ved etablering av ny 420 kv forbindelse Lysebotn Stølaheia Stavanger, mai 2013
Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no ved etablering av ny 420 kv ledning Lysebotn Stølaheia Oppdragsgiver: Lyse Sentralnett AS Forfatter: Toralf Tysse, Rune Idsøe Prosjekt nr.: 25240 Rapport nummer: 25240-1 Antall sider: 35 Distribusjon: Dato: Mai 2013 Prosjektleder: Toralf Tysse Arbeid utført av: Rune Idsøe, Toralf Tysse Stikkord: Kraftledning, 420 kv, Lysebotn Stølaheia, landbruk, konsekvenser Forsidefoto: Eksisterende mastebilde der 132 kv ledningene krysser fylkesvei 508. Bildet er tatt mot NØ. Sammendrag: Lyse Sentralnett AS vurderer flere ulike løsninger for fremføring av en ny 420 kv forbindelse til Sør- Rogaland. I denne rapporten er det konsekvensene for landbruk som utredes. Det er skissert fem ulike alternativer, som i varierende grad følger de samme traseene. De alternative ledningstraseene berører stort sett kun arealer som er definert som landbruksområder. Traséområdene har imidlertid ulik betydning for landbruket, og store strekninger kan karakteriseres som lavproduktive arealer. Dette gjelder spesielt de høyereliggende, treløse arealene, der skrinne lyng- og gressheier stort sett kun har betydning som beiteområder for småfe. Traseene går gjennom denne type områder i store deler av Forsand kommune og deler av Strand og Sandnes kommuner. Hogst utøves i liten grad i de mer brattlendte skogområdene i traseene. Driftsforholdene knyttet til skogområder i lisidene av Lysefjorden, der ledningstraseen går, er såpass vanskelige at området defineres uaktuelt for drift. I Sandnes kommune foregår det imidlertid ordinær skogsdrift i områder med eldre furuskog. Det er begrenset med bosetning ved ledningstraseene i områdene øst for Høgsfjorden. Gårdsbosetningen er i dette området meget spredt, og hovedsakelig knyttet til lavereliggende dalganger. Da ledningstraseene stort sett berører høyereliggende deler av dalgangene eller over tregrensen, vil arealer med dyrka mark og innmarksbeiter knapt bli berørt av traseen øst for Høgsfjorden. Traséområdene i Sandnes kommune er preget av variert topografi og arealbruk. De sørligste traseene berører her i stor grad treløse heier som benyttes som utmarks- og beiteområde for småfe. Mindre arealer med skog og dyrka mark berøres også. Nordvest i Sandnes kommune går traseen gjennom landbruksområder som skifter mellom dyrka mark, innmarksbeiter og skog. I traséområdet på Hogstad ligger det en større breelvavsetning, noe som har gitt grunnlag for oppdyrkning av større områder. Etableringen av 420 kv ledningen vil gi begrensede negative virkninger for landbruket. Den lokale grunneier kan bli forholdsmessig mye berørt i noen områder, men ses landbruksressursene i et litt større perspektiv, vil de fem alternativene gi intet høyst lite/middels negativt for landbruket. Alternativ 1.0 vurderes som det mest skånsomme alternativet, da dette knapt berører jordbruksarealer og gir små negative virkninger for skogbruket. Alternativene 5.0/5.1 vurderes som det dårligste alternativet for jordbruket, mens alternativ 4.0 vurderes som det dårligste for skogbruket. 2
Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 TILTAKSBESKRIVELSE... 5 2.1 TRASEOMRÅDENE... 5 2.2 MASTER, AREALBESLAG OG RYDDEBELTE... 6 3 MATERIALE OG METODER... 7 3.1 DATAGRUNNLAG... 7 3.2 METODIKK FOR KONSEKVENSUTREDNINGENE... 7 3.3 AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET... 9 4 STATUS OG VERDI... 10 4.1 LANDSKAPSTREKK... 10 4.2 GENERELT OM SKOG- OG JORDBRUK I TRASÉOMRÅDENE... 10 4.3 NØKKELTALL FOR LANDBRUKET I BERØRTE KOMMUNER... 11 4.4 BESKRIVELSE AV LANDBRUKET I DELTRASEER... 11 4.4.1 Delstrekning Lysebotn Bakkafjellet (alle alternativer)... 12 4.4.2 Delstrekning Bakkafjellet Jøssang (alternativ 1.0)... 13 4.4.3 Delstrekning Bakkafjellet Gulafjellet (alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1)... 15 4.4.4 Delstrekning Gulafjellet Hogstad (alternativ 4.0 og store deler av 4.1)... 16 4.4.5 Delstrekning Gulafjellet Hommeland (alternativ 4.1)... 18 4.4.6 Alternativ 5.0 (og deler av strekningen for 5.1), Gulafjellet - Hogstad... 19 4.4.7 Alternativ 5.1, Sporaland - Lutsivatnet... 21 4.4.8 Felles trasé Hogstad Mariero... 22 4.4.9 Felles trasé Mariero - Stølaheia... 23 4.5 SAMMENSTILLING AV BERØRT AREAL FOR ALTERNATIVE TRASEER... 24 4.5.1 Jordbruk og skogbruk... 24 4.6 VERDISETTING... 25 4.6.1 Alternativ 1.0... 25 4.6.2 Alternativ 4.0... 26 4.6.3 Alternativ 4.1... 26 4.6.4 Alternativ 5.0... 27 4.6.5 Alternativ 5.1... 27 5 VURDERING AV OMFANG... 28 5.1 PROBLEMSTILLINGER... 28 5.2 ALTERNATIV 1.0... 28 5.3 ALTERNATIV 4.0... 29 5.4 ALTERNATIV 4.1... 30 5.5 ALTERNATIV 5.0... 31 5.6 ALTERNATIV 5.1... 32 6 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER... 33 7 REFERANSER... 34 3
1 INNLEDNING Lyse Sentralnett AS planlegger en ny sentralnettforbindelse til Sør-Rogaland. Forbindelsen vil gå mellom Lysebotn i Forsand kommune og Stølaheia i Stavanger kommune. Forbindelse vil ha et spenningsnivå på 420 kv. Traseen er 68 78 km lang, avhengig av alternativ, og berører kommunene Forsand, Strand, Sandnes og Stavanger. Forbindelsen vil bestå av både luftspenn og jord-/sjøkabel. En ny ledning vil delvis etableres parallelt med eksisterende 132 kv ledninger. Foreliggende fagrapport om landbruk er en av flere underlagsrapporter for konsekvensutredningen av tiltaket. Rapporten belyser konsekvensene for jord- og skogbruk, med vekt på arealbeslag og ulemper knyttet til landbruksdriften. Tiltaket er utredningspliktig, og utredningsprogrammet vedtatt 10.4.2013 sier følgende om landbruk, som et tema under nærings- og samfunnsinteresser: Landbruk Landbruksaktivitet som blir vesentlig berørt av tiltakene skal beskrives. Virkninger for jord-, skogbruk og beite, herunder driftsulemper og båndlagt areal, grøftesystemer, typer skogsareal som berøres og virkning for produksjon, skal vurderes. Tiltakets virkning på annen kommersiell utnyttelse av utmark, som bær-, vilt- og fiskeressurser, skal vurderes. Framgangsmåte: Lokale og regionale landbruksmyndigheter skal kontaktes. 4
2 TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Traseområdene Traseene for 420 kv ledningen som er lagt til grunn for denne rapporten fremgår av figur 2.1. Det er lagt opp til tre alternative hovedtraseer på strekningen mellom Songesand (Forsand kommune) og Mariero (Stavanger kommune), med et par underalternativer. På strekningen Lysebotn Bakkafjellet (ved Songesand) og Mariero Stølaheia går alle alternativene i samme trasé. Figur 2.1. Utredningstraseer for 420 kv kraftledningen. Den nordlige hovedtraseen, alternativ 1.0, går fra Songesand i Forsand kommune og vestover inn i Strand kommune frem til Jøssang. Herfra går alternativ 1.0 ut i sjøen som kabel og føres frem til fastlandet i Stavanger kommune ved Mariero. Traseen for alternativene 4.0/4.1 og 5.0/5.1 er felles fra Lysefjorden og frem til Gulafjellet i Sandnes kommune. Herfra føres traseen for alternativ 4.0 mot nordvest, mens de øvrige traseene er lagt vestover. Alternativ 4.1 avviker fra 4.0 i området mellom Gulafjellet og høydedraget sør for Liavatnet. En sørlig hovedtrasé, 5.0/5.1, har samme traséføring som 4.1 frem til Svidheia. Herfra går traseen vestover i Sandnes kommune, før den svinger nordover igjen, krysser Ims-/Lutsivassdraget, og får felles trasé med alternativ 4.0 og 4.1 noe nord for Lutsivatnet. Alternativene 5.0 og 5.1 har to ulike traséføringer i et område sør for Kylles-/Lutsivatnet. De ulike trasealternativene er i stor grad lagt opp som parallelløring med eksisterende ledninger (for det meste 132 kv ledninger), men det er også strekninger uten parallelløring. Alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1 vil ha parallellføring med eksisterende 132 kv ledninger på hele strekningen fra Lysebotn og 5
frem til Gulafjellet i Sandnes kommune. Fra dette punktet vinkler alternativ 4.0 bort fra 132 kv ledningene, og føres som en trasé uten parallelføring frem til en 50 kv vest for Hommeland. Herfra går ledningen parallelt med 50 kv ledning nordover, for så vinkle bort fra denne ved Imsvannene. Alternativ 4.1, derimot, følger 132 kv ledningene noe videre etter Gulafjellet, men vinkler så nordover parallelt med 50 kv ledningen, før den igjen møter traseen for 4.0. Alternativene 5.0/5.1 er lagt parallelt med eksisterende 132 kv ledninger helt frem til henholdsvis Sporaland og Skjelbreid i Sandnes kommune. Fra dette området går de to deltraseene nordover uten parallelføring. For alle alternativer medfører etablering av 420 kv ledningen sanering av eksisterende 132 kv linje mellom Lysebotn og Tronsholen i Sandnes kommune (Lyse 2). Dette er den midterst av tre 132 kv forbindelser mellom Lysebotn og Bakkafjellet (nordsiden av Lysefjorden). På sørsiden av Lysefjorden er Lyse 2 den nordligste av to forbindelser fram til Fossanmoen, og herfra og inn til Tronsholen den nordligste av tre 132 kv forbindelser. 2.2 Master, arealbeslag og ryddebelte Det er Statnetts selvbærende portalmast i stål med innvendig bardunering med planoppheng (figur 2.2) som vil bli benyttet. Hver mast måler 10 x 5 meter ved foten/bakken. Dette medfører et direkte arealbeslag på 50 m 2, i praksis noe større med en viss buffer, ca. 60 m 2. Normalt vil det være rundt fire master pr km for 420 kv-linjer, mot 8-10 master pr. km for 132 kv-linjer. Ryddebeltet for en 420 kv ledning er normalt på 40 meter. Da mastene er høye, og betydelige delstrekninger går gjennom skogløst terreng, vil det i mange områder ikke være nødvendig å etablere ryddebelte. Ved parallellføring med eksisterende 132 kv ledning vil normalt ryddebeltet overlappe med 28 meter, stedvis noe mindre der traseene avviker noe mer fra hverandre. Dette betyr en netto økning på 12 meter i forhold til eksisterende ryddebelte. Figur 2.2. Aktuell mastetype (Statnetts selvbærende portalmast i stål). 6
3 MATERIALE OG METODER 3.1 Datagrunnlag Informasjon om arealbruk og eiendommer som blir berørt av tiltaket er hentet fra kommunene, fylkesmannens miljøvernavdeling og NIJOS arealdatabase. Beregning av arealtap i ryddegatene er gjennomført i ArcMap (GIS) ved hjelp av digitale markslagskart i skala 1:5000. Det er gjort beregninger av arealbeslag for følgende arealkategorier: Jordbruk, skog, vann, myr annen treløs fastmark. Begrepet jordbruk omfatter innmarksbeite, overflatedyrka arealer og fulldyrka arealer. 3.2 Metodikk for konsekvensutredningene Konsekvensutredningen har i stor grad fulgt metodebeskrivelsen om ikke-prissatte konsekvenser gitt i Statens vegvesens veiledning om konsekvensanalyser, Håndbok 140 (2006). Utredningen baserer seg på at konsekvensen for et objekt/tema er en syntese mellom objektets verdi og det omfanget inngrepet har på objektet/temaet. Verdi Verdien til landbruksressurser kan fastsettes på bakgrunn av ulike kriterier. Disse kriteriene baserer seg både på generelle faglige vurderinger av forekomst, mulighet for utnyttelse, arealforhold etc. Kriteriene som er brukt i denne vurderingen er vist tabell 4.1 og 4.2. Verdivurdering for hvert tema angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Tabell 4.1 Verdisetting av landbruksressurser (utdrag) (Statens vegvesen 2006) Type område Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder Jordbruksarealer med 4-8 poeng (se tabell 4.2) Skogbruksområder - Skogarealer med lav bonitet - Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold Jordbruksarealer med 9-15 poeng (se tabell 4.2) - Skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold Jordbruksarealer med 16-20 poeng (se tabell 4.2) Skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold For å bedømme verdi for jordbruksarealer, brukes systemet for poengsetting som vist i tabell 4.2. Om ikke alle verdier er tilgjengelige, benyttes tabellen skjønnsmessig. Tabell 4.2. System for poengsetting av verdier i jordbruksarealer (Statens vegvesen 2006) Tema Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonn Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Svært godt egnet (5) 7
Tabellene ovenfor er kun benyttet skjønnsmessig for å vurdere en mer helhetlig verdi av landbruksområder i traseene. Dette er gjort på med grunnlag i en kost-nyttevurdering i forhold til de problemstillingene som er aktuelle her. Denne innfallsvinkelen bryter ikke med Statens vegvesens håndbok, da tabellen kan brukes visuelt for å peile seg inn på rett verdi. Vektene brukes i så fall ikke (Statens vegvesen 1995). Innmarksbeiter er i denne rapporten vurdert å ha liten verdi. Omfang Begrepet omfang er brukt som en skjønnsmessig vurdering av hvordan og i hvor stor grad tiltaket virker inn på det temaet og de interessene som blir berørt. Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til verdien av temaet. Tiltakets omfang defineres etter en 5-delt skala fra stort negativt til stort positivt. Tabell 4.3 viser kriterier for fastsettelse av tiltaket omfang. Tabell 4.3. Kriterier for å bedømme omfang for naturressurser (Statens vegvesen 2006) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt Ressursgrunnlaget og utnyttelse av dette Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/ eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/ eller kvalitet omfang Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/ eller kvalitet Konsekvens Målet for konsekvensvurderingen er å gi vurderinger av de positive og negative virkningene av tiltaket. Konsekvensen for et tema blir uttrykt som produkt av temaets/områdets verdi og i hvor stort omfang tiltaket vil berøre temaet/området. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Figur 4.1 viser en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Som det framgår av figuren, angis konsekvensen på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Tiltakets konsekvens er vurdert i forhold til null-alternativet, dvs. forventet utvikling dersom tiltaket ikke gjennomføres. 8
Figur 4.1 Konsekvensmatrise (fra Statens Veivesen 2006) 3.3 Avgrensing av influensområdet Kraftledninger vil bare i begrenset grad påvirke jordbruksproduksjon. Ulempene er vesentlig knyttet til eventuelle mastepunkter på dyrket mark, ved at de beslaglegger areal og gir arronderingsulemper. Videre vil det under anleggsarbeidet kunne foregå forstyrrelse av beitedyr. I skog kan det være aktuelt å rydde ledningstraseen for å hindre overslag til jord. Dette gir en direkte bortfall av produktiv skog. Da ryddebeltet også legger begrensninger på kjøring av traktor etc. i selve ryddegaten, bør det ikke anlegges skogsveier under linene. Det kan derfor bli nødvendig med tilpasninger eller omlegging av veitraseer. Influensområdet for landbruk omfatter ved siden av ryddebeltene, også lokaliteter for muffestasjoner og nye veier som må etableres som en følge av ledningen. For skogområder kan influensområdet bli noe større som følge av indirekte virkninger som kan føre til f.eks. driftstilpasninger. 9
4 STATUS OG VERDI 4.1 Landskapstrekk Traseene for 420 kv ledningen berører arealer i høydelag 0 1000 meter over havet. Terrenget har en overveiende synkende kurve fra Lysebotn til Stavanger, men med betydelige lokale variasjoner i topografi og høydeforhold. Langs Lysefjorden går traseen gjennom et klassisk vestnorsk fjordlandskap et landskap som er preget av bratte fjordsider og relativt karrig natur. De høyeste toppene på fjellplatået som grenser til fjorden ligger på over 1000 moh. Generelt sett ligger den mektigste fjordnaturen på sørsida av fjorden, men også i trasèområdet er landskapet preget av brå overganger og bratte fjellsider. De andre utredningstraseene krysser Lysefjorden og følger de eksisterende 132 kv ledningene mot sørvest og videre over Høgsfjorden. Traséområdene er topografisk varierte, med store lokale skiftinger. Området ligger i høydelag mellom 0 og 750 meter over havet, med de høyeste områdene i den midtre delen av traseen. I Sandnes kommune skiller traseene delvis lag, for så å samles i en felles trasé ved Hogstad. Dette topografisk varierte traséområdet har store lokale skiftninger, både i arealbruk og naturforhold. Skog veksler med innmarksbeiter og lynghei. I hele traseområdet inngår spredte vann, mens myr har mer begrenset utbredelse. I den felles traseen fra Hogstad til Gandsfjorden er arealutnyttelsen relativ stor, og her veksler bjørkeskog med dyrka mark og kulturbeite. Dette området er ellers preget av spredt gårdsbebyggelse, men med nærhet til tettstedet Hommersåk. 4.2 Generelt om skog- og jordbruk i traséområdene De alternative ledningstraseene berører stort sett kun arealer som er definert som landbruksområder. Traséområdene har imidlertid ulik betydning for landbruket, og store strekninger kan karakteriseres som lavproduktive arealer. Dette gjelder spesielt de høyereliggende, treløse arealene, der skrinne lyngog gressheier stort sett kun har betydning som beiteområder for småfe. Traseene går gjennom denne type områder i store deler av Forsand kommune og deler av Strand og Sandnes kommuner. I det vekslende trasélandskapet berører traseene også til en viss grad skogkledde dalganger og skoglier. Skogbildet er her samlet sett vekslende, men preges av småvokst skog med middels til lave skogboniteter. Skog med superboniteter blir knapt berørt av ledningstraseene. Bjørk er overveiende dominerende treslag i skogområdene. Furuskog dominerer i deler av Ims-Lutsivassdraget, i lavereliggende områder av Strand kommune og ved Lysefjorden. Lokalt finnes det gammel og relativt storvokst skog, som for eksempel i Skurvedalen (Forsand kommune). Hogst utøves i liten grad i de mer brattlendte skogområdene i traseene. Driftsforholdene knyttet til skogområder i lisidene av Lysefjorden, der ledningstraseen går, er såpass vanskelige at området defineres uaktuelt for drift. I Sandnes og Strand kommune foregår det imidlertid ordinær skogsdrift i områder med eldre furuskog. Det er begrenset med bosetning ved ledningstraseene i områdene øst for Høgsfjorden. Gårdsbosetningen er i dette området meget spredt, og hovedsakelig knyttet til lavereliggende dalganger. Da ledningstraseene stort sett berører høyereliggende deler av dalgangene eller over 10
tregrensen, vil arealer med dyrka mark og innmarksbeiter knapt bli berørt av traseen øst for Høgsfjorden. Traséområdene i Sandnes kommune er preget av variert topografi og arealbruk. De sørligste traseene berører her i stor grad treløse heier som benyttes som utmarks- og beiteområde for småfe. Mindre arealer med skog og dyrka mark berøres også. Den midtre og nordligste traseen i Sandnes kommune, som krysser Ims-Lutsvassdraget, går i stor grad gjennom et skogdekt landskap. Nordvest i Sandnes kommune, mellom Hogstad og Lihalsen, er det kun lagt opp til en hovedtrasé felles for alle alternativ videre mot Stavanger. Traseen går her gjennom landbruksområder som skifter mellom dyrka mark, innmarksbeiter og skog. I traséområdet på Hogstad ligger det en større breelvavsetning, noe som har gitt grunnlag for oppdyrkning av større områder. 4.3 Nøkkeltall for landbruket i berørte kommuner Tabell 4.1 og 4.2 gir en oversikt over landbruksdata for de fire berørte kommunene. Tallene vil delvis bli benyttet som referanser for vurderingen av tiltakets virkninger for landbruket i kapittel 5. Tabell 4.1. Nøkkeltall for jordbruket i de fire kommunene Kommune Bruk Fulldyrka Overflatedyrka Innmarksbeite Vinterfora sau Forsand 73 13 812 461 30 361 4 362 Strand 177 23 749 259 191 7 265 Sandnes 456 76 750 191 461 14 467 Stavanger 99 12 010 291 259 1 174 1) Regionalplan for landbruk i Rogaland 2011. Tabell 4.2. Nøkkeltall for skogbruket i de fire kommunene Kommune Bruk Totalt skogareal Produktiv skog Forsand 145 131 540 61 650 69 890 Strand 340 102 740 68 515 34 225 Sandnes 330 101 135 71 115 30 020 Stavanger 35 8 405 6 735 1 670 2) Skogdata fra SSB, 2011 og Fylkesmannens landbruksavdeling Uproduktiv skog 4.4 Beskrivelse av landbruket i deltraseer Nedenfor følger en beskrivelse av landbruket i de ulike traseene som er utredet i denne rapporten. De traséstrekningene som er sammenfallende for flere alternativer, vil kun bli beskrevet ett sted. Følgende strekninger er sammenfallende for flere enn en hovedtrasé: - Lysebotn Bakkafjellet (alle alternativ) - Bakkafjellet Jøssang (alternativ 1.0) - Bakkafjellet - Gulafjellet (alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1) - Gulafjellet Hogstad (alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1) - Hogstad - Mariero (alternativ 4.1 og 5.0/5.1) - Mariero Stølaheia (alle alternativer) - 11
4.4.1 Delstrekning Lysebotn Bakkafjellet (alle alternativer) Figur 4.1 illustrerer arealkategorier på den aktuelle delstrekningen mellom Lysebotn og Bakkafjellet. Strekningen er gjeldende for alle traséalternativer, da alternativ 1.0 skiller lag med øvrige alternativer ved Bakkafjellet. Delstrekningen er på totalt 21,5 km, og går i høydelag mellom 50 og 850 moh. (terrenghøyde). Figur 4.1. Arealkategorier for delstrekning Lysebotn Bakkafjellet. Skogbruk Traseen berører stort sett utmarksarealer med skog og treløse arealer over tregrensen. Fra trafostasjonen i Lysebotn går 420 kv traseen opp en skogkledd liside i retning nordvest. Øverst i lisida krysser traseen anleggsveien til Lyseheiene, før den føres opp over tregrensen. Traseen er videre lagt ca. 4 km i et topografisk variert fjellområde, før den blir lagt ned i Fylgjesdalen parallelt med eksisterende 132 kv ledninger. Videre vestover følger traseen 132 kv ledningene i den sammenhengende dalgangen fra Fylgjesdalsskaret - Daladalen Songesanddalen, og så videre frem til Songesand. Skogbruksinteressene er marginale i traséområdet, og skogen består i stor grad av bjørkeskog med liten forstmessig verdi. Store arealer er imidlertid registrert som produktiv skog. Skogboniteten er vekslende fra lav høy i traseen. Det er ikke registrert superboniteter, dvs. særs høy bonitet, i traseen. Jordbruk Deltraseen berører stort sett utmarksområder som benyttes som sauebeite. Sau beiter ekstensivt i området, men er spesielt knyttet til dalgangene der vegetasjonen er mer utbredt og frodig enn i de skrinne fjellområdene. Ved Songedalen fjellgård, som nå er en turiststasjon for DNT, ligger begrensede arealer med fulldyrka mark og innmarksbeiter i traséområdet. Videre vestover ligger det et meget begrenset areal med fulldyrka mark der ledningene krysser Songesandveien. Tettheten av småfe 12
på utmarksbeite i denne delen av Forsand overstiger stort sett ikke 25 dyr/km 2. Lokalt vil det imidlertid være konsentrasjoner tilknyttet de beste beiteområdene, som normalt er dalgangene. Jordbruksmark berøres ikke av traseen, men det ligger jordbruksarealer like ved i tilknytning til Songedalen fjellgård, samt gårdene Solbakk, Hatleskog og Moen, like ovenfor Songesand. Her er det en del dyrka mark, innmarksbeite og overflatedyrka arealer i tilknytning til gårdsbrukene. Noen få bruk har dyrka mark og/eller innmarksbeiter som vil ligge innenfor ryddebeltet for 420 kv ledningen. Noen flere bruk er registrert med utmarksarealer innenfor traseen. Potensielt beslag av landbruksareal Tabell 4.3 viser berørt areal for ulike typer markslag som ligger innenfor ryddebeltet for 420 kv ledningen på strekningen Lysebotn - Songesand. Båndleggingssonen på 40 meter langs ny linje overlapper i stor grad med eksisterende båndleggingssone på 28 meter langs 132 kv-linja. Det vil si en teoretisk netto økning på 12 meter, noe som utgjør 30 % av den nye båndleggingssonen. Ny trasé har imidlertid varierende avstand til eksisterende linje, slik at dette tallet vil variere noe langs strekningen. I tabellen er det derfor oppgitt to tallverdier for hver arealkategori, et som gjelder hele båndleggingssonen på 40 meter, og et sannsynlig tall der den gjennomsnittlige overlappingen er trukket fra. Heller ikke disse siste tallene vil være helt reelle, da overlappingen vil variere for de mange enkeltområdene langs traseen. Tabell 4.3. Berørt areal (dekar) i båndleggingssonen på strekningen Lysebotn Bakkafjellet. Dyrka mark (km) Innmarksbeite og overflatedyrka Skog Snaumark Myr Ferskvann (km) 1) 22,3 1) 532,8 1) 205,4 1) 65,4 1) 16,2 2) 7 2) 160 2) 60 2) 20 2) 5 1) Tall for hele båndleggingssonen på 40 meter, 420 kv 2) Sannsynlige tall, overlappende båndleggingssone for eksisterende 132 kv-linje (28 meter) er trukket fra 4.4.2 Delstrekning Bakkafjellet Jøssang (alternativ 1.0) Deltraseen (figur 4.2) ligger hovedsakelig i Strand kommune, men indre deler av traseen ligger i Forsand kommune. Hele strekningen er kun gjeldende for alternativ 1.0. Traseen er i stor grad lagt som en parallellføring med eksisterende 132 kv ledninger. Delstrekningen er på totalt 16,6 km, og går i høydelag mellom 0 og 700 moh. Skogbruk Også denne delstrekningen berører stort sett arealer med utmark. Strekningen preges av kupert terreng, og deler av strekningen ligger over tregrensen. Deler av traseen går gjennom skog som har en viss produksjonsverdi. Det meste av skogen i traséområdet er imidlertid ikke drivverdig, dels på grunn av vanskelige driftsforhold og dels på grunn av liten produksjonsverdi. Fra Bakkafjellet er traseen lagt over ytre delen av Skurvedalen. Denne dalen er kledd med hogstmoden furuskog, til dels med gammel skog på høy bonitet. Driftsforholdene i dalen er vanskelige, spesielt med tanke på at atkomsten fra fjorden vil være vanskelig. Skogbruksinteressene vurderes derfor som små. I tilknytning til Bratteli berører traseen et skogområde i brattlendt terreng. Deler av skogen er produktiv, men trærne er overveiende småvokste. Med grunnlag i terrengforholdene, er det aktuelle skogområdet lite drivverdig. Skogen vil ellers ha mest verdi som vedskog, og ikke som tømmer. 13
Figur 4.2. Arealkategorier for delstrekning Bakkafjellet Jøssang. Traseen vinkler bort fra Lysefjorden ovenfor Hengjane. Videre mot nordvest går traseen i flere kilometer gjennom et topografisk variert, høyereliggende landskap. Bjørkeskog kler her dalganger og lisider i tilknytning til de mange små høydedragene i dette uryddige landskapet. Skogen består i stor grad av småvokste trær, men med innslag av grovere enkelttrær. Med tanke på stor avstand til nærmeste vei, svært ulendt terreng og begrenset tømmerverdi, vurderes skogen i denne delen av traséområdet å ha liten skogbruksmessig verdi. Sørøst for Jørpeland går traseen gjennom lavereliggende skogområder dominert av furu, som er et av kjerneområdene for skogbruk i Strand kommune (Strand kommune 2013). Området er driftsmessig gunstig og har betydelig innslag av hogstmoden gammelskog med tømmerverdi. Skogboniteten er overveiende høy til middels bonitet i området. Traseen vil her stort sett berøre yngre årsklasser. Jordbruk Ser en bort fra utmarksbeite for småfe, er jordbruksinteressene i traséområdet svært begrenset. Ved Jøssang vil traseen berører mindre arealer med fulldyrka mark i tilknytning til kulturlandskapet her. For øvrig er det kun ved Bratteli jordbruksarealer ligger innenfor et ryddebelte for en ny 420 kv ledning. I dette brattlendte området har det ikke vært fast bosetning på mange år, men de begrensede arealene med innmarksbeite og overflatedyrka mark her holdes ennå i hevd. Her beiter det en del småfe i løpet av sommerhalvåret. Bortsett fra de lavereliggende skogområdene i den vestre delen av traseen, benyttes stort sett hele traséområdet som beiteområde for småfe. Tettheten av småfe på utmarksbeite i denne delen av fylket overstiger stort sett ikke 25 dyr/km 2. Lokalt vil det imidlertid være konsentrasjoner knyttet de beste beiteområdene, som normalt er dalgangene. Traseen vil berøre dyrka mark og/eller innmarksbeite for samlet sett få bruk. 14
Potensielt beslag av landbruksareal Tabell 4.4 viser berørt areal for ulike typer markslag som ligger innenfor ryddebeltet for 420 kv ledningen på strekningen Bakkafjellet Høgsfjorden. Tabell 4.4. Berørt areal (dekar) i båndleggingssonen på strekningen Bakkafjellet Jøssang Dyrka mark Innmarksbeite og overflatedyrka Skog Snaumark Myr Ferskvann 1,8 417,1 211,7 35 4.4.3 Delstrekning Bakkafjellet Gulafjellet (alternativ 4.0/4.1 og 5.0/5.1) Deltraseen (figur 4.3) berører stort sett arealer i Forsand kommune, men en kort strekning, ved Gulafjellet, ligger i Sandnes. Deltraseen vil erstatte den vestligste 132 kv-linja og følge samme trasé som denne. Strekningen er på totalt 23.1 km, og går i høydelag mellom 30 og 800 moh. (bakkenivå). Traseen er i stor grad lagt gjennom utmarksområder over tregrensen, men også betydelige strekninger med skog vil bli berørt. Dyrka mark vil bli berørt ved Oaland, Rettedal og Fossanmoen. Figur 4.3. Arealkategorier for delstrekning Bakkafjellet Gulafjellet. Skogbruk Traseen går gjennom et område med naturlig furuskog som ligger i tilknytning til Lysefjordens sørside. Skogen er overveiende småvokst og vokser på grunnlendt mark på lav middels bonitet, men det finnes også enkelttrær med større dimensjoner. Området er preget av gjengroing fra lynghei til skog, og skogbruksinteressene har neppe vært store her. Trærne som står her vil kun være aktuelle til masseproduksjon. Den delen av furuskogen som ligger ovenfor Fossmark er lett tilgjengelig for 15
skogsdrift. I de bratte lisidene ut mot Lysefjorden er driftsforholdene såpass vanskelige at taubane trolig er eneste løsning for å ta ut skogen. Neste skogområde som traseen berører i retning Uburen er et løvskogområde som ligger i lisida ovenfor Vassbotn. Traseen går her i øvre del av bjørkeskogen, og vil berøre en kort strekning av skogen. Det aktuelle skogområdet har ingen skogbruksmessig verdi, men skogen har verdi som vedskog. Traseen berører skog som ligger i tilknytning til Uburen og ved Rettedal. Dette er til dels bjørkeskog, dels kulturbarskog. Med den aktuelle traseen, vil en ledning gå høyt over det meste av skogen her, noe som tilsier at skogrydding er lite aktuelt. Jordbruk Traseen føres gjennom jordbruksområder på Fossanmoen, Rettedal og Oaland, samt utmarksbeiter for sau. På Fossanmoen og Oaland er traseen lagt i kanten av jordbruksområdene, men vil begge steder berøre både fulldyrka mark og innmarksbeiter. Ved Oaland går traseen gjennom to mindre områder med innmarksbeiter henholdsvis nord og sør for Storafjellet. Jordbruksområdet på Fossanmoen ble tidligere vurdert å ha stor landbruksverdi (Rogaland fylkeskommune 1982), en vurdering som nok står ved lag i dag. De to andre jordsbruksområdene som blir berørt av traseen vurderes som mer representative for distriktet. Potensielt beslag av landbruksareal Tabell 4.5 viser berørt areal for ulike typer markslag som ligger innenfor ryddebeltet for 420 kv ledningen på strekningen Bakkafjellet Gulafjellet. Også her vil båndleggingssonen på 40 meter langs ny linje overlapper i stor grad med eksisterende båndleggingssone på 28 meter langs 132 kv-linja, slik at det oppgis tall for både hele båndleggingssonen på 40 meter og sannsynlige tall der eksisterende båndleggingssone er trukket fra (jf. forklaringen i kap. 4.4.1). Tabell 4.5. Berørt areal (km/dekar) i båndleggingssonen på strekningen Bakkafjellet Gulafjellet Dyrka mark Innmarksbeite og overflatedyrka Skog Snaumark Myr Ferskvann 1) 27,2 1) 71 1) 340,0 1) 357 1) 32,6 1) 8,8 2) 8 2) 20 2) 100 2) 107 2) 10 2) 3 1) Tall for hele båndleggingssonen på 40 meter, 420 kv 2) Sannsynlige tall, overlappende båndleggingssone for eksisterende 132 kv-linje (28 meter) er trukket fra 4.4.4 Delstrekning Gulafjellet Hogstad (alternativ 4.0 og store deler av 4.1) Deltraseen (figur 4.4) går i sin helhet i hovedsakelig i Sandnes. Hele strekningen gjelder kun for alternativ 4.0, men større deler av traseen er felles med alternativ 4.1. Deltraseen er ikke lagt langs eksisterende 132 kv ledninger, men deler av strekningen går parallelt med en 50 kv ledning. Denne har liten betydning for båndleggingssonen langs ny 420 kv-linje. Delstrekningen er på totalt 17,2 km, og går i høydelag mellom 30-800 moh. Traséområdet har betydelig topografisk variasjon. 16
Figur 4.4. Arealkategorier for delstrekning Gulafjellet Hogstad. Skogbruk Store deler av deltraseen går gjennom skog (figur 4.4). Bjørk er dominerende treslag, men arealer med furuskog inngår øst i traseen. I dette topografisk skiftende området veksler skogbonitetene tilsvarende. I forsenkninger og sørvendte sider er det overveiende høy og middels boniteter, mens de mer eksponerte og høyereliggende arealer i større grad preges av lav bonitet og uproduktiv skog. Området er generelt betydelig preget av gjengroing, noe som har ført til at tidligere høyereliggende snaumark nå gradvis kles med skog. Skogen i denne deletraseen består av overveiende småvokste og unge trær som ikke har noen skogbruksmessig verdi. I deler av traséområdet inngår imidlertid eldre produksjonsskog med tømmerverdi. Dette gjelder for eksempel en mindre dalgang sør for Øygjafjellet der det står gammel furuskog. Eldre og til dels storvokst skog inngår også i de vestvendte liene sør for Frøylandsvatnet. Traséområdet preges i liten grad av skogbruk, noe som illustreres av mangel på skogsveier. Selv om deler av området er driftsmessig vanskelig, er det nok primært det begrensede innslaget av hogstmoden, drivverdig skog som forklarer mangelen på skogsveier. Jordbruk Store deler av traséområdet benyttes ikke som beiteområde for husdyr. I tilknytning til noen av de få gårdsbrukene som ligger nær traseen er det imidlertid innmarksbeiter som strekker seg inn i traséområdet. Her beiter både småfe og storfe, og begge kategorier dyr beiter også i tilgrensende skogområder. Dette gjelder bruk både ved Svea, Bratthetland og Hogstad. Traséområdet består ellers stort sett av skogområder som ikke benyttes til beite for husdyr. Traseen berører begrensete arealer med innmarksbeite ved de tre overnevnte stedene. I tillegg berøres små teiger med fulldyrka mark som ligger øst for fylkesvei 516 ved Hogstad. Samlet sett vil deltraseen 17
i liten grad berøre arealer som er viktige for jordbruket, men dalgangen ved Hogstad er vurdert å ha stor landbruksmessig verdi. Potensielt beslag av landbruksareal Tabell 4.6 viser berørt areal for ulike typer markslag som ligger innenfor ryddebeltet for 420 kv ledningen på strekningen Høgsfjorden - Hogstad. Tabell 4.6. Berørt areal (km/dekar) i båndleggingssonen på strekningen Gulafjellet Hogstad. Dyrka mark (areal) Innmarksbeite og overflatedyrka (km) Skog Snaumark Myr Ferskvann 123,8 92,1 460,0 67,8 9,6 28,1 4.4.5 Delstrekning Gulafjellet Hommeland (alternativ 4.1) Som det fremgår av figur 4.4 og 4.5, omfatter alternativ 4.1 en noe lengre strekning enn alternativ 4.0. Delstrekningen for alternativet som ikke er felles med 4.0 er på totalt 9,5 km, og går i høydelag mellom 300 og 400 moh. (bakkenivå). Delstrekningen følger først parallelt med trippelinjen, hvor den erstatter den nordligste av de eksisterende 132 kv-linjene, før den bøyer av mot nord i ny trasé i Svidheia. Denne første delstrekningen er også felles med alternativene 5.0/5.1. Figur 4.5. Kart over arealkategorier i traséområdet for delstrekning 4.1. Med unntak av skog som ligger i tilknytning til naturreservatet ved Foreknuten, berører traseen ikke arealer som er viktige for skogbruket. I området Foreknuten Gulafjellet finnes det en del eldre barog blandingsskog som har skogbruksverdi. Det er etablert skogsveier fra Selvikvåg, og noe skog er tatt ut i området. 18
Langs deler av traseen inngår ellers en del småvokst og ung bjørkeskog som ikke har annen verdi enn som vedskog. Potensielt beslag av landbruksareal Tabell 4.7 viser berørt areal for ulike typer markslag som ligger i traseen for alternativ 4.1 der den ikke går i felles trasé med 4.0, og for hele traseen. For den første delstrekningen som parallellføres med 132 kv-linje, vil det også her være delvis overlappende båndleggingssone. For den delen av traseen som går parallelt langs 50 kv-linja vil det være mer riktig å beregne helt ny båndleggingssone på 40 meter. Tabell 4.7. Berørt areal (km/dekar) i båndleggingssonen for alternativ 4.1 der det ikke er felles trasé med 4.0 Dyrka mark Innmarksbeite og Skog Snaumark Myr Ferskvann overflatedyrka 1) 51,4 2) 35 1) 190,4 2) 120 1) 130,2 2) 85 1) 5,3 2) 3 1) 4,6 2) 1,5 1) Tall for hele båndleggingssonen på 40 meter, 420 kv 2) Sannsynlige tall, 70 % overlapp med eksisterende båndleggingssone for 132 kv-linje (28 meter) langs første delstrekning er trukket fra 4.4.6 Alternativ 5.0 (og deler av strekningen for 5.1), Gulafjellet - Hogstad Strekningene som gjelder for dette alternativet er beskrevet og illustrert i kapittel 4.3.1 og 4.3.3. Deltraseen (figur 4.6) berører i sin helhet arealer i Sandnes kommune. Arealbruken i det aktuelle traséområdet er vekslende, med et lappeteppe bestående av fulldyrka mark, innmarksbeiter, skog og utmarksbeiter. Denne skiftende arealbruken må ses i sammenheng med at de topografiske forhold ikke legger store begrensninger på bruken av området. Den østlige delen av ny 420 kv-linje vil erstatte eksisterende linje 1 og følge parallelt med de gjenværende 132 kv ledninger. Fra Gulafjellet går traseen først i barskog før den føres gjennom områder med lynghei. I området der traseen krysser riksveien, berører den arealer med innmarksbeite og fulldyrka mark. Videre vestover går traseen gjennom arealer der lynghei veksler med dyrka mark, innmarksbeiter og noe skog og myr. Ved Sporaland vinkler traseen bort fra eksisterende 132 kv-ledninger og føres nordover i ny trasé til Klubben i Lutsivannet, først gjennom jordbruksområdene på Nordland, deretter gjennom skog med lav til noe middels bonitet. Fra Klubben vil traseen gå i kabel gjennom vannet over til Hogstad, og så videre i luftledning til møtepunktet for felles trasé for alle alternativer ved Skjørestadfjellet. Delstrekningen er på totalt 21 km, og går i høydelag mellom 100 og 400 moh (bakkenivå). Figur 4.6 illustrerer arealkategorier for trasé 5.0 på strekningen fra Gulafjellet til Hogstad. 19
Figur 4.6. Kart over arealkategorier i traséområdet for delstrekning 5.0 mellom Gulafjellet Hogstad. Skogbruk Ingen viktige skogbruksområder vil bli berørt av ledningstraseen. Skog inngår i traseen stort sett som småvokst bjørkeskog eller som små teiger med kulturbarskog. Boniteten skifter mellom lav til høy bonitet, med de beste vekstforholdene knyttet til lavereliggende områder. Der det aktuelt å ta ut produktiv skog, vil trærne kun benyttes til masseproduksjon. Skogteigene har ellers stort sett verdi som vedskog. Jordbruk Traséområdet har større betydning for jordbruket enn for skogbruket. Området benyttes i stor grad som beite for husdyr spesielt for småfe. Det er relativt bra innslag av innmarksbeiter og en del fulldyrka arealer knyttet til traseen, spesielt ved Hogstad. Jordbruksområdene ved Hogstad er et av kjerneområdene for jordbruk på Nord-Jæren. Potensielt beslag av landbruksareal Tabell 4.8 viser berørt areal for ulike typer markslag i traseen for alternativ 5.0 på delstrekning Bakkafjellet Hogstad. For den første delstrekningen som parallellføres med 132 kv-linje, vil det også her være delvis overlappende båndleggingssone med eksisterende. Tabell 4.8. Berørt areal (km/dekar) i båndleggingssonen for delstrekning 5.0 mellom Gulafjellet - Hogstad. Dyrka mark Skog Snaumark Myr Innmarksbeite og overflatedyrka 20 Ferskvann 1) 89.5 2) 70 1) 188 2) 120 1) 187,5 2) 120 1) 240,5 2) 90 1) 44,3 2) 25 1) 32,6 2) 25 1) Tall for hele båndleggingssonen på 40 meter, 420 kv 2) Sannsynlige tall, 70 % overlapp med eksisterende båndleggingssone for 132 kv-linje (28 meter) langs første delstrekning er trukket fra
4.4.7 Alternativ 5.1, Sporaland - Lutsivatnet Strekningen der alternativ 5.1 avviker fra alternativ 5.0 går i stor grad gjennom kultiverte arealer med spredt gårdsbosetning. Delstrekningen er på totalt 7 km, og går i høydelag mellom 100 og 350 moh (bakkenivå). Landskapet har bølgete preg, der snaue og skogkledde åser veksler med små dalganger. Sammen med en skiftende arealbruk, gir dette traséområdet et variert preg. Figur 4.7 illustrerer arealkategorier for trasé 5.1 på strekningen fra Vardafjellet til felles trasé med 5.0 i Lutsivatnet. Figur 4.7. Kart over arealkategorier i traséområdet for delstrekning 5.1. Skogbruk Traséområdet har ingen skogbruksmessig betydning. De få skogteigene som berøres er ikke skjøttet for skogproduksjon, og kan ikke benyttes til tømmerproduksjon. Jordbruk Traséområdet er i sin helhet preget av jordbruksarealer. På store deler av strekningen berører traseen vekselvis innmarksbeiter, dyrka mark og overflatedyrka arealer. Der traseen kommer ned fra Vardafjellet (se figur 4.7) går den gjennom kanten av et større område med kystlynghei, et område som benyttes til beite for småfe. Både småfe og storfe beiter ellers på flere teiger i dette jordbrukslandskapet. Potensielt beslag av landbruksareal Tabell 4.9 viser berørt areal for ulike typer markslag i traseen for alternativ 5.0 på delstrekning Bakkafjellet Hogstad. For den første delstrekningen som parallellføres med 132 kv-linje, vil det også her være delvis overlappende båndleggingssone med eksisterende. 21
Tabell 4.9. Berørt areal (km/dekar) i båndleggingssonen for delstrekning 5.1. Dyrka mark Innmarksbeite og overflatedyrka Skog Snaumark 1) 59,5 2) 18 1) 55,7 2) 17 1) 19,5 2) 13 1) 42,5 2) 28 Myr Ferskvann 1) 103,5 2) 103,5 1) Tall for hele båndleggingssonen på 40 meter, 420 kv 2) Sannsynlige tall, 70 % overlapp med eksisterende båndleggingssone for 132 kv-linje (28 meter) langs første delstrekning er trukket fra 4.4.8 Felles trasé Hogstad Mariero Den felles traseen for 4.0/4.1/5.0/5.1(figur 4.8) fra Hogstad til Mariero er på 5,3 km. På fastlandet i Sandnes kommune går traseen i et vekslende landskap i høydelag mellom 0 og 320 moh. Traseen følger høydedragene på vestsiden av den kultiverte dalgangen mellom Hogstad og Hommersåk. Her berører traseen i stor grad skog og lynghei, men traseen går også over små tverrdaler med dyrka mark og innmarksbeite. Ingen bebygde områder blir berørt, men det er spredt gårdsbebyggelse i kulturlandskapet øst for traseen. Figur 4.8 illustrerer arealkategorier for traseen for 4.0/4.1/5.0/5.1 fra Hogstad Mariero. Figur 4.8. Kart over arealkategorier i traséområdet for delstrekning Hogstad - Mariero. Skogbruk De få skogteigene som berøres av traseen synes ikke å være skjøttet for tømmerproduksjon. Skogen er overveiende ikke hogstmoden, og trærne vokser tett. På sikt kan trærne kanskje benyttes til massevirke, men i dag har skogen tilsynelatende mer betydning som vindskjerming. 22
Jordbruk Traseen berører en smal teig med dyrka mark som brer seg inn vestover fra hoveddalen i øst. I traséområdet beiter det ellers noe småfe. Potensielt beslag av landbruksareal Tabell 4.10 viser berørt areal for ulike typer markslag i traseen for delstrekning Hogstad - Mariero. Tabell 4.10. Berørt areal (km/dekar) i ryddebeltet for felles trasé for 4.0/4.1/5.0/5.1, Hogstad - Mariero. Dyrka mark (areal) Skog Snaumark Myr Innmarksbeite og overflatedyrka (km) 3,4 103,1 36 10 Ferskvann 4.4.9 Felles trasé Mariero - Stølaheia Fra landfall ved Mariero til Stora Stokkavatnet er det lagt opp til at 420 kv ledningen vil gå i tunnel helt fram til trafostasjonen i Stølaheia. Figur 4.9. Kart over arealkategorier i traséområdet for delstrekning Mariero - Stølaheia. Potensielt beslag av landbruksareal Siden hele delstrekningen er lagt i tunnel, vil den ikke medføre noe arealbeslag. 23
4.5 Sammenstilling av berørt areal for alternative traseer 4.5.1 Jordbruk og skogbruk Tabell 4.11 gir en oversikt over berørte arealkategorier for de fem alternative traseene for 420 kv ledning fra Lysebotn Stølaheia. Arealkategorien «skog» inkluderer både produktiv skog og uproduktiv skog. For betydelige deler av traseene i alle alternativ blir den ny 420 kv-linja som nevnt parallellført med eksisterende 132 kv-linje, med en sannsynlig overlappende båndleggingssone på 70 %. Det er derfor ikke reelt å sammenstille berørte arealkategorier for 40 meter båndlegginssone, som ved etablering av ny linje i nytt område. Da sammensetningen er kompleks, er det derfor i tillegg gjort et sannsynlig overslag for netto nytt arealbeslag. Tabellen viser derfor begge disse tallene for hver arealkategori. De sannsynlige tallene tar høyde for omfanget av hver enkelt arealkategori i de ulike delstrekningene, og ikke for hele traséstrekningene samlet, som ville blitt meget feilvisende. Tabell 4.11. Fordeling av ulike arealkategorier berørt areal for de fem utredningsalternativene. Merk at sjøvann og bebyggelse ikke er inkludert i tabellen. Tunnelstrekningen i Stavanger er heller ikke medregnet. Arealkategorier Alternativ Dyrka mark 1.0 - - 4.0 1) 154 2) 135 4.1 1) 154 2) 135 5.0 1) 120 2) 80 5.1 1) 144 Innmarksbeite Skog Snaumark Myr Ferskvann TOTALT 1) 24 2) 7 1) 950 2) 577 1) 417 2) 270 1) 66 2) 20 1) 51 2) 40 1) 185 1) 1436 1) 666 1) 118 1) 53 2) 120 2) 820 2) 270 2) 50 2) 35 1) 208 1) 1440 1) 615 1) 101 1) 53 2) 130 2) 680 2) 250 2) 40 2) 40 1) 281 1) 1163 1) 839 1) 152 1) 58 2) 150 2) 480 2) 290 2) 65 2) 30 1) 283 1) 1067 1) 875 1) 129 1) 206 2) 90 2) 150 2) 470 2) 300 2) 85 2) 100 1) Tall for hele båndleggingssonen på 40 meter, 420 kv 2) Sannsynlige tall, 70 % overlapp med eksisterende båndleggingssone for 132 kv-linje (28 meter) er trukket fra for hele eller deler av strekningen 1) 1508 2) 914 1) 2613 2) 1430 1) 2671 2) 1275 1) 2614 2) 1095 1) 2704 2) 1195 Alternativ 1.0 Som det fremgår av tabell 4.12, så vil alternativ 1.0 være det minst konfliktfulle alternativet i forhold til jordbruk. Alternativet berører kun en liten teig med jordbruksareal på Jøssang. Innenfor båndleggingssonen (ryddebeltet) vil det nominelt ligge ca. 24 dekar innmarksbeiter. Linja vil medføre en økning på ca. 7 dekar i forhold til båndleggingssonen langs eksisterende 132 kv-linje. Dette tilsvarer en strekning på 45 meter. Kun ved Solbakk ved Hatleskog vil et mastepunkt berøre innmarksbeitene direkte. Dette betyr at ledningen vil medføre svært begrensede direkte arealbeslag for jordbruk med alternativ 1.0. Alternativ 1.0 er også det alternativet som vil beslaglegge minst skog. Et arealbeslag på 50 dekar nominelt og 577 reelt betyr at en strekning på 23,7 km dersom arealbeslaget omfatter hele skogrydningssonen. I denne type landskap som 1.0 vil berøre, vil likevel det reelle arealbeslaget bli betydelig mindre. Alternativ 4.0 Dyrka mark vil ikke bli berørt på strekningen Lysebotn til Bakkafjellet, men på strekningene videre mot Stølaheia vil dyrka mark bli berørt med ujevne mellomrom. Alternativ 4.0 vil i langt større grad enn trasé 1.0 berøre jordbruksarealer, med nominelt 154 dekar dyrket mark og 185 dekar innmarksbeite innenfor båndleggingssonen. Linja vil medføre en samlet økning på 135 dekar dyrket 24
mark og 120 dekar innmarksbeiter i forhold til båndleggingssonen langs eksisterende 132 kv-linje. Grunnen til at differansen ikke er større, er at traseen medfører nyetablering i betydelige jordbruksområder først og fremst rundt Hogstad. På Hogstad er to av mastepunktene plassert i dyrket mark, og ytterligere to mastepunkter befinner seg i randsonen. Alternativ 4.0 vil teoretisk sett være det alternativet av de fem som berører mest skog. Innenfor skogrydningsbeltet vil det ligge totalt 1436 dekar med dette alternativet. Dette tallet er ikke reelt, da det omfatter en del av allerede eksisterende ryddebelte langs eksisterende 132 kv-linje. 820 dekar skog er et mer sannsynlig tall. Dette tilsvarer en strekning på 35 km dersom hele skogrydningsbeltet for den strekningen består av skog. Som med alternativ 1,0, vil store deler av skogen som ligger innenfor skogrydningsbeltet i praksis ikke tas ut på grunn av topografiske forhold. Alternativ 4.1 Alternativet skiller seg lite fra alternativ 4.0 i forhold til berørte landbruksarealer, men berøre noe mindre jordbruksarealer og noe mindre skogarealer. Forskjellene mellom alternativene går først og fremst på kategorien snaumark, der alternativ 4.1 nominelt vil berøre ca. 50 dekar mer av denne kategorien. Da store deler av snaumarka befinner seg i områdene der linjen føres parallelt med eksisterende 132 kv-linje, er forskjellen imidlertid liten i forhold til dagens situasjon, da det meste av disse arealene allerede befinner seg i båndleggingssonen. Alternativ 5.0 Alternativet vil berøre betydelig mer jordbruksmark enn alternativene 1.0, 4.0 og 4.1. Totalt 120 dekar med dyrka mark og 281 dekar innmarksbeiter vil ligge innenfor båndleggingssonen for dette alternativet. Utvidet båndleggingssone vil imidlertid medføre at reelt 80 dekar dyrket mark og 150 dekar innmarksbeiter blir berørt ut over eksisterende båndleggingssone lags 132 kv-linjer. Differansen er ikke større, da betydelige jordbruksområder ved Foss-Vatne og Hogstad blir berørt. Når det gjelder skogareal innenfor båndleggingssonen, er det større båndleggingsareal for alternativ 5.0 enn for 1.0, men mindre enn for 4.0 og 4.1 (tabell 4.10). Alternativ 5.1 Alternativet vil berøre mer dyrka mark, skog og snaumark enn noen av de andre alternativene. Forskjellen i forhold til alternativ 5.0 er imidlertid ikke veldig stor. 4.6 Verdisetting Metodikken for verdisettingen av landbruksarealer fremgår av kapittel 4.4. Da Statens vegvesen sin metode (2006) er mer egnet for mer avgrensende områder, er den benyttet for å gi en mer helhetlig vurdering av landbruksarealene i traséområdet. Nedenfor følger en gjennomgang av en mer overordnet verdi av landbruksområdene i de fem traseene. 4.6.1 Alternativ 1.0 Jordbruk Jordbruk vil knapt bli berørt med alternativ 1.0. Små teiger med innmarksbeite og overflatedyrka arealer vil bli berørt ved hhv Jøssang og Bratteli. Begge teigene vurderes å ha liten verdi. Verdi: Liten. Skogbruk Skogbruksområdene i traseen har overveiende liten middels verdi. Det er relativt store arealer med uproduktiv skog som blir berørt. For de produktive skogområdene er det begrensede områder med 25