset skal fra 1885 ha fått ny funksjon som lager for dynamitt. Fossum jernverk er sannsynligvis det eldste jernverket i Norge. Allerede i 1538 ble det oppdaget malmforekomster på Fossum som var av en slik kvalitet at driften av berg- og jernverk ble fortsatte i rundt 330 år. Dateringen til siste halvdel av 1700-tallet sammenfaller med skriftlige kilder fra 1939 som forteller at forvalteren ved jernverket i 1760 fikk utferdiget en detaljert instruks som blant annet definerte en av oppgavene til å påse at det ble benyttet krutt ved malmutvinning i stedet for setteved. Theodor Fossum beskriver også i 1890 at bygningen er reist før 1800. Oppføringen av krutthuset må ses i sammenheng med overgang fra fyrsetting til kruttsprenging som metode for malmbryting. Denne overgangen i produksjonsmetode knyttes til et stort press på tilgjengelige trevirkeressurser. På siste halvdel av 1700-tallet delte Fossum cirkumferens med flere andre verk med tilhørende gruver, samt sølvgruvene ved Kongsberg, og hadde dermed ikke fri tilgang på trevirke. Det var dessuten stort behov for trevirke både til trekullproduksjon knyttet til jernversdriften og sagbruksdrift. I perioden leverte Fossum jernverk en tredjedel av den samlede mengden støpegods som norske jernverk til sammen produserte. Å skulle benytte seg av trevirke også til fyrsetting ble en for stor belastning på de tilgjengelige skogressursene. Dette førte igjen til en endring i produksjonsmetode for gruvedriften fra 1750-tallet og fremover. Krutthuset representerer overgangen fra fyrsetting til bruk av krutt som metode for gruvedrift på 1700- tallet. Figur 15- litografi, P.C. F. Wergmann. Kilde: Telemark museum 13
Kulturminnefaglig vurdering Krutthuset har en stor fortellerverdi og en høy sjeldenhetsverdi. Bygningen er et godt eksempel på en type krutthus som var vanlig i perioden fra 1750 og utover, men som det i dag er få igjen av på landsbasis. Med sin utforming og plassering illustrerer den tydelig funksjonen som krutthus. Bygget gir også et historisk innblikk i hvordan misforholdet mellom tilgang på, og forbruk av, trevirke bidro til en endring i gruvedriften rundt 1800. Satt i en kontekst sammen med fredede Glaserstollen og Breigangsgruvene forteller bygningen om den omfattende bergverksvirksomheten i Telemark og Norge fra 1500-tallet av, også knyttet til jernverksdrift som gikk fra kongelig til privat eie. Bygningen er godt bevart og fremstår med god autentisitet. Det er utført ombygning av taket på 1970-tallet, men ikke i bygningskroppen. Endringene som er gjort har ingen negativ konsekvens for forståelsen av funksjonen til bygningen, som slik sett ikke har noen vesentlig redusert autentisitet. Telemark fylkeskommune mener det er nødvendig å frede et område rundt bygningene for å bevare forståelsen av bygningens funksjon og dens virkning i omgivelsene. Uten et åpent landskapsrom rundt krutthuset blir bygningens verdi som kulturminne vesentlig redusert Teknisk tilstand Bygningen ble satt i stand i 2012-13, og har TG 1. Noe mur er rast ned i nedre kant av bygget mot vest. 14
Oppmålingstegning Figur 16- oppmålingstegning 1:25, 29.04.16. 15