Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.11.2009 Møtetid: Kl. 10.00 OBS! Merk møtetidspunkt! TIL BEHANDLING: FSK-74/09 SFO-PRISENE FOR 2010 FSK-75/09 RAPPORT OG PLAN - PARKERINGSORDNINGEN I SKI KOMMUNE FSK-76/09 PLAN FOR VURDERING AV MÅLOPPNÅELSEN MED PROSJEKT HELHETLIG STYRING FSK-77/09 STATUS BOLIGFORVALTNINGEN - DE SAMLOKALISERTE BOLIGENE FSK-78/09 ØKONOMIREGLEMENT FOR 2010 FSK-79/09 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2010-2013 FSK-80/09 STRATEGI FOR MOTTAK AV FLYKTNINGER - OPPNEVNING AV SAKSORDFØRER FSK-81/09 ORGANISERING OG OPPGAVER VED VA-SEKSJONEN FSK-82/09 KJØP AV TOMT - WALDEMARHØYVEIEN - GNR. 133 BNR 304 Unnt. Off. jf. Ofl. 23 FSK-83/09 STEDSIDENTITET OG OMDØMME GJENNOMFØRING AV FORPROSJEKT FSK-84/09 INNBYGGERUNDERSØKELSE 2010 Ski, 16.11.09 Georg Stub ordfører
Saksbehandler: Kjell Arne Ekeberg Arknr.: A22 Arkivsak: 09/2196-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 74/09 25.11.2009 Kommunestyret / 16.12.2009 SFO-PRISENE FOR 2010 Forslag til vedtak: 1. Pris for 5 dagers tilbud 2.280 kr/mnd 2. Pris for 4 dagers tilbud 1.850 kr/mnd 3. Pris for 3 dagers tilbud 1.450 kr/mnd 4. Nytt tilbud fra 2010; opphold etter avtale med styrer inntil 10 timer i uken 1.700 kr/mnd Foresatte skal avtale med SFO leder hvordan de ønsker å bruke 10 timerstilbudet. Disse avtalene er bindende og gjelder for et halvt år av gangen. Dette tilbudet gjelder ikke for juli måned, hvor det betales dagspris. 10 timers tilbudet utgjør én dag i skolens ferier. Opphold utover dette må betales som dagspris og tilbys dersom SFO har kapasitet. 5. Dagspris - Når skolen er åpen: 210 kr/dag - Når skolen er stengt (skoleferiene): 380 kr/dag 6. Gebyr for barn som blir hentet etter skolefritidsordningens stengetid: Kr. 175 per påbegynt kvarter. 7. Det betales for 11 måneder i året. Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret vedtok nylig i sak 100/09 nye vedtekter for SFO. I vedtaket er det presisert at kommunestyret først ønsker å ta stilling til prisene ved behandling av rådmannens budsjettforslag. I sistnevnte forslag foreslår rådmannen en prisøkning på 100 kr/mnd for 5-dagersplass. Dette utgjør en økning på 4,6 % på dagens pris. Prisene i SFO i 2009 er uforandret fra 2008. Tidligere år har rådmannen endret prisene på delte plasser relatert direkte til økningen på hel plass. 4-dagersplass har kostet 80 % av 5-dagersplass osv. I KST-sak 100/09 ble det vedtatt at SFO fortsatt skal gis som 5-, 4- og 3-dagers tilbud, samt med en ny mulighet til å betale for et timetilbud, inntil 10 t/u. I saken lå det ved, som en illustrasjon, et vedlegg der dette var prissatt. Det ble altså ikke fattet vedtak om priser fra 01.01.2010. Dette må gjøres i fbm. behandlingen av budsjettet for 2010. Rådmannen finner det ryddigst å fremme egen sak om SFO-prisene, slik at disse kan vedtas som en del av budsjettet for 2010 på kommunestyremøtet 16. desember. Side 2
Vurdering Grunnet Ski kommunes økonomiske situasjon, mener rådmannen at prisen for SFO-tilbudet i enda større grad må dekke kommunens faktiske kostnader. Lønningene i SFO har gått opp, uten at SFO-prisen har økt tilsvarende. Selv om oppholdstiden i SFO for en del barn har gått noe ned som følge av at timetallet i skolen har gått opp, har man ikke kunnet redusere bemanningen tilsvarende. Rådmannen peker på at det administrative arbeidet er likt, uansett hvilket tilbud som de foresatte velger. Dette forholdet har til nå ikke vært reflektert i prisen på deltidstilbudene. Rådmannen foreslår derfor en noe sterkere prisøkning på deltidstilbudene. Økonomiske konsekvenser Rådmannen har i sitt budsjettforslag for 2010 lagt inn en forventet inntektsøkning på 1 mill. kr. Dette er basert på en helhetsvurdering, og tallet er beheftet med usikkerhet. Av erfaring vet man at SFO-prisen påvirker tilstrømningen til SFO. Det er også usikkert i hvilken grad det nye tilbudet med valgfritt antall opphold etter avtale med styrer inntil 10 timer i uken, vil slå ut. Dette tilbudet vil være noe dyrere enn 3-dagerstilbudet, men billigere enn 4-dagerstilbudet, og vil trolig velges av foresatte som bare trenger SFO-tilbud 2 timer/dagen i gjennomsnitt eller mindre. Konsekvenser for bærekraftig utvikling Ingen kjente konsekvenser ved dette prisforslaget. Ski, 11.11.09 Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef oppvekst Vedlegg som følger saken: a) Dagens betalingssatser SFO Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 3
Saksbehandler: Per Erik Andersen Arknr.: Q50 &30 Arkivsak: 07/447-4 BEHANDLING: SAKNR DATO Driftsutvalget 4/07 14.03.2007 Formannskapet 75/09 25.11.2009 Kommunestyret / 16.12.2009 RAPPORT OG PLAN - PARKERINGSORDNINGEN I SKI KOMMUNE Saksordfører: Helge Bunæs (H) Forslag til vedtak: 1. Rapport og plan - Parkeringsordningen i Ski kommune vedtas. 2. Det innføres avgiftspliktig parkering fra 2010 ved a. a) Parkeringsarealet Ski ishall b. b) Parkeringsarealet Ski idrettsplass for tidsintervallet kl 0800 1500, mandag-fredag. Pris per timer settes til kr 10,- inkl. mva. og døgnpris til kr 25,- inkl. mva for begge parkeringsarealene. 3. Det innkreves ikke parkeringsavgift ved parkeringsarealet Vevelstad st./langhushallen. 4. Oppstartkostnadene dekkes innenfor budsjettramme for 0.71005 Parkeringsplasser samt inntekter i 2010. 5. Avgiftsinnkrevingen igangsettes senest 01.07.10. Saksopplysninger: Kommunestyret bestilte for en god stund tilbake en oversikt og plan for parkeringsordningen i Ski kommune. Innfrielse og levering av denne bestillingen har beklageligvis tatt lang tid. Tidsbruken og ventetiden er sammensatt av ulike elementer. Man har i lang tid vært svært usikker om hvordan Ski stasjon ville fremstå. En stor del av vårt parkeringstilbud ligger på NSBs eiendommer, slik at man i prosessen har ment, at det har vært helt nødvendig å kjenne til NSBs planer for parkeringsarealene Vestvegen og Jernbaneplassen, så godt som mulig. NSB selv mente at Flexsus billettordning ville skape skjær i sjøen for utdelingen av parkeringsoblater til pendlerne. Dette måtte avklares, og man har p.t. ingen problemer med denne ordningen. Videre har vi hørt at NSB vurderer om de selv skal drive sin egne parkeringsareal eller om andre fortasatt skal drive dem. Vurdering: Størsteparten av parkeringsarealet ved Vevelstad stasjon og ved Langhushallen/Langhuset benyttes av togpendlere på dagtid. Om ettermiddagen og kvelden samt lørdag og søndag benyttes øvre del av parkeringsarealet mot Langhushallen/Langhuset, av folk som skal i Langhushallen. Ut i fra en samlet vurdering bør hele dette arealet forbli avgiftsfritt på lik linje med Kråkstadhallen og Siggerudhallen. Side 4
Til tross for avgiftsfrihet ved disse tre idrettshallene, foreslår rådmannen å innføre parkeringsavgift ved parkeringsarealet ved Ski idrettsplass, med sine ca 50 biloppstillingsplasser og ved Ski ishall, som har 240 biloppstillingsplasser. Ved idrettsplassen ønskes mer rotasjon på bruken, og å unngå langtidsparkering på hverdager. Ved Ski ishall har man et håp om å gå i miljøvennlig retning, ved at man forsøker alle tiltak, herunder innføring av parkeringsavgift, for å unngå hensetting av bilvrak/skrot, samt ulovlig camping, slik det til tider forekommer her. Man håper at de ordinære brukerne fortsatt vi sette bilene sine her, selv om man må betale en liten avgift sammenlignet med de parkeringsarealene som ligger midt i Ski sentrum. Prisen per døgn har kommunestyret vedtatt til å være kr 10,- inkl. mva. Allikevel vil rådmannen foreslå en pris per døgn på kr 25,- inkl. mva, med mulighet for å betale kr 10,- per time inkl. mva. Tidsintervallet for parkeringsavgift er nå forslått til kl 0800 kl 1500, mandag-fredag. Det foreslås da ingen fritime for brukerne. Å håndheve trafikkbestemmelsene med en fritime er svært kostnadsdrivende, ved at trafikkbetjenten må utføre flere manuelle prosesser ved samme kjøretøy. Avgiftsinnkrevingen igangsettes senest 01.07.10. Økonomiske konsekvenser: Ski ishall: Dersom man beholder en døgnpris på kr 10,- inkl. mva., og stipulerer et belegg på 15%, vil man i beste fall kunne håpe på en stipulert bruttoinntekt på ca kr 65.000 ekskl. mva. per år. Økes prisen til kr 25,- per døgn, med mulighet til å parkere for kr 10,- per time, så blir stipulert bruttoinntekt bli ca kr 160.000 ekskl. mva per år. Oppstartkostnader for dette anlegget er stipulert til å bli: Strømfremføring til parkometer og lys: ca kr 80.000 ekskl. mva. 2 stk. parkeringsautomater inkl. rigging: kr 160.000 ekskl. mva. Sommer- og vintervedlikehold kommer til som en årlig kostnad. Kostnadene i forbindelse med håndheving av trafikkbestemmelsene anslår rådmannen til å utgjøre ca kr 100.000 per år. Vi har ikke ledige ressurser til dette, så man må redusere aktivitetene andre steder, dersom ikke ressurssituasjonen styrkes. I tillegg kommer årlig vedlikehold av parkeringsautomatene og reparasjoner ved hærverk. Det foreslås ikke abonnementsavtaler for dette parkeringsarealet. Ski idrettsplass: Dersom man beholder en døgnpris på kr 10,- inkl. mva. og stipulerer et belegg på 60%, vil man i beste fall kunne håpe på en stipulert bruttoinntekt på ca kr 50.000 ekskl. mva per år. Økes prisen til kr 25,- per døgn, med mulighet til å parkere for kr 10,- per time, så blir stipulert inntekt bli ca kr 130.000 ekskl. mva per år. Oppstartkostnader for dette anlegget er stipulert til å bli: Strømfremføring til parkometer og lys: ca kr 55.000 ekskl. mva. 1 stk. parkeringsautomat inkl. rigging: kr 80.000 ekskl. mva. Sommer- og vintervedlikehold kommer til som en årlig kostnad. Kostnadene i forbindelse med håndheving av trafikkbestemmelsene anslår rådmannen til å utgjøre ca kr 20.000 per år. Vi har ikke ledige ressurser til dette, så man må redusere aktivitetene andre steder, dersom ikke ressurssituasjonen styrkes. I tillegg kommer årlig vedlikehold av parkeringsautomaten og reparasjoner ved hærverk. Det foreslås ikke abonnementsavtaler for dette parkeringsarealet. Vevelstad stasjon/langhushallen: Dersom kommunestyret ønsker å opprettholde parkeringsavgiften på kr 10,- inkl. mva. per døgn, vil stipulert bruttoinntekt kunne ligge et sted mellom kr 40.000 og kr 400.000 ekskl. mva. per år, alt ettersom brukerne rømmer plassen, og søker seg til allerede hardt belagte parkeringsarealer ved Ski stasjon, Vestvegen og Ski nye kirke. Avgiftsinnkrevingen her bør utstå til man har et bedre parkeringstilbud til togpendlerne i Ski sentrum. Side 5
Inntektene for disse parkeringsarealene er svært usikre, da man ikke har statistikk, erfaringstall eller annet godt beregningsgrunnlag, som kan legges til grunn for beregninger. Med bak grunn i dette bør man ikke legge inn budsjettmessige endringer/forutsetninger, før man har et bedre inntektsgrunnlag som for eksempel ved 2.tertialmelding 2010. Alt annet er og blir bare gjetninger/antakelser. Jfr. anslagene ovenfor. Skulle det vise seg at disse oppleggene gir et netto overskudd, foreslår rådmannen at det disponeres i 2010 til delvis dekning av forventet underskudd i 2009. Avgiftsinnkrevingen igangsettes innen 01.07.10, eller så tidlig som mulig etter at snø og tele har gått. Dette for å slippe og pigge is og tele. Sommer- og vintervedlikeholdskostnader bør ikke overstige dagens kostnader, og man forutsetter at budsjettmidler til dette finnes på annen stedskonto og kan flyttes over til økonomiavdelingens stedskonto. De foreslåtte brukerbetalingene er å forstå som 2010-priser. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ved at det innføres parkeringsavgift på de to parkeringsarealene, Ski ishall og Ski idrettsplass, kan man i beste fall håpe på at bilbruken avtar noe. Innføres det parkeringsavgift på parkeringsarealet Vevelstad stasjon/langhushallen, vil de bli ytterligere fortetning av trafikk i Ski sentrum, noe som er sært lite ønskelig. Ski, 05.11.09 Audun Fiskvik rådmann Per Erik Andersen økonomisjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport og plan Parkeringsordningen i Ski kommune. Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 6
Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 031 Arkivsak: 09/2080-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 76/09 25.11.2009 Kommunestyret / 16.12.2009 PLAN FOR VURDERING AV MÅLOPPNÅELSEN MED PROSJEKT HELHETLIG STYRING Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar plan for vurdering av måloppnåelsen definert i prosjekt helhetlig styring Saksopplysninger: Ski kommune gjennomførte organisasjonsendringer i 2003, som ble evaluert i 2005/2006. Det ble vurdert å være nødvendig å videreføre utviklings- og omstillingsarbeidet i organisasjonen, og i sak 04/07 vedtok formannskapet Prosjektplan for Helhetlig styring. Kommunestyret fattet vedtak om iverksetting av Helhetlig styring. Plan for Hovedprosjektet ble vedtatt av kommunestyret 29.08.07med følgende vedtak: 1. Kommunens politiske styringsmodell organiseres i samsvar med de prinsippene som er skissert i rapporten fra styringsgruppen med følgende unntak: 5.4.1. Politisk styring: 11 medl. i Faste utvalg for plansaker 11 medl. i utvalg for miljø og samfunn 11 medl. i utvalg for tjenesteutvikling. 2. Ny politisk modell iverksettes ved konstituering av nytt kommunestyre høsten 2007. 3. Det politiske arbeidet vitaliseres gjennom de forslag som styringsgruppen skisserer i kap. 5. Det gjennomføres et opplæringsprogram for politikere, ledere og tillitsvalgte med vekt på arbeidsgiverrollen. 4. Det innføres et plan- og styringssystem som bygger på balansert målstyring, hvor styringshjul, dialog og brukerinvolvering er sentrale elementer. 5. Arbeidsgiverpolitikken er kommunens viktigste verktøy for å rekruttere, beholde og videreutvikle kompetente medarbeidere. De målsettinger og tiltak som er skissert i rapporten legges til grunn for kommunens videre arbeid på dette feltet. Det gjennomføres en felles opplæring for politikere, tillitsvalgte og ledere. 6. Lederutvikling og ledelse er fundamentet for å lykkes med omstillingen. Det gjennomføres lederutviklingsprogram i tråd med det som skisseres i rapporten. Dette konkretiseres i hovedprosjektet. 7. Kommunens administrative hovedstruktur organiseres med to myndighetsnivå: Rådmann og virksomhetene (tjenesteytende virksomheter) med inndeling slik det er skissert i rapportens kap. 5.4.6. Rådmannen gis myndighet til å organisere administrasjonen på den til enhver tid mest hensiktsmessig måte, innenfor rammene av hovedstrukturen. 8. Rådmannen gis fullmakt til å foreta tilsettinger i de nye lederstillingene som åremål stillinger. Det opprettes et ansettelsesutvalg med to politikere ved tilsetting av kommunalsjefstillingene. 9. Ny administrativ modell iverksettes 1. mars 2008. Side 7
10. Det etableres et servicetorg i rådhusets vestibyle. Det bevilges inntil kr 3.5 mill kr til investering ved etableringen som finansieres ved låneopptak. 11. Omstillingsarbeidet videreføres i et hovedprosjekt som starter umiddelbart etter kommunestyrets behandling av denne rapporten. Målene for utviklingsarbeidet er, jfr rapport hovedprosjekt pkt. 1.2.1: Møte behovene for forbedret kvalitet og effektivitet, og utvikle nye løsninger i samarbeid med, brukere, innbyggere, og partnere. Ha god evne til å beholde og utvikle medarbeidere, og god konkurranseevne i arbeidsmarkedet. Utvikle en god kultur. Helhetlig styring skal oppnås gjennom: En sterkere involvering og dialog med brukere og innbyggere godt samarbeid og rolledeling mellom politisk og administrativ ledelse - tydelig ledelse fra alle administrative nivå og aktiv medvirkning fra ansatte. Dette må bindes sammen av hensiktsmessige stab/støtte funksjoner og styringssystem. Målene for hovedprosjektet er, jfr rapport hovedprosjekt pkt. 1.2.2: 1. Produktivitetsmål - Det samlede nivå for kommunens tjenesteproduksjon overfor innbyggere og brukere i Ski kommune skal kunne opprettholdes/videreutvikles innenfor gitte rammer. 2. Styringsmål Den reelle politiske styringen av kommunens ressurser mot prioriterte politiske mål og innbyggernes behov skal bedres. 3. Servicemål - Kommunens organisasjon og fokus skal ytterligere orienteres mot kvalitet og service i tjenesteproduksjonen overfor brukerne. 4. Organisasjonsmål - Kommunens evne til å beholde, rekruttere og motivere medarbeidere skal økes. 5. Administrasjonsmål Kommunens administrasjon skal bidra til mest mulig effektive tjenester overfor innbyggerne. 6. Ledelsesmål - Ledelse er å ha et personlig ansvar med tilstrekkelig myndighet til sammen med egne medarbeidere å nå definerte mål og resultatkrav. 7. Økonomimål Kommunens økonomi skal være i balanse samtidig som det gis økt handlingsrom for politiske valg. 1.2.3. Resultatmål Til de overordnede målene for utviklingsarbeidet skal det knyttes konkrete resultatmål, som er utformet slik at det kan måles om målene er nådd. Disse skal innarbeides i det framtidige styringssystem. Herunder balansert målstyring. Side 8
Iverksettelse har foregått iht. plan for iverksetting med visse justeringer for noen enkeltelementer, bla. servicetorg. Rådmannen har rapportert på fremdrift samtidig med tertialmelding, senest ved 2. tertial. Vurdering: Selv om sak om Helhetlig styring ikke inneholder vedtak om evaluering, anbefaler rådmannen at det foretas en vurdering av måloppnåelsen som prosjektet derfinere. Til tross for at den administrative modellen kun har fungert i to år i mars 2010, ser rådmannen det som nødvendig allerede nå å starte en vurdering av måloppnåelsen. Helhetlig styring er et stort prosjekt der mange elementer griper inn i hverandre. Det vil derfor være viktig å avklare hva som fungerer og hva som ikke fungerer samt klarlegge eventuelle tiltak. Den politiske modellen har vært i funksjon siden konstituering etter valget 2007. Rådmannen har fått signaler om at også denne ønskes vurdert, eller i alle fall deler av denne. Rådmannen forslår her at ordfører tar initiativ til å avklare hvilken arbeidsform som ønskes til dette formål. Rådmannen vil bidra med sekretariat om det er ønskelig. Rådmannen ønsker å gjennomføre vurderingen som et prosjekt som organiseres på samme måte som prosjekt helhetlig styring, med styringsgruppe og følgende prosjektgrupper. Delprosjekt 1 - Politisk styring Delprosjekt 2 - Organisering av ledelse, tjenesteproduksjon og tverrfaglig samarbeid Delprosjekt 3 - Tjenesteorganisering av de tidligere virksomhetene innen PLO og HS Delprosjekt 4 - Organisering av støttefunksjoner Delprosjekt 5 - Servicetorg Delprosjekt 6 - Plan og styringssystemer Delprosjekt 7 - Informasjons og kommunikasjonsstrategi Delprosjekt 8 - Kontorplassering lokalisering av enheter og personell Delprosjekt 9 Arbeidsgiverstrategi Rådmannens ledergruppe vil være styringsgruppe og utarbeide forslag til mandat for delprosjekt 2-9. Det forutsettes medvirkning og deltagelse fra de ansattes organisasjoner. Målsetting for vurderingen må i første omgang være å kartlegge måloppnåelse i forhold til vedtatte målsettinger i helhetlig styring. Vurderingen må klarlegge hvilke kompetanse behov som foreligger som hvilke økonomiske forutsetninger som må være tilstede. Rådmannen vil starte vurderingen opp ved årsskiftet og avslutte arbeidet med en rapport og anbefalinger til kommunestyret i september/oktober 2010. Økonomiske konsekvenser: Vil eventuelt fremkomme under vurderingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Vil eventuelt fremkomme under evalueringen Ski, 16.11.09 Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Side 9
Saksbehandler: Jan Willy Mundal Arknr.: 613 L7 Arkivsak: 09/2215-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 77/09 25.11.2009 Kommunestyret / 16.12.2009 STATUS BOLIGFORVALTNINGEN - DE SAMLOKALISERTE BOLIGENE Forslag til vedtak: 1. Saksfremlegget tas til orientering. 2. Husleien ved Follo omsorgsboliger heves til kr 6000,- per mnd i ht husbankens regelverk. 3. Husleien for Solborgveien 4 og 6 settes til kr 5500,- per mnd for de minste leilighetene og kr 6000,- for de største. 4. Det jobbes videre med alternative driftsformer som sikrer en bærekraftig boligforvaltning, herunder etablering av et Kommunalt foretak (KF). Saksopplysninger: Bakgrunn: Rådmannen fremmer denne saken fordi det er etterspurt kostnadsoversikt over de nyeste samlokaliserte boligene. Kommunen har bygget disse for det er en faglig etterspørsel / behov for de. Deler av kapitalkostnaden og driften blir dekket av leietakerne og administrert av boligforvaltningen. Deler av kapitalkostnaden blir dekket av kommunen, dvs subsidiert. Rådmannen fremmer denne saken som omhandler hvordan boligforvaltningen drifter alle samlokalisert boliggrupper, hvor mye de er subsidiert med m.m. og hvordan de spredte boliger blir driftet og økonomien rundt alle boligene. Historikk: I forbindelse med en organisasjonsgjennomgang av sentraladministrasjonen i 1997 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å se på kommunens bolig og eiendomsforvaltning for å komme frem til en mer rasjonell og effektiv forvaltning. Arbeidsgruppen konkluderte med at boligmassen, som var spredt på flere sektorer særlig sentraladministrasjonen og helse- og sosialsektoren, skulle samles for å få en bedre oversikt og god service for bruker. Det ble vedtatt at ansvaret for boligmassen skulle tillegges en forvaltnings- / resultatenhet ved boligkontoret som også har ansvaret for de statlige boligpolitiske virkemidlene. Etter 2 års drift skulle organiseringen vurderes for å vurdere hvorvidt de ønskede virkninger var oppnådd, både når det gjaldt forholdet til leietakere og oppfylling av de mål det kommunale boligprogram siktet mot. Saken ble fremmet til kommunestyret 25. oktober 2000 hvor utredningen ble tatt til etterretning. Ordningen skulle vurderes innen 01.06.03 og det skulle da vurderes: overføringsverdi hva angår måten å organisere en driftsenhet på til andre virksomhetsområdet og aktualitet for alternativ driftsform som kommunal foretak eller aksjeselskap Vurderingen ble foretatt og det ble fremmet en sak til kommunestyret 03.12.03. Det ble i 2003 foretatt to brukerundersøkelser. En fra leietakere og en fra interne samarbeidspartnere. Side 10
Kort om vurderingen. Prinsippet om selvfinansiering er at alle utgifter til boligforvaltningen skulle dekkes av husleieinntekter. Isteden for å betale renter og avdrag på lån for den gamle boligmassen betales 3,5 % av verdi på den gamle boligmassen. I 2002 var dette beløpet ca 3 mill. kroner. Renter og avdrag på nye boligprosjekt skulle dekkes av boligforvaltningen / via husleieinntekter. I ØP 03-06 ble det planlagt nye boligprosjekter innenfor psykiatri, dobbeldiagnose rus / psykiatri og for utviklingshemmede for ca 57 mill. kroner. Det skulle søkes lån og boligtilskudd fra Husbanken og leietakerne skulle betale kostnadsdekkende husleie, dvs selvkost. I de nye boligprosjektene ville dette ført til høye husleier og boligforvaltningen beregnet kostnaden med å kryssubsidiere de nye med husleie fra den øvrige boligmassen (nedbetalte leiligheter subsidiere nye leiligheter). I tillegg til å oppta lån og tilskudd har boligforvaltningen følgende måter å subsidiere / skaffe midler til nye prosjekter. Fordele de økte utgifter på hele boligmassen. Det forutsetter at kommunen har en eldre nedbetalt boligmasse som kommunen kan tjene penger på og et visst antall boliger å fordele utgiftene på (stordriftsfordeler). Selge boliger. På denne måten selger kommunen den eldste boligmasse som er nedbetalt og kommunen får da færre boliger en kan tjene penger på. Selges den gamle boligmassen kan ikke disse gamle boligene subsidiere nye boliger / prosjekt. Vurdering: Nedenfor følger en oversikt over de 277 boligene som kommunen i dag eier (12.11.09). Hovedtyngde er boligene er for vanskeligstilte. De er videre fordelt innen samlokaliserte boliger med bemanning og spredte boliger uten bemanning. Det er noen få boliger som er samlokaliserte, men som ikke har bemanning. Kommunen får 11 gjennomgangsboliger for sosialtjenesten når boligene på Solborgveien 4 og 6 står ferdig på nyåret 2010. Side 11
De ulike samlokaliserte boliggruppene: Navns på sted Stk i alt Stk Rom m2 Pris / mnd Inkl. strøm /oppv Garasje / p-plass Lån boligk Boliger for vanskeligstilte, samlokaliserte Langhus bo- og s.s. 24 21 2 60 7680,- Ja p-plass 75 % 3 3 70 8769,- Ja Kråkstadtunet 30 8 1 12 2900,- Ja P-plass 31 % 13 1 35 3900,- Ja 8 2 55 5900,- Ja 1 3 70 7000,- Ja Follo omsorgsboliger 10 2 45 4600,- Nei p-plass 100 % Finstadveieien 8 7 2 2 29 6200,- Nei p-plass 100 % 5 2 43 6700,- Nei Mork 22 2 45 7500,- Ja p-plass 66 % Skoghusveien 4-8 8 2 50 6000,- Nei p-plass 100 % Skoghusveien 9 10 2 43 7500,- Ja p-plass 42 % Langhussenter bo.f.s. 3 1 14 5000,- Ja p-plass - Kirkeveien 3 25 22 2 54 6000,- Nei P-plass 100 % 3 3 74 7400,- Nei Lilleteigen 8 2 70 6000,- Nei garasje - Gjennomgangsboliger Solborgveien 4 og 6 11 7 2 34 5500,- Str nei p-plass 100 % 4 2 45 6000,- Oppv-ja Boliger for vanskeligstilte, spredte boliger Spredte boliger 119 91 2 45 6000,- Nei p-plass 100 % 15 3 70 8000,- Nei p-plass 100 % 13 4 90 11000,- Nei p-plass 100 % *På Finstadveien 8, Mork og Skoghusveien 9 er kabel tv og hvitevarer med i husleien. ** Husleien for de spredte varierer, men her følger en kst-sak 72/08 (gjengs leie) Selvfinansierende enhet Modellen hvor boligforvaltningen har vært en selvfinansierende enhet har fungert tilfredsstillende, sett i forhold til drift og økonomi. Modellen er sårbar fordi en ikke kan bygge fond og fordi den etter hvert begynner å bli komplisert. Den selvfinansierende enheten gir oversikt over inntekter og utgifter. Den klargjør også det ansvaret og oppgavene som tilhører enheten og den stiller krav til kostnadsbevissthet. Intensjonen med en selvfinansierende enhet er å definere hvilke tjenester som skal ytes og la ansvaret og kostnadene plasseres der tjenesten skal ytes. Uten klare ansvarsgrenser og god økonomioppfølging, kan ikke dagens organisering videreføres. Dagens modell Dagens modell, med boligforvaltningen som en selvfinansierende enhet, fungerer tilfredsstillende. Det forutsetter at kommunen ikke selger ut den gamle boligmassen som kommunen tjener penger på. Eventuelt salg av boliger må skje etter en langsiktig planarbeid av boligforvaltningen i samsvar med boligprogrammet. Boligforvaltningen utnytter personalressursene, opparbeider og samler kompetanse innenfor boligarbeidet og utnytter de statlige virkemidlene, lån, tilskudd og bostøtte på best mulig måte. Boligforvaltningen administrer og kjøper / bestiller tjenester til drift. For innbyggerne er det en fordel å ha et samlet sted å henvende seg i boligspørsmål. Side 12
Problemet med denne modellen er at en ikke kan bygge fond. Det er i henhold til regnskapsforskriftene. Reell selvfinansiering oppnås da ikke. Særlig blir dette tydelig når det er behov for større oppgraderinger av den eldre boligmassen Kommunalt foretak Rådmannen anbefaler at det jobbes videre med alternative driftsformer som sikrer en bærekraftig boligforvaltning, herunder etablering av et Kommunalt foretak (KF). Et nytt KF kan også samarbeide tett med stiftelsen Kontra Økonomi: Det er innarbeidet gode rutiner for forvaltningen og driften. Det er husleieloven som regulerer leieforholdet. Husleieloven er sist endret i 2009. Husleieloven har regler om husleiefastsetting, unntaksbestemmelser for offentlig utleie (kommunale boliger) og rettigheter og plikter både for utleier og leietaker. Mange av tiltakene i Boligpolitisk handlingsplan, som ble vedtatt i 2003 er gjennomført. Det er kjøpt og rehabilitert 7 boliger / leiligheter for dobbeldiagnose, 22 boliger for psykiatri, 9 omsorgsboliger og 10 boliger for utviklingshemmede. Kjøp av inntil 100 nye kommunale boliger er bare delvis oppfylt med kjøp av 30 boliger, da det ikke har vært økonomisk forsvarlig å kjøp flere med det finansieringstilbudet Husbanken har hatt og det kommunale kravet om selvkost. Den totale låneporteføljen boligforvaltningen har i dag er 84 mill. kroner. Det er i perioden mottatt boligtilskudd, oppstartingstilskudd og bevilget kompensasjonstilskudd på nærmere 84 mill. kroner. Det er innfridd lån med ca 14 mill. kroner, dette er tatt fra nettoinntekt ved salg av boliger og driftsoverskudd som er avsatt til fond. Regnskap i 1000 kr 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utgifter * 11.158 10.504 11.357 11.289 12.374 9.856 Inntekter -12.255-13.208-13.177-13.672-14.413-16.887 Netto -1.097-2.703-1.820-2.383-2.039-7.028 * Renter, avdrag og avkastningen var en del av utgiftene Forklaring til netto 2003 - Nettoinntekten ble brukt til å dekke kommunens driftsresultat. 2004 - Krav til nettoinntekt til kommunen 1.974 mill. kroner. Resten til å dekke kommunens driftsresultat. 2005 - Krav til nettoinntekt 1.440 mill. kroner. Resten ble foreslått avsatt til driftsfond. 2006 - Krav til nettoinntekt 1.548 mill. kroner. Resten ble foreslått satt av til fond. 2007 - Krav til nettoinntekt 1640 mill. kroner. Moms kr 341.000. Nettoinntekt kr 58 000 ble foreslått overført til 2008. 2008 - Regnskapsføringen ble endret. Nettoen består av: Krav til nettoinntekt 1.640 mill. kroner. 2 836 mill. kroner avkastning gammel boligmasse. Renter og avdrag lån 2,301 mill. moms 313 000. Negativt driftsresultat kr 62 000. Overnevnte tabell viser en økning i husleieinntekten som følge av flere boliger og vedtak om å justere boligene til markedsleie (gjengsleie) Fsak.60/08 Side 13
Husleieinntektene er beregnet ut fra en utleieprosent på 97,5. Vakanse skyldes oppussing ved ledighet og rutinene som tilsier at den som tildeler har en 3 måneders frist til å tildele bolig før de faktureres. Det er gjennomsnittlig 30 boliger som er ledige årlig. Målet er å ha minst mulig vakanse og klargjøre boligene raskest mulig. Se egen sak om botid og redusert inntektskrav til 95 % for å optimalisere strategisk tildeling og beredskap. Se også ØP 2010-2013. Samtidig er utgiftene til renter og avdrag økt kraftig som følge av lån til nye boligprosjekter. I 2001 var låneporteføljen på ca 40 mill. kroner i tillegg til årlig avkastning, mens den i 2009 er på 84 mill kroner, i tillegg til avkastning. Det jobbes aktivt med å holde renter og avdrag lave. Renten er nå bundet for deler av porteføljen. Renten er en faktor som har stor innvirkning på boligforvaltningens økonomi. Husleieloven regulerer hvordan man kan sette opp husleien og en renteoppgang må tas inn i de økonomiske beregningene. De to siste årene har det vært en stor utfordring å vedlikehold boligen og boliger har stått ledige på slutten av året, i påvente av nytt budsjettår. Dette har ført til tapte husleieinntekter. Det er det løpende vedlikeholdet som er prioritert, mens planlagt vedlikehold blir utsatt. Prisstigningen på vedlikeholdstjenester har også økt betraktelig de senere år. Det er ikke uvanlig at en oppussing av en bolig (inkl. bad, kjøkken) beløper seg til nærmere kr 500 000. Målet for vedlikehold er at alle boligene skal ha en normal god standard. De fleste boligene er bra vedlikeholdt, og det er ved utflytting at boliger blir pusses opp. Noen boliger må pusses opp fordi leietaker har bodd der i mange år, mens andre må pusses opp fordi de har hatt hard bruk. Prosjektene på Kråkstad, Skoghus og Mork kunne ikke blitt igangsatt hvis leietakerne skulle betale hele kostnaden alene, fordi husleien hadde blitt for høy i forhold til målgruppen. Derfor er dagens organisering blitt komplisert. Tjenestevirksomhetene har også betalt husleie for ledige leiligheter nå prosjekt har blitt ferdigstilt. Det er naturlig at kommunen betaler for lokalene til tjenestepersonalet, men i forannevnte eksempel subsidierer også kommunen de leilighetene som bygges. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Gode boliger er med på å skape et forebyggende godt arbeid som også sikrer god bærekraftig utvikling. Gode boliger bidrar også til forebyggende helse. Konklusjon: Slik rådmannen ser det så betaler boligforvaltningen via husleien avkastning for de eldste boligene til kommunen, dvs til å dekke restlånet som er igjen. Rådmannen har ikke finberegnet hva den gamle boligmassen har av restgjeld, men denne kostnaden er redusert fra 3 mill i 2002 til 2,8 mill i 2008. Overskuddet av de eldste boligene skal også være med på å finansieres nye boliger. Denne muligheten er nå oppbrukt ved bygging av alle de nye boligene. De 3 siste boligprosjektene viser det. Fremtidige prosjekt må deles på Husbaneken og leietakerne, men kommunens andel bør begrenses til lokalene til tjenestepersonalet. Kommunen betaler også en del av de ulike lånene via kommunens driftsbudsjett. Det er beregnet til ca 45 mill. Kommunens kostnad er ca 3,7 mill per år for de 4 prosjektene som er omtalt. I ht regnskapet for 2008 er det beregnet en nettoinntekt på 1,64 mill. Side 14
Ski kommune skal også i fremtiden bygge nye boliger innenfor de ulike tjenesteområdene. Derfor er det viktig å ha et godt apparat rundt boligbyggingen og forvaltningen av de. I dag subsidierer kommunen boligen samtidig som det er for lite penger til å drifte de tilstrekkelig. Hvordan en i fremtiden skal synliggjøre kommunens kostnader med boligforvaltning, må fremkomme i forestående utredning. Rådmannen anbefaler derfor at det blir satt ned en arbeidsgruppe som jobbes videre med alternative driftsformer som sikrer en bærekraftig boligforvaltning, herunder etablering av et Kommunalt foretak (KF). Ski 16.11.09 Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Hvilke nye tiltak kan få støtte av husbanken b) De ulike samlokaliserte boliggruppene Side 15
Saksbehandler: Birgit Uhlen Arknr.: 200 Arkivsak: 09/2155-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 78/09 25.11.2009 Kommunestyret / 16.12.2009 ØKONOMIREGLEMENT FOR 2010 Forslag til vedtak: Framlagt forslag til økonomireglement for 2010 med vedlegg vedtas Saksopplysninger: Kommunens økonomireglement vedtas av kommunestyret hvert år i samme møte som behandling av budsjett og handlingsplan for kommende 4-årsperiode. Økonomireglementet består av et hoveddokument og fem vedlegg, herunder vedlegg c) finansreglement for Ski kommune. I K-sak 84/07 om økonomiplan 2008-2011 ble følgende oversendelsesforslag vedtatt: Kommunestyret ber om at finansreglementet gjennomgås i lys av den senere tids offentlig debatt og fremmes for politisk behandling i forbindelse med økonomiplanbehandling 2009-2012. Rådmannen har senere redegjort for regjeringens arbeid med å revidere regelverket for kommunal finansforvaltning og meldt om at arbeidet med å revidere kommunens finansreglement måtte vente til ny forskrift var klart. Regjeringen fastsatte den 9.6.2009 en ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Det er utarbeidet et forslag til nytt finansreglement for Ski kommune i tråd med denne forskriften. Finansforvaltningsforskriften regulerer kommunenes og fylkeskommunenes plassering og forvaltning av finansielle midler og gjeld. Endringene i den nye forskriften er en tydeliggjøring av reglene i den gamle finansforskriften. En av endringene er at kommunene skal utarbeide og vedta sitt eget finansreglement minst én gang i hver kommunestyreperiode. Den nye forskriften presiserer at kommunenes finansforvaltning må samsvare med egen kunnskap på feltet. Kravene til rapportering til kommunestyret er styrket, og forskriften presiserer ansvarsdelingen mellom politikerne og administrasjonen og kravet til risikovurderinger og risikohåndtering. For å gi kommunesektoren tid å innrette seg etter det nye regelverket er forskriften gitt en virkningsdato fra 1.7.2010. Rådmannen legger imidlertid opp til at forslaget til nytt finansreglement for Ski kommune blir gjeldende fra 1.1.2010. Vurdering: Rådmannen har ikke funnet behov for å gjøre prinsipielle endringer i gjeldende hoveddokument; Økonomireglement for Ski kommune ved denne rulleringen. I reglementet for 2009 ble det gjort en rekke tilpasninger som følge av nytt styringssystem og endret organisering i kommunen. I tillegg ble reglene for virksomhetenes muligheter til å videreføre budsjettbesparelser til påfølgende år begrenset noe. Side 16
Vedlegg c) Finansreglement for Ski kommune Ski kommune forvalter store økonomiske ressurser og betjener en betydelig lånegjeld som følge av det omfattende kommunale tjenestetilbudet. Kommunen har imidlertid valgt å drive en forsiktig og forutsigbar finansforvaltning med lav risiko. Det er derfor ikke foretatt finansielle plasseringer med tanke på å maksimere avkastningen på kommunens midler. Forslag til nytt finansreglement for Ski kommune innebærer en videreføring av dagens konservative forvaltning av kommunens midler. En forsiktig og konservativ finansforvaltning har gitt Ski kommune en høy økonomisk forutsigbarhet og trygghet sammenlignet med kommuner som har foretatt finansplasseringer med høyere risiko. I perioder med uro i finansmarkedene har disse kommunen måtte utgiftsføre store tap på sine finansplasseringer. Etter rådmannens vurdering vil kommuner med høy lånegjeld og marginale driftsresultater, som Ski kommune, ha svake forutsetninger for å tåle de resultatmessige svingningene som alltid vil følge finansplasseringer med høy forventet avkastning og høy risiko. Et betydelig tap i aksjeverdier kan innebære et resultatmessig verditap så stort at det kan få betydning for kommunens tjenestetilbud det påfølgende budsjettår. Dette skyldes at verdinedskrivingen må resultatføres ved årsskiftet selv om verken aksjene eller aksjefondsandelene realiseres. Dersom Ski kommune skal åpne for plasseringer med slik risiko må det først frigjøres driftsmidler i et bufferfond som kan benyttes til å takle svingninger i regnskapsførte markedsverdier for plasseringene. I forslag til finansreglement reguleres rammene for forvaltning av likvide midler, herunder plasseringer av overskuddslikviditet. For overskuddslikviditet som i henhold til likviditetsprognosen ikke inngår i likviditetsbehovet for de neste 12 månedene, foreslås det at vektet renteløpetid kan utgjøre inntil 12 måneder. Forslaget innebærer videre noe økt begrensning knyttet til hvilke typer institusjoner det kan investeres i. Det tillates kun plasseringer i bankinnskudd, papirer og fond med maksimum 20 % kredittvekting (stat, kommune og finansinstitusjoner). Dette begrenser kredittrisikoen for plasseringene av kommunens overskuddslikviditet sammenlignet med dagens finansreglement. I forslaget til nytt finansreglement for Ski kommune er det valgt å ikke angi rammer for håndtering av langsiktige finansielle plasseringer. Langsiktige finansielle plasseringer regnes som den delen av kommunens finansielle midler som i henhold til budsjetter og prognoser/planer ikke skal benyttes de neste 5-7 årene. Per i dag benyttes alle kommunens ledige finansielle midler som likviditetsreserve for å sikre løpende finansiell handlefrihet på kort sikt. Kommunen har derfor ikke midler som kan frigjøres for langsiktig plassering. Dersom kommunen ved en senere anledning får slike midler, vil finansreglementet utvides med rammer for slike plasseringer. I dagens finansreglement for Ski kommune er det ikke definert noen konkrete rammer for renterisiko knyttet til kommunens lånegjeld annet enn kravet om en hensiktsmessig fordeling av fast og flytende rente. I vedlagt forslag til nytt finansreglement foreslås det å sette et krav til vektet renteløpetid mellom 1 og 3 år med en normalsituasjon på 2 års vektet renteløpetid. I dagens situasjon har kommunen en noe lavere vektet renteløpetid, men rådmannen ser at behovet for forutsigbarhet tilsier en økt renteløpetid for kommunens samlede lån. I forslaget til nytt reglement er det ikke lagt opp til bruk av finansielle instrumenter som framtidige renteavtaler og rentebytteavtaler, da dette ikke antas å ha noen relevans for kommunen. Ny finansforskrift tydeliggjør kravet til finansrapportering til kommunestyret. I tråd med kravet legges det blant annet opp til tertialvis rapportering av markedsverdier, markedsendringer og risikoeksponering av kommunens plasseringer og gjeldsportefølje. I reglementet angis hvilke referanserenter som skal benyttes ved vurderingen av kommunens oppnådde finansresultat. Side 17
I henhold til kravet i finansforskriften skal kommunens forslag til finansreglement kvalitetssikres av uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning. Kvalitetssikringen skal sikre at reglementet er i tråd med kommuneloven og reglene i finansforskriften. Det vedlagte forslaget til finansreglement er kvalitetssikret av Follo distriktsrevisjon. Erklæring om kvalitetssikring av reglementet ligger vedlagt saken. Rådmannen vil etablere rutiner som sørger for at finansforvaltningen utøves i tråd med finansreglementet. Disse rutinene vil bli forelagt Follo distriktsrevisjon for vurdering med tanke på om kommunens håndtering av finansiell risiko og håndteringen av eventuelt avvik fra finansreglementet er forsvarlig. Økonomiske konsekvenser: Ingen ytterligere merknader Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader Konklusjon: Forslaget til økonomireglement for 2010 med vedlegg innebærer endringer i vedlegg c Finansreglement for Ski kommune. Nytt finansreglement er utarbeidet i tråd med ny forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning av 9.6.2009. Forslaget innebærer en videreføring av kommunens konservative finansforvaltning, og det foreslås en innstramming i hvilke typer institusjoner og papirer kommunen har anledning til å plassere midler i. Ski, 9.11.2009 Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Økonomireglement 2010 med vedlegg b) Vurdering av finansreglementet i Ski kommune fra Follo distriktsrevisjon Per Erik Andersen økonomisjef Side 18
Saksbehandler: Birgit Uhlen Arknr.: 145 Arkivsak: 09/1100-4 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 41/09 11.11.2009 Tjenesteutvikling 30/09 11.11.2009 Partssammensatt utvalg 17/09 18.11.2009 Formannskapet 79/09 25.11.2009 Kommunestyret / 16.12.2009 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2010-2013 Forslag til vedtak: 1. Forslag til budsjett og handlingsplan for 2010-2013 vedtas i samsvar med hovedoversikter i rådmannens forslag til Budsjett og handlingsplan 2010 2013, kapittel 5.12 5.14 herunder driftsbudsjettet på netto ramme for virksomhetene investeringsbudsjettet på brutto prosjektnivå 2. Det innføres eiendomsskatt i Ski fra 2010 3. Ambisjonsnivået i det overordnede målkartet vedtas i samsvar med rådmannens forslag i Budsjett og handlingsplan 2010 2013, kapittel 4.10 4. Det opptas lån i 2010 på inntil 221,1 mill. kroner til investeringsformål med avdragstid 30 år Det opptas startlån på 70 mill. kroner til videre utlån med avdragstid 30 år. Det godkjennes en kassekredittramme for 2010 på 200 mill. kroner. 5. Ordførerens godtgjørelse for 2010 settes med virkning fra 1.1.2010 lik godtgjørelse for 2009 med tillegg av forutsatt kommunal lønnsvekst i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 (3,5 %). 6. Med virkning fra 1.1.2010 fastsettes endrede betalingssatser slik det framgår av saken under Økonomiske konsekvenser. Saksopplysninger: Medbestemmelse Det har vært avholdt informasjons-/drøftingsmøter om budsjett og handlingsplan med arbeidstakerorganisasjonene i virksomhetene. I tillegg har hovedtillitsvalgte vært deltakere på rådmannens informasjonsmøte med formannskapet i oktober, og planen har senere vært drøftet mellom partene i eget møte. Budsjett og handlingsplan behandles i sentralt arbeidsmiljøutvalg og i partsammensatt utvalg (PSU). Vedtakene i disse utvalgene vil følge med til kommunestyrets behandling den 16.12.2009. Side 19
Vurdering: Det vises til rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan for 2010-2013. Ski kommune står foran betydelige økonomiske utfordringer, noe som særlig skyldes et høyt investeringsnivå og behovet for økt sykehjemskapasitet. Den kraftige økningen i lånegjelden fører til at rente- og avdragsutgiftene binder opp en stadig større del av driftsinntektene. Kommunens øvrige driftsutgifter kan dermed ikke øke i takt med forventet inntektsøkning. Rådmannen kan ikke se at det er realistisk å finne innsparingstiltak i den størrelsesorden som er nødvendig for å saldere de årlige budsjetter uten å redusere tjenestetilbudet til innbyggerne betydelig. For å møte de økonomiske utfordringene kommunen står ovenfor i årene framover foreslår rådmannen derfor å innføre eiendomsskatt fra 2010. Innføring av eiendomsskatt er svært utbredt blant landets kommuner. I 2008 valgte 293 kommuner å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 272 kommuner året før. Blant disse var det 148 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger. Til tross for at rådmannen har lagt inn eiendomsskatt fra 2010, har det likevel vært nødvendig å finne innsparingstiltak for å saldere budsjettet for 2010. Forslag til innsparingstiltak i virksomhetene utgjør vel 35 mill. kroner i rådmannens primærforslag til budsjett for 2010. Dette er inkludert forslag om økt brukerbetaling innenfor enkelte tjenester. En opptrapping av eiendomsskatten i planperioden fører til en bedring i kommunens driftsbalanse. Uten eiendomsskatt kan ikke rådmannen se at kommunen klarer å finansiere den planlagte utvidelsen av sykehjemskapasiteten for årene framover. Rådmannen legger fram både et primærforslag og et sekundærforslag til saldering av budsjettet. Primærforslaget er saldert med eiendomsskatt, mens sekundærforslaget viser mulige innsparingstiltak for saldering av budsjettet for 2010 uten eiendomsskatt. Disse tiltakene vil ikke være tilstrekkelig for å saldere budsjettene for de påfølgende årene i planperioden. Rådmannen ber derfor kommunestyret selv gi innspill på hvilke tjenester det da kan være aktuelt å redusere. I rådmannens budsjettforslag er det lagt inn en realvekst for ordinære skatteinntekter på 1 % i årene 2011 2013. Dette er et forsiktig anslag for inntektsveksten disse årene, og inntektene vil bli oppjustert i tråd med statsbudsjettene ved de årlige rulleringer av økonomiplanen. Erfaringer tilsier imidlertid at også den anslåtte utgiftsøkningen for årene etter budsjettåret øker ved den årlige rulleringen av planen. I vedlegget til Budsjett og handlingsplan 2010 2013; Forslag til budsjett og målkart for 2010 fra virksomhetene, vises virksomhetenes forslag til innsparinger og behov for volumvekst. Disse forslagene er ikke identisk med rådmannens primærforslag, men viser hva den enkelte virksomhet selv har vurdert som muligheter og behov. Økonomiske konsekvenser: Endrede betalingssatser (vedtakspunkt 6) Med virkning fra 1.1.2010 fastsettes følgende endrede betalingssatser: Administrasjon: Timesats for parkering ved parkeringsplassene ved Torget og Pålle Timesats for parkering ved plassene øst for rådhuset, Vestvegen og Ski nye kirke 1. time: kr 18 inkl. mva 2. time kr 22 inkl. mva 3. time kr 29 inkl. mva Max parkeringstid 3 timer. Kr 12 per time inkl. mva Side 20