S K O G O G K L I M A Skog -En del av løsningen på klimaproblemet S K O G o g K L I M A 1
Klimautfordringen sjon av klimagasser i atmosfæren. Dermed blir drivhuseffekten større, med global oppvarming som følge. Bare siden 1960 er CO 2 -utslipp fra bruk av fossilt brensel blitt mer enn tredoblet. Mens CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren i før-industriell tid lå godt under 300 ppm (parts per million), var den i 2007 steget til 382 ppm. FNs klimapanel anslår at vi i 2100 vil ha en CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren på mellom 540 og 970 ppm dersom vi ikke reduserer CO 2 -utslippene betraktelig. Med en slik utvikling vil vi fort kunne få en økning i verdens middeltemperatur på 5-6 grader. Nasa Klimatrusselen er en av vår tids største globale utfordringer. Siden før-industriell tid har middeltemperaturen økt med 0,75 grader. Beregningene til FNs klimapanel viser at den globale middeltemperaturen vil øke med så mye som mellom 1,1 grad og 6,4 grader innen 2100 og at økningen i havnivået kan bli opptil 60 cm. I FNs klimapanels hovedrapport fra 2007 konkluderes det med at den globale oppvarmingen med meget stor sikkerhet er menneskeskapt. Det er mange årsaker til klimaendringene. For eksempel har både avskoging og økte utslipp av metan bl.a. fra avfallsdynger hatt betydning. Hovedårsaken er imidlertid uten tvil vår bruk av ikke fornybare olje-, gass- og kullressurser. Når slike fossile ressurser forbrennes, frigjøres klimagassen karbondioksyd (CO 2 ). Dette gir økt drivhuseffekt fordi CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren blir større. I utgangspunktet slipper naturen ut mye mer CO 2 enn de menneskeskapte utslippene. CO 2 frigjøres når planter dør eller blir fordøyd av dyr. Disse utslippene er en del av naturens eget kretsløp. CO 2 som frigjøres når planter dør, blir tatt opp igjen når trær og andre planter vokser. Den CO 2 som er i atmosfæren når naturens eget kretsløp er i balanse, sørger for at vi har en drivhuseffekt som gir jorda et klima vi kan leve i. Når vi bruker fossilt brensel, forstyrrer vi balansen i naturens CO 2 -kretsløp. Utslippene fra bruk av olje, kull og gass kommer i tillegg til naturens egne utslipp, noe som gir større konsentra- Selv en lavere temperaturøkning enn dette vil kunne få store konsekvenser for en stor del av verdens befolkning. Flom, tørke og et høyere havnivå vil kunne føre til at millioner av mennesker blir tvunget fra sine hjem. Store jordbruksarealer vil gå tapt. Samtidig må en regne med mer ekstremvær og flere naturkatastrofer. Klimaendringene vil kunne skje raskere enn naturen greier å tilpasse seg. Dette vil kunne bli skjebnesvangert for det biologiske mangfoldet. FNs klimapanel har vurdert det som avgjørende å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Dette forutsetter at CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren ikke blir større enn 450 ppm. Blir den større, er det stor fare for at temperaturøkningen blir selvforsterkende. Bl.a. vil temperaturøkningen kunne føre til omfattende frigjøring av klimagasser som i dag er bundet i jordsmonnet. Redusert snø- og isdekke vil dessuten kunne føre til at en mindre del av solstrålingen vil bli reflektert tilbake til verdensrommet, samtidig som havet ikke lengre vil være i stand til å binde like store mengder CO 2 som i dag. For å nå 2 graders-målet mener FNs klimapanel at dagens økning i klimagasser må snus til reduksjoner seinest i 2015. Innen 2050 bør de globale utslippene være redusert med 50-85 %. 2 S K O G o g K L I M A
Den globale utfordringen og skog Klimautfordringen er stor og krevende. Dette skyldes de sterke drivkreftene bak utviklingen. Stikkord er befolkningsutvikling, velferdsutvikling (både i i-land og i u-land) og avhengigheten av ikke-fornybare ressurser som basis for vår velstand. En stadig økende bruk av ikke-fornybare olje-, gass- og kullressurser er hovedårsaken til den globale oppvarmingen. Selv om det ligger betydelige muligheter i fangst og deponering av CO 2 fra store punktutslipp (for eksempel kullkraftverk), vil det ikke være mulig å stabilisere CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren uten å redusere bruken av olje, kull og gass. Teknologiutvikling og energieffektivisering vil kunne bidra til å redusere bruken av fossilt brensel. Samtidig er oppgaven formidabel. Utslippene må reduseres med 50-85 % samtidig som verdens befolkning øker med 80 millioner mennesker hvert år. I store deler av verden er det dessuten behov for en betydelig økning i levestandarden. I tillegg til teknologiutvikling er det nødvendig med en endring i produksjons- og forbruksmønstrene, spesielt i vår del av verden. Som et ledd i arbeidet med å redusere den globale oppvarmingen må en bl.a. utnytte de mulighetene som finnes for å vri dagens velstand basert på fossilt brensel over til velstand basert på fornybare naturressurser. Her vil økt bruk av trevirke kunne gi et betydelig bidrag. Trevirke kan både brukes direkte som energikilde (biodrivstoff, varme- eller kraftproduksjon) eller som materialer der tre kan erstatte energikrevende materialer som stål, aluminium og betong. Globalt ligger det store muligheter i skogen. Det gjelder både i tropiske strøk og i vår del av verden. I tillegg til å kunne erstatte produkter basert på fossilt brensel med produkter basert på trevirke, vil en ved å bygge opp verdens skoger kunne binde betydelige mengder CO 2. Utviklingen i tropiske strøk kan snus fra avskoging til oppbygging av skogressursene. I dag står avskogingen for nesten 20% av de globale utslippene av klimagasser. Det sier seg derfor selv at tiltak for å begrense avskogingen er viktig. Det er imidlertid like viktig å plante til nye arealer med skog og forvalte den skogen som finnes på en bærekraftig måte. I tillegg til å binde mer CO 2 i skog i tropiske strøk, vil dette gi grunnlag for å bruke mer trevirke for å dekke menneskenes grunnleggende behov. Det hjelper ikke kun å ha fokus på å hindre hogst i tropiske strøk hvis dette fører til at befolkningen må få dekket sitt energibehov med kullkraft i stedet for å bruke trevirke. Mens skogressursene i tropiske strøk blir redusert, skjer det en betydelig oppbygging av skogressursene i vår del av verden. Denne oppbyggingen tilsvarer grovt sett den nedbygging som skjer i tropiske strøk. Siden 1990 har for eksempel skogarealet i Europa økt med 130.000 km 2, noe som tilsvarer hele landarealet til Hellas. Samtidig har det skjedd en betydelig økning i stående kubikkmasse i skogen. Ved å videreføre og forsterke satsingen på skog i vår del av verden, vil en kunne oppnå en betydelig binding av CO 2 samtidig som bruken av trevirke kan økes. En McKinsey-rapport fra 2009 viser et potensial for økt binding globalt på 12 milliarder tonn CO 2 pr. år i 2030. Dette tilsvarer omtrent 45% av de globale CO 2 -utslippene fra bruk av fossilt brensel. FNs klimapanel har på sin side vist til to analyser av potensialet for å redusere nettoutslippet av klimagasser ved å satse på skogtiltak. Den ene, som er en analyse der en vurderer mulighetene ut fra et overordnet perspektiv, viser et reduksjonspotensial på 13,8 milliarder tonn CO 2. Den andre analysen som tar utgangspunkt i de konkrete mulighetene en ser lokalt, viser et potensial som er en god del lavere. Verden bør ikke unnlate å utnytte de muligheter som ligger i en offensiv satsing på å bygge opp verdens skogressurser og bruke mer trevirke. Skog bør derfor bli en viktig del av løsningen på den globale klimautfordringen. En satsing på skog må derimot aldri bli en unnskyldning for å ikke gjennomføre andre tiltak. Når utslippene av klimagasser skal reduseres med 50-85%, må alle muligheter utnyttes. S K O G o g K L I M A 3
Fotosyntesen grunnlaget for skogens klimabidrag Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorda. Gjennom fotosyntesen fanger de grønne plantene opp energi fra sollyset. Denne energien brukes sammen med CO 2 og vann for å bygge opp plantene. Uten fotosyntesen hadde verken mennesker eller dyr hatt noe å spise. I tillegg til mat har fotosyntesen vært enerådende som kilde til å dekke menneskenes øvrige energibehov i mesteparten av menneskehetens historie. Så lenge menneskenes velferd var basert på fotosyntesen var det balanse i naturens CO 2 -kretsløp. Fotosyntesen innebærer at trær og andre planter tar opp CO 2 når de vokser. Karbonet (C) brukes som byggestoff i plantene, mens oksygenet (O 2 ) slippes ut i lufta igjen. Trærne tar opp 3,7 kg CO 2 fra lufta for hver kg karbon som blir bundet i treet. Jo større den årlige tilveksten (skogproduksjonen) er, desto større er opptaket av CO 2. Skogproduksjonen er dessuten bestemmende for mulighetene til å ta ut og Skog i vekst tar opp CO 2 bruke trevirke og for mulighetene til å binde CO 2 (gjennom økning av stående kubikkmasse). Bruk av trevirke - substitusjonseffekt Når trær og andre planter dør, frigjøres den CO 2 som er bundet gjennom fotosyntesen. Dette er naturens eget CO 2 -kretsløp. Menneskenes bruk av trevirke vil være en del av dette kretsløpet. Den CO 2 som slippes ut ved forbrenning eller ved annen nedbrytning av trevirke, er tidligere bundet gjennom fotosyntesen og vil uansett før eller seinere bli frigjort. Bruk av trevirke er dermed i prinsippet klimanøytralt. Samtidig gir uttak og bruk av trevirke fra skogen mulighet for å basere en større del av menneskenes velstand på bruk av fornybart trevirke i stedet for på fossilt brensel og energikrevende produkter som betong, gipsplater, aluminium og stål. Jo større mulighetene for bruk av trevirke er, desto mindre blir behovet for kull, olje og gass. Bruk av trevirke gir derfor mindre fossile CO 2 -utslipp. Binding av CO 2 Så lenge skogproduksjonen er større enn uttaket av trevirke, skjer det en oppbygging av skogressursene. Dette innebærer at stående kubikkmasse øker, og at lagret mengde karbon i skogen blir større. Det er denne lagerendringen som utgjør bindingen av CO 2 i skog. I tillegg gir bruk av trematerialer forlenget bindingstid for CO 2 i trevirket. Samlet klimabidrag Det er summen av effekten av bruk av trevirke og bindingen av CO 2 som utgjør skogbrukets klimabidrag. Årlig bindes det omtrent 25-30 millioner tonn CO 2 i norske skoger. Dagens uttak og bruk av trevirke fra norske skoger reduserer samtidig de globale CO 2 - utslippene med omtrent 10 millioner tonn. Forvaltningen av skogen i Norge reduserer dermed det årlige nettoutslippet av CO 2 med 35-40 millioner tonn. Dette tilsvarer 70 % av det totale utslippet av klimagasser i Norge. Det er usikkerhet knyttet til hvor stort skogens klimabidrag blir i framtida. Blant annet vet en ikke hvordan den forventete temperaturøkningen vil påvirke skogproduksjonen. Ved å gjennomføre tiltak for å øke skogproduksjonen og bruken av trevirke kan en imidlertid gjøre klimabidraget større enn det ellers hadde blitt. I Landbruks- og matdepartementets klimamelding fra 2009 (St.meld.nr 39 Klimautfordringene landbruket en del av løsningen ) er potensialet for å redusere nettoutslippet av klimagasser gjennom konkrete tiltak anslått å være nærmere 10 mill. tonn CO 2. Bruk av trevirke reduserer behovet for olje, gass og kull. Skog og treprodukter binder CO 2 Fotosyntesen innebærer at trær og andre planter tar opp CO 2 når de vokser. Karbonet (C) brukes som byggestoff i plantene, mens oksygenet (O 2 ) slippes ut i lufta igjen. Bruken av trevirke er en del av naturens eget CO 2 kretsløp. 4 S K O G o g K L I M A
Bioenergi - varmeproduksjon På kort sikt vil bruken av trevirke til energiformål hovedsakelig være knyttet til varmeproduksjon. I framtida ligger det også store muligheter for å bruke trevirke i kraftproduksjon med CO 2 -håndtering, som råstoff for biodrivstoff og for produksjon av trekull som et jordforbedrende middel som samtidig binder CO 2 i lang tid. Disse framtidsmulighetene er nærmere omtalt på s. 7-9. Både for varmeproduksjonen og de nye bruksområdene vil råstoffet være rundtømmer som industrien ikke kjøper og GROT (topp og greiner). Hvilke bruksområder som blir de viktige i framtida, vil til syvende og sist avhenge av betalingsevnen for trevirket. Pr. i dag er uttak av trevirke fra skogen til energiformål i all hovedsak knyttet til vedproduksjon. Årlig brukes det omtrent 3 mill. m 3 trevirke som ved i norske husholdninger. I tillegg bruker skogindustrien store mengder bark og andre restprodukter til energiproduksjon. Det er også viktig å huske på at avfall i dag er en viktig kilde til produksjon av energi. En svært stor del av energien i dette avfallet er knyttet til rivningsmaterialer, papir og andre skogprodukter. Det meste av det trevirke som blir brukt i Norge i dag, ender til slutt opp som energi. Ut over vedproduksjon er imidlertid uttaket av trevirke fra skogen til energiproduksjon svært begrenset. I utgangspunktet regner en med at det bør være mulig å ta ut omtrent 5 millioner m3 trevirke som skogsflis fra norske skoger. Pr. i dag tas det årlig ut mindre enn 100.000 fm 3 (fastkubikkmeter) slikt virke for varmeproduksjon. Dette skyldes først og fremst manglende lønnsomhet. I tillegg leveres i størrelsesorden 150.000 fm 3 til smelteverkindustrien som bruker det i stedet for kull som et reduserende middel i produksjonsprosessen. Denne bruken av trevirke gir en betydelig klimaeffekt. Skal potensialet for bioenergi utnyttes, er det en forutsetning at det i Norge blir etablert rammevilkår som bedrer lønnsomheten i vesentlig grad. Dette kan enten skje gjennom økt støtte til produksjon av bioenergi eller gjennom en økning i prisen på alternativ energi. I Norge har derfor bl.a. Norges Skogeierforbund arbeidet for å få etablert ordninger med grønne sertifikater eller feed-in som omfatter varme. Slike ordninger ville gi en høyere pris på levering av bioenergi. En økning av prisen på strøm gjennom en økt el-avgift er en annen mulighet. I Sverige og Danmark er for eksempel el-avgiften hhv. 2 og 7 ganger høyere enn i Norge, noe som gir en helt annen lønnsomhet i å bruke bioenergi Bioenergi erstatter fossilt brensel direkte 1 m 3 trevirke fra norske skoger har i gjennomsnitt en brennverdi på om lag 2.100 kwh. Dette tilsvarer brennverdien i 210 liter lett fyringsolje og i 290 kg kull. Når 1 m 3 trevirke erstatter direkte bruk av hhv. lett fyringsolje og kull, gir det dermed følgende reduksjoner av CO 2 -utslippene: 1 m 3 trevirke erstatter: Reduksjon i CO 2 -utslipp Lett fyringsolje 560 kg CO 2 Kull 710 kg CO 2 Selv om oppvarmingsbehovet i norske bygg i stor grad dekkes av strøm, er det fortsatt betydelige CO 2 -utslipp knyttet til bruk av fyringsolje. I 2005 var utslippene ved oppvarming av bygg drøyt 2 mill. tonn CO 2. Hvis bruken av fyringsolje i Norge skal erstattes av bioenergi, er det behov for å bruke 4 mill. m3 trevirke pr. år. Bioenergi erstatter strøm Bruk av ved, flis og pellets vil imidlertid for de fleste i Norge innebære at en sparer strøm. Sett i globalt perspektiv er dette ikke av mindre betydning. Spart strøm vil innebære redusert behov for kraft produsert på fossilt brensel. Hvis en tenker seg at 1m 3 trevirke brukt som varme erstatter kullkraft produset på forskjellige måter, vil det gi følgende reduksjoner i CO 2 utslippet: Strøm basert på steinkull der overskuddsvarmen utnyttes 900 kg Strøm basert på steinkull uten utnytting av varmen 1800 kg Strøm basert på brunkull uten utnytting av varmen 3000 kg 3 S K O G o g K L I M A 5
viser behovet for å tenke globalt også når en handler lokalt. I Landbruks- og matdepartementets klimamelding fra 2009 er likevel effekten av bruk av bioenergi kun vurdert ut fra hvordan bruken slår ut i det norske utslippsregnskapet. Med dette utgangspunktet reduserer bruk av 1 m3 trevirke som bioenergi de norske utslippene med 0,6 tonn CO 2. Selv om dette også er en betydelig klimagevinst, innebærer et slikt snevert nasjonalt perspektiv en undervurdering av den reelle, globale effekten av å bruke bioenergi i Norge. Total effekt av bruk av bioenergi I dag brukes det i Norge omtrent 3 mill. m3 trevirke som ved. Bruker en Sintefs totalmix av energibærere, innebærer dette en reduksjon i utslippene på 2,5-3 mill. tonn CO 2 pr år. Bruk av bioenergi i Norge reduserer behovet for å produsere kullkraft i Europa. Bioenergi reduserer enten behovet for import av kullkraft eller gir mulighet for å eksportere grønn kraft til Europa. ICDSE Bruken av ved skjer imidlertid i all hovedsak i vinterhalvåret, noe som betyr at en om vinteren kan redusere importen av kraft eller eksportere mer rein energi til det europeiske markedet. Det er derfor relevant å bruke Sintefs tall for redusert import/økt eksport for å beregne klimagevinsten ved bruken av ved i Norge. Dette vil gi en reduksjon i de europeiske utslippene av CO 2 med 3,5 mill. tonn pr år. Det opereres med litt forskjellige tall på effekten av bruk av trevirke til bioenergi. Delvis skyldes dette at resultatene vil variere med om de er basert på marginalvurderinger (dvs. vurdering av effekten ved å bruke bioenergi i stedet for den energibærer som gir størst utslipp), eller om de tar utgangspunkt i gjennomsnittsvurderinger (dvs. at bruken kommer i stedet for en gjennomsnittlig mix av energibærere). I denne sammenheng er det grunn til å trekke fram Sintef-rapporten Reduserte CO 2 -utslipp som følge av økt fornybar kraftproduksjon i Norge fra 2007. Her har Sintef beregnet utslippsreduksjonene på europeisk nivå ved å øke produksjonen av fornybar kraft med 1 TWh i Norge. Da det gir samme effekt å spare 1 TWh kraft ved å bruke bioenergi blir resultatene svært interessante. I rapporten ble det forutsatt at kraften erstattet en mix av oljekjeler, kullkraft m.m. Konklusjonen var at produksjon av 1000 kwh ekstra fornybar kraft, ville redusere Europas CO 2 -utslipp med 526 kg. Dette tilsier at en ved å bruke 1 m3 trevirke som bioenergi, vil redusere de europeiske utslippene med snaut 1 tonn CO 2. Rapporten viser også hvilke reduksjoner en kan oppnå i de europeiske CO 2 -utslippene ved å erstatte ulike energibærere med fornybar kraft. I tabellen under er reduksjonene satt opp sammen med den tilvarende effekten ved å bruke 1 m 3 trevirke (i tonn CO 2 ): Erstatter Med 1 MWh Med 1 m 3 fornybar kraft trevirke Kullkraft 0,8 1,4 Oljekraft 0,6 1,1 Gasskraft 0,4 0,7 Oljekjeler 0,35 0,6 Effekt av import/ eksport (kraftmix) Redusert import 0,73 1,3 Økt eksport 0,60 1,1 Som en ser gir det større effekt å bruke bioenergi for å erstatte strøm enn å erstatte bruk av fyringsolje. Det fører faktisk til økte utslipp globalt å erstatte en oljefyr med bruk av strøm. I det norske regnskapet vil det imidlertid slå positivt ut å fase ut oljekjeler. Dette Reduksjonen av klimagassutslippene ved dagens bruk av ved tilsvarer omtrent 30% av utslippene fra veitrafikken i Norge. Skogeierforbundets målsetting er at uttaket av trevirke til energiformål økes fra 3 mill. m 3 i dag til 8 mill. m3 i 2014. Sett i en global sammenheng vil dette kunne innebære en årlig reduksjon i klimagassutslippene med omtrent 5 mill. tonn CO 2. Inge Jahren 6 S K O G o g K L I M A
Bioenergi med CO 2 -håndtering CO 2 -håndtering (fangst og deponering av CO 2 ) av utslipp fra fossilt fyrte kraftverk og store industrielle anlegg er en mulighet det legges stor vekt på i norsk klimapolitikk (Norges månelandingsprosjekt ). Også internasjonalt er det betydelig interesse for å få til dette. Globalt står 4.000 kilder for 40 % av verdens totale CO 2 -utslipp. 2.000 kraftverk har et utslipp på over 1 millioner tonn CO 2. Teknologisk er CO 2 -håndtering mulig i dag, men kostnadene er foreløpig svært høye. Forskningsinnsatsen på området er imidlertid stor både i Norge og internasjonalt, og målet er at CO 2 -håndtering skal kunne brukes på et stort antall punktutslipp i framtida. I utgangspunktet regner en med at det er mulig å fange og deponere 80-90 % av CO 2 -utslippene fra slike anlegg. Denne teknologien åpner også for helt nye muligheter for bruk av trevirke. Ved å bruke trevirke eller annen biomasse i anlegg med CO 2 -håndtering, er det mulig å fjerne CO 2 fra atmosfæren på permanent basis. Trevirke og annen biomasse kan brukes som brensel eller på andre måter i produksjonsprosessen i kraftverk og store industrielle anlegg der en satser på CO 2 -håndtering. Dette gjør det mulig både å deponere CO 2 -utslippene fra forbrenningen av det fossile brenselet og den CO 2 som slippes ut ved bruken av trevirket. CO 2 som slippes ut ved bruk av biomasse, er i utgangspunktet tatt ut av atmosfæren gjennom fotosyntesen, og er dermed klimanøytral. Ved å deponere CO 2 -utslippene fra biomasse, blir ikke bioenergi lenger bare CO 2 -nøytral, men vil faktisk innebære at en reduserer CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren. Kombinasjonen CO 2 -binding gjennom fotosyntesen og deponering av CO 2 når biomassen brukes, blir det en kaller et karbonnegativt energisystem. Jo mer slik energi en produserer, desto mindre CO 2 blir det i atmosfæren. Dersom teknologien knyttet til CO 2 - håndtering blir så kommersiell interessant at den etter hvert kan tas i bruk generelt på fossilt fyrte kraftverk og i industri med store CO 2 -utslipp, vil det i prinsippet være mulig å bruke alt energivirke som er tilgjengelig i Norge. Det er heller ingen ting i veien for å tenke seg i reine biokraftverk med CO 2 - håndtering eller at det i framtida også Ved å bruke trevirke i biokraftverk med CO 2 - håndtering trekkes karbon ut av det atmosfæriske kretsløpet. kan bli mulig med CO 2 -håndtering av utslippene fra større fjernvarmeanlegg fyrt med biomasse. Dette ville gitt et betydelig bidrag på veien mot det karbonnøytrale samfunnet. Flere norske kompetansemiljøer jobber for å utvikle slik bruk av bioenergi. Aker Clean Carbon har utviklet et Just Catch Bio -konsept som innebærer at det koples et biokraftverk til et fossilt fyrt kraftverk (se egen rute under). De første investeringsbeslutningene om CO 2 -håndtering er allerede tatt. Energiselskapet Vattenfall har investert flere milliarder kroner i å bytte ut kull med store mengder biomasse i tre varmekraftverk i Danmark. Et av disse, Nordjyllandsverket, vil fyre med 30% biomasse fra 2013, samme år som kraftverket vil ha CO 2 -håndtering på plass. Dette anlegget vil årlig fjerne 500.000 tonn CO 2 fra atmosfæren. Just Catch Bio 116% CO 2 -rensing Aker Kværner satset tidlig på å utvikle teknologi for CO 2 - håndtering. Denne teknologiutviklingen skjer nå i et eget selskap Aker Clean Carbon. Selskapets teknologi for fangst av CO 2, Just Catch-teknologien, er videreutviklet slik at den kan bruke biomasse til å produsere damp og kraft til CO 2 -fangstanlegget. Ved konvensjonell CO 2 -håndtering vil fangstanlegget bruke energi fra kraftverket. Ved å rense både kraftverk-utslippene og utslippene fra bioenergianlegget, vil renseanlegget også fjerne CO 2 som trevirket ellers ville gitt fra seg i naturens eget CO 2 -kretsløp. Denne løsningen er kalt Just Catch Bio. I et konvensjonelt gasskraftverk med CO 2 -håndtering med en kapasitet på 420 MW, ville 36 MW gå med til å drive fangstanlegget. Fangstanlegget ville fange 85% av de fossile utslippene. Ved å koble et biokraftverk med en kapasitet på 190 MW i form av damp og strøm til fangstanlegget, vil en kunne fange 116% av de fossile CO 2 -utslippene fra gasskraftverket. I stedet for et CO 2 -utslipp på 200.000 tonn, vil anlegget fjerne 200.000 tonn CO 2 fra atmosfæren på permanent basis. I stedet for 371 MW med 15% utslipp av CO 2, vil en ved bruk av Just Catch Bio kunne oppnå 443 MW med negativt CO 2 -utslipp. S K O G o g K L I M A 7
Biodrivstoff Utslippene i transportsektoren utgjør 25-30% av de totale utslippene av klimagasser i Norge. Det ligger et stort potensial i å redusere drivstofforbruket til biler, men en virkelig stor reduksjon i utslippene fra transportsektoren vil kun være mulig ved å erstatte bensin og diesel med andre mer miljøvennlige energibærere. Ingen av dagens alternativer er imidlertid i utgangspunktet klimanøytrale eller uten andre negative miljøeffekter. Strøm og hydrogen er utvilsomt alternativer som vil bli brukt mer i transportsektoren i framtida. Bruk av disse energibærerne vil imidlertid først gi vesentlig lavere klimagassutslipp dersom strømmen som brukes er produsert fra fornybare energikilder eller fra fossile kraftverk med CO 2 -håndtering. Biodrivstoff er også en av de energibærerne som i framtida vil bli brukt for å fase ut fossilt drivstoff i transportsektoren. Biodrivstoff kan i prinsippet enkelt erstatte bensin og diesel i alle deler av transportsektoren. I motsetning til strøm og hydrogen er biodrivstoff også aktuelt i tungtransport, fly og skip. Det er allerede betydelige mengder førstegenerasjons biodrivstoff på markedet. Disse er basert på jordbruksvekster som sukkerrør, hvete, mais og rasp og avfallsrester. Bruk av slikt drivstoff innebærer en klar reduksjon av utslippene av klimagasser, men gir fortsatt et ikke ubetydelig utslipp. Det er også bekymring knyttet til hvor miljøvennlig produksjonen egentlig er og til den konkurransen biodrivstoffproduksjon har skapt i forhold til produksjon av matvarer. Det er derfor store forhåpninger knyttet til andregenerasjons biodrivstoff, som bl.a. kan framstilles fra trevirke. Slikt drivstoff vil kunne gi betydelig større reduksjon i CO2-utslippene enn førstegenerasjons biodrivstoff, være en fullverdig erstatning for fossilt drivstoff, og ikke komme i konkurranse med matproduksjon. Teknologien for produksjon av andregenerasjons biodrivstoff er i dag ikke kommersiell. Det foregår imidlertid betydelig forsknings- og utviklingsinnsats på området både i Norge og internasjonalt. Et av de mest lovende er Xynergos utvikling av et pilotanlegg på Follum på Hønefoss (se egen rute). Trond Brudevold Xynergo Selskapet er etablert av Norske Skog, Viken, Allskog, Mjøsen og Statskog. Målet er å utvikle andregenerasjons biodrivstoff basert på trevirke. Et pilotanlegg på Follum skal etter planen være operativt i 2011. Prototypen vil ha et årlig behov for 150.000 m3 trevirke, og vil produsere 40 mill. liter bioolje. Målet er å ha det første fullskalaanlegget for andregenerasjons biodrivstoff klart innen 2014. Fabrikken kan da produsere 250 millioner liter biodiesel. Dette tilsvarer 14 prosent av dagens forbruk av diesel, og kan dermed redusere Norges utslipp av CO2 med 700.000 tonn. Denne fabrikken vil trenge 1,5-2 mill. m3 trevirke i året. 8 S K O G o g K L I M A
Trekull i jord en ny mulighet Produksjon av trekull har lang tradisjon i Norge. Ved produksjon av trekull (pyrolyseprosess) er det også mulig å hente ut flytende bioolje som kan foredles til biodrivstoff (slik Xynergo planlegger å gjøre). lais lade losmonos peru Amazonas. Her er det store områder med mørk, ekstrem fruktbar jord. I tillegg til å bruke produktene til energiformål, har det nå vist seg at det kan være et aktuelt tiltak å pløye trekullet ned i jordbruksarealer. Her vil karbonet i trekullet være bundet i lang, lang tid. Trekullet vil samtidig ha en jordforbedrende effekt. Inspirasjonen til å tenke på denne muligheten kommer fra Amazonas. Her er det store områder med mørk, ekstremt fruktbar jord. Det viser seg at dette jordsmonnet er menneskeskapt og skyldes innblanding av kull skapt gjennom lavtemperatur forbrenning av ferskt plantemateriale. Jordsmonnet som heter terra preta, er svært holdbart. Det utarmes ikke, selv etter hundrevis, kanskje tusenvis av år med intens dyrking. Det er derfor, spesielt internasjonalt, gjennomført en betydelig forskningsinnsats de seinere årene for å klarlegge virkningene av å tilføre jord trekull. Denne forskningen viser at trekull kan ha en forbedrende virkning på jordstruktur, biologiske egenskaper, lagring av næringsstoffer og fruktbarhet. Selv om det er behov for mer forskning på metoden før en tar den i bruk i stor skala i Norge, åpner dette store muligheter. Ved bruk av trevirke i pyrolyseprosessen vil halvparten av karbonet i trevirket bli bundet i trekullet. Resten av karbonet vil være knyttet til biooljen som blir produsert i prosessen. Dersom en bruker 5 millioner m 3 trevirke for å produsere trekull, vil det gi grunnlag for å pløye ned en karbonmengde tilsvarende 1,8 millioner tonn CO 2 hvert år. Hvis 3 millioner dekar jordbruksareal er egnet for metoden, vil dette kunne gjøres i 75 år framover. I tillegg vil prosessen gi bioolje som kan erstatte enten bruk av fyringolje eller foredles til biodrivstoff. Det foreligger dessuten forskningsresultater som viser at utslipp også av andre klimagasser enn CO 2 fra jorda blir redusert når trekull brukes som et jordforbedrende middel. Karbonet i trekullet som pløyes ned i jordbruksarealene er svært stabilt mot nedbrytning og kan trolig lagres i tusener av år. Denne metoden innebærer at CO 2 som er tatt ut av atmosfæren gjennom fotosyntesen, blir deponert i jordsmonnet. Dermed reduseres CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren på permanent basis. Ved å blande trekull i jord deponeres CO 2 som er trukket ut av atmosfæren gjennom fotosyntesen. I tillegg gir produksjon av trekull bioolje som kan erstatte fyringsolje. 9 S K O G o g K L I M A
Bruk av trevirke som materialer Bruk av trematerialer i stedet for betong, stål, aluminium og andre materialer som er mer energiintensive i produksjonen og over livsløpet, reduserer behovet for fossilt brensel. I motsetning til stort sett alle konkurrerende materialer er produksjon av trematerialer i all hovedsak basert på fornybare ressurser. Materialer av tre krever dessuten relativt lite energi ved produksjon og transport, og kan gjenvinnes for produksjon av nye materialer eller energi. En svært stor del av det avfallet som i dag brukes i varmeanlegg, stammer fra trevirke. Det er også grunn til å peke på at trevirke har meget gode isolasjonsegenskaper. Dermed kan bruk av trematerialer bidra til å spare energi over hele livsløpet til en bygning. Substitusjonseffekten ved bruk av tre Det er gjort en rekke livsløpsanalyser med varierende forutsetninger for å klargjøre substitusjonsgevinsten ved bruk av tre. Analysene tar normalt utgangspunkt i faktisk bruk av ulike energibærere i produksjonen av materialene. Det betyr at selv alternative produkter som krever store mengder energi, kommer ut med et lavt CO 2 - utslipp dersom energien i stor grad kommer fra atomkraft eller vannkraft. Dette, og ulikheter i de metodene som er brukt, fører til at livsløpsanalysene viser stor variasjon. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har etter en gjennomgang av undersøkelser gjort i Sverige og Norge foretatt en oppsummering (Petersen og Solberg 2005). Dersom effekten måles som innsparte CO 2 -utslipp pr. brukt m 3 trelast, viser deres tall at: Undersøkelsene viser også at bruk av trematerialer i stedet for linoleum, vinyl og teppegulv gir enda større substitusjonseffekt. Med utgangspunkt i disse undersøkelsene er det grunnlag for å konkludere med at 1 m 3 tre som brukes i stedet for alternative byggematerialer i gjennomsnitt i hvert fall reduserer CO 2 -utslippene med 0,8 tonn. Hvis en tar utgangspunkt i en marginalbetraktning der tre erstatter de materialene som gir størst utslipp og tar hensyn til at det også gir en klimagevinst å spare strøm basert på vannkraft, betyr det at substitusjonseffekten ved bruk av trematerialer er enda større. I tillegg til UMBs oppsummering er det grunn til å trekke fram at Edinburgh Centre for Carbon Management har konkludert med at bruk av 1 m3 tre som erstatter en tilsvarende mengde med et annet materiale, gir en utslippsreduksjon på mellom 0,7 og 1,1 tonn CO 2. Forlenget binding Bruk av trevirke i bygninger, møbler og lignende gir i tillegg forlenget binding av CO 2. Ved bruk av 1 m 3 trelast av forskjellige treslag bindes følgende mengder CO 2 : Bjørkematerialer 920 kg CO 2 Furumaterialer 810 kg CO 2 I Vikenbygget er det lagret omtrent 400 tonn CO 2. Bruken av tre som byggemateriale i stedet for stål og betong sparte i tillegg atmosfæren for et tilsvarende CO 2 -utslipp.totalt bidrar dermed bygget til å redusere nettoutslippet av klimagasser med 800 tonn CO 2. 1 m 3 tre som erstatter betong, reduserer CO 2 -utslippene med 0,2-2,1 tonn 1 m 3 tre som erstatter stål, reduserer CO 2 -utslippene med 0,2 0,5 tonn Granmaterialer 700 kg CO 2 1 m 3 tre som brukes i stedet for alternative byggematerialer reduserer i gjennomsnitt minst CO 2 -utslippene med 0,8 tonn. 10 S K O G o g K L I M A
VikenSkog En normal enebolig i tre inneholder normalt 14-22 m 3 trevirke. Dette innebærer at det i et slikt hus blir bundet 11-16 tonn CO 2 i husets levetid. Bygges det i massivtre, lagres det 3 ganger så mye CO 2. Total effekt ved bruk av tre Norge har en årlig produksjon på 2-2,5 mill. m3 trelast. Når denne trelasten brukes i stedet for alternative byggematerialer, reduseres utslippet av klimagasser med 2 mill. tonn CO 2 pr år. Bruken av trelasten fører også til at det hvert år blir bundet en tilsvarende mengde CO 2 i bygninger, møbler og lignende. Samtidig skjer det en frigjøring av CO 2 når hus blir revet og møbler o.a. blir kassert. Størsteparten av dette trevirket blir imidlertid brukt til bioenergi, noe som reduserer behovet for fossilt brensel. Totalt sett er det i Norge lagret omtrent 60 mill. tonn CO 2 i bygninger, møbler og andre treprodukter. I tillegg er det lagret 25 mill. tonn CO 2 i papirprodukter og i treprodukter på deponier. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at det totale lageret øker med ca 1,5 mill. tonn CO 2 årlig. I Landbruks- og matdepartementets klimamelding fra 2009 er det lagt til grunn at det er mulig å øke den årlige produksjonen av trelast med 1,25 mill. m 3. Departementet har beregnet at bruken av denne trelasten vil gi en substitusjonseffekt på om lag 1 mill. tonn CO 2. I tillegg vil det bindes en tilsvarende mengde CO 2 i trematerialenes levetid. Den samlede klimaeffekten av å bruke 1,25 mill. m 3 ny trelast er dermed beregnet å være omtrent 1,8 mill. tonn CO 2. S K O G o g K L I M A 11
Binding av CO 2 i skog INTFOR Norges offisielle rapportering til FN viser følgende årlige binding av CO 2 i skog i 2007, inkludert binding i dødt trevirke og i skogsjord (mill. tonn CO 2 ): I levende trær 22,2 mill. tonn I dødt trevirke 2,5 mill. tonn I skogsjord 3,3 mill. tonn Totalt 28,0 mill. tonn Til sammenlikning: Totalt menneskeskapte utslipp av CO 2 i Norge 45,0 mill. tonn Totalt klimagassutslipp i Norge (CO 2 -ekv.) 51,1 mill. tonn 12 S K O G o g K L I M A
Bindingen av CO 2 skjer gjennom fotosyntesen. Karbonet (C) brukes som byggestoff i trærne, mens oksygenet (O 2 ) slippes ut i lufta igjen. Når treet har bundet 1 kg karbon, har det tatt opp 3,7 kg CO 2 fra lufta. Omtrent 50 % av tørrstoffinnholdet i trevirke er karbon. Trærnes produksjon av tørrstoff er dermed avgjørende for CO 2 -opptaket. Dette varierer noe med bonitet og treslag. Gjennomsnittlig for alle treslag bindes det 1,8 tonn CO 2 ved produksjon av 1 m3 stammevirke under bark. CO 2 bindingen i greiner, stubber og røtter er da medregnet. For de ulike treslagene er den gjennomsnittlige bindingen: gran 1,8 tonn CO 2 furu 1,5 tonn CO 2 bjørk (lauv) 2,2 tonn CO 2 Treslagenes evne til å utnytte markas produksjonsevne varierer også. Gran på bedre mark gir derfor normalt klart størst CO 2 -opptak pr. dekar. Binding i levende trær Norsk institutt for skog og landskaps offisielle rapportering viser at den årlige bindingen i levende trær er omtrent 22 mill. tonn CO 2. Dette tilsvarer halvparten av de totale menneskeskapte utslippene av CO 2 i Norge. Den årlige bindingen er et resultat av økningen i stående kubikkmasse i skogen, dvs. forskjellen mellom tilvekst og uttak (inkludert naturlig avgang). Den årlige bindingen er dermed svært avhengig både av skogproduksjonen og av avvirkningsnivået. Hogges tilveksten, blir det ingen binding. Binding i dødt trevirke I det totale regnskapet for binding av CO 2 inngår også binding i dødt trevirke. Når det offisielle regnskapet for 2007 viser at 2,5 mill. tonn CO 2 ble bundet i dødt trevirke, skyldes dette at tilførselen av nytt dødt trevirke (døde trær og virke som blir liggende igjen etter hogst) er større enn nedbrytningen. Dette skyldes både at det er mindre lønnsomt å ta ut vindfall og trær som dør på rot, og et bevisst ønske i Levende Skog om å øke mengden død ved i skogen. Binding i jord Bindingen av CO 2 i skogsjord er et resultat av at tilførselen av karbon i form av organisk materiale til jorda er større enn den frigjøring av karbon som skjer i jorda. Det har skjedd en naturlig oppbygging av karbonlagrene i skogsjord siden siste istid. Ulike skogbrukstiltak vil både kunne påvirke tilførselen av organisk materiale og frigjøringen. Med dagens praksis og de regler som gjelder for skogforvaltningen etter Levende Skogs standard, vil det fortsatt skje en netto økning av karbonmengden i skogsjord. Etter en konkret hogst vil det imidlertid frigis CO 2 noen år før karbonlagrene igjen bygges opp. CO 2 -opptak/binding i trær 1 m 3 tømmer inneholder i gjennomsnitt 210 kg karbon I 1 m 3 tømmer er det i gjennomsnitt bundet 780 kg CO 2 Medregnet bark, greiner, topp, stubber og røtter tas det ved produksjon av 1 m 3 tømmer opp og bindes 1.800 kg CO 2 Produksjon av 1 m 3 tømmer (med greiner o.l) tilsvarer CO 2 -utslippene ved bruk av 770 liter bensin Bindingen resultat av en målrettet innsats Den målrettete innsatsen for å bygge opp skogressursene i det forrige århundret er avgjørende for den binding av CO 2 som skjer i norske skoger i dag. Fram til på begynnelsen av 1900-tallet skjedde det en nedbygging av skogressursene i Norge tilsvarende det som skjer i en del tropiske land i dag. Gjennom en bevisst politikk med tilskudd til skogkultur, etablering av skogavgiftsordningen (nå skogfond) og en omfattende offentlig og privat rådgivningsinnsats ble nedbyggingen av skogressursene snudd til oppbygging. Den glisne, uthogde skogen har dermed blitt erstattet av skog som utnytter skogsmarkas produksjonsevne langt bedre. Dette har ført til at stående kubikkmasse fra 1933 til 2005 har økt fra 323 til 765 mill. m 3 Tilveksten har i samme periode økt fra 10,4 til 25,3 mill. m 3. Dette innebærer at både stående kubikkmasse og den årlige tilveksten har økt med omtrent 140%. Skogens klimabidrag har således økt betydelig i løpet av de siste hundre årene. Sammenligner en situasjonen rundt 1920 med situasjonen i dag, blir bildet følgende: 1920 2009 Årlig opptak av CO 2 gjennom 19 45 fotosyntesen, mill. tonn Lagret mengde CO 2 i levende trær, 600 1.400 mill. tonn Årlig binding (økt lager) av CO 2, -2 22 mill. tonn S K O G o g K L I M A 13
Muligheter for økt binding av CO 2 Inge Jahren På samme måte som dagens binding av CO 2 er et resultat av innsats i forrige århundre, vil dagens innsats for å bygge opp skogressursene være avgjørende for bindingen av CO 2 i framtida. 14 I utgangspunktet kan CO 2 -bindingen økes enten ved å øke skogproduksjonen eller ved å redusere hogsten. Følgende hovedtiltak vil kunne gi økt binding: Skogreising/treslagsskifte gir klart økt binding på lang sikt. På 10-20 års sikt er bindingen liten. Det har blitt stilt spørsmål om effekten ved å peke på albedoeffekten (åpne arealer reflekterer en større del av solenergien enn skog). Det er imidlertid grunn til å regne med at denne virkningen er marginal sett i forhold til bindingen av CO 2. I Landbruksog matdepartementets klimamelding er det konkludert med at det minimum vil være mulig å oppnå et årlig opptak av CO 2 på 2,2 mill. tonn i løpet av 50 år ved å satse på etablering av skog på nye arealer. Bedre foryngelsesarbeid etter hogst som gir en tettere foryngelse raskt, gir også økt binding på lang sikt. Kortsiktig er effekten relativt liten. Markberedning, avstandsregulering og tynning virker negativt på binding av CO 2 isolert sett, men kan være positivt totalt sett for klimaet ved at tiltakene øker bruksmulighetene for trevirke. I klimameldingen er det konkludert med at det minimum vil være mulig å oppnå et økt årlig opptak av CO 2 på 1,5 mill. tonn i løpet av 80-100 år ved å plante mer etter hogst. Bruk av foredlet plantemateriale kan gi en økt skogproduksjon på omtrent 15% når en planter til et areal. Ved etablering av nye frøplantasjer med andregenerasjons foredlingsmaterialer vil det være mulig å oppnå 25 % økning i tilveksten. Dette vil gi et tilsvarende økt opptak av CO 2. Gjødsling øker skogproduksjonen og dermed bindingen av CO 2. Selv om en tar hensyn til utslippene ved produksjon av gjødsel, vil gjødsling gi en betydelig og rask klimaeffekt. Dette kan både være et tiltak på kort sikt og et tiltak for å oppnå en langsiktig høy skogproduksjon. I klimameldingen er det konkludert med at det minimum vil være mulig å oppnå et årlig opptak av CO 2 på 0,4 mill. tonn i løpet av 10 år ved gjødsling av skog. S K O G o g K L I M A Økt omløpstid på 10-50 år vil gi økt binding av CO 2 i skogøkosystemet de nærmeste 50 årene. Trekker en inn bruk av trevirke som materialer og energi, vil vurderingen bli en annen. Skogvern ikke hogst vil på kort sikt øke bindingen i betydelig grad. Over tid vil dette gi lav årlig binding, men vil innebære en høy lagret mengde karbon i økosystemet. Dette gir imidlertid ingen mulighet til å bruke trevirke til materialer og energi. Bruk eller vern Beregninger utført av UMB viser at en rekke tiltak for økt skogproduksjon er svært kostnadseffektive tiltak for å binde CO 2 i skog. Også økt omløpstid og skogvern kan være kostnadseffektive tiltak for å binde CO 2. Det er imidlertid grunn til å peke på at tiltakene for økt skogproduksjon både gir økt binding og grunnlag for økt bruk av trevirke. Økt omløpstid kan også gi økt binding, men fører samtidig til at muligheten for bruk blir redusert. I oppdragsrapport 06/2008 har Skog og landskap konkludert med at den gjennomsnittlige årlige bindingen over tid av CO 2 i skogøkosystemet blir størst ved å øke omløpstida med 30-50 år på midlere boniteter. Det er imidlertid presisert at disse vurderingene kun er knyttet til binding. Dersom betyd-
ningen av å kunne bruke tre hadde vært vurdert, er det i rapporten pekt på at vurderingen av optimal omløpstid ville blitt en annen. I oppdragsrapport 03/2008 konkluderer derimot Skog og landskap med at den største samlete reduksjonen i nettoutslippet av CO 2 oppnås ved å drive et intensivt skogbruk. Dette er basert på forutsetninger om at biomassen fra skogen benyttes til å substituere mer energikrevende produkter, samt til substitusjon av fossilt brensel. I forskningsrapporten pekes det imidlertid på at et slikt intensivt skogbruk kan komme i konflikt med en del av kravene som i dag er satt til et bærekraftig skogbruk. Av hensyn til biologisk mangfold ønsker samfunnet å frede mer skog. Levende Skogs standard for et bærekraftig skogbruk stiller i tillegg krav om at nøkkelbiotoper og andre biologisk viktige områder forvaltes slik at hensynet til biologisk mangfold ivaretas. Levende Skog krever også andre miljøtilpasninger som reduserer mulighetene for maksimal produksjon og uttak av trevirke. Hensynet til andre miljøverdier tilsier dessuten at andelen gammel skog bør være betydelig større enn det som hadde gitt maksimal skogproduksjon. Fredning av skog og andre tiltak som reduserer produksjonen og uttaket av trevirke, er derfor ikke optimale med tanke på å redusere nettoutslippet av CO 2. På den annen side vil disse miljøhensynene, i hvert fall på kort sikt, gi betydelig bindingseffekt samtidig som de vil bidra til å kunne gi et høyt lager av CO 2 i norske skoger over tid. En helhetlig forvaltning, der både klimaeffekter og biologisk mangfold vektlegges, vil dermed ikke innebære noen stor reduksjon i skogens klimabidrag. Visste du at: Bruker du en 60 liters sekk med ved hver dag i vinterhalvåret for å redusere strømforbruket, reduserer du de årlige globale utslippene med 7 tonn CO 2. Dette tilsvarer utslippene ved bruk av 3.000 liter bensin, som er nok for 2 biler som kjører 20.000 km i året. Bygger du en normal enebolig hvor du i størst mulig grad bruker trevirke i stedet for alternative byggematerialer, reduserer du utslippene av CO 2 med omtrent 15 tonn. Samtidig vil det bli lagret en tilsvarende mengde CO 2 i husets levetid Tilplanter du 3 dekar med skog, vil denne skogen i gjennomsnitt binde 3 tonn CO 2 hvert år i 80 år. Det tilsvarer CO 2 utslippene fra en bil som kjører 16.000 km i året Framtidas kretsløp: Kombineres bevaringstiltakene med en aktiv utnytting av de muligheter som finnes for å øke skogproduksjonen og bruken av trevirke, bør det være mulig å øke de totale lagrene av CO 2 fra 1,4 til nærmere 2 milliarder tonn i løpet av dette århundret, samtidig som en fordobler uttaket og bruken av trevirke fra norske skoger. I klimameldingen er det vist prognoser som gir et lager på over 2,5 milliarder tonn CO 2 ved utgangen av dette århundret. Da er det imidlertid forutsatt at den forventete temperaturstigningen gir en betydelig økning i tilveksten. S K O G o g K L I M A 15
Fakta om skog og klima sskog i vekst tar opp CO 2 gjennom fotosyntesen sskog og treprodukter binder CO 2 i lang tid sbruk av trevirke reduserer utslippene av CO 2 ved å gjøre behovet for fossilt brensel og energikrevende materialer mindre snår trærne vokser med 1 m 3 bindes det 1,8 tonn CO 2 snår 1 m 3 trevirke brukes som energi reduseres utslippene med 1,0 tonn CO 2 snår 1 m 3 tre brukes i bygg reduseres utslippene med 0,8 tonn CO 2 snår 1 m 3 tre brukes i bygg bindes 0,8 tonn CO 2 i byggets levetid sskogen i Norge binder årlig 25-30 mill. tonn CO 2 sbruken av norsk trevirke reduserer utslippene med 10 mill. tonn CO 2 ssamlet reduserer skogen i Norge det årlige nettoutslippet av CO 2 med 35-40 mill tonn stil sammenlikning; Bruk av 430 liter bensin gir et utslipp på 1 tonn CO 2 De samlede menneskeskapte utslippene av klimagasser i Norge er 55 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter DET NORSKE SKOGSELSKAP WWW.skogselskapet.no Tekst Nils Bøhn NSF Layout SKOGeieren Forsidefoto: Anders Hals WWW.skog.no