Se mitt språk - tegnspråkopplæring for foreldre Foto: Morten Bruun Kommunikasjonen blir mer effektiv når du begynner å bruke øynene. Marjorie Umphrey
Side 2 Hva er Se mitt språk? Flickr, clogsilk Å få kunnskaper om og treffe døve/tunghørte/ hørselshemmede som vet hvordan det er og har erfaringer jeg aldri kan få, gir meg en mulighet til å forstå min datter.. Forelder på kurs Se mitt språk er et opplæringstilbud for deg som har et barn med hørselshemming. Tilbudet består av tegnspråkundervisning og innføring i ulike temaer knyttet til det å ha et hørselshemmet barn. Målet med opplæringen er å lære å kommunisere best mulig med barnet. Se mitt språk er et nasjonalt program, og tilbys ved kompetansesentrene for hørselshemmede innenfor det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) og ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve i Hallingdal. Tegnspråk Hovedvekten av opplæringen er tegnspråkundervisning. Det er tegnspråkkonsultenter som underviser, og de fleste er døve. Foreldre skal få kunnskap og praktisk erfaring i å bruke tegnspråk, slik at de kan ha en best mulig kommunikasjon med sitt hørselshemmede barn. Tematisk er undervisningen variert, men i store trekk følger den barnets alder (0-16 år), og dagliglivet i familien. I tegnspråkundervisningen legges det vekt på at foreldrene tilegner seg språk i naturlig kommunikasjon. Praktiske øvelser, også med CD, DVD og video, brukes på flere måter i undervisningen. Opplæringen består av 40 uker med 25 undervisningstimer per uke. Ukene fordeles etter en plan frem til barnet fyller 16 år. Planen har 16 uker i barnets førskolealder og 24 i skolealder. Opplæringen er todelt med 858 timer tegnspråk og 142 timer om tema. Kompetansesentrene har ansvar for gjennomføringen av 33 uker, og Ål folkehøyskole og kurssenter for døve har ansvaret for 7 uker. I ukene på Ål gis det tilbud til hele familien, både foreldre og søsken. Tema Temadelen handler ulike sider ved det å være foreldre til et hørselshemmet barn. Målet med denne delen av opplæringen er todelt: 1. Foreldre skal få kunnskap om det offentlige hjelpeapparatet og rettigheter knyttet til det å ha en hørsels- nedsettelse, samt hvilke pedagogiske valgmuligheter som finnes. 2. Foreldre skal få forståelse for og innsikt i tospråklighet og tokulturell tilhørighet og andre temaer knyttet til det å være foreldre til et barn med hørselshemming. Signo kompetansesenter tilbyr foreldre til hørselshemmede barn med ulike funksjonshemninger et tilpasset opplæringstilbud på 50 timer kalt På vei mot et språk. Det omhandler blant annet alternative kommunikasjonsformer. Foreldrene kan senere velge å følge opplæringen Se mitt språk ved Signo kompetansesenter eller sitt regionale kompetansesenter. Opplæringen er gratis. Foreldre som er i arbeid har rett til tjenestefri og opplæringspenger, se Kostander og økonomi. I temadelen er det fem hovedområder: 1. Kommunikasjon og språk 2. Audiologi 3. Foreldre og familie 4. Barnehage og skolerelaterte tema 5. Kultur og historie
Side 3 Mer om tegnspråk Det finnes mange forskjellige tegnspråk i verden akkurat som det finnes mange ulike talespråk. Disse har utviklet seg ved at døve mennesker har søkt sammen og utviklet felles kommunikasjonsspråk. I Norge er det norsk tegnspråk (NTS) som er det vanligste tegnspråket, og det du lærer på Se mitt språk. Når man snakker sammen på tegnspråk, beveger man hendene, ansiktet og overkroppen. Men til forskjell fra vanlige gester og bevegelser som alle bruker i kommunikasjon, er tegnspråk et fullt utviklet språksystem. Akkurat som talespråk, kan tegnspråk bruke til å snakke om fortid og fremtid, om ting som ikke er til stede, om abstrakte, religiøse og vitenskapelige begreper, om hendelser som bare finnes i fantasien og så videre. Den eneste forskjellen er at talespråk først og fremst uttrykkes med stemmen og oppfattes med hørselen, mens tegnspråk uttrykkes med bevegelser og oppfattes av synet. Et tegnspråk er bygd opp av små deler akkurat som talespråk. Men mens talespråkene er bygget opp av lyder (og av bokstaver når de blir skrevet ned), så er tegnspråkene bygd opp av andre små deler. Det kan være ulike håndformer, vinkler å holde hendene i, plasseringer av hendene og måter å bevege dem på. Munnbevegelser og mye annet bindes sammen til tegn og setninger på måter som minner om hvordan de enkelte lydene i et talespråk bindes sammen til ord og setninger. Mange av tegnene i et tegnspråk er slik at man ser en sammenheng mellom måten tegnet utføres på, og det tegnet betyr. Kombinasjonsformer av tegnspråk Når en døv person skal kommunisere med en hørende som ikke er så flink i tegnspråk, prøver den døve ofte å gjøre det lettere for den hørende ved å kombinere de to språkene. For den hørende kan det også virke enklere og tryggere å beholde mye av talespråket sitt i kommunikasjonen mens vedkommende bruker tegn. Slike blandingsformer av tegnspråk og talespråk kalles ofte tegn og tale, tegn som støtte eller Norsk med tegnstøtte (NMT), og de kan ofte være hensiktsmessig å bruke. Kommunikasjon med blandingsformer ser ut til å bli mer effektiv jo dyktigere hver av samtalepartnerne er i de to språkene som blandes. Flere hørende foreldre til døve barn har erfart at de bruker mye blandingsformer i kommunikasjonen med barnet sitt, men også at jo mer tegnspråk foreldrene har klart å lære seg, desto rikere kan disse blandingsspråkformene bli. Vi ser det som viktig at hun er tospråklig, Dette på grunn av hennes valg i forhold til tilhørighet og utdannelse når hun blir eldre. Lill Bendiksen Hørselshemmede og kommunikasjon Det er viktig at barn med nedsatt hørsel får de beste mulighetene til kommunikasjon med sin hørende familie. Dette innebærer at kommunikasjon må tilpasses barnet i alle situasjoner. Foreldrene spiller en viktig rolle i barns utvikling av kommunikasjon og språk. For alle, også andre spedbarn, handler kommunikasjon om å forstå og bli forstått. Tidlig kommunikasjon består av ansiktsut- trykk, gester, berøring, peking, 1. småpludring Foreldre skal og lyder. få kunnskap Disse om uttrykksformene det offentlige danner hjelpeapparatet tur grunnlaget og rettigheter for språkutvik- knyttet til i sin det ling. å I ha følge en nyere hørselsnedsettelse, forskning er samt tidlig hvilke kommunikasjon pedagogiske en valgmuligheter forutsetning som for finnes. språkutvikling. viktig 2. Gjennom Foreldre språk skal utvikler få forståelse barn for begreper, og innsikt de får i tospråklighet en forståelse og av verden tokulturell rundt tilhørighet seg, og de og får andre mulighet temaer for å knyttet uttrykke til tanker det å være og følelser. foreldre Hørselshemmede til et barn med hørselshemming. barn har behov for visuell kommunikasjon i tidlig alder for å kompensere for nedsatt hørsel. Det har vist seg å være stor overføringsverdi fra kommunikasjon med tegn til utvikling av talespråk. Barnet får på denne måten tilgang til to språk, noe som styrker samhandlingen i familien i den viktige perioden hvor barn utvikler begreper og språk.
Side 4 Praktisk informasjon Jeg har lært mye tegnspråk, og jeg har blitt kjent med norske foreldre i min gruppe. Mehret Wldu Det er kommunenes ansvar å sørge for at hørselshemmede barn og unge får opplæring i barnehage og skole. Dersom kommunen selv ikke har nødvendig kompetanse, kan de søke om tjenester fra et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Søknad Foreldre som ønsker å delta på Se mitt språk, må kontakte skoleetaten i kommunen. De søker tjenester fra kompetansesenteret på www.statped.no/ soknadsskjemaer Man kan søke tjenesten hele året uavhengig av barnets alder. Har du spørsmål i forbindelse med søknaden, kan du kontakte kompetansesenteret i din region for veiledning og informasjon. Tilbud til det hørselshemmede barnet Når foreldrene er på kurs ved kompetansesenteret, er det vanlig at det hørselshemmede barnet deltar på deltidsopphold i førskolen eller skolen ved senteret. Når familien er på Ål får barnet og søsken et eget tilbud. Tilbud til søsken Søsken i førskole og skolealder får alderstilpasset opplæringstilbud i tegnspråk i de syv ukene på Ål. Opplæringstilbudet til skolebarn er godkjent som ordinær undervisning, og det skal ikke føres fravær på hjemmeskolen for de ukene barna er på Ål. Ved kompetansesentrene gis det tilbud til søsken i førskolealder mens foreldrene er på kurs. Overnatting Foreldre med lang reisevei tilbys overnatting i regi av kursstedet. Under oppholdet på Ål bor alle der. Kostnader og økonomi Se mitt språk er et tilbud til foreldre og foresatte. Foreldrene betaler ikke kursavgift, og de har ingen utgifter i forbindelse med overnatting i regi av senteret. Foreldre som er i arbeid og deltar på kurs ved de statlige kompetansesentrene har rett til permisjon i henhold til Arbeidsmiljøloven 12-9, 3. ledd, og de har rett til opplæringspenger. Opplæringspenger dekkes av NAV lokalt i henhold til Lov om Folketrygd 9-13. Første gang leveres Legeerklæring ved krav om opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn. Deretter leveres kompetansesenterets bekreftelse på foreldrenes kursdeltakelse. Reiseutgifter Foreldre kan søke kommunen om dekning av reiseutgifter. Skoleetaten er som oftest den rette instansen å søke om refusjon av reiseutgifter, men det kan være noe ulik praksis i kommunene. Oppholdet på og reise til Ål er et familietilbud godkjent av Arbeids og velferdsdirektoratet, og det dekkes i sin helhet etter søknad til NAV. Foreldre må selv dekke utgifter til undervisningsmateriell. I tillegg kan det bli aktuelt betale aktiviteter knyttet til undervisningen, som for eksempel utflukter. Bruk av tolk Foreldre som ikke har norsk som morsmål kan bruke tolk dersom det er behov for det. Undervisningsmateriell Til Se mitt språk er det laget en serie av læremidler til bruk i undervisningen og til selvstudium. Grunnleggende informasjon om tegnspråk finner du i innføringsboken Se mitt språk! med den tilhørende videoen Husker du?. Innholdet i bok og video er også utgitt på CD-ROMen SE Det!. Til de første ni modulene er det laget repetisjonsvideoer Øvelse gjør mester. Det er også laget temavideoer De fire årstider, og Livets høytider og merkedager. TegnStart er det interaktivt dataprogram som har mange ulike aktiviteter for intensiv språklæring. Det er et godt verktøy for å lære seg tegnspråk på egenhånd. Av annet nyttig materiell kan nevnes Norsk tegnordbok på CD-ROM og som applikasjon for IPhone, som er en samling med tegns vist i små videosnutter. Dette og ande mer tegnspråk og undervisningsmateriell kan du finne på nettbutikken www.mamut.no/moller Aschehoug forlag har gitt ut den illustrerte tegnordboken La hendene snakke! med 2500 tegn knyttet til barn og ungdoms hverdag og interesser. Den er laget for døve barn og deres familie, venner, lærere og medelever.
Side 5 Andre tegnspråktilbud Ål folkehøyskole og kurssenter for døve gir et eget tilpasset opplegg for døve foreldre med døve barn. Ål arrangerer egne kurs for barnas nettverk, for eksempel for besteforeldre. Lokale døveforeninger arrangerer også tegnspråkkurs, se www.deafnet.no for mer informasjon. Kompetansesentrene arrangerer tegnspråkkurs for personale som underviser hørselshemmede barn og unge. Det undervises i tegnspråk ved høgskoler, blant annet ved høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), ved Avdeling for lærer og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag, og ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen. Erfaring fra foreldre - Tegnspråk binder vår familie sammen Da vi ble foreldre til ei døv jente var tegnspråk et ukjent språk for oss. Det var en frustrerende og trist opplevelse at vi ikke kunne snakke med vårt eget barn. Vi merket en avstand mellom oss og henne fordi småplundringen og kosepraten ikke nådde inn. Vi forstod raskt at den viktigste oppgaven for oss var å lære det språket som barnet vårt lettest kunne oppfatte og bruke. Det var en stor lettelse at det fantes tilrettelagt undervisning i tegnspråk som vi hadde rett til å følge sog som skulle foregå over lang tid. De første kursukene var intense og gevinstene var mange. Ført og fremt at vi langsomt lærte ord og språk som gjorde oss i stand til å kommunisere med datteren vår og med andre døve. Men en like stor gevinst var det å møte voksne døve kursledere og andre foreldre i liknende situasjon som oss. Vi fikk nye venner og knyttet nyttige kontakter. Kursene ble viktige pusterom i hverdagen, det ble uker vi så frem til med forventning og som vi prioriterte å være med på. I løpet av opplæringen forandret vår innstilling til tegnspråk seg fra å være et nødvendig onde som vi egentlig ikke ønsket inn i vårt liv, til å bli en spennende mulighet å kommunisere på et språk som fascinerte oss, med mennesker i døvemiljøet som har betydd svært mye for vår familie. Tegnspråk binder vår familie sammen, hørende og døve, og den opplæringen vi har fått har vært uvurderlig for vår mulighet til å fungere sammen. Gro Rugseth - Blitt trygge i kommunikasjonen med vår datter Da Celine var rundt 3,5 måned forstod vi at hun var døv. Mor har døvhet i familien. Dermed var vi litt forberedt og visste at man kan klare seg veldig fint som døv og ha et fullverdig liv uten denne sansen. Celine startet i førskolen på Skådalen da hun var 11 måneder. Hun hadde da nettopp fått høreapparat på de små ørene sine for å kunne utnytte den eventuelle hørselsresten som kunne være der. Celine fikk satt inn CI da hun var rundt 2 år, g fikk på lyd noen måneder etter. Hun fikk raskt mer og mer talespråk og følte seg komfortabel med CI`en. Fra Celina var ett år har vi deltatt på Se mitt språk. Dette har vært og er en meget god erfaring for oss. Vi ble kjent med andre familier med døve barn og ikke minst fikk vi bli kjent med fantastiske døve konsueltner som leder disse kursene. Kursene har hjulpet oss å bli trygge i vår kommunikasjon med vår datter. Vi har kunnet følge hennes utvikling, god et har vært godt for oss å kunne kommunisere og forstå hverandre. Lill Bendiksen Vi skjønner nå at måten vi har lært tegn på tidligere, kan sammenlignes med å lese bruksanvisning for å stå slalåm. Man må lære tegn i et tegnmiljø av mennesker som bruker det som primær kommunikasjonsform. Forelder på kurs