Folkehelseinstituttet sier: Norske barn og unge har gjennomgående god helse. Man ser likevel helseforskjeller knyttet til foreldrenes inntekt, utdanning og sivile status. I voksen alder: * er det forholdsvis store forskjeller i egenvurdert helse, psykiske plager og lidelser. * er det forholdsvis store forskjeller i kroniske sykdommer, noe som øker risikoen for tidlig død * er enslige menn og kvinner med lav inntekt og lav utdanning særlig utsatt for tidlig død. Mellom grupper som har ulik sosial bakgrunn, ser vi tydelige helseforskjeller opp til meget høy alder.
Snille ungdommer Rapporten tegner et bilde av en svært aktiv norsk ungdomsgenerasjon med stor tro på egen framtid. De aller fleste har sunne og gode relasjoner til både venner, foreldre og skole. Resultatene føyer seg inn i en trend, der ungdom blir stadig mer veltilpasset og skikkelige. Mange sliter psykisk Samtidig viser rapporten at altfor mange unge opplever stress og slit i hverdagen, preget av søvnproblemer, opplevelse av håpløshet og dårlig selvbilde. Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig råd
Rapporten viser seks dimensjoner for barns helse og levekår: (1) materielle levekår, (2) helse og trygghet, (3) utdanningskår, (4) familie og venner, (5) atferd og risikotaking og (6) subjektiv oppfatning av helse og levekår. Norge: Helse og trygghet : Nummer sju Altså nederst på lista i den beste tredjedelen. Alle våre nordiske naboland, med unntak av Danmark, er foran oss. Samlet sett står Nederland øverst på pallen Storbritannia og USA på bunnen. Unicef-rapport: Barns helse i rike land: April 2013
Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store uansett mål på sosial status gjelder for mange ulike mål på helse har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse
Sosial ulikhet i helse - Barn Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små forskjeller som er funnet. Andre studier peker på tilsvarende funn (West & Sweeting 2004). Elstad ( 2008) fant imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde).
Sosial ulikhet i helse Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001).
Sosial ulikhet i helse - Barn Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b).
Sosial ulikhet i helse - Barn De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt.
Sosiale forskjeller og søvn http://www.folkehelseforeningen.no/index.php?kat_id=2&art_id=269 Sosiale forskjeller avgjør hvor mye søvn norske barn får, viser en ny undersøkelse gjennomført med 6000 barn i femte til sjuende klasse. Barn fra familier med dårlig økonomi, eller der mor har lite utdanning, får mindre søvn enn andre barn, i gjennomsnitt én time. Den samme undersøkelsen viser også en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykiske vansker hos barn. Les mer om undersøkelsen her: http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.10858962
Gir vond oppvekst dårlig helse? Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder.
Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 12
De siste ti-femten årene har andelen fattige voksne i befolkningen holdt seg forholdsvis stabil, mens andelen fattige barn har økt betydelig Barn under 17 år: 4 prosent i 1996-1998 8 prosent i 2007-2009 Kilde: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2011. SSB-rapport 8/2012, hentet fra Tone Fløtten: http://www.arbeidslivet.no/velferd/sosialpolitikk/barnefattigdom/
Nasjonale tall lavinntekt / fattigdom hushold med barn og unge SSB 30. august 2012: Økning av hushold med barn som lever i mer enn 3 år på ei inntekt som ligger under 60% av medianen = EUs fattigdomsmål
Fra SIMBA Drammen ( Gustavsen mfl 2012: http://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2173.pdf) Levekår: Følgende sitater er uttrykk for kategorien svært dårlige levekår: Mor til tre barn Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine barn. Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms.
Fra SIMBA - Drammen Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om. (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også)
SIMBA gutt 15 år Det er ganske irriterende. Det er vanskelig ikke å ha det samme som de andre på skolen. Jeg har ikke lyst til å ta med venner hjem fra skolen og sånt. Det er flaut å vise dette her. Det er veldig kipt at vi i familien aldri kan være med på kinobesøk eller å gå ut og spise sammen. Hvorfor kan vi ikke være en ordentlig familie, hvorfor kan ikke vi ha det hyggelig på lørdager sånn som andre? Jeg ønsker at mamma og pappa blir friske så de kan jobbe og tjene mer penger.
SIMBA 15 år Jeg er ikke med på noe, jeg kan ikke være med på kino på lørdagskvelder, jeg sier at jeg ikke kan. Jeg er da hjemme med min mor. Og denne turen til Polen. Det var foreldre som arrangerte, alle var med, jeg var ikke med, vi søkte om det i Drammen kommune, men jeg fikk det ikke. Jeg var tre dager på skolen, resten var helgen og høstferien. Vi var nesten ingen på skolen. Det var bare jeg og et par til. Jeg hadde lyst til å være med til Polen. Det var veldig grusomt å være igjen hjemme.
SIMBA gutt 14 år Gutten er hjemme fra skolen når vi kommer til familien første gang. Han har da vært hjemme fra skolen i nesten 2 uker fordi han ikke har vinterjakke, lue, votter eller vinterstøvler. Han har for kort genser og for korte bukser på seg. Ute er det bort i mot 20 minusgrader. Han ler litt og sier; jeg drar sokkene utenpå buksa, så ser ikke de andre at den er så kort. Han har regulering, men de klarer ikke betale timene, så han får ikke gått til oppfølgingstimer. Han forteller at til helgen er det turnering med idretten han er med på, men han får ikke deltatt for han har ikke drakt lenger. Den han hadde er blitt altfor liten. Han kunne tenke seg å lære seg å spille gitar, men mangler gitaren
Jente 15 år Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen seng fordi det ikke er plass til det på det ene soverommet vi har, og stua er for liten til både sofa og seng. Jeg må derfor sove i samme seng som mamma. Og så er det kaldt i leiligheten, vi må være forsiktig med strøm fordi vi har ikke råd til å betale det selv. Og så har ikke jeg vinterklær, jeg har heller ikke egen pc, jeg har ikke noe utstyr. Jeg synes alt er vanskelig og flaut ( informanten er på gråten når hun snakker).
Deltagelse generelt: Fakta ( Ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd, deltar mindre i fritidsaktiviteter, idrett, kulturskolene og har mindre sosial omgang med venner enn annen ungdom. Opplevelsen av å ha mindre enn andre økonomisk, er også relatert til en subjektiv følelse av utenforskap.
Barnefattigdom Fra Hjelmtveits studie: du blir utenfor hvis du ikke har noen penger, de andre tenker at vi kan ikke drive og spandere på henne hele tiden, så vi får droppe å spørre henne om å være med på ting. (jente, 15) - jeg sier bare at nei det gidder jeg ikke være med på, men det har også gjort at jeg har mistet kontakten med mange. (jente, 17)
Barnefattigdom Hjelmtveit sier videre: Savnet av selve de materielle godene og aktivitetene innebærer altså samtidig en opplevelse av sosial deprivasjon. Det å ikke ha ting og ikke kunne gjøre ting har samtidig en tilleggsdimensjon som handler om sosial rangering.
Fra prosjektet til NOVA: Foreldrene skjermer barna Studier viser også at barn ofte merker fattigdommen mindre enn det foreldrene deres gjør Barns behov prioriteres høyt også i fattige familier.
Utdanningslinja St.meld. nr. 44 (2008-2009) For å lykkes med arbeidslinja må vi først lykkes med utdanningslinja. Frafall og sosiale skjevheter er i dag et problem på alle nivåer i utdanningssystemet. OECD
Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad Utdanning varierer sterkt med sosial bakgrunn. Jo høyere utdanning foreldrene har, jo høyere familie inntekten er, og jo høyere faren og moren er plassert i yrkeshierarkiet, jo mer utdanning tar barna i gjennomsnitt. Dette mønsteret finnes i alle vestlige land og er et sentralt tema i utdannings sosiologien ( Elstad 2011) (Boudon 1974; Bourdieu & Passeron 1977; Gambetta 1987; Goldthorpe 1996; Hansen 1999, 2005; Hansen & Mastekaasa 2006; Jaeger 2007; Jaeger & Holm 2007).
Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad (http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utdanning-oghelseulikheter/publikasjoner/utdanning-og-helseulikheter.pdf Flere studier viser at trang familieøkonomi er relatert til tenåringers rapportering om psykosomatiske plager. En svensk studie av over 5000 10-18-åringer viser at ikke familiens yrkesklasse, men først og fremst graden av økonomiske problemer i familieøkonomien, var relatert til høyere rapportering av psykosomatiske plager blant barna (Ostberg et al.2006).
Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad En finsk studie fant at opplevelsen av økonomiske problemer ga et viktig bidrag til forståelsen av sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og sønnenes/døtrenes psykisk-relaterte problemer (Frojd et al. 2006). Forfatterne mente at ungdommenes oppfattning om familiens økonomi reflekterte den objektive finansielle situasjonen, og at trang økonomi derfor var en risikofaktor for de observerte problemene blant ungdommene.
Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad En amerikansk studie fant en overhyppighet av dårlig helse blant lavstatusbarn, og denne dårligere helsetilstanden var relatert til et seinere lavt utdannings nivå (Haas 2006).
Læring for livet! En sosioøkonomisk tilnærming til elevidentitet Fokus levekårsutsatte elever i grunnskolen og elevidentitet - jmfr forskning til Thomas Nordahl: Relasjonen til læreren
Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Jeg skulka gymmen hver gang i hele 8.klasse. Jeg orket ikke å ha det. Jeg hadde ikke gymklær og alle de andre kom i sånne proffe gymtøy og sånn. Og så hadde ikke jeg noen ting. Jeg fikk 2 minus i karakter. Læreren spurte meg en gang om fraværet. Jeg sa at jeg ikke likte gymmen. Det var det jeg svarte. Man har ikke lyst til å si at man er fattig, liksom. ( jente 15 år )
Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Så husker jeg en gang vi hadde heimkunnskap. Da hadde vi fem om dagen greier. Da skulle vi trene en time om dagen og så spise masse frukt og sånn. Og det koster mye penger. Og så gikk jeg og sa det til mamma, og vi har jo ikke penger til så mye frukt, så da måtte hun skrive melding til læreren at vi ikke hadde penger til frukt og det var skikkelig flaut. Og da sa lærer: Å nei, men gulrøtter er billig! Alle så det liksom. Det var skikkelig flaut. Grusomt. Jeg hadde bare lyst til å synke i gulvet.
Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen På spørsmål om hun tror lærerne forstår den situasjonen hun og familien er i, svarte informanten: Nei, nesten ingen lærere forstår det, de er liksom mer sånn byfolk, de har masse penger og, de er ikke helt vant med at det finns folk som ikke har så mye penger, de er uvant med det, å møte på noen, det er ikke naturlig for dem liksom. Det er kanskje litt med holdninger å gjøre også, at de ikke er lært opp til at noen i det rike landet Norge har det sånn. De veit ikke bare helt åssen de skal takle det. Det er fremmed for dem.
Børnehaven gør en forskel : Charlotte Palludan: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. 2005. En feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage, viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell på barna. Studien viser at barna gies ulike muligheter og spor ut av barnehagen, og at dette henger nøye sammen med møtet mellom pedagogene og barnehagebarna SNAKKE MED SNAKKE TIL: Henger sammen med barnas sosioøkonomiske posisjon
Kan fagpraksis bidra til å reprodusere sosiale ulikheter? Snakke MED Snakke TIL Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir tillagt vekt Anerkjennelse Likeverd Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir ikke tillagt vekt Underkjenne Underlegen
Reproduksjon av fattigdom To studier fra 2008 omhandler hvorvidt fattigdom går i arv mellom generasjoner. Den ene studien fra NOVA, ser på forholdet mellom barnevern og sosialhjelp. Den andre studien, fra Fafo, ser på langtidseffektene av å voksne opp i familier som mottar sosialhjelp. Begge studiene konkluderer med at det foreligger en vesentlig overføring av fattigdom, sosial ulikhet og sosial eksklusjon mellom generasjoner i Norge i dag.
Ulike forklaringsmodeller Det er mange ulike forklaringsmodeller Hovedskille går mellom individuelle og strukturelle forklaringer Eks. vil individuelle forklaringer som helseadferdsteorien avstedkomme tiltak knyttet til denne forståelsen av helse ( eks. holdningskampanjer, kontroller ( eks. fra vår tid: søvhygienprogrammer,. eks. fra etterkrigstiden: lusesøstre )
Jon Ivar Elstaad (2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer Ny kunnskap, nye forklaringer: Elstad oppsummerer at samfunnsforholdene genererer typiske livsmønstre og livskarrierer med særskilte typer muligheter og handlingsalternativer som strekker seg over hele livsløpet, fra barndom til alderdom. Det finnes mange individuelle avvik og variasjoner, mange har følelsen av at de selv velger sine liv, men alt i alt er det likevel dominerende sosiale mønstre strukturelle føringer som fordeler helserelevante påkjenninger på en bestemt måte. Og hver nye studie avdekker resultatet av disse mønstrene i form av vedvarende sosioøkonomiske helseulikheter.
Gisle Roksund, allmennlege og samfunnsmedisiner, Telemark 7. mars Grunnlaget for helsemessig ugunstige levevaner er ofte skapt tidlig i et menneskes liv under innflytelse av forhold utenfor individet selv. De som mest trenger endring i livsstil, vil ofte være de som har minst handlingsfrihet til å gjennomføre nødvendig endring http://www.telemark.no/aktuelt/jobber-for-bedre-folkehelse#.uwufdlfdusk
Rapporten Sosiale ulikheter i oppvekst, en humanitær utfordring, Peker på fem forhold. ( Gustavsen 2011) Sentralt: Behov for både kompenserende og strukturelle tiltak.
Sosiale ulikheter i oppvekst og reproduksjon av sosiale ulikheter: En humanitær utfordring Barndom er her og nå. Levekår påvirker muligheter her og nå, under oppvekst. Vi finner at det er de samme barn og unge som utsettes for levekårspåkjenninger som dårlig økonomi og dårlig helse hos foreldrene. Dette er i mange tilfeller også foreldre som har lav utdanning og som har begrenset mulighet til å påvirke sin arbeidsledighetssituasjonen ved egen kraft. Der den negative levekårssituasjonen vedvarer og øker farene for ytterligere påkjenninger. Negative livshendelser har klare innvirkninger på helsen både i barndom og som voksen. Derved påvirkes også muligheter både i barndom og senere i livet på områder som arbeid, utdanning, økonomi, fritid. Vi får reproduksjon av sosiale ulikheter Om faglig praksis også bidrar til å sementere ulikheter, stikk i strid med fagets oppgave og oppdrag, er det en vanskelig oppgave utsatte barn og unge står overfor
Litteratur: Backe-Hansen, Elisabeth (2004). Barn og unges håndtering av vanskelige livsvilkår. Kunnskapsbidrag fra 34 studier av hvordan økonomisk knapphet i hele eller deler av oppveksten innvirker på barn og unge. Oslo: NOVA-rapport 12/04 Backe-Hansen, Elisabeth, Tone Fløtten, Jens Hjort, Jens Lunnan og Bjørn Richard Nuland (2009). Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge. En evaluering av to statlige tilskuddsordninger Faforapport 2009:50 Dahl, Espen og Jon Ivar Elstad (2009). Kan helserelatert seleksjon forklare sosial ulikhet i helse? I Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (red.): Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 249 265 Dahl, Espen, Harsløf, I og K.van der Wel (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet Elstad, Jon Ivar (2008). Helse blant lavinntektsbarna i Sandbæk (red.) mfl. (2008): Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Rapport 7/08, Oslo NOVA Elstad, Jon Ivar ( 2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Sosial- og helsedirektoratet ( 2005) Elstad, Jon Ivar ( 2008 ): Utdanning og Helseulikheter: Problemstillinger og forskningsfunn http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utdanning-og-helseulikheter/publikasjoner/utdanningog-helseulikheter.pdf
Litteratur: Fløtten, Tone (red.) (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge en oppsummering. Fafo-rapport 2011:11 Fløtten, Tone (red.) (2009). Barnefattigdom. Gyldendal akademisk Fløtten, Tone, Espen Dahl og Arne Grønningsæter (2001). Den norske fattigdommen: Hvordan arter den seg, hvor lenge varer den og hva kan vi gjøre med den? Fafo-notat 2001:16 Fløtten Tone, Hansen Inger Lise Skog, Grødem Anne Skevik, Grønninngsæter Arne Backer, Nielsen Roy A. (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge. En oppsummering. Fafo-rapport 2011:21
Litteratur SIMBA - sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune. Praksisutvikling i utforskende partnerskap 2009 2011 TF rapport 302 2011. Grøholt Else Karin, Stigum, H. Nordhagen, R. Köhler, L (2001). Children with chronic health conditions in the Nordic coutries in 1996 influence of socio-economic factors. Ambulatory Child Health; 7: 177-89 Grøholt Else -Karin og Nordhagen, R (2002). Ulikhet i helse og helsetjenesteforbruk hos nordiske barn etter foreldrenes utdannelse. Norsk Epidemiologi; 12 (1): 47-54 Grøholt, Else Karin, Stigum, H. Nordhagen, R. Köhler, L (2003a). Health service utilization in the Nordic coutries in 1996. European Journal of Public Health; 13: 30- Grøholt, Else Karin, Stigum, H. Nordhagen, R. Köhler, L (2003b). Recurrent pain in children, socio-economic factors and accumulation in families. European Journal of Epidemiology; 18: 965-75 Markussen, Eifred, Mari Wiggum Frøseth, Berit Løddingen og Nina Sandberg (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13 Larsen, Hege og Sissel Seim (red.) (2011). Barnefattigdom i et rikt land. Kunnskapsoppsummering om fattigdom og eksklusjon blant barn i Norge. HiO-rapport 2011 nr. 10 Hjelmtveit, Vidar (2008). Langvarig, økonomisk sosialhjelp i barnefamilier. I Harsløf, Ivan og Seim, Sissel (red.) (2008). Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet. Universitetsforlaget 2008
Andre referanser: St.meld. nr. 44 (2008 2009) Utdanningslinja St. meld. nr. 6 (2002 2003) Tiltaksplan mot fattigdom St. meld. nr. 50 1998 1999 - Utjamningsmeldinga St meld. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Handlingsplan mot fattigdom. Vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006 2007) Statsbudsjettet 2007 Sosial- og helsedirektoratet (2005). Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. 1/2005 St.meld. 30 (2010 2011) Fordelingsmeldingen Fattigdom blant barn, unge og familier et kunnskaps- og erfaringshefte. Utgitt av Barne- og likestillingsdepartementet. Rapport januar 2006. SSB notat (2007). Ungdoms Levekår SSB, (2011). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2010. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2011. Rapport 5/2011 St.meld. nr. 20 (2006 2007): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Kunnskapsgrunnlag sosiale helseforskjeller og levevaner. Vedlegg til regional plan for folkehelse i Vestfold. Mai 2010. http://folkehelse.vfk.no/~/media/8a9e6653abb94e638a3ef1dbd21804d8.ashx
Karin Gustavsen. Samfunnsforsker, førstelektor og leder av Barn og Unges Samfunnslaboratorium: samfunnslab.com Mobil: 46422897 Karin Gustavsen er utdannet sosionom og sosiolog og leder av Samfunnslaboratoriet og Barn og Unges Samfunnslaboratorium. Hun er førstelektor ved Diakonhjemmets Høgskole og forsker ved Kompetansesenteret for rus - region sør. Hun er også tilknyttet NTNU gjennom opptak på PhD program med forskningsprosjekt om levekårsutsatte barn og unges elevidentitet i grunnskolen. Karin har i mange år arbeidet med oppvekst og levekår, med vekt på fattigdomsutsatte barn og unges livssituasjon og dets betydning for deltagelse, helse og utdanning der hensikten blant annet er å identifisere og bekjempe reproduksjonsstrukturer. Karin har også i flere kommuneprosjekter arbeidet som aksjonsforsker der ambisjonen er å utvikle kapasitetsfremmende samhandlingsformer mellom levekårsutsatte familier og tjenesteforvaltningen. Hun har også ledet evalueringsprosjekter, kartlegginger og oppvekstrelaterte forskningsprosjekter, blant annet kulturskolebruk, tidlig intervensjon, Oppfølgingsteam for unge straffedømte og levekår blant barn og unge. Karin har lang erfaring med barn og unge som informanter og med bruk av aksjonsforskning som ledd i organisasjonsog praksisutvikling på kommunalt nivå innen velferd- og oppvekstfeltet. Hun har også jobbet i forskningsprosjekter innen området sosialt entreprenørskap. Karin har i tillegg mangeårig arbeidserfaring fra ledelse, prosjektledelse og utviklingsarbeid på kommunalt, regionalt og sentralt nivå og fra høyskolearbeid. Hun har blant annet vært sosialsjef i Skien kommune, hun har vært rådgiver og prosjektleder ved Fylkesmannen i Vestfold, rådgiver og prosjektleder i daværende Sosial- og Helsedepartementet og i Sosial- og Helsedirektoratet. Hun har også vært høyskolelektor og faglig leder av Henær-senteret ved Høyskolen i Vestfold, et forsknings- og oppdragssenter i helsefremmende arbeid, samt samfunnsforsker ved Telemarksforsking i flere år. Karin holder også en rekke foredrag, leder seminarer og skriver kronikker. Hun har i flere år sittet i jury som utnevner Årets Barne og Ungdomskommune, deltar i Nordisk forskergruppe for unge i risiko, og deltar også i en arbeidsgruppe nedsatt av Nordisk Ministerråd, som skal kartlegge tilrettelegging av sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i Norden
karin@samfunnslab.no 46422897 Samfunnslab.com Der barn og unge er samfunnsutforskere Der samfunnsforskere er veiledere Samarbeid med Redd Barna og Ungdom i Svevet. Blogg: samfunnslab.com Barn og Unges Samfunnslaboratorium