Læreplan for utdanningsprogram for medier og kommunikasjon i steinerskoler 2016

Like dokumenter
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon

Programområde for medier og kommunikasjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. Copyright UE Forlag

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Rapport prosjekt til fordypning

MEDIER OG KOMMUNIKASJON

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid.

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon»

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED Mediekommunikasjon

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED Mediedesign og medieuttrykk. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Læreplan i fotograffaget Vg3 / opplæring i bedrift

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Breivang videregående skole

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Breivang videregående skole

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Prøveeksamen høst 2011

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Læreplan i fremmedspråk

Valg av fordypningsfag u-trinnet

Studieplan 2012/2013

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL MEDIEGRAFIKERFAGET.

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MED Mediekommunikasjon. Sist redigert 06/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Læreplan i fremmedspråk

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Studieplan 2008/ årig studium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Kunst, design og arkitektur

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

Nivå 1, tilbys i ungdomsskolen og videregående skole Nivå 2, tilbys bare i videregående skole og bygger på nivå 1.

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

2011/2012. Utdanningsvalg 9. trinn. Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn.

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Læreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Studieplan 2010/2011

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i breddeidrett - valgfritt programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i kunst og håndverk

Studieplan 2011/2012

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Studieinformasjon Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

Transkript:

Læreplan for utdanningsprogram for medier og kommunikasjon i steinerskoler 2016 Studieforberedende utdanningsprogram for medier og kommunikasjon i steinerskoler inneholder fem programfag spesielt for medier og kommunikasjon og benytter ellers fellesfag og programfag godkjent for steinerskoler som del av studiespesialisering 1

Fag- og timefordeling Fag Fellesfag Ordinær Uten fr.språk i gr.skole Norsk 392 392 Historie 140 140 Samfunnslære 84 84 Religion 56 56 Matematikk 224 224 Naturfag 168 168 Engelsk 140 140 Fremmedspråk 224 364 Kroppsøving 168 168 Sum fellesfag 1596 1736 Felles programfag fra eget programområde Praktisk-kunstneriske fag I 280 280 Medier i perspektiv 280 280 Tekst 168 168 Grafisk produksjon 168 168 Film og foto 308 308 Sum felles programfag fra eget programområde 1204 1204 Valgfritt programfag fra studieforberedende utdanningsprogram Grafisk produksjon 2 140 Sum programfag fra studieforberedende utdanningsprogram 140 Sum 2940 2940 Felles programfag er: Praktisk-kunstneriske fag I Medier i perspektiv Tekst Grafisk produksjon Film og foto Valgfrie programfag er: Grafisk produksjon 2 2

Medier i perspektiv MOKRS22 Medier i perspektiv er et felles programfag på studieprogram for Medier og kommunikasjon i steinerskoler. Formål Faget medier i perspektiv handler om å se mediene fra ulike vinklinger. Det handler om å ta pulsen på de sammensatte medieuttrykkene i dag og om å tenke fremover i forhold til medienes rolle i samfunnet. Eleven skal forstå mediene i samtiden i lys av medienes endrede rolle i samfunnet, de teknologiske endringene og markedets stadige skiftninger og tilpasninger gjennom historien. Faget skal utvikle elevens refleksjon rundt mediene og deres rolle i samfunnet og oppøve bevisst kvalitetsforståelse for medieuttrykk med mål om å selv bli en bevisst og kvalitetsorientert produsent av medieuttrykk. Verden preges i stor grad av mange og sammensatte medier og ulike kommunikasjonsformer. Medier i perspektiv skal være et redskap for å forstå og selv kunne skape mening i den medievirkeligheten eleven skal være en del av. Medier i perspektiv skal gi eleven verktøy til å analysere forskjellige uttrykk, i egen og andres produksjon, med hensyn til både intensjon og oppfatning. Eleven skal forstå mediene og deres rolle i større sammenhenger, som del av samfunnet og historien. Medier i perspektiv skal gi eleven bred forståelse av de mange medieuttrykkene i vår egen tid og de mange uttrykkene som tilhører fortiden og åpne for tenkning rundt fremtidige nye perspektiver. Eleven vil da høste av fortiden og lære i nåtiden gjennom et mangfold av uttrykk. Eleven skal aktivt ta del i det som rører seg i tiden for å utvikle evnen til å sette ord på og kritisk reflektere rundt et bredt spekter av perspektiv innen mediefaget. Slik vil eleven også kunne se fremover mot den kommende medievirkeligheten og hva som kan komme til å prege den. Metodisk skal eleven øves gjennom å søke undring og spørsmål mer enn svar, og bruke det konkrete i de ulike uttrykkene som utgangspunkt for å ta eierskap til hvordan mediene kommuniserer til oss. I faget vil eleven arbeide med konkrete oppgaver knyttet til ulike aspekter og vinklinger på medienes uttrykk, innhold og form, og deres rolle i samfunn, historie, marked, kunst og politikk. Faget skal forholde seg til tradisjonelle medier og nyere medier side om side og romme bredden innen medieuttrykk. Det dreier seg om kommunikasjon i videste forstand, gjennom tekst, lyd, bilde og mulige nye kommunikasjonsformer. Eleven skal samle inntrykk og opplevelser fra mange og sammensatte uttrykk som lever i vår tid, parallelt med å utvikle en inngående forståelse for uttrykkenes egenart. I faget skal eleven øve evnen til kritisk og reflektert tenkning rundt medienes rolle i samfunnet. For å kunne ivareta kulturarven og for å styrke muligheten for individets deltagelse i demokratiske prosesser i samfunnet vil eleven få inngående kjennskap til de fire hovedområdene: kommunikasjon, medier, individ og samfunn, medieuttrykk og medieanalyse. Sammen gir de fire områdene innsikt i og forståelse for de komplekse vinklingene på mediene. Elevene vil i faget arbeide på tvers av de fire områdene, som naturlig nok er tett forbundet. 3

Hovedområder Kommunikasjon Menneskets behov for å meddele seg til, holde forbindelse med og å kunne dele med andre, kjennetegner mennesker på tvers av samfunn, kultur og tid. Samtidig som kommunikasjon er svært kjent for oss mennesker er det omfattende og komplekst. For eleven vil både teori og praktiske oppgaver stå sentralt for å kunne forstå kommunikasjon i vid forstand, både som verktøy og for bedre å kunne motta og forstå kommunikasjon fra ulikt hold. Gjennom ulike eksempler vil elevene møte kommunikasjon som fenomen. Eleven skal kjenne på og plukke fra hverandre ulike kommunikasjonsformer, fra tidenes morgen til vår egen mediehverdag. Medier, individ og samfunn Hvordan mediene, det enkelte mennesket og samfunnet spiller sammen er sentralt for å forstå vår hverdag i mediesamfunnet. Vi bruker store deler av tiden vår på ulike medier. Vi er både mottakere og avsendere. Mediene former i stor grad vår tenkning knyttet til samfunnet vi lever i. Hvordan vi forholder oss til og tolker virkeligheten knytter seg i stor grad til vår kunnskap om og innsikt i medienes komplekse form. Eleven skal forstå hvordan mediene både former og blir formet av samfunnet. Eleven skal arbeide med drøftende oppgaver og gruppeprosjekter knyttet til medievaner, teknologisk utvikling og politikk for å forstå hvordan vi bruker mediene og hva som påvirker oss, medienes innflytelse og makt og hvilken rolle mediene spiller i et demokratisk samfunn. Den historiske utviklingen er et naturlig bakteppe for forståelsen av mediesamfunnet i dag. Eleven skal få kunnskap om lover og regler som regulerer mediene. Medieuttrykk og medieanalyse Eleven skal bli fortrolig med gamle og nye medieuttrykk for å forstå dem, leve med dem og gjøre bruk av dem selv. Eleven skal få analytisk, teoretisk og historisk innsikt for å forstå og gjennomskue et uttrykks form og innhold og hvordan det forholder seg til og er et resultat av den kulturen det skapes i. Eleven skal utvikle et metaperspektiv på egen og andres subjektive tolking av medieuttrykk. Eleven skal bli bevisst på motsetningen mellom hva vi tror og mener vi ser, hører og leser, i motsetning til hva vi virkelig ser, hører og leser. Ved øvelse og innsikt i medienes sammensatte kommunikasjonsuttrykk skal eleven selv få inngående kompetanse i å analysere det andre har laget. Ved aktiv fortolkning og analyse av bilder, skrift, lyd og levende bilder vil eleven utvikle en større bevissthet og refleksjon rundt sin egen betrakterrolle, skaperrolle og mottakerrolle. Eleven skal arbeide med uttrykk fra et bredt spekter, fra kommersielle uttrykk til kunst, fra populærkulturell til finkulturell kommunikasjon. Eleven skal øve evnen til å gjennomskue målet til kommersielle uttrykk gjennom å se grundig på deres form og innhold. Eleven skal tilegne seg medieanalytiske verktøy og metode. Eleven skal få oversikt over de ulike medienes billedbruk, og øve evnen til å se hvordan bilde, tekst og lyd virker sammen i ulike former. Eleven skal kunne forholde seg til medieuttrykk som i større eller mindre grad bevisst er satt sammen til ett uttrykk. Formålet vil være å arbeide bevisst med de ulike uttrykkene og de mange sjangrene innen mediene som hver på sin måte forholder seg både til konvensjoner og den virkeligheten de befinner seg i. Elevene skal tilegne seg begreper som kan brukes som verktøy for å kunne forstå og sortere medieuttrykk. 4

Mediehistorie Formålet med det historiske perspektivet er å gi eleven innsikt i hvordan det nåtidige henger sammen med fortiden. Konkret vil det si at studiet av etablering, fremvekst og utvikling av medier vil gi bakgrunn for å forstå mer av det som kjennetegner mediene slik de fremstår i dag, og gi rom for tanker rundt hvordan de vil utvikle seg i fremtiden. I arbeidet med mediehistorien skal eleven få kunnskap om medienes endringer parallelt med samfunnsmessige, teknologiske og markedsstyrte endringer. Eleven skal få forståelse for hvordan mediene har utviklet seg gjennom tidene og hvilken betydning de har hatt i samfunnet sett i lys av historisk kontekst. Hvordan mediene har påvirket samfunnet, og hvordan mangfoldigheten av sammensatte uttrykk til enhver tid har vært en del av samfunnet, vil være et sentralt perspektiv. Ved å kjenne medienes opprinnelse og utvikling vil eleven ha større mulighet for å kunne forstå andre vinklinger inn i faget. Mediehistorien vil knytte seg til tre av de andre hovedområdene; kommunikasjon, medier, individ og samfunn og medieuttrykk og medieanalyse. Prosjektarbeid Arbeid med prosjekt skal hjelpe eleven til å se sammenhenger mellom teoretiske og praktiske utfordringer i mediefagene. I arbeidet med prosjekt skal eleven bruke kunnskap og ferdigheter opparbeidet gjennom utdannelsen. Arbeidet i hovedområdet skal bidra til å øve bevegelighet og selvstendighet i elevens tenkning. Refleksjon over egen praksis og arbeidsmåte er et viktig mål for arbeidet. Det er derfor viktig at eleven noterer fra arbeidets gang og reflekterer over prosessen til slutt. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter i muntlig kommunikasjon, skriving, lesing, regning og digitale ferdigheter kommer til utrykk i kompetansemålene i faget. Kompetansemål Kommunikasjon anvende begreper direkte i møte med ulike uttrykk gjøre rede for ulike analoge og digitale kommunikasjonsformer kjenne til forskjellige teorier om forståelse av kommunikasjon gjøre rede for og bruke teorier om strategier for kommunikasjon kritisk analysere kommunikasjon ut fra egenart og innhold, samt etiske, økonomiske og sosiale rammer kjenne til lover og regelverk knyttet til kommunikasjon Medier, individ og samfunn gjøre rede for medienes påvirkning på individer, grupper og samfunn, herunder bruke kvantitative kilder 5

gjøre rede for hvordan ulike grupper blir fremstilt i innenlandske og utenlandske medier gjøre rede for medienes rolle i samfunnet, mediepåvirkning og medievaner både kvalitativt og kvantitativt tolke og bruke statistikk til analyse, drøfting og forståelse av medienes rolle lese og drøfte en medietekst i lys av et nåtidsperspektiv kjenne til enkeltmenneskets rettigheter i mediesamfunnet drøfte betydningen av forskjellige analoge og digitale mediers fremvekst for individets stilling i samfunnet og enkeltmenneskets selvforståelse drøfte hvordan mediene former den moderne offentlighet drøfte hvem som har makt til å forme medievirkeligheten i samfunnet drøfte medienes rolle i et moderne demokrati Medieuttrykk og medieanalyse skille et medieuttrykks form, innhold og intensjon anvende analytiske verktøy for ulike medieuttrykk både skriftlig og muntlig anvende fagbegreper korrekt både muntlig og skriftlig skille mellom ulike medieuttrykk og deres egenart, både i form og innhold drøfte ulike medieuttrykk i lys av den konteksten de er blitt til i vise kritisk tenkning knyttet til et medieuttrykks mål og hensikt drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter identifisere og bedømme virkemidler i medieprodukter fra ulike sjangre og for ulike medier Mediehistorie gjøre rede for medienes historie, fra et samfunnsperspektiv, teknologisk perspektiv og et markedsperspektiv, fra boktrykkerkunsten til vår egen tid vise kunnskap om medienes egenart og utvikling innen både de tradisjonelle mediene og nyere digitale medier utforske og drøfte endringer i medienes rolle i samfunnet i lys av historiske eksempler og tallmateriale Prosjektarbeid utarbeide en mediefaglig problemstilling som skal drøftes teoretisk og illustreres i et praktisk prosjekt utarbeide en skriftlig plan for eget arbeid og beregne tidsbruk utarbeide en skriftlig disposisjon for den teoretiske drøftingen søke og nyttiggjøre seg veiledning lese og vise til relevant teori for å belyse problemstillingen drøfte problemstillingen 6

referere korrekt relevant faglitteratur og kilder bruke kunnskaper om opphavsrett og etikk i arbeidet overholde formelle krav til teoretiske oppgaver Vurdering Elevene skal ha standpunktkarakter i faget Timetall Vg1-Vg3: 280 timer 7

Tekst MOKRS23 Tekst er et felles programfag på studieprogram for Medier og kommunikasjon i steinerskoler. Formål I faget tekst jobber eleven med skriftlig kommunikasjon i ulike medier. Faget skal hjelpe eleven å utvikle et bevisst forhold til ulike former for medietekster. Eleven skal kunne ta i mot, bearbeide og formidle informasjon innen ulike tekstuttrykk. En moderne forståelse av tekstuttrykk rommer ikke bare skrift i tradisjonell forstand, men inneholder også sammensatte tekster der forskjellige uttrykk går sammen. Faget har også en viktig kreativ side, der eleven arbeider med å forme sitt eget språk og sine egne fortellinger. Gjennom å lære forskjellige modeller for kommunikasjon kan eleven opparbeide seg en trygghet for formidling som gjør at eleven kan uttrykke seg skriftlig på en bevisst måte, og utfolde seg kreativt innenfor forskjellige kommunikasjonsrammer. En viktig del av faget er at eleven skal oppleve skriving som spennende og meningsfullt, slik at eleven får lyst til å utforske sin egen stemme videre. Faget tekst handler ikke først og fremst om å utvikle eget kunstnerisk uttrykk, men om å bruke det til å kommunisere om noe med andre. Det er derfor viktig at eleven øver uttrykk der eleven formidler fakta, opplevelser, følelser og stemninger. Eleven må løfte blikket fra seg selv og rette det ut mot verden. Mennesker og miljøer de er nysgjerrige på kan utforskes gjennom forskjellige tekstuttrykk. Her er det viktig å få frem at samme tema kan behandles på mange forskjellige måter og med forskjellige virkemidler. Hovedområder Planlegging Ethvert medieoppdrag er en prosess bestående av ulike faser. I arbeidet med et prosjekt, fra idé til ferdig produkt, får eleven praktisk øvelse i å planlegge og organisere sitt arbeid. I planleggingsfasen er det viktig at eleven tenker gjennom, organiserer og strukturerer sitt oppdrag. Gjennom arbeidet med ulike skisseteknikker vokser planer for arbeidet frem og kreativiteten vekkes og fokuseres. En god plan for tidsbruk og organisering av arbeidsflyten er viktig for at et oppdrag skal fungere. Gjennomføring I denne delen av prosjektet skal planer, idéer, kunnskap og erfaring forenes. Materialvalg, valg av utstyr, det tekniske, det kreative - de ulike delene settes sammen til en helhet. Gjennomføringsfasen er særlig preget av behovet for å holde tidsfrister, å ha god arbeidsflyt og å kunne samarbeide med andre. Denne fasen er også en øvelse i tålmodighet, utholdenhet og gjennomføringskraft. Det er viktig at eleven får erfaring med når det er riktig å følge, og når det er riktig å avvike fra, en oppsatt tidsplan. Tekniske ferdigheter I et medieoppdrag setter valg av format og uttrykk krav til utstyr og ferdigheter. Hva er behovet for det planlagte sluttproduktet? Eleven må kunne ta stilling til hvilket utstyr som er riktig å bruke og om egne ferdigheter er tilstrekkelige. Eleven må kjenne til et bredt spekter av utstyr og teknikker for å kunne gjøre denne vurderingen. Det er også viktig at eleven opparbeider grundige ferdigheter innen noen teknikker. Eleven må innarbeide gode rutiner for å ta vare på det tekniske utstyret og behandle 1

det riktig. Eleven skal også kunne oppbevare og behandle råmateriale på en teknisk og etisk forsvarlig måte. Evaluering og ferdigstilling I ferdigstillingen av et medieoppdrag er det vesentlig at eleven evaluerer eget arbeid, produkt og arbeidsprosess. Er det samsvar mellom produkt og oppdrag? Er det samsvar mellom planen for prosessen og gjennomføringen av den? Er det samsvar mellom planlagt og endelig produkt? Eleven skal øve evnen til refleksjon over eget og andres arbeid. Et godt verktøy til denne delen av prosjektet kan være loggføring. Prosjektarbeid Arbeid med prosjekt skal hjelpe eleven til å se sammenhenger mellom teoretiske og praktiske utfordringer i mediefagene. I arbeidet med prosjekt skal eleven bruke kunnskap og ferdigheter opparbeidet gjennom utdannelsen. Arbeidet i hovedområdet skal bidra til å øve bevegelighet og selvstendighet i elevens tenkning. Refleksjon over egen praksis og arbeidsmåte er et viktig mål for arbeidet. Det er derfor viktig at eleven noterer fra arbeidets gang og reflekterer over prosessen til slutt. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter i muntlig kommunikasjon, skriving, lesing, regning og digitale ferdigheter kommer til utrykk i kompetansemålene i faget. Kompetansemål Planlegging motta, lese og planlegge et medieoppdrag bruke skisseteknikker og disposisjon til å utvikle og visualisere idéer kjenne til teknikker og metoder for idéskaping og kreative prosesser planlegge design og layout for ulike tekster gjøre research, lese og bruke historiske kilder, statistikk, registre og andre analoge og digitale kilder gjøre rede for valg av vinkling og fokus i egne og andres tekster skissere og drøfte noen problemstillinger knyttet til journalistikk, informasjon og reklame gjøre rede for historiske og samtidige tekstuttrykk kjenne til de viktigste fortellerteknikker og dramaturgi gjøre rede for hvordan man tilpasser uttrykk til mottaker med tekst, bilde eller tallmateriale kjenne til grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og bruke dem i eget arbeid sette opp en produksjonskalkyle for en tekstproduksjon utarbeide en skriftlig arbeidsplan for et teamarbeid i samarbeid med andre lage en skriftlig arbeidsfordeling for et prosjekt som tar utgangspunkt i den enkeltes faglige kompetanse 2

Gjennomføring tilrettelegge og gjennomføre et medieoppdrag utarbeide en tekst som skal vurderes og tolkes bruke grunnleggende arbeidsmetoder innen reklame, informasjon og journalistikk gjøre en enkel analyse og utøve kildekritikk innen ulike sjangre skape historier som viser forståelse for fortellerteknikk og dramaturgi arbeide i team med andre elever om et prosjekt, herunder følge opp tidsfrister, oppmøte, ta ansvar for arbeidsfordeling og oppgaver tildelt i teamet Tekniske ferdigheter bruke tidsmessig verktøy og programvare bruke filformater tilpasset ulike medier oppbevare råmateriale og bearbeidet materiale på en faglig forsvarlig måte overføre data og informasjon mellom ulike applikasjoner Evaluering og ferdigstilling vurdere resultatet av et medieoppdrag presentere materialet for en tenkt kunde, lærer eller medelev bruke kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres tekster drøfte forskjeller mellom journalistikk og markedskommunikasjon analysere kommunikasjon brukt som påvirkning påvirkningsteorier tolke ulike uttrykk ut fra sammenhengen de står i drøfte hvordan uttrykket passer til budskap og intensjon gjøre rede for valg av stilistiske grep sette opp regnskap for en tekstproduksjon evaluere eget bidrag til et prosjekt gi konstruktiv kritikk til andre deltakere i et prosjekt evaluere arbeidsplanen, gjennomføringen av den og trekke lærdom til planer for nye prosjekter Prosjektarbeid utarbeide en plan for eget arbeid bevisst velge medieuttrykk for produktet lage en skisse eller på annen måte visualisere prosjektets produkt organisere egen og andres tidsbruk søke og nyttiggjøre seg veiledning gjennomføre arbeidet med produktet i overensstemmelse med faglige krav til det valgte mediet 3

føre logg over framdriften til oppgaven bruke kunnskaper om opphavsrett og etikk i arbeidet velge teknikker og utstyr tilpasset prosjektet og produktet beherske det valgte utstyret og de valgte teknikkene behandle og ta vare på råmateriale, bearbeidet materiale og ferdig produkt på en forsvarlig måte presentere prosjektet og ferdig produkt muntlig skrive en prosessrapport med utgangspunkt i framdriftsloggen Vurdering Elevene skal ha standpunktkarakter i faget. Timetall Vg1-Vg3: 168 timer 4

Grafisk produksjon MOKRS26 Grafisk produksjon er et felles programfag på studieprogram for Medier og kommunikasjon i steinerskoler. Formål Faget skal gjøre eleven kjent med grafiske uttrykk, hvordan de skapes og har blitt skapt. I første rekke skal eleven bli kjent med historiske teknikker for å skape grafiske uttrykk som bakgrunn for å beherske prinsippene for uttrykkene. I annen rekke skal eleven lære å beherske de elektroniske løsninger som har avløst de opprinnelige teknikkene. Eleven skal bli kjent med idé, form, uttrykk og funksjon knyttet til faget. Gjennom praktiske kunstneriske øvelser og bruk av tekniske hjelpemidler skal eleven oppøve egne kreative ferdigheter ved utforming av medieprodukter. Materialkunnskap og kunnskap om designvirkemidler er vesentlig for å kunne skape grafiske uttrykk. Hovedområder Planlegging Ethvert medieoppdrag er en prosess bestående av ulike faser. I arbeidet med et prosjekt, fra idé til ferdig produkt, får eleven praktisk øvelse i å planlegge og organisere sitt arbeid. I planleggingsfasen er det viktig at eleven tenker gjennom, organiserer og strukturerer sitt oppdrag. Gjennom arbeidet med ulike skisseteknikker vokser planer for arbeidet frem og kreativiteten vekkes og fokuseres. En god plan for tidsbruk og organisering av arbeidsflyten er viktig for at et oppdrag skal fungere. Gjennomføring I denne delen av prosjektet skal planer, idéer, kunnskap og erfaring forenes. Materialvalg, valg av utstyr, det tekniske, det kreative - de ulike delene settes sammen til en helhet. Gjennomføringsfasen er særlig preget av behovet for å holde tidsfrister, å ha god arbeidsflyt og å kunne samarbeide med andre. Denne fasen er også en øvelse i tålmodighet, utholdenhet og gjennomføringskraft. Det er viktig at eleven får erfaring med når det er riktig å følge, og når det er riktig å avvike fra, en oppsatt tidsplan. Tekniske ferdigheter I et medieoppdrag setter valg av format og uttrykk krav til utstyr og ferdigheter. Hva er behovet for det planlagte sluttproduktet? Eleven må kunne ta stilling til hvilket utstyr som er riktig å bruke og om egne ferdigheter er tilstrekkelige. Eleven må kjenne til et bredt spekter av utstyr og teknikker for å kunne gjøre denne vurderingen. Det er også viktig at eleven opparbeider grundige ferdigheter innen noen teknikker. Eleven må innarbeide gode rutiner for å ta vare på det tekniske utstyret og behandle det riktig. Eleven skal også kunne oppbevare og behandle råmateriale på en teknisk og etisk forsvarlig måte. Evaluering og ferdigstilling I ferdigstillingen av et medieoppdrag er det vesentlig at eleven evaluerer eget arbeid, produkt og arbeidsprosess. Er det samsvar mellom produkt og oppdrag? Er det samsvar mellom planen for 5

prosessen og gjennomføringen av den? Er det samsvar mellom planlagt og endelig produkt? Eleven skal øve evnen til refleksjon over eget og andres arbeid. Et godt verktøy til denne delen av prosjektet kan være loggføring. Prosjektarbeid Arbeid med prosjekt skal hjelpe eleven til å se sammenhenger mellom teoretiske og praktiske utfordringer i mediefagene. I arbeidet med prosjekt skal eleven bruke kunnskap og ferdigheter opparbeidet gjennom utdannelsen. Arbeidet i hovedområdet skal bidra til å øve bevegelighet og selvstendighet i elevens tenkning. Refleksjon over egen praksis og arbeidsmåte er et viktig mål for arbeidet. Det er derfor viktig at eleven noterer fra arbeidets gang og reflekterer over prosessen til slutt. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter i muntlig kommunikasjon, skriving, lesing, regning og digitale ferdigheter kommer til utrykk i kompetansemålene i faget. Kompetansemål Planlegging motta, lese og planlegge et medieoppdrag bruke skisseteknikker til å utvikle og visualisere idéer kjenne til teknikker og metoder for idéskaping og kreative prosesser planlegge mediedesign for ulike medier gjøre rede for historiske og samtidige kunst- og medieuttrykk kjenne til de viktigste prinsipper for komposisjon og dramaturgi innenfor grafisk design gjøre rede for hvordan man tilpasser uttrykk til mottaker utarbeide budsjett for en grafisk produksjon utarbeide en skriftlig arbeidsplan for et teamarbeid i samarbeid med andre lage en skriftlig arbeidsfordeling for et prosjekt som tar utgangspunkt i den enkeltes faglige kompetanse Gjennomføring tilrettelegge og gjennomføre et medieoppdrag utarbeide og anvende mediedesign for ulike medier gjøre rede for de ulike prosessene og momentene i en medieproduksjon, fra planlegging til ferdig produkt velge typografi som passer til budskap, uttrykk og layout, og bruke typografiske prinsipper for å oppnå god lesbarhet i ulike medier skape historier, både med bilde, tekst og verbalt, som viser en forståelse for fortellerteknikk og dramaturgi bruke passende fagterminologi i arbeidet kjenne til de viktigste kunstneriske og stilistiske virkemidler 6

beherske komposisjon, design og fargebruk tilpasse stil, sjanger og virkemidler til produktets egenart vise hvordan bruk av episk, lyrisk og dramatisk form vil kunne vesentlig endre mottakers opplevelse av budskapet arbeide i team med andre elever om et prosjekt, herunder følge opp tidsfrister, oppmøte, ta ansvar for arbeidsfordeling og oppgaver tildelt i teamet Tekniske ferdigheter bruke og begrunne valg av utstyr, teknikker og programvare til ulike medieformål redegjøre for ulike materialers egenskaper, kostnader og bruksområder bruke ulike materialer i grafiske produksjoner kjenne til trykkteknikker og deres bruksområder sette opp og beregne sider med grids og spalter og tilpasse disse til formatet anvende fargeblandinger og fargesystemer behandle additive og subtraktive fargeblandinger faktisk og elektronisk behandle og vedlikeholde utstyr bruke tidsmessig verktøy og programvare bruke filformater tilpasset ulike medier oppbevare råmateriale og bearbeidet materiale på en faglig forsvarlig måte overføre data og informasjon mellom ulike applikasjoner Evaluering og ferdigstilling vurdere resultatet av et medieoppdrag presentere medieoppdraget for en tenkt kunde kunne tolke ulike uttrykk ut fra kontekst drøfte hvordan uttrykket passer til budskap og intensjon identifisere og bedømme virkemidler i medieprodukter fra ulike sjangre og for ulike medier gjøre rede for valg av stilistiske grep sette opp regnskap for en grafisk produksjon evaluere eget bidrag til et prosjekt evaluere egne og andres produkter ut fra forskjellige faglige perspektiver bruke passende fagterminologi for å beskrive og evaluere et produkt drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter gi konstruktiv kritikk til andre deltakere i et prosjekt evaluere arbeidsplanen, gjennomføringen av den og trekke lærdom til planer for nye prosjekter Prosjektarbeid utarbeide en plan for eget arbeid bevisst velge medieuttrykk for produktet 7

lage en skisse eller på annen måte visualisere prosjektets produkt organisere egen og andres tidsbruk søke og nyttiggjøre seg veiledning gjennomføre arbeidet med produktet i overensstemmelse med faglige krav til det valgte mediet føre logg over framdriften til oppgaven bruke kunnskaper om opphavsrett og etikk i arbeidet velge teknikker og utstyr tilpasset prosjektet og produktet beherske det valgte utstyret og de valgte teknikkene behandle og ta vare på råmateriale, bearbeidet materiale og ferdig produkt på en forsvarlig måte presentere prosjektet og ferdig produkt muntlig skrive en prosessrapport med utgangspunkt i framdriftsloggen Vurdering Elevene skal ha standpunktkarakter i faget. Timetall Vg1-Vg3: 168 timer 8

Film og foto MOKRS27 Film og foto er et felles programfag på studieprogram for Medier og kommunikasjon i steinerskoler. Formål I faget skal eleven bruke de viktigste uttrykkene innenfor foto og film i ulike sjangre. Eleven skal videreutvikle ferdigheter knyttet til kameratekniske operasjoner, etterbehandling og ferdigstilling av produkter i faget, både analogt og digitalt. Eleven skal knytte egen praksis til den teoretiske kunnskapen de får om film og foto som uttrykk. Gjennom praktiske kunstneriske øvelser og bruk av tekniske hjelpemidler skal eleven oppøve egne kreative ferdigheter ved utforming av medieprodukter. Hovedområder Planlegging Ethvert medieoppdrag er en prosess bestående av ulike faser. I arbeidet med et prosjekt, fra idé til ferdig produkt, får eleven praktisk øvelse i å planlegge og organisere sitt arbeid. I planleggingsfasen er det viktig at eleven tenker gjennom, organiserer og strukturerer sitt oppdrag. Gjennom arbeidet med ulike skisseteknikker vokser planer for arbeidet frem og kreativiteten vekkes og fokuseres. En god plan for tidsbruk og organisering av arbeidsflyten er viktig for at et oppdrag skal fungere. Gjennomføring I denne delen av prosjektet skal planer, idéer, kunnskap og erfaring forenes. Materialvalg, valg av utstyr, det tekniske, det kreative - de ulike delene settes sammen til en helhet. Gjennomføringsfasen er særlig preget av behovet for å holde tidsfrister, å ha god arbeidsflyt og å kunne samarbeide med andre. Denne fasen er også en øvelse i tålmodighet, utholdenhet og gjennomføringskraft. Det er viktig at eleven får erfaring med når det er riktig å følge, og når det er riktig å avvike fra, en oppsatt tidsplan. Tekniske ferdigheter I et medieoppdrag setter valg av format og uttrykk krav til utstyr og ferdigheter. Hva er behovet for det planlagte sluttproduktet? Eleven må kunne ta stilling til hvilket utstyr som er riktig å bruke og om egne ferdigheter er tilstrekkelige. Eleven må kjenne til et bredt spekter av utstyr og teknikker for å kunne gjøre denne vurderingen. Det er også viktig at eleven opparbeider grundige ferdigheter innen noen teknikker. Eleven må innarbeide gode rutiner for å ta vare på det tekniske utstyret og behandle det riktig. Eleven skal også kunne oppbevare og behandle råmateriale på en teknisk og etisk forsvarlig måte. Evaluering og ferdigstilling I ferdigstillingen av et medieoppdrag er det vesentlig at eleven evaluerer eget arbeid, produkt og arbeidsprosess. Er det samsvar mellom produkt og oppdrag? Er det samsvar mellom planen for prosessen og gjennomføringen av den? Er det samsvar mellom planlagt og endelig produkt? Eleven skal øve evnen til refleksjon over eget og andres arbeid. Et godt verktøy til denne delen av prosjektet kan være loggføring. 1

Prosjektarbeid Arbeid med prosjekt skal hjelpe eleven til å se sammenhenger mellom teoretiske og praktiske utfordringer i mediefagene. I arbeidet med prosjekt skal eleven bruke kunnskap og ferdigheter opparbeidet gjennom utdannelsen. Arbeidet i hovedområdet skal bidra til å øve bevegelighet og selvstendighet i elevens tenkning. Refleksjon over egen praksis og arbeidsmåte er et viktig mål for arbeidet. Det er derfor viktig at eleven noterer fra arbeidets gang og reflekterer over prosessen til slutt. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter i muntlig kommunikasjon, skriving, lesing, regning og digitale ferdigheter kommer til utrykk i kompetansemålene i faget. Kompetansemål Planlegging Elevene skal kunne: motta, lese og planlegge et medieoppdrag bruke skisseteknikker til å utvikle og visualisere idéer bruke teknikker og metoder for idéskaping og kreative prosesser planlegge mediedesign for ulike medier gjøre research, lese og bruke analoge og digitale kilder skissere og drøfte noen problemstillinger knyttet til journalistikk, informasjon og reklame gjøre rede for historiske og samtidige kunst- og medieuttrykk bruke fortellerteknikk og dramaturgi innenfor foto og film skape og sette sammen bilder og film til en historie tilpasse uttrykk til mottaker drøfte uttrykk fra film og foto i lys av historiske og samtidige kunst- og medieuttrykk drøfte tolkning av ulike uttrykk ut fra kontekst bruke prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet i eget arbeid utarbeide budsjett for en fotoproduksjon og en filmproduksjon inkludert for- og etterarbeid utarbeide en skriftlig plan for tidsbruk, frister og arbeidsmengde for en produksjon i samarbeid med andre lage en skriftlig arbeidsfordeling for et prosjekt som tar utgangspunkt i den enkeltes faglige kompetanse Gjennomføring tilrettelegge og gjennomføre et medieoppdrag utarbeide og anvende mediedesign for ulike medier gjennomføre de ulike prosessene og momentene i en medieproduksjon, fra planlegging til ferdig produkt forklare ulike medietypers produksjonsforløp med passende fagterminologi bruke kunstneriske og stilistiske virkemidler bevisst 2

tilpasse stil, sjanger og virkemidler til produktets egenart vise hvordan bruk av episk, lyrisk og dramatisk form vil kunne vesentlig endre mottakers opplevelse av budskapet arbeide i team med andre elever om et prosjekt, herunder følge opp tidsfrister, oppmøte, ta ansvar for arbeidsfordeling og oppgaver tildelt i teamet Tekniske ferdigheter beherske lydopptak beherske tekniske innstillinger på kamera og forstå sammenhengen mellom brennvidde, blenderåpning og lukkertid beherske lyssetting og fargelære beherske komposisjon, design og fargebruk behandle og vedlikeholde utstyr bruke tidsmessig verktøy og programvare bruke filformater tilpasset ulik bruk og prinsippene for bildeoppløsning, filstørrelser og kompresjonsteknikker oppbevare råmateriale og bearbeidet materiale på en faglig forsvarlig måte overføre data og informasjon mellom ulike applikasjoner begrunne valg av utstyr og programvare til ulike medieformål Evaluering og ferdigstilling vurdere resultatet av et medieoppdrag muntlig og skriftlig presentere medieoppdraget for en kunde eller tenkt kunde kunne tolke ulike uttrykk ut fra kontekst drøfte hvordan uttrykket passer til budskap og intensjon beherske grunnleggende postproduksjon beherske grunnleggende lydetterarbeid beherske relevant programvare for redigering og etterarbeid evaluere valg av stilistiske grep vise forskjellen mellom dokumentasjon, informasjon, reklame og agitasjon identifisere og bedømme virkemidler i medieprodukter fra ulike sjangre og for ulike medier evaluere egne og andres produkter ut fra forskjellige faglige perspektiver drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter bruke passende fagterminologi for å beskrive og evaluere et produkt sette opp regnskap for en fotoproduksjon og en filmproduksjon evaluere eget bidrag til et prosjekt gi konstruktiv kritikk til andre deltakere i et prosjekt evaluere arbeidsplanen, gjennomføringen av den og trekke lærdom til planer for nye prosjekter 3

Prosjektarbeid utarbeide en plan for eget arbeid bevisst velge medieuttrykk for produktet lage en skisse eller på annen måte visualisere prosjektets produkt organisere egen og andres tidsbruk søke og nyttiggjøre seg veiledning gjennomføre arbeidet med produktet i overensstemmelse med faglige krav til det valgte mediet føre logg over framdriften til oppgaven bruke kunnskaper om opphavsrett og etikk i arbeidet velge teknikker og utstyr tilpasset prosjektet og produktet beherske det valgte utstyret og de valgte teknikkene behandle og ta vare på råmateriale, bearbeidet materiale og ferdig produkt på en forsvarlig måte presentere prosjektet og ferdig produkt muntlig skrive en prosessrapport med utgangspunkt i framdriftsloggen Vurdering Elevene skal ha standpunktkarakter i faget Timetall Vg1-Vg3: 308 timer 4

Grafisk produksjon 2 MOKRS34 Grafisk produksjon 2 er et valgfritt programfag på studieprogram for Medier og kommunikasjon i steinerskoler. Formål I faget skal eleven bruke grafiske uttrykk, med utgangspunkt i hvordan de skapes og har blitt skapt. Eleven skal kjenne til historiske teknikker for å skape grafiske uttrykk og bruke prinsippene for uttrykkene i utforming av egne medieprodukter. De elektroniske løsningene som har avløst de opprinnelige teknikkene skal elevene beherske og bruke I annen rekke skal eleven lære å beherske de elektroniske løsninger som har avløst de opprinnelige teknikkene. Eleven skal videreutvikle sin kjennskap med idé, form, uttrykk og funksjon knyttet til faget. Gjennom praktiske kunstneriske øvelser og bruk av tekniske hjelpemidler skal eleven videreutvikle egne kreative ferdigheter ved utforming av medieprodukter. Bruk av tilegnet kunnskap om materialer og designvirkemidler er vesentlig for å kunne skape grafiske uttrykk. Hovedområder Planlegging Ethvert medieoppdrag er en prosess bestående av ulike faser. I arbeidet med et prosjekt, fra idé til ferdig produkt, får eleven praktisk øvelse i å planlegge og organisere sitt arbeid. I planleggingsfasen er det viktig at eleven tenker gjennom, organiserer og strukturerer sitt oppdrag. Gjennom arbeidet med ulike skisseteknikker vokser planer for arbeidet frem og kreativiteten vekkes og fokuseres. En god plan for tidsbruk og organisering av arbeidsflyten er viktig for at et oppdrag skal fungere. Gjennomføring I denne delen av prosjektet skal planer, idéer, kunnskap og erfaring forenes. Materialvalg, valg av utstyr, det tekniske, det kreative - de ulike delene settes sammen til en helhet. Gjennomføringsfasen er særlig preget av behovet for å holde tidsfrister, å ha god arbeidsflyt og å kunne samarbeide med andre. Denne fasen er også en øvelse i tålmodighet, utholdenhet og gjennomføringskraft. Det er viktig at eleven får erfaring med når det er riktig å følge, og når det er riktig å avvike fra, en oppsatt tidsplan. Tekniske ferdigheter I et medieoppdrag setter valg av format og uttrykk krav til utstyr og ferdigheter. Hva er behovet for det planlagte sluttproduktet? Eleven må kunne ta stilling til hvilket utstyr som er riktig å bruke og om egne ferdigheter er tilstrekkelige. Eleven må kjenne til et bredt spekter av utstyr og teknikker for å kunne gjøre denne vurderingen. Det er også viktig at eleven opparbeider grundige ferdigheter innen noen teknikker. Eleven må innarbeide gode rutiner for å ta vare på det tekniske utstyret og behandle det riktig. Eleven skal også kunne oppbevare og behandle råmateriale på en teknisk og etisk forsvarlig måte. 1

Evaluering og ferdigstilling I ferdigstillingen av et medieoppdrag er det vesentlig at eleven evaluerer eget arbeid, produkt og arbeidsprosess. Er det samsvar mellom produkt og oppdrag? Er det samsvar mellom planen for prosessen og gjennomføringen av den? Er det samsvar mellom planlagt og endelig produkt? Eleven skal øve evnen til refleksjon over eget og andres arbeid. Et godt verktøy til denne delen av prosjektet kan være loggføring. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter i muntlig kommunikasjon, skriving, lesing, regning og digitale ferdigheter kommer til utrykk i kompetansemålene i faget. Kompetansemål Planlegging motta, lese og planlegge et medieoppdrag bruke skisseteknikker til å utvikle og visualisere idéer bruke teknikker og metoder for idéskaping og kreative prosesser planlegge mediedesign for ulike medier gjøre research, lese og bruke analoge og digitale kilder gjøre rede for historiske og samtidige kunst- og medieuttrykk bruke komposisjon, fortellerteknikk og dramaturgi innenfor grafisk design tilpasse uttrykk til mottaker drøfte uttrykk fra grafisk design i lys av historiske og samtidige kunst- og medieuttrykk drøfte tolkning av ulike uttrykk ut fra kontekst bruke prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet i eget arbeid utarbeide budsjett for forskjellige grafiske produksjoner utarbeide en skriftlig arbeidsplan for et teamarbeid i samarbeid med andre lage en skriftlig arbeidsfordeling for et prosjekt som tar utgangspunkt i den enkeltes faglige kompetanse Gjennomføring tilrettelegge og gjennomføre et medieoppdrag utarbeide og anvende mediedesign for ulike medier gjennomføre de ulike prosessene og momentene i en medieproduksjon, fra planlegging til ferdig produkt bevisst velge typografi som passer til budskap, uttrykk og layout, og bruke typografiske prinsipper for å oppnå god lesbarhet i ulike medier skape historier, både med bilde, tekst og verbalt, som viser forståelse for fortellerteknikk og dramaturgi forklare ulike medietypers produksjonsforløp med passende fagterminologi bruke kunstneriske og stilistiske virkemidler 2

beherske komposisjon, design og fargebruk tilpasse stil, sjanger og virkemidler til produktets egenart vise hvordan bruk av episk, lyrisk og dramatisk form vil kunne vesentlig endre mottakers opplevelse av budskapet arbeide i team med andre elever om et prosjekt, herunder følge opp tidsfrister, oppmøte, ta ansvar for arbeidsfordeling og oppgaver tildelt i teamet Tekniske ferdigheter begrunne valg av utstyr, teknikker og programvare til ulike medieformål bevisst bruke ulike materialer som følge av deres egenskaper, kostnader og bruksområder bruke ulike materialer i grafiske produksjoner arbeide med ulike trykkteknikker sette opp og beregne sider med grids og spalter og tilpasse disse til dynamiske formater som nettsider anvende fargeblandinger og fargesystemer behandle additive og subtraktive fargeblandinger faktisk og elektronisk behandle og vedlikeholde utstyr bruke tidsmessig verktøy og programvare bruke filformater tilpasset ulike medier oppbevare råmateriale og bearbeidet materiale på en faglig forsvarlig måte overføre data og informasjon mellom ulike applikasjoner Evaluering og ferdigstilling vurdere resultatet av et medieoppdrag muntlig og skriftlig presentere medieoppdraget for en kunde eller tenkt kunde kunne tolke ulike uttrykk ut fra kontekst drøfte hvordan uttrykket passer til budskap og intensjon identifisere og bedømme virkemidler i medieprodukter fra ulike sjangre og for ulike medier evaluere valg av stilistiske grep sette opp regnskap for grafiske produksjoner evaluere eget bidrag til et prosjekt evaluere egne og andres produkter ut fra forskjellige faglige perspektiver bruke passende fagterminologi for å beskrive og evaluere et produkt drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter gi konstruktiv kritikk til andre deltakere i et prosjekt evaluere arbeidsplanen, gjennomføringen av den og trekke lærdom til planer for nye prosjekter Vurdering Elevene skal ha standpunktkarakter i faget. 3

Timetall Vg1-Vg3: 140 timer 4