ren at school» Høring - «Forskrift om skolekretsgrenser i Birkenes kommune»
Høring - «Forskrift om skolekretsgrenser i Birkenes kommune» 1. Bakgrunn for høringen Kommunestyret vedtok 22.06.2016, i sak 046/15: 1. Administrasjonen utarbeider en høring om «Forskrift om skolekretsgrenser», som en gjennomgang av dagens praksis med eksisterende skolekretsgrenser, med utredning av mulige forslag til justeringer av grensene og konsekvensene av disse. Høringsfristen er 15.11.2016. Høringssvar sendes: postmottak@birkenes.kommune.no Spørsmål vedr. høringen kan rettes til Fagutvikler utdanning, Øyvind Mellem på e-post: oyme@birkenes.kommune.no eller tlf: 37281521 2. Dagens situasjon 2.1. Gjeldende skolekretsgrenser Birkenes kommune har pr. i dag skolekretsgrenser som er tegnet inn i et oversiktskart fra 2011. Dagens kretsgrenser har som utgangspunkt de gamle kommunegrensene for tidligere Birkenes, Herefoss og Vegusdal kommuner og samsvarer med de gamle valgrodene. Grensene følger også eiendomsgrensene, slik har skolekretsgrensene også eiendomsgrensene som ligger inn mot skolekretsgrensen som utgangspunkt. 2.2. Dagens praksis Skolekretsgrensene har ligget fast i lang tid og elever som bor innenfor hver av skolekretsene har derfor startet på skole på den skolen de sokner til. I området Kylland- Bjelland har det vært praktisert flytende skolekretsgrense, slik at familier som har bodd i dette området har kunnet velge om barna skulle starte på Birkeland eller Engesland skole. Dette har trolig sammenheng med at de som bor i området ovenfor Senumstad, altså fra Senumstad til Bjelland/Kylland gjerne har orientert seg mot Birkeland og at det i Kylland- til Bjelland-området er få boliger, slik at denne praksisen over tid har hatt lite konsekvenser, siden elevtallet har vært lite. Samtidig har en samordning av området bidratt til at skyssutfordringene har blitt mindre, når alle i området kan reise sammen i skolebussen som kjører mot Birkeland. Elever som bor på Steinsland, Klepp og Dale har gått på Samkom skole i Vennesla. Dette har vært en praksis over flere år og kommunestyret vedtok 08.05.2012 at: «Dagens skoleordning for elever fra Steinsland, Klepp og Dale videreføres. Begrunnelsen er en tilhørighet som har vært praksis i flere tiår.» Konsekvensen av dette kommunestyrevedtaket er i praksis en justering av skolekretsgrensen, som ikke er tegnet inn på oversiktskartet fra 2011.
2.3. Skolekretsgrenser Oversiktskart fra 2011
2.4. Gjeldende regelverk Opplæringsloven 8-1 første ledd slår fast «nærskoleprinsippet» og kommunens anledning til å gi forskrift om hvilken skole elevene i et område sokner til, altså «skolekretsgrenser»: 8-1.Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Andre ledd omhandler når elever krysser kommunegrensen for å gå på en nærskole som ligger i nabokommunen. (Dette er i praksis tilfellet med Samkom-elevene i dag, men det er ikke regulert i en lokal forskrift.): To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om: a. opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til b. det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning c. varigheita på avtalen d. reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og e. anna som etter lov krev avtale. Tredje ledd omhandler andre situasjoner hvor elever kan tas inn på skoler på tvers av skolekretsgrenser eller av andre hensyn: Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Ein elev kan i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første ledd, dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det. Grunnen til at ein elev kan flyttast, kan til dømes vere at eleven mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.
4. Vurdering Selv om oversiktskartet fra 2011 angir skolekretsgrensene, slik de har vært praktisert i årtier, går det ikke fram av dette at det har vært praktisert flytende skolekretsgrense i Bjelland/Kylland-området. Det går heller ikke fram at elever fra Steinsland, Klepp og Dale har gått på Samkom skole. Oversiktskartet bør derfor oppdateres i sammenheng med at ny Forskrift om skolekretsgrenser i Birkenes kommune vedtas i 2016. Endringer i arbeids- og bosettingsmønster kan over tid også ha medført endringer i hvor innbyggere i ulike områder orienterer seg, hvor de oppsøker ulike tjenester, hva de opplever som sitt nærområde, og hva som oppleves som nærskolen. Dette bør hensyntas ved vurdering av justering av skolekretsgrenser og fastsetting av ny forskrift for skolekretsgrenser. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom hva som er nært i geografisk avstand og hva som oppleves nært, spesielt ikke når man snakker om opplevd tilhørighet eller tilknytning. Kommunen kan velge å hensynta slike vurderinger ved fastsetting av forskrift for skolekretsgrenser. Skolekretsgrensene styrer hvor elever skal begynne på skolen. Dermed kan reguleringen av dette ha konsekvenser for framtidig bosetting og utvikling av nærområdene i kommunen. Dette er også et perspektiv som må ivaretas i utarbeidelsen av en forskrift. 5. Videreføring, utvikling og endring av praksis Ved innføringen av Forskrift om skolekretsgrenser i Birkenes kommune er det eksisterende praksis, med de gjeldende skolekretsgrensene som er utgangspunktet. Her blir altså praksisen lagt fast og videreført. Samtidig vil en skriftliggjøring av praksisen bidra til å sikre rask, forutsigbar og likeverdig behandling. Forskriften tar høyde for teknologisk utvikling og nye kommunikasjonsformer, f.eks. ved at registrering av nye elever skjer elektronisk via kommunens hjemmeside. Dette er en effektivisering som fjerner ledd med papirbasert saksbehandling fra saksgangen. Dette vil samtidig være en endring av praksis, ved at registrering via internett erstatter innskrivingsprosessen, hvor foreldre og foresatte foretok en manuell innskriving av elevene ved personlig frammøte. Selv om denne delen av prosessen faller bort, vil kommende førsteklassinger fortsatt bli invitert til førskoledag. Foreldre og foresatte kan selvsagt også besøke skolen, om en skulle ha behov for det. Innføringen av praksis med at det skal fattes vedtak for alle elever det året eleven fyller 6 år og at dette som hovedregel sendes ut i januar det året eleven skal begynne på skolen vil være en endring av praksis, men samtidig synliggjøre retten elevene har til å gå på skole.
6. Forskrift om skolekretsgrenser i Birkenes kommune - forslag Fastsatt av kommunestyret xx.xx.xxxx, med hjemmel i lov av 17.07.1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, 8-1. Kapittel 1 Formål, virkeområde og ansvar 1-1 Formål Forskriften angir hvilke områder i kommunen som sokner til de ulike skolene, også definert som skolekretser. Når det fattes vedtak om skoleplass tas det alltid utgangspunkt i den adressen eleven står oppført med i Folkeregisteret. Forskriften har til hensikt å sørge for faste kretsgrenser som bidrar til forutsigbare oppvekst- og læringsmiljøer. Dette igjen skal medvirke til å skape trygghet og gode nettverk for både elever og foreldre. Forskriften skal bidra til rask, forutsigbar og likeverdig behandling av søknad, vedtak og klager på tildeling av skoleplass. Informasjon, tidsfrister og nødvendige skjemaer skal ligge tilgjengelig på kommunens hjemmesider. 1-2 Virkeområde Forskriften omfatter alle barn, bosatt i Birkenes kommune som har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1. 1-3 Ansvar 1) Rådmannen har overordnet ansvar for å ivareta denne forskriften. 2) Rektorene har ansvar for opptak av elever med bostedsadresse innen egen skolekrets, slik den er definert i denne forskriften. 3) Tjenestesjef for barnehage og skole fatter vedtak i søknader om å gå på skole utenfor opprinnelig skolekrets, og i alle klager på bakgrunn av denne forskriften. 1-4 Hovedprinsipp I Opplæringsloven 8-1 står det at: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Ein elev kan i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første ledd, dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det. Grunnen til at ein elev kan flyttast, kan til dømes vere at eleven mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd
andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang. 1-5 Andre aktuelle bestemmelser I tillegg vil følgende paragrafer i Opplæringsloven kunne ha innvirkning på hvilken skole en elev skal gå på: a) 2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring b) 9a-1 Generelle krav c) 9a-2 Det fysiske miljøet d) 9a-3 Det psykososiale miljøet e) 15-1 Bruk av forvaltningslova f) 15-2 Særlege reglar om klageinstans Kapittel 2 Skolekretsgrensene 2-1 Skolekretser for barnetrinnet Birkenes kommune har tre skoler med barnetrinn; Birkeland, Herefoss og Engesland skoler. Alle bostedsadresser i kommunen sokner til en gitt skolekrets i henhold til kart over skolekretsgrenser fra 2016. 2-2 Skolekretser for ungdomstrinnet 1) Birkenes kommune har to skoler med ungdomstrinn; Valstrand og Engesland skoler. a) Elever som er bosatt i skolekretsene for barnetrinnet på Herefoss og Birkeland skoler, sokner til ungdomstrinnet på Valstrand skole. b) Elever som er bosatt i skolekretsen for barnetrinnet på Engesland skole, sokner til ungdomstrinnet på Engesland skole. 2-3 Avtale med Vennesla kommune om elever på Samkom skole Elever som bor på Steinsland, Klepp og Dale har gått på Samkom skole i Vennesla. Dette har vært en langvarig praksis og kommunestyret vedtok 08.05.2012 at: «Dagens skoleordning for elever fra Steinsland, Klepp og Dale videreføres. Begrunnelsen er en tilhørighet som har vært praksis i flere tiår.» 2-4 Vedlikehold av lokal forskrift om skolekretsgrenser Rådmannen har ansvar for å foreta nødvendige og regelmessige beregninger av forventet elevtall, både kortsiktig og langsiktig gjennom fremskrevne prognoser, slik at eventuelle kretsgrensejusteringer kan foretas så skånsomt som mulig. Kapittel 3 Vedtak om skoleplass 3-1 Adresse i folkeregisteret
Alle elever får første gangs vedtak om skoleplass ved barne- og ungdomsskole ut fra den adressen barnet står registret med i folkeregisteret. 3-2 Vedtak om skoleplass for kommende førsteklassinger 1) Skolestartere får tilsendt enkeltvedtak om skoleplass etter opplæringsloven 8-1, første ledd, med henvisning til registreringsskjema for skolestartere på kommunens hjemmeside. Vedtak fattes og sendes ut fra den skolen som er elevens nærskole etter denne forskrift. 2) Som hovedregel skal det fattes vedtak for alle elever det året eleven fyller 6 år. Første gangs vedtak sendes som hovedregel ut i januar det året eleven skal begynne på skolen. 3) Skolene fatter fortløpende nye vedtak ettersom elever flytter inn i skolekretsen. 3-3 Vedtak om skoleplass for tilflyttende elever 1) Tilflyttende elever får tilsendt enkeltvedtak om skoleplass etter opplæringsloven 8-1, første ledd, med henvisning til registreringsskjema for skolestartere på kommunens hjemmeside, etter mottatt flyttemelding. 2) Vedtaket fattes og sendes ut fra den skolen som eleven sogner til etter denne forskrift. 3-4 Vedtak om skoleplass utenfor skolekretsen 1) Tjenestesjef for barnehage og skole fatter vedtak om skoleplass utenfor skolekretsen etter søknad. For at en slik søknad skal innvilges skal det foreligge særlige hensyn. Elever kan få innvilget søknad om skoleplass utenfor skolekretsen når dette kan begrunnes med at eleven har særskilte behov av sosial eller helsemessig karakter. Det skal utøves en restriktiv praksis ved vedtak om skoleplass utenfor skolekretsen. 3-5 Bytte av skole som følge av adresseendring 1) I tilfeller der flytting internt i kommunen medfører at eleven blir tilhørende en annen skolekrets, plikter foresatte umiddelbart å gi skolen beskjed. 2) Når en elev melder flytting ut av skolekretsen, skal tidligere skole varsle skolen som blir ny skole etter denne forskrift. Ny skole skal fatte nytt vedtak om skoleplass. 3) Nytt vedtak kan påklages eller det kan søkes om skolegang ved tidligere skole eller annen skole ut fra særlige forhold. Tjenestesjef for barnehage og skole behandler eventuelle klager eller søknader. Ingen elever kan begynne ved ny skole før vedtak er fattet og foresatte har samtykket i at de godtar vedtaket eller klagefristen har utgått. Dersom foresatte påklager et eventuelt vedtak, eller søker om skolegang ved annen skole, fortsetter eleven på tidligere skole til saken er sluttbehandlet. 3-6 Utsettelse eller fremskynding av skolebytte som følge av adresseendring 1) Det åpnes for at eleven kan søke om å utsette skolebytte til innværende skoleår er fullført. Vedtak om utsatt skolebytte fattes av tjenestesjef for barnehage og skole i samråd med berørte skoler. Et slikt vedtak opphever ikke vedtak om tilhørighet i ny skolekrets, men utsetter iverksettingen av vedtaket.
2) Dersom det er ønskelig at elever begynner på ny skole før eleven faktisk har flyttet, er dette å anse som søknad om skolegang ved annen skole. Tjenestesjef for barnehage og skole behandler slike søknader, jf. 3-4. 3-7 Bortfall av retten til gratis skoleskyss Dersom eleven går på skole i en annen skolekrets enn den eleven er folkeregistrert i etter ønske fra eleven/foresatte, faller retten til gratis skoleskyss bort. Kapittel 4 Vedtak om skolebytte etter Oppl 8-1, fjerde ledd eller 9a 4-1 Vedtak om skolebytte som tiltak etter opplæringsloven 8-1 fjerde ledd 1) Dersom det er nødvendig at en elev bytter skole for å ivareta andre elevers rettigheter etter opplæringsloven 9a-1, fattes vedtak om dette av tjenestesjef for barnehage og skole med hjemmel i opplæringsloven 8-1, fjerde ledd. 2) Vedtaket skal fattes i tråd med reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. I vedtaket skal det opplyses om den enkelte skoles forutgående arbeid. 4-2 Vedtak om skolebytte som tiltak etter opplæringsloven kapittel 9a 1) Dersom det er nødvendig at en elev bytter skole for å få oppfylt sin rett til et godt fysisk og psykososialt miljø i henhold til opplæringsloven 9a-1, fattes vedtak om skolebytte etter opplæringsloven 9-3a av tjenestesjef for barnehage og skole. 2) Vedtaket skal fattes i tråd med reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. I vedtaket skal det opplyses om den enkelte skoles foregående arbeid. Kapittel 5 Klagebehandling 5-1 Klagebehandling Alle enkeltvedtak om skoleplass og avslag på søknader om skolegang ved annen skole kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser om klage på enkeltvedtak, jf. opplæringsloven 15-1. Klagefristen er tre uker etter mottatt vedtak Kapittel 6 Ikrafttredelse 6-1 Bestemmelse om ikrafttredelse Denne forskriften er gjeldende fra 01.08.2017. Dette innebærer at 3-2 Vedtak om skoleplass for kommende førsteklassinger vil gjelde allerede fra 01.01.2017
7. Alternative forslag til skolekretsgrenser Merknad Det er begrensninger i hvilke data som er tilgjengelig om antall innbyggere og aldersmessig fordeling. Dette har å gjøre med at det i tilgjengelige data fra Folkeregisteret ikke er mulig å søke på geografiske områder uten å bruke adresser. Det er ikke alle innbyggere som har gateadresser, samtidig som eldre gårds- og stedsnavn ikke alltid er registret som adresser i folkeregisteret. Beregningene er derfor basert på det som kan søkes opp i helsestasjonens fagsystem og i skolenes elevlister. Alternativt forslag 1: Bjelland/Kylland-Senumstad Alternativt forslag 1a Skolekretsgrensen som ligger mellom Bjelland og Kylland flyttes slik at Engesland skolekrets utvides til og med Senumstad. Da blir Tovdalselva nytt skille. Alternativt forslag 1b Skolekretsgrensen som ligger mellom Bjelland og Kylland flyttes slik at Engesland skolekrets utvides til og med Væting og Heimdal. Konsekvenser Det er 12 barn i grunnskolealder med folkeregistrert adresse i det aktuelle området, som i dag går på Birkeland skole. I tillegg er det fem barn som er under grunnskolealder. Elever i dette området vil øke elevtallsgrunnlaget på Engesland skole. Samtidig vil det bidra til noe mindre trykk på Birkeland skole. Effekten vil gi noe utslag på elevtettheten på Engesland skole og bidra til et større elevmiljø. På Birkeland skole og Valstrand skole vil endringen ha liten forholdsmessig effekt på kapasiteten på skolene. Ved avkjørselen til Væting er man omtrent midt mellom Birkeland og Engesland skoler. Det betyr at nærskolen i geografisk avstand for alle elever nedenfor dette området er Birkeland skole og for elevene på Væting og Heimdal kan det Engesland skole, litt avhengig av hvor langt inn på denne veien en bor. For skoleskyssen vil bussen som går til Engesland skole i alternativ 1a kunne starte på Senumstad og ta med alle elevene på veien til Engesland skole. Det vil bli behov for en buss mindre, da ruten som går fra dette området til Birkeland kan bli overflødig. Med alternativ 1b vil bussen til Engesland starte ved avkjørsel til Væting. Elevene på Senumstad ville da kunne bli plukket opp av bussen fra Herefoss, ved Senumstadbrua.
Denne endringen vil bidra positivt til elevtallsgrunnlaget for Engesland skole. Det vil gi lite utslag i forhold til skysskostnader med dagens system for beregning av skysstakster, som er soneinndelt. Innbyggerne i det aktuelle området vil i stor grad kunne ha opplevelse av tilknytning til kommunesenteret på Birkeland, noe som kan tale for å ikke flytte kretsgrensen. Dette medfører ikke med nødvendighet at alle innbyggere opplever det slik eller at en tilknytning til Engesland skolekrets og kommunesenteret på Engesland ikke kunne være et alternativ for samfunnsutviklingen framover. Alternativt forslag 2: Røli-Joreid Alternativt forslag 2 Skolekretsgrensen som skiller Engesland og Birkeland skolekretser flyttes slik at grendene Røli og Joreid blir inkludert i Birkeland skolekrets. Konsekvenser Det er et barn i grunnskolealder med folkeregistrert adresse i det aktuelle området, som i dag går på Engesland skole. I tillegg er det fire barn som er under grunnskolealder. Denne endringen vil medføre en liten forholdsmessig effekt på Birkeland og Valstrand skolers kapasitet. For Engesland skole vil det medføre en noe større forholdsmessig effekt på elevtallet, siden få elever utgjør en større prosentmessig andel. Skoleskyssen til Birkeland går i dag fra området ved Sirekilen til Birkeland. Endringen vil medføre at bussen ville startet noe lenger nord langs Oggevatn. Denne endringen vil medføre en svak reduksjon i elevtallsgrunnlaget for Engesland skole på sikt. Det vil gi lite utslag i forhold til skysskostnader med dagens system for beregning av skysstakster, som er soneinndelt. På sørsiden av Buli er man omtrent midt mellom Birkeland og Engesland skoler. Det betyr at nærskolen i geografisk avstand for alle elever nord for dette området, inklusiv grendene Røli og Joreid, er Engesland skole. Ved å flytte grensen som beskrevet i forslaget, vil en avvike fra avstandsberegningen, noe man kan velge å gjøre ved å prioritere tilknytning sterkere. Innbyggerne i det aktuelle området kan ha tilknytning til Engesland, som tradisjonelt har vært skolen en har soknet til. Siden området avstandsmessig ligger nært den midten
mellom Engesland og Birkeland skole, kan det også være at innbyggere har tilknytning til Birkeland, f.eks. hvis en har sitt daglige arbeidssted der. Skal slik tilknytning vektlegges, kan det også være at innbyggerne i dette området orienterer seg ut av kommunen, mot Vennesla, som også er omtrent like nært som både Engesland og Birkeland. Dette kan derfor tale for at en kan velge å opprettholde dagens kretsgrense, som tar utgangspunkt i geografisk avstand.