Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 til behandling. Høringsuttalelsen er diskutert på fylkesstyremøte april 2015, og uttalelsen bygger på SVs helhetlige prinsipp-program, og Finnmark SVs egne programmer. SV ønsker diskusjonen om bruk, eierskap og forutsetninger for mineralutvinning i Finnmark velkommen. For å få til en ressursutnytting som er til beste for Finnmark fylke, trenger vi enighet om hvilke prinsipper vi skal legge til grunn for utvinning, og for å skape positive ringvirkninger innad i fylket trenger vi en klar mineralstrategi. 1.2. Politiske prinsipper som ligger til grunn Finnmark SV legger en bærekraftig ressursutnytting til grunn for sin næringspolitikk. Lokal råderett over naturressursene er helt sentralt/avgjørende. Det kan enten være lokalt eierskap, eller en selvsagt rett til å få en del av inntektene ved uttak av ikke-fornybare naturressurser. Nord-Norge forvalter/besitter store naturressurser, både i form av ikke fornybare ressurser som mineraler, malmer og stein, men også ved globalt viktige fornybare ressurser som fisk, vidde, landbruksmark og uberørt natur med et stort artsmangfold. Finnmark SV legger til grunn at utnytting av ikkefornybare ressurser i minst mulig grad skal gå på bekostning av fornybare ressurser. Der det er direkte konflikt, må hensynet til de fornybare ressursene gå foran. Ressurser Som Norges tredje største bergverksfylke i Norge, har Finnmark store ressurser innen både byggeråstoff, industrimineraler, metallmalmer og naturstein. På sikt kan det vise seg å være drivverdige forekomster av blant annet gull, kobber og nikkel. Når det gjelder energimineraler som olje, gass, kull og liknende, er det ikke påvist interessante forekomster på land. På kysten utenfor Finnmark er det derimot både olje og gass. Finnmark fylke har en reserve av store naturressurser. Både Finnmark fylke og Sametinget er viktige parter i forvaltningen av Finnmarks ressurser. Utfordringen vil være å forvalte mineralressursene i tråd med lokalsamfunnene, og slik at det gir positive ringvirkninger for lokalsamfunn og regionen. Finnmark skal ikke være en ren råvareleverandør. Finnmark SV 2015 Side 1
Utvinning Det er et mål at Finnmark skal være et fylke med både infrastruktur og kompetanse til å utvinne disse ressursene på en bærekraftig og framtidsrettet måte. SV ønsker lokal arbeidskraft, og forutsetter at det legges vekt på å utdanne og kvalifisere arbeidskraft innad i regionen, og benytte underleverandører med lokal tilhørighet i størst mulig grad. I tillegg må det utformes en mineralavgift, slik at regionen direkte får tilført en viss andel av den verdien som uttak av naturressurser gir. Ved utvinning av enkelte ressurser får vi store dagbrudd, og store naturområder blir påvirket. Dette kan komme i konflikt med uberørt natur og primærnæringer, særlig reindrifta. I slike tilfeller må det være en reell diskusjon mellom partene. For Finnmark SV er det et mål at drift på ikke-fornybare ressurser skal skje på en slik måte at vi ikke samtidig ødelegger de fornybare og uvurderlige naturressursene regionen er i besittelse av. 2. Målsetninger 2.1 Hovedmål Utvikling av en bærekraftig og verdiskapende mineralnæring. Finnmark SV støtter hovedmålet om at mineralressursene i Finnmark skal forvaltes slik at det bidrar til utvikling av en bærekraftig og verdiskapende mineralnæring, til beste for Finnmarks befolkning, og i sameksistens med andre viktige næringer i fylket. En slik målsetning er krevende, og forutsetter at vi både tør, og kan, stille klare miljøkrav, og krav til hvordan driftsselskap kan forvalte ressursene, men også at mineralnæringen er lydhør overfor andre næringer, ikke minst primærnæringene og reiselivsnæringer basert på natur. Finnmark SV støtter prinsippet om at Mineralstrategien for Finnmark skal fokusere på utfordringer som er spesifikke og relevante for Finnmark. Dette er helt avgjørende fordi Finnmark har uvurderlige fornybare naturressurser i form av fisk, store naturområder med både vilt og rovdyr, reindrift og landbruk som utnytter marginale områder. 2.2 Nasjonal mineralstrategi Når det gjelder de fire målsettingene som punktes opp som Nasjonal mineralstrategi fra Regjeringen Stoltenberg IIs mineralstrategi fra 2013, støtter SV disse fullt ut: a. En verdiskapende og lønnsom næring med god vekstkraft b. Norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke framtidsrettede løsninger c. En forutsigbar og effektiv saksbehandling d. Styrket vekstkraft gjennom mineralkartlegging, tilgang på informasjon, bedre ressursplanlegging, fortsatt utviklet mineralforvaltning og satsing på kunnskap og kompetent arbeidskraft. Finnmark SV 2015 Side 2
2.3 Nordkloden Finnmark SV støtter en videreføring av mineralkartleggingen, også for Nord-Norge. Dette vil bidra til økt forutsigbarhet, bedre saksbehandling, og mulighet for en demokratisk styring av mineralressursene. Etter norsk lov er det staten, ikke grunneier, som eier mineral-forekomstene i Norge. Dersom Sametinget skal være mer enn et «urfolkssmykke i Norges politiske organisering» må Sametingets mening likevel tillegges avgjørende vekt ved forvaltning av mineralressurser innenfor det norske, samiske kjerneområdet. Sjødeponi Regjeringen Solbergs nordområdestrategi fra 2014 åpner for sjødeponi, med «strenge krav og sikker miljøovervåking». Det finnes ikke strenge nok krav for sjødeponi pr i dag, og Finnmark SV aksepterer ikke bruk av sjødeponi/utslipp til sjø ved gruvedrift. Dette begrunner vi som følger: a. Kysten av Norge er kjerneområde for store fiskebestander, bestander som er en viktig internasjonal matressurs. Dårlig forvaltning, og forgiftning, vil både kunne ødelegge gyteområder, og ødelegge fiskens leveområder/biotop. SV ønsker å ta vare på, og høste av, våre store, fornybare matressurser for alltid, og kan ikke risikere dette for 20 års gruveindustri og uttak av ikkefornybare ressurser. b. Finnmark har rike lakseelver og laksefjorder. SV mener at disse må forvaltes sikkert, strengt og langsiktig, slik at den unike ressursen blir tatt vare på og kan styrkes. Dette er en naturressurs for framtiden, med et stort potensiale for næringsutvikling innen både matproduksjon og reiselivsnæring. c. SV ønsker en moderne og bærekraftig gruvedrift, og vi ønsker miljøvennlige og framtidsrettede deponeringstiltak, ikke sjødeponi. Finnmark forvalter store naturressurser. Utslipp til sjø og sjødeponi betyr restmineraler og fremmede kjemikalier ut i sjøvannet. SV vil at Finnmarks mineralressurser skal utvinnes på en måte som ikke gir langvarig skade på naturen. Ingen andre land i Europa, og ingen andre store, moderne stater tillater sjødeponi. EUs vanndirektiv stiller krav til at man ikke skal forringe vannkvalitet, verken ferskvann eller havvann. Dette er god og langsiktig tenkning. d. Finnmark SV forutsetter at fagmiljø og kunnskapsmiljøer må høres og tas med i vurderingene rundt avgjørelser som vi risikerer kan forårsake skade på fornybare ressurser. Her må vi praktisere et «Føre var-prinsipp»! 3. Utfordringer 3.1 Mineralpriser Mineralhøringen framholder det som en utfordring at mineralprisene er lave på verdensbasis. SV vil framholde at mineralressursene er ikke-fornybare, og således bør planlegges på svært lang sikt. Det betyr at man ikke for enhver pris skal utvinne alle mineralressurser i dag. Finnmark SV 2015 Side 3
Dersom prisnivået er så lavt at det er ulønnsomt, betyr det at verdensmarkedet ikke har tilstrekkelig bruk for mineralene pr i dag. Da bør utvinning utsettes, og vi må utvikle næringsliv og arbeidsplasser inne andre næringer. 3.2 Uforutsigbarhet Forutsigbarhet - Lokal forvaltning og urfolksrett Det er et mål at all forvaltning skal være forutsigbar og uten unødige forsinkelser. Finnmark SV mener at rammevilkår og juridiske rammer, lokale og samiske rettigheter må avklares. I et uklart landskap kan Finnmark fort bli stående igjen som en råvareleverandør som ikke får befolkningsmessig og økonomisk uttelling fra mineraluttak, mens de sitter igjen med miljøutfordringer i form av landskapsendring, deponi av restmineraler, giftutslipp og ødelagte primærnæringer pga arealsvekkelse og annet. 3.3 Lokal forankring Finnmark SV ønsker gruvedrift og mineraluttak, men under klare forhold, og slik at verdiskapningen også kommer lokalsamfunn og regionen til gode. Kommunene må ha en klar rett til en viss prosent av verdiskapningen, denne kan fastsettes i form av en mineralskatt. Lokal innflytelse og samiske rettigheter må vektlegges og sikres. Urfolksretten i Norge er ikke kun knyttet til Finnmark, og en avklaring mellom stat og Sameting må tilstrebes. 3.4 Et stort fylke med spredt bosetting Ved gruvedrift og mineraluttak i Finnmark skal det vektlegges at man bruker lokal arbeidskraft og benytter/utvikler lokale underleverandører der det er mulig. Nordsjø-turnus og varige pendlerordninger er ikke gunstig for å styrke Finnmarks bosetning. 3.5 Kompetanseutvikling Klima og produksjonsforhold kan være ekstra utfordrende i Nord-Norge. Ved bruk av lokal arbeidskraft vil kunnskap om lokale forhold være en tilleggskompetanse. Skal man nå målet om «utvikling av bærekraftig og miljøvennlig drift under harde forhold i sårbare strøk» og «Gode standarder for samfunnsansvar», må lokalsamfunn være en aktiv og hørt aktør, og oppbygging av lokal kompetanse er en forutsetning. Staten, regionen og næringen må bidra til kompetanseheving i de berørte områdene, både innen drift, og innen forvaltning. Med dette vil lokalsamfunnene få gode ringvirkninger både i form av økt fagkompetanse og sikrere forvaltning. 3.6 Miljø- og samfunnsmessig bærekraft Finnmark SV støtter fullt ut kravene om at mineralnæringen må ivareta samfunnets krav til miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. Finnmark SV 2015 Side 4
Dersom vi ikke har tilstrekkelig kunnskap og teknologi til å utvinne mineraler på en bærekraftig måte, og til gavn for lokalsamfunn pr i dag, bør utvinning utsettes til rammeverk, teknologi og kunnskap er på plass. 4. Strategiske innsatsområder 4.1 Rammevilkår og samarbeid Finnmark SV mener det er avgjørende å etablere rammeverk som bidrar til god dialog mellom mineralnæringen og berørte aktører, og at beslutningsprosessene er godt forankret i lokalsamfunn og urfolkets organer. Det må settes fortgang i arbeidet med et juridisk rammeverk og avklaring av rettigheter. 4.2 Økonomiske ringvirkninger Finnmark SV støtter en innretting av avgiftssystemet for mineralnæringen i Finnmark slik at en større del av verdiskapningen tilbakeføres til lokalsamfunnene og urfolk. 4.3 Og 4.4 Fagkompetanse, forskning og innovasjon For lokal forvaltning, lokale ringvirkninger og en effektiv mineralnæring er det avgjørende viktig at regional kompetanse styrkes og utvikles. Nødvendige studieretninger og fagmiljø må bygges opp. Mineral- og gruveindustrien må forutsettes å bruke eksisterende fagkompetanse og lokale miljøer med kompetanse innen næringen, og å bidra til opplæring ved å legge til rette for lærlinger. 5. Avsluttende kommentarer Utvikling av en bærekraftig og verdiskapende mineralnæring. Finnmark fylke har både store ikkefornybare og fornybare ressurser. En bærekraftig utvikling av mineralindustri forutsetter at vi både tør, og kan, stille klare miljøkrav, og krav til hvordan driftsselskap kan forvalte ressursene, men også at mineralnæringa er lydhør overfor andre næringer, ikke minst primærnæringene og reiselivsnæringer basert på natur. Skal bærekraftig utvinning være en realitet, forutsetter det at man innhenter kompetanse fra primærnæringene, og utvikler bergverk/mineralindustri som tar hensyn til primærnæringenes behov, det være seg fiskeri, reindrift eller annet. Det må til enhver tid kreves fullstendige konsekvensutredninger for kartlegging av ringvirkninger, positive og negative før oppstart av ny mineral- og gruveindustri. Det gjelder også ved større endringer av eksisterende drift. Finnmark SV 2015 Side 5