SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør
Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første kvartal 9 Hele 9 Resultat etter finansposter (milliarder kroner) 28 31 11 Kontantstrøm (milliarder kroner) 3 33 97 Produksjon (tusen fat oljeekvivalenter/dag) 1 279 1 295 1 74 Alvorlige hendelser (antall per million arbeidstime) 2,2 2,2 2,7 Resultatet er 1 prosent lavere enn for første kvartal i 9. Oljeinntektene er 22 prosent høyere Oljepris i dollar; +74 prosent. Oljepris i kroner: +47 prosent Gasspris: Fra 2,56 kroner per Sm 3 til 1,57 kroner Redusert gasspris gir 3 milliarder kroner lavere kontantstrøm Produksjonen er på nivå med samme periode i fjor 14 prosent lavere væskeproduksjon motvirkes av økt gassvolum Positiv HMS-utvikling fra årsslutt 9
5 Inntekter Mer gass, lavere pris (mrd NOK) 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Annet NGL Gass Olje Annet NGL Gass Olje Lavere gassinntekter, vesentlig som følge av prisreduksjon Inntekter fra oljesalg økt med over 2 prosent. Realisert oljepris 45 kroner per fat (kboed) 1 1 1 8 Første kvartal 21 Første kvartal 9 Salgsvolum NGL NGL Gass Gass Olje Olje Gassalget utgjør om lag 6 prosent av totalt volum 1 prosent høyere gassalg sammenlignet med 9 Økt produksjon fra Ormen Lange og Kvitebjørn 14 prosent lavere oljevolum Modning av porteføljen Første kvartal 21 Første kvartal 9
Hovedpunkter 1. kvartal 21 + Fire nye funn på norsk sokkel i første kvartal. SDØE har eierandel i samtlige. Tre av dem er sannsynligvis kommersielle + Petoro og Statoil diskuterte seg fram til enighet om Valemonløsning basert på produksjonsstart i 214. Investeringsbeslutning 3.kvartal + Flere fast-track utbyggingsprosjekter lansert i Tampen/Oseberg og Norskehavet - Lave gasspriser i spotmarkedet gjennom første kvartal
Gassmarkedet
Hovedverdidrivere for norsk gass Etterspørselsvekst Europa Globalt Forsyningsbildet Ukonvensjonell gass i Nord-Amerika LNG Energi- og klimapolitikk Konsekvens for energimiks i kraftsektoren
LNG globaliserer gassmarkedet 7 USA Europa Asia 1 1 1 8 8 8 Ulik forventet regional etterspørselsvekst, størst i Asia Forventet fortsatt vekst i LNG produksjon Ulike prisdannelse USA tilbud/etterspørsel av gass Europa dels tilbud/etterspørsel, dels oljeindeksert Asia hovedsakelig oljeindeksert LNG Rørgass import Ukonvensjonell gass Egenproduksjon Kilde: Poten & Partners, april 21
Økende egenproduksjon i Nord-Amerika 1 9 8 7 Nord-Amerika etterspørsel 1 9 8 7 Nord-Amerika i hovedsak selvforsynt med gass, takket være ukonvensjonell gass og skifergass spesielt 5 3 LNG Skifergass 5 3 Mindre behov for LNG-import til USA pga av betydelig større produksjon av skifergass enn tidligere antatt 1 Egenproduksjon Skifergass 7 syn* 1 Resultat: økte leveranser av LNG til Europa 21 215 22 (Ukonvesjonell gass omfatter såkalt Tight Gas, sand, Coal Bed Methane og Shale Gas (skifergass)) Kilde: WoodMac, april 21 * Indikativt
Ytterligere LNG utbygging Produksjonskapasitet for LNG Utnyttelse av mottakskapasitet (%) 6 5 Forventet ny LNG 5 4 3 1 Under utbygging I drift 3 2 1 Europa Nord-Amerika Asia Globalt 5 21 215 22 9 21 211 212 Forventet produksjonsoppstart av nye prosjekt etter 215 Den globale mottakskapasiteten er ca 2,4 ganger så stor som produksjonskapasiteten, noe som gir fleksibilitet i valg av hvilke markeder gassen skal leveres til Lav forventet utnyttelse av mottakskapasitet i USA Kilde: Woodmac, april 21 Kilde: CERA, nov.9
Fortsatt vekst i europeisk gassetterspørsel 7 7 Redusert etterspørsel i 9 som følge av økonomisk nedgang 5 Kraft Kraft 5 Gassetterspørselen primært drevet av økonomisk vekst 3 1 Industri Annet 3 1 Kraftsektoren forventet å være den viktigste årsaken til økt gassetterspørsel Vekst i fornybar energi og konkurranse primært mellom gass og kull 5 21 215 22
Gass konkurransedyktig vs kull i europeisk kraftsektor Ny kraftgenererings kapasitet, livssykluskostnader* Eksisterende kapasitet må fornyes Gass (CCGT) Kull Kjernekraft Vind Sol 3 6 9 12 Øre/kWh CO 2 -utslipp kg/mwh (kraft) 8 Gass Kull Investering Drift, brensel, div Forventet vekst i kraftforbruket tilsier økt kapasitetsbehov Kull slipper ut 6% mer CO 2 enn gass Gass bedre enn kull, økonomisk og miljømessig Politikk kan påvirke valg mellom gass og kull (forsyningssikkerhet og miljøhensyn) Valg av vind og sol vil kreve mer reservekapasitet Kilde: Poten & Partners * Gass 135 øre/sm3, kull 85 $/tonn, CO 2 23 $/tonn
Europa fortsatt avhengig av gassimport 7 5 3 Import LNG Annen import, rørgass Fallende egenproduksjon i Europa Økt importbehov Import via rør vil fortsatt være dominerende Import av norsk gass 1 Egenproduksjon ekskl. Norge 5 21 215 22 LNG forsyning i stor grad avhengig av Europas attraktivitet