ECTS Users Guide 2009

ECTS Users Guide 2009 Vurdering av endringer i ECTS Users Guide Høring v/seniorrådgiver Rachel Glasser, UHR FS Brukerforum 3. november 2010

http://ec.europa.eu/education/lifelong-learning-policy/doc/ects/guide_en.pdf

ECTS Users Guide 2009

ECTS Users Guide 2009 Hvilken status har dokumentet? Hvem har informasjonsansvaret? Hvem har oppfølgingsansvaret?

ECTS Users Guide TRANSPARENCY Med mange ulike tilnærminger til karaktersetting og ulike karaktersystem i Europa er det viktig at karakterene blir forstått og når nødvendig kan sammenlignes av folk med ulik kulturell bakgrunn: Mobile students have a right to a fair treatment of their grades when credits are transferred from one institution/country to another, as grants or other benefits may depend on their level of performance. Transparency of performence levels is equally important for graduates applying for a job in their own or in another country. (ECTS Users Guide s. 41)

ECTS Users Guide 2009 Erfaringene med ECTS-skalaen har vært at den har vært vanskelig å bruke, og skalaen har vært lite brukt For å kunne sammenligne ulike karakterskalaer/fordelinger blir det nå tilrådd å innføre karaktertabeller som viser karakterfordelinga mellom studentene på ulike program

ECTS Users Guide 2009 Endringene innebærer at det ikke er aktuelt å vurdere om det norske karaktersystemet er i tråd med ECTS sin relative skala Tolking av karakterer blir i forhold til karakterbeskrivelsene og karakterfordelingen mellom andre studenter

ECTS Users Guide 2009 Universitets- og høgskolerådets utdanningsutvalg vedtok 15. september 2009 å oppnevne en arbeidsgruppe for å vurdere oppfølgingen av endringene i ECTS Users' Guide. Gruppen fikk følgende mandat: Arbeidsgruppen skal vurdere hvordan den nye versjonen av ECTS Users' Guide skal følges opp, herunder hvordan informasjon om karakterfordelinger bør innarbeides i Diploma Supplement og hvordan det kan etableres autoritative databaser som viser aktuelle karakterfordelinger. Arbeidsgruppen bør videre vurdere å gi anbefalinger om normert arbeidstid per studiepoeng for studentene. Arbeidsgruppen leverer sin rapport til UHRs utdanningsutvalg innen 15. mai 2010.

ECTS Users Guide 2009 Arbeidsgruppa fikk følgende sammensetning: Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen Etelka Tamminen Dahl, Universitetet i Bergen Karen Golmen, Norsk studentunion Turid Høgetveit, Universitetet i Agder Pål Erik Megaard, Universitetet i Oslo Kjetil Solvik, Norges musikkhøgskole Pål Bakken, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Asbjørn Bjørnset ble oppnevnt som leder for arbeidsgruppen og Etelka Tamminen Dahl som sekretær.

ECTS Users Guide 2009 Arbeidsgruppen avla sin rapport 14. mai 2010. Arbeidsgruppen anbefalte at det utarbeides en karaktertabell i Grunnlag for vitnemål, Transcript of Records og i karakterutskrift. Gruppen anbefalte videre at det blir fastsatt retningslinjer som normerer studentene sin arbeidstid til 1600-1800 timer per studieår og 27-30 timer per studiepoeng innen høyere utdanning.

ECTS Users Guide 2009 Arbeidsgruppen anbefalte at det utarbeides en karaktertabell i Grunnlag for vitnemål, Transcript of Records og i karakterutskrift på følgende måte: Karakterfordelinga for alle studentar som har teke eksamen i dei same emna som kandidaten/studenten (dokumentinnehavaren) i ein periode på 2-4 år/4-8 semester blir vist i ein karaktertabell. Tidsperioden på 2-4 år bør reknast i høve til tidspunktet for avlagt eksamen i eit emne. Der det er mogleg, bør den reknast til 2 år/4 semester før, eksamenssemesteret inkludert, og 2 år/4 semester etter at eksamen i eit emne er avlagt. Det er prosentfordelinga for beståtte eksamenar som skal visast. Der skalaen bestått/ikkje bestått er nytta, bør det opplysast om det i innleiinga til karaktertabellen. Ved utrekning av samla karakterfordeling bør emna vektast i høve til studiepoengsomfanget. For kandidatar som har fullført eit masterprogram eller andre program der masterarbeid eller tilsvarande emne oppfyller krava i Forskrift om krava til mastergrad, bør karakterfordelinga for dette emnet visast særskilt. Omfanget bør oppgjevast i karaktertabellen. Tilsvarande bør karakterfordelinga på bacheloroppgåve/hovudemne i andre program visast særskilt dersom det er ynskeleg. Karaktertabellen blir laga med utgangspunkt i dei eksamenane som er lista opp i "Grunnlag for vitnemål", "Transcript of Records" og karakterutskrift. Dersom ei karakterfordeling gjeld mindre enn 5 kandidatar, bør fordelinga ikkje visast i karaktertabellen. (Fra rapporten s. 12-13)

Høringssvar Vi fikk inn 21 høringssvar: BI Det teologiske Menighetsfakultet Høgskolen i Akershus Høgskolen i Bodø Høgskolen i Harstad Høgskolen i Molde Høgskolen i Oslo Høgskolen i Telemark Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda NTNU Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø NRT NSO NOKUT

ECTS Users Guide 2009 Av de 21 høringsuttalelsene er 15 positive til en innføring av karaktertabell, mens fem er negative/spørrende. Alle fem mener det eventuelt kan vurderes om det kun skal innføres karaktertabeller for bachelor- og masteroppgaven. NOKUT vil følge utviklingen med interesse og kan tilpasse dokumentasjonskravet ved akkreditering til konklusjonen når den foreligger

De som er i mot kan ikke se at hensikten med karaktertabellene veier opp for det merarbeidet dette medfører.

Generelle tilbakemeldinger Blant de 15 som er positive er det mange ulike oppfatninger om hvordan dette mest hensiktsmessig kan gjøres i praksis. Tilbakemelding som går igjen: Innføringen av karaktertabellen må ikke bli en tungvint administrativ øvelse. Det må lages en enkel løsning i FS (eller annet studieadministrativt system) for at dette kan iverksettes.

Fordeler med karaktertabell: En fordel for potensielle arbeidsgivere og andre som skal vurdere et vitnemål Være til hjelp for innreisende studenter fra land med annen karakterskala, som supplerende informasjon når de vender tilbake til hjemlandet Vil gjøre det lettere for arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner å tolke kandidaters prestasjoner over landegrensene Gir enkel informasjon om hvordan karakterskalaen brukes internasjonalt. Lettere å tolke og omsette en kandidats karakterprestasjon til eget system. Kan tydeliggjøre at karakterskalaen i Norge er kriteriebasert, ikke normalfordelt Vil kunne formidle informasjon om en kandidats prestasjon sammenlignet med andre som har tatt tilsvarende emner ved samme institusjon Vil kunne gi et mer realistisk bilde av prestasjonene til den enkelte student

Andre generelle kommentarer Læringsutbytte og fagspesifikke karakterbeskrivelser på vitnemålene vil gi bedre informasjon enn karaktertabell Det bør vurderes om fordelingene skal vises grafisk i stedet for i tabellform Det bør utarbeides forslag til nasjonale standardtekster til bruk på vitnemål, DS og i informasjonsmateriell Reglene bør være tydelige for hvilke emner som skal inngå i hvilke papirer, og hvilken populasjon tabellen tar utgangspunkt i. Rapporten kunne vært mer tilgjengelig og forståelig

Arbeidsgruppens forslag 1. Karakterfordelingen for alle studenter som har tatt en eksamen i de samme emnene som kandidaten/studenten (dokumentinnehaveren) i en periode på 2-4 år/4-8 semester blir vist i en karaktertabell

1. forslag tilbakemeldinger Samlet eller enkeltvis? Blandete oppfatninger av om karakterfordelingen bør vises samlet for hele studieprogrammet, eller ved emnevise oppsett. Emnevise oppsett = Lange emnetabeller Men: Gir høyere lesbarhet. Tydeligere hvilke emner som inngår i grunnlaget. Forslag: En tabell med det aggregerte nivået i tillegg til en emneliste. Skal en emnevis tabelloversikt benyttes vil det være hensiktsmessig at denne bare tas ut i forbindelse med Transfer of records og karakterutskrifter, ikke som del av vitnemålet. Karakterutskriften kan da sørge for mer informasjon om studentens prestasjonsnivå, mens vitnemålet beholdes som beviset for fullført utdanning

1. forslag - tilbakemeldinger Dersom man velger fordeling per emne bør det vurderes om man også bør vise til den totale populasjonen. For eksempel hele institusjonen eller på landsbasis Hva gjør man i de tilfeller hvor store deler av utdanningen er tatt ved en ekstern institusjon og hvor det ikke fremkommer karakterer fra disse emnene på vitnemålet?

Arbeidsgruppens forslag 2. Tidsperioden på 2-4 år bør regnes i forhold til tidspunktet for avlagt eksamen i et emne. Der det er mulig, bør den regnes til 2 år/4 semester før, eksamenssemesteret inkludert, og 2 år/4 semester etter at eksamen i et emne er avlagt.

2. forslag - tilbakemeldinger Lengden på perioden avhenger av hvor lenge de aktuelle emnene har vært brukt og hvor mange kandidater som har avlagt eksamen. Skepsis til å ta med eksamen i 2 år etter at eksamen i et emne er avlagt. Praktiske hindringer. Tidsrommet for referansegruppen bør være en konkret nasjonal, felles standard (større tidsrom mindre treffsikkert, men mer robuste resultat) Hva gjør man med emner med få kandidater og/eller emner som bare gis en gang? Det bør fremgå hvilke årskull som inngår i referansegruppen, særlig siden det for nye emner ikke vil være mulig å ha en slik tidsperiode.

Arbeidsgruppens forslag 3. Det er prosentfordelingen for beståtte eksamener som skal vises. Der skalaen bestått/ikke bestått er brukt, bør det opplyses om det i innledningen til karaktertabellen.

3. forslag - tilbakemeldinger Vil det oppgis prosentandel for bestått/ikke bestått? Hva gjør man i de tilfeller hvor det i store eller hele deler av utdanningen er benyttet karakterskalaen bestått/ikke bestått? Flere mener stryk bør fremgå av tabellen: Stryk kan si noe om nivået på de som består eksamen og vil kunne ha et meningsbærende innhold for kandidaten selv og potensielle arbeidsgivere Stryk gir også relevante opplysninger om vanskelighetsgraden på emnene.

Arbeidsgruppens forslag 4. Ved utregning av samlet karakterfordeling bør emnene vektes i forhold til studiepoengsomfanget.

4. forslag - tilbakemeldinger Ved vekting må det være opplyst om hvordan man har valgt å vekte, slik at tabellen ikke kan misforstås.

Arbeidsgruppens forslag 5. For kandidater som har fullført et masterprogram eller andre program der masterarbeid eller tilsvarende emne oppfyller kravene i Forskrift om krava til mastergrad, bør karakterfordelingen for dette emnet vises særskilt. Omfanget bør oppgis i karaktertabellen. Tilsvarende bør karakterfordelinga på bacheloroppgave/hovedemne i andre program vises særskilt dersom det er ønskelig.

5. forslag tilbakemeldinger Støttes av de som kommenterer forslaget. Det er viktig og nødvendig at studentene på det enkelte studieprogram er aktive deltakere i beslutningen om hvorvidt det er hensiktsmessig at bacheloroppgaven/hovedemnet på det enkelte studieprogram skal fremgå av karaktertabellen.

Arbeidsgruppens forslag 6. Karaktertabellen blir laget med utgangspunkt i de eksamenene som er listet opp i "Grunnlag for vitnemål", "Transcript of Records" og karakterutskrift. Støttes eksplisitt av én, ellers ingen kommentarer.

Arbeidsgruppens forslag 7. Dersom en karakterfordeling gjelder mindre enn 5 kandidater, bør fordelingen ikke vises i karaktertabellen.

7. forslag - tilbakemeldinger Tre institusjoner mener det kan diskuteres om grensen på fem kandidater er satt for lav: Et høyere tall vil ivareta siktemålet med ordningen, å gi et sannere bilde av hvordan enkeltprestasjoner plasserer seg i en større sammenheng. Det statistiske sammenligningsgrunnlaget vil bli mer pålitelig.

Tidsaspektet Forslag: Iverksetting fra og med studieåret 2011-2012. Pilotinstitusjoner våren 2011. Mange private institusjoner må utvikle fasilitetene som foreslås i eget studieadministrativt system, og trenger tid til dette For ambisiøst tidsperspektiv Anbefaling: Tidspunkt for implementering skjer først etter at studentsystemet er tilfredsstillende utviklet og etter at noen institusjoner har prøvd ut ordningen

Studentsystemet Det er en forutsetning for å få dette til at FS, eller tilsvarende studentsystem) blir i stand til å etablere disse tabellene uten unødig mye arbeid for dem som skal skrive ut vitnemål og karakterutskrifter. Brukervennlighet. Automatiserte rutiner sikrer at fordelingene blir laget etter samme metode og mal for alle institusjonene i høyere utdanning Standardrapporter i FS for å håndtere dette slik at Grading table, med forklarende tekst, fremkommer automatisk ved utskriving av vitnemål/karakterutskrifter

Arbeidsbelastning per studiepoeng Anbefaling: Arbeidstid 1600-1800 timer per studieår og 27 30 timer per studiepoeng Alle utenom en institusjon er enig i at arbeidstid per studiepoeng bør forskriftsfestes. To institusjoner ønsker 1500 1800 timer per studieår, mens NSO ønsker en norm på 1500 1600 timer per studieår. 1500 grensen ivaretar argumentet om at studenten ikke skal behøve å jobbe mer enn 37,5 timer per uke.

Veien videre Utdanningsutvalget 30. november UHRs styre 7. desember