Kommuneplanens arealdel 2015-2030 BÆRUM KOMMUNE
Bærum i dag Utviklingen i folketallet i Bærum 1950-2010 Areal 191 km2 Befolkning 122.000 Innvandrerandel mer enn 15% Befolkningsvekst 2% siste 3 år Norges mest utdannede befolkning Arbeidsplasser 75.000, arbeidstakere 63.000 hvorav halvparten arbeider i Bærum 50.000 boliger Boligproduksjon 4-500 årlig fram til 2011 ca 700 i 2012, 2013 og 2014. Oslo sentrum Flest kjørte km pr. innbygger i Norge
1872 1. verdenskrig Fossum Lommedalen Østerås Eiksmarka Skui Bærums Verk Rykkinn Kolsås Vøyenenga Hauger Rud Øvrevoll Hosle Nadderud Jar Haslum Bekkestua Lysaker Gjettum Stabekk Jong Løkeberg Blommenholm Evje Høvik Sandvika Fornebo Snarøya iiii Slependen i = 1000 innbyggere
Mellomkrigstiden Fossum Lommedalen Østerås Eiksmarka Skui Bærums Verk Rykkinn Kolsås Vøyenenga Hauger Rud Øvrevoll Hosle Haslum Nadderud Jar Bekkestua Gjettum Stabekk Lysaker Jong Løkeberg Evje Sandvika Slependen Blommenholm Høvik Fornebo Snarøya i = 1000 innbyggere
Etterkrigstiden 1945 1965 Fossum Lommedalen Østerås Eiksmarka Skui Bærums Verk Øvrevoll Hosle Rykkinn Nadderud Jar Haslum Kolsås Bekkestua Vøyenenga Hauger Gjettum Stabekk Lysaker Rud Løkeberg Blommenholm Evje Høvik Fornebo Sandvika Jong Slependen i = 1000 innbyggere
Planlegging i bilens tidsalder Fossum Lommedalen Østerås Eiksmarka iiiii Skui Bærums Verk Øvrevoll Hosle Rykkinn Nadderud Jar Haslum Kolsås Bekkestua Vøyenenga Hauger Gjettum Stabekk Lysaker Rud Løkeberg Blommenholm Evje Høvik Fornebo Sandvika Jong Slependen i = 1000 innbyggere
Etter 1985: Private initiativ Fossum Lommedalen Østerås Eiksmarka iiiii iiiii Skui Bærums Verk Øvrevoll Hosle Rykkinn Nadderud Jar Haslum Kolsås Bekkestua Vøyenenga Hauger Gjettum Stabekk Lysaker Rud Løkeberg Blommenholm Evje Høvik Fornebo Sandvika Jong Slependen i = 1000 innbyggere
Sammenheng mellom boligbygging, befolkningsvekst og økning i antall husstander 1970 til 2014
Bærums arealstrategi Styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen med en ramme på 600 boliger pr. år. Utbyggingsnivå og utbyggingsretning gjøres avhengig av kapasiteten på sosial og teknisk infrastruktur. Hovedutbyggingsretninger Fornebu, Sandvika og Fossum!. Styre øvrig boligbygging til sentre som ligger til eksisterende banetraseer dvs. Lysaker, Stabekk, Høvik og Slependen på Drammensbanen, Bekkestua, Haslum, Avløs, Valler og Kolsås på Kolsåsbanen og Eiksmarka og Østerås på Røabanen Gi sentrene en funksjonsblanding og vektlegge lokalisering av kommunale tjenester til sentrene Øke utnyttelsen i eksisterende næringsområder og utvalgte områder i E18 korridoren Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden.
Vedtatt arealstrategi
Boligbygging 13 000 boliger + evt. økt og boligtall befolkningsvekst Fornebu 6-7 nye skoler + 8-9 skoler utvides Tekst inn her
Skolesituasjonen fram mot 2025 Barnetrinnet Ungdomstrinnet
Nødvendig med rekkefølge på investeringer i sosial infrastruktur Rekkefølge på regulering og utbygging
Størst behov for leiligheter Boligmassen Eneboliger: 33% Konsentrert småhus: 32% Blokk: 31% Husholdningstype Bor alene: 35% Par uten barn: 20% Familie med barn: 30% Mor eller far med barn: 5% Familie med voksne barn: 10% Forholdet mellom boligmassen og boligbehovet Minst 65% av alle boliger er «familieboliger» 45 % av husholdningene er familier med hjemmeboende barn 55 % bor uten barn 35 % bor alene Størst vekst i aldersgrupper som ikke har hjemmeboende barn Preferanseundersøkelser: leiligheter med «urbane» kvaliteter
Bedre vern av grønnstrukturen Grønnstrukturen kartlagt og vist i arealplanen 20 nye arealer lagt inn som grønnstruktur Viktige turveier vist på kartet Behov for en mer detaljert grøntplan (jf nytt planprogram)
Kulturvern Kulturminneverdier sikres gjennom bruk av hensynssoner 7 kulturlandskap og 13 større kulturmiljøer er avgrenset i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Disse er nå avsatt som hensynsoner i arealdelen Kulturminnene gis sikring i bestemmelsene (generelle bestemmelser + retningslinjer for hensynssoner)
Forslag til endringer i kommuneplanens bestemmelser Arealdelen inneholder både bestemmelser og retningslinjer Gir føringer for reguleringsplaner og byggetiltak Endringer i utforming av - og rekkefølge på bestemmelser/retningslinjer pga. ny planlov Viktige endringer: Færre unntak fra krav om reguleringsplan Gjeldende eldre reguleringsplaner styrkes som grunnlag for utbygging Økt vern av strandsonen skjerpet byggegrense Nye utbyggingsområder med krav om felles planlegging
Plankrav Hovedregel krav om reguleringsplan Tidligere unntak for småhusbebyggelse med inntil 4 boenheter er endret Nå unntak for 1 enebolig med tomtestørrelse min 800m2 Hensikt Bedre styring med det som skal bygges Mulighet til å begrense fortetting i områder utenfor knutepunkter og sentre
Kommuneplanen og reguleringsplaner Reguleringsplaner gjelder så langt de ikke er i strid med kommuneplanen (KP) Unntak (KP går foran) rekkefølgekrav byggegrenser mot sjø ( før 1993) og vassdrag Presiseringer til boligformål i reguleringsplaner - herunder Planelementer i reguleringskartet gjelder Kun deling i tråd med regulering Detaljert tegnede boligområder BYA 20% (planer før 1980, planer med U-grad) Bestemmelser om maksimale byggehøyder
Strandsonen Kommuneplanen legger opp til økt vern av strandsonen mot nedbygging Dagens byggegrense mot sjø (30 meter) videreføres. Byggegrensen i KP gjelder foran byggegrense i eldre reguleringsplaner (eldre enn 1993 - ikrafttredelse av RPR for Oslofjorden). For nyere planer (etter 1993) gjelder byggegrense i reguleringsplan. Forslaget vurderes som nødvendig for å oppfylle Statlige planretningslinjer for strandsonen (SPR)
Samlet planlegging Områder som skal planlegges felles (områderegulering eller felles planprogram) Viktig for å sikre gode, helhetlige løsninger Angitt som «hensynssone felles planlegging» Kolsås Avløs Bekkestua Lysaker Omfatter områder som enten er store arealmessig, eller er beliggende i områder med kompliserte Hamang og Industriveien planmessige sammenhenger Særskilte retningslinjer for videre planlegging Sandvika Slependen st Gjettum Ballerud Høvik Stabekk
Revisjon av kommuneplanens arealdel Planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel 2017-35 høring i februar/mars 2016 Åpnes for innspill til endring av arealdelen i forbindelse med høring av planprogrammet Arealstrategi og hovedtrekkene i gjeldende arealdel foreslås videreført I utgangspunktet en «lett revisjon» av arealdelen, men Regional plan for areal og transport krever oppfølging
Sandvika - «regional by» Store deler av byggesonen i Bærum i «bybåndet» Fornebu «lokal by» Regional plan for areal og transport Sterkere styring av den regionale utviklingen Legger vekt på mer konsentrasjon og mindre spredt vekst i Akershus Vekst foran vern i prioriterte vekstområder. Vern foran vekst utenfor vekstområder Bærum: 90% av vekst i regional by og langs banestrukturene i bybåndet 10% fordeles på andre boligområder
Noen foreslåtte tema ved revisjon av arealdelen (planprogram) Rekkefølge på investeringer i sosial infrastruktur og mer detaljert rekkefølge på utbyggingsområder Avtjerna nærmere vurdering av konsekvenser ved utbygging. Vurdere om området skal tas ut (jf. Regional plan for A&T) Kapasitet på transportsystemet evt. konsekvenser for bolig/næringsutbygging (jf. Regional plan) Sykkelstrategi Grønnstruktur supplerende vurdering Arealbehov for sosial infrastruktur jf. behovsplaner Massehåndtering Evaluering av større endringer i bestemmelser og retningslinjer
Planstrategi større arealplanoppgaver Revisjon av KDP 2 for Fornebu Prinsipper for langsiktig byutvikling i Sandvika Plan for blågrønn struktur Forenkling av bestemmelser for småhusområder
E16 Vøyenenga til Sandvika E18 fra Lysaker til Ramstadsletta inkl. tunnel Gjønnes til Strand Fornebubanen Ringeriksbanen Fornebu fra 6500 til. boliger
Bærums arealstrategi Styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen med en ramme på 600 boliger pr. år. Utbyggingsnivå og utbyggingsretning gjøres avhengig av kapasiteten på sosial og teknisk infrastruktur. Hovedutbyggingsretninger Fornebu, Sandvika og Fossum!. Styre øvrig boligbygging til sentre som ligger til eksisterende banetraseer dvs. Lysaker, Stabekk, Høvik og Slependen på Drammensbanen, Bekkestua, Haslum, Avløs, Valler og Kolsås på Kolsåsbanen og Eiksmarka og Østerås på Røabanen Gi sentrene en funksjonsblanding og vektlegge lokalisering av kommunale tjenester til sentrene Øke utnyttelsen i eksisterende næringsområder og utvalgte områder i E18 korridoren Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, allment tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden.