Likelønnsutviklingen i Norge - Hvordan få opp farten? Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning CORE- kjernemiljø for likestillingsforskning
Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU 8:2006- Kjønn og lønn 2
Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU 8:2006- Kjønn og lønn 3
Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Solid opphenting før 80-tallet. Primært som følge av mindre forskjeller i timelønn. Liten reduksjon i lønnsgapet fra slutten av 90- tallet til midten av 2000-tallet. Hva skjer på 2000-tallet? ISF-rapport 2013:07, TBU-rapport 2014. 4
Data Lønnsstatistikken (SSB) 2002-2012 (1. okt). Fulltelling i offentlig sektor. Stort representativt utvalg i privat sektor. Alder: 20-67 år. Timelønn regnet ut fra månedslønn og fast avtalt arbeidstid. Månedslønn=fast avtalt lønn inkl. faste personlige tillegg + uregelmessige tillegg + bonus og provisjon 5
Om analyseutvalget Deskriptiv statistikk for sysselsatte kvinner, 20-67 år. Gjennomsnitt (2002-2012). Log real timelønn 5,11 5,13 5,16 5,17 5,2 5,21 5,25 5,28 5,29 5,32 5,35 Utdanningsår 3,55 3,66 3,7 3,82 3,91 3,96 4,02 4,09 4,19 4,27 4,32 Andel heltid 0,52 0,53 0,54 0,52 0,53 0,54 0,54 0,54 0,54 0,55 0,56 Andel i privat sektor 0,53 0,53 0,53 0,51 0,52 0,53 0,47 0,47 0,46 0,45 0,45 Observasjoner (1 000) 880 878 893 899 922 975 967 982 970 973 991 Deskriptiv statistikk for sysselsatte menn, 20-67 år. Gjennomsnitt (2002-2012). Log real timelønn 5,27 5,28 5,3 5,31 5,34 5,36 5,4 5,42 5,43 5,46 5,48 Utdanningsår 3,57 3,63 3,66 3,7 3,72 3,77 3,79 3,82 3,88 3,91 3,91 Andel heltid 0,89 0,89 0,89 0,88 0,89 0,89 0,88 0,85 0,85 0,85 0,85 Andel i privat sektor 0,81 0,81 0,82 0,81 0,82 0,82 0,81 0,81 0,8 0,8 0,8 Observasjoner (1 000) 998 100 1 017 989 1 027 1 094 1034 1 050 1041 1 021 1 049 6
Brutto lønnsgap 10 15 14.2 11.9 14 11.5 13.2 10.9 13.2 10.7 13.4 10.6 14.3 11.5 14.3 11.1 13.6 10.3 13.4 9.5 12.7 9.3 12.3 8.2 0 5 Gjennomsnitt Median 7
Brutto lønnsgap 20 17.5 15 12.5 7.5 10 5 År 8
Kontroll for human kapital 17.5 20 15 12.5 7.5 10 5 År Ujustert + human kapital 9
+ sektor 17.5 20 15 12.5 7.5 10 5 År Ujustert + human kapital + sektor 10
+ næring 12.5 17.5 7.5 10 15 20 5 År Ujustert + human kapital + sektor + næring 11
+ yrke 12.5 17.5 7.5 10 15 20 5 År Ujustert + human kapital + sektor + næring + yrke 12
Konklusjon (1)-(3) 1. Den delen av lønnsgapet som kan tilskrives forskjeller i humankapital, målt ved utdanning, erfaring og arbeidstid, er i ferd med å forsvinne. Kvinner er blitt likere menn med hensyn til kompetanse. 2. Den delen av lønnsgapet som kan tilskrives at kvinner og menn er sysselsatt i forskjellige sektorer, er stabil, mens den delen som skyldes at kvinner og menn er sysselsatt i ulike næringer, blir større i slutten av observasjonsperioden. 3. Den delen av lønnsgapet som kan tilskrives at kvinner og menn er sysselsatt i ulike yrker er stabil, men forskjellen innen yrke øker i 2012. 13
Privat sektor Offentlig sektor 12.5 17.5 7.5 10 15 20 5 og Lønnsforskjellen kvinner i prosent mellom av menns menn lønn 12.5 17.5 7.5 10 15 20 5 År Ujustert + human kapital + næring + yrke År Ujustert + human kapital + næring + yrke 14
Konklusjon (4) og (5) 4. Den delen av lønnsgapet som kan tilskrives at kvinner og menn er sysselsatt i ulike næringer, er størst i privat sektor. 5. Den delen av lønnsgapet som skyldes variasjon i yrkestilhørighet mellom kvinner og menn, betyr stort sett like mye i hele perioden både i offentlig og privat sektor. 15
Avslutning Lønnsgapet er gjenstridig. Tilnærmingen mellom kvinner og menn skjer langsomt. Likere kvalifikasjoner mellom kvinner og menn har bidratt til å redusere lønnsforskjellene, men forklarer mindre av forskjellene i 2012. Den delen som skyldes at kvinner og menn er sysselsatt i ulike næringer, blir større i slutten av observasjonsperioden. Dette skyldes i hovedsak at lønnsforskjellene mellom næringer har økt ikke at segregeringen på næring har økt (Østbakken m.fl., 2014). 16
Hva skal til for å lukke lønnsgapet? Endring i den systematiske sorteringen av kvinner inn i lavtlønnsnæringer og yrker. Dersom kjønnssegregeringen består og vi får økte lønnsforskjeller mellom næringer og yrker vil dette isolert sett gi større lønnsgap. Lønnsforhandlingene gjennom frontfaget bidrar til å opprettholde iallfall ikke redusere, lønnsforskjellene mellom kvinner og menn (Nilsen og Schøne, 2006). Det har vært større fokus på likelønn og likestilling etter likelønnskommisjonens rapport i 2008, men er det nok? Det må endringer til på toppen av lønnshierarkiet (Nilsen, 2007). Lønnsforskjellen er størst mellom høytlønte menn og høytlønte kvinner. 17