SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Vel møtt Juli 2011 1

SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Vel møtt Juli 2011 1

Jan Solberg, InnoMed/Medinnova Einar Husebye, Sykehuset Buskerud HF Juli 2011 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47 93 07 08 00, www.innomed.no 2

Innholdsfortegnelse Konklusjon... 4 1. Problemstilling... 4 2. Målsetting... 5 3. Organisering av arbeidet... 5 3.1 Delaktiviteter... 6 4. Resultater... 7 5. Forslag til løsning... 8 6. Resultatet fra Delaktivitetene... 9 6.1 Behov og marked... 9 6.2 Nasjonal forankring... 10 6.3 Konseptutvikling... 11 6.4 Identifisering og valg av industripartner... 12 6.5 Etablere avtaleverk mellom Sykehuset Buskerud HF og Industripartner... 12 6.6 OFU søknad... 12 6.7 Rapportering... 12 7. Konklusjon... 13 Vedlegg 1 (samlet prosjektregnskap)... 14 3

Konklusjon Det er mulig å redusere ikke møtt prosenten ved helseinstitusjoner gjennom å endre rutinene for tildelig av timer. Et helt sentralt element er ansvarliggjøring av pasienten. Et annet viktig element er at helseinstitusjonen må kommunisere med pasienten i et tydelig og imøtekommende språk. Det skal klart fremgå hva man får tilbud om hvordan man skal gå frem for å få en time som passer både for pasient og helseinstitusjon hva som skjer dersom man ikke tar kontakt for å få fastsatt en slik time hva som skjer dersom man ikke møter opp til den avtalte timen Klinikksjef Einar Husebye ved Sykehuset Buskerud HF (SBHF) har hatt ansvaret for å utvikle et nytt konsept for håndtering av henvisninger og tildeling av timer, og implementere konseptet gjennom å utvikle og ta i bruk en IT-prototype løsning ved Medisinsk poliklinisk senter på SBHF. IT bedriften Prediktor har fått lisens på dette konseptet og denne IT løsningen. De vil industrialisere løsningen og tilby den til helseinstitusjoner. En hovedutfordring ved IT løsningen er å utvikle grensesnittet mot eksisterende systemer for håndtering av henvisninger og tildeling av timer. 1. Problemstilling En av utfordringene sykehus står overfor er hvordan man skal begrense tap av poliklinisk aktivitet ved manglende oppmøte til utgitt time. Problemet er velkjent, og mange tiltak har vært prøvet. De senere år har forsøk med SMS varsling vært gjennomført, men det er uklart hvorvidt det har dokumentert effekt. Kommersielle system for SMS varsling er tilgjengelig 1. Årsakene til at pasienter ikke kommer til time er sammensatt: 1. Akutt sykdom; alt fra forbigående infeksjoner til alvorlig sykdom 2. Andre vesentlige hendelser i pasientens liv og/eller hverdag, som kommer i konflikt med avtalt time. 3. For lav prioritering av avtalte timer; serviceholdning 4. Helsemessige og /eller psykiske årsaker til at tilbakemelding ikke gis a. Alt fra legeskrekk til mental lidelse eller mental svikt b. Sviktende fysisk helse 5. Byttet adresse, feil adresse, ikke tilsted (bortreist) Årsakene 1, 2 og 3 gir "ikke møtt" problematikk med tap av time når pasient eller pårørende ikke gir beskjed, eller gir beskjed så kort tid før undersøkelsen at ny pasient ikke lar seg innkalle mens årsakene 4 og 5 gir "ikke møtt" problematikk uansett. Vi kjenner ikke i detalj alle årsakene til ikke møtt. Undersøkelser og erfaringer bl.a. fra forundersøkelsen ved Medisinsk poliklinisk senter på SBHF har vist at kravene til medbestemmelse i valg av timetidspunkt øker, blant yngre og middelaldrende pasienter. 1 Se for eksempel: LINK Mobility AS, www.linkmobility.no 4

Det er forstålig at andre viktige hendelser, både helsemessige og på andre områder, kan konkurrere med avtalt time. Erfaringene viser at pasientens motivasjon for å møte til avtalt time, har avgjørende betydning. Den tradisjonelle timeutgivelse i sykehus er en ren enveisprosess. Sykehuset gir ut første og beste time til neste pasient på en prioritert liste. Pasienten ventes å være så motivert, at timen vil bli benyttet. Det kan se ut til at denne forutsetningen er ved å rokkes. Problemstillinger knyttet til pasient fremmøte har vært drøftet i en rekke publikasjoner 2. Norsk helsevesen er også i en utvikling mot et mer åpent helsevesen der pasientene for eksempel skal kunne bestille time, få svar på spørsmål, lese epikrise og laboratoriesvar via enkel oppkobling på internett 3. 2. Målsetting Målsettingene for dette InnoMed Forprosjektet var: a. verifisere behov og marked for produktet b. bygge relasjoner mot sentrale beslutningstakere for innføring av denne type løsning c. utrede forretningskonseptet d. identifisere og velge en samarbeidspartner med tanke på å videreutvikle løsningen i et OFU samarbeid Det overordnede målet var å utvikle en programvare som kunne gi en effektiviseringsgevinst for sykehuset og samtidig gi økt pasienttilfredshet. 3. Organisering av arbeidet Arbeidet har blitt gjennomført i et samarbeid mellom Sykehuset Buskerud HF, ved klinikksjef Einar Husebye og InnoMed/Medinnova. Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Sykehuset Buskerud HF Sykehuset Buskerud HF, Medisinsk klinikk v/ klinikksjef Einar Husebye InnoMed v/ Medinnova, Christoffer Ellingsen, fra 08.05.2008 01.04.2009 Jan Solberg 01.04.2009 01.02.2010 Prosjektgruppe: Sykehuset Buskerud: Klinikksjef Einar Husebye, sykepleier Illa Gustavson og sekretær Sultan InnoMed Christoffer Ellingsen og Jan Solberg 2 Se bl.a.: Kravspesifikasjon for nasjonale databaser i nasjonal timereservasjon hos spesialisthelsetjenesten. KITH 2004.10.15 / H-Dir Timereservasjonsprosjektet / Master i kommunikasjonsteknologi, NTNU, Solveig Midtbust, Februar 2007: En offentlig helsesektor uten ventetid. Drøm eller fremtidig virkelighet? / Nina J. Wang og Jan Th. Schiøth, Nor. Tannlegeforen. Tid 2000; 10: 874 7. Ikke møtt til avtalt time et problem? 3 Tegnologirådets rapport Pasient 2.0 fra 2010 og åpningen av www.helsenorge.no den 15.06.2011. 5

Einar Husebye ved SBHF har i hele perioden vært en engasjert og samarbeidsvillig oppfinner og samarbeidspartner. Forstudien ble gjennomført på Gastroenterologisk avdeling SBHF vinteren 2007. Einar Husebye innleverte sin Melding om oppfinnelse til Medinnova 05.09.2007. Det ble søkt InnoMed om Forprosjektmidler. Søknaden ble Kvalifisert av Styringsgruppen på møtet den 21. september 2007 Søknaden ble derfor videresendt Helse direktoratet (H-Dir) og Innovasjon Norge (IN) Det ble gitt tilsagn om bevilgning fra H-Dir på kr 112.000 til delfinansiering av forprosjektet konseptutvikling Vel møtt til poliklinikken. Tilsagnet ble gitt den 23.11.2007. Det ble gitt tilsagn om bevilgning fra IN på kr 140.000 til delfinansiering av forprosjektet konseptutvikling Vel møtt til poliklinikken. Tilsagnet ble gitt den 08.05.2008. Prosjektet ble gjennomført i perioden 08.05.2008 01.02.2010 innenfor den avtalte økonomiske rammen på kr 252.000 3.1 Delaktiviteter Arbeidet ble planlagt gjennomført ved følgende 7 delaktiviteter: 1. Behov og marked Norsk, nordisk og internasjonalt. Verifisere behov. Hva finnes av løsninger i dag? 2. Nasjonal forankring Relasjonsbygging HF, RHF, SH-Dir, Nasjonal IKT, Norsk helsenett. Identifisere andre sykehus enn SBHF som vil delta i utvikling/test av produktet. Hva skal til for at det blir en nasjonal løsning? 3. Konseptutvikling Utrede forretningskonseptet. Vurdere eierskap, betalingsmekanismer og drift. Lage en strategi for hva man ønsker å få ut av samarbeidet, og underbygge argumentasjonen for hvorfor det vil være et gunstig forretningsområde for en industripartner. 4. Identifisering og valg av industripartner Gjennomføre sonderingsmøter med et utvalg bedrifter, og etablere avtale med den beste. 5. Etablere avtaleverk mellom SBHF og industriaktør Etablere avtaler internt på SBHF og mot eksterne aktører 6. OFU søknad Bidra til utformingen av en god OFU søknad. 7. Rapportering Utarbeide en sluttrapport fra prosjektet. 6

4. Resultater Erfaringene fra bl.a. forstudien viser, som nevnt, at pasientens motivasjon for å møte til avtalt time, har avgjørende betydning. Pasienter som venter på en planlagt behandling som han/hun vet vil fjerne en kjent plagsom lidelse eller alvorlig sykdom, vil vise et oppmøte anslått over 96 97 %, av og til opp mot 100 %. Pasienter som er henvist til en undersøkelse av sin primærlege vil ikke alltid oppleve undersøkelsen som like betydningsfull. Dette kan dels skyldes at de ikke vet nok om undersøkelsen og om den vil få noen betydning i deres tilfelle. I slike tilfeller vil oppmøte være lavere, avhengig av årsaker som nevnt over. Oppmøte kan variere fra 80 97 %. Når engstelse for en undersøkelse foreligger, enten pga frykt for resultatet eller for ubehag knyttet til undersøkelsen vil oppmøtet tendere til å ligge lavere enn ellers. Disse betraktningene styrkes av erfaringene fra screeningsundersøkelser, der frammøte varierer fra 45 % opp til 70 80 %. Vanligvis ligger tallene på 45-60 %. Her må manglende betydning for egen helse anta og være forklaringen. Tall fra poliklinikkene ved Medisinsk klinikk SBHF viser et "ikke møtt problem som varierer fra 1 2 % og opp til ca 20 %. Tall fra gastroenterologisk laboratorium ligger på ca 10 % mens tilsvarende tall fra kirurgisk poliklinikk ligger på ca 5 %. Her er både ubehag ved undersøkelse og opplevd betydning sannsynligvis medvirkende faktorer. Den lave andelen "ikke møtt" ved enkelte poliklinikker, tyder på at: a. forbigående sykdom b. vesentlige hendelse i pasientens liv, som kommer i veien for å møte opp, og c. feil i postgang med mer samlet sett har relativt begrenset betydning. På denne bakgrunn er det rimelig å anta at pasientens opplevelse av betydning for egen helse er en avgjørende enkeltfaktor. Når denne er sterk har vi erfaring med at "ikke møtt" problemet er lite. Et godt eksempel i denne sammenheng er time ved onkologisk poliklinikk for kurative cytostatisk behandling for kreftsykdom, eller time til kirurgisk behandling (evt. innleggelse) for kurativ behandling av kreft. Her er oppmøtet så godt som 100 %. Det ligger i sakens natur at mange undersøkelser som gjennomføres som ledd i medisinsk sett indiserte utredninger, også med rett til helsehjelp, av pasientene ikke oppleves like viktige som eksemplene over med aktiv kurativ kreftbehandling. Det er derfor rimelig å anta at potensialet for bedre oppmøte ligger nettopp ved undersøkelser som pasientene selv ikke opplever som så viktige. For å redusere ikke møtt prosenten må man utvikle et nytt konsept for håndtering av henvisninger og tildeling av timer. Det nye konseptet må ta hensyn til forholdene nevnt over for å lykkes. Når balansepunktet mellom opplevd betydning og konkurrerende hensyn går i favør av konkurrerende hensyn oppstar "ikke møtt" problemet. 7

Siden det er pasienten selv som foretar denne avveiningen er det sannsynlig at pasienten må involveres i prosessen med å bestemme tidspunkt for konsultasjon (time). I den foreslåtte modell presenteres derfor en metode med integrert timebestilling. En slik modell vil kreve en aktiv handling fra pasienten (involvering), som kan sees på som rimelig når det dreier seg om helsetilbud det er ventetid på, og spesielt når det er pasienter med rett til helsehjelp som også venter på time. Siden det er slik at stort sett 90 % kommer til avtalt time, er det viktig at denne aktive handlingen i seg selv ikke genererer andre problemer, større enn de man skal løse. Det kan i utgangspunktet være rimelig å rette innsatsen mot poliklinikker der ikke møtt problemet utgjør 5 % eller mer av alle utgitte timer. 5. Forslag til løsning Basert på de forutsetningene som er skissert innledningsvis beskrives her i korte trekk metodekonseptet: Pasienter tildeles en opsjon på time innen en gitt tidsperiode, bestemt av lege som har vurdert henvisning (prioritet og hastegrad) og av poliklinikkens kapasitet Samtidig legges en time inn i "ledig time" banken (database) Pasienten melder tilbake til sykehuset innen en gitt frist: o som bekreftelse på at han/hun ønsker time (time fortsatt er aktuelt) og o for å velge den av de tilgjenglige timer som passer best (ivaretar pasientautonomi og medbestemmelse) Gjennom å sørge for at det alltid er et fast antall timer tilgjengelig, utover det antall pasienter som har fått tilbud om å velge tidspunkt, vil alle ha valgfrihet. Graden av valgfrihet kan tilpasses etter behov og ønske. Det kan justeres i et fleksibelt system Ved å sørge for at timer fordeles fortløpende, beholder poliklinikkene full handlefrihet i forhold til øvrige tilgjengelige timer, for undersøkelser på ø. hjelps indikasjon, eller på halv øyeblikkelig hjelp indikasjon. Ikke benyttede timer skal falle tilbake til direkte disposisjon i tide. Dette gjelder både inneliggende pasienter og pasienter primærleger henvender seg direkte om, pga spesielle funn eller hastegrad Endelig brev om time sendes når pasienten har valgt time selv Ved denne framgangsmåten vil pasientene få tilbud om time iht forskrift. Når det foreligger forhold som er til hinder for at pasienten gir tilbakemelding i tide (sikker "ikke møtt" situasjon), vil sykehuset fange dette opp ved manglende tilbakemelding innen frist. Sykehuset kan da benytte timen til en annen pasient i tide, og forhindrer "ikke møtt" situasjonen i å oppstå. Pasienter som gir beskjed om "ting som er kommet i veien" innen frist, kan få annen time på et senere tidspunkt (selvvalgt forsinkelse). Når tilbakemelding ikke gis, kan beskjed sendes til henvisende lege som følger dette videre. Dette vil, i henhold til forutsetningene gitt over, omfatte de fleste "ikke møtt" situasjoner når omfanget ikke møtt er 5 % eller høyere. 8

Det er en forutsetning at pasienten møter en service innstilt person, som kjenner til konsultasjonens innhold, dersom pasienten velger å kontakte sykehuset via telefon. Denne personen bør også kunne svare på enkle medisinske spørsmål eller ha mulighet til å sette over til en annen som kan gjøre det. En annen forutsetning er at alle brev fra sykehuset til pasienten er utformet i et tydelig og imøtekommende språk. Det skal klart fremgå hva man får tilbud om, hvordan man skal gå frem for å få en time som passer og hva som skjer dersom man ikke tar kontakt for å få fastsatt en time. Da forprosjektet ble gjennomført håndterte SBHF hevnisninger i IMX Classic (IMXC) og SBHF hadde utviklet en prototype programvare som de benyttet på utvalgte poliklinikker ved Medisinsk Klinikk. En sekretær og en sykepleier fikk opplæring til å håndtere IT-systemet og tok imot alle henvendelsene fra pasientene om timebestilling. De besvarte også enkle medisinske spørsmål. Alle brevmaler ble språkvasket for å få et tydelig og imøtekommende språk. Dette bidro i sum til en vesentlig reduksjon av ikke møtt prosenten ved de aktuelle poliklinikkene. Utfordringen var så å finne en industripartner som var interessert i å utvikle denne prototypen til en industriell IT løsning, og videreutvikle, markedsføre, selge og drifte løsningen for norske og utenlandske sykehus/helseinstitusjoner. Den industrialiserte løsningen må kunne integreres med systemene som finnes på sykehusene i dag (DIPS, Doculive, osv). 6. Resultatet fra Delaktivitetene 6.1 Behov og marked Norsk, nordisk og internasjonalt. Verifisere behov. Hva finnes av løsninger i dag? Gjennom nettverket til InnoMed og til deltagerne i prosjektgruppen var det lett å verifisere behovet for å få redusert ikke møtt prosenten ved norske sykehus. Erfaringene ved SBHF viste seg å være representative og gi et godt bilde av situasjonen ved norske sykehus. Når det gjelder det internasjonale bildet går det et skille på hvordan helsevesenet er finansiert: Der helsevesenet er direkte finansiert av pasientene (privat helsevesen), er det vanlig at helsevesenet fakturerer for timer som ikke blir avbestilt innen en gitt frist. Dette bidrar selvfølgelig til å redusere ikke møtt prosenten. Der helsevesenet er offentlig finansiert (offentlig helsevesen) og det i utgangspunktet ikke har noen konsekvenser at pasienten ikke møter opp, er bildet tilsvarende det vi har i Norge. Det betyr at markedet for en IT-løsning som kan redusere ikke møtt er stort i Norge: Alle norske sykehus! 9

Det betyr også at det er et betydelig internasjonalt marked i Sverige, Danmark osv, land med offentlig helsevesen som i Norge. En hovedutfordring for en slik IT-løsning er at den må kunne samvirke med sykehusets allerede eksisterende IT system for håndtering av henvisninger, for å unngå at det blir for mye dobbelt arbeid. Alternativt må industriaktøren i hvert enkelt tilfelle påta seg oppgaven med å integrere løsningen mot det som allerede finnes på det enkelte sykehus. I sykehus Norge er det de store IT systemene DIPS og Doculive som dominerer. Det finnes en rekke booking systemer på markedet. Noen av disse er skreddersydd for helsevesenet og både Siemens (Doculive) og DIPS leverer booking moduler til sine store IT systemer 4. Vel møtt konseptet, som er utviklet ved SBHF, er mer enn et booking system. Det begynner tidligere og slutter senere. Vel møtt konseptet baserer seg på tjeneste innovasjons tankegang. Konseptet favner saksgangen fra pasientens første kontakt med helsevesenet (for eks primærlegen) og til pasienten har møtt frem til avtalt time. Prosjektgruppen mener derfor at dette konseptet er bedre enn tradisjonelle booking systemer. Det er likevel ikke til å komme forbi at Simens (Doculive) og DIPS er på mange måter er premissleverandører for det norske helsevesenet. Det har vist seg å være svært krevende å introdusere en frittstående Vel møtt IT modul som skal kommunisere med Doculive eller DIPS gjennom et grensesnitt. Det kan se ut som om det oppleves tryggere for helseforetakene å kjøpe en booking modul til Doculive eller DIPS enn å kjøpe en frittstående Vel møtt modul 5. 6.2 Nasjonal forankring Relasjonsbygging HF, RHF, SH-Dir, Nasjonal IKT, Norsk helsenett. Identifisere andre sykehus enn SBHF som vil delta i utvikling/test av produktet. Hva skal til for at det blir en nasjonal løsning? Prosjektgruppen hadde tett og god kontakt med SBHF og Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst har en helt klar holdning på at det ikke er en primær oppgave for helseforetakene å utvikle, markedsføre, selge og drifte nye IT løsninger. Helse Sør-Øst er opptatt av at prototyper med er kommersielt potensial skal bli lisensiert ut til en industriaktør som deretter kan tilby programvaren til norsk og internasjonalt helsevesen. Mange sykehus har, som nevnt behov for å redusere ikke møtt prosenten. Strategien for å utvikle dette til en nasjonal løsning ble derfor å utlisensiere prototypen til en industriaktør med sterke bånd til norsk helsevesen og la industriaktøren løse grensesnitt utfordringen (å tilpasse programvaren mot eksisterende løsninger). Industriaktøren skulle videreutvikle, markedsføre, selge og drifte løsningen for norske og utenlandske sykehus/helseinstitusjoner. 4 Doculive UltraGenda og DIPS Online timebestilling (utviklet med Volvat som pilot). 5 Den 10. mai 2011 innførte de tre Veste Viken-sykehusene Kongsberg sykehus, Sykehuset Buskerud og Ringerike Sykehus nytt elektronisk pasientjournalsystem, DIPS. 10

6.3 Konseptutvikling Utrede forretningskonseptet. Vurdere eierskap, betalingsmekanismer og drift. Lage en strategi for hva man ønsker å få ut av samarbeidet, og underbygge argumentasjonen for hvorfor det vil være et gunstig forretningsområde for en industripartner. Målsettingen med Forprosjektet var å få til et OFU prosjekt med en industripartner. Det ble etter hvert klart at prototypen på SBHF var kommet så langt at produktet/teknologien kanskje var klar for industrialisering og at denne industrialiseringen ikke ville være så krevende at det var nødvendig å gjennomføre en OFU. Strategien ble derfor endret til: Enten et OFU prosjekt eller Direkte til en lisensavtale. En lisensavtale kunne ha følgende elementer: 1. Bedriften kunne få (eksklusive world wide ) rettigheter til å videreutvikle, markedsføre, selge og drifte Teknologien 2. Bedriften kunne få rettighetene til å publisere resultatene fra Medisinsk poliklinisk senter ved SBHF, sammen med oppfinner, for å benytte dette som referanse materiale 3. Medisinsk poliklinisk senter ved SBHF skulle ha gratis lisens til siste versjon av programvaren og være pilot for videreutvikling av programvaren 4. Bedriften skulle betale royalty av alle inntekter som kom fra rettighetene gitt i lisensavtalen. Royalty skulle være en definert prosent av inntektene. Royalty satsene kunne godt være trinnvis. For eksempel a % opp til NOK x mill, deretter y % til de neste NOK z mill. Det kommersielle potensialet for Industriaktøren ville være a. å selge brukerlisenser til sykehusene og b. å selge implementeringsjobben ved det enkelte sykehus Brukerlisensene kunne prises ut fra hvor mange timer som ble tildelt gjennom systemet og hvor mye sykehuset kunne forvente å spare gjennom reduksjon av ikke møtt. Her ville det være naturlig å lage noen prisnivåer for antall tildelte timer og erfaringstall på mulig reduksjon av ikke møtt ved de aktuelle enhetene. Implementeringsjobben vil normalt bli priset på timebasis. Her kunne det også ligge opplæring av ansatte. 11

6.4 Identifisering og valg av industripartner Gjennomføre sonderingsmøter med et utvalg bedrifter, og etablere avtale med den beste. Konseptet og programvaren ble presentert for en rekke industripartnere som: Well Diagnostics (senere DIPS) Imatis Prokom Visma Unique TietoEnator Hospital IT Både OFU prosjekt og lisens ble diskutert. Alle viste stor interesse for konseptet og programvaren men ingen av disse ville inngå noen forpliktende avtale. Begrunnelsene varierte: Bedriften ikke hadde kapasitet, markedet var for lite, produktet passet ikke inn i produktportefølgen osv. Konseptet og programvaren ble så presentert for Prediktor på et møte hos SBHF den 17. Mars 2009. Prediktor ble svært interessert. 6.5 Etablere avtaleverk mellom Sykehuset Buskerud HF og Industripartner Etablere avtaler internt på SBHF og mot eksterne aktører. I løpet av en serie møter med Prediktor ble følgende avklart: Detaljene i løsningen ble presentert, under konfidensialitet Markedet ble analysert Forretningsmodell og betalingsmekanismer ble diskutert Prediktor ønsket ikke å gå inn på en OFU kontrakt. De ville gå rett på en lisensavtale Det ble fremforhandlet en lisensavtale mellom Prediktor og Medinnova (på vegne av SBHF). Avtalen ble signert den 30. November 2009. 6.6 OFU søknad Bidra til utformingen av en god OFU søknad. Denne aktiviteten falt bort. 6.7 Rapportering Utarbeide en sluttrapport fra prosjektet. Det ble utarbeidet en kort sluttrapport fra prosjektet den 24. Mars 2010 og en mer utfyllende Sluttrapport (denne) den 21. Juli 2011. 12

7. Konklusjon Det er mulig å redusere ikke møtt prosenten ved helseinstitusjoner gjennom å endre rutinene for tildelig av timer. Et helt sentralt element er ansvarliggjøring av pasienten. Et annet viktig element er at helseinstitusjonen må kommunisere med pasienten i et tydelig og imøtekommende språk. Det skal klart fremgå hva man får tilbud om hvordan man skal gå frem for å få en time som passer både for pasient og helseinstitusjon hva som skjer dersom man ikke tar kontakt for å få fastsatt en slik time hva som skjer dersom man ikke møter opp til den avtalte timen. Klinikksjef Einar Husebye ved Sykehuset Buskerud HF (SBHF) har hatt ansvaret for å utvikle et nytt konsept for håndtering av henvisninger og tildeling av timer, og implementere konseptet gjennom å utvikle og ta i bruk en IT-prototype løsning ved Medisinsk poliklinisk senter på SBHF. IT bedriften Prediktor har fått lisens på dette konseptet og denne IT løsningen. De vil industrialisere løsningen og tilby den til helseinstitusjoner. En hovedutfordring ved IT løsningen er å utvikle grensesnittet mot eksisterende systemer for håndtering av henvisninger og tildeling av timer. Prosjektets totale økonomiske ramme på kr 252.000 er forbrukt i dette prosjektarbeidet. I tillegg kommer en betydelig egeninnsats fra SBHF. Økonomien er rapportert på rapporteringsskjema fra IN, og følger vedlagt denne sluttrapporten. 13

Vedlegg 1 (samlet prosjektregnskap) 14