Page 1 of 11 Sakskart hovedutvalg skole og kultur 16.11.05 Utvalg: Møtested: MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. I forkant av møtet, kl. 18.00, inviteres det til orientering og omvisning i bibliotekets nye lokaler. 0039/05 04/00698 NY BARNESKOLE I SONE 5 -NAVN 0040/05 04/00143 FORSKYVING AV BARNEHAGEÅRET 0041/05 05/03097 TILSKUDD TIL IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER 0042/05 05/02980 OMFORDELING AV TILSKUDD 2005 0043/05 04/00374 DRIFT AV TOLKETJENESTEN 0044/05 04/00205 EVENTUELT Karmøy kommune Hovedutvalg skole og kultur Karmøy folkebiblioteks nye lokaler i kinobygget Møtedato: 16.11.05Tid: Kl. 18.30 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel Karmøy rådhus, 08.11.05 Svein H. Andersen (s) Terje Blikshavn leder skole- og kultursjef Sak 0039/05 Side 4 av 21 Sak 0039/05 NY BARNESKOLE I SONE 5 -NAVN Side 2 av 21 Saksbehandler: Kjell Mangor Flotve Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 04/00698 0039/05 Hovedutvalg skole og kultur 16.11.05
Page 2 of 11 Forslag til vedtak: 1. Den nye barneskolen i sone 5 får navnet Vestbø skole. 2. Vormedal skole får tilbake navnet Vormedal ungdomsskole når den nye barneskolen tas i bruk. SAKSFRAMSTILLING Karmøy kommune bygger ny barneskole i sone 5. Skolen skal ta imot elevene fra barnetrinnet på Vormedal skole, med justeringer, og noen av elevene som i dag går på Tuastad skole. Inntaksområdet for den nye skolen blir bestemt senere. Skolen blir liggende på g.nr. 119, b.nr. 45 og 42 på Mykje-siden helt på grensen mellom Mykje og Snik. Skoler har tradisjonelt fått navn etter bydeler og bygdesamfunn. De senere årene har en stått friere, og da er også nære stedsnavn benyttet, for eksempel Grindhaug. Mykje, g.nr. 119, dekker et stort område der skolen blir liggende på grensen til Snik. Mange vil forbinde navnet Mykje/Mykjå med områder mer øst mot Førdesfjorden. Skole- og kultursjefen er usikker på hvor god stedsorientering dette navnet vil gi. Det som også kan være en ulempe med navnet Mykje/Mykjå, er at det ofte må bokstaveres når navnet skal oppgis til personer som ikke kjenner skrivemåten fra før. Folk som ikke har tilknytning til de forskjellige grendelag, vil tenke på navnet Vormedal som en fellesbetegnelse for bebyggelsen i området, men gården Vormedal ligger lengre nord. Dessuten har vi allerede en skole med navnet Vormedal. I Åkra har vi både Åkra ungdomsskole og Åkra skole, men det er ikke ønskelig å fortsette på denne linja. Skole- og kultursjefen kan derfor ikke se at Vormedal skole er noe godt alternativ. Storevarden er like i nærheten av skoletomten. Dette kunne være et aktuelt navn, men anbefales ikke da dette navnet allerede er brukt på en skole i Stavanger. Skoletomten ligger på to bruksnummer til g.nr 119, Mykje. Det er i følge grunnboka for Karmøy b.nr. 42, Solstrand, og b. nr. 45, Vestbø. Tomten ligger i arealer som har vært utmarksområder for begge disse to brukene. Både Solstrand og Vestbø er gode navn, lette å håndtere og begge med forankring i gamle, lokale og nære navn. Solstrand vil ikke falle naturlig ut fra beliggenhet for skoletomten. Vi har dessuten navnet Solstrand i bruk i Karmøy allerede. Skole- og kultursjefen mener at Vestbø skole vil være et egnet navn. Det er ikke brukt som skolenavn i Norge i dag, det er lett å uttale, lett å skrive og har sin opprinnelse i lokal navnetradisjon. Saken er sendt ut til høring til samarbeidsutvalgene ved de to skoler som vil representere den framtidige elevflokken ved skolen. SU ved Tuastad skole går inn for Vestbø skole. SU ved Vormedal skole foreslår Snik skole. I tillegg har det på eget initiativ kommet en privat uttalelse fra Harald Goa som mener navnet bør være Mykje skole. Vurdering: Skolen ligger ikke på gården Snik, men på nabogården som er Mykje. Det vil være en kime til strid om Snik skulle være navnet. Når det gjelder navnene Mykje og Vestbø, viser skole- og kultursjefen til det som allerede er sagt. Det er ikke uvanlig at sterke følelser settes i sving når navn på offentlige institusjoner skal velges. Skole- og kultursjefen mener å ha funnet fram til et navn som har god lokal forankring, er lett i bruk og nøytralt i forhold til meningsbrytninger i lokalmiljøet. Forslaget på Vestbø skole opprettholdes. Uttalelsene i saken legges ved.
Page 3 of 11 Sak 0040/05 Side 7 av 21 Sak 0040/05 FORSKYVING AV BARNEHAGEÅRET Side 5 av 21 Saksbehandler: Ragnhild Hovden Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 04/00143 0040/05 Hovedutvalg skole og kultur 16.11.05 / Formannskapet 21.11.05 / Kommunestyret 06.12.05 Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar: SFO-året og barnehageåret i Karmøy starter 15. august, som følge av forskyvning av skoleferien. Skolefritidsordningen holdes stengt fra 15. juli til 14. august. Vedtektene for skolefritidsordningen punkt D, siste setning, endres til: "Det er bindande påmelding for hausthalvåret. Dersom ein ikkje gir beskjed innan 1. desember om at ein seier opp plassen, har ein automatisk bindande plass til og med 14. juli." Vedtektene for skolefritidsordningen punkt E, siste setning, endres til: " Betalingssatsane blir fastsett av kommunestyret. Foreldrebetaling krevjast inn for 11 månader." Vedtektene for Karmøys kommunale barnehager punkt 5, første setning, endres til: "Barnehageåret starter 15. august." Vedtektene for Karmøys kommunale barnehager pkt. 7, tre første setninger, endres til: "Betalingssatsene fastsettes av kommunestyret. Foreldrebetaling innkreves for 11 måneder." I vedtektene for Karmøy kommunes barnehager tilføyes et punkt 13: "Kommunestyret gir Hovedutvalg skole og kultur fullmakt til å endre vedtektene når det er nødvendig og det ikke medfører vesentlige økonomiske konsekvenser." SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Da skolefritidsordningen (SFO) startet i Karmøy kommune i 1996, begynte skoleåret rundt 15. august. SFO har inntil nå åpnet 1. august hvert år, det vil si ca. to uker før skolestart. Nå har Karmøy kommune forskjøvet oppstart av skoleåret. Høsten 2005 startet skoleåret en uke senere enn tidligere praksis. For skoleåret 2006-2007 vil skolestart finne sted rundt den 1. september, altså to uker senere enn tidligere. Dersom en opprettholder 1. august som startdato for SFO, betyr det at SFO starter fire uker før skolen. Dette blir en lite hensiktsmessig ordning. Det at skolen har endret tidspunkt for sommerferien, gjør også at skoleåret kommer i utakt i forhold til barnehageåret. Det starter i dag den 1. august, jfr. punkt 5 i vedtektene for Karmøys kommunale barnehager. For mange familier blir
Page 4 of 11 det vanskelig med ulik ferie i barnehage og skole. Utdanningsforbundet i Karmøy har sendt en forespørsel om å forskyve barnehageårets begynnelse til 15. august. Saken har vært på høring blant samtlige barnehager i Karmøy. Det er kun mottatt positive kommentarer til at barnehageåret forskyves. Konsekvenser for SFO Kommunestyret har tidligere vedtatt å holde SFO stengt i juli. Dette tidspunktet må forskyves, slik at SFO i stedet er stengt 15. juli til 14. august. Betalingsterminene skifter fra å gjelde for 1. - 31. til å gjelde for 15. - 14. Vedtektene for skolefritidsordningen punkt D siste setning, endres fra: "Det er bindande påmelding for hausthalvåret. Dersom ein ikkje gir beskjed innan 1. desember om at ein seier opp plassen, har ein automatisk bindande plass til og med 30. juni." til: "Det er bindande påmelding for hausthalvåret. Dersom ein ikkje gir beskjed innan 1. desember om at ein seier opp plassen, har ein automatisk bindande plass til og med 14. juli." Vedtektene for skolefritidsordningen punkt E siste setning endres, slik at de samsvarer med vedtektene for barnehagene, fra: "Foreldrebetalinga pr. månad vert til ei kvar tid bestemt av kommunestyret." til: "Betalingssatsane blir fastsett av kommunestyret. Foreldrebetaling krevjast inn for 11 månader." Det nye SFO-året starter 15.08.06. Det nåværende SFO-året som skulle ha gått ut 30.06.06 må forlenges til og med 14.07.06. Det vil si at siste termin får en varighet på 6 uker i overgangsfasen. De av elevene som ikke skal fortsette i SFO høsten 2006, kan få et tilbud om SFO fra og med 01.07.06 til og med 14.07.06 mot å betale for en halv måned i forhold til den enkeltes oppholdstid. Hvis ikke, avsluttes oppholdet for denne kategorien når nåværende SFO-år går ut, dvs. 30.06.06. Konsekvenser for barnehagene Ordningen bør gjøres gjeldende for samtlige barnehager i Karmøy. Betalingsterminene for barnehagene med kommunal betalingsordning skifter varighet fra nå 1. - 31. til fra 15. - 14. Vedtektene for Karmøys kommunale barnehager punkt 5 første setning endres fra: "Barnehageåret starter 1. august." til: "Barnehageåret starter 15. august." Vedtektene for Karmøys kommunale barnehager punkt 7 tre første setninger endres, slik at de samsvarer med vedtektene for skolefritidsordningen, fra: "Betalingssatsene fastsettes av kommunestyret. Betalingen skjer etterskuddsvis, og senest den 30. i hver måned. Foreldrebetaling innkreves for 11 terminer: Eks.: 1. termin gjelder for 1.8. - 31.8., med forfall 30.8." til: "Betalingssatsene blir fastsatt av kommunestyret. Foreldrebetaling innkreves for 11 måneder." Det nåværende barnehageåret går ut 31.07.06, og det nye starter 15.08.06. Den siste terminen, termin 11 med varighet fra 01.06.06 til 30.06.06, må forlenges med to uker slik at siste termin får en varighet på 6 uker i overgangsfasen. I vedtektene for skolefritidsordningen sier punkt 11: "Kommunestyret gir HSK fullmakt til å endre vedtektene når det er naudsynt og det ikkje medfører vesentlege økonomiske konsekvensar." For å gjøre saksgangen enklere, bør vedtektene for barnehagene tilføyes et tilsvarende punkt om vedtektsendringer, et punkt 13 som sier: "Kommunestyret gir Hovedutvalg skole og kultur fullmakt til å endre vedtektene når det er nødvendig og det ikke medfører vesentlige økonomiske konsekvenser." Rådmannen i Karmøy, 07.11.05 Arnt Mogstad sign.
Page 5 of 11 Sak 0041/05 Side 12 av 21 Sak 0041/05 TILSKUDD TIL IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER Side 8 av 21 Saksbehandler: Ragnhild Hovden Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 05/03097 0041/05 Hovedutvalg skole og kultur 16.11.05 / Formannskapet 21.11.05 / Kommunestyret 06.12.05 Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar å tilføre inntil kr 5 000 000 til dekning av kommunalt tilskudd til private barnehager i 2005, j.fr. Lov om barnehagers 7b "Offentlig tilskudd til private barnehager". Beløpet dekkes så langt som mulig innen etatens budsjett ved overføring til konto 1470 22298 20150. Eventuelle udekkede midler overføres fra disposisjonsfond til samme konto. SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Stortinget vedtok under 7 i Lov om barnehager (i mars 2004) at private barnehager skal ha en likeverdig behandling med kommunale barnehager i forhold til offentlige tilskudd. For at de private barnehagene skal få tilført mer offentlige midler, skulle kommunene få økte midler fra sentralt hold. Situasjonen for 2005 viser at det som Karmøy kommune må betale ut med henvisning til vedtatte utregningsverktøy, er mye høyere enn det som kommunen får tilført fra sentralt hold. Dette viser at Karmøy kommune må betale ut kr 4 908 496 mer enn det blir tilført fra sentralt hold. Vi avventer imidlertid en siste utbetaling, som vi enda ikke vet størrelsen på. 2. Historikk 2.1. Statens andel av driftskostnadene Forholdet mellom statens, kommunens og foreldrenes andel av driftskostnadene av en barnehage har endret seg en god del de siste 5-6 årene. Stortingsmelding 27 (1999 2000) Barnehage til beste for barn og foreldre: "ga Stortinget sin tilslutning til en kostnadsfordeling da målet var at : statstilskuddet skal dekke 50 % kommunene skal dekke 30 % foreldrene skal dekke 20 %" Stortingsmelding 24 (2002 2003) Barnehagetilbud til alle: (fra side 49)"Etter Regjeringens syn er den beste løsningen for barnehagesektoren å samle ansvaret for barnehagene hos kommunene." "Regjeringen foreslår at kommunalt finansieringsansvar suppleres med juridiske og økonomiske virkemidler som vil bidra til økt utbygging og økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager "
Page 6 of 11 Stortingsproposisjon nr 1 (2004-2005) (fra side 138) "Departementet vil foreslå at den enkelte kommune i tillegg til å sørge for kostnadsdekning skal ha plikt til å finansiere private barnehager, slik at samlet offentlig tilskudd utgjør minst 85 % av hva tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar." Stortingsmelding nr 28 (2004-2005) Om evaluering av maksimalpris i barnehager (fra punkt 1.1) "Forskriften om likeverdig behandling av private og offentlige barnehager som da trådte i kraft, gir kommunene en plikt til som hovedregel å dekke kostnader som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling." (fra punkt 5) "Skjønnsmidlene til barnehageformål er økt med 1 248 mill. kroner, hvorav om lag 230 mill. kroner skal dekke kostnadene ved den foreslåtte endringen." Av disse sitatene ser vi at holdningen har gått i retning av at kommunene i stadig økende grad må stå ansvarlig for å følge opp økonomisk de vedtak som blir fattet i Storting og Regjering. Arbeidet med å følge opp Barnehagereformen har medført et stort administrativt arbeid: - vedtak om samordna opptak i samtlige barnehager i kommunen - vedtak om økonomisk likeverdig behandling, med tilhørende regneark og veiledere. Dette hadde ikke administrasjonen kapasitet til å ta uten at det får konsekvenser. Annet arbeid måtte da legges til side. Under oppsummeringen/evalueringen av barnehagereform-arbeidet, ble dette meldt tilbake. Det reageres derfor på konklusjonen i oppsummeringen av barnehagereformen at "Forslag til endring av forskrift om likeverdig behandling har i liten grad administrative konsekvenser for kommunene". Administrasjonen har blitt kritisert for sein utbetaling av tilskudd. Det har oppstått flere uklarheter underveis rundt tolkning av regelverket. Dette har vi forsøkt å få avklart gjennom henvendelser til Fylkesmann og departement. Det har til dels tatt lang tid å få svar. Vi var uenige i departementets tolkninger av spørsmål som ble stilt. To barnehager påklagde kommunens tolkninger til Fylkesmannen. Her vant barnehagene fram med sin klage. Karmøy kommune måtte betale ut 1 500 000 mer til disse to barnehagene. En enklere modell hadde kanskje vært å utbetale tilskudd direkte fra staten til den enkelte barnehage, uten å gå via kommunene. 2.2. Barnehagereformen Våren 2004 ble det vedtatt en Barnehagereform der: - alle som ønsker det skal tilbys en barnehageplass - alle barnehager uavhengig av eierskap godkjennes som berettiget til 80% offentlig støtte - kommunen har ansvar for å sikre full barnehagedekning i sin kommune, og sikre likebehandling av barn og likebehandling av private og kommunale barnehager - finansieringsmodellen skal ta utgangspunkt i at hovedtyngden av finansieringen går via statstilskuddet. I tillegg skal det være en buffer i kommunene som tar høyde for kostnadsavvik mellom barnehagene. Denne "bufferen" er nå blitt til kr 4 908 496. Dette ligger ikke i dag inne i budsjettet for barnehager, da det ikke var mulig å forutsi hva den totale kostnaden ville bli. 2.3. Forskningsstiftelsen Fafo presenterer i oktober 2005 en utredning av gjeldende tilskuddsmodeller og forslag til ny statlig modell for driftstilskuddet til barnehager. Utgangspunktet for utredningen har vært til dels utbredt misnøye med hvordan gjeldende hovedfinansieringsmodeller har fungert i praksis, både i forhold til private og kommunale barnehager. Før 01.08.05 hadde kommunene plikt til å dekke de private barnehagenes kostnader, men plikten var begrenset oppad til kostnadsnivået i kommunens egne barnehager. Fra 01.08.05 ble forskriften om likeverdig behandlet endret, slik at fra dette tidspunktet har kommunen plikt til minimum å yte tilskudd til private barnehager tilsvarende 85% av det kommunens egne barnehager i gjennomsnitt mottar i samlet offentlig støtte. Det vises i rapporten til at praktiseringen av den nye regneark-modellen var lite forutsigbar. Rapporten foreslår en modell som bygger på den øremerkede tilskuddsordning som har eksistert for overføring av statstilskuddet de siste år. Konklusjonen viser til at det ikke er nødvendig å utvikle en ny modell for modellens skyld, men snarere bygge på gode element i dagens system. Modellen forutsetter statlig finansiering av kostnadene, der utbetaling skjer via kommunene. 2.4. Soria Moria-erklæringen forteller at Regjeringen vil: - sikre full barnehagedekning - innføre lovfestet rett til barnehageplass når full barnehagedekning er nådd - sikre tilstrekkelig og forutsigbar finansiering av barnehager slik at utbyggere vet hva de har å holde seg til. Inntil full
Page 7 of 11 dekning er nådd skal det fortsatt være øremerkede statstilskudd. - Staten skal fullfinansiere lavere maksimalpris og utbygging av nye barnehageplasser. Det gjenstår å se om ny regjering tar disse elementene med når tilskuddsordningen skal justeres. 3. Barnehagene dette gjelder Denne saken gjelder kommunalt tilskudd til 13 private barnehager, av ulik størrelse og eierskap. Utregningene på kommunalt tilskudd blir gjort på bakgrunn av barnehagens budsjett og regnskap. Disse viser store variasjoner i utgifter til driften, som igjen kommer til uttrykk i summen av det kommunale tilskuddet. Det vises her til vedlegg "Økonomisk fordeling på de ulike barnehagetypene". Her vises den prosentvise fordelingen på de ulike driftstypene. Vi har satt opp en oversikt over de ulike barnehagene, antall avdelinger og sum kommunalt tilskudd gjeldende for hele 2005, som kommer fram gjennom det regnearket departementet ber oss bruke. De av barnehagene som holder til i kommunale hus (Hakkebakkeskogen, Røverhagen, Rusvik og Eidsbakkane) har fått ekstra fratrekk for verdien av dette "kommunale tilskuddet." Karmøy kommune har mottatt til nå kr 3 477 753 fra staten, gjennom utbetalinger på kr 1 780 672 for våren og kr 1 697 081 for høsten. Det gjenstår en utbetaling som skal gjelde de sist oppstartede barnehagene. Vi har vært i kontakt med departementet, for å få vite når resultater her kunne foreligge. De melder om forsinkelser, og kunne ikke love svar før slutten av november. Ut fra det vi vet i dag, er det en differanse på kr 4 908 496 mellom det som skal betales ut og det vi har mottatt fra staten. Rådmannens kommentarer: Rådmannen stiller seg spørrende til departementets anbefalinger og "hjelp" gjennom å gi ut et verktøy sammen med nytt regelverk, der verktøyet skaper så mye ekstra arbeid og forvirring. Rådmannen reagerer i tillegg på de utsagn og "lovnader" om at barnehagereformen skal fullfinansieres fra staten. Dette viser de faktiske forhold i denne saken å ikke være tilfelle. Det skal lages en sak i løpet av høsten for å se på om Karmøy kommunes organisering av barnehager kan gjøre utslag på tilføringen av statlige midler til kommunen. Til slutt stilles det spørsmål om hvorfor de statlige overføringene skal gå via kommunen og ikke direkte fra staten til de ulike barnehagene. Det hadde forenklet prosessen for mange parter. Rådmannen i Karmøy, 21.10.2005 Arnt Mogstad sign.
Page 8 of 11 Sak 0042/05 Side 15 av 21 Sak 0042/05 OMFORDELING AV TILSKUDD 2005 Side 13 av 21 Saksbehandler: Torgeir Hellesen Arkiv: 223 &46 Arkivsaksnr.: 05/02980 0042/05 Hovedutvalg skole og kultur 16.11.05 Forslag til vedtak: Hovedutvalg skole og kultur vedtar å foreta en omfordeling av ikke benyttede tilskudd til reparasjon og vedlikehold av bygg og anlegg, aktivitetstilskudd og tilskudd til daglig leder på tilsammen kr. 250.000,- på følgende måte: Karmøy golfklubb Kr. 30.000,- Skudenes UIL Kr. 20.000,- Vikholmen fyr Kr. 10.000,- Åkra Blå Kors Kr. 145.000,- Bedehuset Ljosheim Kr. 45.000,- SAKSFRAMSTILLING Hvert år blir det tildelt tilskudd til lag og foreninger som ikke blir tatt ut. I tillegg blir noe holdt tilbake i tilfelle det skulle komme klager eller dukke opp spesielle saker i løpet av året. Tilskuddene til årets omfordeling kommer stort sett fra posten reparasjon og vedlikehold av bygg og anlegg, der det er kr. 200.000,- til omfordeling. I tillegg er det en rest på kr. 18.000,- på daglig leder tilskuddet (som skyldes at Ferkingstad IL ikke har hatt daglig leder hele året) og kr. 32.000,- i rest på aktivitetestilskuddet. Skole- og kultursjefen mener det er svært uheldig at de tildelte tilskuddene til posten for reparasjon og vedlikehold ikke blir tatt ut av de lag og foreninger som er tildelt tilskudd. Årsakene til at disse tilskuddene ikke blir tatt ut kan være flere, men når vi vet at vi i 2005 hadde søknad om tilskudd til posten på ca. kr. 2.300.000,- og en budsjettpost på kr. 460.000,- så betyr det at ingen får så stort tilskudd som de søker om. Skole- og kultursjefen mener at de lag og foreninger som ikke henter ut sine tilskudd, uten å informere Karmøy kommune om årsaken til dette, skal kunne nedprioroteres ved neste fordeling av tilskudd. Når det gjelder omfordlingen av tilskudd er det viktig å få fram at dette ikke er en ordinær søknadsrunde, men noe som lag og foreninger får beskjed om etter hvert som de henvender seg og har behov for ekstra midler. Det skal være spesielle grunner til at søknaden sendes at foreningen glemte å sende søknad til den ordinære fordelingen med frist 1.februar er ikke en god nok grunn. Følgende søknader/forslag er kommet: Skudenes UIL: Den første innendørs klatreveggen i Karmøy kommune er blitt bygget i Skudehallen og den hadde offisiell åpning 20.august i år. Karmøy klatrelag er blitt dannet som en egen gruppe i Skudenes UIL og står for aktiviteten i klatreveggen. Fra første dag har interessen vært stor for å kurse seg innen klatresporten og ta i bruk den nye aktiviteten i Skudenes. For å kunne gi et godt tilbud har Skudenes UIL vært nødt til å kjøpe inn mye mer utstyr som klatresko, seler, tau, og annet obligatorisk klatreutstyr enn planlagt. De har også hatt og skal ha stor kursaktivitet for brukerne av veggen. Skudenes UIL søker derfor om tilskudd gjennom omfordelingen til å få dekket deler av merkostnadene som klatreveggen har skapt for idrettslaget. I fjor fikk Skudens UIL tilskudd fra Karmøy kommune på kr. 10.000,- til kurs og kr. 10.000,- til innkjøp av utstyr, men vi ser at behovet for både kurs og utstyr fortsatt er stort. Skudenes UIL innstilles derfor til å få et tilskudd på. kr 20.000,- til det aktivitetsskapende arbeidet som gjøres av idrettslaget. Det understrekes at dette tilskuddet gis som en engangsstøtte og at idrettslaget i framtiden bør finanasiere
Page 9 of 11 nye innkjøp av utstyr gjennom utleie av utstyr og gjennom kontigenter. Forslag: Kr. 20.000,- Karmøy Golfklubb: Karmøy Golfklubb hevdet å ha sendt søknad om tilskudd til den ordinære fordelingen 1.februar. Det viste seg derimot at søknaden aldri var kommet til Karmøy kommunes postmottak. Ettersom søknaden trolig har kommet bort gjennom postgangen ble Karmøy Golfklubb gitt anledning til å søke om tilskudd på omfordelingen. Golfklubben er inne i periode der medlemmer forsvinner spesielt fjernmedlemmer. Dette gjør at det går tyngre å holde driften av anlegget. For å øke interessen for sporten ønsker golfklubben flere medlemmer fra nærmiljøet og har blant annet kontakt med ungdomsskolen som planlegger valgfag i golf. Skal dette være realistisk må det være mulig å bruke klubbens øvingsbane hele året. I den forbindelse planlegger de å bygge tak over denne øvingsbanen. Kostnaden på dette er beregnet til kr.190.000,-, og med samarbeid med næringslivet, og dugnad trenger de et tilskudd på kr. 30.000,- fra Karmøy kommune for å kunne realisere byggingen. Vi anser dette som svært viktig for golfklubben og innstiller på å gi et tilskudd på kr. 30.000,- Forslag: Kr. 30.000,- Vikholmen fyr: Skudeneshavn sjømannsforening har gjort en god jobb med rehabiliteringen av Vikholmen fyr. Stormen "Inga" gav imidlertid foreningen et problem med adkomstbryggen som de ikke har fått løst enda. Skudeneshavn sjømannsforening har vært i kontakt med Naturskadefondet og fått beskjed om at de ikke vil motta penger derfra dersom bryggen skulle bli utsatt for nye stormer og det ikke er bygget stormsikring. Dette arbeidet bør bli gjort før eventuelle nye stormer skulle oppstå. Vi innstiller på at Karmøy kommune bidrar med kr. 10.000,- til arbeidet. Forslag: Kr. 10.000,- Åkra blå kors: Åkra blå kors har i flere år ligget inne på det kommunale handlingsprogrammet for kulturbygg i påvente av kommunale tilskudd til sin nye hall for ungdomsaktiviteter. Ettersom det i de siste årene ikke er avsatt investeringstilskudd til kulturbygg i Karmøy kommunes budsjetter, så betyr det at de tiltakene som ligger på handlingsprogrammet ikke vil få utbetalt sine kommunale tilskudd. Administrasjonen mener at årets omfordeling kan benyttes til å redusere listen over tiltak som venter på kommunalt tilskudd til kulturbygg. Åkra blå kors har en rest på kr. 145.000,- som de venter på i kommunalt tilskudd og det innstilles på at hele summen nå tildeles organisasjonen. Forslag: Kr. 145.000,- Bedehuset Ljosheim: Ligger også på handlingsprogrammet for kulturbygg og har en rest på kr. 100.000,- i kommunalt tilskudd. Det innstilles på at kr. 45.000,- blir gitt i tilskudd gjennom omfordelingen i år, noe som betyr at bedehuset vil ha en rest på kr. 55.000,- som vil bli utbetalt når det blir avsatt midler i budsjettet til formålet. Forslag: Kr. 45.000,- Sak 0043/05 Side 19 av 21 Sak 0043/05 DRIFT AV TOLKETJENESTEN Side 16 av 21 Saksbehandler: Helge Rolf Naley Arkiv: C00 &17 Arkivsaksnr.: 04/00374 0043/05 Hovedutvalg skole og kultur 16.11.05 / Formannskapet 21.11.05 / Kommunestyret 06.12.05
Page 10 of 11 Forslag til vedtak: 1. Tolketjenesten i Karmøy avvikles så snart en har fått istand avtaler for kjøp av tolketjenester og senest innen utgangen av 2006. SAKSFRAMSTILLING Haugesund og Karmøy kommuner har hatt en felles tolketjeneste. Tolketjenesten administreres av Karmøy kommune og holder til i Kopervik. Avtalen om felles tolketjeneste hadde varighet frem til 31.12.03. Der ble tatt kontakt med Haugesund kommune på våren 2003 med tanke på fremtidig organisering av tolketjenesten og plassering av denne. Da dette ble tatt opp med Haugesund kommune, var de inne i sin omorganisering av kommunen og arbeidet med å se på den fremtidige organisering av tolketjenesten kom ikke igang før høsten 2003. På bakgrunn av dette ble den nåværende avtale forlenget frem til 30. juni 2004 og deretter til 30.juni 2005. Der er satt ned et utvalg bestående av 5 personer 2 fra hver av kommunene og 1 fra fagforeningen. Dette utvalget skulle vurdere følgende alternativer : 1. Videreføring av en samarbeidsavtale mellom Haugesund og Karmøy kommuner. 2. En interkommunal tolketjeneste for Haugaland evt. også med Sunnhordland 3. Privatisering av tolketjenesten Utvalget skulle også vurdere tolketjenestens administrative plassering og organisasjonsform. Dette arbeidet skulle være avsluttet innen utgangen av mars måned og deretter skulle saken til politisk behandling våren 2004. Fra tolketjenesten startet sin virksomhet og frem til dags dato, er det Karmøy kommune som har hatt det administrative ansvaret for tjenesten. Dette vil si kontorhold og arbeidsgiver-ansvar. Utvalget gjorde sine vurderinger og saken ble oversendt til politisk behandling. Karmøy kommunestyre behandlet saken på sitt møte den 21.09.04 - sak nr. 0085/04 og fattet følgende vedtak : 1. Karmøy kommune er interessert i å inngå i en interkommunal tolketjeneste drevet som et interkommunalt foretak/aksjeselskap. 2. Nåværende avtale om tolketjeneste for Haugesund og Karmøy forlenges frem til 30.06.05. 3. Hvis det ikke lykkes å etablere en interkommunal Tolketjeneste innen 30.06.05 avvikles tolketjenesten for Haugesund og Karmøy og tolketjenester vurderes kjøpt fra de etablerte tolketjenester, f.eks. Bergen og Stavanger. Hvis det ikke lykkes å etablere en interkommunal tolketjeneste innen 30.06.05, vil saken tas opp på nytt. Der har vært avholdt flere møter sammen med kommune Haugesund, Tysvær og Karmøy. Videre har Vindafjord, Sveio, Bokn, Utsira, Ølen, Stord og Bømlo kommuner vært invitert til å være med. Av de forespurte kommune er det kun Stord som har svart negativt til å inngå samarbeid, men vil fremdeles bruke tjenesten ved behov. Haugesund, Sveio, Tysvær og Bokn har svart bekreftende på at de er interessert i et samarbeid, men ingen er interessert i å overta ansvaret for driften av tolketjenesten. Der har i løpet av 2004 og 2005 vært arbeidet en del med en omlegging av virksomheten, bl.a. priser og betalingsmåter. Fra å tidligere være en tolketjeneste med en blanding av timebetaling for tolker og driftstilskott fra kommunene, er der fra 2005 innført at der betales timepris pr. tolketime og tilskott fra kommunene er "falt bort". En har også foretatt justeringer av timeprisene og gjennomgått faktureringsrutiner. Driften i 2004 hadde et overskott på ca. Kr. 450.000,- og pr. 30. september 2005 viser regnskapet et overskott på ca. kr. 180.000,-. Det endringer som er foretatt gir nå et bedre bilde av virksomheten. Driften i 2005 er lagt opp med et budsjett i balanse. Fra 2005 har de fylkeskommunale enheter (bl.a. sykehusene) gått ut og bedt om anbud på tolketjenester for hele helseforetaket. I vår region ble det Interpreto ved internasjonalt hus i Stavanger som fikk anbudet. Tolketjenesten for Haugesund og Karmøy sendte ikke inn anbud ved anbudsinnbydelsen, da en så at det ville kunne bli problematisk å drive en virksomhet hvor hovedtyngden av tjenester sannsynligvis ville bli i Sør Rogaland. Imidlertid har Tolketjenesten for Haugesund og Karmøy inngått en samarbeidsavtale med Interpreto, hvor vi er med å formidler tolker til dem og får en godtgjørelse pr. formidling.
Page 11 of 11 Den fordelen som kommunene på Haugalandet har ved å ha en lokal tolketjeneste er av betydning. Du kan stort sett få tolk hurtig når det trenges og i mange situasjoner har det betydning at tolken er tilstede. I 2004 utførte tolketjenesten 9.591,74 tolketimer og hadde 1.074,5 skriftlig oppdragstimer. Dette er en økning i forhold til 2003 hvor vi hadde henholdsvis 7.495,75/940,5 timer. Dette fordeler seg således : - Karmøy 2.168 muntlige timer 331 skriftlige timer - Haugesund 3.972 muntlige timer 442 skriftlige timer - Andre 3.451 muntlige timer 274 skriftlige timer Prisen pr. time varierer ut fra oppdrag og tid på døgnet, men grunnprisen er kr. 310,- pr. time. Hvis en i fremtiden skal kjøpe tjenester fra kommersielle tolketjenester vil timeprisen variere fra kr 375,- til kr. 400,- pr. time. Muligens vil nok noen av våre brukere i så tilfelle bruke mere telefontolking en de nå gjør. Et annet moment som er kommet inn i bildet i senere tid, er reglene om utsetting på anbud når en kjøper tjenester for mer enn kr. 500.000,- årlig. Dette vil få betydning for de kommuner som ikke har egen tolketjeneste, for eksempel Haugesund. Karmøy kan evt. fortsatt drive sin egen tolketjeneste, men uten sikkerhet for at en får tolkeoppdrag fra andre kommuner vil det bli vanskelig å konkurrere i timepris med tolketjenester en kjøper. Det kan bli dyrere for Karmøy kommune å drive egen tolketjeneste organisert slik som i dag. Ut fra kommunestyrets vedtak av 21.09.04 - saksnr. 0085/04, har det ikke lykkes å etablere en interkommunal tolketjeneste til den satte tidsfrist 30.06.05. Der er heller ikke noen av kommunene vi har hatt kontakt med som ønsker å overta det administrative ansvar og drift av tjenesten. Vi står da igjen med følgende muligheter : - Drive kommunalt som nå - Kjøpe tjenester fra kommersielle selskap / avvikling av den lokale tolketjenesten Rådmannens konklusjon: Etter en samlet vurdering av dagens situasjon og kommunestyrets vedtak av 21.09.04 pnkt. 3 bør tolketjenesten i Karmøy avvikles. Rådmannen i Karmøy, 31.08.05 Arnt Mogstad sign. Sak 0044/05 Side 21 av 21 Sak 0044/05 EVENTUELT Side 20 av 21 Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/00205 0044/05 Hovedutvalg skole og kultur 16.11.05