Virking av jord, ing og blanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen Line Rosef 1, Dagmar Hagen 2, Knut Rydgren 3 og Trygve Aamlid 4 1 Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU) 2 institutt for naturforskning (NINA) 3 Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) 4 Bioforsk 1 Mål for arbeidspakke 5 i ECONADA To clarify the impact of ecological factors on seed establishment after various types of disturbances and to determine when sowing is appropriate and the implications of sowing for long term vegetation development. 1
Bitdalen dam, Telemark Omtrent 950 m.o.h. Dam konstruert ca 1970 Rehabilitering startet i 2006 og avsluttet 2008 3 Foto: A. Skrindo Bakgrunn Områdene rundt dammen ble etter rehabilitering restaurert Ønsket er å tilbakeføre området til beite og rekreasjonsområde Tidligere har man ofte sådd kommersielle blandinger i slike tilfeller Deler av området som har blitt påvirket av damrehabliteringen. Foto: Rosef Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
MÅL Er det nødvendig å så for at lokal vegetasjon skal etablere seg på området? Er lokale mer effektive enn importerte i restaurering og revegetering? Har ing og lokale jordtyper en effekt på vegetasjonsetableringen? 5 Eksperimentet startet i 2008 Ulike lokale jordtyper Mineral jord (min) Organisk torvjord (myr) 50/50 Mineral/torvjord i blanding (mix) Foto: T. Aamlid Foto: T. Aamlid Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6 3
9m 310 311 312 18 m 301 302 303 210 211 212 54 m 201 201 203 Grense, ikke sådd eller dekket med halm 110 111 112 101 102 103 3 m 3m 9 m 313 314 315 316 317 d 318 304 d 305 306 307 308 309 213 214 215 204 205 206 Grense, ikke sådd eller dekket med halm 216 217 218 207 208 209 113 114 115 116 117 118 104 105 106 107 108 109 Organisk torvjord (myr) Mineraljord (min) Mineral/torvjord (mix) Norwegian University of Life Sciences 7 Photo: A. Søreide Eksperimentet startet i 2008 Ulikt plantemateriale ble sådd i juli 2008 sådd (Non) Kommersiell blanding () 140 kg/ha 20% Festuca rubra Olivia, 20% F. rubra Wilma, 10% F. ovina Quatro, 25% F. trachyphylla Ridu, 10% F. trachyphylla Bardur, 15% Lolium perenne Ronja Fjell ( blanding, Norwegian) 16.7% Festuca rubra Klett, 16.7% F. rubra Frigg, 33% F. ovina Sel, 8.3% F. ovina Lillian, 21.7% Poa alpina Tynset, 3.3 % Avenella flexuosa Ustaoset. I tillegg ble planter av Phleum alpinum Vikafjellet (2.4/m 2 ), 48 planter av Agrostis mertensii Voss (1.6/m 2 ) og 48 planter av Avenella flexuosa Ringebu (1.6/m 2 ) plantet på feltet 8 4
Fjell og import august 2008 Eksperimentet 1 måned etter Foto: T. Aamlid Foto: Anne Steensohn Foto: T. Aamlid Norwegian University of Life Sciences 9 Eksperimentet 1 måned etter Analyser 54 permanente ruter 0.5m x0.5 m Plantesammensetning og plantedekke angitt i prosent 2009, 2010, 2011 og 2013 Foto: L. Rosef Usådd rute på mineraljord, august 2011 10 5
Vascualr plants, % coverage 01.12.2014 2009 All photos: L. Rosef 2010 2011 2013 7 Results 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Jun-08 Jun-09 Jun-10 Jun-11 May-12 May-13 No seeding Norwegian Conventional Etter fem år var den en signifikant forskjell i plantedekke mellom den importerte blandingen og Fjellblandingen 12 6
Vascualr plants, % coverage 01.12.2014 Results 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Jun-08 Jun-09 Jun-10 Jun-11 May-12 May-13 Mineral soil Mixed soil Peat soil Det var signifikant mindre plantedekke på mineraljord sammenliknet med de to andre jordtypene gjennom hele forsøket 13 Resultater Etter fem år gav av signifikant flere arter flere arter enn ingen, men ikke signifikant flere arter enn av import. Etter fem år var det ingen forskjell mellom blandingene i antall ikke-sådde arter og antall ikke-sådde alpine arter Totalt antall arter Antall ikke-sådde arter Antall ikke-sådde alpine arter Frøblanding 2010 2011 2013 2010 2011 2013 2010 2011 2013 usådd 5.0 b 5.8 b 5.6 b 4.5 a 5.6 a 5.1 1.3 2.4 2.6 7.3 a 8.5 a 7.1 a 3.6 a 5.0 ab 5.2 0.8 1.8 2.7 import 4.7 b 5.1 b 5.9 ab 2.3 b 3.9 b 4.8 0.6 1.3 2.7 P-value <0.0001 <0.0001 0.042 0.005 0.016 >0.20 >0.20 0.11 >0.20 14 7
Resultater Effekten av jordart er ikke signifikant, verken for totalt antall arter eller ikke-sådde arter. Totalt antall arter Antall ikke-sådde arter Antall ikke-sådde alpine arter 2010 2011 2013 2010 2011 2013 2010 2011 2013 Jordart min 4.1 5.6 5.9 2.3 3.7 4.6 0.2 0.9 2 mix 6.8 7 6.3 4 5.3 5.2 1.3 2 2.8 myr 6.2 6.8 6.3 4.2 5.3 5.3 1.3 2.6 3.2 P-value 0.19 >0.20 >0.20 0.081 >0.20 >0.20 0.12 >0.20 >0.20 15 Resultater Etter to år var det en tendens til totalt flere arter på a ruter og etter fem år var denne effekten signifikant Totalt antall arter Antall ikke-sådde arter Antall ikke-sådde alpine arter 2010 2011 2013 2010 2011 2013 2010 2011 2013 uten 5.1 6.2 5.6 b 3.3 4.7 4.8 0.8 1.7 2.4 med 6.2 6.7 6.7 a 3.7 4.9 5.3 1.0 2.0 2.9 P-value 0.13 >0.20 0.047 >0.20 >0.20 >0.20 >0.20 >0.20 0.18 16 8
Konklusjon Disse resultatene viser at det ikke er nødvendig å så for å etablere vegetasjon på et område i en femårsperiode Fjellblanding har flere arter alle år, men den hadde også flest sådde arter i utgangspunktet Det er trolig viktigere at man velger jord med innhold av organisk materiale for å få en god vegetasjonsetablering Dette viser at det er viktig å ta var på det organiske materialet i revegeteringsprosjekter ing kan ha en positiv effekt på etablering av arter 17 9