Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s. 424 426) 1. a) Det som skal minimeres er D + C, altså Min {4 U 2 + (100 U) 2 } U Deriver: 8U + 2 (100 U) ( 1) 2. deriverte: 8 + 2 > 0 Altså, løsning: 8U = 2 (100 U) 4U = 100 U 5U = 100, U* = 20 b) Den marginale skade ved det sosiale optimum er D'(20) = 8 20 = 160 Sett en skatt (avgift) på hver enhet utslipp lik 160. Bedriften vil da løse følgende problem: Min {160 U + (100 U) 2 } U
Dette problemet er løst når 160 = 2 (100 U), altså når U = 20. Alternativt sett er en kvote på U = 20. c) Den gale verdien på det sosiale optimum, U, er løsningen på problemet: Min 4 100 U 3 U U 0 er gitt ved: ( ) 2 + 4U 2 8 3 100 U 0 = 8U 0, dvs U 0 = 25 Restutslippet vil bli bestemt til å være på 25. Effektivitetstapet blir arealet ABC på figuren, altså lik 1 ( 25 20) 200 150 2 ( ) = 125 d) Den marginale skade ved U = 25 er D'(25) = 8 25 = 200 En avgiftspolitikk setter en avgift pr. restutslipp på 200. Men 200 er lik den marginale rensekostnad når U = 0 (alt renses), slik at bedriften da vil sette U = 0 (rense alt, helt rent). Effektivitetstapet er arealet OCD på figuren, altså lik: 1 200 20 = 2000 2 2. a) Forurensning av naturen skyldes ofte (men ikke alltid) produksjon/konsum av materielle goder, noe vi «liker». I optimum vil vi da akseptere noe forurensning for å få høyere konsum av materielle goder.
b) Optimum: MB = MC: 100 R = 20 + R R = 40 c) MC (40) = C (40) = 20 + 40 = 60. Sett en skatt på utslipp lik 60, t = 60. Bøndene vil redusere utslippene med de «første» 40 prosentene; billigere enn å betale avgiften. d) Virkelig optimum: MB* = MC : 160 R = 20 + R, R = 70. Med en skatt på 60, vil bøndene fortsatt sette R = 40; det renses for lite. Kostnader ved at R = 40 og ikke lik 70 = arealet ABC = 0.5 (70 40) (120 60) = 0.5 30 60 = 900 e) Coases teorem forutsetter kostnadsfrie forhandlinger (og vel definerte eiendomsrettigheter). Dette virker ikke som en lovende vei å gå med mange små og uavhengige bønder. f) Eksternalitetsproblemet: Ens eget konsum påvirker andres velferd, men her er det lett og oversiktlig å forhandle de burde komme til enighet. Men selv om partene har mulighet til å kommunisere, er det ikke sikkert de kommer til en enighet.
Del V (Kap. 18) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del V (Kap. 17, 18) (s. 485 487) 1. a) Se f.eks. s. 439 443 i denne boken. b) I konkurransen med andre land er det ikke om å gjøre «å vinne» handel er transaksjoner som gir gjensidige fordeler. Spørsmålet er om Norge får mye eller lite ut av å utnytte de «utvidete produksjonsmulighetene» som ligger i internasjonal handel. Vanskeligheter med analogiene: Målbarhet, Konkurs, «Ønsker andre alt vondt», se s. 459 460. 2. a) Se Fig. 17.9 og diskusjonen rundt den figuren. b) Noen sektorer må innskrenke eller får dårligere priser på sine produkter. Tekstilindustrien i Norge er et eksempel på det første, norsk landbruk et eksempel på det andre. c) Se 1b) ovenfor. Det som er dårlig for Pepsi Cola er godt for Coca Cola, stort sett, om omvendt. En slik sammenheng gjelder ikke for samkvemmet mellom Norge og Sverige, stort sett. d) Se s. 444. At et land er veldig fattig, slår ut i at produksjonsmulighetskurven forskyves innover. Helningen kan være uendret, og det er det viktige i Ricardos modell. 3. a) Likheter: Arbeidskraften er mobil innen et land, immobil mellom landene. (Landene like store) Ingen arbeidsledighet. Lineær teknologi. Forskjeller: Smith: Hvert land er best (mest effektivt) i et av produktene. Ricardo: Det ene landet kan være best i alt det er bare den relative effektivitet som teller.
b) i) x = 200. N er best i K, S er best i M (absolutte fortrinn). N har et komparativt fortrinn i K, S har et komparativt fortrinn i M. S spesialiserer seg i M, eksporterer M til N, importerer K fra N, hvor K er det N spesialiserer seg i. ii) x = 80. S har et absolutt fortrinn i både M og K. N har et komparativt fortrinn i K, S har en komparativ ulempe i K osv. Handelsmønsteret som ved i). c) iii) For: Den totale varemengden tilgjengelig vil øke. Alle kan komme bedre ut. Større markeder. Overføring av teknologi. Lettere å finne investeringsvillig kapital. Mot: Sektorer som må redusere produksjonen vil «tape», særlig immobil arbeidskraft og lokale kapitalister. I rike land vil arbeidere i arbeidsintensive næringer komme dårligere ut. Kan tape nasjonal kontroll og suverenitet. Frie kapitalbevegelser kan være en kilde til ustabilitet. Misliker vi varer, tjenester, ideer, holdninger og verdinormer «fra utlandet»? (Narkotika, prostitusjon, forurensninger, kriminalitet...) 4. a)
b) c) a= 1: N har et absolutt fortrinn i B, S har et absolutt fortrinn i V. Resultatet av handel: N produserer bare B, S produserer bare V. a = 5: N har et absolutt fortrinn både i B og V. For å produsere 1B i N, må N «ofre» 0.5V, mens S må «ofre» 0.8V for å produsere 1B. N har et komparativt fortrinn i B, S har et komparativt fortrinn i V. Resultatet av handel: S produserer bare V, selger noe V til N og får B tilbake. d) Følger av figurene.