Surnadal kommune Beskrivelse og bestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES - TUSSVIKA Vedtatt i kommunestyret sak 50/11 den 21.06.2011
Forord Plankontoret har på oppdrag for Elsa Hamnes Høvik og Lars Jacob Høvik utarbeidet forslag til reguleringsplan for området Årnes Tussvika i Surnadal kommune. Surnadal den 01.02.2010 Innhold 1. PLANOMRÅDET... 3 1.1. Bakgrunn... 3 1.2. Beliggenhet og avgrensing... 3 1.3 Landskap og bebyggelse... 4 2. FORHOLDET TIL ANDRE PLANER... 7 2.1 Kommuneplan... 7 2.2 Reguleringsplan... 7 3. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN... 7 4. PLANPROSESSEN... 8 4.1. Samråd og medvirkning... 8 4.2. Innspill... 8 5. PLANFORSLAGET... 9 5.1. Arealbruk... 9 5.2 Plankart... 10 5.3 Bebyggelse og anlegg... 11 5.4 Grønnstruktur... 12 5.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur... 12 6. VIRKNINGER PÅ MILJØ OG SAMFUNN, AVBØTENDE TILTAK... 13 6.1 Kulturminner... 13 6.2 Landbruk... 13 6.3 Natur... 13 6.4 Friluftsliv... 13 6.5 Folkehelse... 14 6.6 Samfunnsikkerhet... 14 BESTEMMELSER... 15 2
1. PLANOMRÅDET 1.1. Bakgrunn Grunneier på strekningen Tussvika Årnes ønsker å utvikle sin eiendom ved Surnadalsfjorden til næringsformål. 1.2. Beliggenhet og avgrensing Planområdet omfatter deler av eiendommen gnr/bnr 121/1 på Årnes i Surnadal kommune. Området ligger på nedsida av Fylkesvei 328. Planområdet grenser mot eiendommen 121/20 i vest, 121/6, 121/33 og121/37 i øst. Tussvik www.kart.nois.no/orkide 3
1.3 Landskap og bebyggelse Tussvika Flyfoto over Tussvika (kart.nois.no/orkide) Området i Tussvika har helning i retning sør-øst og består av en furukledd en rygg som går fra fylkesveien og helt ned til Tussvikneset. Det går en grusvei fra fylkesveien og ned til Tussvikneset. Avkjørselen er oversiktlig med god sikt i begge retninger. I forbindelse med utbygginga av Trollheimen kraftverk ble det behov for dypvannskai i anleggsperioden på 1960-tallet. I og med at det ikke var tilgjengelig kai andre steder i fjorden, ble det etablert dypvannskai i Tussvika. Krana som ble brukt i anleggsperioden står på kaia ennå. Den har ikke vært i bruk siden ca 1970. Krana er i dårlig forfatning og må rives så den ikke forfaller mer og etterhvert utgjør en fare for omgivelsene. Kaia i Tussvika. Det er et småbåtanlegg i Tussvika med ei flytebrygge med plass til ca 10 båter. Det står ei brakke i tilknytning til småbåtanlegget. Området har stort potensial i å bli en perle ved fjorden dersom det åpnes for utbygging og opparbeiding av området. 4
Blekkå Flyfoto over Tussvika (kart.nois.no/orkide. Fra 1920 -tallet og utover var det stor aktivitet i området. Det var både utskiping av kalk og mottak for sild med ei stor sildebrygge i Blekkå. Bygningene i forbindelse med kalkdrifta og sildebrygga brant ned i 1967. En av idèene som ligger til grunn for reguleringsarbeidet er å bygge opp igjen sildebrygga men med nye funksjoner i form av 4 fritidsleiligheter. Dette anses å være en forskjønnelse for området som i dag fremstår som nedgrodd av krattskog. Del av strandsonen i Blekkå-området. 5
Bildet viser sildbrygga og kaianlegget. DS Hjelmen I ligger til kai. Bildet viser utskipingshavna for kalksteinsgruvene. Sildbrygga ses i bakgrunnen Lenger vest i planområdet har det vært pelsfarm. De siste åra har bygningene i forbindelse med pelsfarmen vært i forfall, og alt er nå fjerna fra området. Området er preget av gjengroing og framstår i dag som lite tilgjengelig for allmennheten. 6
2. FORHOLDET TIL ANDRE PLANER 2.1 Kommuneplan I kommuneplanens arealdel er den delen av planområdet som ligger på land vist til LNF-område med generelt forbud mot utbygging. Sjøområdet utenfor Årnes er vist til LNFområde i sjø og vassdrag (NFFF) og vannareal for allmenn flerbruk (NFFA). Ved Tussvika er det vist havn. Noe vest og øst for planområdet er det vist to mindre områder for fritidsbebyggelse. Utsnitt av plankartet til kommunepanens arealdel. 2.2 Reguleringsplan Området er ikke regulert tidligere. En kjenner heller ikke til at området grenser til andre reguleringsplaner. 3. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN I pbl 12-3 Detaljregulering heter det bl.a.: Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-2 andre ledd (konsekvensutredning). Av konsekvensutrednings-forskriften går det fram at detaljreguleringer som avviker fra overordnet plan omfattes av 3 bokstav d. Dette betyr at slike planer skal vurderes i forhold til kriteriene i forskriftens 4 og konsekvensutredes dersom planen faller inn under ett eller flere av disse kriteriene. I og med at planområdet er vist som Landbruk-, natur- og friluftslivsområde må planen inneholde en konsekvensutredning etter kravene i pbl 4-2. Det er utarbeidet planprogram for planarbeidet. Planprogrammet inneholder aktuelle problemstillinger og utredningsbehov for planen. 7
4. PLANPROSESSEN 4.1. Samråd og medvirkning Oppstart av planarbeidet og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn ble kunngjort i Tidens Krav 31.07.08 og Driva 01.08.08. Berørte parter og sektormyndigheter ble tilskrevet. Det ble oppfordret til å komme med innspill til planarbeidet innen 28.08.09. Det har vært avholdt oppstartsmøte Surnadal kommune. 4.2. Innspill Det er kommet følgende innspill til planarbeidet: Avsender Sammendrag av innspill Kommentar Møre og Romsdal Fylke, datert 26.08.09. Viser til at planframlegget ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Avventer resultat av utbyggerens møte med kommunen for de kommer med innspill til saken. Statens vegvesen, datert 07.10.09 Dette er en mindre viktig fylkesveg i transportmessig sammenheng. Avkjørselssaker kan behandles noe mer liberalt med hensyn til antall og plassering. Det kan ligge til rette for en viss utbygging med frittliggende fritidsboliger i Tussvika, mens det langs strekningen forøvrig virker forholdsvis trangt mellom fylkesvegen og sjøen med hensyn til planlagt arealbruk. Evt. avkjørsler fra fylkesvegen må tilfredsstille krav til geometrisk utforming og fri sikt i henhold til vegnormalene. Bygningsmassen må plasseres i henhold til v19eglovens krav til byggegrense mot fylkesveg. Uttalelsen tas til etterretning i plana, avkjørsler er vist forskriftsmessig. 8
5. PLANFORSLAGET 5.1. Arealbruk I planforslaget er det lagt vekt på å tilrettelegge for næringsutvikling på Årnes. Dette skal skje gjennom å tilby attraktive varierte fritidsboligløsninger. Planen legger til rette for både frittliggende fritidsboliger og rorbuer i varierende størrelse. Allmennhetens tilgang til strandsonen tas vare på ved å opparbeide områder som i dag er lite benytta. Gjennom søndre del av planområdet (Blekkå) opparbeides det en gangsti gjennom hele området. Trafikkløsninger og avkjørsler utformes på en måte som ivaretar trafikksikkerheten i området. Tabellen under viser fordeling arealbruk i planforslaget: Formål m 2 Fritidsbebyggelse frittliggende 6 481 m 2 Næringsvirksomhet/utleiehytter 4 819 m 2 Veg 3 217 m 2 Parkeringsplasser 1 613 m 2 Grønnstruktur 20 782 m 2 Friområde 1 346 m 2 Friluftsområde i sjø og vassdrag 38 383 m 2 Småbåthavn 3 917 m 2 Totalt 80 919 m 2 9
5.2 Plankart Over vises reguleringsplan for Årnes - Tussvika. 10
5.3 Bebyggelse og anlegg Planen viser tre områder med til sammen 22 rorbuer og 4 leiligheter i Sildbrygga. Byggeskikk Bebyggelsen i hyttefeltet skal ta utgangspunkt i den autentiske byggekikken på Nordmøre. Byggeskikken i området kjennetegnes av at de enkelte bygningene står fram som rene, regulære volumer plassert sammen i tun og etter terreng. Bygningene kan stå på terrasser i terrenget eller på mursokkel med trapp ned på terreng. Formen understrekes av enkel materialbruk. Sammenstilling av flater med panelkledd bindingsverk og laftevegger skaper variasjon i veggflatene. Takflatene er regelmessige saltak med knappe takutstikk. Takene er tekket med mørke og matte takflater. Detaljering og markering av omramming av vinduer, dører, takutstikk og vindskier med mer er enkel og nøktern. Rorbuene skal gis en enkel utforming, inspirert av tradisjonelle naust, uten arker, takopplett eller lignende. Bygningene kan settes opp enkeltvis eller i kjede og skal oppføres med saltak. For å sikre allmennhetens tilgang til sjø, skal det tilrettelegges for gangveier på sjøsida av rorbuene. Eksempel på tradisjonelt naust. Småbåthavn/molo I småbåthavna i Tussvika skal det tilrettelegges for flere båtplasser av varierende størrelse. Havna er utsatt når det er sterk vind fra nord-øst. Planen åpner for bygging av molo som skal ha til hensikt å gi ei smulere havn. Tiltaka i Tussvika vurderes til ikke å redusere kvaliteten på den innerste bukta, som skal forbli uberørt. Vann og avløp Avløp ordnes ved slamavskiller og utslipp til sjø. Det kan anlegges felles kloakkrenseanlegg der det ligger til rette for det. Området skal knyttes til privat vannverk. Overvann forutsettes disponert på hver enkelt tomt, og om nødvendig ledet til veggrøfter og bekker. En relativ liten del av området vil bli dekket med bygninger og faste dekker, og en anser at det ikke er fare for flom og erosjon som kan ødelegge eksisterende og planlagt bebyggelse i området. 11
5.4 Grønnstruktur Områdene mellom hyttene reguleres til grønnstruktur og friområde. Områdene kan benyttes til friluftsformål. Friområdet i Blekkå kan opparbeides med ballbaner, badeplass osv. 5.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Adkomstveier i området planområdet etableres som private veier. Veiene skal etableres i enkel standard. Alle tomtene har adkomstvei med tilhørende parkeringsplass. Unntak er tomt H7 der det ikke er adkomstvei helt fram til tomta. Avkjørselen lengst vest viser at sikt-trekanten kommer inn i skråninga på nordsida av fylkesveien. Trafikk fra vest har lav fart i dette området, da det er en krapp sving like vest for planområdet. I og med at fartsgrensa i området er 80 km/t skal det i utgangspunktet være 100 meters stoppsikt i området. Dette oppnås ved å ta ned litt av berget på nordsida av fylkesveien. Høydekotene i plankartet er misvisende akkurat på dette punktet, da det er gjennomført opprensking i veiskråninga i forbindelse med opprusting og asfaltering av fylkesveien. Det kan dermed oppnås tilfresstillende stoppsikt også ved denne avkjørselen. Bilde fra avkjørsel retning vestover. 12
6. VIRKNINGER PÅ MILJØ OG SAMFUNN, AVBØTENDE TILTAK 6.1 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. 6.2 Landbruk Planforslaget legger ikke beslag på dyrka eller dyrkbar jord. Det er ikke skogsdrift i området. 6.3 Natur Biologisk mangfold: Tussvika (BN00018116) er registrert som: Lita austvendt bukt med eit rikt utval av grasrike strandvolltypar på nordsida av Surnadalsfjorden. Lokaliteten er artsfattig, og strandvegetasjonsbeltet er berre nokre få meter breitt. Typisk eksempel på mindre bukt ved fjordane. Tussvika er registrert som lokalt viktig. En utvidelse av småbåthavna vil ikke føre til tiltak i bukta som vil redusere kvaliteten på lokaliteten. I Naturbase er det registrert et vinterbeiteområde for hjort nord for planområdet. Planlagte tiltak vurderes til ikke å føre til vesentlig forringelse av vinterbeiteområdet. 6.4 Friluftsliv Tussvik-kaia benyttes i friluftslivssammenheng som fiskeplass. Ellers er planområdet forholdsvis utilgjengelig for friluftsliv pga sterk gjengroing, og at strandsonen er for bratt å ferdes i. 13
Stranda i Blekkå er brukt en del i dag, men i og med at det er sterk gjengroing i området er stranda for liten til at den kan brukes av mye folk. Planområdet fremstår i dag som utilgjengelig fra sjøsiden, da det er få steder for å legge til med båt. Tiltakene beskrevet i planen vil åpne opp områder som tidligere har vært utilgjengelige for allmennheten, og vil samlet sett gi bedre tilgang til strandsonen. 6.5 Folkehelse Nye byggeområder er ikke utsatt for støy eller fare for annen forurensning. Tiltakene i planen vil heller ikke skape støy eller påvirke omgivelsene negativt. Tiltakene kan virke positivt for folkehelsen ved at det tilrettelegges friområder som er attraktive. Avkjørsler er planlagt slik at trafikksikkerheten er ivaretatt. 6.6 Samfunnsikkerhet En er ikke kjent med at nye byggeområder er utsatt for fares for flom eller skred. 14
BESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES-TUSSVIKA Vedtatt sak 50/11 den 21.06.2011 1.0 Fellesbestemmelser Alle inngrep skal planlegges og utføres slik at skadevirkningene blir så små som mulig. Eventuelle overskuddsmasser etter inngrep henlegges på steder der de ikke virker skjemmende. Trasèer for vann, avløp og kabler som ikke kan legges langs veger skal reetableres med stedegen vegetasjon. Utbygger har ansvar for å sette i stand og så til etter hvert som utbygginga blir ferdig. Langs vegene skal det være anledning til snøopplag, også på privat grunn. Skråningsutslag for alle veger tillates lagt på privat tomtegrunn. Det tillates ikke oppført luftkabler for f.eks fremføring av elektrisk kraft el. Utendørs lagring av campingvogner o.l. tillates ikke. Alle nye tomter i planområdet skal knyttes til kommunens renovasjonsordning for fritidsboliger. KULTURMINNER Dersom det under byggearbeidene kommer frem funn eller strukturer som kan være automatisk fredet kulturminne må arbeidet stanses umiddelbart, og kulturvernavdelinga ved Møre og Romsdal Fylkeskommune varslast. UNIVERSELL UTFORMING Prinsippa om universell utforming skal ivaretakast ved opparbeiding av uteareal i tilknytning til områda N1, N2, N3 og N5. 2.0 Bebyggelse og anlegg Ved byggesøknad skal det følge: situasjonsplan som viser eksisterende og planlagte bygninger, parkeringsplasser, kjørearealer og uteoppholdsplass profiler som viser plassering av bygninger, eksisterende og framtidig terreng Rorbuer (N1, N2, N5) Bygningene kan settes opp enkeltvis eller i kjede og skal oppføres med saltak med takvinkel mellom 35 og 45 grader. Møneretningen skal være vinkelrett mot sjøen. Gesimshøgde skal være maksimalt 6 meter, og mønehøgde skal være maksimalt 7,5 meter. Rorbuene skal gis en enkel utforming uten arker, takopplett eller lignende. Rorbuene kan likevel være varierte i utformingen. 15
Det er ikke tillatt å gjerde inn tomtene. Taktekking skal utføres med materiale som gir en mørk og matt fargevirkning. Bebyggelsen skal i størst mulig grad være tilpasset maritimt kystmiljø med hensyn til materialbruk og fargevalg. Sildbrygga (N3) Bygningen oppføres med saltak med takvinkel mellom 35 og 45 grader. Møneretning skal være vinkelrett mot sjøen. Tillatt gesimshøgde over planert terreng er 8 meter. Utnytting Byggeområde % BYA N1 50 % N2 50 % N3 70 % N5 100 % 3.0 Grønnstruktur Området betraktes som allment flerbruksområde for bading, fiske, ferdsel, friluftsliv og naturområde. Det tillates oppføring av nødvendige installasjoner for infrastruktur som elektrisitet, vann og avløp og legging av kabler for dette i grunnen. Ved badeplassen kan terrenget tillates opparbeidet til ballplass eller lignende. Det kan tillates oppført gapahuker, grillhus eller lignende tiltak som naturlig faller inn under formålet. 16
4.0 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Alle veier innenfor området er vist som privat vei. Det kan opparbeides vei med inntil 4 m bredde på kjørebane som vist i plankartet. Sideareal langs veger skal reetableres med stedegen vegetasjon. Utbygger har ansvar for å sette i stand og så til etter hvert som utbygginga blir ferdig. Avkjørslene må opparbeides i henhold til tekniske krav for avkjørsler før utbygging innen planområdet kan igangsettes. o Det må til enhver tid ryddes vegetasjon og snø ved avkjørslene, slik at frisikten opprettholdes. 5.0 Småbåtanlegg i sjø Før tiltak i sjø kan iverksettes må det være gitt egen tillatelse etter havne- og farvannsloven. Innenfor området tillates anlagt molo og brygger og flytebrygger for småbåter. 6.0 Frisiktsone Innenfor områder med frisiktssone kan det ikke oppføres konstruksjoner som hindrer fri sikt i en høyde på 0,5 meter over tilstøtende vegers planum. 17