ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Ulstein formannskap Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: 29.11.2016 Tid: 14:00 Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt snarast råd til politisk sekretariat på tlf. 70 01 75 04/70 01 75 03. Varamedlemmer som får saksdokument til orientering, får særskilt melding når dei skal møte. Møtet er ope for publikum, med unntak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta ligg i Servicetorget på rådhuset fram til møtet vert halde. Dokumenta finn du også på kommunen si nettside www.ulstein.kommune.no 1
2
SAKLISTE Saksnr Tittel Arkivsaknr PS 16/129 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 16/130 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 16/131 MELDINGSSAKER RS 16/36 SSL - PROTOKOLL FRÅ MØTE 19.10.2016 - SØRE 2016/171 SUNNMØRE LANDBRUKSKONTOR RS 16/37 IVARETAKING AV BORN SOM HAR SJUKE FORELDRE / 2016/1113 SJUK FORELDER PS 16/132 UTTALE TIL POLITIREFORMEN 2015/1888 PS 16/133 UEKF - BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2017-2020 2016/466 PS 16/134 ØKONOMIPLAN 2017-2020 2016/1039 PS 16/135 INNFØRING AV EIGEDOMSSKATT I ULSTEIN KOMMUNE OG VEDTAK OM NIVÅ PÅ EIGEDOMSSKATT I 2017 2015/1924 Eventuelt Ulsteinvik, 22.11.2016 Knut Erik Engh ordførar Svein Arne Orvik møtesekretær 3
4
PS 16/129 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 16/130 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 16/131 MELDINGSSAKER 5
6
7
8
9
10
11
Vedlagd protokoll frå styremøte 19.10.16, brev om budsjett for 2017 og brev om justering av disposisjonsfondet. Helsing Anne-Kathrine Løberg Landbrukssjef Søre Sunnmøre Landbrukskontor Tlf. 70084670 Dir. 70084671 Mob. 90034380 www.landbrukskontoret.no 12
ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Marit Botnen Arkivsak: 2016/1113 Løpenr.: 13533/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Levekårsutvalet Ulstein kommunestyre 16/37 Ulstein formannskap 29.11.2016 Saka gjeld: IVARETAKING AV BORN SOM HAR SJUKE FORELDRE / SJUK FORELDER Tilråding frå Rådmannen: Ulstein kommunestyre tek saka til vitande. 13
SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Kommunestyret vedtok i samband med økonomiplanen desember 2015 følande verbalpunkt: «Ulstein kommunestyre ber administrasjonen legge fram ei sak om heimebasert bistand til born når foreldra ikkje kan ivareta omsorgsfunksjonane grunna kortvarig sjukdom. Tilbodet skal bygge vidare på den individuelle tenesta kommunen allereie tilbyr, der kvalifisert personale gjer kvardagen til barna så trygg og føreseieleg som mogleg.» Helse og omsorgsetaten har drøfta saka internt og sett på korleis andre kommunar tek i vare borna og også pårørande når ein forelder vert alvorleg sjuk. Det har tidlegare vore ei intern prosjektgruppe som har arbeidd med denne problemstillinga. Denne rutinen, som er framstilt i eit flytskjema, er lagt ved saka. Det er viktig å samordne tiltak med dei andre etatane i kommunen, då dette kan gjelde barn i alle aldrar på ulike arena. Når ein av foreldra er sjuk er det viktig å fange dette opp så snart som råd, og ha prosedyrar på korleis ein skal handtere slike situasjonar som kan gjelde ved både ved kort- og langvarig sjukdom. Vedlegg: 1 Barn som pårørande Uprenta vedlegg: Samtykkeskjema Samandrag av saka: Det er viktig at hjelpeapparatet har kunnskap om barn og deira reaksjonar på sjukdom og kriser i heimane. Ein har etter Helsepersonellova plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørande jfr 10 a. Det er likevel viktig å passe på teieplikta ein har som helsepersonell eller teiepliktreglar ein har i andre tilsettingstilhøve. Dersom ein skal snakke med kollega eller samarbeidande instansar, må ein ha samtykke frå foreldra for å kunne snakke om situasjonen, jfr Helsepersonellova kap. 5. Dei fleste er positive til samtykke om unntak frå teieplikta til samarbeidande personell, men her må ein vere varsam slik at ein handterer teieplikta på ein korrekt måte. Kommunen har eit samtykkeskjema som skal legge til rette for samhandling, sjå uprenta vedlegg. Det er utarbeida ei intern rutine som skal leggast i kvalitetssystemet, sjå vedlegg, slik at alle tilsette som har kontakt med barn kan nytte denne rutinen. Forslag til rutine (skal leggast i kvalitets- og styringssystemet): Ivaretaking av born som har sjuke foreldre/ sjuk forelder Når ein av foreldra vert alvorleg sjuk kan dette føre til store utfordringar til den andre forelderen, og vidare også til barn i familien. Punkt som det er viktig å gjere kjent: Pårørande treng informasjon Kven kan hjelpe Barn sine reaksjonar 14
SAKSFRAMLEGG Snakk med borna Pårørande treng informasjon: Å ha ansvaret for barn ved alvorleg sjukdom er krevjande. Ein skal ivareta borna så godt som råd, både kjenslemessig og praktisk. Kvardagen sine små og store oppgåver må følgast opp i ein situasjon der mykje er endra og bekymringane er store. Som forelder er ein støtteperson for den sjuke, kontaktperson for helsetenesta og «informasjonssentral» for familienettverket. Dette vert mykje å ha ansvar for, samstundes som ein har ansvaret for barna sine. Ingen reagerer likt på slike utfordringar, men det er nokre råd som vil gjelde dei fleste. Alle treng informasjon. Kunnskap om sjukdom og behandling, samt oversikt over kontaktpersonar kan gi føreseielegheit og kontroll. Helsepersonellet har ansvar for å gi denne informasjonen, og det er anbefalt å ha eit behandlingsteam som kan stille opp raskt. Her kan ein få viktig informasjon og avklaring som gjer det lettare for pårørande å ivareta barna sine behov. Tips om kva pårørande kan spørje om: Kven er i behandlingsteamet og kven har ansvar for kva? Kva kan ein få vite om sjukdom og behandling? Når vert det gitt informasjon og når vert avgjersler tatt? Kva rettar har ein? Kva tilbod og oppfølging kan pårørande og barna få? Kven kan hjelpe med å snakke med barna? Kva skal nettverk, skule/ barnehage få vite? Kva tilbod finnast i Ulstein kommune? Kvar finn pårørande informasjon? Kven kan hjelpe? På sjukehuset Ein kan vente seg at behandlingsteamet på sjukehuset vil møte familiar med omsorg, rettleiing og støtte gjennom sjukdomsløpet. Dersom noko er uklart kan ein spørje. I Ulstein kommune Informer fastelege om situasjonen Informer skule/ barnehage / helsesøster Kontakt helse- og omsorgsetaten der ein kan få vidare hjelp sjukehuset eller pasienten sin fastlege kan også hjelpe til med å kontakte hjelpeapparatet. Fleire støttetiltak kan vere aktuelle alt etter kva behov det er i den einskilde familie til dømes avlasting, praktisk bistand, støttesamtalar, nærgruppe/ ansvarsgruppe, kontaktperson på Nav, m.m. Bruke eige nettverk er viktig Vener, slekt og naboar, lærarar barnehagetilsette, kollegaer, trenarar, foreldre tol barna sine vener/ treningskameratar og andre kan ynskje å hjelpe til med praktisk hjelp og omsorg i slike situasjonar og det er viktig at dette nettverket vert ivareteke. Dette kan i mange høve vere den viktigaste faktoren i korleis ein skal få kvardagen til å gå opp i ein krevjande situasjon. Her er det viktig å vere open og modig og til og med spørje om hjelp, noko som kan gjere det lettare å stå i situasjonen. Barn sine reaksjonar: 15
SAKSFRAMLEGG Mange barn kan bli urolege og engstelege når familien opplever sjukdom. Dei kan bli aggressive, sinte eller triste, men også stille og inneslutta. Det er stor skilnad på korleis barn kan reagere. Det er viktig å vite at barne og unge meistrar dramatiske og triste hendingar om dei blir møtt med innsikt, omsorg og forståing. Dei fleste barn som opplever alvorleg sjukdom i nær familie klarer seg godt når dei har vaksne som ser dei og involverer dei på ein god måte. Hugs at barn og unge vil reknast med og bidra med det dei kan. Dersom barnet blir: overdrive føyeleg får kroppslege plager skulkar skulen isolerer segfår mareritt sluttar å ta med vener heim Snakk med barna Barn treng informasjon om sjukdommen og korleis det kan påverke livet deira. Dette er sikkert ei oppgåve dei fleste foreldre greier å ta hand om, men i alvorlege tilfelle kan det vere naudsynt å ta imot hjelp frå fagpersonar på dette området. Barn og unge treng å vite at det går an å snakke om det som er vanskeleg og at det er lov å stille spørsmål. Dette skaper tryggleik. Barn treng også hjelp til å finne ut kva dei skal sei til andre om det som skjer. Det er viktig at foreldra ilag finn ut kva ein skal sei til barna og når det skal gjerast. Helsepersonellet har plikt til å hjelpe til med informasjonen dersom dette er naudsynt. Når ein snakkar med barna: ver ærleg open og tilgjengeleg tilpass informasjonen til barnet sine føresetnader bruke enkelt og forståeleg språk forklar kva som skjer og kva konsekvensar det får for kvardagslivet finn gode arena for samtalen Avvik: Skal meldast i kvalitets- og styringssystemet. Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Tryggare barn og vaksne ved sjukdom i familien. Økonomiske konsekvensar: Ingen Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen 18.11.2016 Verner Larsen rådmann Marit Botnen kommunalsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 16
Rutiner i Ulstein kommune for born som pårørande Kven gjeld dette: Born med foreldre med psykiske sjukdom, rusmiddelavhengigheit eller alvorleg somatisk sjukdom Begge partar skal journalføre kva oppfølging borna får, kven som har ansvaret og kva type oppfølging. Pasient med born som mottek helsehjelp / Fastlege Sikre at borna får nødvendig oppfølging Eksempel på oppfølging: Samtale med fastlege Samtale med helsesøster Pasient med foreldre som mottek helsehjelp Foreldra får hjelp av helsepersonell til å snakke med borna Anna helsepersonell Ta kontakt med fastlege og avklar oppfølging av borna Samtale med andre Samtalegruppe Melding til Barnevernstenesta dersom foreldre motset seg at borna får nødvendig oppfølging. Helsepersonellova 10a : Helsepersonell si plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørande. Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sjukdom, rusmiddelavhengigheit eller alvorlig somatisk sjukdom eller skade kan ha som følgje av foreldre sin tilstand. Helsepersonell som yt hjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn. Når det er nødvendig for å ivareta borna sine behov, skal helsepersonell blant anna: a) samtale med pasienten om barnet sitt behov for informasjon- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og rettleiing om aktuelle tiltak. Innafor rammene av teieplikta skal helsepersonell også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i slik samtale b) innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonell ser som hensiktsmessig c) bidra til at barnet og personar som har omsorg for barnet, i samsvar med reglar for teieplikta, får informasjon om pasienten sin sjukdomstilstand, behandling og muligheit for samvær. Informasjonen skal giast i ei form som er tilpassa mottakaren sine individuelle forutsetningar. 17
ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Runar Vik Arkivsak: 2015/1888 Løpenr.: 13224/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 16/132 Ulstein formannskap 29.11.2016 Saka gjeld: UTTALE TIL POLITIREFORMEN Tilråding frå Rådmannen: Ulstein kommune viser til framlegget frå politimeisteren datert 21.10.2016 og rår til at tenesteeiningane Søre og Indre Sunnmøre vert etablert som ei eining ikkje to. Årsaka er at politiet dermed på ein betre måte vil kunne halde fram det velfungerande samarbeidet på tvers av grensene i alle kommunane i det som tradisjonelt har vore kalla Søre Sunnmøre (Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta). Dette området heng saman samferdslemessig og har omfattande samarbeid på mange område som er relevante for samordninga med politiet sitt arbeid. Ulstein kommune har ikkje merknader til at denne tenesteeininga også omfattar kommunane Stranda og Sykkylven. Det er etter kommunen sitt syn openbert at lensmannskontoret i Ulsteinvik framleis vert lokalisert her og viser i den samanheng til dei dei faktiske og objektive kriteria som klart peikar på Ulsteinvik som naturleg lokaliseringsstad for lensmannskontoret for kommunane Hareid, Ulstein, Herøy og Sande. I denne samanheng vert det vist til saksframlegget der moment som folketalstyngdepunkt, arbeidsliv og pendling, tettstadsutvikling, transportforhold, statlege og regionale føringar alle peikar i retning av at Ulsteinvik må veljast framfor Myrvåg. Det vert også vist til at politiet si eiga arbeidsgruppe peika ut Ulstein som lokalitet for lensmannskontoret. Kommunen har ikkje merknader til dei andre lokaliseringane då dei verkar godt grunngjevne. 1 18
SAKSFRAMLEGG Saka gjeld: Ulstein kommune er invitert til å gje uttale til politireformen. Uttalen omhandlar både organisering av tenestestrukturen, og lokalisering av lensmannskontor på Søre Sunnmøre. Saksfakta: Vedlegg: Lenkjer: Ulstein kommune har motteke høyringsutkastet om «Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Møre og Romsdal politidistrikt». Den planlagde endringa har også vorte kalla nærpolitireformen, og har sin bakgrunn i Stortingsproposisjon nr. 61 (2014-2015). Det vert elles vist til vedlegga om bakgrunnen for reforma. Politimeister Ingar Bøen har orientert om reforma i formannskapetsmøtet 13.9. Ordførar og ass. rådmann har teke del på samarbeidskonferansen den 27.9., og høyringsmøtet om framlegget den 3.11., begge møta var på Scandic Parken Ålesund. Frå Ulstein kommune si side er det naturleg å vurdere framlegget basert på to hovudmoment: Omfang av tenesteeiningane Lokalisering av tenestestadar/lensmannskontor På Sunnmøre går framlegget m.a. ut på at kommunane Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven vert ei eiga tenesteeining med lensmannskontor på Fiskå og i Myrvåg. Volda, Ørsta, Stranda og Sykkylven vert ei anna tenesteeining med lensmannskontor i Ørsta (Hovdebygda) og Sykkylven. Vurderingar: TENESTEEININGAR: Når det gjeld geografiske tenesteeiningar, vil det vere mange fordelar ved å samle det som i framlegget er kalla Søre Sunnmøre Lensmannsdistrikt i lag med Indre Sunnmøre Lensmannsdistrikt. Dermed vil ein kunne halde fram det operative, taktiske, etterforskingsmessige og førebyggjande samarbeidet mellom alle kommunane i det som tradisjonelt har vore kalla Søre Sunnmøre (Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta). Dette området heng saman samferdslemessig og har omfattande samarbeid på mange område som er relevante for samordninga med politiet sitt arbeid. Ein kan her nemne tingrett (nokre av kommunane), legevakt, barnevern (nokre av kommunane), samarbeid innanfor brannvern m.m. Der er elles ei rekke samarbeidsfelt mellom desse kommunane som ikkje nødvendigvis er knytt opp imot politiet sitt arbeid. Poenget er i alle høve at desse kommunane har omfattande samarbeid, og at det vil vere unaturleg i ei så omfattande reform å splitte politiressursane i to einingar der drifta i dag er tett integrert. Eit godt alternativ for kommunane på Søre Sunnmøre vil vere at dei sju kommunane Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta vert slått saman til ei tenesteeining med felles lensmann. Der er godt samarbeid i dag, og det kunne vere fornuftig både geografisk og fagleg å vidareføre dette under felles leiing. 19
SAKSFRAMLEGG LOKALISERING AV TENESTESTADAR: Ulstein kommune støttar at der skal vere lensmannskontor på Fiskå og i Ørsta/Volda. Når det gjeld lokalisering i Sykkylven, verkar også det fornuftig av fleire årsaker. Med vising til at lokaliseringa av dei andre nemnde tenestestadene verkar fornuftig, stiller Ulstein kommune seg særs undrande til at eit nytt felles lensmannskontor for kommunane på Ytre Søre Sunnmøre er foreslått lokalisert til Myrvåg. Dette lensmannskontoret skal yte bistand til kommunane Hareid, Ulstein, Herøy og Sande (Gurskøy-delen). Vanylven, og truleg øyane Voksa, Sandsøy og Kvamsøy i Sande, vil sokne til Fiskå kontoret. Kontor på Fiskå synest å vere heilt naudsynt å opprethalde sett ut frå reisetid og ivaretaking av innbyggjarane i Vanylven og dei nemnde øyane i Sande sine behov. I Ulstein undrar ein seg på kva grunngjeving politimeisteren har for å legge lensmannskontoret til Myrvåg. Det vert vist til at Myrvåg ligg «sentralt i det nye lensmannsdistriktet». Sentralt i forhold til kva? Etter vår meining er ei lokalisering i Ulsteinvik meir tenleg og meir sentral enn Myrvåg ut frå følgjande forhold: Folketal I det som er rådd til av politimeisteren som den nye tenesteeininga(lensmannsdistriktet) for Søre Sunnmøre bur det om lag 28.300 innbyggarar. Av desse er om lag 3.700 tilknytt Vanylven og Kvamsøy/Sandsøy/Voksa. Dei resterande 24.600 høyrer til dei andre kommunane. I Hareid og Ulstein bur det om lag 13.600 innbyggarar, med andre ord vel halvparten. Folketalsframskrivingane frå SSB viser at det er Ulstein som vil få den største folketalsauken også i åra framover. Tyngdepunktet av folkeregistrerte innbyggarar bur på Hareidlandet, og dette tyngdepunktet vil forsterke seg i åra som kjem, jf. tabellen under. 2015 2016 2020 2025 2030 2035 2040 Vanylven 3 258 3 256 3 007 2 825 2 681 2 539 2 387 Sande 2 635 2 559 2 670 2 702 2 731 2 742 2 743 Herøy 8 934 8 972 9 101 9 357 9 577 9 740 9 863 Ulstein 8 292 8 430 9 026 9 814 10 517 11 149 11 680 Hareid 5 065 5 189 5 104 5 204 5 296 5 361 5 420 Volda 8 977 9 037 9 543 10 036 10 498 10 878 11 204 Ørsta 10 589 10 677 10 924 11 225 11 533 11 813 12 027 Tabell 1 Framskriven folkemengd, middels nasjonal vekst 2012-2040 (henta frå rapporten politiet har laga kalla Geografiske driftsenheter, kartlegging av dagens organisering). Ved å leggje lensmannskontoret til Ulsteinvik også i framtida, vil tilgjenget for publikum til kontoret totalt sett bli betre enn om lokaliseringa vert Myrvåg. Arbeidsliv Ulstein kommune er den kommunen som har desidert høgast innpendling i regionen. Kommunen er i følgje Fylkesstatistikk for Møre og Romsdal 2016 (tal for 4. kvartal 2015) den kommunen som har høgast arbeidsplassdekning i fylket med 125,4%. Til samanlikning har Herøy 90,5%. I tillegg kjem ein heil rekke andre tilreisande spesielt knytt til aktiviteten i den maritime næringa. Ein vil her særskilt peike på utanlandsk arbeidskraft og personar med 20
SAKSFRAMLEGG kortare opphald i området. Mellom desse er det mange som treng polititenester, og relativt sett få har eigen bil. Lokalisering der dei fleste bur og jobbar vil difor vere fornuftig. Tabell 2 Arbeidsplassdekning pr. 4. kvartal 2015 Det kan i vurderinga også leggjast vekt på at dei aller fleste av politifolka som soknar til lensmannskontoret i Ulsteinvik bur i Ulstein kommune. Anna aktivitet Ulstein kommune er vertskap for mange andre regionale servicefunksjonar. Ulstein vidaregåande skule har dette skuleåret 489 elevar. Dette utgjer 62 % av tilbodet på Ytre Søre. I tillegg har vi Sunnmøre Folkehøgskule (SUFH) med 80 rom og 170 sengeplassar 21
SAKSFRAMLEGG tilgjengeleg. Ulstein er og vertskap for eit stort asylmottak. Søre Sunnmøre mottak har i 2016 hatt 220 plassar tilgjengeleg. Ulstein hotell er regionens største med 123 rom. Tettstadsutvikling: Ulsteinvik er det største handelssenteret på Søre Sunnmøre og har gjennomgått eit fullstendig «hamskifte» dei siste 15 åra gjennom omfattande byutviklingsprosjekt som Trivelsgata, Kulturalmenningen, Sjøgata, Sjøsida, Saunesparken m.fl. Dette har skjedd gjennom omfattande samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune og privat interessentar og grunneigarar. Å la Ulsteinvik behalde lensmannskontoret, vil vere med å støtte opp under den store innsats og dei investeringar som er lagt ned her, og vil vere i tråd med overordna nasjonale og regionale føringar, jf. også kapitla under. Det vil vere nærast utenkeleg at byen Ulsteinvik slik den i dag står fram, ikkje skal ha eit lensmannskontor også i framtida. Transportbehov Ulsteinvik er den største tettstaden på Ytre Søre Sunnmøre med om lag 5.500 innbyggarar. Tettstaden har eit godt kollektivtilbod med gjennomgåande ruter til dei andre kommunesentera og ringbuss internt i Ulsteinvik. I tillegg er det høg aktivitet i tettstaden som følgje av dei momenta som er nemnt ovanfor. Myrvåg er eit knutepunkt, men der bur og arbeider relativt få personar samanlikna med Ulsteinvik. Ved å legge lensmannskontoret til Myrvåg vil ein med andre ord auke transportbehovet vesentleg. Dette er i strid med dei nasjonale målsettingane om å redusere klimautslepp frå transportsektoren. Statlege føringar I oppdragsbrevet frå Politidirektoratet vert det i hovudsak fokusert på å gjere politiet i stand til å bli meir operativt, synleg og tilgjengeleg, og ha kapasitet og kompetanse til førebygge, etterforske og påtale kriminelle handlingar. Det er i liten grad vist til andre overordna statlege og regionale føringar knytt til statleg verksemd. Ulstein kommune vil difor vise til «Statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging» fastsatt ved kgl.res av 26.09.2014. Desse retningslinjene skal «..bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god stedsog byutvikling» Under kapittel 2 Virkeområde, går det fram at «Retningslinjene gjelder for planlegging i hele landet», og vidare at «Retningslinjene skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven og ved enkeltvedtak som statlige, regionale eller kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning. Statlige organer, fylkeskommuner og kommuner bør bruke retningslinjene i sin øvrige virksomhet innenfor de rammene vedkommende sektorlov gir.» Målet med desse retningslinjene (kapittel 3) er at ein «skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet» Under pkt. 4.5 står det følgjande: «Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming». (våre uthevingar) Under pkt. 6.5 står det «Kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter skal legge retningslinjene til grunn for lokalisering av egne virksomheter». Pkt. 6.7 slår fast at «Planer i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse eller innvending». 22
SAKSFRAMLEGG Regionale føringar Vi viser vidare til Regional delplan for attraktive byar og tettstadar Senterstrukturplan for Møre og Romsdal 2014-2020 som i stor grad er i samsvar med dei statlege retningslinjene. http://mrfylke.no/content/download/244326/1939551/file/regional+delplan+juni+2015+-.pdf Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Når det gjeld miljøkonsekvensar, så er desse skildra over særskilt med tanke på koplinga mellom lokalisering av tenester og transport. Økonomiske konsekvensar: Saka har indirekte konsekvensar økonomisk for kommunen. Beredskapsmessige konsekvensar: Det vil beredskapsmessig vere ein fordel for Ulstein kommune om lensmannskontoret framleis vert lokalisert i Ulsteinvik. Konklusjon: Formannskapet bør rå til at tenesteeiningane Søre og Indre Sunnmøre i framlegget frå politimeisteren vert etablert som ei eining ikkje to. Kommunen må vise til dei faktiske og objektive kriteria som klart peikar på Ulsteinvik som naturleg lokaliseringsstad for lensmannskontoret for kommunane Hareid, Ulstein, Herøy og Sande. Det er også eit poeng at politiet si eiga arbeidsgruppe for reforma peikar på Ulsteinvik som kontorstad. Med vising til den argumentasjonen som går fram av utgreiinga, bør Ulstein kommune klage til departementet om politimeisteren sitt framlegg om lokalisering i Myrvåg vert vedteken. For Ulstein kommune sin del er det betre om det vert lagt opp til to lensmannskontor for desse kommunane der Fosnavåg/Eggesbønes får behalde sitt kontor i tillegg til Ulsteinvik. Ei slik løysing vil vere klart meir i tråd med statlege og regionale føringar enn Myrvågalternativet. 09.11.2016 Verner Larsen rådmann(konst.) Arne Runar Vik ass. rådmann(konst.) Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 23
Kommuner i Møre og Romsdal politidistrikt KS Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tjenesteenheter i Møre og Romsdal politidistrikt Fagorganisasjoner og vernetjenesten MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse Sted, Dato Ålesund 21.102016 HØRNG - EFFEKTIVISERING AV TJENESTEENHETER OG TJENSTESTEDER MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT. De politiske målene i Nærpolitireformen, jfr. St.prp.nr. 61 (2014-2015): Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig. Et nærpoliti kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljø som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Målene for lokal struktur, jfr. Stortingets behandling: Politidistriktenes lokal struktur skal legge til rette for et nært politi som er operativt og synlig med kapasitet til å forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handlinger. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelig og tilstede i lokalmiljøene. Hensikten med å etablere geografiske driftsenheter vil i tillegg til mer enhetlig organisering, være å bidra til å skape god polititjeneste lokalt selv på steder med større variasjoner i kapasiteten ved de enkelte tjenestesteder. Dette bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse gjennom fagmiljø og økt fleksibilitet lokalt til å løse politiets oppgaver. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi. Møre og Romsdal politidistrikt skal utvikles slik at samfunnsoppdraget blir utført på en bedre måte enn de tre tidligere politidistriktene ville klart. Vi skal utvikle et nærpoliti som er operativ, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Møre og Romsdal Politidistrikt Ålesund Tlf: 70 11 87 00 Org. nr.: Post: Postboks 1353 Sentrum, 6001 ÅLESUND Faks: 70 11 87 02 Giro: Besøk: Nedre Strandgate 50 E-post: post.moreogromsdal@politiet.no www.politi.no 24
Distriktet skal ha en lokal struktur som best mulig støtter opp om løsningen av samfunnsoppdraget og som er tråd med politiske målsettinger og føringer. Den lokale strukturen skal bidra til: Sikre et lokalt forankret politi Sikre god og lik kvalitet i polititjenestene Sikre et godt grunnlag for samhandling mellom politi og samfunn Støtte til utvikling av nye arbeidsmetoder Politimesteren i Møre og Romsdal skal utvikle en tilrådning til fremtidig lokal struktur. Tilrådningen skal sendes Politidirektoratet innen 15.12.16. Forslaget som nå sendes ut på høring bygger på innspill gitt av ansatte, fagforeninger og vernetjeneste og av kommunene på samarbeidskonferanser i august og september. Likeledes har representanter fra politimesterens utvidede styringsgruppe med 9 representanter fra kommunene i fylket kommet med gode og konstruktive tilbakemeldinger. For øvrig er også innspill gitt av politidistriktets enhetsledere og innspill fra kommunene gitt i møter i formannskap eller kommunestyrer vektlagt. Høring Vi ønsker primært innspill og tilbakemelding på de konkrete forslag til ny lokal struktur for Møre og Romsdal politidistrikt. I tillegg ber vi om innspill og vurderinger av følgende: Hvordan skal politi og kommuner samhandle i fremtiden? Hvordan skal vi utvikle funksjonene Politikontakt? o Hva skal politikontakten være? o Hva innebærer politikontaktfunksjonen? o Ansvar og myndighet? o Dagens samhandling? o Hva kan kommunene bidra med? Risiko og sårbarhetsvurdering skal være en viktig del i utvikling av nye struktur. o Hvilke styrker og svakheter ser en i forslaget til organisering? o Hvilke styrker og svakheter inneholder de ulike alternativene ved 2 eller 4 geografiske driftsenheter? o Hvilke kompenserende tiltak kan iverksettes i samarbeid mellom politi og kommuner? Høringsfrist Fredag 2. desember 2016 Mottaksadresse Høringssvar sendes til post.moreogromsdal@politiet.no Side 2/3 25
Med hilsen Ingar Bøen Politimester Side 3/3 26
MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT HØRINGSNOTAT EFFEKTIVISERING AV TJENESTEENHETER OG TJENESTESTEDER I MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT 27
Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 6 2.1 Bakgrunn... 6 2.2 Formål... 6 2.3 Grunnlagsdokumenter... 7 2.4 Avhengigheter og avgrensninger... 7 2.5 Tilnærming og organisering... 7 3 Dagens situasjon... 8 3.1 Dagens organisering... 8 3.2 Interne erfaringer og utfordringer knyttet til dagens organisering... 9 3.3 Ny organisasjonsmodell...10 4 Forslag til ny tjenestestruktur...11 4.1 Innledning...11 4.2 Geografiske driftsenheter...12 4.2.1 Krav til geografiske driftsenheter...12 4.2.3 Alternativ til administrasjonssted...13 4.2.4 Forslag til inndeling i geografiske driftsenheter...14 4.3 Tjenesteenheter...15 4.3.1 Krav til tjenesteenheter...15 4.3.2 Alternative modeller for inndeling i tjenesteenheter...15 4.3.3 Beskrivelse av alternativ 1...16 4.3.4 Beskrivelse av alternativ 3...16 4.3.5 Drøfting av alternativene...17 4.3.6 Forslag til nye tjenesteenheter...19 4.4 Tjenestesteder...20 4.4.1 Krav til tjenestesteder...20 4.4.2 Forslag til tjenestesteder...21 4.6 Risiko- og sårbarhetsvurdering...22 4.6.1 Innledning...22 4.6.2 Tilgjengelighet for publikum...22 4.6.3 Beredskap...23 4.6.4 Forebygging...23 4.6.5 Etterforskning... 23 5 Tjenestetilbud i Møre og Romsdal politidistrikt...24 6 Avslutning...24 7 Vedlegg...25 28
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 3 av 28 1 SAMMENDRAG Stortinget har besluttet at nærpolitireformen skal gjennomføres. Møre og Romsdal politidistrikt ble etablert 1.1.2016 og politimesteren presenterer her det foreløpige forslaget til endringer i Møre og Romsdal politidistrikts tjenesteenhets- og tjenestestedsstruktur. Nærpolitireformen handler om å skape trygge lokalsamfunn. Samfunnet endrer seg og kriminaliteten blir stadig mer komplisert. Politiet må utvikle seg for å kunne bekjempe dagens og morgendagens kriminalitet. Stortinget har lagt føringer for de kvalitetskrav som stilles til tjenesten og prosessen frem til endelig beslutning av politidistriktenes lokale struktur. Forslaget til høring bygger på: Politiske målsettinger og føringer til nærpolitireformen Oppgaver og ansvar som er lagt til tjenesteenheter og tjenestesteder Erfaringer fra dagens organisering Innspill fra kommuner og ansatte og ledere i politidistriktet Rapport fra arbeidsgruppe med anbefaling til ny tjenestestruktur Utgangspunktet for politimesterens forslag bygger i hovedsak på beskrivelser, vurderinger og drøftinger som en intern arbeidsgruppe har utredet (rapport følger vedlagt). Etter en lokal prosess og vurdering som beskrevet over, er politimesterens forslag som følger: Møre og Romsdal politidistrikt deles inn i 2 geografiske driftsenheter 9 tjenesteenheter (lensmannsdistrikt/politistasjonsdistrikt) 14 tjenestesteder (11 lensmannskontor/3 politistasjoner) 3 politiposter (ved flyplassene i Kristiansund, Molde og Ålesund) Forslag til ny struktur vil legge bedre til rette for følgende resultater: Riktig og helhetlig prioritering på tvers av politidistriktet Mer helhetlig og fleksibel styring av personell- og materiellressursene Oppgaveløsningen lokalt blir mer effektiv Det blir mulig å utvikle bedre lokal fagekspertise Politiet får en styrket tilstedeværelse lokalt og bedre responstid og tilgjengelighet for publikum Politiet får bedre beredskap og økt evne til kraftsamling lokalt 29
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 4 av 28 Figur 1 Forslag til nytt organisasjonskart for Møre og Romsdal politidistrikt Geografiske driftsenheter Nordmøre og Romsdal Sunnmøre Tjenesteenheter Kommuner Tjenestested Nordre Nordmøre lensmannsdistrikt Indre Nordre lensmannsdistrikt Kristiansund politistasjonsdistrikt Molde politistasjonsdistrikt Vestnes og Rauma lensmannsdistrikt Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt Indre Sunnmøre lensmannsdistrikt Ålesund politistasjonsdistrikt Ytre Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt Aure, Smøla, Surnadal, Rindal, Halsa Sunndal, Nesset, Tingvoll Kristiansund, Averøy, Gjemnes Molde, Midsund, Aukra, Fræna, Eide Vestnes, Rauma Ørskog, Haram, Sandøy, Skodje, Stordal, Norddal Sykkylven, Stranda, Volda, Ørsta Ålesund, Sula og Giske Herøy, Sande, Ulstein, Hareid og Vanylven Surnadal og Aure Sunndal Kristiansund Molde og Eide Rauma og Vestenes Haram Ørsta og Sykkylven Ålesund Ulstein/Myrvåg 1 og Vanylven Tjenesteenhetslederen vil ha kontorsted ved tjenestestedene Sunndal, Kristiansund, Molde, Rauma, Ålesund, Haram, Ørsta og Ulstein/Myrvåg. Det er på nåværende tidspunkt ikke tatt stilling til hvor tjenesteenhetslederen i Nordre Nordmøre lensmannsdistrikt skal være plassert. 1 Intensjonen er å finne nye lokaler til tjenestestedet i Myrvåg-området ved utløp av gjeldende kontrakt i Ulsteinvik 30
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 5 av 28 Figur 2 Forslag til inndeling i geografiske driftsenheter og stedsplassering av tjenestesteder Vurderinger av ny tjenesteenhetsstruktur er sett i sammenheng med de samlede endringer i etaten; ny og styrket operasjonssentral, ny arbeidsmetodikk for operative mannskaper (prosjektet "Politiarbeid på stedet" 2 ), Etterforskningsløftet 3 og ny bruk av teknologi. Gjennom nærpolitireformen skal politiet arbeide smartere og dette skal komme innbyggernes til gode. Ressurser skal frigjøres fra administrativt arbeid og gjennom kutt i husleieutgifter og andre driftskostnader, skal politidistriktet få flere politipatruljer på veien og sterkere fagmiljø. Figur 3 Forslag til nye tjenesteenheter med innbyggertall per 2. kvartal 2016 2 Se presentasjon i eget vedlegg 3 Se presentasjon i eget vedlegg 31
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 6 av 28 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Politiet er i dag under et betydelig endringspress. Grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet utfordrer den norske politimodellen og stiller nye krav til hva som er en god polititjeneste. Nærpolitireformen 4 er vedtatt og Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har det formelle ansvaret for å omsette politiske vedtak og føringer til tydelige oppgaver og rammer for underlagte etater. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktenes lokale struktur både tjenesteenheter og tjenestesteder 5, og geografiske driftsenheter 6. Politidirektoratet har igjen gitt politidistriktene oppdraget å gjennomføre dette 7. Politidirektoratet har gitt politidistriktene føringer om organisering, innhold, krav til de nye tjenesteenhetene og krav til lokale prosesser. 2.2 Formål Fremtidens politi må kunne møte den kompliserte, alvorlige og grenseoverskridende kriminaliteten, og samtidig levere en god polititjeneste der folk bor. For å utvikle et politi som kan møte fremtidens behov har det vært stor politisk enighet om å gjennomføre effektiviseringsreformer i politiet. Politianalysen 8 var et sentralt bakgrunnsdokument for Nærpolitireformen og beskriver et klart behov for å gjennomføre både en kvalitetsreform og en strukturreform. En strukturreform i politiet, herunder utarbeidelse av nye tjenesteenheter, har som formål å frigjøre ressurser til løsning av kjerneoppgavene i etaten. Strukturreformen skal videre legge til rette for et kompetent og robust lokalt politi, samt sterke fagmiljøer og spesialister regionalt og nasjonalt. Nærpolitireformen skal omstrukturere politiet for å skape en handlekraftig og moderne organisasjon som skal bli enda bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Stortinget har vedtatt en reform med disse hovedelementene: Styrking av nærpolitiet gjennom krav til polititjeneste Færre, men mer robuste og kompetente politidistrikt Mer samarbeid mellom politiet og kommunene Noe færre oppgaver for politi (dette skal utredes nærmere) Hovedmålet med reformen er å skape et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggerne trygghet. 4 Prop. 61 LS (2014-15) Endringer i politiloven m.v. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) 5 Justis- og beredskapsdepartementet 14.03.2016: Oppdragsbrev om gjennomføring av nærpolitireformen del 3 politidistriktenes lokale struktur - tjenestestrukturen 6 Justis- og beredskapsdepartementet 21.010.2015: Oppdragsbrev om gjennomføring av nærpolitireformen, del 2, politidistriktets interne organisering 7 Politidirektoratet 1.6.2016: Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder 8 NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer (Politianalysen) 32
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 7 av 28 2.3 Grunnlagsdokumenter De viktigste rammebetingelsene er: Politisk beslutning om reform av politiet og nye politidistrikter (Prop. 61 LS (2014-2015) Endringer i Politiloven mv.) Oppdragsbrev 2015 Gjennomføring av nærpolitireformen (del 1 med vedlegg) Oppdragsbrev 2015 Gjennomføring av nærpolitireformen (del 2 med vedlegg) Oppdragsdokument Nærpolitireformen Prop. 1S (2014-15) Prop. 1S (2015-16) Avtalen mellom regjeringspartiene (Frp og Høyre) og Venstre om grunnlaget for et fremtidsrettet, robust nærpoliti Innst. 306 S (2014-15), inkl. samledokumenter for enighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om Nærpolitireformen Innst. 307 L (2014-15) 2.4 Avhengigheter og avgrensninger Møre og Romsdal politidistrikt gjennomgår en omfattende endringsprosess hvor man er avhengig av å se sammenhenger for å kunne ta gode valg når det gjelder etablering av ny tjenesteenhetsstruktur. Arbeidet med effektivisering av tjenestestruktur betinger at man også prioriterer og lykkes med de andre delprosjektene i Nærpolitireformen som for eksempel etablering av ny operasjonssentral, flåtestyring 9 i hele nye politidistriktet, kunnskapsstyrt drift, bruk av nye arbeidsmetoder og ny teknologi. Kommunereformen vil medføre endringer i antall kommuner i fylket. Dette forslaget tar utgangspunkt i dagens kommunestruktur. Dersom kommunereformen gir grunn til å gjøre endringer i tjenestestrukturen i politidistriktet, vil dette bli gjort i forbindelse med planlagte evalueringer av nærpolitireformen i Møre og Romsdal. Politidistriktet har leiekontrakter ved 27 lokasjoner i fylket i dag 10. Langsiktige leieavtaler som ble inngått for mange år siden har i mange tilfeller lokaler tilpasset struktur og arbeidsoppgaver som ikke er gjeldende lenger. Dette medfører at det vil bli endringer i hvor politiets lokasjoner vil være på lengre sikt. Dette forslaget tar likevel utgangspunkt i dagens lokasjoner ved beregning av kjøretid o.l. Det vil være helt nødvendig med overgangsordninger, på tross av ny tjenestestruktur, slik at politiet til enhver tid best mulig utnytter de EBA-ressursene man råder over. For å få en effektiv og god polititjeneste i grensetraktene opp mot andre politidistrikt, kan det være aktuelt å inngå avtaler om vakt- og beredskapssamarbeid. Dette gjelder spesielt for Vanylven kommune der det allerede er etablert et vaktsamarbeid på tvers av politidistriktsgrensene. 2.5 Tilnærming og organisering I Møre og Romsdal politidistrikt er arbeidet organisert i et lokalt prosjekt 11 som skal drive nødvendige endringer fram i Møre og Romsdal politidistrikt. Det er utpekt en styringsgruppe som skal være politimesterens rådgivere i utviklingsarbeidet. 9 Flåtestyring innebærer en mer helhetlig og fleksibel styring av personell 10 3 leiekontrakter er nylig sagt opp. I tillegg kommer politiets areal ved flyplassene 11 Prosjekt nytt politidistrikt Møre og Romsdal (PNP Møre og Romsdal) 33
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 8 av 28 Involvering og medbestemmelse har vært og er viktig i det lokale utviklingsarbeidet. I praksis har dette blitt gjort ved at samtlige arbeidstakerorganisasjoner og vernetjenesten representert i styringsgruppen. I forbindelse med utvikling av ny tjenesteenhetsstruktur ble også samtlige kommuner i fylket invitert til å delta i denne gruppen (utvidet styringsgruppe). De første møtene i utvidet styringsgruppe ble avholdt i juni 2016. I disse møtene ble kommunene enig om at det var lite hensiktsmessig med en så stor styringsgruppe og hvert av regionrådene utpekte derfor tre representanter og en fast vararepresentant til den utvidede styringsgruppen 12. Styringsgruppen har utpekt arbeidsgruppen som har utarbeidet forslag til ny tjenestestruktur og utvidet styringsgruppe har senere gitt til tilslutning til dette og har gitt føringer og mandat til arbeidsgruppen 13. Samarbeidskonferanser med kommunene har vært viktige arenaer i utviklingsarbeidet. Samtlige kommuner ble invitert og disse har deltatt bredt og med stort engasjement med for eksempel ordfører, rådmann, rektor, brannsjef. Temaene på konferansene var forbyggende arbeid, beredskap, kontakt med kommunene og tjenestestedsstruktur. Politimesteren har i tillegg hatt og skal i fortsettelsen ha utstrakt møteaktivitet med kommunene. Hittil har han deltatt på møter i alle de 3 regionrådene, og hatt møter med flere formannskap og kommunestyrer. Intern involvering har vært ivaretatt gjennom deltagelse i ulike arbeidsgrupper, referansegrupper og workshop i perioden juni til august 2016. Bare på workshop har ca 200 ansatte medvirket. Det er fastsatt ulike prosesskrav og beslutningsløp for tjenesteenheter og tjenestesteder, og de geografiske driftsenhetene. Endringer i tjenesteenheter og tjenestesteder skal besluttes i Politidirektoratet, mens de geografiske driftsenhetene skal besluttes etter lokale forhandlinger i politidistriktene. Politidistriktet har likevel valgt en helhetlig tilnærming og planlegging av endringene i den lokale strukturen og en parallell prosess for planlegging og beslutning av de geografiske driftsenhetene. 3 DAGENS SITUASJON 3.1 Dagens organisering Den 1. januar 2016 ble Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt slått sammen og Møre og Romsdal politidistrikt ble etablert. Det er besluttet at distriktets hovedsete er i Ålesund og at politimesteren og operasjonssentralen skal være plassert her. Dagens organisering er midlertidig, og en videreføring av strukturen i de to tidligere politidistriktene (se vedlegg 7.1 og 7.2). Møre og Romsdal politidistrikt er i dag delt inn i 6 geografiske driftsenheter som til sammen består av 3 politistasjonsdistrikt og 23 lensmannsdistrikt. 12 Til sammen 9 representanter og 3 vararepresentanter. Se vedlegg 7.4 for beskrivelse av rolle og oversikt over sammensetningen 13 Arbeidsgruppens sammensetning og mandat fremkommer i vedlegg 7.3 34
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 9 av 28 Figur 4 Lensmanns- og politistasjonsdistrikter i Møre og Romsdal i 2016 3.2 Interne erfaringer og utfordringer knyttet til dagens organisering En intern arbeidsgruppe har tidligere i år sett nærmere på folketall, kriminalitet, tjenesteordninger og organisering 14. Dette er en av mange faktorer som har blitt vurdert i forbindelse med politimesterens forslag. Samarbeid med kommunene så langt og høringsrunden vil være viktig i forhold til også få andres perspektiv på disse spørsmålene. Politianalysen 15 konkluderer med at organisering og struktur er en viktig del av årsaken til de utfordringer politiet har i dag. For øvrig framstår økonomi og øvrige ressurser som krevende. Politidistriktet har en stram økonomi. Distriktet har den laveste politidekningen pr innbygger i landet. Distriktet ligger også etter hva gjelder nødvendige investeringer de nærmeste årene. Noe av forklaringen på dette er at en for stor andel av budsjettet blir brukt til kostnader knyttet til eiendom, bygg og anlegg. Kriminalitetsbildet i Møre og Romsdal politidistrikt gjenspeiler i hovedsak den nasjonale tendensen, med nedgang innen flere kriminalitetsområder. Det må påpekes at politiets tallmateriale vil være påvirket av flere faktorer herunder politiets fokus og prioriteringer opp mot spesifikke kriminalitetsområder. Av oversikten for fordeling av forbrytelser i Møre og Romsdal politidistrikt for 2015, fremgår det at høyest antall forbrytelser er registrert i de store byene, hvor befolkningstallet og næringsvirksomheten er størst. Faktorer knyttet til at kriminaliteten i større grad ser ut til å være profesjonalisert, grenseoverskridende, alvorlig og komplisert gir også utfordringer i Møre og Romsdal politidistrikt. Oppsummert kan en utlede at det i hovedsak blir færre anmeldte saker, 14 Arbeidsgrupperapport 01.05.16: Geografiske driftsenheter kartlegging av dagens organisering 15 NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer (Politianalysen), s. 29 35
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 10 av 28 men at de sakene som etterforskes blir både større og mer komplekse. Politidistriktet har mange små enheter i dag dette kan i mange sammenhenger oppfattes som et hinder for fleksibel ressursutnyttelse ved etterforskning av alvorlig kriminalitet. Kristiansund, Molde og Ålesund politistasjon, samt driftsenhet Søre Sunnmøre ivaretar den generelle politiberedskapen gjennom døgnkontinuerlig tjeneste. Vaktsamarbeid i politidistriktet benyttes i dag for å gi mest mulig kostnadseffektiv og tilgjengelig tjeneste hele døgnet. De som i dag har beredskapstjeneste etter endt kontortid er driftsenhet Indre Nordmøre med Sunndal, Tingvoll og Nesset lensmannskontor, driftsenhet Nordre Nordmøre med Aure, Smøla, Halsa og Surnadal -og Rindal lensmannskontor, og driftsenhet Nordre Sunnmøre med Sykkylven, Stranda og Norddal lensmannskontor. Politidistriktet har i mange sammenhenger knapphet på ressurser som gjør det svært utfordrende å ha beredskap som er tilfredsstillende sett i et HMS-perspektiv. I tillegg er bemanningen jevnt over så lav at ulike fravær, for eksempel ferier, kurs og sykdom, raskt vil medføre kostnader for å fylle "hullene". I mange sammenhenger har politidistriktet erfaring med at mange små enheter gjør det utfordrende å se helheten i beredskapen. Det er imidlertid grunn til å tro at innføring av ny felles operasjonssentral og et koordinert vaktlisteoppsett vil gjøre dette enklere og bedre i fremtiden. Nye krav til kvalitet innenfor de ulike fagfelter er en stor utfordring for politidistriktet. Som eksempel kan nevnes saker hvor barn er mishandlet eller seksuelt misbrukt. Her har politidistriktet gjort grep og etablert et fagmiljø med spisskompetanse i nært samarbeid med Barnehuset i Ålesund. Også ved en rekke andre utfordrende fagfelt er dette ønskelig for å tilfredsstille nye krav til kvalitet. Politidistriktet ser i fremtiden muligheter til å bygge større enheter hvor de ulike fagmiljøer kan utvikle seg i tråd med nye krav og føringer. 3.3 Ny organisasjonsmodell Justisministeren har besluttet den overordnede organisasjonsmodellen for politidistriktene 16. Politimester Visepolitimester Stab for kommunikasjon Stab for HR og HMS Stab for virksomhetsstyring PST Felles enhet for operativ tjeneste Felles enhet for påtale Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie Figur 5 Overordnet organisasjonsmodell for de minste politidistriktene 16 Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet 17.02.2016: Overordnet organisasjonsmodell i politidistriktene - beslutning 36
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 11 av 28 For Møre og Romsdal politidistrikt betyr det at det skal etableres følgende funksjonelle driftsenheter: Felles enhet for operativ tjeneste Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie Felles enhet for påtale Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning Det skal videre etableres følgende stabsfunksjoner: Stab for virksomhetsstyring Stab for HR og HMS Stab for kommunikasjon Lederstøttestabene er på nivå 1 (med politimesteren), mens geografiske driftsenheter og funksjonelle driftsenheter ligger på samme organisatoriske nivå (nivå 2). Leder av lederstøttestaber og funksjonelle og geografiske driftsenheter inngår i politimesterens ledergruppe. Hoveddelen av politiarbeidet skal utøves i de geografiske driftsenhetene. De funksjonelle driftsenhetene skal bygges opp for å støtte disse med rådgivning, kapasitetsforsterkning og spesialistkompetanse/spesielle verktøy, og skal håndtere bestemte oppgaver, sakstyper eller fagområder som uttrykkelig legge til funksjonelle driftsenheter. De funksjonelle driftsenhetene skal bidra til utvikling av beslutningsgrunnlag, strategier og planer innenfor sine ansvarsområder på distriktsnivå, og håndtere oppgaver og sakstyper som det ellers ikke er hensiktsmessig å løse ved geografiske driftsenheter. Lederne for de funksjonelle driftsenhetene og lederstøttestabene har som hovedregel fagansvar i politidistriktet innenfor sine fagområder. I Møre og Romsdal politidistrikt iverksettes de funksjonelle driftsenhetene og lederstøttestabene fra 01.06.2017. Den nye operasjonssentralen i Ålesund overtar ansvaret for hele fylket 27.09.2017, operasjonssentralen i Kristiansund avvikles fra samme tidspunkt. 4 FORSLAG TIL NY TJENESTESTRUKTUR 4.1 Innledning Nærpolitireformen handler om å skape trygge lokalsamfunn. Samfunnet endrer seg og kriminaliteten blir stadig mer komplisert. Politiet må utvikle seg for å kunne bekjempe dagens og morgendagens kriminalitet. En viktig forutsetning for å lykkes med nærpolitireformen vil være å utnytte politiets ressurser bedre enn i dag. Foreslåtte strukturendringer vil etter politimesterens oppfatning bedre legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Politidistriktets evne til å levere gode polititjenester og drive effektiv kriminalitetsbekjempelse i fremtiden avhenger i betydelig grad av politiets struktur og organisering. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Politiets lokale struktur (tjenesteenheter og tjenestesteder) skal være i samsvar med krav som skal sikre høy kvalitet i polititjenesten, og fastsettes etter involvering av berørte kommuner. 37
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 12 av 28 Forslag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal gjøres ut fra følgende vurderingskriterier basert på målene for nærpolitireformen: Tilgjengelighet og service overfor publikum Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Effektiv ressursbruk Helhetlig styring og ledelse Fleksibilitet Utfordringen er i første rekke hvordan man best organiserer politiets lokale struktur for å sette de ulike enhetene i stand til å ivareta kravene som er satt og tilby en likeverdig polititjeneste. Politiet må fortsatt ha tilstedeværelse der man er i dag for å sikre vakt- og beredskap, samtidig som at politidistriktet blir satt i stand til å løse nye former for kriminalitet. 4.2 Geografiske driftsenheter 4.2.1 Krav til geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter skal ha det overordnede ansvaret for å lede og koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene. Driftsenhetene skal videre ha et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driftsenheten skal ha budsjett-, resultat- og personalansvar. Administrative tjenester, som ikke er samlet på politidistriktsnivå, skal i størst mulig grad samles i den geografiske driftsenheten. Spesialistoppgaver som skal ivaretas i den geografiske driftsenheten, kan vurderes samlet ett eller flere steder i den geografiske driftsenheten. De geografiske driftsenhetene skal: gi fullverdig polititjeneste i driftsenhetens geografiske område ha tilstrekkelig ressurser med riktig kompetanse for å kunne yte fullverdig polititjeneste kunne bære tildelte oppgaver med tilfredsstillende effektivitet og kvalitet innenfor gitte rammer ha evne til å lede og koordinere forebygging og etterforskning i driftsenhetens geografiske område ha hensiktsmessige vakt- og samarbeidsordning med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet kunne bygge nødvendige fagmiljøer og spisskompetanse etter behov ha evne til fleksibel bruk av ressurser kunne håndtere større oppgaver/prosjekt som går over tid ha tilstrekkelig saksvolum til å utvikle og vedlikeholde kompetanse sørge for hensiktsmessige åpningstider ved tjenestestedene 38
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 13 av 28 4.2.2 Alternative modeller for inndeling i geografiske driftsenheter To alternative inndelinger har vært vurdert 17 : Alternativ A Inndeling i 2 geografiske driftsenheter Alternativ B Inndeling i 4 geografiske driftsenheter Begge alternativene er presentert og vurdert i arbeidsgruppens forslag 18. Begge alternativene vurderes å kunne fungere godt i Møre og Romsdal, men politimesterens forslag i alternativ B medfører følgende endringer i forhold til det anbefalte forslaget: Nesset kommune vil ved dette alternativet bli en del av Molde politistasjonsdistrikt og derav en del av Romsdal som geografisk driftsenhet 4.2.3 Alternativ til administrasjonssted Lokalisering av administrasjonssteder for geografiske driftsenheter og tjenesteenheter ligger til politimesterens styringsrett. Spørsmålet om sted/lokalisering drøftes lokalt i IDF 19 før politimesteren fatter sin beslutning. I tilfeller der beslutning om sted/lokasjon vil medføre flytting av arbeidsplasser i et slikt omfang at det vil påvirke det totale antallet statlig ansatte i arbeidsmarkedsregionen, så skal Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon legges til grunn for lokalisering. I Møre og Romsdal politidistrikt vil ikke dette være en aktuell problemstilling da det ikke er flere bo- og arbeidsmarkedsregioner, med større innbyrdes forskjeller i vekst og sysselsetningsgrad, i de foreslåtte enhetene. Kristiansund, Molde, Ålesund og Ørsta har vært vurdert som mest aktuelle administrasjonssted for de geografiske driftsenhetene. Kristiansund og Ålesund anses som fordelaktig med tanke på at det begge steder er tilgjengelig kompetanse og nødvendig kapasitet. Kristiansund har vært administrasjonsstedet for tidligere Nordmøre og Romsdal politidistrikt, mens Ålesund har funksjoner knyttet til lønn og regnskap som ikke skal videreføres som følge av opprettelsen av lønns- og regnskapssentralen i Kristiansund. På begge plasser vil dette trolig medføre overtallige medarbeidere som godt vil kunne overta administrative oppgaver på vegne av de nye driftsenhetene. På den andre siden skal driftsenhetsleder også inneha rollen som tjenesteenhetsleder/politistasjonssjef for store politistasjoner. Det medfører krevende lederroller for driftsenhetslederne. Molde og Ørsta anses som fordelaktig med tanke på at det er noe mindre tjenesteenheter som medfører at lederrollen/e blir bedre balansert. Samtidig er tjenesteenhetene av en slik størrelse at det lett vil kunne bygges opp det nødvendige fagmiljøet. Det vil trolig være påkrevet å styrke spesielt Ørsta med sivile ressurser dersom tjenesteenheten skal ha kapasitet til å utføre administrative støttefunksjoner for en stor geografisk driftsenhet. 17 Utvidet styringsgruppe godkjente den 19.08.2016 at utredningen ble begrenset til disse to alternativene 18 Arbeidsgruppens anbefalinger 07.10.2016: Etablering av geografiske driftsenheter 19 Hovedavtalens bestemmelser 11-13 39
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 14 av 28 4.2.4 Forslag til inndeling i geografiske driftsenheter Alternativ 1 er etter en samlet vurdering ansett som best. Dette alternativet scorer best målt mot samtlige av vurderingskriteriene effektiv ressursbruk, helhetlig styring og ledelse, og fleksibilitet). Inndelingen er fremtidsrettet og en god modell som gir muligheter for en mer helhetlig ledelse og styring av politidistriktet. Inndelingen gir samtidig grunnlag for fagmiljø og fleksibel utnyttelse av ressursene innenfor de geografiske driftsenhetene. Politimesteren foreslår at Møre og Romsdal politidistrikt deles inn i 2 geografiske driftsenheter: 1. Driftsenhet Nordmøre og Romsdal med Kristiansund som administrasjonssted 2. Driftsenhet Sunnmøre med Ålesund som administrasjonssted De nye geografiske driftsenheter vil etter forslaget se slik ut: Figur 6 Forslag til inndeling i geografiske driftsenheter med tilhørende administrasjonssted og tjenestesteder 40
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 15 av 28 4.3 Tjenesteenheter 4.3.1 Krav til tjenesteenheter Tjenesteenheter er lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt. Oppdraget til politidistriktene beskriver oppgaver som skal ivaretas av tjenesteenhetene med kvalitetskrav og vurderingskriterier for lokal struktur. Oppgaver Tjenesteenhetene skal: levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten ha publikumsekspedisjon utføre kriminalitetsforebyggende arbeid etterforske det store flertall av straffesaker ha kontakt med samarbeidspartnere utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgaver Kvalitetskrav Tjenesteenhetene skal motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet ha tjenestesteder med fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst én dag i uken omfatte tjenestesteder som er lokalisert slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested 4.3.2 Alternative modeller for inndeling i tjenesteenheter Alternativ som har vært vurdert: Alternativ 0 - Dagens organisering (26 tjenesteenheter) Alternativ 1-14 tjenesteenheter Alternativ 2-11 tjenesteenheter Alternativ 3-9 tjenesteenheter Alternativ 4-4-6 tjenesteenheter Med en videreføring av dagens organisering vil ikke tjenesteenhetene få tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet til å ivareta de oppgavene som er lagt til dette nivået. Dette alternativet er derfor ikke nærmere utredet. Det er mottatt en rekke innspill på behov for et mindre antall tjenesteenheter enn det arbeidsgruppen har foreslått. Forslagene er i all hovedsak begrunnet i muligheter for å etablere gode nok fagmiljø og for å få en så stor fleksibilitet og kapasitet som mulig innenfor den enkelte tjenesteenhet. Et slikt alternativ vil utfordre politiske føringer, blant annet med tanke på et politi som er tilstrekkelig synlig og tilstedeværende i nærmiljøet. Politimesteren presenterer og drøfter ytterpunktene; alternativ 1 (14 tjenesteenheter) opp i mot alternativ 3 (9 tjenesteenheter). Begge vurderes å kunne fungere i Møre og Romsdal, men vil ikke oppfylle de krav som er stilt til tjenesteenheter på samme måte. 41
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 16 av 28 4.3.3 Beskrivelse av alternativ 1 I alternativ 1 forslås inndeling av politidistriktet i 14 lensmanns-/politistasjonsdistrikt (tjenesteenheter): Geografiske driftsenhet Nordmøre og Romsdal Sunnmøre Tjenesteenhet Smøla og Aure Nordre Nordmøre Indre Nordmøre Kristiansund Fræna og Eide Molde Rauma Vestnes Nordre Sunnmøre Stranda og Sykkylven Ålesund Volda og Ørsta Ytre Søre Sunnmøre Vanylven Kommuner Smøla og Aure Surnadal, Rindal og Halsa Sunndal, Nesset og Tingvoll Kristiansund, Averøy og Gjemnes Eide og Fræna Molde, Midsund og Aukra Rauma Vestnes Haram, Ørskog, Sandøy, Skodje, Stordal og Norddal Sykkylven, Stranda Ålesund, Giske og Sula Ørsta og Volda Herøy, Sande, Ulstein og Hareid Vanylven Figur 7 Alternativ 1 med forslag til nytt organisasjonskart 4.3.4 Beskrivelse av alternativ 3 Alternativ 3 er en justert versjon av arbeidsgruppens anbefalte forslag 20 som forslår en inndeling av politidistriktet i 9 lensmanns-/politistasjonsdistrikt (tjenesteenheter). Politimesterens forslag avviker fra arbeidsgruppens anbefaling ved at Volda og Ørsta lensmannsdistrikt plasseres i den nye tjenesteenheten Indre Sunnmøre (sammen med Stranda og Sykkylven), og ikke i en ny tjenesteenhet som omfatter hele Søre Sunnmøre 20 Arbeidsgruppens anbefalinger 07.10.2016: Effektivisering av struktur Anbefalinger om endringer av tjenestestrukturen i Møre og Romsdal 42
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 17 av 28 slik arbeidsgruppen foreslo. For øvrig er politimesterens forslag justert i forhold til antall/stedsplassering av tjenestesteder (se pkt. 4.4 for nærmere beskrivelse). Geografiske driftsenheter Nordmøre og Romsdal Sunnmøre Tjenesteenheter Nordre Nordmøre Indre Nordre Nordmøre Kristiansund Molde Indre Romsdal Nordre Sunnmøre Indre Sunnmøre Ålesund Ytre Søre Sunnmøre Kommuner Aure, Smøla, Surnadal, Rindal og Halsa Sunndal, Nesset og Tingvoll Kristiansund, Averøy og Gjemnes Molde, Fræna, Midsund, Aukra og Eide Vestnes og Rauma Ørskog, Haram, Sandøy, Skodje, Stordal og Norddal Sykkylven, Stranda, Volda og Ørsta Ålesund, Sula og Giske Vanylven, Herøy, Sande, Ulstein og Hareid Figur 8 Alternativ 3 med forslag til nytt organisasjonskart 4.3.5 Drøfting av alternativene Alternativ 2 og 3 er drøftet i arbeidsgruppens rapport 21 og arbeidsgruppen anbefaler alternativ 3 med 9 tjenesteenheter. Politimesteren støtter seg til de vurderinger som er gjort her og drøfter i det følgende kun ytterpunktene; alternativ 1 (14 tjenesteenheter) opp i mot alternativ 3 (9 tjenesteenheter). Politianalysen 22 gir en anbefaling om lokal struktur og foreslår blant annet at lokale tjenestesteder vurderes sammenslått for å sikre mer politikraft lokalt og for å gi kortere responstid. Videre er det avgjørende å etablere en struktur som bidrar til å utvikle bedre lokal fagekspertise for å sikre høy kvalitet i polititjenesten. Det sentrale spørsmålet er 21 Arbeidsgruppens anbefalinger 07.10.2016: Effektivisering av struktur Anbefalinger om endringer av tjenestestrukturen i Møre og Romsdal 22 NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer, s. 33 43
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 18 av 28 hvilke av alternativene som gir det beste grunnlaget for en slik utvikling. Vurderingen er basert på kunnskap om dagens organisasjon. Alternativene er like hva angår vaktsamarbeid og den operative beredskapen. Ved begge alternativ vil endret organisering medføre styrket nærhet gjennom politikontaktordningen. Alternativene vil også danne grunnlag for styrket etterforskning og muligheter for sterkere fagmiljøer, med best effekt i alternativ 3. Dette vil likevel kunne delvis ivaretas i alternativ 1 ved god samordning og strategiske styring innenfor de geografiske driftsenhetene. Antallet administrative ledere vil bli redusert mest ved valg av alternativ 3. Administrative oppfølginger og støtte bør bli forenklet. Kvaliteten på administrative rutiner vil bli høyere ut fra en tanke om at større mengde gir økt kompetanse og høyere kvalitet. På den andre siden innebærer alternativ 1 et redusert kontrollspenn for ledere sammenlignet med alternativ 3. Igjen vil alternativ 3 kunne gi noe mer tydelig strategisk styring og ledelse, men dette kompenseres i alternativ 1 gjennom inndeling i kun to geografiske driftsenheter. Begge alternativ vil medføre reduserte kostander til EBA (eiendom, bygg og anlegg) ved leie av færre bygninger. Det er størst økonomisk besparelse ved organisering som beskrevet i alternativ 3. I begge alternativ er det en risiko for å kunne miste noe av lokalkunnskapen man har i dag, men kombinasjonen med nye funksjoner med krav til samhandling og nye arbeidsmetoder som Politiarbeid på stedet og ved politiets tilstedeværelse i større grad på digitale plattformer skal kompensere for dette. Alternativ 1 kan innebære noe lavere risiko på dette området. Samarbeidet mellom politiet og kommunene må etableres i ny form blant annet gjennom funksjonen Politikontakt og gjennom Politirådene. Alternativ 3 medfører størst avstand mellom strategisk ledelse og operasjonelt nivå og vil i tillegg utløse de største omstillingskostnader og gi økte reiseavstander internt. Fysisk avstand mellom flere av samarbeidspartnerne økes også ved dette alternativet. Responstiden avhenger ikke av plassering av tjenestested, men patruljekapasitet og styring av patruljene. Det er vanskelig å sammenligne politiets responstid med øvrige nødetater da organisering og oppgavetilfang er vesentlig forskjellig. I henhold til gitte krav til responstid fyller politidistriktet kravene i dag. Det vil være uforandret ved forslag til ny struktur. Begge alternativ vil levere robuste og mer kompetente patruljer og fagmiljøer samtidig som politidistriktet vil kunne utvikle et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti. Alternativ 3 er det alternativet som best legger til rette for effektiv oppgaveløsning og gir det beste grunnlaget for å utvikle en bedre lokal fagekspertise. Alternativ 1 vil på dette område ikke fullt ut tilfredsstille krav som settes til fullverdig tjeneste ved hver tjenesteenhet. Det har spesielt vært vurdert hva som er en hensiktsmessig størrelse og inndeling av tjenesteenheter helt nord og helt sør i fylket. Det er under tvil politimesteren fremmer forslaget om inndelingen i Nordre Nordmøre lensmannsdistrikt. Dette blir arealmessig en stor tjenesteenhet. For å kunne tilby fullverdige tjenester i tråd med de krav som stilles og for å få forholdsmessig mest like tjenesteenheter hva angår størrelse fremmes dette forslaget. Tilsvarende er har Volda og Ørsta lensmannskontor vært vurdert både som en del av Indre Sunnmøre og som en del av Ytre Søre Sunnmøre. Stranda og Sykkylven utgjør en beredskapsregion i dag, mens Volda og Ørsta har et velfungerende vaktsamarbeid med store deler av det som foreslås til Ytre Søre Sunnmøre. Disse vaktsamarbeidene foreslås 44
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 19 av 28 videreført. Nye veiforbindelser gjør at det likevel er naturlig å se Volda og Ørsta i en tettere sammenheng med Stranda og Sykkylven enn tidligere. Forslaget innebærer også mer like tjenesteenheter hva angår størrelse. Figur 9 Forslag til nye tjenesteenheter med innbyggertall per 2. kvartal 2016 4.3.6 Forslag til nye tjenesteenheter Politimesteren foreslår etter en samlet vurdering at Møre og Romsdal politidistrikt organiseres som beskrevet i alternativ 3 med 9 tjenesteenheter. Dette begrunnes med at dette alternativet best legger til rette for faglig god og kostnadseffektiv tjenesteutførelse. Sett i sammenheng med forslag til antall og plassering av tjenestesteder scorer denne modellen best i forhold til de krav som settes til tjenesteenhetene. 45
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 20 av 28 Politimesteren foreslår at Møre og Romsdal politidistrikt inndeles i 9 tjenesteenheter: Smøla lensmannsdistrikt, Aure lensmannsdistrikt, Halsa lensmannsdistrikt, Surnadal og Rindal lensmannsdistrikt slås sammen under navnet Nordre Nordmøre lensmannsdistrikt Tingvoll lensmannsdistrikt, Sunndal lensmannsdistrikt og Nesset lensmannsdistrikt slås sammen under navnet Indre Nordmøre lensmannsdistrikt Averøy lensmannsdistrikt, Kristiansund politistasjonsdistrikt og Gjemnes lensmannsdistrikt slås sammen under navnet Kristiansund politistasjonsdistrikt Fræna lensmannsdistrikt, Eide lensmannsdistrikt, Sund lensmannsdistrikt og Molde politistasjonsdistrikt slås sammen under navnet Molde politistasjonsdistrikt. Sandøy kommune som i dag er en del av Sund lensmannsdistrikt, overføres til nye Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt Rauma lensmannsdistrikt og Vestnes lensmannsdistrikt slås sammen under navnet Vestnes og Rauma lensmannsdistrikt Haram lensmannsdistrikt og Ørskog lensmannsdistrikt slås sammen under navnet Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt. Sandøy kommune og Norddal kommune inngår i det nye lensmannsdistriktet Ålesund politistasjonsdistrikt, Giske lensmannsdistrikt og Sula lensmannsdistrikt slås sammen under navnet Ålesund politistasjonsdistrikt Stranda og Norddal lensmannsdistrikt, Sykkylven lensmannsdistrikt, Volda og Ørsta lensmannsdistrikt slås sammen under navnet Indre Sunnmøre lensmannsdistrikt. Vanylven lensmannsdistrikt, Ulstein og Hareid lensmannsdistrikt og Herøy og Sande lensmannsdistrikt slås sammen under navnet Ytre Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt 4.4 Tjenestesteder 4.4.1 Krav til tjenestesteder Et tjenestested er et fysisk sted, et bygg eller del av bygg, i form av et lensmannskontor, en politistasjon eller en politipost, og inngår i et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt (tjenesteenhet). Et tjenestested er et sted der publikum kan henvende seg til politiet og hvor det ytes polititjenester. 46
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 21 av 28 Forvaltningstjenester og sivil rettspleie inngår ikke i minimumskravet til hva som regnes som et tjenestested. Hvilket tilbud som gis fra hvert tjenestested, samt åpningstider, behandles i lokale prosesser med kommunene. Tjenestestedene skal: ha faste, annonserte åpningstider (forutsigbarhet) ha åpningstid flere dager per uke kunne ta i mot anmeldelser (må ha politimyndighet) kunne gi veiledning til publikum om politiets tjenestetilbud kunne gi publikum hjelp til å komme videre når de aktuelle polititjenestene ikke leveres fra tjenestestedet være plassert slik at minimum 90 % av innbyggerne skal ha maksimum 45 minutters kjøretid fra der de bor til nærmeste tjenestested 4.4.2 Forslag til tjenestesteder Krav til et tjenestested har vært avgjørende i forhold til plassering av nye tjenestesteder. Arbeidsgruppen foreslo 12 tjenestesteder i politidistriktet 23. Politidekningen i disse områdene fremsto noe begrenset i forhold til befolkningsgrunnlaget og avstandene. Kjøretidsanalyser har vært gjennomført for å sikre at kravet til plassering oppfylles. Kjøretidsanalysen viser at minimum 95,5 % av innbyggerne 24 er bosatt innenfor 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested. Det er spesielt vektlagt at et økt antall tjenestesteder gir en redusert risiko for tap av lokalkunnskap på kort og lengre sikt. Politimesteren støtter i det vesentlige arbeidsgruppens forslag og vurderinger, men foreslår følgende endringer: Det opprettholdes tjenestested i Eide kommune og Vestnes kommune I Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt foreslås det tjenestested i Haram kommune Langsiktige leieavtaler som ble inngått for mange år siden har i mange tilfeller lokaler tilpasset struktur og arbeidsoppgaver som ikke er gjeldende lenger. Dette forslaget tar likevel utgangspunkt i dagens lokasjoner. Det vil bli endringer i hvor politiets lokasjoner vil være på lengre sikt, men i en tid framover vil være nødvendig med overgangsordninger, på tross av ny tjenestestruktur, slik at politiet til enhver tid best mulig utnytter de EBA-ressursene man råder over. 23 Arbeidsgruppens anbefalinger 07.10.2016: Effektivisering av struktur Anbefalinger om endringer av tjenestestrukturen i Møre og Romsdal 24 Av 264 418 innbyggere vil 252 570 innbyggere være bosatt innenfor 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested 47
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 22 av 28 Nye tjenesteenheter Kommuner Tjenestesteder Nordre Nordmøre lensmannsdistrikt Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Rindal Aure, Surnadal Indre Nordmøre lensmannsdistrikt Tingvoll, Sunndal og Nesset Sunndal Kristiansund politistasjonsdistrikt Averøy, Kristiansund og Gjemnes Kristiansund Molde politistasjonsdistrikt Fræna, Eide, Midsund, Aukra og Molde Molde, Eide Vestnes og Rauma lensmannsdistrikt Vestnes, Rauma Rauma, Vestnes Ålesund politistasjonsdistrikt Ålesund, Giske og Sula Ålesund Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt Ørskog, Skodje, Stordal, Norddal, Haram Haram og Sandøy Indre Sunnmøre lensmannsdistrikt Volda, Ørsta, Sykkylven og Stranda Ørsta, Sykkylven Ytre Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt Vanylven, Herøy, Sande, Ulstein og Hareid Ulstein/Myrvåg 25, Vanylven Tjenesteenhetslederen vil ha kontorsted ved tjenestestedene Sunndal, Kristiansund, Molde, Rauma, Ålesund, Haram, Ørsta og Ulstein/Myrvåg. Det er ikke tatt stilling til hvor tjenesteenhetslederen i Nordre Nordmøre lensmannsdistrikt skal være plassert. Politimesteren støtter i arbeidsgruppens forslag om opprettelse av politiposter ved flyplassene i Kristiansund, Molde og Ålesund 4.6 Risiko- og sårbarhetsvurdering 4.6.1 Innledning Det er lagt ned mye arbeid i å fremme et forslag til ny struktur i Møre og Romsdal politidistrikt som bidrar til en styrket tjeneste for folk som bor i fylket. Dette arbeidet har vært preget av en rekke innspill fra interne arbeidsgrupper, organisasjoner, vernetjeneste og ikke minst av en nær dialog med kommunene. Politidistriktet er fortsatt i en utviklingsfase og av den grunn er det behov for løpende vurderinger knyttet til risiko og sårbarhet og dette skal være en viktig del i utviklingen av ny struktur. I punktene under oppsummeres dette foreløpig. 4.6.2 Tilgjengelighet for publikum Publikum vil med den nye strukturen få 14 tjenestesteder med publikumsekspedisjon. Dette er en reduksjon på 13 tjenestesteder. Mange av kontorene som ikke blir videreført hadde redusert åpningstid og hadde ikke alle tjenester. De 14 som blir igjen skal ha alle tjenestetilbud og ha åpningstid ut over vanlig kontortid minst 1 dag pr. uke. Minst 95,5 % av befolkningen får under 45 minutters kjøretid til et tjenestested. I tillegg til dette vil delprosjektet "Politiarbeid på stedet" 26 gi publikum et bedre tilbud på den politifaglige delen ved at politiet skal fullføre flere saker på stedet, slik at publikum slipper å reise til et tjenestested. Politiet skal også på sikt være til stede på digitale møteplasser. Samlet sett vil dette gi publikum bedre tilgjengelighet til politiet. 25 Intensjonen er å finne nye lokaler til tjenestestedet i Myrvåg-området ved utløp av gjeldende kontrakt i Ulsteinvik 26 Se presentasjon i eget vedlegg 48
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 23 av 28 4.6.3 Beredskap Politiets beredskap er fundert på enten døgnkontinuerlig tjeneste eller beredskapstjeneste. Dette varierer i politidistriktet ut fra geografi og demografi. Ved endring i strukturen vil vakt- og beredskapstjenesten stort sett bli videreført som i dag. Det blir etablert en operasjonssentral for hele Møre og Romsdal i Ålesund. Det vil bety en styrking av beredskapen ved at den blir bemannet slik at den kan håndtere større hendelser enn ved dagens ordning. Ny operasjonssentral vil få muligheten til "flåtestyring" av alle operative patruljer i Møre og Romsdal. Nærmeste ressurs vil kunne sendes til en hendelse uavhengig av distriktsgrenser i politidistriktet. De frigjorte årsverkene vil også kunne gi en noe styrket beredskap. Kommunene har uttrykt bekymring for kriseberedskapen og planlegging knyttet til denne. Formaliseringen av politikontakt med krav til kvalitet, politiråd og ny enhet for operativ tjeneste vil opprettholde eller snarere styrke arbeidet knyttet til kriseberedskapen. 4.6.4 Forebygging Det forebyggende arbeidet i dagens politidistrikt er av varierende kvalitet. Det er liten grad av sentral koordinering og kvalitetskontroll. Ved ny organisering vil det forebyggende arbeidet bli bedre organisert og formalisert opp mot kommuner og andre samarbeidsparter. Hver kommune skal ha minst én politikontakt som skal være kontaktleddet mellom politiet og kommunen, og én rådgiver innen kriminalitetsforebyggende arbeid. Dette sammen med et tettere samarbeid i politiråd, vil gi en forbedret forebyggende tjeneste i politidistriktet. Fagansvar for forebyggende vil bli plassert i en funksjonell enhet som skal følge opp og kvalitetssikre det forebyggende arbeidet. De geografiske driftsenhetene vil da være bedre i stand til å etablere fagmiljø og forebyggende som en generell arbeidsmetodikk. Det forebyggende arbeidet anses som styrket ved en endring av struktur, selv om det blir færre tjenestesteder. 4.6.5 Etterforskning Kvaliteten på etterforskningen innenfor dagens organisering er varierende, blant annet er saksbehandlingstiden for lang innenfor en del prioriterte felter. Ved ny organisering vil den nye felles driftsenheten for etterforskning og forebygging ha et overordnet ansvar for kvalitet og metode av etterforskningen. Dette sammen med en samling av ressursene i større enheter, vil gi et kvalitativt løft på etterforskningen. Delprosjektene "Politiarbeid på stedet" og "Etterforskningsløftet" 27 vil også bidra til at etterforskningen i politidistriktet blir bedre. 27 Se presentasjon i eget vedlegg 49
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 24 av 28 5 TJENESTETILBUD I MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT Utkast til tjenestetilbud i Møre og Romsdal politidistrikt Publikum skal kunne levere anmeldelser ved alle tjenestesteder Publikum skal kunne få veiledning om politiets tjenestetilbud ved alle tjenestesteder Politiet skal tilby vakt- og beredskapsordninger for alle kommuner som er basert lokal kunnskap og lokale behov Politidistriktet skal ha minst én fast politikontakt 28 for hver kommune som skal fungerer som det faste bindeleddet mellom kommunen og politiet I kommuner som ikke har tjenestested skal politikontakten ha kontorsted i kommunen minst én dag per uke Politiråd skal etableres i alle kommuner. Politiets representanter i politirådene skal ha mandat til å forplikte politiet. Politimesteren vil se tjenestetilbudet til innbyggerne i sammenheng med de innspillene kommunene gir og tjenestetilbudet vil bli utformet i politimesterens tilrådning som oversendes Politidirektoratet innen den 15.12.2016. Politiet vil i samarbeid med kommunene utarbeide en gjensidig forpliktende handlingsplan for det forebyggende arbeidet. Hvilket tilbud som gis fra hvert tjenestested, samt åpningstider, behandles i lokale prosesser med kommunene. En forutsetning for at politidistriktet kan levere det tjenestetilbudet som blir beskrevet er at politidistriktet får beholde gevinster som oppnås som følge av effektivisering og omsatt dette til polititjenester i Møre og Romsdal. 6 AVSLUTNING Oppgaven som Møre og Romsdal politidistriktet står overfor løses ikke gjennom struktur og organisering alene. En bedre organisering og en større mulighet til å innrette virksomheten hensiktsmessig vil derimot legge til rette for å utvikle nødvendig kompetanse, etablere effektive prosesser, god styring og skape kvalitet i oppgaveløsningen. Endringer som følge av Nærpolitireformen må ses i sammenheng med og tilpasses hverandre for å oppnå ønskede gevinster. Dette vil måtte ta noe tid, blant annet for å foreta nødvendige teknologiske tilpasninger. Utviklingsarbeidet må følges nøye og evalueres fortløpende. Strukturen skal evalueres nærmere etter to og etter fire år i tråd med føringer gitt av Stortinget. 28 Politikontaktens primæroppgave er å drive lokalt forebyggende arbeid samt å ha tett dialog med kommune og samarbeidspartnere 50
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 25 av 28 7 VEDLEGG 7.1 Organisasjonskart Sunnmøre 51
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 26 av 28 7.2 Organisasjonskart Nordmøre og Romsdal 52
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 27 av 28 7.3 Arbeidsgruppens sammensetning og mandat Arbeidet organiseres under delprosjekt i PNP Møre og Romsdal; Etablering av nytt politidistrikt. Arbeidet ledes av assisterende prosjektleder Kjell Arne Hestad. Det utpekes en arbeidsgruppe som i tillegg til leder består av: Oddbjørn Solheim, Arnfinn Fuglevåg, Renate Grande Skodje, Leif Arne Mork og Silje Folke-Olsen. Det utpekes i tillegg en referansegruppe som består av Vebjørn Bale, Jon Tommy Flo, Per Gjeldnes, Bjørn Fiske, Olav Vestad, Stian Duaas, Tor Sæther, Evelyn Liseth, Andreas Hustad, Erik Andre Sæther, Knut Olav Fugelsnes, Grete Hjelle, Guttorm Hagen, Geir Helge Ådneram, Frode Digernes, Sturla Hess Brunvær, Terje Dyb og Odd Nygård. Mandat for arbeidsgruppen Arbeidsgruppen skal foreslå effektivisering av politidistriktenes lokale struktur, her under foreslå tjenesteenheter (politistasjonsdistrikt og lensmannsdistrikt), tjenestesteder og inndeling i geografiske driftsenheter. Forslaget skal inneholde en risiko- og sårbarhetsvurdering som skal benyttes som utgangspunkt for vurderingene av effektivisering av lokal struktur. Vurderingen skal inneholde en risiko- og sårbarhetsvurdering for hele distriktet, som skal vektlegge konsekvenser ved evt. endringer i lokal struktur for politiets beredskap og evne til forebygging. Arbeidsgruppen skal i sin rapport vektlegge beskrivelse av: Hvordan det forebyggende arbeidet skal ivaretas Hvilken beredskap man kan forvente Hvordan politiet vil sikre tett kontakt med lokale aktører Føringer og krav for utarbeidelse av forslag til lokal struktur fremgår av vedlagte brev fra Politidirektoratet "Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder. 53
Høring Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimesteren i Møre og Romsdal politidistrikt Dato: 21.10.2016 Side 28 av 28 7.4 Utvidet styringsgruppe Rolle Beskrivelse Hovedoppgaver (ikke uttømmende) Prosjekteier Har totalansvar for prosjektets suksess eller fiasko, herunder at de Ansvarlig for prosjektet og styrer prosjektet på overordnet nivå nødvendige beslutninger tas til riktig tid. Sikre at prosjektet gjennomføres og leverer i henhold til rammer fra sentralt prosjekt og etatens retningslinjer og metoder Sikre at prosjektet når definerte mål, samt har de nødvendige forutsetninger for å utføre de oppgavene prosjektet er satt til. Sikre at nødvendige beslutninger og avklaringer tas til riktig tid. Sikre koordinering mellom avdelinger i linjen og mellom prosjektorganisasjon og linje Utvidet styringsgruppe Skal delta på diskusjoner om strategiske beslutninger og skal bidra til at prosjekteier har er bredere grunnlag for å ta avgjørelser knyttet til ny tjenestestruktur i politidistriktet. Styringsgruppen har ikke beslutningsmakt Utvidet styringsgruppe er ansvarlig for den overordnede ledelsen og styringen av prosjektet, og representerer virksomhetens og kommunenes interesser og ønsker på overordnet nivå Forberede seg til og delta i arbeid i utvidet styringsgruppe Rolle i Navn Mandat styringsgruppe Prosjekteier Ingar Bøen Prosjekteier avgjør sammensetning av en styringsgruppe, og leder denne. Skal sikre at prosjektet gjennomføres i henhold til krav og føringer. Deltaker (arbeidsgiver representant) Ingmar Farstad Prosjekteiers faste stedfortreder, Se for øvrig beskrivelse for øvrige deltakere Deltakere (arbeidsgiver representanter) Deltakere (arbeidstaker representanter) Deltakere (kommunenes representanter) Alf Stormo Per Karstein Røv Linn K. Knudsen og Arne Hunnes (PF) Eli-Anne Tvergrov (NTL) Siv Anita Hofseth (Parat) Tove Alfarnes (PJ) Egil Borgestrand (NTL) Hans Peter Rindal (NITO Leif Olav Melkild (HVO) Sunnmøre Lena Landsverk Sande, Arne Sandnes og Harry Valderhaug (vara: Jim Arve Røssevoll) Romsdal Torgeir Dahl, Tove Henøen og Geir Inge Lien (vara: Lars Olav Hustad) Nordmøre Ola Rognskog, Kjell Neergård og Milly Bente Norsett (vara: Torbjørn Sagen) Styringsgruppens medlemmer er sammen ansvarlige for å påse at prosjektet gjennomføres i henhold til besluttet styringsdokumentasjon. Referent Marianne Frøland Prosjektleder må sikre løpende forankring hos prosjekteier underveis, og påse at alle styrende dokumenter blir oppdatert ved behov. Innkaller til møter, utarbeider saksunderlag og fører referat fra møter. 54
Geografiske driftsenheter - Arbeidsgruppens anbefaling vedrørende etablering av nye geografiske driftsenheter Møre og Romsdal politidistrikt 1 55
Geografiske driftsenheter Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning Bakgrunn og formål... 4 2.1 Avgrensninger og avhengigheter... 5 2.2 Tilnærming og organisering... 8 2.2.1 Mandat... 8 2.2.2 Organisering... 9 3 Dagens situasjon... 9 3.1 Dagens organisering... 9 3.2 Faktaopplysninger...11 3.3 Erfaringer med dagens organisering...12 4 Vurdering av alternativer...14 4.1 Alternative driftsenhetsstrukturer...14 4.2 Analyse av alternativene...15 4.2.1 Alternativ 1 to geografiske driftsenheter i politidistriktet...15 4.2.2 Alternativ 2 fire geografiske driftsenheter...17 4.3 Drøfting av alternativene...19 4.3.1 Oppsummering forslag...22 2 56
Geografiske driftsenheter 1 Sammendrag Lokal tjenestestedsstruktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. En viktig forutsetning for å lykkes med nærpolitireformen vil være å utnytte politiets ressurser bedre enn i dag. Arbeidsgruppen har forholdt seg til politiske dokumenter med krav til nye geografiske driftsenheter (GDE), samt til mandat fra politimesterens utvidede styringsgruppe. Forslaget til ny struktur for de geografiske driftsenhetene må ses i sammenheng med forslaget til ny struktur på tjenesteenhetene. På bakgrunn av dette anbefaler arbeidsgruppen at politidistriktet organiseres med to geografiske driftsenheter. Dette vil etter gruppens syn være en fremtidsrettet og god modell som gir muligheter for en mer helhetlig ledelse og styring av politidistriktet, samtidig som det gir grunnlag for fagmiljø og fleksibel utnyttelse av ressursene innenfor de geografiske driftsenhetene. På grunn av geografiske forhold, Romsdalsfjorden, er enhetene foreslått med noe ulik størrelse. Dette er etter gruppens syn ikke optimalt, men snarere et nødvendig grep for effektiv organisering med maksimal utnyttelse av ressursene. Dette medfører at prosjektgruppens forslag til nye geografiske driftsenheter ser slik ut: 3 57
Geografiske driftsenheter Organisasjonskart 2 Innledning - Bakgrunn og formål Fremtidens politi må kunne møte den kompliserte, alvorlige og grenseoverskridende kriminaliteten, og samtidig levere en god polititjeneste der befolkningen bor. For å utvikle et politi som kan møte fremtidens behov har det vært stor politisk enighet om å gjennomføre effektiviseringsreformer i politiet. Politianalysen, NOU 2013:9, beskriver et klart behov for å gjennomføre både en kvalitetsreform og en strukturreform. En strukturreform i politiet, herunder utarbeidelse av nye geografiske driftsenheter, har som formål å frigjøre ressurser til løsing av kjerneoppgavene i etaten. Strukturreformen skal videre legge til rette for et kompetent og robust lokalt politi, samt sterke fagmiljøer og spesialister regionalt og nasjonalt. Politiet er i dag under et betydelig endringspress. Grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet utfordrer den norske politimodellen og stiller nye krav til hva som er en god polititjeneste. Som eksempel kan nevnes samfunnets krav til hva som er god ivaretakelse av barn som er utsatt for seksuelle overgrep. På dette feltet har politiet fått helt nye måleparametere å jobbe etter, noe som selvfølgelig stiller krav til 4 58
Geografiske driftsenheter endringer i så vel kompetanse som struktur og organisering av dette svært viktige arbeidet. Proposisjonen til Stortinget, Prop.61 LS 2014-2015, gir klare føringer for krav til resultater og prosess i nærpolitireformen. Nærpolitireformen skal omstrukturere politiet for å skape en handlekraftig og moderne organisasjon som skal bli enda bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Stortinget har vedtatt en reform med disse hovedelementene: Styrking av nærpolitiet gjennom krav til polititjeneste Færre, men mer robuste og kompetente politidistrikt Mer samarbeid mellom politiet og kommunene Noe færre oppgaver for politi (dette skal utredes nærmere) Justis- og beredskapsdepartementet ga Politidirektoratet i oppdrag å fastsette lokal struktur i det enkelte politidistrikt både tjenesteenheter (politistasjonsdistrikt og lensmannsdistrikt) og geografiske driftsenheter. Hovedmålet med dette arbeidet er at det skal skapes et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggerne trygghet. Prosjektet har hensyntatt følgende effektmål for Nærpolitireformen: Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling Et mer helhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi 2.1 Avgrensninger og avhengigheter Politidirektoratet har i sitt oppdragsbrev av 1.6.2016 til politidistriktene gitt føringer om organisering, innhold og krav til de nye geografiske driftsenhetene. I dette ligger det at geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder. Driftsenhetslederen er også tjenestestedsleder. Geografiske driftsenheter har det overordnede 5 59
Geografiske driftsenheter ansvaret for å lede og koordinere ressursene ved de underlagte tjenesteenhetene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar. De geografiske driftsenhetene har ansvar for at det er tilstrekkelig vakt og patruljeberedskap i driftsenheten, og at det utarbeides hensiktsmessige arbeids- og bemanningsplaner. De koordinerer det forebyggende arbeidet og tilrettelegger for at både patruljetjenesten og etterforskningsarbeidet er forankret i en forebyggende strategi. De har ansvaret for at underlagte ressurser bidrar effektivt i straffesaksarbeidet, og sørger for tilstrekkelig fleksibilitet, slik at ressursene ved behov kan omdisponeres internt eller eksternt i distriktet. Geografiske driftsenheter skal være et geografisk område i et politidistrikt, som har ansvar for politioppgavene innenfor dette geografiske området. Driftsenheten skal i sum levere fullverdig polititjeneste, mens administrasjon kan samles i politidistriktet. Det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten i politidistriktet ivaretas ved tjenestestedene i den geografiske driftsenheten. Administrative oppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og driftsenhetsnivå. Justis- og beredskapsdepartementet beskriver i oppdragsbrev om gjennomføring av nærpolitireformen at det tilligger de geografiske driftsenhetene å sørge for at: Alle kommuner har en politikontakt. Politikontaktens arbeid skal utføres i kommunen vedkommende er kontakt for. Dette vil være et viktig kontaktpunkt mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i den enkelte kommune også der man ikke har egne tjenestesteder. Politikontaktene skal ha en eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene der det ikke er tjenestested. Politiet og kommunene utvikler forpliktende handlingsplaner slik at befolkningen er sikret en helhetlig forebyggende tjeneste i sitt lokalsamfunn. Kommunens politivedtekter brukes som et aktivt verktøy for å ivareta forebygging og trygge lokalsamfunn. Politiråd søkes etablert i alle kommuner. Politiets representanter i politirådene skal ha mandat til å forplikte politiet. Rådene skal utvide sitt virkemiddelapparat, inspirert av SLT-rådenes tette samarbeid med kommunale virkemidler. Frivillige beredskapsorganisasjonene søkes inkludert i kommunens og politiets beredskapsplanlegging og evalueringsrutiner. 6 60
Geografiske driftsenheter Det etableres minst et årlig møte mellom ordførerne og politiet på geografisk driftsenhetsnivå. De som møter på vegne av politiet skal ha mandat til å forplikte politiet. Møtene skal blant annet omhandle kriminalitetsbildet og ressursutnyttelse. Videre beskriver oppdragsbrevet følgende krav til de geografiske driftsenhetene: Gi fullverdig polititjeneste i driftsenhetens geografiske område Ha tilstrekkelig ressurser med riktig kompetanse for å kunne yte fullverdig polititjeneste Kunne bære tildelte oppgaver med tilfredsstillende effektivitet og kvalitet innenfor gitte rammer Ha evne til å lede og koordinere forebygging og etterforskning i driftsenhetens geografiske område Ha hensiktsmessige vakt- og samarbeidsordning med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet Kunne bygge nødvendige fagmiljøer og spisskompetanse etter behov Ha evne til fleksibel bruk av ressurser Kunne håndtere større oppgaver/prosjekt som går over tid Ha tilstrekkelig saksvolum mht. å utvikle og vedlikeholde kompetanse Totalt sett kan man si at de viktigste rammeforutsetningene er: Politisk beslutning om reform av politiet og nye politidistrikter (Prop. 61 LS (2014-2015) Endringer i Politiloven mv.) Oppdragsbrev 2015 Gjennomføring av nærpolitireformen (del 1 med vedlegg) Oppdragsbrev 2015 Gjennomføring av nærpolitireformen (del 2 med vedlegg) Oppdragsdokument Nærpolitireformen Prop. 1S (2014-15) Prop. 1S (2015-16) Avtalen mellom regjeringspartiene (Frp og Høyre) og Venstre om grunnlaget for et fremtidsrettet, robust nærpoliti Innst. 306 S (2014-15), inkl. samledokumenter for enighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om Nærpolitireformen Innst. 307 L (2014-15) 7 61
Geografiske driftsenheter 2.1 Tilnærming og organisering Et omfattende arbeid med å forbedre norsk politi er igangsatt, og i den forbindelse har politimesteren organisert et lokalt prosjekt som skal drive endringene frem i Møre og Romsdal. En bredt sammensatt styringsgruppe er utpekt for å være politimesterens rådgivere i utviklingsarbeidet. I forbindelse med tilrådningen av ny tjenesteenhetsstruktur er den faste styringsgruppen utvidet med ni representanter fra kommunene. Styringsgruppen har følgende sammensetning: Rolle i Navn styringsgruppe Prosjekteier Ingar Bøen Politimester Deltaker Ingmar Farstad Fungerende leder Sunnmøre / stedfortreder for politimesteren i styringsgruppen Deltaker Geir Inge Lien Harry Valderhaug Arne Sandnes Lena Landsverk Sande Ola Rognskog Milly Bente Nørsett Kjell Neergaard Tove Henøen Torgeir Dahl Alf Stormo Per Karstein Røv Linn K. Knudsen Arne Hunnes Eli-Anne Tvergrov Siv Anita Hofseth Tove Alfarnes Egil Borgestrand Hans Peter Rindal Leif Olav Melkild Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Administrasjonssjef Politistasjonssjef Politiets Fellesforbund, lokallagsleder Politiets Fellesforbund, nestleder Politilederne Parat Politijuristene NTL NITO Hovedverneombud Referent Marianne Frøland Prosjektleder I juni 2016 ga utvidet styringsgruppe følgende føringer og mandat til arbeidsgruppen som skulle utrede fremtidig struktur på de geografiske driftsenhetene: 2.1.1 Mandat Arbeidsgruppen skal foreslå effektivisering av politidistriktenes lokale struktur, her under foreslå tjenesteenheter (politistasjonsdistrikt og lensmannsdistrikt), tjenestesteder og inndeling i geografiske driftsenheter. 8 62
Geografiske driftsenheter Forslaget skal inneholde en risiko og sårbarhetsvurdering som skal benyttes som utgangspunkt for vurderingene av effektivisering av lokal struktur. Vurderingen skal inneholde en risiko- og sårbarhetsvurdering for hele distriktet, som skal vektlegge konsekvenser ved evt. endringer i lokal struktur for politiets beredskap og evne til forebygging. Arbeidsgruppen skal i sin rapport vektlegge beskrivelse av: Hvordan det forebyggende arbeidet skal ivaretas Hvilken beredskap man kan forvente Hvordan politiet vil sikre tett kontakt med lokale aktører Føringer og krav for utarbeidelse av forslag til lokal struktur fremgår av vedlagte brev fra Politidirektoratet "Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder. 2.1.2 Organisering Arbeidet organiseres under delprosjekt i PNP Møre og Romsdal; Etablering av nytt politidistrikt. Arbeidet ledes av assisterende prosjektleder Kjell Arne Hestad. Det utpekes en arbeidsgruppe som i tillegg til leder består av: Oddbjørn Solheim, Arnfinn Fuglevåg, Renate Grande Skodje, Leif Arne Mork og Silje Folke-Olsen. Det utpekes i tillegg en referansegruppe som består av Vebjørn Bale, Jon Tommy Flo, Per Gjeldnes, Bjørn Fiske, Olav Vestad, Stian Duaas, Tor Sæter, Evelyn Liset, Andreas Hustad, Erik Andre Sæther, Knut Olav Fugelsnes, Grete Hjelle, Guttorm Hagen, Geir Helge Ådneram, Frode Digernes, Sturla Hess Brunvær, Terje Dyb og Odd Nygård. 3 Dagens situasjon 3.1 Dagens organisering Møre og Romsdal politidistrikt er ett av 12 politidistrikt i Norge. Det består av de tidligere politidistriktene Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Distriktet omfatter alle kommunene (36) i Møre og Romsdal fylke. Politimester Ingar Olav Bøen er øverste leder i Møre og Romsdal politidistrikt. 9 63
Geografiske driftsenheter Politidistriktet består av tre politistasjonsdistrikt og 23 lensmannsdistrikt. Disse distriktene er delt inn i seks geografiske driftsenheter. Fire av disse enhetene befinner seg i gamle Nordmøre og Romsdal politidistrikt, mens de to andre ligger i gamle Sunnmøre politidistrikt. Hovedårsaken til at de gamle distriktene ser ulike ut med hensyn til geografiske driftsenheter er at Sunnmøre gjennomførte en omorganisering i 2013. Skjematisk ser de geografiske driftsenhetene slik ut: Geografiske driftsenheter Tjenesteenheter Kommuner Nordre Nordmøre Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Rindal Smøla, Aure, Halsa, Surnadal, Rindal Ytre Nordmøre Averøy, Gjemnes og Eide, Kristiansund Averøy, Gjemnes, Eide, Kristiansund Indre Nordmøre Tingvoll, Sunndal, Nesset Tingvoll, Sunndal, Nesset Romsdal Rauma, Molde, Fræna, Sund Rauma, Molde, Fræna, Midsund, Aukra, Sandøy Nordre Sunnmøre Vestnes, Ørskog, Giske, Haram, Sula, Ålesund, Sykkylven, Stranda og Norddal Vestnes, Ørskog, Stordal, Giske, Skodje, Haram, Sula, Ålesund, Sykkylven, Stranda, Norddal Søre Sunnmøre Volda og Ørsta, Ulstein og Hareid, Herøy og Sande, Vanylven Volda, Ørsta, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande, Vanylven 10 64
Geografiske driftsenheter For øvrig så vises til arbeidsgruppens rapport: Møre og Romsdal politidistrikt, "Geografiske driftsenheter kartlegging av dagens organisering", av 1. mai 2016 3.2 Faktaopplysninger Kriminalitetsbildet Kriminalitetsbildet i Møre og Romsdal politidistrikt gjenspeiler i hovedsak den nasjonale tendensen, med nedgang innen flere kriminalitetsområder. Det må påpekes at politiets tallmateriale vil være påvirket av flere faktorer herunder politiets fokus og prioriteringer opp mot spesifikke kriminalitetsområder. Av oversikten for fordeling av forbrytelser i Møre og Romsdal politidistrikt for 2015, fremgår det at høyest antall forbrytelser er registrert i de store byene, hvor befolkningstallet og næringsvirksomheten er størst. Faktorer knyttet til at kriminaliteten i større grad ser ut til å være profesjonalisert, grenseoverskridende, alvorlig og komplisert gir også utfordringer i Møre og Romsdal politidistrikt. Oppsummert kan en utlede at det i hovedsak blir færre anmeldte saker, men at de sakene som etterforskes blir både større og mer komplekse. Figuren viser fordeling av forbrytelser i de ulike kommunene i Møre og Romsdal politidistrikt. Sektorer uten verdi (0%) er ikke satt opp i opplistingen av steder. 11 65
Geografiske driftsenheter Vakt- og beredskapsordninger Kristiansund, Molde og Ålesund politistasjon, samt driftsenhet Søre Sunnmøre ivaretar den generelle politiberedskapen gjennom døgnkontinuerlig tjeneste. Vaktsamarbeid i politidistriktet benyttes i dag for å gi mest mulig kostnadseffektiv og tilgjengelig tjeneste hele døgnet. De som i dag har beredskapstjeneste etter endt kontortid er driftsenhet Indre Nordmøre med Sunndal, Tingvoll og Nesset lensmannskontor, driftsenhet Nordre Nordmøre med Aure, Smøla, Halsa og Surnadal -og Rindal lensmannskontor, og driftsenhet Nordre Sunnmøre med Sykkylven, Stranda og Norddal lensmannskontor. 3.3 Erfaringer med dagens organisering Her gis en kort beskrivelse av dagens geografiske driftsenheter i Møre og Romsdal politidistrikt. Malen som benyttes i beskrivelsen er tilsvarende som ble benyttet i Politiansalysen. Robuste geografiske driftsenheter Dagens organisering med 6 geografiske driftsenheter er lite logisk og tilfredsstiller ikke de krav som er satt til nye enheter. Dagens organisering er basert på de gamle strukturene i forkant av sammenslåingen av våre to politidistrikt. Pr i dag er det fire enheter i gamle Nordmøre og Romsdal politidistrikt, mens det er to enheter i gamle Sunnmøre politidistrikt. Dette er ikke en hensiktsmessig struktur da enhetene blir svært ulike i størrelse, ansvarsområde, befolkningsgrunnlag, organisering og med hensyn til kriminalitetsutfordringer. Innenfor mange av de viktige områdene, slik som analysekapasitet, bekjempelse av økonomisk kriminalitet og kriminalteknikk er det meget varierende kapasitet i de enkelte enheter. Dette medfører ulike utfordringer og ulikt tilbud til publikum. Også på andre områder, som forebygging, organisert kriminalitet og vold og sedelighet, er det store ulikheter med tanke på robusthet og selvstendighet. Enhetlig organisering Dagens organisering i de geografiske driftsenhetene varierer sterkt både når det gjelder ressurser, oppgaver og antall lensmannsdistrikt og politistasjonsdistrikt. I motsetning til de minste geografiske driftsenhetene har de store muligheter til å disponere ressursene og etablere fagmiljøer innenfor flere områder tilpasset dagens utfordringer og prioriteringer. 12 66
Geografiske driftsenheter De enkelte enheter har i dag store variasjoner hva gjelder tildelt budsjett. Dette tvinger frem ulike løsninger og lite enhetlig organisering. Det er liten tvil om at dette påvirker ledelsens muligheter til omdisponering og effektiv utnyttelse av ressursene. Kriminalitetsmengden varierer også svært mye fra enhet til enhet. Dette gjelder både antall saker og ikke minst kriminalitetstype. De fleste enheter har i hovedsak god måloppnåelse, men også dette varierer i og med at de enkelte enheter har svært ulike utfordringer. Styring og ledelse Dagens ledergruppe i Møre og Romsdal består av ulike stabsfunksjoner, av de funksjonelle driftsenhetslederne og av de seks geografiske driftsenhetslederne. Dette medfører en relativt stor ledergruppe en ledergruppe som vil utgjøre minst 15 personer dersom man viderefører dagens organisering av de geografiske driftsenhetene. Antallet er noe høyt sett i forhold til å ha en velfungerende effektiv ledergruppe som gjør enhetlige og tydelige prioriteringer og strategiske valg. De geografiske driftsenhetene i dagens struktur ledes og koordineres på svært ulikt vis. Dette er en naturlig konsekvens av at størrelse, ansvar og økonomiske rammer for de enkelte enheter er så ulikt. Dette betyr at ledelsesstrukturen ikke er gjenkjennbar fra enhet til enhet, og på den måten er det utfordrende å dele erfaringer og lære av hverandre. Effektiv ressursutnyttelse Møre og Romsdal politidistrikt opplever knapphet på ressurser og store utfordringer med å få den daglige tjenesten til å gå. I tillegg skal de prioriterte områdene styrkes og distriktet blir kontinuerlig målt på disse områdene. Av den grunn er en effektiv ressursutnyttelse av stor betydning. Dagens organisering i seks geografiske driftsenheter vurderes av arbeidsgruppen som lite effektiv. Mange små enheter gir få stordriftsfordeler, det gir unødvendig byråkrati og for liten mulighet til allokering av ressurser i situasjoner hvor det er formålstjenlig. Driftsenhetsleder har knapphet på ressurser og sliter med fleksible løsninger alt etter hvilke utfordringer enheten får. I enkelte sammenhenger må hver enkelt driftsenhet kunne håndtere større saker og prosjekter som går over tid. Dette er vanskelig med mange og små enheter hvor de enkelte har ansvar for resultatet i sin egen enhet. Dagens struktur bidrar i for liten grad til at enhetene har tilstrekkelig med ressurser med riktig kompetanse til å yte fullverdige tjenester til enhver tid. 13 67
Geografiske driftsenheter 4 Vurdering av alternativer Tidlig i arbeidet vurderte arbeidsgruppen flere alternativer. Ett av alternativene var å se på dagens ordning med seks geografiske enheter. Denne løsningen ble vurdert til ikke å innfri krav og kriterier til nye geografiske driftsenheter, særlig i Nordmøre og Romsdal hvor det er fire relativt små enheter. Gruppen diskuterte også muligheten for å etablere tre geografiske driftsenheter i politidistriktet med utgangspunkt i Kristiansund, Molde og Ålesund. Dette ville medført svært ulik størrelse på enhetene ettersom enheten med tilknytning til Ålesund ville blitt mer enn dobbelt så stor som de øvrige. Søre Sunnmøre har en vesentlig del av både befolkningen og kriminaliteten i politidistriktet, og arbeidsgruppen så det derfor som mere aktuelt med fire/to enheter enn med tre. Disse vurderingene ble lagt frem for styringsgruppen, og konklusjonen der var at arbeidsgruppen skulle analysere og vurdere to eller fire geografiske driftsenheter i fremtidens Møre og Romsdal politidistrikt. 4.1 Alternative driftsenhetsstrukturer Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Politiets lokale struktur (tjenesteenheter og tjenestesteder) skal være i samsvar med krav som skal sikre høy kvalitet i polititjenesten, og fastsettes etter involvering av berørte kommuner. Forslag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal gjøres ut fra følgende vurderingskriterier basert på målene for nærpolitireformen: Tilgjengelighet og service overfor publikum Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Effektiv ressursbruk Helhetlig styring og ledelse Fleksibilitet Det er gitt politiske føringer Prop 61 LS (nærpolitireformen) om hvilke oppgaver som skal tilligge fremtidens geografiske driftsenheter i Møre og Romsdal. Disse oppgavene er strukturert satt opp i oppdragsbrevet til politidistriktene fra Politidirektoratet av 1.6.2016. Følgende oppgaver skal ivaretas av de geografiske driftsenhetene: Gi fullverdig polititjeneste Ha tilstrekkelig med ressurser med riktig kompetanse for å kunne yte fullverdig polititjeneste 14 68
Geografiske driftsenheter Kunne bære tildelte oppgaver med tilfredsstillende kvalitet og effektivitet innenfor gitte rammer Ha evne til å lede og koordinere forebygging og etterforskning i driftsenhetens geografiske område Ha hensiktsmessig vakt- og samarbeidsordning med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet Kunne bygge nødvendig fagmiljøer og spisskompetanse Ha evne til fleksibel bruk av ressursene Kunne håndtere større oppgaver/prosjekt som går over tid Ha tilstrekkelig saksvolum mht å utvikle og vedlikeholde kompetanse 4.2 Analyse av alternativene I dette kapittelet gis det en beskrivelse av de to aktuelle alternativene. Begge er omtalt etter samme mal som er benyttet i "Politianalysen" slik at de skal være direkte sammenlignbare. I pkt 4.3 drøftes de to ulike alternativene opp mot vurderingskriteriene. 4.2.1 Alternativ 1 to geografiske driftsenheter i politidistriktet Robuste geografiske driftsenheter En organisering av politidistriktet i to geografiske driftsenheter vil kunne tilfredsstille de krav som er satt til produksjon og kvalitet. Selv om man vil få noe ulik større på de geografiske enhetene, vil begge være sammenlignbare, man vil kunne bygge kompetente fagmiljøer og gode beredskapsordninger i begge driftsenhetene. Arbeidsgruppen foreslår 5 tjenesteenheter i Sunnmøre driftsenhet, og fire tjenesteenheter i Nordmøre og Romsdal driftsenhet. Dette er ikke optimalt i og med at målet om mer like driftsenheter ikke nås fullt ut, men snarere en nødvendig tilpasning til geografiske utfordringer i et samlet politidistrikt. En modell med to geografiske driftsenheter vil medføre at man innen den enkelte enhet kan flytte ressurser ved akutte hendelser, langvarige prosjekter eller ved andre behov. Som eksempel på dette kan nevnes Tahitifestivalen i Kristiansund, alvorlige straffesaker, Jazzfestivalen i Molde og Jugendfestivalen i Ålesund. En slik robusthet og fleksibilitet vil være positivt i et fremtidsperspektiv hvor krav til kvalitet og kostnadseffektivitet i enda større grad blir satt i fokus. Det er mulig å bygge sterke fagmiljøer innenfor den enkelte enhet ved valg av modellen med to geografiske driftsenheter. Selv med to 15 69
Geografiske driftsenheter geografiske driftsenheter i Møre og Romsdal vil disse enhetene bli små sammenlignet med driftsenhetene i en del andre distrikter. Innenfor flere av politiets satsningsområder, slik som analysekapasitet, bekjempelse av økonomisk kriminalitet, kriminalteknikk og forebyggende, vil man kunne bygge fagmiljøer hvor læring og utvikling er sentralt. Dette gjelder internt i driftsenheten, i forhold til hverandre internt i distriktet og ikke minst eksternt. Dette er særlig oppnåelig om politidistriktene i større grad ligner på hverandre. Enhetlig organisering To geografiske driftsenheter med relativt like kriminalitetsutfordringer og ressurser vil danne et godt grunnlag for sammenlignbar og enhetlig organisering. Arbeidsgruppen har foreslått to store tjenesteenheter i Nordmøre og Romsdal og to store enheter på Sunnmøre. I tillegg er det foreslått til sammen fem mindre tjenesteenheter i distriktet. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at man innenfor dette handlingsrommet kan skape en enhetlig organisering hvor læring og utvikling settes i fokus, man får en effektiv oppgaveløsning og høy grad av kriminalitetsbekjempelse. Styring og ledelse Dagens ledergruppe i Møre og Romsdal består av ulike stabsfunksjoner, av de funksjonelle driftsenhetslederne og av de seks geografiske driftsenhetslederne. Dette medfører en relativt stor ledergruppe en ledergruppe som vil utgjøre minst 15 personer dersom man viderefører dagens organisering av de geografiske driftsenhetene. Antallet er noe høyt sett i forhold til å ha en velfungerende effektiv ledergruppe som gjør enhetlige og tydelige prioriteringer og strategiske valg. Ved å velge en modell med to geografiske driftsenheter vil man bidra til å redusere antall medlemmer av politimesterens ledergruppe til formentlig 10 personer. Arbeidsgruppens syn er at dette danner grunnlaget for å etablere en ledergruppe som er effektiv og som tar gode strategiske beslutninger. De geografiske driftsenhetene vil kunne etablere gode ledergrupper. Uten at arbeidsgruppen vil konkludere på dette, så ser gruppen muligheter for å danne ledergrupper og fagmøter med et antall personer som er egnet til å skape god dynamikk på en slik måte at man blir effektiv og bidrar til gode løsninger. 16 70
Geografiske driftsenheter Effektiv ressursutnyttelse Møre og Romsdal politidistrikt opplever knapphet på ressurser og store utfordringer med å få den daglige tjenesten til å gå. I tillegg skal de prioriterte områdene styrkes og distriktet blir kontinuerlig målt på disse områdene. Av den grunn er en effektiv ressursutnyttelse av stor betydning. To geografiske driftsenheter legger godt til rette for å realisere gevinster innen administrasjon, ledelse og operative spesialområder. Antall lederstillinger vil bli redusert, og selv om man kan anta at enhetsleder må knytte til seg noe administrativ støtte er det grunn til å forvente mindre ressurser til styring og ledelse. Etablering av fagmiljø hvor læring og fokus på effektivitet og utvikling settes i fokus bidrar til effektiv ressursutnyttelse. Dette er en av de store fordelene arbeidsgruppen ser ved etablering av to geografiske driftsenheter. Man har da muligheten til å etablere fagmiljø på ulike tjenestesteder og deretter utnytte disse maksimalt innenfor enheten. De funksjonelle enhetene og stabene i distriktet vil få behov for kontaktpunkter i de geografiske enhetene. To geografiske enheter vil medføre behov for et lavt antall kontaktpunkter dette er ressursbesparende. Eksempel på slike kontaktpunkter kan være trafikkontakt, etterretningskontakt (etterretningsleder 3) eller miljøkontakt. I enkelte sammenhenger må hver enkelt driftsenhet kunne håndtere større saker og prosjekter som går over tid. Dette vil være mulig ved etablering av store bærekraftige enheter. Dette kan være aktuelt ved større aksjoner, kriser eller ved planlagt tjeneste. 4.2.2 Alternativ 2 fire geografiske driftsenheter Ved valg av en modell med fire geografiske driftsenheter i Møre og Romsdal politidistrikt vil man få en modell som har store likheter med gamle Sunnmøre politidistrikt. Selve inndelingen vil nødvendigvis ikke bli lik, men prinsippene i forhold til størrelse og ledelse vil bli temmelig like. Robuste geografiske driftsenheter Fire geografiske driftsenheter vil medføre større og mer robuste enheter i gamle Nordmøre og Romsdal politidistrikt, mens det i hovedsak vil medføre små endringer på Sunnmøre dette til tross for endringer i tjenesteenhetsstrukturen. En modell med fire geografiske driftsenheter vil medføre at man innen den enkelte enhet kan flytte ressurser ved akutte 17 71
Geografiske driftsenheter hendelser, langvarige prosjekter eller ved andre behov. Likevel er det grunn til å anta at dette kan skje i begrenset omfang da ressursene er knappe innenfor hver enkelt driftsenhet. Det er mulig å bygge fagmiljøer innenfor den enkelte enhet ved valg av modellen med fire geografiske driftsenheter dette har vi erfaring med fra gamle Sunnmøre politidistrikt. Det er likevel grunn til å tro at dette bare kan skje i begrenset omfang ettersom ressursene er svært knappe. Innenfor flere av politiets satsningsområder, slik som analysekapasitet, bekjempelse av økonomisk kriminalitet og kriminalteknikk, vil det bli store variasjoner mellom enhetene og også et ulikt tilbud til publikum. Kravet til en fremtidig geografisk driftsenhet er at den skal være selvstendig og yte fullverdige tjenester til publikum. Innenfor en del andre områder, som forebygging, organisert kriminalitet og vold og sedelighet, vil det bli utfordrende å lage miljøer som er robuste og store nok til å tilfredsstille kravene til effektivitet og kvalitet. Enhetlig organisering Fire geografiske driftsenheter vil medføre at gamle Nordmøre og Romsdal politidistrikt organiseres med to geografiske driftsenheter, mens gamle Sunnmøre politidistrikt forblir omtrent som i dag. Noen endringer i forhold til grenser vil måtte komme helt sør i fylket, men hovedsaklig vil Sunnmøre bli som i dag. Ålesund er den klart største byen i fylket og skiller seg av den grunn noe ut. Kristiansund og Molde er ikke veldig ulike i størrelse, mens området helt sør i fylket ikke har den samme byproblematikken som de tre nevnte. Til tross for noen ulikheter i forhold til størrelse og utfordringer, vil man i alt det vesentlige kunne finne en organisering som er tilnærmet enhetlig og gjenkjennbar i politidistriktet ved valg av fire geografiske driftsenheter. Styring og ledelse Politimesterens ledergruppe vil ved etablering av fire geografiske driftsenheter bestå av færre medlemmer enn pr i dag, men en slik organisering vil likevel bidra til å holde antallet noe høyt sett i forhold til en effektiv gruppe. Arbeidsgruppen mener likevel at dette kan fungere godt dersom man lykkes med å etablere en god møtekultur hvor man er bevisst på utfordringene ved å være mange. Det er grunn til å anta at denne modellen vil gi et mindre lederspenn innenfor de geografiske enhetene ettersom det foreligger et forslag om reduksjon av antall tjenesteenheter. Dersom man velger antall tjenesteenheter slik arbeidsgruppen har foreslått, vil dette lederspennet 18 72
Geografiske driftsenheter bli lite. I praksis vil dette bety at flere av de nye geografiske driftsenhetene vil bestå av kun to tjenesteenheter. Dette er knapt i forhold til å utvikle gode ledergrupper hvor de enkelte utfyller og utfordrer hverandre. Effektiv ressursutnyttelse I en tid preget av knapphet på ressurser er effektiv ressursutnyttelse av stor betydning. Etablering av et politidistrikt med fire geografiske driftsenheter vil gi muligheter til mer effektiv ressursutnyttelse enn i dag. Arbeidsgruppen mener likevel at det er begrensede muligheter til dette i og med at Sunnmøre allerede er omorganisert på en slik måte at det i dag er to geografiske driftsenheter i dette området. Dette betyr at gevinsten i hovedsak må hentes i gamle Nordmøre og Romsdal politidistrikt hvor det pr i dag er fire geografiske enheter. Et tettere samarbeid mellom enhetene vil åpenbart kunne kompensere for mange "bokser" i organisasjonen. Dette kan være utfordrende, det er personavhengig og krever et visst byråkrati. Fire enheter vil medføre at distriktet geografisk blir representert med flere i politimesterens ledergruppe. Dette kan medføre mer lokalt eierskap til utfordringene, økt mulighet til påvirkning og mulighet for riktig og god ressursbruk. Arbeidsgruppen mener imidlertid at god ledelse og fagutvikling lokalt i den enkelte driftsenheter er det som gir størst effekt i forhold til effektiv ressursutnyttelse. 4.3 Drøfting av alternativene I forhold til valg av fremtidig organisering av de geografiske driftsenhetene skal følgende vurderingskriterier legges til grunn: Tilgjengelighet og service overfor publikum Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Effektiv ressursbruk Helhetlig styring og ledelse Fleksibilitet 19 73
Geografiske driftsenheter Fleksibilitet og effektiv ressursutnyttelse Arbeidsgruppen mener en etablering av to driftsenheter vil gi en betydelig større mulighet til allokering av ressurser i de tilfeller hvor det er behov for det. Dette gjelder økonomiske ressurser, materiell og ikke minst personell. Dette gjelder spesielt ved større aksjoner og krevende hendelser, men også i den daglige driften. Som eksempel kan nevnes fremstillinger i retten, vakthold, IP-treninger og alt som skal skje av opplæring de nærmeste årene. Mye av dette kan man få til også ved fire geografiske driftsenheter, men mulighetene er noe mindre i og med at "ressursbanken" er,er begrenset. Det går selvfølgelig an å samarbeide med andre enheter, men dette krever et visst byråkrati og er ikke i tråd med politisk krav om at fremtidige geografiske driftsenheter skal gi fullverdig polititjeneste og kunne håndtere større oppgaver og prosjekt som går over tid. Det er også grunn til å anta at opprettelsen av nye funksjoner og funksjonelle driftsenheter vil medføre at ressurser flyttes fra de geografiske driftsenhetene og til de funksjonelle enhetene. Dette skal i utgangspunktet styrke politiets kriminalitetsbekjempelse totalt sett, men arbeidsgruppen antar likevel at ressursene lokalt vil bli redusert. Dette styrker også tanken om at to geografiske driftsenheter vil være den beste løsningen. I ytterste ledd vil denne fleksibiliteten kunne medføre at publikum får et tilgjengelig politi som yter god service. Innenfor de enkelte geografiske driftsenheter vil det bli en rekke kontaktpunkter mot de funksjonelle enhetene. Eksempel på slike kontaktpunkt kan være forebyggendekontakt, etterretningskontakt (lokal leder), næringslivskontakt, trafikkontakt. Ved å velge to enheter vil man redusere ressursen brukt til slike formål, og det er i seg selv positivt. Det man taper ved en slik organisering kan være karriereveger og ansatte som har engasjement og kunnskap om det aktuelle faget. Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Dette arbeidet skal i utgangspunktet skje i sin helhet ved de nye tjenesteenhetene. Innenfor noen områder vil det likevel være behov for å bygge nødvendig fagmiljø og spisskompetanse innenfor de geografiske enhetene. Det er de lokale forhold som må tas i betraktning ved slike vurderinger. Både en organisering med fire driftsenheter og en organisering med to driftsenheter vil gi muligheter til dette. Arbeidsgruppen mener likevel at enhetene blir for små til å greie å utvikle selvstendige fagmiljøer dersom man velger fire geografiske driftsenheter i politidistriktet. Slike fagmiljø vil dessuten være svært personavhengige og sårbare ved ferier og annet fravær. 20 74
Geografiske driftsenheter Enkelte av de fagmiljøene som er etablert i dag vil måtte påregne å bli redusert til fordel for nye sentrale funksjoner. Dette betyr at de lokale fagmiljøene må finne andre samarbeidsformer for å etablere og videreutvikle sin kompetanse i nært samarbeid med sentrale funksjoner og enheter. Geografiske driftsenheter skal ha hensiktsmessige vakt- og samarbeidsordninger med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet. Dette er det i all hovedsak tjenesteenhetene som skal ivareta i det daglige, men dette må også ses i en større sammenheng. Med to geografiske driftsenheter vil man enklere kunne oppfylle kravet til god operativ beredskap. Fleksibiliteten, uavhengig av beredskapsbehovet, blir større dersom enheten er stor og en unngår kamp om kostnader og ressurser. Helhetlig styring og ledelse Politianalysen slår fast at dagens styring og ledelse av politiet ikke fungerer tilfredsstillende og at svak styring og ledelse er en viktig årsak til en rekke av de utfordringene som finnes i politiet i dag. Også Gjørvkommisjonen slo fast at politiet har store utfordringer når det gjelder risikoerkjennnelse, kultur, ledelse og styring av politiet. Politidistriktet ønsker å utvikle en kultur som i størst mulig grad bidrar til en felles forståelse av utfordringer, mål og arbeidsmetodikk blant de ansatte. Arbeidsgruppen mener at organisering og drift av politimesterens ledergruppe og de ledergrupper som etableres i de geografiske driftsenhetene er av stor betydning når det gjelder utviklingen av politiet i Møre og Romsdal. Politimesterens ledergruppe vil uansett alternativ vedrørende geografiske driftsenheter bli noe stort sett i forhold til et "teoretisk riktig antall personer" for en effektiv strategisk gruppe. Arbeidsgruppen mener at to driftsenheter bidrar til etablering av en ledergruppe som er håndterbar i et strategisk perspektiv. Det som taler mot er at de geografiske driftsenhetene bare blir representert med to personer i ledergruppen dette til tross for at det aller meste av polititjenesten skal skje på de geografiske driftsenhetene. Arbeidsgruppen mener at dette må politimester og øvrig ledelse være særlig oppmerksomme på ved eventuelt valg av to enheter. Ved etablering av to geografiske driftsenheter vil man kunne spare noe ressurser på styring og ledelse i og med at det blir færre ledere. Hvor mye man kan hente på dette er uklart, men det vil uansett bare være to personer som har lederansvaret, som drar på møter og som har budsjettog resultatansvar. På en annen side vil ansatte få færre karriereveger innen ledelse og styring. Dette er etter arbeidsgruppen syn av liten 21 75
Geografiske driftsenheter Betydning da det kun gjelder noen få stillinger. I reformarbeidet vil det uansett dukke opp alternative karriereveger som vil bli attraktive for mange av de ansatte. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at etablering av to geografiske driftsenheter gir en betydelig større fleksibilitet enn hva fire enheter vil gi. To geografiske driftsenheter med fører at hver enkelt enhet blir betydelig større enn dersom man velger fire geografiske enheter. I dette legges det til grunn at man kan løse de oppdukkende oppgaver og planlagt tjeneste med en stor "ressursbank" dette er positivt for kostnadseffektiv drift- 4.3.1 Oppsummering forslag To geografiske driftsenheter anses som det beste alternativet for nye Møre og Romsdal politidistrikt. To enheter scorer best målt mot samtlige av vurderingskriteriene. To geografiske driftsenheter blir vurdert av arbeidsgruppen til å være den klart beste løsningen i forhold til effektiv ressursbruk, helhetlig styring og ledelse, og fleksibilitet. Vedlegg 22 76
Nordmøre og Romsdal politidistrikt Sunnmøre politidistrikt MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT Etterforskningsløftet 77
Nordmøre og Romsdal politidistrikt Sunnmøre politidistrikt MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT Store utfordringer på etterforskningsområdet, behov for grunnleggende endringer Bekymringsmeldinger over tid fra Riksadvokaten om økte restanser og opplevelse av redusert kvalitet i etterforskningen Rapportene Etterforskningen i politiet 2013 og Avhørsmetodikk i politiet har gitt verdifull innsikt Etterforskningsområdet preges av: lav prioritet høyt arbeidspress fravær av nasjonale standarder manglende rutiner og kultur for læring og evaluering manglende mulighet for karriereutvikling og utilfredsstillende lønnsnivå lavt fokus på kontinuerlig kompetanseoppfølgning lite struktur og norm i forhold til saks- og personellbehandling svak evne til å håndtere dagens mengde av elektroniske spor manglende ikt-støtte for etterforskning Handlingsplan for et løft av etterforskningsfeltet Formål: Økt kvalitet og effektivitet i etterforskningen. Profesjonalisert etterforskningstjeneste 78 24.10.2016 Side 2
Nordmøre og Romsdal politidistrikt Sunnmøre politidistrikt MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT 79 24.10.2016 Side 3
Nordmøre og Romsdal politidistrikt Sunnmøre politidistrikt MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT 80 24.10.2016 Side 4
Nordmøre og Romsdal politidistrikt Sunnmøre politidistrikt MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT 81 24.10.2016 Side 5
Møre og Romsdal politidistrikt Geografiske driftsenheter kartlegging av dagens organisering 1 82
Innhold 1. Innledning...3 1.1 Mål 3 1.2 Bakgrunn.. 3 1.3 Mandat.. 4 1.4 Organisering. 4 2. Beskrivelse av politidistriktet 4 2.1 Møre og Romsdal. 4 2.1.1 Befolkningsvekst. 5 2.1.2 Straffesakstall.. 7 2.2 Nordmøre og Romsdal..8 2.3 Sunnmøre..9 3. Geografiske driftsenheter 10 3.1 Ytre Nordmøre.. 11 3.2 Indre Nordmøre 16 3.3 Nordre Nordmøre. 19 3.4 Romsdal 23 3.5 Søre... 28 3.6 Nordre... 34 4. Erfaringer knyttet til dagens organisering 41 2 83
1. Innledning Arbeidsgruppen som har kartlagt dagens organisering av de geografiske driftsenhetene har forsøkt å finne et egnet detaljnivå i dette arbeidet. Det er ingen tvil om at man kunne gått langt mer i dybden på organisering, kriminalitetsutvikling, drift og arbeidsprosesser enn det som her blir fremlagt, men arbeidsgruppen har ikke funnet det formålstjenlig. Et dypere og mer inngående arbeid ville i tillegg krevd ytterligere ressurser fra daglig drift det har vi forsøkt å unngå. Dersom det blir behov for ytterligere kartlegging ved utarbeidelse av fremtidige forslag til ny organisering av de geografiske driftsenhetene, vil dette bli gjort på et senere tidspunkt. 1.1 Mål Det overordnede målet med nærpolitireformen er beskrevet i Prop. 61 LS: "Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer." Denne overordnede målsettingen er presisert i seks delmål. Sammen skal disse bidra til at det overordnede målet nås: 1. Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling 2. Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet over hele landet 3. Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap 4. Et politi med bedre kompetanse og kapasitet som deler kunnskap og lærer av erfaringer 5. Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit, gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap 6. Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi 1.2 Bakgrunn Nærpolitireformen, Prop. 61 LS, ble godkjent i statsråd 6. mars 2015 og oversendt Stortinget for behandling. Proposisjonen ble vedtatt, med noen endringer, 10. juni 2015, jf. Innst. 306 S og Innst. 307 L. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har det formelle ansvaret for å omsette politiske vedtak og føringer til tydelige oppgaver og rammer for underlagte etater. JD har således det overordnede ansvaret for å følge opp det omfattende arbeidet med gjennomføring av nærpolitireformen i Politidirektoratet (POD). Som et verktøy for å nå målene ble det etablert en prosjektorganisasjon i Møre og Romsdal politidistrikt. I tilknytning til prosjektet ble det utpekt en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til nye geografiske driftsenheter i Møre og Romsdal politidistrikt. Arbeidet er i en tidlig fase og det forventes mer informasjon fra POD innen kort tid. Av den grunn fikk lokal arbeidsgruppe kun et foreløpig mandat. 3 84
1.3 Mandat Arbeidsgruppen fikk 7.mars 2016 følgende mandat: "Arbeidsgruppen skal sette seg inn i de overordnede mål og føringer for Nærpolitireformen generelt og for etablering av geografiske driftsenheter spesielt. De føringer og mål som vil ha betydning for arbeidsgruppens videre arbeid skal nedfelles i et eget skriv sammen med forslag til lokale hensyn som skal vektlegges. Det skal gjennomføres en kartlegging av dagens organisering med geografiske driftsenheter og erfaringer knyttet til dette. Arbeidsgruppen kan selv vurdere metode eksempelvis gjennomføre spørreundersøkelse eller intervju. Forslag til organisering skal foreløpig ikke utarbeides. Referansegruppen skal inviteres til å komme med innspill til arbeidsgruppen og skal bidra til å kvalitetssikre forslaget". 1.4 Organisering Arbeidet ble organisert som et delprosjekt i PNP Møre og Romsdal; Etablering av nytt politidistrikt. Arbeidet ble ledet av assisterende prosjektleder Kjell Arne Hestad. Det ble utpekt en arbeidsgruppe som i tillegg til leder består av: Oddbjørn Solheim, Arnfinn Fuglevåg, Renate Grande Skodje, Leif Arne Mork og Silje Folke-Olsen. Det ble også etablert en referansegruppe som består av Vebjørn Bale, Jon Tommy Flo, Per Gjeldnes, Bjørn Fiske, Olav Vestad, Stian Duaas, Tor Sæter, Evelyn Liset, Andreas Hustad, Erik Andre Sæther, Knut Olav Fugelsnes, Grete Hjelle, Guttorm Hagen, Geir Helge Ådneram, Frode Digernes, Sturla Hess Brunvær, Terje Dyb og Odd Nygård. Arbeidet skulle være ferdigstilt innen 01.05.2016. 2. Beskrivelse av politidistriktet I dette kapittelet er det gitt en beskrivelse av Møre og Romsdal politidistrikt. Siden politidistriktet pr i dag fremdeles består av to driftsområder er også disse beskrevet. 2.1 Møre og Romsdal politidistrikt Møre og Romsdal politidistrikt er ett av 12 politidistrikt i Norge. Det består av de tidligere politidistriktene Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Distriktet omfatter alle kommunene i Møre og Romsdal fylke. Politimester Ingar Olav Bøen er øverste leder i Møre og Romsdal politidistrikt. 4 85
Møre og Romsdal politidistrikt er i interimsperioden delt i to. Nordmøre og Romsdal som omfatter tidligere Nordmøre og Romsdal politidistrikt og Sunnmøre som omfatter tidligere Sunnmøre politidistrikt. 2.1.1 Befolkningstall og vekst Modellen viser en oversikt over kommuner med befolkningstall, og fargekoding ut fra forventet befolkningsvekst. 5 86
Tabellen viser forventet befolkningsvekst i alle kommuner i Møre og Romsdal. Fremskrevet folkemengde, middels nasjonal vekst 2015-2040 2015 2016 2020 2025 2030 2035 2040 1502 Molde 26392 26732 27687 29107 30361 31388 32193 1504 Ålesund 46316 46747 49515 52097 54349 56089 57463 1505 Kristiansund 24507 24526 26351 27814 29077 30133 30985 1511 Vannylven 3258 3256 3007 2825 2681 2539 2387 1514 Sande (M. og R.) 2635 2559 2670 2702 2731 2742 2743 1515 Herøy (M. og R.) 8934 8972 9101 9357 9577 9740 9863 1516 Ulstein 8292 8430 9026 9814 10517 11149 11680 1517 Hareid 5065 5189 5104 5204 5296 5361 5420 1519 Volda 8977 9037 9543 10036 10498 10878 11204 1520 Ørsta 10589 10677 10924 11225 11533 11813 12027 1523 Ørskog 2294 2310 2457 2571 2660 2725 2769 1524 Norddal 1676 1652 1559 1465 1388 1331 1279 1525 Stranda 4605 4598 4716 4809 4899 4962 5017 1526 Stordal 1043 1020 1073 1100 1129 1154 1179 1528 Sykkylven 7707 7675 7776 7788 7800 7831 7810 1529 Skodje 4465 4620 4913 5322 5698 6035 6344 1531 Sula 8855 8952 9531 10145 10775 11340 11865 1532 Giske 7924 8094 8691 9413 10106 10778 11382 1534 Haram 9120 9200 9427 9667 9892 10093 10243 1535 Vestnes 6708 6611 6800 6980 7128 7244 7313 1539 Rauma 7445 7492 7430 7476 7508 7516 7530 1543 Nesset 2975 2970 2955 2926 2930 2907 2884 1545 Midsund 2068 2088 2109 2164 2250 2328 2395 1546 Sandøy 1262 1270 1234 1209 1183 1157 1123 1547 Aukra 3466 3518 3568 3732 3878 4026 4159 1548 Fræna 9787 9717 10255 10712 11123 11499 11796 1551 Eide 3463 3467 3593 3703 3824 3924 4018 1554 Averøy 5794 5826 5986 6239 6472 6658 6855 1557 Gjemnes 2580 2593 2510 2482 2463 2433 2393 1560 Tingvoll 3090 3103 3048 3025 3027 3024 3033 1563 Sunndal 7155 7160 7108 7135 7180 7229 7260 1566 Surnadal 5976 5969 6043 6130 6243 6327 6395 1567 Rindal 2038 2036 2090 2139 2213 2290 2348 1571 Halsa 1563 1547 1539 1524 1506 1477 1454 1573 Smøla 2146 2141 2228 2269 2321 2366 2375 1576 Aure 3549 3536 3654 3703 3761 3798 3805 263719 265290 275221 286009 295977 304284 310989 6 87
2.1.2 Straffesakstall Det ble vurdert undervegs i kartleggingsarbeidet hvorvidt kartleggingen skulle ta høyde for å beskrive kriminalitetsbildet innenfor den enkelte geografiske driftsenhet. Arbeidsgruppen konkluderte med at dette er et svært omfattende arbeid dersom man skal gå i dybden, og vil i den sammenheng vise til kriminalitetsanalysene som er utarbeidet for de gamle politidistriktene. Det er i tillegg under utarbeidelse en ny analyse, men det er uvisst når denne er ferdig. For å likevel gi et inntrykk av kriminalitetsbildet innenfor dagens geografiske driftsenheter valgte gruppen å legge frem PSV-tallene fra 2015. PSV 2015 Politidistrikt Driftsenheter Indikatorer/Distrikt og Dr.enhet Sunnmøre PD Nordre Søre 1.Lovbrudd 3679 2760 919 2. Oppklaringsprosent 57,1 55,1 58,8 3.1 Saksbehandlingstid ink påtale 98,4 91,8 106,1 3.2 Saksbehandlingstid etterforsker 47,8 45,4 4.1 IPA >3 mnd ink påtale 674 455 162 4.2 IPA > 3 mnd etterforsker 267 25 5 Førstereg krim 15-18 38 31 7 6 Pri unge u/18 (42 dager) 31,1 30,5 32,4 7 Saker konfliktrådet 162 96 63 8 Vold 349 266 83 9 Familievold 175 126 45 10 Pri 228/229(90 dager) 69,8 66,4 84,1 11 Publikums trygghetsfølelse 298 233 65 12 Vinning 1527 1161 366 13 Inndragning av utbytte 91 14 Narkotika, 162.1og legem.lov 865 688 177 15 Narkotika, 162.2 og 162.3 30 25 5 16 Kontrollerte førere 25272 17906 7366 7 88
PSV 2015 Indikatorer/Distrikt og Dr.enhet N&R PD Politidistrikt Driftsenheter Ytre Nordmøre Nordre Nordmøre Indre Nordmøre Romsdal 1.Lovbrudd 2684 1013 190 287 1125 2. Oppklaringsprosent 51,1 54,2 42,9 51 49,1 3.1 Saksbehandlingstid ink påtale 121,9 107,6 117,5 164,1 115,9 3.2 Saksbehandlingstid etterforsker 52,6 50 85,8 49,1 4.1 IPA >3 mnd ink påtale 701 252 45 68 271 4.2 IPA > 3 mnd etterforsker 136 17 37 126 5 Førstereg krim 15-18 36 8 6 3 19 6 Pri unge u/18 (42 dager) 35,5 38,7 36,7 25,2 34,8 7 Saker konfliktrådet 89 28 20 5 36 8 Vold 223 88 15 23 96 9 Familievold 150 59 10 19 62 10 Pri 228/229(90 dager) 124,3 143,9 82 118,7 113,6 11 Publikums trygghetsfølelse 217 83 5 13 116 12 Vinning 1122 441 85 117 468 13 Inndragning av utbytte 79 14 Narkotika, 162.1og legem.lov 672 332 9 35 289 15 Narkotika, 162.2 og 162.3 10 3 0 1 6 16 Kontrollerte førere 20136 8260 1304 438 10134 2.2 Driftsområde Nordmøre og Romsdal Arnstein Nilssen er fungerende leder i Nordmøre og Romsdal og samtidig visepolitimester i distriktet. Det er ni driftsenheter i Nordmøre og Romsdal: Funksjonelle driftsenheter: Administrativ enhet: Retts- og påtaleenhet: Felles operativ enhet: Politiets sikkerhetstj: Politiets ATK-senter: Ledet av administrasjonssjef Alf Stormo Ledet av politiinspektør Ove Brudevoll Ledet av politiinspektør Thorry Aakenes Ledet av politiinspektør Steinar Strand Olsen Ledet av politiinspektør Kjell Arne Hestad 8 89
Geografiske driftsenheter: Ytre Nordmøre: Indre Nordmøre: Romsdal: Nordre Nordmøre: Ledet av politiinspektør Bjørn Fiske Ledet av lensmann Hallvard Vermøy Ledet av politiinspektør Per Karstein Røv Ledet av lensmann Arnfinn Kåre Fuglevåg Organisasjonskart 2.3 Driftsområde Sunnmøre Politiinspektør Ingmar Farstad er fungerende leder for Sunnmøre. Det er sju driftsenheter i Sunnmøre: Funksjonelle driftsenheter: Administrativ enhet: Retts- og påtaleenhet: Felles operativ enhet: Politiets sikkerhetstj: Felles forvaltningsenhet: Ledet av administrasjonssjef Sturla Hess Brunvær Ledet av politiinspektør Yngve Skovly Ledet av lensmann Odd Kulø Ledet av politiførstebetjent Åge Stiklestad Ledet av politiinspektør Unni Moen Vikebakk 9 90
Geografiske driftsenheter: Søre: Nordre: Ledet av lensmann Guttorm Hagen Ledet av politiinspektør Oddbjørn Solheim Organisasjonskart 10 91
3. Geografiske driftsenheter Mandatet gir føringer om kartlegging av de geografiske driftsenhetene. Her følger en beskrivelse av de seks geografiske driftsenhetene i Møre og Romsdal politidistrikt; 3.1 Driftsenhet Ytre Nordmøre Gjemnes og Eide lensmannskontor Kristiansund politistasjon Averøy lensmannskontor 3.1.1 Ekspedisjonstider; Kristiansund politistasjon: 0900 1430 Averøy lensmannskontor: 1000 1400 tirsdag og torsdag Gjemnes og Eide lensmannskontor: Gjemnes: 1000 1400 onsdag Eide: 1000 1400 mandag 11 92
3.1.2 Antall stillingshjemler: Tjenestested Årsverk politi Årsverk sivil Pr. 01.04.16 Pr. 01.04.16 Averøy lensmannskontor Kristiansund politistasjon 1 50 1,1 10.1 Gjemnes og Eide lensmannskontor 3 1,2 Ytre 54 12,4 3.1.3 Antall innbyggere og befolkningsvekst; Fremskrevet folkemengde, middels nasjonal vekst 2015-2040 2015 2016 2020 2025 2030 2035 2040 1505 Kristiansund 24 507 24 526 26 351 27 814 29 077 30 133 30 985 1551 Eide 3 463 3 467 3 593 3 703 3 824 3 924 4 018 1554 Averøy 5 794 5 826 5 986 6 239 6 472 6 658 6 855 1557 Gjemnes 2580 2593 2510 2482 2463 2433 2393 Totalt 36344 36412 38440 40238 41836 43148 44251 3.1.4 Samarbeidsordninger Driftsenhet Ytre har politiansvaret i egne kommuner, men mannskaper fra enheten bidrar til den totale beredskapen i politidistriktet. Det er til enhver tid den patruljen som er mest hensiktsmessig til å løse oppdraget som blir valgt uavhengig av hvilken enhet patruljen hører til. Det er fergefri forbindelse både til Averøya og til Gjemnes og Eide, slik at man ikke får begrensninger i beredskapen av slike hensyn. Utrykningstid mellom Molde og Kristiansund er ca. 45 minutter, og av den grunn er det naturlig å samarbeide med Romsdal i enkelte oppdrag. Enheten har spisskompetanse innenfor etterforskning av ulike sakstyper, og av den grunn samarbeider enheten med samtlige tjenestesteder i gamle Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Kriminalteknikere har for eksempel gått på felles tjenesteliste med kriminalteknikere fra driftsenhet Romsdal. Fagansvaret for operativ utlendingskontroll er lagt til Kristiansund politistasjon. Dette er en funksjon som har fagansvar for hele den operative styrken i gamle Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Schengenansvarlig er plassert ved FOE i Kristiansund. 12 93
Innsatsledelse blir utført av personell som har sitt oppmøtested ved de enkelte tjenestesteder i enheten, men disse er organisatorisk underlagt FOE. 3.1.5 Ledelse De ulike lederroller ved driftsenhet Ytre er organisert stort sett på tradisjonelt vis. Lensmannskontorene ledes av en lensmann, mens politistasjonen ledes av en politiinspektør. De ulike seksjoner under politistasjonen ledes av seksjonsledere i ulike stillingskategorier. Driftsenhetsleder er foresatt alt personell i enheten, og har budsjett- og resultatansvar for driften. Averøy lensmannskontor: Ledes av lensmann Stig Lyngstad Gjemnes og Eide lensmannskontor: Ledes av lensmann Jorunn G Lyngstad Pettersen Kristiansund politistasjon: Ledes av Politiinspektør Bjørn Fiske Ordensseksjonen: Ledes av politioverbetjent Nina Langås. Hvert vaktlag ledes av en skiftleder/politiførstebetjent. Etterforskerseksjonen: Ledes av politioverbetjent Alf Rune Rolland. Seksjonen består av seks fagteam som ledes av teamleder. Sivil- og forvaltningsseksjonen: Ledes av kontorsjef Marianne N Aae. Driftsenheten har jevnlige/månedlige ledermøter. Faste deltakere på disse møtene er lensmenn, stasjonssjef, seksjonsledere og støttefunksjon. 3.1.6 Etterforskning Alf R Rolland Seksjonsledersleder Kriminalteknisk pob Vold / SO pob Org.krim pob Miljø / offshore pob Kriminalvakt Lokale funksjoner: - Rus-/ vinningsteamet skal bistå Nordmøre og distriktet for øvrig innen rus-/ vinningssaker. - Kriminalteknikerne går på felles tjenesteliste med Kriminalteknikere i Molde og utfører oppdrag i hele distriktet.. - Vold/SO: Jobber med prioriterte saker, mye tilrettelagte avhør. - Forbyggende/ungdom: Ungdomsetterforsker, jobber også med generelt forebyggende arbeid. - Miljø/offshore: Spesialistkompetanse på industri- og sokkelhendelser. 13 94
- Kriminalvakt, som også har hospiteringsordning for personell på ordensseksjonen. - SARA-kontakt har vært ute i permisjon, men er tilbake i juni 2016. Generelle opplysninger: - E-avdelingen ved Kristiansund pst går på egen tjenesteliste. I listen er det lagt inn helgetjeneste ved ordensavdelingen. Ved innbringelser/ pågripelser på distriktet hvor gjerningsmannen blir sittende i arrest i Kristiansund før løslatelse, bistår etterforskningsavdelingen med avhør. - Leder av etterforskningsseksjonen er straffesakskoordinator i driftsenheten. I tillegg har straffesakskoordinatoren også tilsvarende ansvar i driftsenhet Nordre Nordmøre. - En narkotikahund 3.1.7 Beredskap/ vaktregioner/innsatsledelse Driftsenheten har i utgangspunktet vakt og beredskap som dekker kommunene Kristiansund, Averøy, Gjemnes og Eide. I tillegg løser mannskaper fra enheten politioppgaver i andre enheter dersom dette ses hensiktsmessig på hendelsestidspunktet. Det er i hovedsak mannskaper fra politistasjonen som utfører vakt- og patruljevirksomhet i enheten. Det er pr i dag ingen fra lensmannskontorene som deltar på slik liste. Innsatsledere er organisert under FOE, men de har tjenestestedene i enheten som fast oppmøtested. 3.1.8 Etterretning Pr i dag mangler enheten operativ etterretning og saksanalyse. Støtter seg i stor grad til distriktets etterretning som er organisert under FOE. Visepolitimester har kommet med pålegg om å utpeke etterretningskontakt ved enheten i forbindelse med implementering av etterretningsdoktrinen 3.1.9 Forebyggende Etter vurderinger/prosess ble forebyggendefunksjonen i enheten plassert ved etterforskerseksjonen ved Kristiansund politistasjon. Utfører et bredt spekter av forebyggende gjøremål. 3.1.10 Forvaltning Ved sivil- og forvaltningsseksjon i Kristiansund behandles: * Pass * Kjøresedler for hele Nordmøre * Våpen og brukthandelbevilgning for driftsenheten 14 95
* Hittegods (lensmannskontorene registrerer eget hittegods, auksjon holdes felles for driftsenheten) * Utlending - Førstelinje for mottak og registrering av oppholds- og arbeidstillatelse, garantiskjemaer, familiegjenforening, og statsborgersøknader. (Intervju gjennomføres av saksbehandlere på retts og påtale) - Innvilgelse av EØS søknader som ikke søker varig opphold og kurante fornyelser. - Bestilling av asylkort, reisebevis, oppholdskort, visum og pass. - Forkynning av bort-/utvisning. (Sak gjennomføres av operative og opprettes av saksbehandlere på retts og påtale.) Grense/schengenkontroll gjennomføres i ekspedisjon i Kristiansund for de som møter på dagtid, grensekontroll for øvrig gjennomføres av operative på vakta i Kristiansund. Etterforskningsseksjon i Kristiansund har ansvar for driftsenhetens: Utlendingskontroll og DNA- tester. I Kristiansund har ordensseksjon ansvar for offentlige arrangement/dansesøknader og vaktselskap opp mot politiloven. (Lensmannskontorene behandler søknader fra sine distrikt) 3.1.11 Sivile gjøremål SIVILE GJØREMÅL Sivil- og forvaltningsseksjon i Kristiansund har alle oppgaver innenfor den sivile rettspleie i Kristiansund i tillegg til gjeldsordning for kommunene: Eide, Gjemnes, Averøy, Smøla, Aure, Halsa, Rindal, Surnadal og Tingvoll. Lensmannskontorene saksbehandler, med unntak av gjeldsordning, hovedsakelig egne saker innen den sivile rettspleie, men driftsenheten har et godt samarbeid. 3.2 Driftsenhet Indre Nordmøre Sunndal lensmannskontor Tingvoll lensmannskontor Nesset lensmannskontor 15 96
3.2.1 Ekspedisjonstider: Sunndal lensmannskontor 0800-1500 Tingvoll lensmannskontor 0830-1500 Nesset lensmannskontor 0830-1500 p.t åpent 1 dag pr uke. 16 97
3.2.2 Antall stillingshjemler; Tjenestested/seksjon Årsverk politi Årsverk sivil Pr. 01.04.16 Pr. 01.04.16 Sunndal lensmannskontor 7 1,5 Tingvoll lensmannskontor 3 0,5 Nesset lensmannskontor 2 0,75 12 2,75 3.2.3 Antall innbyggere og befolkningsvekst; Fremskrevet folkemengde, middels nasjonal vekst 2015-2040 2015 2016 2020 2025 2030 2035 2040 1560 Tingvoll 3 090 3 103 3 048 3 025 3 027 3 024 3 033 1563 Sunndal 7 155 7 160 7 108 7 135 7 180 7 229 7 260 1543 Nesset 2 975 2 970 2 955 2 926 2 930 2 907 2 884 13 220 13 233 13 111 13 086 13 137 13 160 13 177 3.2.4 Samarbeidsordninger Indre Nordmøre har ingen funksjoner som er distriktsovergripende. 3.2.5 Ledelse Driftsenhetsleder er direkte underlagt PM. Driftsenhetslederen er foresatt alt personell i driftsenheten, og deltar i politimesterens ledergruppe. Driftsenhetslederen er samtidig leder av eget tjenestested. Driftsenhetsleder har ressurs, resultat- og personellansvar innenfor enhetens område. I dette ligger ansvaret for å utarbeide driftsenhetens budsjett, økonomiforvaltning, virksomhetsplaner. Tjenestestedslederne har ansvar for straffesaksbehandlingen, forvaltning og den sivile rettspleie. Driftsenhetsleder og tjenestestedslederne er enhetens ledergruppe. Det gjennomføres ledermøter med ujevne mellomrom. Mye av dialogen foregår på telefon og mail. 17 98
3.2.6 Etterforskning De enkelte tjenestesteder har ansvaret for sine saker. Enheten har ikke straffesakskoordinator. Det dannes team ved spesielle saker, og spesialistfunksjoner hentes fra andre geografiske enheter. 3.2.7 Beredskap/ vaktregioner/ innsatsledelse Beredskapet dekkes ved beredskapstjeneste utenfor kontortid. Det er en vaktregion som dekker hele enheten. De har ansvaret for sine 3 kommuner. Aktivtjeneste onsdager til kl 1900, fredager til kl 2300 og natt til søndag 2200-0400. Beredskapstjeneste utenom denne tjenesten. I regionen er det 11 operative tjenestemenn, hvorav 2 er IP 3. Enheten har en innsatsleder. Han er p.t midlertidig lensmann i Tingvoll. 3.2.8 Forebyggende arbeid Ingen har dette som sitt spesialfelt. Det blir en "ad hoc" tjeneste ved forespørsel. MOT informanter ved Tingvoll lensmannskontor og Sunndal lensmannskontor. 3.2.9 Etterretning P.t er det ikke et fungerende etterretningsarbeid i driftsenheten. Etterretningsoppgavene er ikke formalisert opp mot etterretningslederen i politidistriktet. Etterretningskontakt er p.t lensmannen i Tingvoll som ble utpekt i forbindelse med Operasjon Anker. Det vil i løpet av mai 2016 bli formalisert et samarbeid mellom driftsenhetene og etterretningsleder. 3.2.10 Forvaltning All saksbehandling innenfor arv og skifte, våpensøknader m.m. behandles ved det enkelte kontor. 18 99
Det er oppmøtested for utlendingsforvaltning på Tingvoll og Sunndal lensmannskontor. Disse to kontorene har også passfunksjon. 3.2.11 Sivile gjøremål De sivile gjøremål er på det enkelte tjenestested. Gjeldssakene behandles ved Kristiansund politistasjon for Sunndal og Tingvoll. Nesset sine saker behandles ved Molde politistasjon. 3.3 Driftsenhet Nordre Nordmøre Aure lensmannskontor Smøla lensmannskontor Halsa lensmannskontor Surnadal og Rindal lensmannskontor 19 100
3.3.1 Ekspedisjonstider: Aure lensmannskontor 0800-1500 Smøla lensmannskontor 0830-1500 (stengt enkelte dager pga mannskapsmangel) Halsa lensmannskontor 0830-1500 (stengt enkelte dager pga mannskapsmangel) Surnadal og Rindal lmk 0830-1500 3.3.2 Antall stillingshjemler; Tjenestested/seksjon Årsverk politi Årsverk sivil Pr. 01.04.16 Pr. 01.04.16 Aure lensmannskontor 4 1,0 Smøla lensmannskontor 2 0 Halsa lensmannskontor 2 0 Surnadal og Rindal lensmannskontor 5 1,5 13 2,5 3.3.3 Antall innbyggere og befolkningsvekst; Fremskrevet folkemengde, middels nasjonal vekst 2015-2040 2015 2016 2020 2025 2030 2035 2040 1566 Surnadal 5 976 5 969 6 043 6 130 6 243 6 327 6 395 1567 Rindal 2 038 2 036 2 090 2 139 2 213 2 290 2 348 1571 Halsa 1 563 1 547 1 539 1 524 1 506 1 477 1 454 1573 Smøla 2 146 2 141 2 228 2 269 2 321 2 366 2 375 1576 Aure 3549 3536 3654 3703 3761 3798 3805 Totalt 15272 15229 15554 15765 16044 16258 16377 20 101
3.3.4 Samarbeidsordninger Nordre Nordmøre har noen funksjoner som er distriktsovergripende. TA: Lensmannen Helge Berg, Halsa, er med i gruppen som tar TA. SARA/VOLDSALARMER/KODE6: Pfb. Asbjørn Holand, Smøla, er SARA-koordinator, har ansvaret for voldsalarmer og kode6-saker for Nordmøre og Romsdal. 3.3.5 Ledelse Driftsenhetsleder er direkte underlagt PM. Driftsenhetslederen er foresatt alt personell i driftsenheten, og deltar i politimesterens ledergruppe. Driftsenhetslederen er samtidig leder av eget tjenestested. Driftsenhetsleder har ressurs, resultat- og personellansvar innenfor enhetens område. I dette ligger ansvaret for å utarbeide driftsenhetens budsjett, økonomiforvaltning, virksomhetsplaner. Tjenestestedslederne har ansvar for straffesaksbehandlingen, forvaltning og den sivile rettspleie. Driftsenhetsleder og tjenestestedslederne er enhetens ledergruppe. Det gjennomføres ledermøter med ujevne mellomrom. Mye av dialogen foregår på telefon og mail. 3.3.6 Etterforskning De enkelte tjenestesteder har ansvaret for sine saker. Straffesakskoordinator er pob. Rolland ved Kristiansund politistasjon. Det dannes team ved spesielle saker, og spesialistfunksjoner hentes fra andre geografiske enheter. 3.3.7 Beredskap /vaktregioner /innsatsledelse Beredskapet dekkes ved beredskapstjeneste utenfor kontortid. Det etablert to vaktregioner. Dette pga. store avstander og fergestrekninger som stenger på nattestid. Surnadal og Rindal lensmannskontor og Halsa lensmannskontor er en vaktregion. De har ansvaret for sine 3 kommuner. Beredskapstjeneste fra 1500 til 0830 på hverdager og hele helgen. Aktivtid på helg 5 timer natt til søndag, og enkelte fredager med kveldstjeneste. I regionen er det p.t 7 operative tjenestemenn. 21 102
Aure lensmannskontor og Smøla lensmannskontor er den andre vaktregionen. De har ansvaret for sine 2 kommuner. Beredskapstjeneste fra kl. 1500 til kl. 0830 på hverdager og hele helgen. Aktiv tjeneste 4 timer noen lørdagskvelder. Regionen har p.t 5 operative tjenestemenn. 4 bor i Aure, 1 på Smøla. Det medfører at det i 1 av 3 uker kun er en tjenestemann som har beredskapstjeneste. I de tidsrom hvor fergen ikke går mellom Aure og Smøla blir ambulansebåten "Øyvakt" benyttet for å flytte tjenestemenn h.h.v. fra eller til Smøla. En innsatsleder har utgangspunkt fra Surnadal lensmannskontor, Han går kun aktive tjenestesett og er "utenpå" den ordinære beredskapstjenesten. 3.3.8 Forebyggende arbeid Ingen har dette som sitt spesialfelt. Det blir en "ad hoc" tjeneste ved forespørsel. 3.3.9 Etterretning Etterretningskontakt er p.t lensmannen i Surnadal. 3.3.10 Forvaltning Arv og skifte, våpen og øvrige forvaltningsoppgaver er på det enkelte tjenestested 3.3.11 Sivile gjøremål De sivile gjøremål er plassert i Aure lensmannskontor og Surnadal og Rindal lensmannskontor. 22 103
3.4 Driftsenhet Romsdal Fræna lensmannskontor Molde politistasjon Rauma lensmannskontor Sund lensmannskontor 23 104
3.4.1 Ekspedisjonstider: Fræna lensmannskontor 1000-1400 Molde politistasjon 0900-1430 Rauma lensmannskontor 0800-1500, reservetjeneste utenom kontortid. Sund lensmannskontor: Aukra 0830-1530, åpent mandag og onsdag Misund 1000-1330, tirsdager i partallsuke Sandøy 1030-1600, tirsdager i oddetallsuker 3.4.2 Antall stillingshjemler; Tjenestested Årsverk politi Årsverk sivil Pr. 01.04.16 Pr. 01.04.16 Fræna lensmannskontor Molde politistasjon 2 49 1.5 10.5 Rauma lensmannskontor 7 1 Sund lensmannskontor 2 1 Romsdal 60 14. Per. 01.04.16 er det 3.5 vakante stillinger ved enheten. 3.4.3 Antall innbyggere og befolkningsvekst; Fremskrevet folkemengde, middels nasjonal vekst 2015-2040 2025 2016 2020 2025 2030 2035 2040 1502 Molde 26 392 26 732 27 687 29 107 30 361 31 388 32 193 1539 Rauma 7 445 7 492 7 430 7 476 7 508 7 516 7 530 1545 Midsund 2 068 2 088 2 109 2 164 2 250 2 328 2 395 1546 Sandøy 1 262 1 270 1 234 1 209 1 183 1 157 1 123 1547 Aukra 3 466 3 518 3 568 3 732 3 878 4 026 4 159 1548 Fræna 9787 9717 10255 10712 11123 11499 11796 Totalt 50420 50817 52283 54400 56303 57914 59196 24 105
3.4.4 Samarbeidsordninger Romsdal samarbeider med resten av de geografiske enhetene i Nordmøre og Romsdal med kriminaltekniker på bakvakt i helgene(endring fra uke 16). Hundetjenesten bistår også til de resterende geografiske enhetene i Nordmøre og Romsdal med i søk/redning etc. ved behov. Etterforskningsavdelingen har ansvar for etterforsking av straffesaker knyttet til Molde, Fræna og Sund. Ansvaret for gjeldsordning knyttet til Nesset og Sunndal er samordnet i Molde. Videre er det personell som er underlagt FOE og retts- og påtale med arbeidssted ved Molde politistasjon og som har distriktsovergripende funksjoner, og de er listet opp slik: Instruktører Innsatsledere Retts og påtale med jurister og: Dataetterforskere Økoteam Utlending 3.4.5 Ledelse Driftsenhetsleder er direkte underlagt PM. Driftsenhetslederen er foresatt alt personell i driftsenheten, og deltar i politimesterens ledergruppe. Driftsenhetslederen er samtidig leder av eget tjenestested. Driftsenhetsleder har ressurs, resultat- og personellansvar innenfor enhetens område. I dette ligger ansvaret for å utarbeide driftsenhetens budsjett, økonomiforvaltning, virksomhetsplaner. Driftsenhetsleder, tjenestestedslederne, seksjonsleder, praksisansvarlig og kontorsjef utgjør driftsenhetens ledergruppe. Det gjennomføres ledermøter ca. en gang i måneden. Mye av dialogen foregår på telefon og mail. Ledergruppen i Molde er sammensatt med driftsenhetsleder, kontorsjef, praksisansvarlig, leder for sivilavdelingen, og seksjonslederne på ordensavdelingen og etterforskningsavdelingen og de møtes en gang i uken. 3.4.6 Etterforskning Seksjonsleder på Etterforskningsavdelingen ved Molde politistasjon er straffesakskoordinator for driftsenheten. Rauma har og egen straffesaksansvarlig. Sund lensmannskontor har en etterforsker med kontordager på øyene Aukra, Misund og Sandøy samt at han jobber to dager i publikumsmottaket, Krimvakta i Molde. Ved Fræna lensmannskontor er det ikke egen etterforsker, det er Molde politistasjon som tar disse sakene. Ved Molde politistasjon er det 13 etterforskere inkludert leder. Etterforskningsavdelingen er inndelt i tre team: Krimvakta, Vold/SO og Organisert kriminalitet, samt 2 kriminalteknikere. 25 106
3.4.7 Beredskap / vaktregioner / innsatsledelse Molde har vakt og beredskap som dekker Molde, Sund og Fræna. Rauma har egen vakt og beredskap og med beredskapstjeneste utenfor kontortid. Ved driftsenheten Romsdal er det 41 operative tjenestemenn og kvinner. Det er i enheten per tiden 9 stk. IP3 personell som inngår i UEH styrken og det inkludert 2 stk. fra driftsenhet Indre som er "avgitt" til Romsdal. Det er fem innsatsledere som alle er underlagt FOE(felles operativ enhet), og som er stedsplassert i Molde og Rauma. Romsdal har to hundestillinger, hvor en hund er godkjent og den andre i opplæring. Hundeførerne er plassert til ordensavdelingen, og bistår andre enheter/ resten av distriktet ved behov. Romsdal har to faste ansatte instruktører som er faglig underlagt FOE, men arbeidssted ved Molde politistasjon. De deltar i oppstyrking av ordensvakten hver 3.helg. 3.4.8 Forebyggende arbeid Ved Molde politistasjon er det to stillinger på forebyggende team. Forebyggende er lagt under seksjonen for operativ tjeneste. Ved Rauma er det en person som er forebyggendekontakt, men som jobber ved ordenstjenesten. 3.4.9 Etterretning Det er per tiden ingen ved driftsenhet Romsdal som har etterretningsansvar. 26 107
3.4.10 Forvaltning Våpen, pass, utlendingsforvaltning Våpensaker for hele driftsenheten er samlet til Romsdal. En får pr tiden utstedt pass i Fræna, Molde og Rauma. Utlendingsforvaltning skjer hovedsakelig i Molde. 3.4.11 Sivile gjøremål Saksbehandling, tvang og forliksråd ligger til hvert tjenestested. Gjeldsordning er samordnet i Molde og Kristiansund. Inn under Romsdal inngår også Nesset og Sunndal. Arv og skifte ligger til lensmannskontorene og Molde pst. 3.5 Driftsenhet Søre Volda og Ørsta lensmannskontor Ulstein og Hareid lensmannskontor Herøy og Sande lensmannskontor 27 108
3.5.1 Ekspedisjonstider; Volda og Ørsta lensmannskontor kl. 0830-1500 (stenger kl 1300 tirsdag) Ulstein og Hareid lensmannskontor kl. 0830-1500 (stenger kl 1300 tirsdag) Herøy og Sande lensmannskontor kl. 0830-1500 (stenger kl 1300 tirsdag/stengt fredag) 3.5.2 Antall stillingshjemler; Tjenestested Årsverk politi Årsverk sivil Pr. 01.01.16 Pr. 01.01.16 Volda og Ørsta lensmannskontor 18,8 3 Ulstein og Hareid lensmannskontor 17 2,3 Herøy og Sande lensmannskontor 3 1,5 38,8 6,8 Pr 1.4.16 er det 7 vakante stillinger ved driftsenhet Søre 28 109
3.5.3 Antall innbyggere og befolkningsvekst; Fremskrevet folkemengde, middels nasjonal vekst 2012-2040 2015 2016 2020 2025 2030 2035 2040 1511 Vanylven 3 258 3 256 3 007 2 825 2 681 2 539 2 387 1514 Sande (M. og R.) 2 635 2 559 2 670 2 702 2 731 2 742 2 743 1515 Herøy (M. og R.) 8 934 8 972 9 101 9 357 9 577 9 740 9 863 1516 Ulstein 8 292 8 430 9 026 9 814 10 517 11 149 11 680 1517 Hareid 5 065 5 189 5 104 5 204 5 296 5 361 5 420 1519 Volda 8 977 9 037 9 543 10 036 10 498 10 878 11 204 1520 Ørsta 10 589 10 677 10 924 11 225 11 533 11 813 12 027 Totalt 47 750 48 120 49 375 51 163 52 833 54 222 55 324 3.5.4 Samarbeidsordninger Driftsenhetene Nordre og Søre er geografisk delt med Storfjorden som et naturlig skille. Det betyr at vakt- og beredskapsordningene er etablert geografisk for å sikre god responstid. Ved behov bistår vaktstyrkene hverandre, men i hovedsak blir alle oppdrag håndtert innen egen driftsenhet. Innen etterforskning er spesialistfunksjoner i hovedsak knyttet til driftsenhet Nordre og plassert ved Ålesund politistasjon. Innen fagfeltene organisert kriminalitet, seksuelle overgrep og kriminalteknikk har en tjenestemann/-kvinne sitt tjenestested i driftsenhet Søre. Stillingene er imidlertid organisatorisk og faglig underlagt driftsenhet Nordre. Innen sivil rettspleie er det namsseksjoner både i driftsenhet Nordre og Søre. Sunnmøre politidistrikt har utpekt en koordinator og en faggruppe for saksfeltet. Disse blir pekt ut for en periode på 2 år. Koordinatoren skal lede faggruppa, utføre oppgaver for politimesteren og være til støtte for å ta de rette beslutningene. Faggruppa består av personer med bred kompetanse innen sivil rettspleie. Faggruppa skal m.a. koordinere og tilrettelegge for all faglig kompetanseheving og bidra som instruktører ved behov. Driftsenhet Søre har to medlemmer i faggruppa, mens Nordre har tre. 3.5.5 Ledelse/ Tjenestesteder i enheten 29 110
Geografiske driftsenhetsledere er direkte underlagt politimesteren, og deltar i hans ledergruppe. Driftsenhetsleder i Søre er foresatt alle ansatte ved driftsenheten, men har delegert personalansvaret til den enkelte seksjonsleder. Stillingen er tillagt ordre- og direktivmyndighet i samsvar med instruks. Driftsenhetsleder har ressurs-, resultat- og personalansvar innenfor enhetens område. I dette ligger ansvaret for å utarbeide driftsenhetens budsjett, økonomiforvaltning, virksomhetsplaner, risikovurderinger, samt styring av straffesaksbehandlingen, forvaltningsoppgaver og den sivile rettspleien. Driftsenhetens ledergruppe består av følgende: Driftsenhetsleder, som samtidig er lensmann i Volda Lensmann i Ulstein og Hareid Lensmann i Herøy og Sande Seksjonsleder for etterforskning I en utvidet ledergruppe vil også avsnittslederne ved etterforskningsseksjonen, samt innsatslederne møte. Lensmannen i Herøy og Sande Seksjonslederen for etterforsking I en utvidet ledergruppe vil også avsnittslederne ved etterforskingsseksjonen, samt innsatslederne møte. Volda og Ørsta lensmannskontor Kontoret er lokalisert i nye og svært tjenlige lokaler i Hovdebygda i Ørsta kommune, like ved Ørsta/Volda lufthavn. Driftsenhetslederen har sitt oppmøte ved kontoret. Lederen for etterforskingsseksjonen sammen med lederen for forebyggende avsnitt har sitt oppmøte ved kontoret i Ørsta. Cirka halvparten av den operative styrken ved driftsenheten har også sitt oppmøte ved kontoret. Ulstein og Hareid lensmannskontor Kontoret er sentralt plassert i Ulsteinvik sentrum. Lokala er tjenlige og var nye i 2005. Lensmannen er leder for ordensseksjonen i driftsenheten, i tillegg til rolla som lensmann. Avsnittslederen for generell etterforsking, sammen med ca. halvparten av den operative styrken, har sitt oppmøte ved kontoret. Herøy og Sande lensmannskontor 30 111
Kontoret har lokaler på Eggesbønes i Herøy kommune. Gjennom de siste åra har kontoret blitt gradvis "bygget ned". Det er i dag ikke vakt- og beredskap knytta til kontoret. Lensmannen er leder for sivilseksjonen i driftsenheten i tillegg til rolla som lensmann. En etterforsker har sitt daglige oppmøte ved kontoret. 3.5.6 Etterforskning Etterforskingsseksjonen er organisert i to avsnitt, generell etterforsking og forebygging, med hver sin leder. Seksjonsleder og avsnittsleder generell etterforsking deler på ansvaret for NSE og etterforskingsledelse. I tillegg til lederrollene har enheten to faste etterforskere. Seksjonen er avhengig av at tjenestemennene/ -kvinnene ved ordensseksjonen i stor grad bidrar innen etterforsking. Politidistriktet sine avsnitt for organisert kriminalitet, SO og kriminalteknikk har alle en stilling som er stedsplassert i driftsenhet Søre. Stillingene er imidlertid organisatorisk og administrativt underlagt driftsenhet Nordre. 3.5.7 Beredskap / vaktregioner / innsatsledelse Driftsenhet Søre er i dag organisert med egen ordensseksjon med lensmannen i Ulstein og Hareid som seksjonsleder. Ordensstyrken er delt i tre "lag", der hvert lag dekker vakt og beredskap hver tredje helg. 31 112
Driftsenheten har døgnkontinuerlig operativ tjeneste gjennom hele uka. I stor grad er beredskapen dekket av to patruljer på dag- og kveldstid. Med unntak av natt til lørdag og natt til søndag, da det er to patruljer frem til kl 0315/0400, er det en patrulje i tida 2245-0800. Driftsenheten har tre faste innsatsledere som er fordelt på de tre "laga". I store deler av døgnet gjennom uka har driftsenheten ikke innsatsleder på jobb. Ordensstyrken er omtrent likt fordelt mellom tjenestestedene i Ørsta og Ulsteinvik. Driftsenheten har pr. 1.4.16 fire tjenestemenn med IP3 status som inngår i UEH-styrken i politidistriktet. 3.5.8 Forebyggende Driftsenhet Søre er organisert med egen forebyggende avsnitt under etterforskingsseksjonen. Pr i dag består avsnittet av leder, samt en tjenestemann der stillingen er delt mellom orden og forebyggende. Store deler av tida til avsnittslederen går med til tverretatlige møter og foredrag/informasjon i skoler o.l. Det er et mål at avsnittet skal ha kapasitet til å håndtere alle U-18 sakene, samt gjennomføre bekymringssamtaler. Avsnittslederen for forebyggende i driftsenhet Nordre er politidistriktet sin koordinator innen forebyggende arbeid. 3.5.9 Etterretning Funksjonen med etterretning er organisert under Felles operativ enhet der etterretningslederen også har ansvar for strategisk analyse. Det er avsatt to stillingshjemler til dette fagfeltet. Operativ etterretning og analyse er lagt til avsnitt for organisert kriminalitet under driftsenhet Nordre. Det er avsatt en stillingshjemmel som ivaretar denne funksjonen på distriktsnivå. En av stillingene ved dette avsnittet er stedsplassert ved driftsenhet Søre. Stillingen er imidlertid ikke tillagt særlig ansvar for etterretning i driftsenheten. 32 113
3.5.10 Forvaltning Forvaltning er organisert med en felles forvaltningsenhet i Ålesund, i tillegg til ordinære forvaltningsmessige gjøremål på lensmannskontorer. Felles forvaltningsenhet (FFE) er delt inn i tre seksjoner; utlendingsseksjonen, operativ seksjon, service og forvaltningsseksjon. Alle henvendelser i distriktet vedrørende visum, oppholds- og arbeidstillatelse håndteres fra FFE. Kun mindre oppgaver som for eksempel garantiskjemaer ved besøk o.l. håndteres på lensmannskontorene. Bort-/utvisning håndteres også i sin helhet av operativ seksjon ved FFE. Andre forvaltningsmessige gjøremål utøves ved alle tjenesteenheter i mer eller mindre grad. 3.5.11 Sivile gjøremål Driftsenhet Søre er organisert med egen seksjon for sivile gjøremål med lensmannen i Herøy og Sande som seksjonsleder. Arbeidet blir utført ved alle tjenestestedene i driftsenheten. To av de sivilt tilsatte ved kontoret i Ulsteinvik behandler gjeldsordningssakene for hele driftsenheten. Seksjonen har stor saksmengde og arbeidspress, og bør styrkes. 3.6 Driftsenhet Nordre Ålesund Politistasjon Giske lensmannskontor Sula lensmannskontor Haram lensmannskontor Stranda og Norddal lensmannskontor Sykkylven lensmannskontor Vestnes lensmannskontor Ørskog lensmannskontor (Skodje, Stordal og Ørskog kommune) 33 114
34 115
3.6.1 Ekspedisjonstider; Namsseksjonen kl. 0900-1500 Sula lensmannskontor kl. 0900-1500 (stengt mandag og fredag) Giske lensmannskontor kl. 1000-1400 (stengt onsdag og fredag) Ørskog lensmannskontor kl. 0900-1500 (stengt onsdag) Haram lensmannskontor kl. 0900-1500 (torsdag kl. 1000-1500) Vestnes lensmannskontor kl. 0830-1500 Sykkylven lensmannskontor kl. 0900-1500 (onsdag kl. 0900-1800) Stranda og Norddal lensmannskontor kl. 0900-1400 (stengt torsdag og fredag) 3.6.2 Antall stillingshjemler; Tjenestested/seksjon Årsverk politi Årsverk sivil Pr. 01.04.16 Pr. 01.04.16 Driftsenhetsleders kontor 1 1 Ordensseksjon 47,8 1,7 Etterforskningsseksjon 36 1,5 Namsseksjon 1 9,75 Sula lensmannskontor 2 0,5 Giske lensmannskontor 3 0,5 Ørskog lensmannskontor 4 1 Haram lensmannskontor 5 1,5 Vestnes lensmannskontor 6 1,5 Sykkylven lensmannskontor 8 1 Stranda og Norddal lensmannskontor 3 0,7 116,8 20,65 Pr. 01.04.16 er det 16,99 vakante stillinger inkludert i tallene for Driftsenhet Nordre. 3.6.3 Antall innbyggere og befolkningsvekst; Fremskrevet folkemengde, middels nasjonal vekst 2015-2040 2015 2016 2020 2025 2030 2035 2040 1504 Ålesund 46316 46747 49515 52097 54349 56089 57463 1523 Ørskog 2294 2310 2457 2571 2660 2725 2769 1524 Norddal 1676 1652 1559 1465 1388 1331 1279 1525 Stranda 4605 4598 4716 4809 4899 4962 5017 1526 Stordal 1043 1020 1073 1100 1129 1154 1179 1528 Sykkylven 7707 7675 7776 7788 7800 7831 7810 1529 Skodje 4465 4620 4913 5322 5698 6035 6344 35 116
1531 Sula 8 855 8 952 9 531 10 145 10 775 11 340 11 865 1532 Giske 7 924 8 094 8 691 9 413 10 106 10 778 11 382 1534 Haram 9 120 9 200 9 427 9 667 9 892 10 093 10 243 1535 Vestnes 6 708 6 611 6 800 6 980 7 128 7 244 7 313 Totalt 100 713 101 479 106 458 111 357 115 824 119 582 122 664 3.6.4 Samarbeidsordninger Driftsenhet Nordre og Søre er geografisk inndelt med et naturlig skille av Storfjorden. Det betyr at vakt og beredskapsordninger er etablert geografisk for å sikre god responstid. Ved nødvendighet bidrar vaktstyrken ovenfor hverandre, men i minnelighet så løses dette innenfor egen ressurs. Innen etterforskningsfeltet er spesialistfunksjoner i det vesentligste knyttet til Driftsenhet Nordre og stedsplassert ved Ålesund politistasjon. Innen fagfeltet organisert kriminalitet, seksuelle overgrep og kriminalteknikk er en tjenestemann/kvinne stedsplassert i driftsenhet Søre, men organisatorisk og faglig lagt under driftsenhet Nordre. Innen sivil rettspleie er det opprettet namsseksjoner i driftsenhet Nordre og Søre. I tillegg har politidistriktet utpekt en koordinator og en faggruppe for saksfeltet. Disse utpekes for en periode på 2 år. Koordinator skal videre lede faggruppen, utføre oppgaver for politimester og være til støtte for å ta de riktige avgjørelser. Politidistriktets faggruppe består av personer med bred kompetanse innenfor fagfeltet. Faggruppen skal bl.a. koordinere og tilrettelegge for all faglig opplæring og bidra som instruktører ved behov. Koordinator er for tiden stedsplassert i driftsenhet Søre. Driftsenhet Søre har to medlemmer i faggruppen (inkl koordinator), mens Nordre har tre. Fagansvaret for Schengen er lagt til funksjonell enhet innen Forvaltning. Her er Schengenkoordinator organisatorisk plassert, men er nå midlertidig lagt til lensmann i Giske. Årsaken til dette var ressursmessige utfordringer ved FFE. I tillegg er Ålesund lufthavn Vigra geografisk plassert i region tilhørende Giske lensmannskontor, i tillegg til at flyplass og daglig Schengen-kontroller på flyplassen tilligg oppgaver for lensmannskontoret. "Merverdien" for lensmann i Giske er også knyttet til Schengen-oppgaver. 3.6.5 Ledelse Geografiske driftsenhetsledere er direkte underlagt politimesteren. Driftsenhetslederen er foresatt alt personell ved driftsenheten, og deltar i politimesterens øverste ledergruppe. Driftsenhetslederen er samtidig leder av eget tjenestested. Stillingen er tillagt ordre- og direktivmyndighet i samsvar med instruks. 36 117
Driftsenhetsleder har ressurs-, resultat- og personalansvar innenfor enhetens område. I dette ligger ansvaret for å utarbeide driftsenhetens budsjett, økonomiforvaltning, virksomhetsplaner, risikovurderinger, personalansvar samt styring av straffesaksbehandlingen, forvaltningen og den sivile rettspleie. Driftsenhetsleder skal videre ha kontakt med andre myndigheter, samarbeidspartnere og borgere i sitt distrikt for å etablere og videreutvikle gode samarbeidsordninger, påvirke og ta initiativ til å iverksette tiltak av positiv betydning på aktuelle innsatsområder. Geografisk driftsenhetsleder har sin egen ledergruppe, bestående av driftsenhetsleder, 7 lensmenn, 3 seksjonsledere og en sekretær. Det gjennomføres ca. månedlig ledermøte. I ledermøter har alle lensmenn og seksjonsledere samme ansvar og myndighet. Agenda blir sendt ut en uke før møtet og alle er invitert til å melde inn saker. Det forutsettes at alle medlemmer i ledergruppen er forberedt til møtet. Faste agendapunkt er mål- og resultatkrav, samt status på økonomi. For 2016 har ledergruppen som utviklingsmål å spesielt sette av tid til strategiske temaer på agenda. For Lensmannskontorer som har redusert åpningstid er lensmann gitt et særlig ansvarsområde. Her skal "merverdien" av tidsbruken lensmann har, brukes til ansvar og oppgaver knyttet til dette. Tabell under viser oppsett over særlig ansvarsområde: Tjenestested Særlig ansvarsområde Merknad/begrunnelse Driftsenhetsledelse Ålesund Giske Schengen kontroller Hovedtyngden av kontrollene er knyttet til Ålesund lufthavn, Vigra Sula Sivil rettspleie Ikke bundet opp mot åpningstider hele uken. Gir muligheter til instruksjon og deltagelse i arbeidet ved andre tjenestesteder. Ørskog Etterforsking Lensmannskontoret er godt utstyrt med utstyr til lyd/bilde samt sentral plassering i driftsenheten Haram Operativ tjeneste, med særlig vekt på Geografisk plassering i driftsenhetens ytterkant nærpoliti Vestnes Operativ tjeneste, med særlig vekt på Geografisk plassering i driftsenhetens ytterkant nærpoliti Sykkylven Operativ tjeneste, med særlig vekt på nærpoliti Må ses i sammenheng med lensmannsoppgaver i Stranda og Norddal lensmannskontor Stranda/Norddal Operativ tjeneste Geografisk plassering i driftsenhetens ytterkant 37 118
3.6.6 Etterforskning Etterforskningsseksjonen ved Ålesund politistasjon forvalter spesialistfunksjoner for hele driftsenheten generelt. I tillegg har Avsnittet Organisert kriminalitet, SO-teamet og kriminalteknisk team et særlig ansvar for hele distriktet. Kriminalteknisk team har i tillegg reservetjeneste i helg og høytid. Hvert lensmannskontor har egne etterforskere på kontoret, som etterforsker saker som primært tilhører "lensmannsdistriktet". Ved behov bidrar spesialistmiljøet ved Ålesund politistasjon og i utvalgte saker tar de over komplekse og krevende saker. Driftsenhet Nordre har en straffesaksansvarlig noe som legger til rette for enhetlig ledelse, bedre utnyttelse av kompetanse og jevnere arbeidsbelastning. Straffesaksansvarlig er også avsnittsleder for Generell etterforsking. Familievoldskoordinator og SARA-koordinator er fulltidsfunksjoner som er organisert under avsnittet Generell etterforskning. Krimvakten er også lagt under Generell etterforsking, hvor også en hospitantstilling fra Ordensseksjonen bidrar med minimum 6 mnd. syklus. 38 119
3.6.7 Beredskap /Vaktregioner/Innsatsledelse Det er i dag etablert vaktsamarbeid mellom følgende tjenestesteder: Vaktregion Nordre Tjenesteder og vaktordning Gjelder for Ålesund, Sula, Giske, Ørskog, Haram og Vestnes. Den generelle politiberedskapen ivaretas gjennom politiets døgnkontinuerlige bemanning ved Ålesund politistasjon. Vaktsamarbeid i politidistriktet benyttes i dag for mest mulig kostnadseffektiv og tilgjengelig tjeneste hele døgnet. Antall tjenestemenn og patruljer varierer på bakgrunn av tilgjengelige ressurser, kriminalitetsbildet, tid på døgnet og oppdragshyppighet. Døgnkontinuerlig tjeneste er en ressurskrevende tjenesteform. Beregningsnøkkel for døgnkontinuerlig tjeneste med en ansatt er satt til 8,0 årsverk. Stranda og Norddal/Sykkylven Det benyttes delvis aktiv tjeneste og delvis reservetjeneste for å ivareta den generelle beredskapen i Sykkylven og Stranda/Norddal. Reservetjeneste sikrer en akseptabel responstid og tilgjengelighet i området. Få utrykninger utenom normalarbeidstid forsvarer bruk av reservetjeneste i store deler av døgnet. UEH; UEH bemannes primært av tjenestemenn ved Ålesund politistasjon. Innsatsledelse; Ålesund politistasjon har i dag seks vaktlag med egne vaktlagsledere/innsatsledere. I tillegg er det tre ekstra innsatsledere for å få best mulig dekning av innsatsledere gjennom døgnet. Vaktlagslederne har ansvaret for å drifte det daglige med vaktlaget både med tanke på personal og administrative gjøremål. Innsatslederfunksjonen skal ivareta den operative driften av et vaktlag. Stranda og Norddal/Sykkylven har ikke faste innsatsledere. 39 120
3.6.8 Forebyggende Forebyggende politiarbeid er sentralt i politiets ansvar og oppgaver, jf. politilovens 1 og 2. Alle polititjenestemenn skal arbeide forebyggende, men i realiteten er det det reaktive arbeidet som blir prioritert. Hovedsakelig på grunn av at politidistriktet ikke er dimensjonert for proaktivt arbeid. Ålesund politistasjon har dedikerte tjenestemenn til kriminalitetsforebyggende arbeid rettet mot ungdom under 18 år (U18-avsnittet). Forebyggende avsnitt v/etterforskningsseksjonen består av fire polititjenestemenn. Avsnittet skal følge opp de fleste straffesaker og bekymringsmeldinger der personene er under 18 år. Avsnittet skal videre tilpasse eventuell straff og oppfølging i samråd med påtale, konfliktråd og/ eller andre ressurser tilgjengelig. Avsnittet arbeider primært kriminalitetsforebyggende på individnivå, med bekymringssamtaler og oppfølging med rus og ungdomskontrakter, men også sekundært på forebyggende gruppenivå med foredrag, prosjektarbeid og aktivt oppsøkende tilstedeværelse, eller andre tiltak etter behov. Etterforskerne arbeider både med straffesaksetterforskning og oppsøkende polititjeneste basert på kunnskap tilegnet internt og eksternt. Leder av avsnittet har også funksjonen som politidistriktets koordinator for forebyggende politiarbeid. Det er opprettet kontaktpersoner for forebyggende arbeid ved lensmannskontorene. Det er en klar målsetting å arbeide mer kunnskapsstyrt, noe som er betydelig mer tidkrevende for det kriminalitetsforebyggende arbeidet. 3.6.9 Etterretning Profesjonalisert etterretning og analyse er en forutsetning for kunnskapsbasert ledelse og er nødvendig som beslutningsstøtte. Funksjonen er organisert under Felles operativ enhet hvor etterretningsleder også har ansvar for strategisk analyse. Det er avsatt 2 stillingshjemler til dette fagfeltet. Operativ etterretning- og analyse er lagt til avsnitt for organisert kriminalitet. Det er avsatt 1 stillingshjemmel som ivaretar denne funksjonen på distriktsnivå. Samarbeidet mellom FOE og driftsenhetene må videreutvikles og sikre god informasjonsflyt av etterretningsopplysninger. 3.6.10 Forvaltning Forvaltning er organisert med en felles forvaltningsenhet i Ålesund, i tillegg til ordinære forvaltningsmessige gjøremål på lensmannskontorer. Felles forvaltningsenhet (FFE) er delt inn i tre seksjoner; utlendingsseksjonen, operativ seksjon, service og forvaltningsseksjon. 40 121
Alle henvendelser i distriktet vedrørende visum, oppholds- og arbeidstillatelse håndteres fra FFE. Kun mindre oppgaver som for eksempel garantiskjemaer ved besøk o.l. håndteres på lensmannskontorene. Bort-/utvisning håndteres også i sin helhet av operativ seksjon ved FFE. Andre forvaltningsmessige gjøremål utøves ved alle tjenesteenheter i mer eller mindre grad. 3.6.11 Sivile gjøremål Namsseksjonen er organisatorisk plassert under Ålesund politistasjon, i tillegg til namsmenn og namsfullmektiger ved alle lensmannskontorer. Namsseksjonen og namsfullmektige ved alle tjenesteenheter arbeider svært tett, og arbeidet koordineres faglig fra namsseksjonen. 4. Erfaringer knyttet til dagens organisering Arbeidsgruppen har mottatt innspill fra ulike hold i organisasjonen, og det er liten tvil om at det finnes mange ulike syn på hvorvidt dagens organisering i geografiske driftsenheter fungerer godt eller mindre godt. På Sunnmøre er det to geografiske driftsenheter, mens det i Nordmøre og Romsdal er fire. Dette medfører at eget ståsted i organisasjonen har stor betydning for hvilke erfaringer man har gjort seg med hensyn til organisering av de geografiske driftsenhetene. Arbeidsgruppen har fått innspill fra geografiske driftsenhetsledere, øvrige ledere og fra medarbeidere i grunnstillinger. Arbeidsgruppen sitter likevel ikke inne med nok kunnskap til å konkludere særlig sterkt vedrørende erfaringer knyttet til dagens struktur. Samlet sett vil arbeidsgruppen konkludere med at det finnes både fordelere og ulemper med dagens organisering. Arbeidsgruppen har tatt vare på alle innspillene og vil bruke disse i det videre arbeid. Punktene under viser en del av innspillene oppsummert i noen kulepunkter. Administrative oppgaver på færrest mulig "hender" gir effektiv ressursutnyttelse. Jo større enhetene er, jo mer handlingsrom og dynamikk finnes for effektiv ressursutnyttelse. Store enheter frigjør personell (ledere) fra administrative oppgaver. Større fleksibilitet med hensyn til bruk og utnyttelse av tildelte midler. Midler kan flyttes og benyttes der behovet er størst innen driftsenheten, stillinger kan holdes ledig for å holde budsjettet mv. Store enheter gir økt fleksibilitet med hensyn til disponering av personell. For eksempel i akutte situasjoner vil kompetent personell enkelt kunne benyttes der behovet er størst. Store enheter gir gode muligheter for spesialisering Med bakgrunn i størrelsen på enheten og antall medarbeidere er muligheten stor for bedde i kompetansen. 41 122
Store driftsenheten vil i de fleste tilfeller kunne være selvstendige i oppgaveløsningen mer robust. Internfakturering unngås. Små enheter gir dårlig samordning/ressursutnyttelse for helheten Små enheter kan bidra til økt lokalkunnskap Det er betydelige kulturforskjeller i politidistriktet dette må det tas hensyn til ved fremtidig organisering Kompetanse og ambisjonsnivå innen ledelse er svært ulikt dette kan være en utfordring med mange ledere Små enheter gir god oversikt, er lette å styre og gir rom for å prioritere. Samtidig kan det være vanskelig å skape forståelse for helhetsperspektivet og felles utfordringer. Enkelte enheter har utviklet seg, fått gode resultater over tid. Dette taler til fordel for dagens struktur. Gode resultater på små enheter ledere som leder og som samtidig deltar i produksjonen/har eierskap For arbeidsgruppen Kjell Arne Hestad Assisterende prosjektleder Molde, 1.5.2016 42 123
Møre og Romsdal Politidistrikt PNP Arbeidsgruppe struktur 124
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 2 av 37 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 5 2.1 Bakgrunn og formål... 5 2.2 Avgrensninger og avhengigheter... 6 2.3 Tilnærming og organisering... 7 2.3.1 Mandat... 8 2.3.2 Organisering... 9 3 Dagens situasjon... 9 3.1 Dagens organisering... 9 4 Vurdering av alternativer...12 4.1 Alternative tjenestestedsstrukturer...14 4.1.1 Risiko og sårbarhetsvurdering.19 4.2 Analyse av de mest aktuelle alternativene...21 4.2.1 Alternativ 1...25 4.2.2 Alternativ 2...25 4.3 Drøfting av alternative tjenestestedsstrukturer...33 4.3.1 Generelt... 333 4.3.2 Tjenestesteder og tjenesteenheter Sunnmøre...34 4.3.3 Tjenestesteder og tjenesteenheter Nordmøre og Romsdal... 355 4.3.4 Egne politiposter... 366 4.4 Oppsummering forslag... 366 Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 125
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 3 av 37 1 Sammendrag Lokal tjenestestedsstruktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. En viktig forutsetning for å lykkes med nærpolitireformen vil være å utnytte politiets ressurser bedre enn i dag. Arbeidsgruppen har forholdt seg til politiske dokumenter med krav til nye tjenesteenheter, samarbeid med kommunene og til mandat fra politimesterens utvidede styringsgruppe. På bakgrunn av dette anbefaler arbeidsgruppen følgende struktur for tjenesteenhetene i Møre og Romsdal politidistrikt: Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 126
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 4 av 37 Nye tjenesteenheter Kommuner Tjenestesteder Nordre Nordmøre Smøla, Aure, Halsa, Aure og Surnadal lensmannsdistrikt Surnadal og Rindal Indre Nordmøre Tingvoll, Sunndal og Sunndal lensmannsdistrikt Nesset Ytre Nordmøre Averøy, Kristiansund Kristiansund politistasjonsdistrikt og Gjemnes Romsdal Misund, Fræna, Aukra, Molde politistasjonsdistrikt Eide og Molde Indre Romsdal Rauma og Vestnes Åndalsnes lensmannsdistrikt Ålesund Ålesund, Giske og Sula Ålesund politistasjonsdistrikt Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt Ørskog, Skodje, Stordal, Haram og Ørskog (Intensjon: Skodje/Digernes) Sandøy Indre Sunnmøre Sykkylven, Stranda og Sykkylven lensmannsdistrikt Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt Norddal Ørsta og Volda, Vanylven, Herøy, Sande, Ulstein og Hareid Vanylven, Ulstein og Ørsta Ved vurderingen av alternativ tjenesteenhetsstruktur er det av helt avgjørende betydning å kunne se de samlede endringer i etaten i en sammenheng. Ny og styrket operasjonssentral, ny arbeidsmetodikk for operative mannskaper (prosjektet "politiarbeid på stedet"), etterforskningsløftet, ny bruk av teknologi og øvrige endringer må ses i sammenheng med valg av ny struktur. Endring av lokal struktur er vurdert politisk som et virkemiddel for å få mer politikraft. En sammenslåing av små tjenestesteder gjør det mulig å: redusere andelen av politibemanningen som er bundet opp til kontorenes åpningstid etablere større og mer robuste fagmiljøer og tjenestesteder lokalt redusere administrative kostnader knyttet til drift av tjenestesteder, inkludert administrative ansatte og eiendomskostnader Dette vil legge forutsetningene på plass for følgende resultater: Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 127
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 5 av 37 Politiets bemanning blir styrket lokalt Oppgaveløsningen lokalt blir mer effektiv Det blir mulig å utvikle bedre lokal fagekspertise Politiet får en styrket tilstedeværelse lokalt og bedre respons Politiet får bedre beredskap og økt evne til kraftsamling lokalt Tilgjengelighet for publikum 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Fremtidens politi må kunne møte den kompliserte, alvorlige og grenseoverskridende kriminaliteten, og samtidig levere en god polititjeneste der befolkningen bor. For å utvikle et politi som kan møte fremtidens behov har det vært stor politisk enighet om å gjennomføre effektiviseringsreformer i politiet. Politianalysen, NOU 2013:9, beskriver et klart behov for å gjennomføre både en kvalitetsreform og en strukturreform. En strukturreform i politiet, herunder utarbeidelse av nye tjenesteenheter, har som formål å frigjøre ressurser til løsning av kjerneoppgavene i etaten. Strukturreformen skal videre legge til rette for et kompetent og robust lokalt politi, samt sterke fagmiljøer og spesialister regionalt og nasjonalt. Politiet er i dag under et betydelig endringspress. Grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet utfordrer den norske politimodellen og stiller nye krav til hva som er en god polititjeneste. Som eksempel kan nevnes samfunnets krav til hva som er god ivaretakelse av barn som er utsatt for seksuelle overgrep. På dette feltet har politiet fått helt nye måleparametere å jobbe etter, noe som selvfølgelig stiller krav til endringer i så vel kompetanse som struktur og organisering av dette svært viktige arbeidet. Nærpolitireformen, Prop. 61 LS, ble godkjent i statsråd 6. mars 2015 og oversendt Stortinget for behandling. Proposisjonen ble vedtatt, med noen endringer, 10. juni 2015, jf. Innst. 306 S og Innst. 307 L. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har det formelle ansvaret for å omsette politiske vedtak og føringer til tydelige oppgaver og rammer for underlagte etater. Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 128
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 6 av 37 Proposisjonen til Stortinget, Prop.61 LS 2014-2015, gir klare føringer for krav til resultater og prosess i nærpolitireformen. Nærpolitireformen skal omstrukturere politiet for å skape en handlekraftig og moderne organisasjon som skal bli enda bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Stortinget har vedtatt en reform med disse hovedelementene: Styrking av nærpolitiet gjennom krav til polititjeneste Færre, men mer robuste og kompetente politidistrikt Mer samarbeid mellom politiet og kommunene Noe færre oppgaver for politi (dette skal utredes nærmere) Justis- og beredskapsdepartementet ga Politidirektoratet i oppdrag å fastsette lokal struktur i det enkelte politidistrikt både tjenesteenheter (politistasjonsdistrikt og lensmannsdistrikt) og geografiske driftsenheter. Hovedmålet med dette arbeidet er at det skal skapes et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggerne trygghet. Prosjektet har hensyntatt følgende effektmål for Nærpolitireformen: Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling Et mer helhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet i hele landet Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi 2.2 Avgrensninger og avhengigheter Politiet i Møre og Romsdal gjennomgår nå en omfattende endringsprosess hvor man er avhengig av å se sammenhenger for å kunne ta gode valg når det gjelder etablering av ny tjenesteenhetsstruktur. Sentrale delprosjekter i denne forbindelse er etablering av ny operasjonssentral med styrket bemanning og flåtestyring i hele det nye politidistriktet, etterforskningsløftet med etablering av felles straffesaksinntak, politiarbeid på stedet og bruk av ny teknologi. Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 129
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 7 av 37 Politidirektoratet har i sitt oppdragsbrev av 1.6.2016 til politidistriktene gitt føringer om organisering, innhold og krav til de nye tjenesteenhetene. Dokumentet beskriver også krav til prosess i forbindelse med politimesterens tilrådning til ny struktur. De viktigste rammebetingelsene er: Politisk beslutning om reform av politiet og nye politidistrikter (Prop. 61 LS (2014-2015) Endringer i Politiloven mv.) Oppdragsbrev 2015 Gjennomføring av nærpolitireformen (del 1 med vedlegg) Oppdragsbrev 2015 Gjennomføring av nærpolitireformen (del 2 med vedlegg) Oppdragsdokument Nærpolitireformen Prop. 1S (2014-15) Prop. 1S (2015-16) Avtalen mellom regjeringspartiene (Frp og Høyre) og Venstre om grunnlaget for et fremtidsrettet, robust nærpoliti Innst. 306 S (2014-15), inkl. samledokumenter for enighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om Nærpolitireformen Innst. 307 L (2014-15) 2.3 Tilnærming og organisering Et omfattende arbeid med å forbedre norsk politi er igangsatt, og i den forbindelse har politimesteren organisert et lokalt prosjekt som skal drive endringene frem i Møre og Romsdal. En bredt sammensatt styringsgruppe er utpekt for å være politimesterens rådgivere i utviklingsarbeidet. I forbindelse med tilrådningen av ny tjenesteenhetsstruktur er den faste styringsgruppen utvidet med ni representanter fra kommunene. Styringsgruppen har følgende sammensetning: Rolle Navn Prosjekteier Ingar Bøen Politimester Deltaker Ingmar Farstad Fungerende leder Sunnmøre / stedfortreder for politimesteren i styringsgruppen Deltaker Geir Inge Lien Harry Valderhaug Arne Sandnes Lena Landsverk Sande Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 130
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 8 av 37 Rolle Navn Ola Rognskog Milly Bente Nørsett Kjell Neergaard Tove Henøen Torgeir Dahl Alf Stormo Per Karstein Røv Linn K. Knudsen Arne Hunnes Eli-Anne Tvergrov Siv Anita Hofseth Tove Alfarnes Egil Borgestrand Hans Peter Rindal Leif Olav Melkild Referent Marianne Frøland Prosjektleder Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Ordfører Administrasjonssjef Politistasjonssjef Politiets Fellesforbund, lokallagsleder Politiets Fellesforbund, nestleder Politilederne Parat Politijuristene NTL NITO Hovedverneombud I juni 2016 ga utvidet styringsgruppe følgende føringer og mandat til arbeidsgruppen som skulle utrede fremtidig struktur på de geografiske driftsenhetene: 2.3.1 Mandat for arbeidsgruppen Arbeidsgruppen skal foreslå effektivisering av politidistriktenes lokale struktur, her under foreslå tjenesteenheter (politistasjonsdistrikt og lensmannsdistrikt), tjenestesteder og inndeling i geografiske driftsenheter. Forslaget skal inneholde en risiko- og sårbarhetsvurdering som skal benyttes som utgangspunkt for vurderingene av effektivisering av lokal struktur. Vurderingen skal inneholde en risiko- og sårbarhetsvurdering for hele distriktet, som skal vektlegge konsekvenser ved evt. endringer i lokal struktur for politiets beredskap og evne til forebygging. Arbeidsgruppen skal i sin rapport vektlegge beskrivelse av: Hvordan det forebyggende arbeidet skal ivaretas Hvilken beredskap man kan forvente Hvordan politiet vil sikre tett kontakt med lokale aktører Føringer og krav for utarbeidelse av forslag til lokal struktur fremgår av vedlagte brev fra Politidirektoratet "Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder. Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 131
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 9 av 37 2.3.2 Organisering Arbeidet organiseres under delprosjekt i PNP Møre og Romsdal; Etablering av nytt politidistrikt. Arbeidet ledes av assisterende prosjektleder Kjell Arne Hestad. Det utpekes en arbeidsgruppe som i tillegg til leder består av: Oddbjørn Solheim, Arnfinn Fuglevåg, Renate Grande Skodje, Leif Arne Mork og Silje Folke-Olsen. Det utpekes i tillegg en referansegruppe som består av Vebjørn Bale, Jon Tommy Flo, Per Gjeldnes, Bjørn Fiske, Olav Vestad, Stian Duaas, Tor Sæther, Evelyn Liseth, Andreas Hustad, Erik Andre Sæther, Knut Olav Fugelsnes, Grete Hjelle, Guttorm Hagen, Geir Helge Ådneram, Frode Digernes, Sturla Hess Brunvær, Terje Dyb og Odd Nygård. Det er avholdt 2 samarbeidskonferanser med kommunene. Alle 36 kommuner ble invitert til deltakelse. Temaene på konferansene var forbyggende arbeid, beredskap, kontakt med kommunene og tjenestestedsstruktur. Samarbeidet med kommunene, både i styringsgruppen og på samarbeidskonferansene, har vært preget av stort engasjement og konstruktive debatter. Representanter fra både kommunene og fra politiet har gitt positive tilbakemeldinger på denne samarbeidsformen. Politimesteren har i tillegg hatt utstrakt møteaktivitet med kommunen. Han har deltatt på møter i alle 3 regionrådene, og hatt møter med formannskap og kommunestyrer i enkeltkommuner. 3 Dagens situasjon 3.1 Dagens organisering Møre og Romsdal politidistrikt er ett av 12 politidistrikt i Norge. Det består av de tidligere politidistriktene Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Distriktet omfatter alle kommunene (36) i Møre og Romsdal fylke. Politimester Ingar Olav Bøen er øverste leder i Møre og Romsdal politidistrikt. Møre og Romsdal politidistrikt er i interimsperioden delt i to. Nordmøre og Romsdal som omfatter tidligere Nordmøre og Romsdal politidistrikt og Sunnmøre som omfatter tidligere Sunnmøre politidistrikt. Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 132
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 10 av 37 Organisasjonskart Nordmøre og Romsdal; Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 133
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 11 av 37 Organisasjonskart Sunnmøre; Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 134
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 12 av 37 Arbeidsgruppen har sett på folketall, kriminalitet, tjenesteordninger og organisering. I den anledning vises det til arbeidsgruppens rapport: "Møre og Romsdal politidistrikt, Geografiske driftsenheter kartlegging av dagens organisering", av 1. mai 2016 4 Vurdering av alternativer Lokal tjenestestedsstruktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. En viktig forutsetning for å lykkes med nærpolitireformen vil være å utnytte politiets ressurser bedre enn i dag. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Politiets lokale struktur (tjenesteenheter og tjenestesteder) skal være i samsvar med krav som skal sikre høy kvalitet i polititjenesten, og fastsettes etter involvering av berørte kommuner. Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 135
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 13 av 37 Forslag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal gjøres ut fra følgende vurderingskriterier basert på målene for nærpolitireformen: Tilgjengelighet og service overfor publikum Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Effektiv ressursbruk Helhetlig styring og ledelse Fleksibilitet Det er gitt politiske føringer Prop 61 LS (nærpolitireformen) om hvilke oppgaver som skal tilligge fremtidens tjenesteenheter (lensmannsdistrikt og politistasjonsdistrikt) i Møre og Romsdal. Disse oppgavene er strukturert satt opp i oppdragsbrevet til politidistriktene fra Politidirektoratet av 1.6.2016. Følgende oppgaver skal ivaretas av tjenesteenhetene: Levere ressurser til vakt og patruljetjenesten Ha publikumsekspedisjon Kriminalitetsforebyggende arbeid Etterforske det store flertall av straffesakene Ha kontakt med samarbeidspartnere Utføre sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver. Det er også satt kvalitetskrav til disse tjenestene. Disse kravene kan oppsummeres slik: Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud Bidra til kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet Tjenesteenhetene skal ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenom kontortid minst en gang pr. uke Tjenestestedene lokaliseres slik at minst 90% av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested. Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 136
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 14 av 37 4.1 Alternative tjenestestedsstrukturer Ved vurderingen av alternativ tjenesteenhetsstruktur er det av helt avgjørende betydning å kunne se de samlede endringer i etaten i en sammenheng. Ny og styrket operasjonssentral, ny arbeidsmetodikk for operative mannskaper (prosjektet "politiarbeid på stedet"), etterforskningsløftet, ny bruk av teknologi og øvrige endringer må ses i sammenheng med valg av ny struktur. Endring av lokal struktur er vurdert politisk som et virkemiddel for å få mer politikraft. En sammenslåing av små tjenestesteder gjør det mulig å: Redusere andelen av politibemanningen som er bundet opp til kontorenes åpningstid Etablere større og mer robuste fagmiljøer og tjenestesteder lokalt Redusere administrative kostnader knyttet til drift av tjenestesteder, inkludert administrative ansatte og eiendomskostnader Dette vil legge forutsetningene på plass for følgende resultater: Politiets bemanning blir styrket lokalt Oppgaveløsningen lokalt blir mer effektiv Det blir mulig å utvikle bedre lokal fagekspertise Politiet får en styrket tilstedeværelse lokalt og bedre respons Politiet får bedre beredskap og økt evne til kraftsamling lokalt Tilgjengelighet for publikum Arbeidsgruppen har hensyntatt de kvalitetskrav 1 som skal ivaretas i sin anbefaling om antall tjenesteenheter. Politidistriktet har i dag flere gode og velfungerende tjenesteenheter, hvor det er gode og bærekraftige fagmiljøer som ivaretar krav til: Publikumsservice Forebygging Tilgjengelighet Beredskap 1 POD oppdragsbrev 01.06.2016, Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokal struktur Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 137
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 15 av 37 Arbeidsgruppen anbefaler at det opprettes flere bærekraftige enheter tuftet på eksisterende miljøer i politidistriktet. Dagens ordning med bærekraftige politistasjoner knyttet til byene Kristiansund, Molde og Ålesund bør videreføres. Arbeidsgruppen foreslår at omkringliggende små lensmannskontorer blir slått sammen med eksisterende politistasjoner. I tillegg er både Ørsta & Volda og Ulstein & Hareid lensmannskontor av en slik størrelse at de imøtekommer krav om innhold og kvalitet. Disse enhetene vil i tillegg videreføre dagens ordning med døgnkontinuerlig vakt og beredskap. Ved sammenslåinger av mindre lensmannskontor er det potensiale for bærekraftige lensmannskontorer ved Sunndal lensmannskontor, Surnadal og Rindal lensmannskontor, Sykkylven lensmannskontor og Rauma lensmannskontor. Her er det muligheter til å etablere bærekraftige fagmiljø, som kan ivareta nærpolitireformens krav og føringer. I tillegg ser arbeidsgruppen for seg flere tjenestesteder som blir tilknyttet en tjenesteenhet, for å ivareta nærhet til befolkningen også i "utkanten" av politidistriktet. Dette gjelder både for Aure og Vanylven. Videre ser arbeidsgruppen for seg at det er viktig å etablere politiposter ved Ålesund lufthavn Vigra, Molde lufthavn Årø og Kristiansund lufthavn Kvernberget. Hensikten er å ivareta forpliktelser knyttet til blant annet Schengenkontroller. Ved anbefaling om tjenestested, så har arbeidsgruppen tatt hensyn til eksisterende EBA-kontrakter (beskrivelse og størrelse på bygget, bindingstid på kontrakt, husleiekostnad) og geografisk plassering. Det er likevel målet om nærhet der publikum bor som er avgjørende for geografisk plassering. Sammenslåing av mindre lensmannskontorer vil gi vakt og beredskapspotensiale gjennom noe aktiv tjeneste, men i det vesentligste gjennom en beredskapstjeneste slik man i utgangspunktet har det ved noen lensmannskontorer i dag. Etter arbeidsgruppens oppfatning så vil en sammenslåing av mindre lensmannskontor, gi muligheter for å skape: ønsket tilgjengelighet og service overfor publikum ønsket kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap ønsket effektivisering av ressursbruken i politidistriktet Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 138
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 16 av 37 I tillegg vil det gi muligheter for bedre: o helhetlig styring og ledelse i politidistriktet o fleksibilitet i politidistriktet Ressurssituasjonen i Møre og Romsdal politidistrikt er vanskelig. Tall og analyser viser at politidistriktet kommer dårligst ut både når det gjelder tildeling av budsjett pr. ansatt og antall polititjenestemenn pr. 1 000 innbyggere. 2 Det er gjennomført omorganiseringsprosesser i tidligere Sunnmøre og Nordmøre & Romsdal pd, hvor gevinster er tatt ut på et visst nivå. Arbeidsgruppen ser ikke for seg at det er økonomisk mulig i hvert fall sett i et kortere perspektiv(innen 2020), og klare å ressurssette eksisterende antall tjenesteenheter slik at ovennevnte krav i nærpolitireformen lar seg gjennomføre. Det er heller ikke ønskelig og formålstjenlig da dagens antall- og organisering av tjenesteenheter ikke oppfyller de krav som er satt til fremtidens politi. Politidistriktet har store rekrutteringsutfordringer på mindre tjenestesteder spesielt med tanke på å beholde ansatte for å skape et arbeidsmiljø som "setter seg" over tid. Erfaring viser at ansatte søker seg til større enheter, først og fremst for å knytte seg til større fagmiljøer. Det er også et stort potensiale i, slik arbeidsgruppen ser det, å spare EBA-utgifter gjennom sammenslåinger av mindre lensmannskontor. En vil også kunne omdisponere overtallige administrative årsverk, slik at adekvat åpningstider på tjenesteenheter kan tilpasses publikums behov, samtidig som administrative og sivile gjøremål kan effektiviseres. Overtallige administrative stillinger, som i minnelighet er utført av sivilutdannet personell, kan også overføres til tjeneste til blant annet operasjonssentralen som vil ha et stort behov for oppbemanning i en fremtidig organisasjon. En sammenslåing av mindre lensmannskontor vil også gi en overtallighet på lederstillinger. Disse politiårsverkene vil ha et potensiale for å ressurssette både operative- og etterforskningsmessige roller i politidistriktet. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i eksisterende struktur både når det gjelder antall lensmannskontor og geografiske driftsenheter. Det synes klart at de ikke imøtekommer de behov, mål og kvalitetskrav som stilles gjennom sentrale føringer. 2 Ressursanalyse -Bemanning og dekningstall, tabell 6.6 (M & R pd = 1,27 pr. 1 000, lavest i landet) Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 139
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 17 av 37 Dette er også i tråd med de erfaringer og tilbakemeldinger arbeidsgruppen har fått fra driftsenhetsledere, lensmenn og andre ansatte som har sitt virke i dagens struktur. Det er forventninger om at fremtidens nærpoliti vil gi et reelt handlingsrom for å ivareta de kvalitetskrav som er satt internt i organisasjonen og for samfunnet for øvrig. Arbeidsgruppen har vurdert en rekke mulige modeller i løpet av prosjektperioden. Mange lensmannsdistrikter ble etter noe debatt vurdert til å være for små og dermed ikke innfri krav satt til nye tjenesteenheter. Dette gjaldt blant annet Smøla, Aure, Halsa, Nesset, Tingvoll, Averøy, Fræna, Gjemnes & Eide, Sund, Giske, Sula, Stranda & Norddal, Vanylven og Herøy & Sande. Det har derfor vært et mål å bygge nye tjenesteenheter hvor disse kontorene kan finne sin plass på en god måte. Nesset ble vurdert slått sammen med Molde, og Tingvoll ble vurdert slått sammen med Kristiansund. Dette ville medført at Sunndal måtte ivareta beredskapen i egen kommune dette hadde krevd en betydelig ressurstilførsel til Sunndal. Arbeidsgruppen har derfor foreslått Nesset, Sunndal og Tingvoll i en enhet. Sandøy kommune ble lenge plassert sammen med Molde, men innspill fra politikere og ansatte i politiet har medført at forslaget ligger på at Sandøy blir plassert i Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt. Arbeidsgruppen vurderte også i en fase å se på muligheten til å lage en tjenesteenhet med Averøy, Fræna og Eide. Hovedårsaken til at dette alternativet ikke er nærmere utredet er at det vil være ressurskrevende å bemanne en ny enhet slik at denne oppfyller vedtatte krav, samt at beredskapen i dette området anses å være god sett i forhold til mange andre steder i distriktet. Også avstand til Molde og Kristiansund medvirket til at dette alternativet ikke ble valgt. Arbeidsgruppen har fremmet to alternativ som er relativt like. Det som skiller de to alternativene handler i stor grad om organiseringen av enhetene lengst nord og lengst sør i fylket. Arbeidsgruppen vil bemerke at det relativt sent i prosessen kom flere forslag som argumenterte med langt mer sammenslåing og færre enheter enn det arbeidsgruppen foreslår. I denne sammenheng må det bemerkes at arbeidsgruppens alternativer med hensyn til tjenesteenhetsstruktur henger tett sammen med forslaget om geografisk driftsenhetsstruktur. Basert på krav til nye tjenesteenheter, jf. Politianalysen, Prop.61LS og kriterier i oppdragsbrevet fra Politidirektoratet av 1.6.16, ser arbeidsgruppen for seg to aktuelle hovedmodeller: Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 140
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 18 av 37 Alternativ 1: Alternativ 2: Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 141
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 19 av 37 4.1.1 Risiko og sårbarhetsvurdering I prosjektperioden har arbeidsgruppen hatt en rekke møter hvor vurderinger knyttet til risiko og sårbarhet har vært sentrale. I tillegg har ulike workshops, samarbeidskonferanser mellom politiet og kommunene, samt en rekke innspill belyst ulike utfordringer, risikoer og muligheter ved valg av ny struktur. Arbeidsgruppen jar gjort seg følgende vurderinger: Tilgjengelighet for publikum Publikum vil med den nye strukturen få 12 tjenestesteder med publikumsekspedisjon. Dette er en reduksjon på 14 tjenestesteder. Mange av kontorene som ikke blir videreført hadde redusert åpningstid og hadde ikke alle tjenester. De 12 som blir igjen skal ha alle tjenestetilbud og ha åpningstid ut over vanlig kontortid minst 1 dag pr. uke. Minst 93 % av befolkningen får under 45 minutters kjøretid til et tjenestested. I tillegg til dette vil prosjekt "politiarbeid på stedet" gi publikum et bedre tilbud på den politifaglige delen ved at politiet skal fullføre flere saker på stedet, slik at publikum slipper å reise til et tjenestested. Dette vil gi publikum bedre tilgjengelighet til politiet. Beredskap Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 142
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 20 av 37 Politiets beredskap er fundert på enten døgnkontinuerlig tjeneste eller beredskapstjeneste. Dette varierer i politidistriktet ut fra geografi og demografi. Ved endring i strukturen vil vakt- og beredskapstjenesten stort sett bli videreført som i dag. Det blir etablert en operasjonssentral for hele Møre og Romsdal i Ålesund. Det vil bety en styrking av beredskapen ved at den blir bemannet slik at den kan håndtere større hendelser enn ved dagens ordning. Ny operasjonssentral vil få muligheten til "flåtestyring" av alle operative patruljer i Møre og Romsdal. Nærmeste resurs vil kunne sendes til en hendelse uavhengig av distriktsgrenser i politidistriktet. De frigjorte årsverkene vil også kunne gi en noe styrket beredskap. Kommunene har uttrykt bekymring for kriseberedskapen og planlegging knyttet til denne. Formaliseringen av politikontakt med krav til kvalitet, politiråd og ny enhet for operativ tjeneste vil etter arbeidsgruppens syn opprettholde eller snarere styrke arbeidet knyttet til kriseberedskapen. Forebygging Det forebyggende arbeidet i dagens politidistrikt er av varierende kvalitet. Det er liten grad av sentral koordinering og av kvalitetskontroll. Ved ny organisering vil det forebyggende arbeidet bli bedre organisert og formalisert opp mot kommuner og andre samarbeidsparter. Hver kommune får en politikontakt. Den skal være kontaktleddet mellom politiet og kommunen, og en rådgiver innen kriminalitetsforebyggende arbeid. Dette sammen med et bedre samarbeid i politiråd, vil gi en forbedret forebyggende tjeneste i politidistriktet. Fagansvar for forebyggende vil bli plassert i en egen enhet som skal følge opp og kvalitetssikre det forebyggende arbeidet. De geografiske driftsenhetene vil være i stand til å etablere fagmiljø og forebyggende som en generell arbeidsmetodikk. Arbeidsgruppen anser det forebyggende arbeidet som styrket ved en endring av struktur, selv om det blir færre tjenestesteder. Etterforskning Kvaliteten på etterforskningen innenfor dagens organisering er noe varierende, blant annet er saksbehandlingstiden for lang innenfor en del prioriterte felter. Ved ny organisering vil den nye felles driftsenheten for etterforskning og forebygging ha et overordnet ansvar for kvalitet og metode av etterforskningen. Dette sammen med en samling av ressursene i større enheter, vil gi et kvalitativt løft på etterforskningen. Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 143
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 21 av 37 Prosjekt "politiarbeid på stedet" og "etterforskningsløftet" vil også bidra til at etterforskningen i politidistriktet blir bedre. 4.2 Analyse av de mest aktuelle alternativene Basert på krav til nye tjenesteenheter, jfr kap 4.1, har arbeidsgruppen valgt å fremme to modeller/alternativer til ny tjenesteenhetsstruktur i Møre og Romsdal politidistrikt. I dette kapittelets analyseres de to ulike alternativene sett opp mot vurderingskriteriene fastsatt for nye tjenesteenheter. Dette medfører at vurderingene i dette kapittelet (4.2) gjelder for begge alternativene. Generelt Det er helt sentralt at de nye tjenesteenhetene organiseres slik at en får faglig god og kostnadseffektiv tjenesteutførelse. Formålet med nærpolitireformen er blant annet å sikre at flere politiressurser kan brukes til politiets kjerneoppgaver. Det er viktig å sikre at ny organisering ikke medfører mer byråkrati og virker kostnadsdrivende. For å se helheten i tilbudet politiet kan gi innbyggerne i politidistriktet, er man helt avhengig av å kjenne til noen av de andre viktige endringene som nå blir gjennomført i Møre og Romsdal politidistrikt. Av særlig stor betydning er prosjektene "Politiarbeid på stedet" og "Etterforskningsløftet, jfr kapittel 4. Tilgjengelighet og service overfor publikum Reisetidsanalysen, utarbeidet av Politidirektoratet, viser at kravet om at 90% av befolkningen i politidistriktet skal ha en kjøretid på maksimalt 45 minutter for å nå nærmeste tjenestested er innfridd. Det er grunn til å anta at med valgte struktur vil minst 93% av befolkningen i Møre og Romsdal være innenfor kravet. Ved en samling av ressursene i nye og større tjenesteenheter vil man kunne oppnå kravet om fleksibel åpningstid i enhetene. Enhetene vil kunne ha åpningstid for publikum i tidsrommet fra kl 0900 til 1500 hver dag, og i tillegg forlenge åpningstiden minst en dag i uken. Dette må vurderes fortløpende i forhold til behovet, og en eventuell utvidelse av dette tilbudet må skje i samarbeid med berørte kommuner. Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 144
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 22 av 37 Tjenesteenhetene vil med denne modellen kunne ta imot anmeldelser, søknader og andre henvendelser, og gi veiledning til publikum om politiets tjenestetilbud, enkelte dager også utenfor normal åpningstid. Ved anmeldte forhold iverksettes eventuell etterforskning så raskt som mulig da man har en kraftsamling av ressurser. Samtlige kommuner skal ha en egen politikontakt. Politikontakten vil være tjenesteenhetsleders daglige kontaktledd med kommunene og rådgiver for kommunene innen ulike typer av kriminalitetsforebyggende virksomhet. Politikontakten skal følge opp at politiet har nødvendig kontakt med alle kommunene i enheten, og har ansvaret for at anbefalinger i ulike utvalg og i politirådet følges opp. Politikontakten vil ha sitt daglige virke på tjenestestedene. Politikontakten skal ha utvidede fullmakter i tråd med kommunenes ønsker og behov. Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap I Møre og Romsdal politidistrikt vil det bli etablert en sentral enhet som vil ha fagansvar for kvalitet i etterforskningen og for forebyggende tjeneste. Dette er et ledd i arbeidet med en helhetlig strategi for kriminalitetsbekjempelsen innenfor de enkelte lokalmiljøer i politidistriktet. En slik enhet vil bidra med særlig kompetanse inn i arbeidet med forebygging og etterforskning i tjenesteenhetene, i nær dialog med de ansatte ved den enkelte enhet. Politiet i tjenesteenhetene skal drive et aktivt forebyggende arbeid og bygge opp et fagmiljø som er sterkt og tilpasset behovene i de ulike kommunene. Politikontakten skal bistå politirådsarbeidet i "sin" kommune og er kontaktpunkt for det forebyggende arbeidet i distriktet. Politiet skal jevnlig drøfte forebyggende tiltak og beredskapstjenesten med de berørte kommuner. En samling av ressursene i tjenesteenhetene vil kunne bidra til styrket fagmiljø innenfor etterforskning av ulike typer kriminalitet. En samling av ressursene vil også gi større handlingsrom når noe skjer, og dette vil være en styrke for innbyggerne i alle kommunene. Også etterforskningsarbeidet vil få støtte fra en sentral enhet i politidistriktet som har ressurser og høy grad av spesialistkompetanse. Denne enheten vil i tillegg legge til rette for økt etterforskningskapasitet ved at samtlige straffesaker i distriktet skal Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 145
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 23 av 37 kvalitetssikres og gis riktig prioritet i initialfasen gjennom et felles straffesaksinntak. Samtlige tjenesteenheter i skal bidra med ressurser til vakt- og beredskapstjeneste i politidistriktet. Ny operasjonssentral i Møre og Romsdal blir liggende i Ålesund, og denne blir operativ i september 2017. Sentralen vil bli samlokalisert med nødmeldingssentralen til brannvesenet, og det blir videre lagt til rette for en samlokalisering også med AMK. Operasjonssentralen er politidistriktets ledelse- og koordineringssentral for både planlagt og hendelsesstyrt operativ virksomhet. Dette betyr at operasjonssentralen vil bruke de ressursene som er mest tilgjengelige og med nødvendig kompetanse til å løse oppdrag i hele politidistrikt. Kravet om responstid på nødsamtaler (112) og responstid ut i distriktet vil bli innfridd ved foreslåtte modell. Effektiv ressursbruk i politidistriktet Ved å samle politiressursene på færre tjenestesteder i de nye tjenesteenhetene vil man legge til rette for større fagmiljø. Særlig vil nok de som jobber på de minste tjenestestedene dra nytte av dette i et lengre perspektiv. Utvikling av fagmiljø vil gi synergieffekter og bidra til en samlet bedre utnyttelse av ressursene samtidig som publikum vil få bedre kvalitative tjenester. Sparte utgifter til eiendom, bygg og anlegg vil kunne veksles inn i økt politikraft. En slik innsparing i hele politidistriktet vil gi muligheter til betydelig økt politikraft. I tillegg til reduksjon av leiekostnader, vil man også ha besparelser på linjeleie, administrasjonskostnader og øvrige driftsutgifter knyttet til det å ha flere oppmøtesteder. Prosjektet tar ikke høyde for å gi noen eksakt sum på reduserte kostander, men slår fast at for et samlet politidistrikt vil disse være betydelige. En samlokalisering vil kunne medføre redusert behov for kjøretøy. Dette er også en ikke ubetydelig innsparing som kan benyttes til økt bemanning. En reduksjon av antall tjenesteenheter vil medføre en reduksjon av antall ledere. Dette er ressurser man kan bruke til faglig ledelse og styrking av arbeidet mot prioriterte områder. Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 146
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 24 av 37 Innenfor mange av de viktige områdene, slik som analysekapasitet, bekjempelse av økonomisk kriminalitet og kriminalteknikk er det meget varierende kapasitet i de enkelte enhetene. Dette medfører ulikt tilbud til publikum. Også på andre områder, som forebygging, organisert kriminalitet, vold og sedelighet, er det store ulikheter med tanke på robusthet og selvstendighet. En samling av ressursene i større enheter vil gi fagmiljø som kan tilby likere tjenester til publikum i hele politidistriktet. Helhetlig styring og ledelse Tjenesteenhetene i dagens struktur ledes og koordineres på svært ulikt vis. Dette er en naturlig konsekvens av at størrelse, ansvar og økonomiske rammer for de enkelte enheter er svært ulik. Ledelsesstrukturen er ikke er gjenkjennbar fra enhet til enhet, og på den måten er det utfordrende å dele erfaringer og lære av hverandre. Innholdet i lederrollen i et fremtidig politidistrikt vil bli mer lik og grunnlaget for læring og utvikling vil være tilstede. Større enheter vil også gi lederne bedre mulighet til å utøve lederrollen og drive direkte ledelse. Fleksibilitet i politidistriktet Møre og Romsdal politidistrikt opplever knapphet på ressurser og store utfordringer med å få den daglige tjenesten til å gå. I tillegg skal de prioriterte områdene styrkes og distriktet blir kontinuerlig målt på disse områdene. Av den grunn er en effektiv ressursutnyttelse og fleksibilitet av stor betydning. Dagens organisering med mange små tjenesteenheter vurderes av arbeidsgruppen til å gi lite fleksibilitet. Mange små enheter gir få stordriftsfordeler, det gir unødvendig byråkrati og for liten mulighet til allokering av ressurser i situasjoner hvor det er formålstjenlig. I enkelte sammenhenger må tjenesteenhetene kunne håndtere større saker og prosjekter som går over tid. Dette er vanskelig med mange og små enheter hvor de enkelte har ansvar for resultatet i sin egen enhet. Dagens struktur bidrar i for liten grad til at enhetene har tilstrekkelig med ressurser med riktig kompetanse til å yte fullverdige tjenester til enhver tid. Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 147
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 25 av 37 4.2.1 Alternativ 1 Tjenesteenhetsstrukturen i Møre og Romsdal vil da se slik ut på kartet (de ulike farger angir geografisk ansvarsområde for tjenesteenhetene): Utfyllende om de enkelte tjenesteenhetene: Nordre Nordmøre lensmannsdistrikt Navn på ny Nordre Nordmøre lensmannsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av Smøla lensmannskontor, Aure lensmannskontor, følgende kontor Halsa lensmannskontor, Surnadal og Rindal lensmannskontor Ansvar for følgende Smøla, Aure, Halsa, Surnadal, Rindal kommuner Lokalisering Aure og Surnadal Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 148
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 26 av 37 Samarbeid Politiråd og politikontakt Befolkning 15 229 (pr 1.1.16) Registrert kriminalitet Totalt 353 straffesaker i 2015 Areal 5 671 km2 (totalareal, kilde: kartverket) Vakt- og I all hovedsak beredskapsvakt, noe aktivtjeneste beredskapsordning Åpningstid 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid en dag annen hver uke på hvert av tjenestestedene Kristiansund politistasjonsdistrikt Navn på ny Kristiansund politistasjonsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av følgende tjenesteenheter Kristiansund politistasjon, Averøy lensmannskontor, deler av Gjemnes og Eide lensmannskontor Ansvar for følgende Kristiansund, Averøy, Gjemnes kommuner Lokalisering Kristiansund Samarbeid Politikontakt, politiråd Befolkning 32 919 (pr 1.1.2016) Registrert kriminalitet Totalt 1908 straffesaker i 2015 Areal 645 km2 Vakt- og Døgnkontinuerlig patruljetjeneste beredskapsordning Åpningstid 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid minst en dag hver uke Indre Nordmøre lensmannsdistrikt Navn på ny Indre Nordmøre lensmannsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av følgende kontor Tingvoll lensmannskontor, Sunndal lensmannskontor, Nesset lensmannskontor Ansvar for følgende Tingvoll, Sunndal, Nesset kommuner Lokalisering Sunndal Samarbeid Politiråd og politikontakt Befolkning 13 233 (pr 1.1.2016) Registrert kriminalitet Totalt 479 straffesaker i 2015 Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 149
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 27 av 37 Areal Vakt- og beredskapsordning Åpningstider 3 096 km2 I all hovedsak beredskapsvakt, noe aktivtjeneste 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid en dag hver uke Molde politistasjonsdistrikt Navn på ny Molde politistasjonsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av følgende tjenesteenheter Molde politistasjon, Fræna lensmannskontor, Sund lensmannskontor, deler av Gjemnes og Eide lensmannskontor Ansvar for følgende Eide, Fræna, Midsund, Aukra, Molde kommuner Lokalisering Molde Samarbeid Politikontakt, politiråd Befolkning 45 522 (pr 1.1.2016) Registrert kriminalitet Totalt 2046 straffesaker i 2015 Areal 1 038 km2 Vakt- og Døgnkontinuerlig patruljetjeneste beredskapsordning Åpningstid 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid minst en dag hver uke Indre Romsdal lensmannsdistrikt Navn på ny Indre Romsdal lensmannsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av følgende Rauma lensmannskontor og Vestnes lensmannskontor tjenesteenheter Ansvar for følgende Rauma og Vestnes kommuner Lokalisering Åndalsnes Samarbeid Politiråd, politikontakt Befolkning 14 103 (pr 1.1.2016) Registrert kriminalitet Totalt 592 straffesaker i 2015 Areal 1 854 km2 Vakt- og I all hovedsak beredskapsvakt, noe aktivtjeneste Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 150
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 28 av 37 beredskapsordning Åpningstid 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid en dag hver uke Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt Navn på ny Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av følgende kontor Haram lensmannskontor og Ørskog lensmannskontor Ansvar for følgende Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Sandøy kommuner Lokalisering Digernes, Skodje (midl. Ørskog) Samarbeid Politiråd og politikontakt Befolkning 19 709 (pr 1.1.2016) Registrert kriminalitet Totalt 611 straffesaker i 2015 Areal 780 km2 Vakt- og beredskapsordning Døgnkontinuerlig patruljetjeneste i samarbeid med Ålesund politistasjonsdistrikt Åpningstid 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid en dag hver uke Ålesund politistasjonsdistrikt Navn på ny Ålesund politistasjonsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av følgende Ålesund politistasjon, Sula lensmannskontor og Giske lensmannskontor tjenesteenheter Ansvar for følgende Sula, Ålesund, Giske kommuner Lokalisering Ålesund Samarbeid Politikontakt, politiråd Befolkning 63 260 (pr 1.1.2016) Registrert kriminalitet Totalt 3804 straffesaker i 2015 Areal 197 km2 Vakt- og Døgnkontinuerlig patruljetjeneste beredskapsordning Åpningstid 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid minst en dag hver uke Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 151
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 29 av 37 Indre Sunnmøre lensmannsdistrikt Navn på ny Indre Sunnmøre lensmannsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av følgende kontor Stranda og Norddal lensmannskontor og Sykkylven lensmannskontor Ansvar for følgende Sykkylven, Stranda og Norddal kommuner Lokalisering Sykkylven Samarbeid Politiråd og politikontakt Befolkning 13 925 (pr 1.1.2016) Registrert kriminalitet Totalt 407 straffesaker i 2015 Areal 2 148 km2 Vakt- og I all hovedsak beredskapsvakt, noe aktiv tjeneste beredskapsordning Åpningstid 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid en dag hver uke Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt Navn på ny Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av Vanylven lensmannskontor, Ulstein og Hareid følgende lensmannskontor, Herøy og Sande tjenesteenheter lensmannskontor, Volda og Ørsta lensmannskontor Ansvar for følgende Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, kommuner Ørsta Lokalisering Fiskåbygd, Ulsteinvik og Hovdebygda Samarbeid Politikontakt, Politiråd Befolkning 47 220 (pr 1.1.16) Registrert kriminalitet Totalt 1782 straffesaker i 2015 Areal 2 129 km2 Vakt- og Døgnkontinuerlig patruljetjeneste beredskapsordning Åpningstid 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid minst en dag hver uke Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 152
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 30 av 37 4.2.2 Alternativ 2 Utfyllende om de enkelte tjenesteenheter: Ytre Nordre Nordmøre lensmannsdistrikt Navn på ny Ytre Nordre Nordmøre lensmannsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av Smøla lensmannskontor, Aure lensmannskontor følgende kontor Ansvar for følgende Smøla, Aure kommuner Lokalisering Aure og og Smøla Samarbeid Politiråd og politikontakt Befolkning 5 677 (pr 1.1.16) Registrert kriminalitet Totalt 140 straffesaker i 2015 Areal 3 202 km2 (totalareal, kilde: kartverket) Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 153
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 31 av 37 Vakt- og beredskapsordning Åpningstid I all hovedsak beredskapsvakt, noe aktivtjeneste 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid en dag annen hver uke Indre Nordre Nordmøre lensmannsdistrikt Navn på ny Indre Nordre Nordmøre lensmannsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av følgende kontor Halsa lensmannskontor, Surnadal og Rindal lensmannskontor Ansvar for følgende Halsa, Surnadal, Rindal kommuner Lokalisering Surnadal Samarbeid Politiråd og politikontakt Befolkning 9 552 (pr 1.1.16) Registrert kriminalitet Totalt 213 straffesaker i 2015 Areal 2 197 km2 (totalareal, kilde: kartverket) Vakt- og I all hovedsak beredskapsvakt, noe aktivtjeneste beredskapsordning Åpningstid 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid en dag annen hver uke Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt Navn på ny Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av følgende kontor Haram lensmannskontor, Ørskog lensmannskontor, deler av Stranda og Norddal lensmannskontor Ansvar for følgende Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Sandøy, Norddal kommuner Lokalisering Digernes, Skodje (midl. Ørskog) Samarbeid Politiråd og politikontakt Befolkning 21 361 (pr 1.1.2016) Registrert kriminalitet Totalt 646 straffesaker i 2015 Areal 1 724 km2 Vakt- og Døgnkontinuerlig patruljetjeneste i samarbeid beredskapsordning Åpningstid med Ålesund politistasjonsdistrikt 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid en dag hver uke Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 154
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 32 av 37 Indre Sunnmøre lensmannsdistrikt Navn på ny Indre Sunnmøre lensmannsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av følgende kontor Deler av Stranda og Norddal lensmannskontor og Sykkylven lensmannskontor Ansvar for følgende Sykkylven, Stranda kommuner Lokalisering Sykkylven Samarbeid Politiråd og politikontakt Befolkning 12 273 (pr 1.1.2016) Registrert kriminalitet Totalt 372 straffesaker i 2015 Areal 1 204 km2 Vakt- og I all hovedsak beredskapsvakt, noe aktiv tjeneste beredskapsordning Åpningstid 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid en dag hver uke Ytre Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt Navn på ny Ytre Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av følgende tjenesteenheter Vanylven lensmannskontor, Ulstein og Hareid lensmannskontor, Herøy og Sande lensmannskontor Ansvar for følgende Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven kommuner Lokalisering Ulsteinvik og Fiskåbygd Samarbeid Politikontakt, Politiråd Befolkning 27 506 (pr 1.1.16) Registrert kriminalitet Totalt 1026 straffesaker i 2015 Areal 777 km2 Vakt- og Døgnkontinuerlig patruljetjeneste i samarbeid beredskapsordning Åpningstid med Indre Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid en dag hver uke Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 155
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 33 av 37 Indre Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt Navn på ny Indre Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt tjenesteenhet: Sammenslåing av følgende Består som i dag Volda og Ørsta lensmannskontor tjenesteenheter Ansvar for følgende Volda, Ørsta kommuner Lokalisering Hovdebygda Samarbeid Politikontakt, Politiråd Befolkning 19 714 (pr 1.1.16) Registrert kriminalitet Totalt 756 straffesaker i 2015 Areal 1 352 km2 Vakt- og Døgnkontinuerlig patruljetjeneste i samarbeid beredskapsordning Åpningstid med Ytre Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt 0900-1500 hver dag, forlenget åpningstid en dag hver uke 4.3 Drøfting av alternative tjenestestedsstrukturer 4.3.1 Generelt Arbeidsgruppen har mottatt en rekke innspill, og alle er vurdert individuelt hver for seg og sammen med andre. Det er bred enighet i arbeidsgruppen om at det må bygges et nærpoliti som gis nødvendig handlingsrom for å ivareta oppgavene, med nødvendig kvalitet, i størst mulig grad der befolkningen bor. Dagens organisering har ikke vært et reelt alternativ, da for mange tjenesteenheter- og steder ikke oppfyller de krav som er stilt av Storting og regjering. Arbeidsgruppen ser for seg å videreføre mange av dagens tjenesteenheter og steder, men at det på de minste lensmannskontorer er nødvendig med en samlokalisering. Geografien i distriktet er imidlertid langstrakt og preges av mange fjorder hvor kommunikasjonslinjer blir løst gjennom ferger. Mange av disse er nattestengt og krever en nøye vurdering i vår anbefaling av tjenestesteder. Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 156
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 34 av 37 4.3.2 Tjenestesteder og tjenesteenheter Sunnmøre Arbeidsgruppen har vurdert dagens politistasjon i Ålesund som bærekraftig også for fremtiden, men at omkringliggende små lensmannskontorer blir samlokalisert i politistasjonen. Indre Sunnmøre, med kommunene Sykkylven, Stranda og Norddal har over tid samarbeidet tett både hver for seg og ved en midlertidig samlokalisering. Ordningen i dag, hvor størstedelen av polititjenesten blir utført fra Sykkylven lensmannskontor, blir foreslått videreført, med en samlokalisering i Sykkylven. Arbeidsgruppen har drøftet forslag og innspill med tanke på om Norddal kommune helt eller delvis bør knyttes til Ørskog/Haram. Beredskapsmessig så vil ikke det utgjøre stor forskjell, fordi dette vil bli håndtert gjennom en ordinær "flåtestyring" fra operasjonssentralen. Norddal kommune er foreslått å bestå som i dag, dekt av en samlokalisert tjenesteenhet i Sykkylven, jf. alternativ 1. Nordre Sunnmøre, med kommunene Haram, Skodje, Ørskog og Stordal har ved tidligere anledning tilhørt samme driftsenhet, men styrt fra lensmannskontor i Ørskog og lensmannskontor i Haram. Hver for seg så oppfyller ikke de kvalitetskrav som er stilt til tjenesteenheter. En samlokalisering vil gi de et bedre handlingsrom, samtidig som krav til nærhet for befolkningen blir ivaretatt. Sandøy kommune har tidligere tilhørt Romsdal. Men blir nå foreslått overført til Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt. Norddal kommune er også vurdert overført til Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt, jf. alternativ 2. Vestnes lensmannskontor hører i dag til Driftsenhet Nordre, Sunnmøre, mens Rauma lensmannskontor er knyttet til Driftsenhet Romsdal. Det er allerede nedsatt en arbeidsgruppe som ser på et vaktsamarbeid tuftet på beredskapsvakt og noe aktiv tjeneste. Arbeidsgruppen foreslår en samlokalisering av lensmannskontorer for å utgjøre en tjenesteenhet i ytterkant av politidistriktet, grense mot Innlandet politidistrikt. Infrastrukturen taler for at denne tjenesteenheten bør knyttes til en geografisk driftsenhet Sunnmøre. Dagens driftsenhet Søre Sunnmøre er tuftet på to relativt store tjenesteenheter. Arbeidsgruppen foreslår likevel at alle lensmannskontorene på Søre Sunnmøre slås sammen til en tjenesteenhet. Organiseringen av dagens driftsenhet Søre har over tid utviklet seg til å gi en god ressursutnyttelse innen både vakt- og beredskap, etterforsking og Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 157
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 35 av 37 forebygging, samt sivil og forvaltning. Med denne organiseringen har enheten levert gode resultater. En sammenslåing av lensmannskontorene vil sikre en videreføring av dette. Herøy og Sande lensmannskontor blir av arbeidsgruppen vurdert til å være lite bærekraftig for fremtiden. Til tross for en relativt stor befolkning samlet sett i de to kommunene, mener arbeidsgruppen at det er hensiktsmessig og fremtidsrettet at kontoret blir samlokalisert med Ulstein og Hareid lensmannskontor Til tross for relativt korte avstander mellom lensmannskontorene i Hovdebygda og Ulsteinvik, vurderer arbeidsgruppen det som hensiktsmessig på kort sikt å beholde begge disse som tjenestesteder. Arbeidsgruppen foreslår imidlertid at det frem mot utløp av leiekontraktene for eksisterende lokaler iverksettes et arbeid med mål om å etablere et felles tjenestested for hele polititjenesten på Søre Sunnmøre. Etter arbeidsgruppens vurdering vil en slik politistasjonsmodell være mest fremtidsrettet, og gi den beste og mest effektive ressursutnyttelsen for polititjenesten i tjenesteenheten. Etablering av et felles tjenestested på sentralt Søre Sunnmøre vil ivareta kravet til kjøretid for publikum. Vanylven lensmannskontor ble tilbakeført til Møre og Romsdal politidistrikt i den nye politidistriktstrukturen. Lensmannskontoret er lokalisert i Fiskåbygd og er i dag lite både i kraft av ansatte og EBA. Arbeidsgruppen mener at Vanylven i fremtiden best blir ivaretatt gjennom å knyttes til en større tjenesteenhet Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt. På grunn av dagens infrastruktur, så ser ikke arbeidsgruppen for seg andre muligheter enn at dagens lensmannskontor blir videreført som tjenestested i Søre Sunnmøre lensmannsdistrikt. Arbeidsgruppen ser også for seg at Vanylven, beredskapsmessig, må ivaretas gjennom en videreføring av dagens vaktsamarbeid med Vest politidistrikt 4.3.3 Tjenestesteder og tjenesteenheter Nordmøre og Romsdal Arbeidsgruppen har vurdert dagens politistasjoner i Kristiansund og Molde som bærekraftige også for fremtiden, men at omkringliggende små lensmannskontorer blir samlokalisert til politistasjoner. Vi har imidlertid vurdert om Fræna, Eide, Gjemnes og Averøy burde danne en egen tjenesteenhet, men har kommet frem til at nærheten til Molde og Kristiansund taler for en samlokalisering for å utnytte ressursene på best mulig måte. Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 158
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 36 av 37 På samme måten har vi vurdert dagens driftsenhet Nordre Nordmøre som en bærekraftig tjenesteenhet, ved å samlokalisere Aure, Smøla til et tjenestested, på samme måten som man viderefører dagens Surnadal og Rindal, sammen med Halsa som ett tjenestested. Arbeidsgruppen har vurdert mulig samlokalisering helt eller delvis til Kristiansund, men har ut fra et beredskapsmessig perspektiv ikke funnet det hensiktsmessig. Til tross for relativt små kommuner, så er geografien av en slik utfordring spesielt gjennom nødvendig bruk av ferjer, at det er mest hensiktsmessig med to tjenestesteder. Driftsenhet Indre Nordmøre er også vurdert og anbefalt videreført som egen tjenesteenhet i Møre og Romsdal pd. På samme måten som ved Nordre Nordmøre, så har arbeidsgruppen vurdert en samlokalisering helt eller delvis med Kristiansund og/eller Molde, men på samme argumentasjon, har arbeidsgruppen kommet til at det best å videreføre dagens tjenesteenhet. Arbeidsgruppen har imidlertid kommet frem til at dagens lensmannskontor i Nesset, Tingvoll og Sunndal bør samlokaliseres ved Sunndal som en egen tjenesteenhet. 4.3.4 Egne politiposter Arbeidsgruppen har vurdert behovet for egne politiposter ved flyplassene i Møre og Romsdal politidistrikt. Flyplassen i Kristiansund, Molde og Ålesund har alle Schengen-flyvninger, mens Hovden flyplass-ørsta, ikke har utenlandsflyvninger. Det foreslås opprettelse av politiposter ved Kristiansund lufthavn Kvernberget, Molde lufthavn Årø og Ålesund lufthavn Vigra. Arbeidsgruppen har også vurdert behovet for en egen politipost om sommeren i Geiranger. Vi har kommet til at det er mest hensiktsmessig å videreføre dagens ordning med en egen "sommertjeneste" tuftet på en dedikert patrulje som utfører tjeneste etter metodikken "Politiarbeid på stedet". 4.4 Oppsummering forslag Alternativ 1 er etter arbeidsgruppens vurdering det beste alternativet da dette anses som best sett opp mot samtlige av vurderingskriteriene. Arbeidsgruppen mener dette alternativet vil legge til rette for effektiv ressursutnyttelse, fleksibilitet, sterke fagmiljø og god ledelse. Forslaget Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 159
Anbefaling effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, Møre og Romsdal Skrevet av: Arbeidsgruppen Dato: 07.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 37 av 37 må ses i sammenheng med med arbeidsgruppens innstilling vedrørende geografiske driftsenheter (2 stk). Alternativ 1 foreslår 9 tjenesteenheter(5 på Sunnmøre og 4 i Nordmøre & Romsdal) med totalt 12 tjenestesteder. I tillegg kommer forslag om politiposter på flyplasser i Kristiansund, Molde og Ålesund. Alternativ 2 er mye likt alternativ 1, men utgjør en forskjell knyttet til antall tjenesteenheter på søre Sunnmøre og på nordre Nordmøre. Norddal kommune er i alternativ 2 foreslått lagt til Nordre Sunnmøre lensmannsdistrikt. Alternativ 2 foreslår 11 tjenesteenheter(6 på Sunnmøre og 5 i Nordmøre & Romsdal) med totalt 12 tjenestesteder. I tillegg kommer forslag om politiposter på flyplasser i Kristiansund, Molde og Ålesund. Silje Folke-Olsen Leif Arne Mork Renate Skodje Grande Arnfinn Fuglevåg Oddbjørn Solheim Kjell Arne Hestad Tjenesteenhetsstruktur Møre og Romsdal politidistrikt 160
NATIONAL POLICE DIRECTORATE Politiarbeid på stedet AVDELING FOR POLITIFAG 161
NATIONAL POLICE DIRECTORATE Politiarbeid på stedet har blitt gjennomført i tre politidistrikter fra 2013 til 2015 2013-2015 Pilotprosjektet starter opp november 2013 I 2014 gjennomføres utprøving av oppgaver i Stavanger, Tønsberg og Målselv I 2015 implementeres beste praksis i Vestfold, Troms og Rogaland Nå er tiden inne for nasjonal implementering av Politiarbeid på stedet 2013 2014 2015 AVDELING FOR POLITIFAG Politiarbeid på stedet 162 24.10.2016 Side 2
NATIONAL POLICE DIRECTORATE Hensikten med Politiarbeid på stedet Politiet skal utføre og ferdigstille en større mengde oppgaver på stedet Patruljene skal ta i bruk tilgjengelig teknologi og utnytte denne på en god måte Patruljenes arbeid skal understøttes gjennom effektiv samhandling, opplæring, oppfølging og tilbakemelding Politiarbeid på stedet er en del av Nærpolitireformen, og er et skritt i retning av en mer enhetlig og standardisert polititjeneste AVDELING FOR POLITIFAG Politiarbeid på stedet 163 24.10.2016 Side 3
NATIONAL POLICE DIRECTORATE Prosjektet skal innføre ulike oppgaver og organisatoriske tiltak Bruk av mobile enheter Lydavhør på stedet Sporsikring på stedet Vurdering av innkomne straffesaker Faste tilbakemeldingsmøter Etterforskningspatrulje AVDELING FOR POLITIFAG Politiarbeid på stedet 164 24.10.2016 Side 4
Uttale i styret for Ulstein Eigedomsselskap KF 21.11.2016: Styret godkjenner framlagt økonomiplan 2017 2020 slik det ligg føre. Styret godkjenner eit låneopptak 2017 på kr. 4.224.000. Alle lån i porteføljen kan vere gjenstand for refinansieringar i inneverande år, og i budsjettåret 2017. Saka blir å sende til Ulstein Kommunestyre til handsaming. Det vert lagt fram tilleggopplysningar om reserveramma for Arena Ulstein før saka går vidare til formannskap og kommunestyre. Handsaming: Når det gjeld Arena Ulstein, opplyste dagleg leiar at det har kome nye opplysningar om forventa framtidig prisindeks på underentreprenørar. Dei nye opplysningane gjer at ein må rekne med at reservane på 18 millionar kroner vil verte oppbrukte. Tilråding frå dagleg leiar: Styret godkjenner framlagt økonomiplan 2017 2020 slik det ligg føre. Styret godkjenner eit låneopptak 2017 på kr. 4.224.000. Alle lån i porteføljen kan vere gjenstand for refinansieringar i inneverande år, og i budsjettåret 2017. Saka blir å sende til Ulstein Kommunestyre til handsaming. Fellesframlegg frå styret: [Tillegg:] Det vert lagt fram tilleggopplysningar om reserveramma for Arena Ulstein før saka går vidare til formannskap og kommunestyre. Røysting: Tilrådinga vart samrøystes vedteken. Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. 165
ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Rune Urke Arkivsak: 2016/466 Løpenr.: 13479/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 16/28 Styret for Ulstein Eigedomsselskap KF 21.11.2016 16/133 Ulstein formannskap 29.11.2016 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: UEKF - BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2017-2020 Tilråding frå dagleg leiar: Styret godkjenner framlagt økonomiplan 2017 2020 slik det ligg føre. Styret godkjenner eit låneopptak 2017 på kr. 4.224.000. Alle lån i porteføljen kan vere gjenstand for refinansieringar i inneverande år, og i budsjettåret 2017. Saka blir å sende til Ulstein Kommunestyre til handsaming. 166
SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 Økonomiplan UEKF 2017-2020 2 TILLEGGSOPPLYSNING OM RESERVERAMME FOR ARENA ULSTEIN Året 2016 og dei komande 4 åra budsjetterer vi med driftsoverskot, og at overskotet vert sett av til fond. I 2016 fekk UEKF om lag 1,9 mill kroner av tiltaksmidlane som regjeringa har tildelt ein del kommunar. Desse midlane har vi brukt på gode tiltak på våre bygg som vil føre til at vi reduserer framtidig behov for vedlikehald. Desse driftstiltaka har vi utgiftsført på vedlikehald. Samstundes har tiltaksmidlane blitt ført som inntekt i rekneskapen. Det er signalisert at Ulstein kan få tildelt midlar frå tiltakspakken også for 2017. UEKF har ingen problem med å finne gode tiltak å bruke pengane på. Året 2016 er det første heile driftsåret for dei nye bygga som er sett i drift: Ulsteinhallen, Høddvoll, Omsorgsbustadar Holsekerdalen, og Omsorgsbustadar Sjøsida. Omsorgsbustadane på Øvre Ulshaug er overtekne av UEKF som utleigebustadar til dei eldre som bur der frå før. Alt dette er store endringar som gjev utslag både i auka driftsutgifter og auka inntekter. Det ser ut til at vi har klart oss bra gjennom det første heile driftsåret. Vi vonar at dette er gode og langsiktige investeringar som vil vere til glede for mange i dei komande åra. Når det gjeld vaktmester så har vi ikkje auka staben, sjølv om vi har langt fleire kvadratmeter å drifte. Vi har tilsett 1 vaktmester i vakant stilling. For 2017 vil vi tilsette ein vaktmester for å ha hovudansvaret for drift av Arena Ulstein. For å klare reinhaldet på Arena Ulstein må vi i tillegg også tilsette fleire reinhaldarar. Av større investeringsprosjekt er det Arena Ulstein som blir det viktigaste fram til ferdigstilling i august 2017. I tillegg vil det nye dagsenteret USAS i Holsekerdalen blir ferdig over ferien 2017. Begge desse prosjekta er finansierte og låna er tekne opp. Når det gjeld nye investeringar så har vi foreslått berre eitt tiltak: Bygging av 4 robuste bustadar. Ulstein er ikkje åleine om å oppleve at det er behov for bygging av bustadar som er tilpassa personar med lidingar som rus og psykiatri. Husbanken har derfor godkjent at slike bustadar kan få tilskot til investering som omsorgsbustad. Dette er ei god tilskotsordning som kan gje inntil 45% investeringstilskot. Husbanken tilrår at slike bustadar blir bygde i nærleiken av omsorgsbase der dei tilsette lettare kan gje oppfølging. Erfaringane frå eit samarbeidsprosjekt mellom Sintef og Heimdal kommune gjev gode føringar. Bustadane må vere robuste og ha effektive areal med skjerming mellom kvar bueining. UEKF er overtydde om at dette er eit rett tiltak å sette i verk. Planlegginga bør starte snarast råd 2017. UEKF har tapt 2 bustadar med til saman 6 husvære i brann den seinare tid. Vi reknar med at vi får erstatning med forsikringsselskapet. Desse midlane kan nyttast til å skaffe nye bustadar i 2017 eller seinare. I 2016 har UEKF seld 4 kommunale utleigebustadar til leigetakar. Midlane frå desse sala kan nyttast til finansiering av investeringar i 2017 eller seinare. 167
SAKSFRAMLEGG Fallande renter over fleire år har gjort det lettare for UEKF å klare å få overskot på drifta, sjølv om gjelda har auka monaleg. I 2015 gjorde vi fleire rentesikringar. Dette har gjort at vi er meir robuste om renta skulle stige. Men dei fallande rentene i våre rekneskap vil ikkje fortsette dei nærmaste åra. Å binde renta har også ein kostnad. Derfor har gjennomsnittleg rente auka litt, til om lag 2,4 % ved starten av 2016. Nokre vedtekne refinansieringar 2016 og vidare år, vil føre til at gjennomsnittsrenta sannsynlegvis blir justert litt ned. Rentene er fortsatt låge i høve til det som var normalt i tidlegare år. Uprenta vedlegg: Samandrag av saka: Vurderingar og konklusjon: Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: 16.11.2016 Roy Henning Haddal styreleiar Rune Urke dagleg leiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
NOTAT Til: Ulstein kommunestyre Saksnr. Løpenr. Sakshandsamar Dato 2016/466 13627/2016 RUR 22.11.2016 TILLEGGSOPPLYSNING OM RESERVERAMME FOR ARENA ULSTEIN På side 3 i framlegget til budsjett og økonomiplan for UEKF 2017 2020 står det under mellomtittelen «Utfordringar 2017»: «[ ] Til å takle uventa kostnadar har prosjektet ei ramme på 18 mill. kroner. Pr dags dato er det att 6 mill kroner på denne posten [ ]» Etter at framlegget vart utarbeidd, har det kome nye opplysningar om forventa framtidig prisindeks på underentreprenørar. Dei nye opplysningane gjer at ein må rekne med at reservane på 18 millionar kroner vil verte oppbrukte. Rune Urke dagleg leiar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 191
Uttale frå administrasjonsutvalet 15.11.2016: Administrasjonsutvalet tek framlegget til budsjett og økonomiplan 2017 2020 til vitende og har ingen kommentarar. Handsaming: Fellesframlegg frå administrasjonsutvalet: Administrasjonsutvalet tek framlegget til budsjett og økonomiplan 2017 2020 til vitende og har ingen kommentarar. Røysting: Det vart ikkje røysta over tilrådinga frå rådmannen. Fellesframlegget frå administrasjonsutvalet vart vedteke med 9 mot 0 røyster. 192
Tilråding frå Ulstein formannskap 15.11.2016: Arbeidet med budsjett og økonomiplan for 2017 2020 vert å føre vidare i neste formannskapsmøte. Handsaming: Eitt dokument i saka vart ettersendt til formannskapet før møtet: Referat frå møte i ungdomsrådet 10.11.2016 (med uttale om budsjettet og økonomiplanen) løpenr. 13550/2016. Fellesframlegg: Arbeidet med budsjett og økonomiplan for 2017 2020 vert å føre vidare i neste formannskapsmøte. Røysting: Det vart ikkje røysta over tilrådinga frå rådmannen. Fellesframlegget vart vedteke med 7 mot 0 røyster. 193
Uttale frå teknisk utval 10.11.2016: Teknisk utval ønsker at desse tiltaka i uprioritert rekkefølge vert innarbeidde i økonomiplanen for 2017 2020: - kommunal kai - feiemaskin - brannstasjon - santiærbygg Osnessanden - gangbru i Haddal Handsaming: Tilråding frå rådmannen: 1. Rådmann sitt framlegg til økonomiplan 2017 2020 og budsjett 2017 vert vedteke slik det får fram av heftet med følgjande endringar: - - - Dette gir slikt oppsett i skjema 1a/b og 2a/b: (vert klipt inn ved endeleg vedtak) 2. Ulstein kommune godkjenner eit låneopptak på kr. **,- 3. Kommunestyret godkjenner låneporteføljen til Ulstein kommune, jf. vedlagt oversikt til saka, og alle lån i porteføljen kan vere gjenstand for refinansieringar i inneverande år og i budsjettåret 2017. Fellesframlegg frå utvalet: Teknisk utval ønsker at desse tiltaka i uprioritert rekkefølge vert innarbeidde i økonomiplanen for 2017 2020: - kommunal kai - feiemaskin - brannstasjon - santiærbygg Osnessanden - gangbru i Haddal Røysting: Det vart ikkje røysta over tilrådinga frå rådmannen. Fellesframlegget vart vedteke med 7 mot 0 røyster. 194
Tilråding frå levekårsutvalet, 09.11.2016: Levekårsutvalet tek økonomiplanen til vitende, men er uroa over enkelte kutt i helse og omsorgsbudsjettet i 2017. Levekårsutvalet ber om endring i følgande punkt i økonomiplanen: Prioriterte driftstiltak: 2.1.12 Demenskontakt 2.1.14 Fysioterapeut, økte ressurser Prioriterte investeringstiltak: 3.2.9 Gangbru over Haddalselva 3.2.6 Utstyr sjukeheimen Handsaming: Tilråding frå rådmannen: 1. Rådmann sitt framlegg til økonomiplan 2017 2020 og budsjett 2017 vert vedteke slik det får fram av heftet med følgjande endringar: - - - Dette gir slikt oppsett i skjema 1a/b og 2a/b: (vert klipt inn ved endeleg vedtak) 2. Ulstein kommune godkjenner eit låneopptak på kr. **,- 3. Kommunestyret godkjenner låneporteføljen til Ulstein kommune, jf. vedlagt oversikt til saka, og alle lån i porteføljen kan vere gjenstand for refinansieringar i inneverande år og i budsjettåret 2017. Framlegg frå Terje Oterhals (SP): Levekårsutvalet ber om endring i følgande punkt i økonomiplanen: Prioriterte driftstiltak: 2.1.12 Demenskontakt Vedteke med 9 mot 0 stemmer 2.1.14 Fysioterapeut, økte ressurser Vedteke med 9 mot 0 stemmer Prioriterte investeringstiltak: 3.2.9 Gangbru over Haddalselva Vedteke med 7 mot 2 stemmer 3.2.6 Utstyr sjukeheimen - Vedteke med 9 mot 0 stemmer 195
Røysting: Levekårsutvalet tek økonomiplanen til vitende, men er uroa over enkelte kutt i helse og omsorgsbudsjettet i 2017 Vedteke med 9 mot 0 røyster. Levekårsutvalet røysta punktvis framlegget frå Terje Oterhals (SP): Prioriterte driftstiltak: 2.1.12 Demenskontakt Vedteke med 9 mot 0 stemmer 2.1.14 Fysioterapeut, økte ressurser Vedteke med 9 mot 0 stemmer Prioriterte investeringstiltak: 3.2.9 Gangbru over Haddalselva Vedteke med 7 mot 2 stemmer 3.2.6 Utstyr sjukeheimen - Vedteke med 9 mot 0 stemmer 196
Tilråding frå fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne, 09.11.2016: Fellesrådet viser til framlegget til økonomiplanen 2017-2020. Fellesrådet vil peike på at både psykisk og fysisk funksjonshemma må få eit auka arbeidstilbod og eit breiare aktivitets- og kulturtilbod. Vidare viser fellesrådet til dei ikkje-prioriterte driftstiltaka: 2.1.6 Ekstra assistent SFO 2.1.11 Auke stillingsheimel NAV 2.1.12 Demenskontakt, 20 % sjukepleiarstilling 2.1.13 Fagkoordinator avdeling F, 20 % sjukepleiarstilling 2.1.14 Fysioterapeut kapasitetsauke 2.1.15 Kvardagsrehabilitering 2.1.16 Miljøarbeidar, gardsbruk 2.1.17 Miljøarbeidar 100 %, psykisk helse og rus 2.1.18 Ny omsorgsbase nye stillingar 2.1.19 Ernæringsfysiolog, oppretting av 50 % stilling 2.1.20 Foreldrerettleiar, oppretting av 50 % stilling 2.1.22 Auka stilling i skulehelsetenesta Miljøarbeidar i skulen Fellesrådet viser også til forslaget om innsparing innan skule og omsorg på til saman 4,8 millionar. Rådet vil at auka skatteanslag vert lagt til grunn i det vidare budsjettarbeidet for å få dei konkrete ovannemnde framlegga vert innarbeidd i det endelege budsjettet. Handsaming: Tilråding frå Rådmannen: 1. Rådmann sitt framlegg til økonomiplan 2017 2020 og budsjett 2017 vert vedteke slik det får fram av heftet med følgjande endringar: - - - Dette gir slikt oppsett i skjema 1a/b og 2a/b: (vert klipt inn ved endeleg vedtak) 2. Ulstein kommune godkjenner eit låneopptak på kr. **,- Kommunestyret godkjenner låneporteføljen til Ulstein kommune, jf. vedlagt oversikt til saka, og alle lån i porteføljen kan vere gjenstand for refinansieringar i inneverande år og i budsjettåret 2017. 197
Fellesframlegg frå fellesrådet: Fellesrådet viser til framlegget til økonomiplanen 2017-2020. Fellesrådet vil peike på at både psykisk og fysisk funksjonshemma må få eit auka arbeidstilbod og eit breiare aktivitets- og kulturtilbod. Vidare viser fellesrådet til dei ikkje-prioriterte driftstiltaka: 2.1.6 Ekstra assistent SFO 2.1.11 Auke stillingsheimel NAV 2.1.12 Demenskontakt, 20 % sjukepleiarstilling 2.1.13 Fagkoordinator avdeling F, 20 % sjukepleiarstilling 2.1.14 Fysioterapeut kapasitetsauke 2.1.15 Kvardagsrehabilitering 2.1.16 Miljøarbeidar, gardsbruk 2.1.17 Miljøarbeidar 100 %, psykisk helse og rus 2.1.18 Ny omsorgsbase nye stillingar 2.1.19 Ernæringsfysiolog, oppretting av 50 % stilling 2.1.20 Foreldrerettleiar, oppretting av 50 % stilling 2.1.22 Auka stilling i skulehelsetenesta Miljøarbeidar i skulen Fellesrådet viser også til forslaget om innsparing innan skule og omsorg på til saman 4,8 millionar. Rådet vil at auka skatteanslag vert lagt til grunn i det vidare budsjettarbeidet for å få dei konkrete ovannemnde framlegga vert innarbeidd i det endelege budsjettet. Røysting: Tilrådinga frå rådmannen fekk 0 røyster og fall. Fellesframlegget vart vedteke med 7 mot 0 røyster. 198
Vedtak i Ulstein formannskap 08.11.2016: Arbeidet med budsjett og økonomiplan for 2017 2020 vert å føre vidare i neste formannskapsmøte. Handsaming: Representanten Magne Grimstad bad formannskapet vurdere om han er gild i saka om budsjett og økonomiplan. Grimstad viste til at han gjennom Osberget AS er engasjert av Ulstein sokn som innsamlingsleiar for Ulstein Nye Kyrkje og såleis er ugild når det gjeld politisk handsaming av nytt kyrkjebygg i Ulstein som enkeltsak. Ordføraren gjorde greie for at kommunen har spurt Fylkesmannen til råds i saka. Fylkesmannen har gitt klar tilbakemelding om at sidan midlar til nytt kyrkjebygg berre utgjer ein mindre del av budsjettframlegget, vil representanten derfor vere gild i handsaminga av kommunens budsjett og økonomiplan. Jamfør kommunelovas 40. Formannskapet fann at Magne Grimstad er gild i saka om budsjett og økonomiplan, og han tok del i handsaminga av saka. Tilråding frå rådmannen: 1. Rådmann sitt framlegg til økonomiplan 2017 2020 og budsjett 2017 vert vedteke slik det får fram av heftet med følgjande endringar: - - - Dette gir slikt oppsett i skjema 1a/b og 2a/b: (vert klipt inn ved endeleg vedtak) 2. Ulstein kommune godkjenner eit låneopptak på kr. **,- 3. Kommunestyret godkjenner låneporteføljen til Ulstein kommune, jf. vedlagt oversikt til saka, og alle lån i porteføljen kan vere gjenstand for refinansieringar i inneverande år og i budsjettåret 2017. Fellesframlegg: Arbeidet med budsjett og økonomiplan for 2017 2020 vert å føre vidare i neste formannskapsmøte. Røysting: Det vart ikkje røysta over tilrådinga frå rådmannen. Fellesframlegget vart vedteke med 7 mot 0 røyster. 199
ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Verner Larsen Arkivsak: 2016/1039 Løpenr.: 12890/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 16/118 Ulstein formannskap 08.11.2016 16/26 Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett 09.11.2016 funksjonsevne 16/75 Levekårsutvalet 09.11.2016 16/140 Teknisk utval 10.11.2016 16/128 Ulstein formannskap 15.11.2016 16/12 Administrasjonsutvalet 15.11.2016 Ungdomsrådet 16/134 Ulstein formannskap 29.11.2016 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: ØKONOMIPLAN 2017-2020 Tilråding frå Rådmannen: 1. Rådmann sitt framlegg til økonomiplan 2017 2020 og budsjett 2017 vert vedteke slik det får fram av heftet med følgjande endringar: - - - Dette gir slikt oppsett i skjema 1a/b og 2a/b: (vert klipt inn ved endeleg vedtak) 2. Ulstein kommune godkjenner eit låneopptak på kr. **,- 3. Kommunestyret godkjenner låneporteføljen til Ulstein kommune, jf. vedlagt oversikt til saka, og alle lån i porteføljen kan vere gjenstand for refinansieringar i inneverande år og i budsjettåret 2017. 200
SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 Søknadar om ekstraordinære tiltak til kommunen - kopi av vedtak Ulstein kyrkjelege fellesråd 21.09.16 2 Notat om likviditet 2016 3 Grunnalg for eigedomsskatt 4 Økonomiplan 2017-2020 - Tiltakshefte 5 Økonomiplan 2017-2020 - Rådmannen sitt framlegg 6 Tilleggsinformasjon økonomiplan 2017 til 2020 Uprenta vedlegg: Samandrag av saka: Saka gjelder fastsetting av økonomiplan for perioden 2017 til 2020 og budsjett for 2017 for Ulstein kommune. Saka vert lagt fram i AMU, formannskapet, teknisk utval, levekårsutvalet, ungdomsrådet og fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Vidare vert saka teke opp att i formannskapet etter at uttalar frå utvala ligg føre. Til det andre møte i formannskapet vert også dei hovudtillitsvalde kalla inn for deltaking i saka. Dette saksframlegget vert nytta i alle utval, og innstillinga frå Rådmann får difor ei generell utforming om at Rådmann sitt framlegg til økonomiplan 2017 2020 og budsjett 2017 vert vedteke ( ), men at ein sjølvsagt legg opp til at utvala gjennom prosessen skal kome med forslag til endringar til framlegget. Vurderingar og konklusjon: Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: 31.10.2016 Verner Larsen rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 201
DEN NORSKE KYRKJA Ulstein sokn Særutskrift for Ulstein sokneråd - Ulstein kyrkjelege fellesråd Ulstein sokneråd - Ulstein kyrkjelege fellesråd har i møte den 21.09.2016 hatt denne saka til handsaming: F-SAK 2016/39 Søknader på ekstraordinære tiltak til kommunen VEDTAK Ulstein kyrkjelege fellesråd vedtek følgjande prioritering av søknadene: 1. Søknad Utviding av sekretærstilling 2. Søknad Nytt brannvarslingsanlegg i Ulstein kyrkje 3. Søknad Ny IKT- avtale for Ulstein sokn 4. Søknad Nye telefoner for Ulstein kyrkjekontor 5. Søknad nye PCar / lisensar for PC 6. Søknad Tilskot for integreringsarbeid 7. Søknad Auka leigekostnader for undervisning i Ulstein sokn Ulstein sokneråd - Ulstein kyrkjelege fellesråd 202
NOTAT Saksnr. Løpenr. Sakshandsamar Dato 2016/1039 12893/2016 VL 01.11.2016 NOTAT OM LIKVIDITET 2016 Likvide midlar er midlar er midlar som kommune har som kommunen nyttar til buffer når utgiftene er høgre enn inntektene, eller i situasjonar der kommunen forskotterer kostnader i påvente av tilbakebetaling på eit seinare tidspunkt, td tilskot og spelemidlar. Ulstein kommune sine likviditetsreserver har variert over tid, og i periodar med høg investeringsaktivitet har unytta lånemidlar vore ein del av reserven. Dette fordi låneopptaket som regel har vore gjennomført når investeringa er vedtatt og har fungerer som byggelån / likviditet i byggeperioden. Når aktiviteten på investeringssida no går ned får vi mindre unytta lånemidlar. I vurderinga vidare ser vi berre på kommune sin likviditet. Gjennom konsernkontosystemet vert kommune og UEKF sin likviditet sett i samanheng opp mot hovudbanken. UEKF sin økonomi er relativt liten i høve til kommunen og hovudinntekta i UEKF kjem i form av leigeinntekter frå kommunen. Likviditetsstraumen til UEKF kan dermed styrast dersom det er behov for tilføring av midlar. Behovet for likviditet i Ulstein kommune er styret av tre parameter: 1. Svingingar i straumen av inntekter og utgifter frå månad til månad på driftssida. 2. Forskotering av utbetalingar der premieavvik på pensjon og spelemidlar er dei største postane. 3. Meirforbruk eller mindreforbruk på drift og investering. Eit tradisjonelt mål på likviditet er utvikling i arbeidskapital målt som skilnaden mellom omløpsmidlar (kontantar og bankinnskot) og kortsiktig gjeld. Dette er omtalt som likviditetsgrad 1 og tommelfingerregelen er at denne skal være 2 eller høgre. Arbeidskapital 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 Omløpsmidlar 31.12 183 493 446 162 751 208 182 153 520 103 156 921 145 656 203 142 313 318 153 947 867 Kortsigtig gjeld 31.12-81 541 781-109 267 682-89 368 073-79 180 658-63 065 738-48 371 035-59 436 469 Arbeidskapital 101 951 665 53 483 526 92 785 447 23 976 263 82 590 465 93 942 283 94 511 398 Unytta lånemidlar 16 585 593 4 604 995 41 931 164 9 243 496 52 200 566 50 024 476 40 935 584 Arb kapital ekskl unytta lånemidlar 85 366 072 48 878 531 50 854 283 14 732 767 30 389 899 43 917 807 53 575 814 OM/KG 2,25 1,49 2,04 1,30 2,31 2,94 2,59 OK/KG korr for unytta lånemidlar 2,05 1,45 1,57 1,19 1,48 1,91 1,90 Som det går fram av linja OM/KG er dette oppfylt med unntak av 2012 og 2014. Der er ei betydeleg betring frå 2014 til 2015. Ein del av kostnadane med pensjonspremie er betalt til forsikringsselskapet men ikkje registrert som kostnad i kommunen sin rekneskap. Dette er omtalt som premieavvik og er registrert i balansen som omløpsmiddel og som kortsiktig gjeld. Det gir eit fiktivt høg bilde av begge eigedeler og gjeld. For 2015 er premieavviket på 28,7 mill. kr., ein reduksjon på 8,7 mill. kr frå 2014. 203
Side 2 av 3 I tillegg er unytta lånemidlar ein del av omløpsmidlane. Unytta lånemidlar skuldast i hovudsak at prosjekt ikkje er ferdigstilt og er dermed ikkje ein del av kommunen sin driftslikviditet over tid. Korrigerer vi for unytta lånemidlar varierer likviditetsgrad 1 mellom 1,45 og 2,05. I høve til måltala ligg vi på rett side for 2015. Ser vi likviditet opp mot fond hadde kommune i 2015 eit disposisjonsfond på 20,5 mill. kr og eit kapitalfond på 51,6 mill. kr, samla kr 82,1 mill. kr. Der er og eit rekneskapsmessig mindreforbruk for 2015 på 8,5 mill. kr. som kan tilleggas driftsfondet. Premieavviket var på 28,7 mill. kr. Premieavviket er dermed like stort som heile driftsfondet. Ut frå vurderingar om likviditet og reelle disponible reserver til drift og investering må det være eit mål å bygge opp eit eige fond for premieavvik som er like stort som premieavviket. Utover det er det behov for å bygge opp eit driftsfond. Inntil det er avklart kor stort dette fondet skal være kan vi ha eit mål om å bygge det opp til 10 % av inntektssida for 2015 vil det sei 59 mill.kr. Investeringssida til kommune er ikkje med i tala på likviditet på andre måtar enn at kapitalfondet er rekna inn i likvide midlar. Kostnader knytt til forskottering av spelemidlar og bruk av investeringsfond vil redusere likviditeten. Det er difor behov for å bygge opp likviditet ut over måltalet på 2. Kor mykje vi må bygge opp vert ei vurdering vi må ta når vi skal sette måltal for langsiktig økonomisk utvikling. Kommune har og forskottert ein del utbetalingar av spelemidlar og forskottert statlege tilskot. For ein del av dei store investeringane dei siste åra som omsorgsbustader og Ulsteinhallen er det tatt opp lån til denne forskoteringa med føresetnader om at lånet skal betalast ned når tilskotet vert utbetalt. Overskot / underskot på drift vil bygge opp eller redusere likviditeten. Overforbruk på investeringsbudsjettet vil også redusere likviditeten. Dei siste åra med mange prosjekt har dette vore ei utfordring. Betre kalkyler for prosjekta og betre prosjektstyring er nødvendig. Oppbygging av likviditet: Likviditetslån: Kommunen har høve til å ta opp lån til likviditetsformål. Då vil ein betale ordinær rente og ev nedbetaling. Desse rentene og avdraga må innarbeidast i økonomiplanen. Avtalt kreditt: Kommunen har i sin bankavtale med Danske bank AS ein avtale om kreditt. Bankavtalen vart inngått i 2012 og i høve til noverande renteutvikling er påslaget på kreditt i høve til NIBOR rente svært høgt. Andre alternativ er pr i dag rimelegare. Avslutte langsiktig forvaltning: Kommune har midlar til langsiktig forvaltning hos Sydvestor. Samla beløp pr september 2016 var kr 41,564 mill. Ut frå finansreglementet vår kan maksimalt 30 % av midlane til forvaltning være plassert i aksjar. 70 % av midlane er plassert i rentefond. Desse midlane er registrert i kommune sin balanse under omløpsmidlar, men dei er ikkje til disposisjon for kommunen. I september 2016 var dette 27,9 mill. kr. I praksis vil det sei at 27,6 av dei 85,4 mill. kr som er arbeidskapital etter den første tabellen er låst. Tilbakeføring av midlar frå Sydvestor vil styrke likviditeten vår med 13,6 mill. kr fordi aksjar som er plassering vert gjort om til pengar. Meiravkastninga knytt til aksjeplassering vil forsvinne. Det er vanskeleg å anslå denne fordi den varierer frå år til år. I budsjettet er det lagt inn 1,5 mill. kr som avkastning på desse midlane. Vel vi å avslutte plasseringa må vi redusere denne posten med 1,1 mill. kr årleg. Dette vil og føre til at midlar på rentefond, som i dag er plassert utanfor kommune sitt konsernkontosystem kan flyttast inn i systemet. Dermed vil kommune få ein reell arbeidskapital som er meir lik oversikta i den første tabellen. Postadresse: Informasjonen: 70 01 75 00 postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO 964 979 456 Telefon (dir): Bankgiro: Telefax: www.ulstein.kommune.no 204
Side 3 av 3 Alternativt kan vi vurdere å endre finansreglementet slik at forholdet mellom aksjar og reteplassering vert vurdert for heile kommunen og ikkje separat innafor den portefølje som er til aktivt forvaltning. Då kan midlar som i dag er plassert på rentefond administrert av Sydvestor flyttast tilbake til kommune og styrke vår likviditet. Aksjeplassering kan ligge hos Sydvestor. Oppbygging av fondsreserver: Avsetning til fond vil gradvis bygge opp likviditetsreservane. Rådmann vil rå til at det vert bygd opp eit premiefond (driftsfond) som er like stort som premieavviket. Dermed vil ein ta ut den negative effekten premieavviket har på likviditet. Dersom kommunen vel å bygge opp eit premiefond vil det være eit fond der kommunestyret har den same disposisjonsretten som dei i dag har over driftsfondet. Oppbygging av eit slikt fond vil og føre til at kommunen bygger opp fond til å dekke framtidige kostnader, og at nedbetalinga av avviket ikkje vil belastar driftsbudsjettet i same grad som det gjer no. Driftsfondet må og styrkast for å få ein driftsbuffer. Ved utgangen av 2015 var driftsfondet på 20,5 mill. kr. Det må være ei målsetting å bygge driftsfondet opp til 50 mill. kr. I tillegg har kommune eit kapitalfond på 51,6 mill. kr. Dette kan berre nyttast inn mot investering og vert bygd opp av tomtesalsinntekter. Driftsfondet og kapitalfondet er rekna inn i kommunen sin likviditet i 2014. Vidare tiltak: 1. Bygge opp eit eige driftsfond som er like stort som premieavviket. 2. Vidare oppbygging av ordinært driftsfond utover punkt 1. I førre økonomiplan var det sett eit mål på 59 mill. kr. Nivået må vi vurdere når vi gjer vedtak om styringsindikatorar for ei berekraftig økonomisk utvikling. Verner Larsen rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Postadresse: Informasjonen: 70 01 75 00 postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO 964 979 456 Telefon (dir): Bankgiro: Telefax: www.ulstein.kommune.no 205
NOTAT Til: Einar Vik Arset Saksnr. Løpenr. Sakshandsamar Dato 2015/1575 11307/2015 VL 03.11.2015 GRUNNALG FOR EIGEDOMSSKATT Ut frå informasjon i GAB registeret har vi sett opp ei fordeling på hus grupper som er val i skattetaten sin bustadkalkulator. Ikkje alle registreringane i GAB registeret er like presise og nokre einingar med svært stort og lite areal er tatt ut. Antal Snitt areal Snitt byggeår takst Einebustad 2101 228 1990 901 664 Leilighet 611 99 2000 563 285 Småhus 393 121 1990 582 602 For einebustader og småhus har vi valt å sette gjennomsnittleg bygge år til 1990, for leilegheiter til 2000. Gjennomsnittleg areal for einebustader har vi sett til 228 m2, for leilegheiter til 99m2 og for andre bu einingar, her gruppert som småhus har vi sett snitt areal til 121 m2. Ut frå skatteetaten sin bustadkalkulator gir dette ei snitt takst slik det går fram av siste kolonne i tabellen. Det er då lagt til grunn at bustaden ligg i tettbygd strøk utan botnfrådrag. Tala som kjem fram er likningsverdiar for 2014. Prosent av takst Første år Seinar Grunnlag 0,67 0,8 År 1 Maks Faktor av takst 4 0,002 0,007 Grunnlag 2 promille Maks grunnlag 7 promille Takstgrunnlag første år (67 %) Seinare år Einebustader 3 606 656 4 833 5 771 20 197 Leilighet 2 253 140 3 019 3 605 12 618 Småhus 2 330 408 3 123 3 729 13 050 Mogleg skatt Einebustader 3 606 656 10 153 963 12 124 135 42 434 472 Leilighet 2 253 140 1 844 736 2 202 670 7 709 344 Småhus 2 330 408 1 227 239 1 465 361 5 128 762 13 225 938 15 792 165 55 272 578 Taksgrunnlaget skal gongast med ein faktor på 4 og deretter ein reduksjonsfaktor på 0,67 for det første året. For seinare år er reduksjonsfaktoren 0,8. Basert på desse føresetnadane er anslaget på eigedomsskatt 13,2 mill. kr for år 1. For år to og vidare er det 15,8 mill. kr med 2 promille i skattesats. Maksimalt beløp er 55,2 mill. kr ved 7 promille. Dette er anslag og det er basert på husvære, det er ikkje med andre skatteobjekt som fritidseigedomar, garasjar og naust, som vil trekke opp grunnlaget. På den andre sida er det lagt til grunn at alle 206
Side 2 av 2 eigedomar ligg i tettbygd strøk, dette vil være feil for deler av kommunen og vil trekke grunnlaget ned. Skal ein gjere ei skjønns messig vurdering av tala over vil vi sei at arealet er vurdert noko høgt men at talet på bu einingar er vurdert forsiktig. Det er og laga eit oppsett der vi la til grunn eit areal som bar 10 % redusert i høve til oversikta over. Dette gav ein reduksjon i skattegrunnlaget på 6,5 % med 12,4 mill. kr som skattegrunnlag første året og 14,8 mill. kr i år to. Ein faktor som gir større utslag er bygge år. Dersom vi legg inn 2000 som bygge år for einebustader og småhus stig skattegrunnlaget til 14,9 mill. kr i år ein, 17,8 mill. kr i år to og 62,3 mill. kr som maks beløp. Eigedomsskatten for ein einebustad på 228 m2 vil varierer frå 5 771 med bygge år 1990 til 6 670 med bygge år 2000. Verner Larsen ass. rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Postadresse: Informasjonen: 70 01 75 00 postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO 964 979 456 Telefon (dir): Bankgiro: Telefax: www.ulstein.kommune.no 207
Vedlegg til budsjett og økonomiplan 2017 2020 Tiltakshefte 1 208
Innhold 1 Prioriterte driftstiltak...4 1.1 Prioriterte nye driftstiltak...4 1.1.1 Minsteavdrag og rentekostnad...5 1.1.2 Lønsauke i året - redusert pott...6 1.1.3 Reduserte pensjonskostnadar...7 1.1.4 SSIKT drift...8 1.1.5 Kontrollutvalssekretariatet...9 1.1.6 Tiltakspakke for auka sysselsetting...9 1.1.7 Husleigeauke UEKF...9 1.1.8 Læremiddel grunnskule...9 1.1.9 Kompetanseheving IKT-satsinga i skulen...10 1.1.10 Kompetansesenteret auke i husleige og straum...11 1.1.11 Redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage...12 1.1.12 Spesialundervisning i privatskule...13 1.1.13 Auka overføring til private barnehagar...14 1.1.14 Symjeundervisning i Arena Ulstein...15 1.1.15 Arena Ulstein endra nettkostnad...15 1.1.16 Justering Arena Ulstein 2017...16 1.1.18 Nye brukarar BPA brukarstyrt personleg assistanse...17 1.1.19 Avlastning barn - omsorg...18 1.1.20 Auka overføring til interkommunalt barnevern...19 1.1.21 Drift symjing Arena Ulstein...20 1.1.22 Engasjementstilling - Teknisk etat...21 1.2 Prioriterte innsparingstiltak...22 1.2.1 Prioritert innsparingstiltak Oppvekst, samla innsparing skule...23 1.2.2 Prioritert innsparingstiltak Kompetansesenteret...24 1.2.3 Prioritert innsparingstiltak Helse og omsorg...24 1.2.4 Prioritert innsparingstiltak Teknisk etat...25 2 Ikkje-prioriterte driftstiltak...26 2.1 Ikkje-prioriterte nye driftstiltak...26 2.1.1 Styrka innbyggardialog og lokaldemokrati...27 2.1.2 Kompetansemidlar felles...28 2.1.3 Digital postkasse...29 2.1.4 Medlemskap i Sunnmøre Friluftsråd...30 2.1.5 Skulen som møtestad...31 2.1.6 Ekstra assistent SFO...32 2.1.7 Lisensar - oppvekst...33 2.1.8 Ny barnehage - nettleige...34 2.1.9 Sjøborg kulturhus 10 år...35 2.1.10 Utbygging av trådlause punkt i Ulsteinhallen...36 2.1.11 Auke stillingsheimel NAV...37 2.1.12 Demenskontakt, 20 % sjukepleiarstilling...38 2.1.13 Fagkoordinator avdeling F, 20 % sjukepleiarstilling...39 2.1.14 Fysioterapeut - kapasitetsauke...40 2.1.15 Kvardagsrehabilitering...41 2.1.16 Miljøarbeidar, gardsbruk...42 2.1.17 Miljøarbeider 100 %, psykisk helse og rus...43 2.1.18 Ny omsorgsbase nye stillingar...44 2.1.19 Ernæringsfysiolog, oppretting av 50 % stilling...45 2.1.20 Foreldrerettleiar, oppretting av 50 % stilling...46 2.1.21 Nye brukarar ved USAS, Ulstein sanse- og aktivitetssenter...47 2.1.22 Variable tillegg - Omsorg...48 2.1.23 Auka i stilling i skulehelsetenesta...49 2.1.24 Kommuneplanarbeid...50 2 209
2.1.25 Ladepunkt for EL-bil og EL-sykkel...50 2.1.26 Tiltak mot forsøpling...51 2.1.27 Ny IKT-avtale for Ulstein sokn...52 2.1.28 Nye PC-lisensar Ulstein sokn...53 2.1.29 Nye telefonar Ulstein sokn...54 2.1.30 Nytt brannvarslingsanlegg Ulstein kyrkje...55 2.1.31 Utviding sekretærstilling Ulstein sokn...56 2.1.32 Auka leigepris for undervisning Ulstein sokn...57 2.1.33 Driftstilskot for integreringsarbeid Ulstein sokn...58 2.2 Ikkje-prioriterte innsparingstiltak...59 2.2.1 Innsparingstiltak Hasund skule...60 2.2.2 Innsparingstiltak Sundgotmarka barnehage...60 2.2.3 Innsparingstiltak Ulstein skule...61 2.2.4 Innsparingstiltak Ulstein ungdomsskule...62 2.2.5 Innsparingstiltak Ulsteinvik barneskule...63 2.2.6 Innsparingstiltak Haddal skule...64 2.2.7 Klokketimar i kulturskulen...65 2.2.8 36 skuleveker i kulturskulen...66 2.2.9 Innsparing Helsestasjonen...67 2.2.10 Innsparing sone 3 på ambulerande...68 3 Investeringstiltak...69 3.1 Prioriterte investeringstiltak...69 3.1.1 SSIKT...70 3.1.2 Skisseprosjekt Ulstein nye kyrkje...71 3.1.3 Planlegging Bjørndalsparken / Hydrotomta...72 3.1.4 Forprosjekt Utbygging av Ulsteinvik barneskule...73 3.1.5 Ulstein bibliotek Utlånsautomat / RFID-merking av bøker...74 3.1.6 Inventar ny barnehage...75 3.1.7 Velferdsteknologi...76 3.1.8 Fortau Petterbakken trygg skuleveg...77 3.1.9 Kryss Vikemyra-Bjørndalvegen...78 3.1.10 Marin næringsplan...79 3.1.11 Trafikktrygging...80 3.1.12 Investering - avløp...81 3.1.13 Investering - vassforsyning...82 3.1.14 Tilrettelegging for tomteutbygging på Skeide...83 3.1.15 Prosjektering ny brannstasjon...84 3.2 Ikkje-prioriterte investeringstiltak...85 3.2.1 Bjørndals minne rehabilitering / ombygging...86 3.2.2 Nye stolar Sjøborg kino...87 3.2.3 Turveg i fjellet...88 3.2.4 Opprusting av trådlause nett i skulen...89 3.2.5 Oppgradering av utstyr på hovudkjøkken Sone 4...90 3.2.6 Utstyr sjukeheimen...91 3.2.7 Ny brannstasjon...92 3.2.8 Busskur...93 3.2.9 Gangbru over Haddalelva...94 3.2.10 Innløysing av eigedom ved Bakkegata...95 3.2.11 Kommunal kai i sentrum...96 3.2.12 Ny kostemaskin for gatereinhald...97 3.2.13 Sanitærbygg Osnessanden...98 3.2.14 Veglys...99 3.2.15 Sykkelparkering...100 3 210
1 Prioriterte driftstiltak 1.1 Prioriterte nye driftstiltak PRIORITERTE NYE DRIFTSTILTAK ØKONOMIPLAN 2017-2020 2017 2018 2019 2020 Folkevalde: Sum Folkevalde Sentraladministrasjonen / finansielle transaksjonar: Renter -1 500 000-1 000 000-500 000-500 000 Avdrag 5 300 000 5 300 000 5 300 000 5 300 000 Lønsauke gjennom året, redusert pott -2 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 Redusert kostnad pensjon -3 000 000-3 000 000-3 000 000-3 000 000 SSIKT drift 200 000 200 000 200 000 200 000 Kontrollutvalssekretariatet 10 000 10 000 10 000 10 000 Tiltakspakke for auka sysselsetting - - - - Husleigeauke UEKF - - - - Sum sentraladministrasjonen / finansielle transaksjonar -990 000 510 000 1 010 000 1 010 000 Oppvekst og kultur: Læremiddel grunnskule 550 000 400 000 400 000 400 000 Kompetanseheving IKT-satsinga i skulen 280 000 280 000 280 000 280 000 Kompetansesenteret - auke i husleige og straum 426 550 426 550 426 550 426 550 Redusert foreldrebetaling gratis kjernetid 750 000 750 000 750 000 750 000 Spesialundervisning i privatskule 1 400 000 1 400 000 500 000 500 000 Auka overføring til private barnehagar 8 200 000 5 800 000 Symjeundervisning i Arena 250 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Arena Ulstein endra nettokostnader 625 199 3 751 194 3 751 194 3 751 194 Justering Arena Ulstein 2017-5 885 417 Sum oppvekst og kultur 6 596 332 13 807 744 7 107 744 7 107 744 Helse og omsorg: Nye brukarar BPA 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Avlastning barn - omsorg 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Auka overføring til interkommunalt barnevern 2 600 000 2 600 000 2 600 000 2 600 000 Drift symjing Arena Ulstein 75 000 300 000 300 000 300 000 Sum Helse og omsorg 4 675 000 4 900 000 4 900 000 4 900 000 Teknisk: Engasjementstilling Teknisk etat 150 000 400 000 Sum Teknisk etat 150 000 400 000 - - Ulstein sokn: Sum Ulstein sokn Sum prioriterte nye driftstiltak 10 431 332 19 617 744 13 017 744 13 017 744 4 211
1.1.1 Minsteavdrag og rentekostnad Namn på tiltak: Renter og avdrag - korrigeringar Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Skatt og rammetilskot 9016 (renter) og 9017 (avdrag) Auka minsteavdrag. Posten for minsteavdrag har vore underbudsjettert jf. tertialrapport. Det er bokført verdi av anleggsmiddel ved årsskiftet som er grunnlaget for utrekning av minsteavdraget. Investeringsramme, framdrift og gjennomføring av prosjekter har difor innverknad på beløpet. Budsjettet frå rentekostnad kan vi redusere. Drift 2017 2018 2019 2020 Auka minsteavdrag 5 300 000 5 300 000 5 300 000 5 300 000 Redusert rentekostnad -1 500 000-1 000 000-500 000-500 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 3 800 000 4 300 000 4 800 000 4 800 000 Driftskonsekvens av tiltaket 3 800 000 4 300 000 4 800 000 4 800 000 5 212
1.1.2 Lønsauke i året - redusert pott Namn på tiltak: Lønsauke gjennom året - avsett pott Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Sentraladm 1566 Tilleggsløyving Det er avsette ein pott på tilleggsløyving for å handtere lønsauke gjennom budsjettåret. Ut frå erfaringar kan denne posten reduserast noko. For 2017 er rammene for dei sentrale forhandlingane for kap. 4. avklart og verknadstidspunktet er sett til 1. september. Potten kan reduserast med kr to mill. for 2017 og ein million for dei andre åra. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. -2 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift -2 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 Driftskonsekvens av tiltaket -2 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 6 213
1.1.3 Reduserte pensjonskostnadar Namn på tiltak: Kostnadar pensjon Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Sentraladm 1566 Tilleggsløyvingar Redusert avsetning for pensjonskostandar og premieavvik. Vurdert ut i frå erfaringane i 2015, prognosen for 2016 og utvikling i premieavvik kan avsett beløp til pensjon reduserast med 3 mill. kr årleg. Kostnadane varierer frå år til år og må vurderast årleg. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. -3 000 000-3 000 000-3 000 000-3 000 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift -3 000 000-3 000 000-3 000 000-3 000 000 Driftskonsekvens av tiltaket -3 000 000-3 000 000-3 000 000-3 000 000 7 214
1.1.4 SSIKT drift Namn på tiltak: SSIKT, interkommunalt IKT samarbeid Avdeling: IKT Ansvar (frå Agresso): 1580 Driftskostnadar for 2017 knytt til interkommunalt IKT samarbeid. Auka i SSIKT sitt driftsbudsjett frå 2016 er om lag 480.000. Vi ser ein nedgang i vårt budsjett, men auka er større enn innsparingane. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 200 000 200 000 200 000 200 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. 50 000 50 000 50 000 50 000 Ref. mva. -50 000-50 000-50 000-50 000 Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 200 000 200 000 200 000 200 000 Driftskonsekvens av tiltaket 200 000 200 000 200 000 200 000 8 215
1.1.5 Kontrollutvalssekretariatet Ei auke i den årlege kostnaden på kr 10 000. Ikkje tiltaksskjema 1.1.6 Tiltakspakke for auka sysselsetting Løyvinga vert fordelt når endeleg tildeling er klar i desember 2016. 1.1.7 Husleigeauke UEKF Vert avstemt mot UEKF ikkje tiltaksskjema 1.1.8 Læremiddel grunnskule Namn på tiltak: Læremiddel grunnskule Avdeling: Ansvar (frå Agresso): 2096 Det er stort behov for utskifting av læremiddel i fleire fag i grunnskule, då fleire av verka vi nyttar i skulen i dag er meir eller mindre utdaterte. Oppdaterte og moderne læremiddel, både digitale og tradisjonelle analoge (bøker), er svært viktig for å oppnå best muleg resultat i opplæringa og nå utviklingsmåla som er sette for sektoren. Som ein lekk i den større satsinga på teknologiutvikling i skulen, vil ein i Ulstein også gå over til digitale læreverk der dette er vurdert som tenleg. Det er behov for å gjennomføre utskifting/innkjøp gradvis og over fleire år. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 550 000 400 000 400 000 400 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 550 000 400 000 400 000 400 000 Driftskonsekvens av tiltaket 550 000 400 000 400 000 400 000 9 216
1.1.9 Kompetanseheving IKT-satsinga i skulen Namn på tiltak: Kompetanseheving IKT-satsinga i skulen Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Oppvekst 2096 Grunnskule Ulstein kommune har inngått eit samarbeid med Høgskulen i Volda om utarbeiding og utprøving av vidareutdanningsmodular på 5 studiepoeng tilpassa IKT-satsinga i grunnskulen, og som ein del av prosjektet LæringsArena Ulstein. Alle tilsette pedagogar vil ha behov for kompetanseheving på dette området, og for at skulane/ulstein kommune skal lukkast med denne unike satsinga, er det nødvendig at alle får kompetanseheving (på ulikt nivå). Vidareutdanninga skal føregå i arbeidstida, og utan frikjøp av tid. Kostnad ved studia er i all hovudsak knytt til studieavgift til HiVolda for omlag 140 personar, og med eitt fag (5 stp) pr. person årleg. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 280 000 280 000 280 000 280 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 280 000 280 000 280 000 280 000 Driftskonsekvens av tiltaket 280 000 280 000 280 000 280 000 10 217
1.1.10 Kompetansesenteret auke i husleige og straum Namn på tiltak: Auke i husleige og straum, utvida areal Reiten Avdeling: Ulstein kompetansesenter Ansvar (frå Agresso): 2065 Frå 01.08.2016 auke i utgifter til husleige og straum, på grunn av utvida skuleareal. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 426 550 426 550 426 550 426 550 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 426 550 426 550 426 550 426 550 Driftskonsekvens av tiltaket 426 550 426 550 426 550 426 550 11 218
1.1.11 Redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage Namn på tiltak: Redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid barnehage Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Oppvekst 2028 Tilskot til ikkje-kommunale barnehagar Det er i 2016 innført ny sentralt vedteken ordning med gratis kjernetid og redusert brukarbetaling i barnehage. Det er ikkje teke høgde for desse kostnadane i budsjettet for 2016. Kostnadane i 2016 ligg til grunn for estimert kostnad vidare. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 750 000 750 000 750 000 750 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 750 000 750 000 750 000 750 000 Driftskonsekvens av tiltaket 750 000 750 000 750 000 750 000 12 219
1.1.12 Spesialundervisning i privatskule Namn på tiltak: Spesialundervisning i privatskule Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Oppvekst/skule 2096 Grunnskule Fleire elevar med vedtak om spesialpedagogisk ressurs har flytta over til privat grunnskule (Møre). Kostnadane til desse tiltaka ligg likevel til kommunen, og vert betalt til privat skule etter bestemte satsar. Ei samordning av ressursane vert vanskeleg å gjennomføre, og det vert såleis ekstra kostnadar utover budsjett i desse sakene. Tiltaka er lovpålagde, og er knytt til individuelle rettar. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 1 400 000 1 400 000 500 000 500 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 1 400 000 1 400 000 500 000 500 000 Driftskonsekvens av tiltaket 1 400 000 1 400 000 500 000 500 000 13 220
1.1.13 Auka overføring til private barnehagar Namn på tiltak: Auka overføring til private barnehagar Avdeling: Barnehage Ansvar (frå Agresso): 2028 Det er gjort ei førebels utrekning av tilskot til ikkje-offentlege barnehagar for 2017. Til grunn for utrekninga ligg barnegruppa så langt ein kjenner den pr. dd, samt nye satsar som vil vere gjeldande for 2017. Utrekninga viser at kostnadane vil vere på 8,2 mill. over budsjett. For 2018 er det rekneskapstal for 2016 som vert lagt til grunn for utrekninga. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 8 200 000 5 800 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 8 200 000 5 800 000 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 8 200 000 5 800 000 0 0 14 221
1.1.14 Symjeundervisning i Arena Ulstein Namn på tiltak: Symjeundervisning i Arena Avdeling: Ansvar (frå Agresso): 2096 Skulane skal drive symjeundervisning i Arena frå opning hausten 2017, og skal betale leige av basseng. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 250 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 250 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Driftskonsekvens av tiltaket 250 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1.1.15 Arena Ulstein endra nettkostnad Namn på tiltak: Arena Ulstein Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Endring i nettokostnad Arena Ulstein i høve til tidlegare innarbeidde kostnader: Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 625 199 3 751 194 3 751 194 3 751 194 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 625 199 3 751 194 3 751 194 3 751 194 Driftskonsekvens av tiltaket 625 199 3 751 194 3 751 194 3 751 194 15 222
1.1.16 Justering Arena Ulstein 2017 Namn på tiltak: Justert tiltak Arena Ulstein Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Kultur Arena Ulstein vart i 2015 innarbeidd i økonomiplanen med ein nettokostnad på kr 7 062 500 frå 2017. For 2017 vil vi berre få ein sjettedel av dette beløpet inn i økonomiplanen. Drift 2 017 2 018 2 019 2 020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. -5 885 417 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift -5 885 417 - - - Driftskonsekvens av tiltaket -5 885 417 - - - 16 223
1.1.18 Nye brukarar BPA brukarstyrt personleg assistanse Namn på tiltak: Brukar av BPA Avdeling: Sone 1 Ansvar (frå Agresso): Grunna auka antal brukarar med behov for BPA treng ein styrking av denne budsjettposten. Tenesta er heimla i Helse og omsorgstenestelova 3-8 - rettigheitsfesta. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Driftskonsekvens av tiltaket 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 17 224
1.1.19 Avlastning barn - omsorg Namn på tiltak: Avlasting for barn Avdeling: Heimetenesta sone 1 og 2 Ansvar (frå Agresso): Det er eit aukande behov for avlasting for funksjonshemma mindreårige barn. Avlastinga skjer i heimen eller i avlastingsleilegheit. Det er også behov for meir avlasting knytt til ferier og når skulane har stengt. Avlastning vert innvilga foreldre/føresette som har tunge og krevjande omsorgsoppgåver. Tiltaket er lovpålagt. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Driftskonsekvens av tiltaket 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 18 225
1.1.20 Auka overføring til interkommunalt barnevern Namn på tiltak: Auka overføring til interkommunalt barnevern Avdeling: Barnevern Ansvar (frå Agresso): 6028 Ulstein kommune har hatt større utgifter enn det som har vore budsjettert til barnevernet siste åra. Årsaka til dei høge utgiftene er samansette, viser til orientering frå barnevernsleiar. Årsakene er blant anna høge utgifter til institusjon og fosterheimar. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 2 600 000 2 600 000 2 600 000 2 600 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 2 600 000 2 600 000 2 600 000 2 600 000 Driftskonsekvens av tiltaket 2 600 000 2 600 000 2 600 000 2 600 000 19 226
1.1.21 Drift symjing Arena Ulstein Namn på tiltak: Drift Symjing Arena Ulstein Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Om eit års tid er Arena klar til å ta imot brukarar. Det har vore ein premiss at vi som brukarar skal betale for bruken av anlegget. Det er antyda kr. 300 000 som årskostnad for helse og omsorg. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 75 000 300 000 300 000 300 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 75 000 300 000 300 000 300 000 Driftskonsekvens av tiltaket 75 000 300 000 300 000 300 000 20 227
1.1.22 Engasjementstilling - Teknisk etat Namn på tiltak: Engasjementstilling Avdeling: Teknisk etat Ansvar (frå Agresso): 3055 I tilknyting til administrative rokkeringar og konstitueringar sommaren 2016, vart det avgjort at engasjementstilling på kontoret ved teknisk etat skal forlengast frå 1. sept. 2017 til 31.12.2018. Dvs. heil års verknad 2018, og 5/12 2017. Stillinga vert delvis lønna over vassforsyning og avløp då delar av arbeidsoppgåvene gjeld desse områda. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 150 000 400 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 150 000 400 000 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 150 000 400 000 0 0 21 228
1.2 Prioriterte innsparingstiltak PRIORITERTE INNSPARINGSTILTAK 2017 2018 2019 2020 ØKONOMIPLAN 2017-2020 Folkevalde: Sum Folkevalde 0 0 0 0 Sentraladministrasjonen: Sum sentraladministrasjon 0 0 0 0 Oppvekst og kultur: Samla innsparing skule -1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 Innsparing kompetansesenteret -175 000-350 000-350 000-350 000 Sum oppvekst og kultur -1 175 000-1 350 000-1 350 000-1 350 000 Helse og omsorg: Innsparing lærlingar omsorg -3 800 000-3 800 000-3 800 000-3 800 000 Sum Helse og omsorg -3 800 000-3 800 000-3 800 000-3 800 000 Teknisk etat: Innsparing teknisk -350 000-350 000-350 000-350 000 Sum Teknisk etat -350 000-350 000-350 000-350 000 Sum innsparingstiltak -5 325 000-5 500 000-5 500 000-5 500 000 22 229
1.2.1 Prioritert innsparingstiltak Oppvekst, samla innsparing skule Namn på tiltak: Innsparing skule Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Felles tiltak for innsparing der rammene for kvar skule er fordelt prosentvis etter andre innmelde innsparingstiltak. Fordeling: Ulstein skule 92 272 Haddal skule 74 108 Hasund skule 166 141 Ulstein ungdomsskule 357 403 Ulsteinvik barneskule 310 077 Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. -1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift -1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 Driftskonsekvens av tiltaket -1 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 23 230
1.2.2 Prioritert innsparingstiltak Kompetansesenteret Namn på tiltak: Redusering med ein halv lærarstilling frå haust 2017 Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Minking i elevtalet, spesielt i høve sal av kurs, kan gi ei innsparing på ei halv lærarstilling. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. -175 000-350 000-350 000-350 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift -175 000-350 000-350 000-350 000 Driftskonsekvens av tiltaket -175 000-350 000-350 000-350 000 1.2.3 Prioritert innsparingstiltak Helse og omsorg Namn på tiltak: Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Innsparing helsefaglærlingar i faste stillingar Omsorg Fellestiltak i omsorg: Vi har 11-12 lærlingar i helsearbeiderfaget. Vi ynskjer å sette dei inn i vakante stillingar i 50% stilling pr lærling og på den måten spare fastløn. Dette inneber reduksjon av faste stillingsheimlar med inntil 5,5 stillingar i omsorg. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing -3 800 000-3 800 000-3 800 000-3 800 000 Sum drift -3 800 000-3 800 000-3 800 000-3 800 000 Driftskonsekvens av tiltaket -3 800 000-3 800 000-3 800 000-3 800 000 24 231
1.2.4 Prioritert innsparingstiltak Teknisk etat Namn på tiltak: Innsparingar Teknisk etat Avdeling: Teknisk Ansvar (frå Agresso): 30 Innsparing på 2,55 % av budsjettrammene fordelt utover på ansvarsområda ihht oppsett frå økonomiavdelinga. Kort skissert: 3001 Anlegg og drift kr 22 000 3003 Veg og hamn kr 117 000 3004 Brann kr 142 000 3005 Bustadføremål kr 18 000 3006 Oppmåling/regulering/bygningsavd. kr 49 000 Teknisk adm. kr 2 000. TOTALT ei innsparing på 350 000. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. -350 000-350 000-350 000-350 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift -350 000-350 000-350 000-350 000 Driftskonsekvens av tiltaket -350 000-350 000-350 000-350 000 25 232
2 Ikkje-prioriterte driftstiltak 2.1 Ikkje-prioriterte nye driftstiltak IKKJE PRIORITERTE NYE DRIFTSTILTAK ØKONOMIPLAN 2017-2020 2017 2018 2019 2020 Folkevalde: Styrka innbyggardialog og lokaldemokr. 50 000 Sum Folkevalde 50 000 - - - Sentraladm./ finansielle transaksjonar: Kompetansemidlar 500 000 500 000 500 000 500 000 Digital postkasse 50 000 25 000 10 000 Friluftsrådet 151 650 151 650 185 000 185 000 Skulen som møtestad 300 000 300 000 Sum sentraladm./ finansielle transaksjonar 1 001 650 976 650 695 000 685 000 Oppvekst og kultur: Ekstra assistent SFO 750 000 750 000 750 000 750 000 Lisensar oppvekst 750 000 750 000 750 000 750 000 Ny barnehage - nettleige 50 000 36 000 36 000 36 000 Sjøborg kulturhus 10 år 150 000 Trådlause punkt Ulsteinhallen 25 000 Sum oppvekst og kultur 1 725 000 1 536 000 1 536 000 1 536 000 Helse og omsorg: Auke stillingsheimel nav 255 000 305 000 310 000 315 000 Demenskontakt 20% sjukepleiar 155 000 155 000 155 000 155 000 Fagkoordinator avd F 155 000 155 000 155 000 155 000 Fysioterapeut - kapasitetsauke 657 000 657 000 657 000 657 000 Kvardagsrehabilitering 800 000 800 000 800 000 800 000 Miljøarbeider gardsbruk 200 000 200 000 200 000 200 000 Miljøarbeider psykisk helse og rus 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 Ny omsorgsbase - nye stillingar 1 600 000 1 640 000 1 640 000 1 640 000 50% ernæringsfysiolog 300 000 300 000 300 000 300 000 Foreldrerettleiar 300 000 300 000 300 000 300 000 Ny brukar USAS 400 000 700 000 700 000 700 000 Variable tillegg 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Auke stilling skulehelsetenesta 600 000 600 000 600 000 600 000 Sum Helse og omsorg 8 022 000 8 412 000 8 417 000 8 422 000 Teknisk: Kommuneplanarbeid 200 000 Ladepunkt El-bil 165 000 165 000 165 000 165 000 Tiltak mot forsøpling 50 000 50 000 50 000 50 000 Sum teknisk 415 000 215 000 215 000 215 000 Ulstein sokn: Ny IKT avtale for Ulstein sokn 199 000 140 000 140 000 140 000 Nye PC lisensar Ulstein sokn 44 800 Nye telefoner Ulstein sokn 20 000 Nytt brannvarslingsanlegg for Ulstein kyrkje 70 000 Utviding sekretærstilling Ulstein sokn 110 000 110 000 110 000 110 000 Auka leigepris for undervisning Ulstein sokn 7 000 7 000 7 000 7 000 Driftstilskot for integreringsarb. Ulstein sokn 73 000 Sum Ulstein sokn 523 800 257 000 257 000 257 000 Sum prioriterte nye driftstiltak 11 737 450 11 396 650 11 120 000 11 115 000 26 233
2.1.1 Styrka innbyggardialog og lokaldemokrati Namn på tiltak: Styrka innbyggardialog og lokaldemokrati Avdeling: Folkevalde Ansvar (frå Agresso): 1011 Å styrke innbyggardialogen er eit utviklingsmål på området «Folkevalde». Det vert føreslått å gjennomføre eit prosjekt i 2017 for å bringe kommunen nærmare dette målet. Føremålet med prosjektet er å finne nye arbeidsmåtar som kan gi innbyggarane betre høve til å ta del i lokaldemokratiet. Midlane skal nyttast til å hente kunnskap og prøve ut nye arbeidsmåtar. Det vert føreslått å utnemne ei arbeidsgruppe for prosjektet der både folkevalde og andre tek del. Arbeidsgruppa skal rapportere til formannskapet, som er innovasjons- og utviklingsutval i kommunen. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 50 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 50 000 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 50 000 0 0 0 27 234
2.1.2 Kompetansemidlar felles Namn på tiltak: Kompetansemidlar Avdeling: Felles Ansvar (frå Agresso): 1535 Felles kompetansemidlar for å dekke utgifter til leiaropplæring/leiarsamlingar. Det er også behov for å ha ein pott til fordeling mellom etatane/einingane ved kompetanseløft. Ulstein kommune har som mål å vere ein attraktiv arbeidsgivar som har høg kvalitet i tenestene. Kompetansemidlar kan bidra til å sikre oppdatert kunnskap og høgre kvalitet. Kommunen søker om OU-midlar og annan ekstern støtte for å finansiere leiaropplæring og andre kompetansetiltak. Sjølv om vi får tildelt ein del støtte, vil vi ha behov for eigne midlar for å kunne gjennomføre aktuelle kompetansetiltak. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 650 000 650 000 650 000 650 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot -150 000-150 000-150 000-150 000 Innsparing Sum drift 500 000 500 000 500 000 500 000 Driftskonsekvens av tiltaket 500 000 500 000 500 000 500 000 28 235
2.1.3 Digital postkasse Namn på tiltak: Digital postkasse Avdeling: Kommunikasjonsavdeling Ansvar (frå Agresso): 1528 Overgang til digital postkasse krev oppgradering av programvare, kompetanseheving og utgifter til SvarUt, Altinn og KS for tenester knytt til den nye måten å sende post på. Tiltaket er ikkje lovpålagt, men vert gjennomført i samsvar med nasjonale og lokale målsetjingar om effektivisering. Tiltaket er eit fellesprosjekt saman med samarbeidskommunane på Søre. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 50 000 25 000 10 000 - Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 50 000 25 000 10 000 - Driftskonsekvens av tiltaket 50 000 25 000 10 000-29 236
2.1.4 Medlemskap i Sunnmøre Friluftsråd Namn på tiltak: Medlemskap i Sunnmøre Friluftsråd Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Rådmannens stab Styresmaktene ynskjer at kommunane skal vere medlem i interkommunale Friluftsråd. Ved å bli medlem av Sunnmøre Friluftsråd vil vi få enklare tilgang til statlege og fylkeskommunale tilskot til friluftsformål. Via Friluftsrådenes landsforbund får medlemskommunar også tilgang til midlar som ikkje er tilgjengelege for dei som står utanfor. Det gjeld mellom anna spelemidlar til friluftsaktivitetar for barn og unge, fellesaktivitetar som læring i friluft og satsingar innan folkehelsearbeidet. Friluftsrådet er ikkje ein konkurrent, men ein samarbeidspartnar for frivillige organisasjonar i kommunen. Friluftsrådet kan mellom anna tilby medlemskommunane: - Læring i Friluft - Gratis utlån av aktivitetsutstyr (kajakkar, lavvoar, taubruer, bålpanner m.m) - Oppretting av utstyrsbase i kommunen - Turkort over nærturar i alle medlemskommunane - Bidra til tilrettelegging for friluftsliv - Drift og forvaltning av friluftsområde - Kurs i friluftsaktivitetar for skule- og barnehagetilsette Det nasjonale målet er at ingen i Noreg skal ha lengre veg enn 500 m til næraste tursti. Kvardagsturen og universelt tilrettelagde turvegar er dei billigaste, enklaste og mest effektive tiltaka kommunane kan satse på i arbeidet for å betre folkehelsa. Friluftsrådet har erfaring og kompetanse i å legge til rette for auka friluftsliv, og fungerer som pådrivar, rådgjevar, samtalepartnar og medhjelpar. I 2015 skaffa friluftsrådet kr. 5,34 for kvar krone vi fekk inn i medlemskontingent. Desse midlane kjem frå tilslag på søknader til fylket, Friluftsrådenes landsforbund, direktorat, Gjensidigestiftelsen, bankar osb. Pengane blir brukte til friluftslivsformål i medlemskommunane. Målet vårt er å få med alle kommunane på Sunnmøre. Det er ein av grunnane til at årsmøtet i år vedtok å endre namn til Sunnmøre friluftsråd (tidlegare Friluftsrådet for Ålesund og omland). Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 151 650 151 650 185 000 185 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 151 650 151 650 185 000 185 000 Driftskonsekvens av tiltaket 151 650 151 650 185 000 185 000 30 237
2.1.5 Skulen som møtestad Namn på tiltak: Skulen som møtestad Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Folkehelse-stab "Skulen som møtestad" er eit prosjekt som har pågått eit år. I første prosjektår har ein kartlagt bruk av uteområda, både i skuletida og fritida, til alle grunnskulane i kommunen. Første prosjektår har blitt finansiert med prosjektmidlar på 300 000 kr frå Møre og Romsdal fylkeskommune. I tillegg har ein klart å gjere frikjøp innan for eigne rammer til eigenandelen på grunn av andre pågåande prosjekt. Det har kome signal frå fylkeskommunen om at det er moglegheit for å vidareføre prosjektet i to år til, men dette krev eigenandel frå kommunen på tilsvarande beløp. I vidareføringa av prosjektet andre året ønskjer ein å få laga ei skisse for utvikling av desse skuleområda. I tredje prosjektår ynskjer ein så å få gjennomført eit forprosjekt. Målet er å få attraktive møtestadar som kan nyttast både i skuletida og fritida, for alle aldersgrupper, nokon som fremjar både fysisk og psykisk helse. Dette er i tråd med Folkehelselova, men kan ikkje regnast som eit lovpålagt tiltak. Tiltaket er i tråd med mål som kvalitetsutvikling, omdømebygging frå sentral adm. og tenestemål 2 i oppvekst. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 200 000 200 000 Driftskostnad eks. mva. 400 000 400 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot -300 000-300 000 Innsparing Sum drift 300 000 300 000 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 300 000 300 000 0 0 31 238
2.1.6 Ekstra assistent SFO Namn på tiltak: Ekstra assistentressurs SFO Avdeling: Ansvar (frå Agresso): 2041, 2044, 2047, 2050 Kommunen skal tilby plass i SFO til barn med særskilte behov i 1. - 7. klasse, men det er ingen rett til plass i SFO. Ved alle SFO-avdelingane er det barn med særskilde behov/funksjonshemmingar, og fleire av desse treng ekstra assistent-ressurs for å kunne nytte seg av tilbodet. Avdelingane har pr. dd ikkje budsjett for ekstra ressursar i SFO. Det vil vere behov for midlar i budsjettet for å kunne gi desse barne eit forsvarleg tilbod i SFO. Behovet er berekna til omlag 150 % stilling totalt for dei fire barneskulane. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 750 000 750 000 750 000 750 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 750 000 750 000 750 000 750 000 Driftskonsekvens av tiltaket 750 000 750 000 750 000 750 000 32 239
2.1.7 Lisensar - oppvekst Namn på tiltak: Lisensar Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Oppvekst 2093 Administrasjon oppvekst Skulane/oppvekst blir pr. dd belasta med utgifter til lisensar på fleire ulike program/leverandørar (WIS, ItsLearning, Tempolex, Vokal, Kartleggeren, Creasa, Multismart, Kopinor mm).det er ikkje midlar i budsjett pr. dd til desse lisensane. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 750 000 750 000 750 000 750 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 750 000 750 000 750 000 750 000 Driftskonsekvens av tiltaket 750 000 750 000 750 000 750 000 33 240
2.1.8 Ny barnehage - nettleige Namn på tiltak: Nettleige ny barnehage Avdeling: IKT Ansvar (frå Agresso): 1580 Ny barnehage vil krevje tilgang til nettverk. Dette har erfaringsvis ein kostnad på 3.000/mnd. I tillegg trengs noko nettverksutstyr på plass. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 50 000 36 000 36 000 36 000 Mva. 12 500 9 000 9 000 9 000 Ref. mva. -12 500-9 000-9 000-9 000 Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 50 000 36 000 36 000 36 000 Driftskonsekvens av tiltaket 50 000 36 000 36 000 36 000 34 241
2.1.9 Sjøborg kulturhus 10 år Namn på tiltak: Sjøborg kulturhus 10 år Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Kultur I juni 2017 er Sjøborg kulturhus 10 år. Sjøborg kulturhus har vore eit fantastisk tilskot for kulturtilbodet i Ulstein/ regionen, både med tanke på lokalt kulturliv og store nasjonale og internasjonale artistar. I motsetning til dei fleste andre kulturhus, har ikkje Sjøborg kulturhus verken driftspersonale eller driftsbudsjett. For å kunne gjennomføre eit jubileumsarrangement/ veke med både lokale og nasjonale aktørar, må ein ha eit økonomisk fundament for dette. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 150 000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 150 000 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 150 000 0 0 0 35 242
2.1.10 Utbygging av trådlause punkt i Ulsteinhallen Namn på tiltak: Utbygging av trådlause punkt i Ulsteinhallen Avdeling: Kulturkontoret Ansvar (frå Agresso): 2075 Under Ulstein Cup i handball i sommar vart det avdekka at kapasiteten i trådlausnettet ikkje er slik den bør vere. Arrangement av denne typen vil ikkje vere aktuell så ofte i Ulsteinhallen, men 1-2 gongar i året kan vi oppleve det. TV og aviser fattar interesse for arrangement i Ulsteinhallen, og ynskjer å sende frå arrangementa. I tillegg føregår meir og meir av både sekretariatsoppgåver og andre oppgåver knytt til både mindre og større arrangement på nett, noko som gjer at der er behov for tilgang til trådlaust nett for funksjonærar og presse. Etter anbefalingar frå IT-avdelinga, vil problemet truleg bli løyst med å montere tre nye trådlauspunkt i hallen. Kostnad pr. punkt er kr 6.000,- I tillegg må vi rekne noko kostnadar knytt til arbeid og uførutsette kostnadar. Kostnad på tiltaket vil difor vere kr 25.000,- Dette må det løyvast midlar til i budsjettet for 2017. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 25 000 Mva. 6 250 Ref. mva. -6 250 Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 25 000 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 25 000 0 0 0 36 243
2.1.11 Auke stillingsheimel NAV Namn på tiltak: Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Auke stillingsheimel NAV Ulstein Vi har ei stilling på 60 % som vil verte ledig fom 2. halvår 2017. Det er behov for å gjere den om til en 100 % og endre stillingsnamn frå kontorsekretær til NAV-rettleiar. Det er ønskeleg denne stillinga skal rettast mot flyktningar. NAV Ulstein har hatt ein formidabel auke i utbetaling av økonomisk sosialhjelp på bakgrunn av auka busetnad av flyktningar. Pr. august i år var det utbetalt 2,6 mill til flyktningar og ca 1,6 til etnisk norske. Oppfølging av flyktningar er krevjande, særleg med bakgrunn i språk og samfunns-forståing. NAV brukar mykje tid på saksbehandling av søknader økonomisk sosialhjelp. NAV-kontoret er lavt bemanna utifrå storleiken på kommunen, arbeidsmarknadsmessige og sosiale utfordringar 2,6 stillingar (0,6 merkantilt). Midlane til stillingsauken kan takast frå flyktningtilskotet. Konsekvensen av ikkje å auke opp denne stillinga er at dei mest vanskelegstilte i kommunen vår er i fare for å ikkje få god nok oppfølging i høve til arbeid og økonomisk rådgjeving. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 255 000 305 000 310 000 315 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 255 000 305 000 310 000 315 000 Driftskonsekvens av tiltaket 255 000 305 000 310 000 315 000 37 244
2.1.12 Demenskontakt, 20 % sjukepleiarstilling Namn på tiltak: Demenskontakt, 20 % sjukepleiarstilling Avdeling: Sone 4 Ansvar (frå Agresso): I demensplan 2015 var det fokus på oppretting av demensteam/demenskontakt i kommunane. I demensplan 2020 er fokus på tenestetilbod, diagnostisering, og oppfølging etter diagnose, til heimebuande personar med demens, og deira pårørande. Pårørande til heimebuande personar med demens gjer ein stor samfunnsinnsats. For at ein person med demensdiagnose skal kunne bu heime lengst mulig, må tenestetilbodet betrast. Ved å få stillingsheimel til ei 20% sjukepleiarstilling som demenskontakt i kommunen, ønskjer vi å få etablert tidleg kontakt med pasient og pårørande, og betra samarbeid med legetenesta. Vi vil få tatt kartlegging og utredning i heimen, og vere tilgjengelig for samtaler. Det ligg tilråding både hos Helse og omsorgsdepartementet og hos Nasjonalforeningen for Folkehelsen, at alle kommunar bør opprette demensteam/demenskontakt. Det vert også søkt Helse- og omsorgsdepartementet om prosjektmidlar med frist 04.11.16. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 155 000 155 000 155 000 155 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 155 000 155 000 155 000 155 000 38 245
2.1.13 Fagkoordinator avdeling F, 20 % sjukepleiarstilling Namn på tiltak: Fagkoordinator avdeling F, 20 % sjukepleiarstilling Avdeling: Sone 4 Ansvar (frå Agresso): Avd F har per i dag ein fagkoordinator som har det faglege ansvaret for heile avdeling, dvs 16 pasientar. Til samanlikning har dei andre avdelingane ein fagkoordinator på 8 pasientar. Med bakgrunn i auken av pasientar med demensdiagnose, auka krav til dokumentasjon rundt denne pasientgruppa ift. samtykkekompetanse, tvangsvedtak jf. Pasientrettighetslova kap. 4, og auka behov for vegleiing av pårørande og personalet, så ønskjer sone 4 å få tilført midlar til oppretting av ei fagkoordinator stilling i 20 %. I dag opplever fagkoordinator at ein med ei så stor gruppe, ikkje greier å få gjort den faglege delen som ligg til stillinga tilfredsstillande, innan for den tid som er til rådigheit. Dette medfører meirarbeid, overtid og auka arbeidsbelastning. Tiltaket er knytt til måleskjema, gjennom mål om å styrke demensomsorg. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 155 000 155 000 155 000 155 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 155 000 155 000 155 000 155 000 Driftskonsekvens av tiltaket 155 000 155 000 155 000 155 000 39 246
2.1.14 Fysioterapeut - kapasitetsauke Namn på tiltak: Fysioterapeut - kapasitetsauke Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Helse og omsorg Vi ser at vi over tid no har hatt aukande utfordringar med kapasiteten i fysioterapitenesta. Det å behandle born er tidkrevjande og bør for borna sitt beste helst skje der dei er. Ei ny 100 % kommunal stilling for born og unge vil frigjere kapasitet hjå dei private fysioterapeutane og sannsynlegvis få ned ventetida med dei private fysioterapeutane med avtale. I tillegg er det behov med ei halv stilling for å få til satsinga på kvardagsrehabilitering. Om ein får denne auka på 1,5 stilling vil ein totalt ha 2 kommunale fysioterapistillingar. Det vil gje 2,4 årsverk/10 000 innbyggjarar og framleis under landsgjennomsnittet for kommunale stillingar, men totalt vil det gjere at ein kjem litt over landsnivået i fysioterpiressursar i kommunen (sjå målskjema og eiga sak om tiltaket). Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 945 000 945 000 945 000 945 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot -288 000-288 000-288 000-288 000 Innsparing Sum drift 657 000 657 000 657 000 657 000 Driftskonsekvens av tiltaket 657 000 657 000 657 000 657 000 40 247
2.1.15 Kvardagsrehabilitering Namn på tiltak: Kvardagsrehabilitering / Sjukepleiar heimesjukepleia 100 % stilling Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Vi har over tid hatt store utfordringar vedrørande aukande oppdragsmengde i heimesjukepleia. Samhandlingsreforma gjer at det er behov for auka bemanning og det er særleg pasientar som vert skrive ut frå sjukehus som treng ferdigbehandling i heimesjukepleia. Det er behov for styrking av bemanning med ei 100 % stilling for sjukepleiar. Tiltaket er heimla i Helse og omsorgstenestelova 3-2 punkt 6. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 800 000 800 000 800 000 800 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 800 000 800 000 800 000 800 000 Driftskonsekvens av tiltaket 800 000 800 000 800 000 800 000 41 248
2.1.16 Miljøarbeidar, gardsbruk Namn på tiltak: Miljøarbeidar gardsbruk Avdeling: sone 1 Ansvar (frå Agresso): Vi har moglegheit til å starte opp eit aktiviseringstiltak for barn og ungdom med særskilde behov ved eit eldre gardsbruk. Dette er mogleg dersom vi tilset eigar av garden som assistent/ miljøarbeidar. Det er stort behov for tiltak av denne typen både i skulen og i helse og omsorgsetaten. Kontakt med dyr og gardsarbeid er gode tiltak for dei som fell utanfor ordinær skule og allereie etablerte tiltak i kommunen. Kommunen kjøper pr. i dag slike tenester frå private i andre kommunar. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 1 000 000 1000000 1000000 1000000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot -800 000-800 000-800 000-800 000 Innsparing Sum drift 200 000 200 000 200 000 200 000 Driftskonsekvens av tiltaket 200 000 200 000 200 000 200 000 42 249
2.1.17 Miljøarbeider 100 %, psykisk helse og rus Namn på tiltak: Miljøarbeidarar psykisk helse og rus 100 % Avdeling: sone 1 Ansvar (frå Agresso): Det er aukande behov for miljøarbeid til yngre menneske med psykiske helse- og rusproblem. Dette kan vere personar som treng ei tettare oppfølging i heimen eller i treningsleilegheit. Dette er brukarar som er for hjelpetrengande og ikkje kan nytte den ordinære støttekontaktordninga. Dette er tenester der ein må ha tett oppfølging og det er behov for individuell plan/ ansvarsgruppe. Det er også ungdom over 18 år som vert overført frå barnevernet som treng tett oppfølging i eigen bustad. Talet på unge brukarar med psykiske problem og/eller rusproblem har auka sterkt dei siste åra. Det er behov to 100 % stillingar for å kunne gi denne gruppa av brukarar det tilbodet dei har behov for. Kommunane har fått auka ansvar for denne brukargruppa og er tilført ressursar i rammetilskotet (opptrappingsplan for psykisk helse og rus 2016-2020). Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 Driftskonsekvens av tiltaket 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 43 250
2.1.18 Ny omsorgsbase nye stillingar Namn på tiltak: Ny omsorgsbase - behov for nye stillingar Avdeling: Ansvar (frå Agresso): sone1/2 Det er behov for nattevakt frå 01.01.17 i 200 % stilling i samband etablering av ny omsorgsbase. I tillegg treng vi bemanning 275 % stilling for ny brukar frå juni 2017. Nattevakta må settast inn frå januar 2017. Stillingane er delfinansiert refusjon frå "ressurskrevjande brukarar". Eigenandelen pr. brukar er ca. kr. 1200000. Utgifter ut over dette vert refusert med 80 %. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 3 000 000 3800000 3800000 3800000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot -1 400 000-2 160 000-2 160 000-2 160 000 Innsparing Sum drift 1 600 000 1 640 000 1 640 000 1 640 000 Driftskonsekvens av tiltaket 1 600 000 1 640 000 1 640 000 1 640 000 44 251
2.1.19 Ernæringsfysiolog, oppretting av 50 % stilling Namn på tiltak: Oppretting av 50 % stilling som ernæringsfysiolog Avdeling: Helsestasjonen Ansvar (frå Agresso): 4020 Tiltaket er å opprette 50 % stilling som ernæringsfysiolog i Ulstein kommune/helse og omsorg, med base i det førebyggande arbeidet på helsestasjonen. Vi ønskjer å førebygge og stoppe utviklinga av overvekt og fedme blant barn og unge i Ulstein kommune. Vi ønsker at ein ernæringsfysiolog skal arbeide tverrfagleg og tverretatleg, både med skular, barnehagar og dei ulike avdelingane i omsorg. Vi ønskjer også eit fokus på foreldre/familiar frå andre land. Det kan vere vanskeleg å kome til Norge frå land med heilt andre matvanar, tradisjonar, typar mat m.m. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 300 000 300 000 300 000 300 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 300 000 300 000 300 000 300 000 Driftskonsekvens av tiltaket 300 000 300 000 300 000 300 000 45 252
2.1.20 Foreldrerettleiar, oppretting av 50 % stilling Namn på tiltak: Opprette stilling foreldrerettleiar - 50 % Avdeling: helsestasjonen Ansvar (frå Agresso): 4020 Eit av helsestasjonen sine teneste - og utviklingsmål har i fleire år vore å kome tidleg inn og tilby foreldrestøttande tiltak til dei som har behov for å styrke foreldrefunksjonen. Dette er ikkje ei lovpålagt teneste, men det er beskrive i mange føringar frå stat/regjering at metodisk vegleiing av foreldre, kan styrke samspel og tilknyting og forhindre vidare skeivutvikling. Tenesta kan bl.a. førebygge psykisk sjukdom hos born. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 300 000 300 000 300 000 300 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 300 000 300 000 300 000 300 000 Driftskonsekvens av tiltaket 300 000 300 000 300 000 300 000 46 253
2.1.21 Nye brukarar ved USAS, Ulstein sanse- og aktivitetssenter Namn på tiltak: Ny stilling USAS Avdeling: Ansvar (frå Agresso): sone 2 avd. USAS, dagsenter for psykisk utviklingshemma På grunn av fleire og nye brukarar ved dagsenteret treng ein ei ny stilling frå juni 2017 Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 400 000 700 000 700 000 700 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 400 000 700 000 700 000 700 000 Driftskonsekvens av tiltaket 400 000 700 000 700 000 700 000 47 254
2.1.22 Variable tillegg - Omsorg Namn på tiltak: Variable tillegg - manglande dekning Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Helse og omsorgsetaten Faste og variable tillegg har auka over tid utan at dette har vore kompensert i budsjettet. Dette gjeld til dømes auke i tillegg for kveld, natt og helgearbeid. Det er også innført ekstra tillegg for å sikre kvalifisert og stabil arbeidskraft ved ferieavvikling. Utgifter til vikarbyrå er avvikla og noko av denne innsparinga er brukt til å gi ekstra tillegg til fast tilsette sjukepleiarar. Samla kostnader til auka tillegg er estimert til ca 1 000 000 inklusive fråtrekk for reduserte utgifter til vikarbyrå. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing -200 000-200 000-200 000-200 000 Sum drift 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Driftskonsekvens av tiltaket 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 48 255
2.1.23 Auka i stilling i skulehelsetenesta Namn på tiltak: Auka stilling i skulehelsetenesta Avdeling: helsestasjonen Ansvar (frå Agresso): 4020 Tiltaket går på å auke med en 100 % stilling, øyremerka skulehelsetenesta i grunnskulen i Ulstein kommune. Helsestasjonen har gjennom fleire år arbeidd for å auke tilbodet, og er no kome opp slik at vi har 50 % dekning ift. nasjonale normtall. Skulehelsetenesta er lovpålagt, men det er kommunen som bestemmer mengde og innhald. Ulstein kommune gjennomfører kvart 2. år Ung Data-undersøking. Vi får der indikasjonar på kvar ein skal satse ift. barn og unge. Det er også eit ønskje frå skulane at helsesøster er tilstade og samarbeider med lærarane, med spesielt fokus på dei psykiske utfordringane. Vi ser at det å tilby førebygging/oppfølging/behandling av psykiske problem har stor gevinst for den framtidige helsa. Gjennom auka satsing ønskjer vi først og fremst å vere meir tilstade i skulane. Vi vil også kunne tilby skilsmissegrupper (både i barnehagar og skular) og psykologisk førstehjelp til dei som treng det. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 600 000 600 000 600 000 600 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 600 000 600 000 600 000 600 000 Driftskonsekvens av tiltaket 600 000 600 000 600 000 600 000 49 256
2.1.24 Kommuneplanarbeid Namn på tiltak: Komuneplanarbeid Avdeling: Teknisk Ansvar (frå Agresso): 3055 I arbeidet med arealdelen av kommmuneplanen er det behov for midlar til kjøp av tenester til å avklare ein del problemstillingar og medverke til gode prosessar i dette viktige planarbeidet. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 200 000 Mva. 50 000 Ref. mva. -50 000 Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 200 000 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 200 000 0 0 0 2.1.25 Ladepunkt for EL-bil og EL-sykkel Namn på tiltak: Klimasats - kommunal eigendel Avdeling: Teknisk Ansvar (frå Agresso): 3065 Kommunen satsar på å etablere ladepunkt for el-bil og el-sykkel og har søkt om tilskott til dette, jf. sak 16/68 i formannskapet den7.6.2016 om klimasats. Ved ev. tilskott må kommunen stille med eigendel, vanlegvis 50 %. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 165 000 165 000 165 000 165 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 165 000 165 000 165 000 165 000 Driftskonsekvens av tiltaket 165 000 165 000 165 000 165 000 50 257
2.1.26 Tiltak mot forsøpling Namn på tiltak: Rydding av avfall Avdeling: Teknisk Ansvar (frå Agresso): 30 Det er behov for å ha ein sum tilgjengeleg på driftsbudsjettet for opprydding av forsøpling rundt om kring i kommunen. Dessverre vert framleis diverse avfall kasta i naturen. Kommunen prøver å finne ut kven som står bak, men i dei fleste tilfelle er det uråd. Dersom grunneigar ikkje på eige initiativ ryddar opp, vert det oftast eit kommunalt ansvar å koste opprydding. Midlane vil gå til å lønne personell frå teknisk etat som ryddar opp, alternativt til å leige inn personell og utstyr frå SSR. Midlane vil også gå å betale deponiavgift. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 50 000 50 000 50 000 50 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 50 000 50 000 50 000 50 000 Driftskonsekvens av tiltaket 50 000 50 000 50 000 50 000 51 258
2.1.27 Ny IKT-avtale for Ulstein sokn Namn på tiltak: Ny IKT- avtale for Ulstein sokn Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ulstein sokn S100 Ulstein kommune sa opp IT avtalen med soknet i 2015. Ulstein sokn måtte finne seg ein ny IKTleverandør med serverteneste, kommunikasjonsplattform, og kontorapplikasjonar. Den norske kyrkja har fornya si IKT- satsing og utvikla ein eigen kommunikasjonsplattform som vil gjere kyrkje rusta for ein ny digital kvardag. Ulstein sokn ønskjer å benytte seg av den nye plattforma. Ulstein kommune har gitt eit tilbod for å vere med på kommunen si IKT- løysing. Kostnadene for 12 arbeidsplassar vil vere kr. 98.000 per år. Tilbodet frå Kirkepartner ligg høgare men inkluderer ei digital arkivløysing, intranett for heile den norske kyrkje og ei ny heimesideløysing. Investering kr. 60.000 første året. Om ikkje tiltaket vert gjennomført står Ulstein sokn med ei utdatert IKTløysing frå 2017 av. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 199 000 140 000 140 000 140 000 Mva. 49 750 35 000 35 000 35 000 Ref. mva. -49 750-35 000-35 000-35 000 Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 199 000 140 000 140 000 140 000 Driftskonsekvens av tiltaket 199 000 140 000 140 000 140 000 52 259
2.1.28 Nye PC-lisensar Ulstein sokn Namn på tiltak: Nye PC / PC-lisensar til Ulstein sokn Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ulstein sokn S100 Ulstein kommune sa opp IT avtalen med soknet i 2015. Dette medførte at også at Windows og Office- lisensane på 9 PC-ar som var kjøpt da soknet hadde IT- avtale med kommunen blitt utan gyldig lisens. Nye Windows- lisensar vil koste kr. 1200 per maskin. Nokre av maskinane er eldre enn 3 år slik at det vil heller vere ei betre løysing å kjøpe nye maskiner med gyldig lisens. Ulstein sokn ønskjer å kjøpe 5 nye PC-ar og 4 nye lisensar. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 44 800 Mva. 11 200 Ref. mva. -11 200 Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 44 800 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 44 800 0 0 0 53 260
2.1.29 Nye telefonar Ulstein sokn Namn på tiltak: Nye telefonar for Ulstein kyrkjekontor Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ulstein sokn S100 Ulstein kommune har varsla at kommuneadministrasjonen vil gå over til IP-telefoni. Med dette vil alle dei gamle telefonane vere ubrukelege. Ulstein kyrkjekontor er ein del av Ulstein kommune sin telefonløysing og kopla opp mot kommunen sitt telefonsystem. Difor må også kyrkjekontoret bytte ut samtlege telefonapparat. Det vil vere behov for 8 faste kontortelefonar (ca. kr. 1500 per telefon), ein sentralbordtelefon (ca. kr. 5000) og 2 mobiltelefonar på (ca. kr. 3000 per telefon). Dersom tiltaket ikkje vert gjennomført har Ulstein kyrkjekontor ingen fungerande telefonar frå den dagen kommunen går over til IP-telefonløysinga. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 20 000 Mva. 5 000 Ref. mva. -5 000 Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 20 000 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 20 000 0 0 0 54 261
2.1.30 Nytt brannvarslingsanlegg Ulstein kyrkje Namn på tiltak: Nytt brannvarslingsanlegg i Ulstein kyrkje Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ulstein sokn S200 Ulstein brannvesen gjennomførte branntilsyn med Ulstein kyrkje den 02.06.2016. Følgjande avvik vart konstatert under tilsynet: Brannalarmanlegget er gamalt og upåliteleg. Avvik frå: Forskrift om brannforebygging 5 og 9. Kommentar: - Tussa Installasjon har påpeika dette i sin kontrollrapport av 15.10.2015. Tilhøvet har ikkje vorte lagt inn i system for avvikshandtering - Under intervjuet vart det prata om tiltak, blant anna om å bytte ut eksisterande brannalarmanlegg med eit nytt. Anlegget må vere tilpassa bruken. Til nå har det vore behov å kople ut anlegget i samband med bruk av røykelse. Dersom tiltaket ikkje vert gjennomført er risikoen for at varsling av eventuell brann i kyrkja ikkje skjer i tide. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 70 000 Mva. 17 500 Ref. mva. -17 500 Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 70 000 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 70 000 0 0 0 55 262
2.1.31 Utviding sekretærstilling Ulstein sokn Namn på tiltak: Utviding av sekretærstilling i Ulstein sokn Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ulstein sokn S100 Arbeidsoppgåvene knytt til kontorfunksjonen i Ulstein sokn har auka dei siste åra. Nokre grunnar til dette er: 1. medlemsauke. Befolkningstalet i Ulstein har auka. Med dette har det også blitt fleire medlemar i Den norske kyrkja. 2. Auka arbeidsoppgåver: Med trusopplæringsreforma, gudstenestereforma og andre endringar i arbeidsform har aktivitetsnivået steget. Det er fleire aktivitetar å administrere. 3. Krav til nye former for kommunikasjon krev fleire administrative ressursar. 4. Nye stillingar: Både trusopplærar og kapellan er nye stillingar og dei fleire medarbeidarar krev større ressursar for å bli administrert. 5. Det er også eit ønskje om å bidra til betre likestilling og kunne tilby 100 % stilling for sekretæren som jobbar ufrivillig deltid. Dersom tiltaket ikkje vert gjennomført vil arbeidsbelastning for sekretær og kyrkjeverje vere så høg at både kvalitet og arbeidsklima vil bli skadelidande. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 110 000 110000 110000 110000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot -110 000-110000 -110000-110000 Innsparing Sum drift 0 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 0 0 0 0 56 263
2.1.32 Auka leigepris for undervisning Ulstein sokn Namn på tiltak: Auka leigekostnader for undervisning Ulstein sokn Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ulstein sokn S410 Frå 2014 av har Ulstein sokn fått tildelt trusopplæringsmidlar for å bygge ut undervisninga for dei døypte. KRLE- faget kan ikkje lenger reknast som kyrkja si trusopplæring. Trusopplæringa har auka aktivitetsnivå på kyrkjeleg undervisning. I mangel på lokale som er eigna til undervisning må soknet leige lokale med andre. Fredheim er lokale soknet brukar regelmessig og har leigeavtale med. Leigeavtalen har blitt justert etter auka bruk. Eigaren har også varsla ein del oppgraderingar som resulterer i ein litt høgare leigepris. Ulstein sokn søkjer driftstilskot for auka kostnader med å leige undervisningslokale. Auken er på kr. 7000,- i året. Om tiltaket ikkje vert gjennomført må soknet leige andre lokale, men det vil bli vanskeleg å finne rimelegare alternativ. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. 7 000 7000 7000 7000 Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 7 000 7000 7000 7000 Driftskonsekvens av tiltaket 7 000 7000 7000 7000 57 264
2.1.33 Driftstilskot for integreringsarbeid Ulstein sokn Namn på tiltak: Tilskot for intergreringsarbeid Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ulstein sokn S440 Ulstein sokn har ei brei kontaktflate i samfunnet. For mange innflyttarar, innvandrarar er kyrkja med sitt ope arbeid ein viktig kontaktpunkt for å bli kjent med innbyggarane, bygge seg eit nettverk og bli engasjert i frivillig arbeid. Ulstein sokn ønskjer å bygge ut dette engasjementet i 2017. Dette inneber fleire tiltak også i samarbeid med andre samfunnsaktørar, praktisk og administrativ hjelp til å finne plassen sin i samfunnet. Men dette inneber også meir bruk av arbeidstid til tilsette. Ulstein sokn søker om kr. 40.000 driftstilskot til aktivitetar og kr. 32.000 i lønskostnader Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. 33 000 Driftskostnad eks. mva. 40 000 Mva. 10 000 Ref. mva. -10 000 Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift 73 000 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket 73 000 0 0 0 58 265
2.2 Ikkje-prioriterte innsparingstiltak IKKJE-PRIORITERTE INNSPARINGSTILTAK ØKONOMIPLAN 2017-2020 2017 2018 2019 2020 Folkevalde: Sum Folkevalde 0 0 0 0 Sentraladministrasjonen: Sum sentraladministrasjonen 0 0 0 0 Oppvekst og kultur: Innsparingstiltak Hasund skule -457 343 Innsparingstiltak Sundgotmarka barnehage -245 000-245 000-245 000-245 000 Innsparingstiltak Ulstein skule -254 000 Innsparingstiltak Ulstein ungdomsskule -983 836 Innsparingstiltak Ulsteinvik barneskule -853 560 Innsparing Haddal skule -204 000 Klokketimar i kulturskulen -130000-285000 -285000-285000 36 skuleveker kulturskule -140000-300000 -300000-300000 Sum oppvekst og kultur -3 267 739-830 000-830 000-830 000 Helse og omsorg: Innsparing helsestasjonen -197 000 Innsparing sone 3 på ambulerande -230 000-230 000-230 000-230 000 Sum Helse og omsorg -427 000-230 000-230 000-230 000 Teknisk etat: Sum Teknisk etat - - - - Sum ikkje-prioriterte innsparingstiltak -3 694 739-1 090 000-1 090 000-1 090 000 59 266
2.2.1 Innsparingstiltak Hasund skule Namn på tiltak: Innsparing 2,5% Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Hasund skule - Hasund skule Tiltak for innsparing: Redusere driftsramma for Hasund skule med 2,5%, dvs kr. 457 343.Tiltaket vil verte gjennomført ved å redusere antal lærartimar med om lag 16 timar i snitt pr. veke. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. -457 343 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift -457 343 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket -457 343 0 0 0 2.2.2 Innsparingstiltak Sundgotmarka barnehage Namn på tiltak: Innsparingstiltak - Sundgotmarka barnehage Avdeling: Sundgotmarka barnehage Ansvar (frå Agresso): 2031 Vi har for mykje bemanning ifh til krav, ein prosess på oppretting av dette er i gang. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing -245 000 245 000 245 000 245 000 Sum drift -245 000 245 000 245 000 245 000 Driftskonsekvens av tiltaket -245 000 245 000 245 000 245 000 60 267
2.2.3 Innsparingstiltak Ulstein skule Namn på tiltak: Innsparing 2017 Avdeling: Ulstein skule Ansvar (frå Agresso): 2006 Innsparing på løn: Assistent i 80 % som sluttar november 2016 vil ikkje bli erstatta fullt ut. Vikarutgifter på 2 lærarar i vidareutdanning (samla 75%) blir ikkje nytta, då 40 % av desse blir dekt av lærarar som kjem tilbake etter endt sjukemelding. Resterande 35% blir samanslåing av klasser, grupper, spesialundervisning. Refusjon på vidareutdanning lærarar vår 2017: 180 000 kr og 74 000 kr løn assistent. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing -254 000 Sum drift -254 000 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket -254 000 0 0 0 61 268
2.2.4 Innsparingstiltak Ulstein ungdomsskule Namn på tiltak: Innsparing 2017 Avdeling: Ulstein ungdomsskule Ansvar (frå Agresso): 2055 Innsparing: 1) naturlege avgang 60% frå januar 2017 blir dekt opp av dei ressursane skulen allereie har 2) refusjon 300.000 for tilsett januar 2017 3) refusjon vidareutdanning 115.000 juni 2016 4) rektor reduserer litt av budsjettet "innkjøp av varer og tenester" for 2017. 5) evt. fleire refusjonar utdanning der skulen brukar av ressursane som allereie ligg til grunn 6) effektivisering av spesialundervisning for skuleåret 2017-18 som ikkje går utover kvaliteten for brukarane. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing -983 836 Sum drift -983 836 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket -983 836 0 0 0 62 269
2.2.5 Innsparingstiltak Ulsteinvik barneskule Namn på tiltak: Innsparingar 2017 Avdeling: Ulsteinvik barneskule Ansvar (frå Agresso): 2049 For å kunne spare inn i storleik kr. 853560,- må vi truleg prøve å fordele dette på lønn 2007 skule, og noko på 2008, asylsøkjarar. På både skuledelen og asylsøkjardelen vil konsekvensen av innsparingane truleg måtte bety redusert tal på klassar og grupper. Det vil vere vanskeleg å ta alt dette frå det som skal styrke det ordinære og tilpassa behovet på dei ulike årsstega. Bemanningsbehovet i språkopplæringa er skiftande, og to år er ikkje like. I forrige skuleår var behovet svært stort, og i inneverande år er det noko mindre. Det framtidige behovet er vanskeleg å seie noko eksakt om. Ein ser for seg at mesteparten av desse innsparingane må setjast i verk frå august av, men noko kan truleg sparast inn i vårsemesteret. I storleik vil innsparingsbehovet kunne konkretiserast til 1,2 lærarstillingar fordelt over heile budsjettåret. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing -853 560 Sum drift -853 560 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket -853 560 0 0 0 63 270
2.2.6 Innsparingstiltak Haddal skule Namn på tiltak: Innsparing 2017 Avdeling: Haddal skule Ansvar (frå Agresso): 20140 Innsparingstiltak: Haddal skule skal spare inn 204000 kr i 2017. Einaste posten ein kan spare slikt beløp, er på løn. Det vert gjort ved å spare inn ca. 16 lærartimar med verknad frå 1. august. Dette må det takast omsyn til ved tilsetting til nytt skuleår Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing -204 000 Sum drift -204 000 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket -204 000 0 0 0 64 271
2.2.7 Klokketimar i kulturskulen Namn på tiltak: Klokketimar i kulturskulen Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Kultur/ Kulturskulen Eit gamalt omgrep som «skuletimar» heng enno att her på skulen. Mange elevar har undervisningstid på ein halv skuletime (22,5 minutt) som soloelev. Ved å gå over til «ny tidsrekning» med klokketimar, og «barberar» dei halve skuletimane frå 22,5 min. til 20 min. vil kvar musikkelev få redusert undervisningstida si med 2,5 minutt pr. veke. Kvar elev får med dette tiltaket i underkant av 5% redusert undervisningstid. Pr. d.d har kulturskulen 174 elevar i denne kategorien. 10 av 17 lærarar i kulturskulen blir ramma av dette, ved litt redusert stilling. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing -130 000-285 000-285 000-285 000 Sum drift -130 000-285 000-285 000-285 000 Driftskonsekvens av tiltaket -130 000-285 000-285 000-285 000 65 272
2.2.8 36 skuleveker i kulturskulen Namn på tiltak: 36 skuleveker i kulturskulen Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Kultur/ Kulturskulen Eit anna innsparingstiltak som kan takast med i langtidsbudsjettet, går på reduksjon av skuleåret, frå 38 undervisningsveker til 36 veker. Ulstein kulturskule har ingen lærarar i 100% stilling, så i praksis blir kvar stilling redusert med 2/38 Dette medfører også ei nedjustering av alle deltidsstillingane. Til orientering så driv Hareid, Ørsta, Volda og Sande kulturskule med 36 vekers skuleår, og Herøy med 35 veker. Ordninga medfører meir fleksibilitet, og dessutan er dei to siste skulevekene ofte lite effektive i kulturskulen pga. mange tilstellingar, avslutningar og turar som skulane arrangerer. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing -140 000-300 000-300 000-300 000 Sum drift -140 000-300 000-300 000-300 000 Driftskonsekvens av tiltaket -140 000-300 000-300 000-300 000 66 273
2.2.9 Innsparing Helsestasjonen Namn på tiltak: Innsparing helsesøster Avdeling: Helsestasjonen Ansvar (frå Agresso): 4020 Tiltaket er å spare 30 % helsesøsterstilling. For Ulstein helsestasjon sine brukerar vil det bety redusert tilbod, spesielt i skulehelsetenesta, tilbod ift. oppfølging av psykisk helse vil bli redusert. Helsestasjon- og skulehelsetenesta er lovpålagte tenester, men det er kommunen som bestemmer mengde og innhald. Helsestasjonen har gjennom fleire år jobba målretta for å kome opp på nasjonale normtall, og er nå oppe på vel 50 %. En innsparing vil sei at vi ikkje nærmar oss normtala/tilbodet slik nasjonale retningslinjer seier. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. -197 000 Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing Sum drift -197 000 0 0 0 Driftskonsekvens av tiltaket -197 000 0 0 0 67 274
2.2.10 Innsparing sone 3 på ambulerande Namn på tiltak: innsparing helg ambulerande ( 38%) Avdeling: Ansvar (frå Agresso): I helgane har Ambulerande servicearbeidarar i omsorg ansvar for middagsombringing til heimebuande og til omsorgssentera på Ulshaug og Holsekerdalen samt å køyre ut boss frå avdelingane på sjukeheimen. Om ein sparer inn dette tiltaket vil ein ha ein gjennomgang av kven som får middagsombringing på helg, truleg må ein redusere på dette lågterskeltilbodet til heimebuande. Dei som ein vurderer fortsatt må ha middagsombringing vil ein få til ei ordning der for eksempel butenesta køyrer ut middagar. Innsparinga vil utgjere 38% stilling. Drift 2017 2018 2019 2020 Lønn inkl. sosiale kostn. Driftskostnad eks. mva. Mva. Ref. mva. Refusjonar/tilskot Innsparing -230 000-230 000-230 000-230 000 Sum drift -230 000-230 000-230 000-230 000 Driftskonsekvens av tiltaket -230 000-230 000-230 000-230 000 68 275
3 Investeringstiltak 3.1 Prioriterte investeringstiltak PRIORITERTE NYE INVESTERINGSSTILTAK ØKONOMIPLAN 2016-2019 Investeringskostnadar: Kapitalkostnadar: Tiltak Investering Andre tilskot Lån 2017 2018 2019 2020 Sentraladministrasjonen: SSIKT 1 357 578 1 357 578 171 055 171 055 171 055 171 055 Skisseprosjekt Ulstein nye kyrkje 1 500 000 1 200 000 61 200 Planlegging Bjørndalsparken/Hydrotomta 200 000 200 000 10 200 10 200 10 200 10 200 Oppvekst og kultur: Forprosjekt utbygging Ulsteinvik barneskule 625 000 500 000 25 500 25 500 25 500 25 500 Ulstein bibliotek 375 000 375 000 47 250 47 250 47 250 47 250 Inventar ny barnehage 300 000 300 000 37 800 37 800 37 800 37 800 Helse og omsorg: Velferdsteknologi 250 000 200 000 25 200 50 400 50 400 50 400 Teknisk etat: Fortau Petterbakken - trygg skuleveg 900 000 900 000 45 900 45 900 45 900 45 900 Kryss Vikemyra x Bjørndalsvegen 950 000 950 000 48 450 48 450 48 450 48 450 Marin næringsplan 125 000 125 000 15 750 15 750 15 750 15 750 Trafikktrygging 4 000 000 2 000 000 - - - - - Investering avløp 6 000 000 6 000 000 - - - - Investering vassforsyning 6 600 000 6 600 000 - - - - Tilrettelegging for tomteutbygging Skeide 20 000 000 - - - - - Prosjektering ny brannstasjon 1 000 000 - - - - - Sum prioriterte nye investeringstiltak 44 182 578 2 000 000 18 707 578 488 305 452 305 452 305 452 305 69 276
3.1.1 SSIKT Namn på tiltak: SSIKT, interkommunalt IKT samarbeid Avdeling: IKT Ansvar (frå Agresso): 1580 Investeringskostnadar for 2017 knytt til interkommunalt IKT samarbeid. Fleire tenester vert samla og teke ut av dei kommunale budsjetta. Mellom anna gjeld dette felles support-system, antivirus og oppvekstadministrativt system. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 1 357 578 Mva 339 395 Tilskot/refusjonar Lån -1 357 578 Ref. mva -339 395 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 35 297 35 297 35 297 35 297 Avdrag 135 758 135 758 135 758 135 758 Sum renter og avdrag 171 055 171 055 171 055 171 055 Driftskonsekvens av tiltaket 171 055 371 055 371 055 371 055 70 277
3.1.2 Skisseprosjekt Ulstein nye kyrkje Namn på tiltak: Skisseprosjekt til Ulstein nye kyrkje Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ulstein sokn S200 Etter kommunestyret sitt vedtak for plassering av Ulstein nye kyrkje hausten 2015 har det i 2016 blitt gjennomført arkitektkonkurransen for bygging av Ulstein nye kyrkje. Snøhetta sitt utkast vant konkurransen og dette blei presentert i kommunestyret. Kommunestyret etterlyste meir konkrete tal for kva bygging av Ulstein nye kyrkje ville koste. Ulstein sokn ønskjer å bestille eit skisseprosjekt som kan gi dette svaret. Ulstein sokn har fått eit konkret tilbod på eit slikt skisseprosjekt på kr. 1.200.000. Dersom tiltaket ikkje vert gjennomført vil det mangle eit vesentleg grunnlag for å kunne vedta bygging av Ulstein nye kyrkje med ei føreseieleg og realistisk økonomisk ramme. Prosjektet vert gjennomført i 2017 og vedtatt investeringsramme for prosjektet i 2018 vert redusert med same beløp. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 1 200 000-1 200 000 Mva 300 000 Tilskot/refusjonar 0 Lån -1 200 000 1 200 000 Ref. mva -300 000 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 31 200 Avdrag 30 000 Sum renter og avdrag 61 200 Driftskonsekvens av tiltaket 61 200 0 0 0 71 278
3.1.3 Planlegging Bjørndalsparken / Hydrotomta Namn på tiltak: Planlegging Bjørndalsparken / Hydro tomta Avdeling: Sentraladm. Ansvar (frå Agresso): 1535 Det vert arbeidd med ein intensjonsavtale om utbygging av bensinstasjonstomta. Deler av utbyggingsarealet er regulert til park. Parkarealet heng saman med parkarealet bak Bjørndals minne og det er naudsynt å planlegge dei to parkareala som ei heilskapleg løysing. Planlegging må gjennomførast i samarbeid med utbyggar av bensinstasjonstomta - kanskje så tidleg som våren 2017. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 200 000 Mva 50 000 Tilskot/refusjonar Lån -200 000 Ref. mva -50 000 Kontroll (må gå i null) - 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 5 200 5 200 5 200 5 200 Avdrag 5 000 5 000 5 000 5 000 Sum renter og avdrag 10 200 10 200 10 200 10 200 Driftskonsekvens av tiltaket 10 200 10 200 10 200 10 200 72 279
3.1.4 Forprosjekt Utbygging av Ulsteinvik barneskule Namn på tiltak: Forprosjekt utbygging Ulsteinvik barneskule Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Forprosjekt - Utbygging/ombygging dimensjonert til 525 elevar(maks 588), jf. Skulebehovsplan utarbeidd av Norconsult AS i februar 2016. Rapporten viser at skulen pr. oktober 2015 hadde fleire elevar enn den er dimensjonert for, og at elevtalsprognosane viser at elevtalet vil halde seg omlag på same nivå fram til 2023, for så å auke med omlag 50 elevar i 2030. Skulen manglar større samlingsrom, tenlege rom for SFO, spesialiserte læringsareal og tenlege arbeidsplassar for personalet. Brakkebygget og idrettsbygget vert i same rapport vurdert å vere sanerings- og riveverdig. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 500 000 Mva 125 000 Tilskot/refusjonar Lån -500 000 Ref. mva -125 000 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 13 000 13 000 13 000 13 000 Avdrag 12 500 12 500 12 500 12 500 Sum renter og avdrag 25 500 25 500 25 500 25 500 Driftskonsekvens av tiltaket 25 500 25 500 25 500 25 500 73 280
3.1.5 Ulstein bibliotek Utlånsautomat / RFID-merking av bøker Namn på tiltak: Utlånsautomat/ RFID-merking av bøker Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Ulstein bibliotek Ulstein bibliotek skal som kjent i nye lokale i Ulstein Arena frå oktober 2017. Nye lokale, auka besøk, forventa utlånsvekst og uendra bemanning. Dette let seg ikkje gjennomføre utan at biblioteket får automatisert utlån/ innlevering, slik også dei fleste moderne bibliotek har i dag. Det er viktig at dette innkjøpet vert gjort tidleg i 2017, då ein også må gjennomføre ei RFID merking av omlag 20.000 bøker som skal vere med på flyttelasset til Ulstein Arena. Samla kostnad for ein utlåns-/ innleveringsautomat, RFID brikker og to PC-ar er på omlag 375.000 kr. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 375 000 Mva 93 750 Tilskot/refusjonar Lån -375 000 Ref. mva -93 750 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 9 750 9 750 9 750 9 750 Avdrag 37 500 37 500 37 500 37 500 Sum renter og avdrag 47 250 47 250 47 250 47 250 Driftskonsekvens av tiltaket 47 250 47 250 47 250 47 250 74 281
3.1.6 Inventar ny barnehage Namn på tiltak: Inventar ny barnehage Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Oppvekst/barnehage Nytt ansvar Ved evt. kjøp av privat barnehage, innkjøp av interiør. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 300 000 Mva Tilskot/refusjonar Lån -300 000 Ref. mva Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 7 800 7 800 7 800 7 800 Avdrag 30 000 30 000 30 000 30 000 Sum renter og avdrag 37 800 37 800 37 800 37 800 Driftskonsekvens av tiltaket 37 800 37 800 37 800 37 800 75 282
3.1.7 Velferdsteknologi Namn på tiltak: Velferdsteknologi - Pilotprosjekt digitalt tilsyn Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Omsorg Det er behov for utskifting av eksisterande system for tryggleiksalarmar, herunder ny alarmsentral. I dette ligg ei nødvendig overgang frå analoge til digitale løysingar. I samband med dette må det også investerast i utstyr som gjer trådlause løysingar mogleg. Dette vil gi meir effektive tenester, mindre inngripen i privatsfæren og meir tilfredse bebuarar. Utviklingshemma / demente er første prioritet, ved gode erfaringar, kan vi utvide til heimebuande. Planlegging, innkjøp og tilrettelegging vert gjort i nært samarbeid med Alv Møre og Romsdal. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 200 000 200 000 Mva 50 000 50000 Tilskot/refusjonar Lån -200 000-200 000 Ref. mva -50 000-50 000 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 5 200 10 400 10 400 10 400 Avdrag 20 000 40 000 40 000 40 000 Sum renter og avdrag 25 200 50 400 50 400 50 400 Driftskonsekvens av tiltaket 25 200 50 400 50 400 50 400 76 283
3.1.8 Fortau Petterbakken trygg skuleveg Namn på tiltak: Fortau Petterbakken - trygg skuleveg Avdeling: Teknisk Ansvar (frå Agresso): 3031 Det er regulert inn 160 m fortau langs Petterbakken, for å sikre barnas skuleveg frå busstoppen i Gjerdegata ved Arena Ulstein og opp til barne- og ungdomsskule. Det er viktig å få dette bygd samstundes med at ein ferdigstiller Arena Ulstein og området rundt. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 900 000 Mva 225 000 Tilskot/refusjonar Lån -900 000 Ref. mva -225 000 Kontroll (må gå i null) - - 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 23 400 23 400 23 400 23 400 Avdrag 22 500 22 500 22 500 22 500 Sum renter og avdrag 45 900 45 900 45 900 45 900 Driftskonsekvens av tiltaket 45 900 45 900 45 900 45 900 77 284
3.1.9 Kryss Vikemyra-Bjørndalvegen Namn på tiltak: Kryss Vikemyra x Bjørndalvegen Avdeling: Teknisk etat Ansvar (frå Agresso): 3033 Det er behov for å etablere ei trygg, funksjonell og estetisk tilfredsstillande løysing for gangtrafikken til og frå Arena Ulstein til resten av sentrum på sørsida av Bjørndalvegen. Der må m.a. etablerast automatiske pullertar som hindrar køyretrafikk inn på Arena Ulstein-området, men som kan senkast ved behov for køyring inn på området (varetransport, spesielle transportar, vedlikehald, osv), oppheva kryssområde, nye gangfelt inkludert lys, fjerning av nokre bedd og murar og etablering av møblering. Tiltaket må takast no i samband med utbygginga og ikkje kome seinare med alle dei driftsproblem som vil følgje av det. Kommunen vil arbeide for ein tredelingsmodell for tiltaket (kommunen, private, fylkeskommunen), men budsjetterer med full kommunal dekning for å sikre gjennomføring. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 950 000 Mva 237 500 Tilskot/refusjonar - Lån -950 000 Ref. mva -237 500 Kontroll (må gå i null) - - 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 24 700 24 700 24 700 24 700 Avdrag 23 750 23 750 23 750 23 750 Sum renter og avdrag 48 450 48 450 48 450 48 450 Driftskonsekvens av tiltaket 48 450 48 450 48 450 48 450 78 285
3.1.10 Marin næringsplan Namn på tiltak: Marin næringsplan Avdeling: plan- og bygningsavdelinga Ansvar (frå Agresso): 3055 Formannskapet vedtok den 19.01.2016 i sak 16/7 at Ulstein kommune skal delta i arbeidet med ein interkommunal næringsplan for kommunane på Søre Sunnmøre. Bakgrunnen for denne planen er dei unike marine djupnekarta med tilhøyrande temakart som regionen no har fått etablert. Prosjektet har ein kostnad for Ulstein på 125 000 i 2016 og 125 000 i 2017. I kommunestyret sak 16/44 vart delar av midlar frå flykartleggingsprosjekt omdisponert til dette prosjektet for 2016, då staten kom inn i og tok over delar av kostnadane der. Vidare vart det vedteke at kostnadar for neste år må innarbeidast i budsjettet for 2017. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 125 000 0 0 0 Mva 31 250 Tilskot/refusjonar Lån -125 000 Ref. mva -31 250 Kontroll (må gå i null) - 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 3 250 3 250 3 250 3 250 Avdrag 12 500 12 500 12 500 12 500 Sum renter og avdrag 15 750 15 750 15 750 15 750 Driftskonsekvens av tiltaket 15 750 15 750 15 750 15 750 79 286
3.1.11 Trafikktrygging Namn på tiltak: Trafikktrygging Avdeling: Teknisk etat Ansvar (frå Agresso): 3031 I trafikktryggingsplanen vedteken av kommunestyret 28.4.2016 er gang- og sykkelveg til Kleven Verft as gjeven første prioritert. Kokmmunen vil søke om trafikktryggingsmidlar til tiltaket etter ordninga om 50 % tilskott frå Statens vegvesen, så tiltaket gjeld kommunal eigendel til dette prosjektet på strekninga frå krysset ved Straumane til ny avkøyring til Kleven Verft as, jf. reguleringsplan. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 4 000 000 Mva 500 000 Tilskot/refusjonar -2 000 000 Lån Bruk av fond -2 000 000 Ref. mva -500 000 Kontroll (må gå i null) - 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter - - - - Avdrag - - - - Sum renter og avdrag - - - - 80 287
3.1.12 Investering - avløp Namn på tiltak: Investering avløp Avdeling: Teknisk etat Ansvar (frå Agresso): 3026 Tiltaket gjeld alle investeringar innanfor avløpsområdet i 2017 basert på investeringsplanar over tid (hovudplan) og økonomisk oppsett i samarbeid med Momentum sjølvkost. Dette er sjølvfinansierande teneste. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 6 000 000 Mva - Tilskot/refusjonar Lån -6 000 000 Ref. mva Kontroll (må gå i null) - - - - Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 156 000 156 000 156 000 156 000 Avdrag 150 000 150 000 150 000 150 000 Sum renter og avdrag 306 000 306 000 306 000 306 000 Driftskonsekvens av tiltaket - - - - 81 288
3.1.13 Investering - vassforsyning Namn på tiltak: Investering vassforsyning Avdeling: Teknisk etat Ansvar (frå Agresso): 3025 Tiltaket gjeld alle investeringar innanfor vassforsyningsområdet i 2017 basert på hovudplan vedteken 2014 (kommunedelplan) og økonomisk oppsett i samarbeid med Momentum sjølvkost. Dette er sjølvfinansierande teneste. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 6 600 000 Mva - Tilskot/refusjonar Lån -6 600 000 Ref. mva Kontroll (må gå i null) - - - - Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 171 600 171 600 171 600 171 600 Avdrag 165 000 165 000 165 000 165 000 Sum renter og avdrag 336 600 336 600 336 600 336 600 Driftskonsekvens av tiltaket 0 0 0 0 82 289
3.1.14 Tilrettelegging for tomteutbygging på Skeide Namn på tiltak: Tilrettelegging for tomteutbygging på Skeide Avdeling: Teknisk etat Ansvar (frå Agresso): 3095 Det er i budsjettet for 2016 løyvd eit investeringsbeløp på 8 mill. kroner til grunnkjøp Skeide. Dette vil bli for lite i høve det areal som må løysast inn for å få hand om alt potensielt utbyggingsareal etter reguleringsplanen godkjent 17.12.2015. Det må dessutan løyvast midlar til prosjektering, innhenting av tilbod frå entreprenør, og vegar og tekniske anlegg må byggjast. Stegvis utbygging kan vurderast. Administrasjonen ser difor i denne omgang eit behov for 20 million kroner for å få kjøpt all aktuell grunn og lagt til rette for tomter på Skeide. Dette er utgifter som kommunen på sikt vil få inn att gjennom sal av tomter. Tiltaket vert forskottert med midlar frå kapitalfondet. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 10 000 000 10 000 000 Mva 2 500 000 2 500 000 Tilskot/refusjonar - -5 000 000-5 000 000 Bruk av fond -10 000 000-10 000 000 5 000 000 5 000 000 Ref. mva -2 500 000-2 500 000 Kontroll (må gå i null) - - - - Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter Avdrag Sum renter og avdrag Driftskonsekvens av tiltaket - - - - 83 290
3.1.15 Prosjektering ny brannstasjon Namn på tiltak: Prosjektering ny brannstasjon Avdeling: Teknisk Ansvar (frå Agresso): 3040 Det vert lagt opp til eige tiltaksskjema for prosjektering brannstasjon og hentar mildar til dette frå kapitalfondet. Prosjektering vil normalt koste om lag 5 % av byggekostnaden. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 1 000 000 Mva 125 000 Bruk av fond -1 00 0000 Lån 0 Ref. mva -125 000 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 0 0 0 0 Avdrag 0 0 0 0 Sum renter og avdrag 0 0 0 0 84 291
3.2 Ikkje-prioriterte investeringstiltak IKKJE-PRIORITERTE NYE INVESTERINGSSTILTAK ØKONOMIPLAN 2017-2020 Investeringskostnadar: Kapitalkostnadar: Tiltak Investering Andre tilskot Lån 2017 2018 2019 2020 Oppvekst og kultur: Bjørndals minne 4 000 000 4 000 000 204 000 204 000 204 000 204 000 Kinostolar Sjøborg 250 000 250 000 31 500 31 500 31 500 31 500 Turveg i fjellet 2017 600 000 300 000 300 000 15 300 15 300 15 300 15 300 Turveg i fjellet 2018 600 000 300 000 300 000 15 300 15 300 15 300 Turveg i fjellet 2019 600 000 300 000 300 000 15 300 15 300 Turveg i fjellet 2020 600 000 300 000 300 000 15 300 Trådlause nett i skulen 180 000 180 000 22 680 22 680 22 680 22 680 Helse og omsorg: Oppgradering utstyr kjøkken 187 500 150 000 18 900 18 900 18 900 18 900 Utstyr sjukeheimen 250 000 200 000 25 200 25 200 25 200 25 200 Teknisk etat: Ny brannstasjon 25 000 000 25 000 000 1 275 000 1 275 000 1 275 000 1 275 000 Busskur 1 500 000 750 000 750 000 38 250 38 250 38 250 38 250 Gangbru over Haddalelva 1 300 000 1 300 000 66 300 66 300 66 300 66 300 Innløysing av eigedom Bakkegata 1 000 000 1 000 000 51 000 51 000 51 000 51 000 Kommunal kai 100 000 100 000 5 100 5 100 5 100 5 100 Ny kostemaskin 1 700 000 1 700 000 214 200 214 200 214 200 214 200 Sanitærbygg Osnessanden 1 000 000 1 000 000 51 000 51 000 51 000 51 000 Veglys 200 000 200 000 10 200 10 200 10 200 10 200 Sykkelparkering 1 200 000 600 000 600 000 30 600 30 600 30 600 30 600 Sum ikkje prioriterte nye investeringstiltak 40 267 500 2 550 000 37 630 000 2 059 230 2 074 530 2 089 830 2 105 130 85 292
3.2.1 Bjørndals minne rehabilitering / ombygging Namn på tiltak: Rehabilitering/ ombygging Bjørndals minne Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Kultur/ UEKF Skollebakken vart i 2011 etablert som eit fleirbrukshus, med Ungdomsklubben Bell, Ulstein Frivilligsentral og Psykiatrisk dagsenter. Alle einingane har stor aktivitet, og det har til tider vore litt «kamp om bruken» av tilgjengelege rom. Vinteren 2016 melde omsorgsetaten at dei hadde planar om å utvide tilbodet ved Skollebakken, og utfordra dei andre brukarane til å finne nye lokale. Bjørndals minne kan vere godt eigna til føremålet, men treng ein del nødvendig vedlikehald og noko mindre ombyggingar. Alle vindauga er skifta. I tillegg må det leggast isolasjon over 2.etasje, det gamle klokketårnet står til forfall og skifertaket må leggast om. Det er vanskeleg på dette stadiet å seie noko om kva ei prosjektering, rehabilitering og ombygging vil kome til å koste, men mykje talar for at ei samla kostnadsramme på om lag 4 mill. kr vil vere dekkande forprosjektet. Ei lokalisering av Ungdomsklubben og Frivilligsentralen i Bjørndals minne, vil vere svært god for dei to einingane og i samsvar med retningslinene/ statuttane for bruk av bygget. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 4 000 000 Mva 1 000 000 Tilskot/refusjonar Lån -4 000 000 Ref. mva -1 000 000 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 104 000 104 000 104 000 104 000 Avdrag 100 000 100 000 100 000 100 000 Sum renter og avdrag 204 000 204 000 204 000 204 000 Driftskonsekvens av tiltaket 204 000 204 000 204 000 204 000 86 293
3.2.2 Nye stolar Sjøborg kino Namn på tiltak: Nye stolar i Sjøborg kino Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Kultur Sjøborg kino vert 10 år i oktober 2017. Då vil over 250.000 personar besøkt kinoen, noko som etter kvart set sitt preg på inventaret/ stolane. For å oppnå eit godt økonomisk resultat for Sjøborg kino, er det viktig at vi kan tilby kundane gode fasilitetar. Nye kinostolar vil vere eit viktig tiltak for å halde ein god standard på tilbodet og framleis vere attraktiv. Samla kostnad for investeringa er omlag 500.000 kr, som er tenkt delt mellom Ulstein kommune og Ulstein kultur- og konferansesenter AS. Tiltaket vert å finansiere over drifta av Sjøborg kino. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 250 000 Mva 62 500 Tilskot/refusjonar Lån -250 000 Ref. mva -62 500 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 6 500 6 500 6 500 6 500 Avdrag 25 000 25 000 25 000 25 000 Sum renter og avdrag 31 500 31 500 31 500 31 500 Driftskonsekvens av tiltaket 31 500 31 500 31 500 31 500 87 294
3.2.3 Turveg i fjellet Namn på tiltak: Turveg i fjellet Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Kultur Kulturkontoret har i samarbeid med trimgruppa i Hødd og teknisk etat stått føre utbygging av fleire turvegar i dei nære fjellområda. Turvegane over Bugardsmyrane til Lisjevatnet og Mosvatnet, frå Vikemarka til Gamleeidet, i Fløstranda og turvegen opp mot Breifjellet, har ført til reine folkevandringane. Tiltaka er først og fremst knytt til folkehelse, bulyst og naturopplevingar, men tiltaka er også viktige med tanke på å ta vare på naturen og dei mest brukte stiane i dei nære fjellområda. Stor utfart/ bruk slit ned terrenget og råsene blir til elvefar og breie nedtrakka område. Tiltaket er ein kombinasjon om vidare utbygging, men er også knytt til vedlikehald av turvegane t.d. i Fløstranda og over Gamleeidet. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 600 000 600 000 600 000 600 000 Mva 150 000 150 000 150 000 150 000 Tilskot/refusjonar -300 000-300 000-300 000-300 000 Lån -300 000-300 000-300 000-300 000 Ref. mva -150 000-150 000-150 000-150 000 Kontroll (må gå i null) - - - - Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 7 800 15 600 23 400 31 200 Avdrag 7 500 15 000 22 500 30 000 Sum renter og avdrag 15 300 30 600 45 900 61 200 Driftskonsekvens av tiltaket 15 300 30 600 45 900 61 200 88 295
3.2.4 Opprusting av trådlause nett i skulen Namn på tiltak: Opprusting av trådlause nett i skulen Avdeling: IKT Ansvar (frå Agresso): 1580 Stor auke i antal datamaskiner og nettbrett i skulen vil legge stort press på det trådlause nettet. Nokre skular har god kapasitet og dekning, men særleg på småskulane og Reiten er behovet for betra kapasitet stor. I tillegg er enkelte aksesspunkt modne for utskifting på grunn av alder. Dårleg kapasitet/dekning vil føre til dårleg utnytting av datamaskiner og nettbrett som no vert kjøpt inn og elevane vil ikkje få den brukaropplevinga dei treng for å nå måla for digitale ferdigheiter. Investeringa gir 30 nye aksesspunkt som kan handtere stor tettleik av IT-utstyr. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 180 000 Mva 45 000 Tilskot/refusjonar Lån -180 000 Ref. mva -45 000 Kontroll (må gå i null) - 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 4 680 4 680 4 680 4 680 Avdrag 18 000 18 000 18 000 18 000 Sum renter og avdrag 22 680 22 680 22 680 22 680 Driftskonsekvens av tiltaket 22 680 22 680 22 680 22 680 89 296
3.2.5 Oppgradering av utstyr på hovudkjøkken Sone 4 Namn på tiltak: Oppgradering av utstyr på hovudkjøkken Avdeling: Sone 4 Ansvar (frå Agresso): Kjøkkenet på Alvehaugen vart tatt i bruk i 2003, og det har vore lite utskifting av utstyr i denne perioden. Pga. alder og mange driftstimar, er det no behov for utskifting av ein del utstyr. Ismaskin for nedkjøling av varm mat, denne har vore i ustand ei tid, og Mattilsynet har påpeika at ny må kjøpast inn med tanke på næringsmiddelhygiene. Stor stavmiksar - den vi har i dag er for liten etter dagens produksjon. Vassbad - dette er ute av drift, og nytt er påkravd. Liten miksar i bakesone. Ny Cinvection (bakaromn), den gamle fungerer ikkje lenger godt nok. Det er henta inn tilbod frå ein leverandør for å få ein totalkostnad. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 150 000 Mva 37 500 Tilskot/refusjonar Lån -150 000 Ref. mva -37 500 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 3 900 3 900 3 900 3 900 Avdrag 15 000 15 000 15 000 15 000 Sum renter og avdrag 18 900 18 900 18 900 18 900 Driftskonsekvens av tiltaket 18 900 18 900 18 900 18 900 90 297
3.2.6 Utstyr sjukeheimen Namn på tiltak: Utstyr og hjelpemiddel Avdeling: sone 3 og 4 Ansvar (frå Agresso): Det er mykje utstyr på sjukheimen som no er utrangert og treng fornying. Dette er til dømes personløftarar, senger og diverse anna utstyr. Vi har også behov for ei stolvekt. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 200 000 Mva 50 000 Tilskot/refusjonar Lån -200 000 Ref. mva -50 000 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 5 200 5 200 5 200 5 200 Avdrag 20 000 20 000 20 000 20 000 Sum renter og avdrag 25 200 25 200 25 200 25 200 Driftskonsekvens av tiltaket 25 200 25 200 25 200 25 200 91 298
3.2.7 Ny brannstasjon Namn på tiltak: Brannstasjon Avdeling: Teknisk Ansvar (frå Agresso): 3040 Forprosjekt brannstasjon er sett i gong basert på budsjett/økonomiplanvedtaket for 2016-19. Forprosjektet har avklara at tomta noverande stasjon står på er for liten til ein ny stasjon. Det vert jobba med to, tre ulike tomtealternativ i Ulsteinvik sentrum. Kva for tomt som vert valt har innverknad på arealbehovet, og difor er ein ikkje i mål med dette enno. Ut frå forprosjektet pr. dd, må det budsjetterast med utgangspunkt i 1.200 m2 inkludert vognhall. Eit konsulentfirma har stipluert ein kvadratmeterpris for brannstasjon på 15.000 kr/m2 eks. mva. I tillegg kjem tomtekostnad, grunn- og finanskostander. Der er ein del utstyr og inventar som må inn i den nye stasjonen, så det må også takast med i budsjettet. Ein ser føre seg detaljprosjektering i første halvdel av 2017, og at byggearbeidet kjem i gong i løpet av andre halvår 2017. Med eit års byggetid bør prosjektet vere klart mot slutten av 2018. Den nye stasjonen vil dermed kunne takast i bruk i god tid i forhold til å oppfylle pålegg frå arbeidstilsynet om manglar ved noverande stasjon etter tilsyn frå tilsynet juni 2016, pålegg om retting innan september 2019. Ev. sal av noverande stasjon er ikkje teke med pga. at vi ikkje har halde takst over eigedommen enno. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 25 000 000 Mva 6 250 000 Tilskot/refusjonar - Lån -25 000 000 Ref. mva -6 250 000 Kontroll (må gå i null) - - - - Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 650 000 650 000 650 000 650 000 Avdrag 625 000 625 000 625 000 625 000 Sum renter og avdrag 1 275 000 1 275 000 1 275 000 1 275 000 Driftskonsekvens av tiltaket 1 275 000 1 275 000 1 275 000 1 275 000 92 299
3.2.8 Busskur Namn på tiltak: Busskur Avdeling: Teknisk Ansvar (frå Agresso): 3031 Det er behov for å etablere nokre fleire busskur i kommunen. Behova er mange både på Flø, Ulstein, Dimna (behov fleire stadar), Haddal. I saka om Klimasats i formannskapet sak 16/68 i møte 7.6.16, vart busskur prioritert å søkje tilskottsmidlar til (vurdert behov for i alt 9 skur) med samla kostand på 1,5 million kroner, og 750.000 kr vil vere kommunal eigendel. Om ein ikkje skulle få tilskott, bør det likevel nyttast midlar til nokre busskur sjølv om talet på skur då vert halvert. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 1 500 000 Mva 375 000 Tilskot/refusjonar -750 000 Lån -750 000 Ref. mva -375 000 Kontroll (må gå i null) - 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 19 500 19 500 19 500 19 500 Avdrag 18 750 18 750 18 750 18 750 Sum renter og avdrag 38 250 38 250 38 250 38 250 Driftskonsekvens av tiltaket 38 250 38 250 38 250 38 250 93 300
3.2.9 Gangbru over Haddalelva Namn på tiltak: Gangbru over Haddalelva Avdeling: Teknisk Ansvar (frå Agresso): 3031 I økonomiplanen for 2016-2019 er der i verbalpunkt 11 bede om eit kostnadsoverslag for ny gangbru over Haddalelva. Administrasjonen har sett på alternative tekniske løysingar og funne at kostnaden med ei bru vil vere på om lag 800.000 kr. I tillegg kjem køyrbar gangveg i 100 m lengde der ein må rekne 4000 kr pr. løpemeter. Samla kostnad inkludert grunnerverv og usikkerheit vert om lag 500.000 kroner. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 1 300 000 Mva 325 000 Tilskot/refusjonar - Lån -1 300 000 Ref. mva -325 000 Kontroll (må gå i null) - - 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 33 800 33 800 33 800 33 800 Avdrag 32 500 32 500 32 500 32 500 Sum renter og avdrag 66 300 66 300 66 300 66 300 Driftskonsekvens av tiltaket 66 300 66 300 66 300 66 300 94 301
3.2.10 Innløysing av eigedom ved Bakkegata Namn på tiltak: Grunnkjøp Bakkegata Avdeling: Ansvar (frå Agresso): Teknisk Det har kome krav ifrå grunneigar Liv Norunn Knutsen om at kommunen løyser inn regulert friområde og veg ved Bakkegata. Kravet har kome som følgje av reguleringsplanen for m.a. Skuleområdet som kommunestyret vedtok i 2015. Grunnprisen er ikkje avklara. Arealet er på om lag 984 m2. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 1 000 000 Mva Tilskot/refusjonar Lån -1 000 000 Ref. mva Kontroll (må gå i null) - - - - Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 26 000 26 000 26 000 26 000 Avdrag 25 000 25 000 25 000 25 000 Sum renter og avdrag 51 000 51 000 51 000 51 000 Driftskonsekvens av tiltaket 51 000 51 000 51 000 51 000 95 302
3.2.11 Kommunal kai i sentrum Namn på tiltak: Kommunal kai sentrum Avdeling: teknisk etat Ansvar (frå Agresso): 3030 Kommunal kai i sentrum har store rustskader på armeringa. Dette er avslørt i vanleg inspeksjon. For å få ein fullstendig rapport med kostnadsoverslag for rehab. er det nødvendig med spesialinspeksjon. Kaia er ein kjemperessurs for kommunen, og kaia må ikkje forfalle slik at den må stengast. Som eit strakstiltak er lastekapasitet redusert til 10 tonn. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 100 000 Mva 25 000 Tilskot/refusjonar Lån -100 000 Ref. mva -25 000 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 2 600 2 600 2 600 2 600 Avdrag 2 500 2 500 2 500 2 500 Sum renter og avdrag 5 100 5 100 5 100 5 100 Driftskonsekvens av tiltaket 5 100 5 100 5 100 5 100 96 303
3.2.12 Ny kostemaskin for gatereinhald Namn på tiltak: kostemaskin Avdeling: Teknisk etat Ansvar (frå Agresso): 3018 Ny og større kostemaskin for gatereinhald (ikkje lovpålagt). Etter så stor oppgradering av sentrum og vegar elles i bustadfelt er det naudsynt med investering i ny kostemaskin dersom ein vil oppretthalde noverande standard for vegreinhaldet. (Den gamle maskina som vart kjøpt av Bergen Hamnevesen for mange år sidan er no svært dårleg). I 2016 har vi hatt faste rutinar med kosting i sentrum kvar måndag i sommarmånadane Juni - juli - august og halve september. Dette har sjølvsgat syntest att, og kommunen har fått mykje lovord for ryddig sentrum. No aukar areala som skal haldast ryddige, og til hausten neste år er Arena ferdig. Eg har fått sterke signal frå både gartnar og ansvarleg for maskiner at i år har det vore mykje kostnader med vedlikehald av kostemaskina, og at no er tida absolutt komen for å investere i ny kostemaskin. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 1 700 000 Mva 425000 Tilskot/refusjonar Lån -1 700 000 Ref. mva -425 000 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 44 200 44 200 44 200 44 200 Avdrag 170 000 170 000 170 000 170 000 Sum renter og avdrag 214 200 214 200 214 200 214 200 Driftskonsekvens av tiltaket 214 200 214 200 214 200 214 200 97 304
3.2.13 Sanitærbygg Osnessanden Namn på tiltak: Sanitærbygg Osnessanden Avdeling: Teknisk etat Ansvar (frå Agresso): 3026 Det har i lang tid vore peika på behovet for eit sanitærbygg ved Osnessanden. Grunneigarane er i utgangspunktet positive til å selje grunn, men prisen er ikkje avklara. Bygget er ikkje prosjektert, men viss ein legg til grunn eit areal på om lag 30 m2, og ein m2-pris på 25.000 kr, vert kostnaden 750.000. Grunnkostnad, tilknyting til vant og avløp og ev. pumpesystem for avløp, låsesystem, overvaking osv. kjem i tillegg. Det bør difor setjast av ei ramme på 1 million kroner til prosjektet. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 1 000 000 Mva 250 000 Tilskot/refusjonar - Lån -1 000 000 Ref. mva -250 000 Kontroll (må gå i null) - - - - Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 26 000 26 000 26 000 26 000 Avdrag 25 000 25 000 25 000 25 000 Sum renter og avdrag 51 000 51 000 51 000 51 000 Driftskonsekvens av tiltaket 51 000 51 000 51 000 51 000 98 305
3.2.14 Veglys Namn på tiltak: veglys Avdeling: teknisk Ansvar (frå Agresso): 3032 Nye veglys langs kommunal veg. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 200 000 Mva 50 000 Tilskot/refusjonar Lån -200 000 Ref. mva -50 000 Kontroll (må gå i null) - - - - Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 5 200 5 200 5 200 5 200 Avdrag 5 000 5 000 5 000 5 000 Sum renter og avdrag 10 200 10 200 10 200 10 200 Driftskonsekvens av tiltaket 10 200 10 200 10 200 10 200 99 306
3.2.15 Sykkelparkering Namn på tiltak: Sykkelparkering Avdeling: Teknisk Ansvar (frå Agresso): 3031 For å auke bruken av sykkel både til skule, trening og til sentrale busstopp i kommunen, er det viktig at syklar kan parkerast tørt og trygt låsast fast). Formannskapet har i sak nr. 16/68, 16/69 og 16/80 peikt på behovet for sykkelparkering og stilt seg bak søknad om tilskottsmidlar både frå klimasats og frå Statens vegvesen til denne typen tiltak. Dette føreset 50 % kostnadsdekning frå kommunen si side, og dette tiltaket er meint å dekke kommunal eigendel. Investering 2017 2018 2019 2020 Investering eks. mva 1 200 000 Mva 300 000 Tilskot/refusjonar -600 000 Lån -600 000 Ref. mva -300 000 Kontroll (må gå i null) 0 0 0 0 Driftskonsekvens av investering: 2017 2018 2019 2020 Renter 15 600 15 600 15 600 15 600 Avdrag 15 000 15 000 15 000 15 000 Sum renter og avdrag 30 600 30 600 30 600 30 600 Driftskonsekvens av tiltaket 30 600 30 600 30 600 30 600 100 307
Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 ULSTEIN ER I VEKST, MED NYE UTFORDRINGAR OG POSITIVE ENDRINGAR FOR INNBYGGARAR OG REGIONALT NÆRINGSLIV. ULSTEINSAMFUNNET SI FORANKRING LIGG I VÅR KULTURELLE TRADISJON OG IDENTITET, TUFTA PÅ KJERNEVERDIANE MANGFALD, RAUSHEIT, OMSORG OG NYSKAPING. 308
VERDIGRUNNLAG STYRINGSMÅL Nyskaping Omsorg Rausheit Mangfald Nøgde brukarar Motiverte og kvalifiserte medarbeidarar Godt omdøme God ressursstyring Ulsteinsamfunnet støttar og motiverer innbyggarar, organisasjonar og næringsliv som viser visjonar, vilje og pågangsmot til beste for eiga utvikling, medmenneske og samfunn. VÅRE TILSETTE Arbeider etter verdigrunnlaget Set brukaren i fokus Representerer jobben og kommunen og gjer jobben sin på ein profesjonell måte Følgjer lojalt opp vedtak og styringssignal 309 VÅRE LEIARAR Er utviklingsorienterte Kommuniserer godt Har endringsvilje Er lojale Har evne og vilje til leiing
Ulstein - ein god stad for menneske i alle livsfasar INNLEIING SIDE 4 OVERORDNA UTVIKLINGSMÅL SIDE 6 ETATSVISE OVERSIKTER SIDE 9 Folkevalde Side 10 Sentraladministrasjon Side 12 Helse og omsorg Side 14 Oppvekst- og kulturetaten Side 16 Teknisk etat Side 18 ØKONOMISKE OVERSIKTER SIDE 20 Skjema 1A Driftsbudsjettet Side 22 Skjema 1B Driftsbudsjettet fordelt på etatar Side 23 Rammetilskot Side 24 Berekning av utgiftsbehov Side 25 Skjema 2A Investeringsbudsjettet Side 29 Skjema 2B Investeringsbudsjettet Side 30 Vidareførte tiltak frå økonomiplan Side 32 AVDELINGSVISE OVERSIKTER SIDE 34 Økonomiavdelinga Side 36 Personalavdelinga Side 37 Kommunikasjonsavdelinga Side 38 IT-avdelinga Side 39 Omsorg Sone 1 Side 40 Omsorg Sone 2 Side 41 Omsorg Sone 3 Side 42 Omsorg Sone 4 Side 43 Nav Side 44 Legetenesta Side 45 Helsestasjonstenesta Side 46 Haddal skule Side 48 Hasund skule Side 49 Ulstein skule Side 50 Ulsteinvik barneskule Side 51 Ulstein ungdomsskule Side 52 Sundgotmarka barnehage Side 53 PPT Side 54 Ulstein kompetansesenter Side 56 Flyktning og innvandrar Side 58 Kultur og idrett Side 60 Ulstein kulturskule Side 61 Ulstein bibliotek Side 62 Sjøborg kulturhus og kino Side 63 Ulstein brannvesen Side 64 Anlegg og drift Side 65 Plan- og bygningsavdelinga Side 66 VA - Vatn og avløp Side 68 Veg og hamn Side 69 310 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 3
Innleiing Ulstein kommune er truleg den kommunen i fylket som over lengre tid på grundig og brei front har arbeidd med by- og stadsutvikling i kommunesenteret. Dette har ført til fleire prisar og omtale i nasjonale fagtidskrift. Seinast i vår fekk Ulsteinvik pris for Saunesparken som Norges beste uterom saman med Bjerkedalen park på Grorud i Oslo. Innleiinga er henta frå saksframlegget til Regional- og næringsutvalet sitt møte i oktober 2016. Kommunen si heilskaplege satsing på programmering på alle trinn i grunnskulen gjennom teknologskulen vekker oppsikt og vert følgt og støtta av nasjonale fagmiljø. Fagmiljøa på Høgskulen i Volda samarbeider med kommunen for å sjå korleis vi kan ivareta behovet for kompetanseheving i ei slik satsing. Dette er viktig. Kommunal sektor vil dei komande åra møte eit massivt krav om auka tilgjenge og effektivisering gjennom digitalisering og det å ta i bruk ny teknologi. Det å bygge opp kompetanse i organisasjonen er ein føresetnad for å klare eit slikt skifte. Kan vi utvikle ein modell innan oppvekst som vi seinare kan overføre til resten av kommunen er vi kome eit langt steg i rett retning. Utviklinga på velferdsteknologi skyt også fart. Ulstein kommune er med i ulike samarbeid, kompetansenettverk og utviklingsprosjekt. Vi er ein del av eit teknologisamarbeid gjennom søre Sunnmøre IKT som er langt framme i utviklinga. Kommunen ligg midt i det høgteknologiske miljøet i den maritime klynga. Ved å vidareutvikle det gode samarbeidet vi har med næringslivet, og ta inn over oss utviklingstrekka, så har vi gode Utviklingstrekk Prognosar for utvikling i folketalet fram mot 2030 viser høg vekst i alle grupper. Det er grunn til å tru at veksten i år og neste år vert redusert, utan at det er grunn til å endre på ambisjonane om at Ulstein kommune skal vere ein attraktiv kommune å flytte til. Prognosen for framskriving er basert på medium alternativet og gir ein auke i folketalet frå 8430 i 2016 til 10193 i starten av 2030. Dette er ei årleg endring på 1,3 %, eller ein samla vekst på 20,9 %. Veksten for Norge er venta å ligge på 13,5 % og for Møre og Romsdal fylke på 9,5 %. Ser vi nærare på utviklinga i enkelte alderssegment er det vist i figuren. Aldersgruppe 1 5 år er barnehagegruppa. Gruppa stig jamt i perioden med 8 9 born i året. Ei viktig gruppe inn mot kommuneøkonomien er aldersgruppa 6 til 15 år. Det er ei stor gruppe og gruppa har høg vekt i utrekningane i rammetilskotet. Ein elev gir om lag kr 100 000 i tilskot. Mange kommunar ser fram i ein reduksjon av elevtalet, og dermed kommunen sine inntekter, utan at dei kan redusere kostnadane like fort. For Ulstein er situasjonen at elevgrunnlaget er stabilt og svakt aukande fram til 2030. Der er ei intern endring ved at aldersgruppa 6 til 12 år aukar og at aldersgruppa 13 15 vert litt redusert. Dette betyr ikkje noko for rammetilskotet. Dei andre gruppene som føresetnader for å møte dei utfordringane som ligg framfor oss og finne gode og framtidsretta løysingar. Som alle omstillingsprosjekt har også denne omstillinga ein risiko og ein gevinst. Dei kommunane som klarer omstillinga vil hauste gevinst ved at dei kan gi gode tenester til innbyggarane. Det er innbyggarane i kommunane som til slutt vil hauste gevinsten for ei vellukka omstilling eller ta kostnadane om vi ikkje lukkast. Endringa har starta og vi vil sjå store endringar i kommunal sektor dei neste ti åra. Arbeidsmåtar vil bli endra med teknologi som ein viktig drivar. Strukturar vil bli endra og finansiering vil bli endra. Vi ser i inneverande budsjett at staten stiller krav til eigne verksemder om innsparingar som følge av digitalisering. Liknande krav vil også kome mot kommunane. Innbyggarane ser endringane som har skjedd i banksektoren, innan reiseliv med kjøp av billettar på nett og Airbnb. Dei har forventningar til at kommunen kjem etter. Dei vil spørje kvifor dei kan samanlikne hotell i Singapore, men ikkje samanlikne barnehagar i Ulstein. VERNER LARSEN Rådmann 4 311 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
er vist er aldersgruppene 80 89 og 90+. Aldersgruppa 80 89 år har ein sterk vekst med nær 90 % auke i perioden, spesielt frå år 2022 og utover. Kommunen må ta høgde for at dette vil føre til endringar i tenesteproduksjonen. Lån Ulstein kommune som konsern (kommunen pluss eigedomsselskapet) har svært høg lånegjeld. Ser vi på økonomiske indikatorar for 2015 i tabellen på side 22 ligg Ulstein kommune med ei netto lånegjeld på kr 142 029 pr. innbyggar. I netto lånegjeld er unytta lånemidlar trekt frå, og for 2015 var dette 202 mill. kr. I praksis betyr det at kommunen sin reelle gjeld pr. innbyggar var på kr 168 188. Landsgjennomsnittet er på kr 62 112 og snittet for Møre og Romsdal er på kr 76 629. Eit anna mål som også er brukt i KOSTRA er langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (konsern). For 2015 er talet for Ulstein kommune 331,1 %. Talet for Møre og Romsdal er 243,1 % og landsgjennomsnittet er 217,7 %. Auka gjeld fører til auka renter og avdrag slik det kjem fram i denne økonomiplanen. Tabellen under viser utvikling basert på økonomiplanframlegget til Ulstein kommune. For eigedomsselskapet er det økonomiplanen for 2016-2019 som ligg til grunn. Der er ei positiv utvikling med redusert gjeld, men det er i ein økonomiplan der vi har inne bruk av 32 mill. kr frå kapitalfondet. 29 av desse er forskottering for utbygging av tomtefelt og vil over tid kome tilbake som salsinntekt. 2016 2017 2018 2019 2020 Lån konsern 1 417 829 572 1 496 728 154 1 478 257 060 1 448 988 054 1 423 899 448 Inv Ulstein kommune (lån) 44 879 250 21 004 178 15 844 600 20 250 000 12 000 000 Investering UEKF (lån) 6 150 000 - - - - Avdrag Ulstein kommune -13 907 332-19 975 272-20 113 606-20 338 606-20 338 606 Avdrag UKEF -13 962 000-19 500 000-25 000 000-25 000 000-25 000 000 1 496 728 154 1 478 257 060 1 448 988 054 1 423 899 448 1 390 560 842 Eigedomsskatt Innføring av eigedomsskatt frå 2017 ligg inne i gjeldande økonomiplan. Med dei driftsrammene som kommunen der fram i er dette eit nødvendig tiltak for å bygge opp reserver til drift og investering, jf. notatet om likviditet, og for å auke nedbetalinga av kommunen si gjeld. I rådmannen sitt framlegg til budsjett er 5,3 mill. kr i auka budsjetterte avdrag dekt inn med bruk av eigedomsskatt. Det resterande, med fråtrekk av kostnadane for innkrevjing (30,8 mill. kr i fireårsperioden) vert sett av til fond. Alternativt må vi vurdere å betale avdrag utover minsteavdraget. Ein mill. kr ekstra i avdrag vil ha ein effekt på driftsbudsjettet på om lag kr 40 000 i reduserte årlege avdrag og om lag kr 10 000 i redusert rentekostnad. Langsiktig økonomisk berekraft Som alle andre kommunar står Ulstein kommune overfor store utfordringar knytt til digitalisering, utnytting av velferdsteknologi og endra arbeidsmåtar framover. Dette krev økonomi og handlingsrom. Kommunen har som mål å legge til rette for utvikling og vekst for næringsliv og innbyggarar. Kommune har behov for å gjennomføre ein del større investeringar framover, men har også behov for å redusere gjeld. Budsjettet for 2017 legg vekt på å sikre god kvalitet i tenestene vi leverer til innbyggarane i Ulstein kommune. Det er lagt inn midlar til førebyggande arbeid, vidare satsing på folkehelse, teknologiutvikling og drift av Arena Ulstein. Det er behov for utvikle ein startegi for langsiktig økonomisk berekraft, og at denne vert utforma i samarbeid mellom politikarar og administrasjon. Det er hensiktsmessig at UEKF er med i denne prosessen. 312 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 5
Overordna utviklingsmål 2017-2020 Det er siste åra gjort endringar i økonomiplandokumentet slik at overordna planverk heng betre saman med prioriteringane i fireårsperioden. Vi har mellom anna nytta Kostra-analysar og KS sitt evalueringsverkty Kommunekompasset for å identifisere område med størst forbetringspotensiale. SAMFUNN MÅL INDIKATOR SIST MÅLTE RESULTAT Årleg folkevekst på minimum 2,5% Prosent Siste 5 år: 2,0% Det attraktive Ulstein vi skaper bulyst og skaparglede gjennom tilrettelegging Eit variert og attraktivt kulturtilbod med minst 25 varierte kulturarrangement pr. år med om lag 15.000 besøkande Utvikle eit triveleg, levande og attraktivt bysentrum med regionsenterfunksjonar Antal arrangement og besøkstal 20 / 13.000 Handelsstatistikk, kr. pr. innbyggar Omsetning pr. innbyggar 2015: 104.334 2012: 95.000 Vi gjer Ulstein til landets beste arbeidslivskommune Bidra til etablering av ti arbeidsplassar i komplementære næringar årleg Talet på næringsetableringar, (tal pr. 1000 innbyggarar) og rangering i NHO sitt årlege kommune-nm 2012: 7,3 2010: 7,4 Rangering: 19 /432 Etablere forpliktande arena for samarbeid mellom kommune og næringsliv Årleg workshop med konkret oppfølging gjennom prosjekt 2015: 2 2013: 0 Vi dyrkar det fleirkulturelle Ulstein i arbeidsliv, fritid og kulturliv Eit tydeleg og målretta integreringsarbeid, tett kopla mot arbeidslivet, kulturlivet og frivillig sektor 80% av flyktningane har arbeid eller studerer innan fem år etter busetting Søke prosjektmidlar til etablering av integreringskontor Antal flyktningar i arbeid / studiar av totalt antal flyktningar - 2014: 53 % 2013: 21 % Det er lett å etablere seg i Ulstein Det skal vere god tilgang på tomter, fleirmannsbustader og leilegheiter i lavblokk Arealreserve til næringsetableringar skal vere på 30-50 daa ferdig regulert og klar til utbygging Tilrettelagt 10 daa for konsentrert utbygging i sentrum, og tomtereserve i alle krinsar Regulerte og kjøpte næringsareal 2014:30 daa Score: 3,3 av 6 innbyggarundersøking Saunesmarka: 50 daa Vi legg til rette for brei deltaking og demokrati i kommunen God valdeltaking, minst 70% ved kommuneval Tett innbyggardialog gjennom inntil 15 brukarundersøkingar årleg og innbyggarundersøking 2. kvart år Valdeltaking i % av røysteføre Brukarundersøkingar, frekvens: Innbyggarundersøking, frekvens: 2015: 59 % 2011: 66% 2007: 65% 2015: 2014: 12 und. 2013: 4,6 av 6 Ulstein er ein miljøbevisst kommune Redusere energibruken i kommunale bygg med 5% årleg Fjernvarme levert til i snitt 1 nytt bygg årleg Energibruk pr. m2 i kommunale bygg Talet på bygg m/tilkopla fjernvarme pr. år Frå 2012 til 2013: ned 3% 2014: 2 2015: 1 6 313 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
ØKONOMI MÅL INDIKATOR SIST MÅLTE RESULTAT 2015: 2,7% God økonomisk styring Positivt netto driftsresultat med minst 2% margin Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2014: 1,8% 2013: 5,7% 2012: -1% Auka fondsoppbygging, både til driftsbuffer og til eigenkapital ved nye investeringar Kapitalfond opp med 10 mill kr. i perioden Driftsfond opp til 50 mill kr. i perioden Kapitalfond: 51,6 mill Driftsfond: 29,0 mill BRUKAR MÅL INDIKATOR SIST MÅLTE RESULTAT Vi har fornøgde brukarar og god ressursstyring Ulstein kommune er ein ambisiøs og målretta skuleeigar I Ulstein tilbyr vi eit variert barnehagetilbod til alle Førebyggande helsearbeid har prioritet i Ulstein ORGANISASJON OG UTVIKLING Brukarundersøkingar viser gjennomsnitt på minst 0,3 over landsgjennomsnittet Vere på topp ti av norske kommunar under 10.000 innbyggarar i Kommunekompasset Skulen vår er prega av meistring og mangfald, med tett og forpliktande samarbeid mellom heim og skule SFO-tilbodet skal tilby aktivtetar innan kultur og idrett i løpet av økonomiplanperioden Indikator frå www.bedre.kommune.no Mål: 4,9 av 6. 500 av 800 poeng Elevar trivst godt eller svært godt: Skala 1-6, 6 er best Elevar vert sjeldan eller aldri mobba: Skala 1-3, 1 er best 2013: UK 4,5 av 6 2013: Norge 4,1 av 6 2015: 433 2013: 361 2013: 4,6 / 6,0 2013: 1,2 / 1,0 Fast frekvens på skulane sine rådsorgan: 6 Snitt: 4 Innan SFO skal samla gjennomsnittleg tilfredsheit på 4,5 av 6 frå www. bedrekommune.no SFO 2013: For lav svarprosent Vi har kulturskuletilbod til alle søkjarar Opptak i høve søknadstal Kulturskuleopptak 2014: 419 av 419 Alle som søkjer plass får tilbod året rundt. Ingen dispensasjonar på pedagogisk personale Samla gjennomsnittleg tilfredsheit på 5,5 av 6 Fokus på ungdom gjennom minst tre aktive prosjekt med førebyggande målsetting, der eitt er å utvikle lav terskel for å søke hjelp, spesielt ved gryande psykiske helseplager Ledige plassar utanom hovudopptak if etterspørsel. Pedagogisk personale, if lovkrav 2015: få ledige 2014: Ledig i alle barnehagar 2013: Dispensasjonar: 0 Score frå www.bedrekommune.no 2014: 5 Tal på prosjekt, og tal på brukarar som får førebyggande bistand Helsesøster, auke kompetanse innan psykiatri MÅL INDIKATOR SIST MÅLTE RESULTAT Vi har oppdatert planverk for overordna vegval Samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen skal rullerast ein gong pr. kommunestyreperiode Sjå planstrategi Under arbeid: Arealdelen: 2013 Under arbeid: Samfunnsdel: 2011 Ulstein kommune nyttegjer seg av ny teknologi Tenesteinnovasjon gjennom bruk av velferdsteknologi skal gi effektiviseringsgevinst på 2% årleg i økonomiplanperioden 2% av nettoramme i helse- og omsorgstenestene, p.t. ca 145 mill kr. Ingen målingar I Ulstein kommune trivst vi på jobben Sjukefråværet skal i snitt vere under 5% innan tre år Oppnå 5 av 6 i score på medarbeidartilfredsheit Oppnå 5 av 6 i score på «Stoltheit over eigen arbeidsplass» Sjukefråvær i prosent Score i medarbeidarundersøkinga 2015: 8,2 2014: 8,2 2013: 8,6 2014: 4,7 av 6 3. kvartal 2014: 5,0 av 6 314 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 7
Folketalsutvikling i kommunane, fylket og landet, 1995-2016, per 1. januar 1995 2000 2005 2010 2015 2016 Endring 1995-2005 2005-2015 2015-2016 Kjelde: SSB Prosent Prosent Tal Prosent Molde 22 888 23 710 24 124 24 795 26 392 26 732 5,4 9,4 340 1,3 Ålesund 36 749 38 855 40 295 42 982 46 316 46 747 9,6 14,9 431 0,9 Kristiansund 22 092 22 124 22 327 23 238 24 507 24 526 1,1 9,8 19 0,1 Vanylven 3 785 3 584 3 693 3 471 3 258 3 256-2,4-11,8-2 -0,1 Sande 3 199 3 081 2 576 2 518 2 635 2 559-19,5 2,3-76 -2,9 Herøy 8 242 8 390 8 386 8 383 8 934 8 972 1,7 6,5 38 0,4 Ulstein 6 133 6 541 6 795 7 461 8 292 8 430 10,8 22,0 138 1,7 Hareid 4 615 4 748 4 658 4 859 5 065 5 189 0,9 8,7 124 2,4 Volda 8 186 8 322 8 351 8 573 8 977 9 037 2,0 7,5 60 0,7 Ørsta 10 305 10 276 10 233 10 343 10 589 10 677-0,7 3,5 88 0,8 Ørskog 2 013 2 076 2 121 2 138 2 294 2 310 5,4 8,2 16 0,7 Norddal 2 002 1 960 1 817 1 801 1 676 1 652-9,2-7,8-24 -1,4 Stranda 4 543 4 677 4 605 4 531 4 605 4 598 1,4 - -7-0,2 Stordal 1 057 1 052 1 007 1 030 1 043 1 020-4,7 3,6-23 -2,2 Sykkylven 7 029 7 280 7 446 7 589 7 707 7 675 5,9 3,5-32 -0,4 Skodje 3 400 3 513 3 597 3 944 4 465 4 620 5,8 24,1 155 3,5 Sula 6 823 7 070 7 453 7 931 8 855 8 952 9,2 18,8 97 1,1 Giske 6 193 6 344 6 591 7 029 7 924 8 094 6,4 20,2 170 2,1 Haram 8 630 8 774 8 715 8 739 9 120 9 200 1,0 4,6 80 0,9 Vestnes 6 467 6 530 6 390 6 506 6 708 6 611-1,2 5,0-97 -1,4 Rauma 7 715 7 415 7 336 7 413 7 445 7 492-4,9 1,5 47 0,6 Nesset 3 291 3 289 3 181 3 074 2 975 2 970-3,3-6,5-5 -0,2 Midsund 2 035 1 978 1 939 1 952 2 068 2 088-4,7 6,7 20 1,0 Sandøy 1 406 1 332 1 274 1 320 1 262 1 270-9,4-0,9 8 0,6 Aukra 2 934 2 978 3 050 3 196 3 466 3 518 4,0 13,6 52 1,5 Fræna 9 067 9 005 9 023 9 336 9 787 9 717-0,5 8,5-70 -0,7 Eide 3 060 3 193 3 304 3 382 3 463 3 467 8,0 4,8 4 0,1 Averøy 5 590 5 409 5 448 5 477 5 794 5 826-2,5 6,4 32 0,6 Gjemnes 2 812 2 683 2 700 2 599 2 580 2 593-4,0-4,4 13 0,5 Tingvoll 3 257 3 148 3 105 3 071 3 090 3 103-4,7-0,5 13 0,4 Sunndal 7 513 7 368 7 370 7 289 7 155 7 160-1,9-2,9 5 0,1 Surnadal 6 429 6 252 6 160 5 956 5 976 5 969-4,2-3,0-7 -0,1 Rindal 2 179 2 138 2 101 2 041 2 038 2 036-3,6-3,0-2 -0,1 Halsa 2 023 1 808 1 697 1 650 1 563 1 547-16,1-7,9-16 -1,0 Smøla 2 626 2 432 2 195 2 143 2 146 2 141-16,4-2,2-5 -0,2 Aure 3 858 3 823 3 626 3 502 3 549 3 536-6,0-2,1-13 -0,4 Møre og Romsdal 240 146 243 158 244 689 251 262 263 719 265 290 1,9 7,8 1 571 0,6 Landet 4 348 410 4 478 497 4 606 363 4 858 199 5 165 802 5 213 985 5,9 12,1 48 183 0,9 Møre og Romsdal i prosent av landet 5,5 5,4 5,3 5,2 5,1 5,1 Folketalsveksten i Møre og Romsdal siste 10 åra, 2006-2016, per 1. januar Kjelde: SSB > +12,4% Sterk vekst (større enn nasjonal vekst (12,4 prosent)) Smøla +5,0 - +12,3% 0,0 - +4,9% Moderat vekst Svak vekst 0,0-4,9% Svak / moderat nedgang Aure 5,0% > Sterk nedgang Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Rindal Fræna Eide Gjemnes Surnadal Sandøy Aukra Sande Herøy Molde Midsund Nesset Haram Giske Vestnes Ålesund Skodje Ørskog Rauma Ulstein Sula Stordal Hareid Sykkylven Norddal Ørsta Stranda Sunndal Vanylven Volda Møre og Romsdal 8,3 prosent Landet 12,4 prosent 1) 1. jan 2006 blei Tustna og Aure ei kommune - Aure kommune 2) 1. jan 2008 blei Kristiansund og Frei ei kommune - Kristiansund kommune 8 315 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 Etatsvise oversikter Folkevalde Sentraladministrasjon Helse og omsorg Oppvekst og kultur Teknisk 316 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 9
Folkevalde m/politisk sekretariat ORDFØRAR KNUT ERIK ENGH VARAORDFØRAR STEINAR TORVIK Den politiske strukturen i Ulstein er basert på hovudutvalsmodellen. Kommunen har dei lovfesta organa kommunestyre (25 representantar), formannskap (7), kontrollutval (5) og fellesråd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne (8). I tillegg har kommunen to hovudutval: levekårsutvalet (9) og teknisk utval (7), pluss ungdomsråd (9) og ei rekke nemnder. Teneste- og utviklingsmål Folkevalde }} Styrke innbyggardialogen gjennom betre tilrettelegging for kontakt og deltaking, blant anna med ny teknologi. }} Styrke den demokratiske styringa av kommunen gjennom å revidere delegeringa av avgjerdsmynde (delegeringsreglementet). }} Gode rutinar for styring og kontroll av selskap der folkevalde er representert i styre, representantskap, årsmøte og generalforsamlingar. }} Forenkle og betre tilrettelegginga av saksdokument for folkevalde og innbyggarar. }} Dei folkevalde skal vere pådrivarar for innovasjons- og utviklingsarbeid i kommunen. Formannskapet er innovasjons- og utviklingsutval. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,7 mill. kr 0 0 BRUKAR ORG. Vi legg til rette for brei deltaking og demokrati i kommunen Styrka politisk samarbeid og styring Samarbeid med næringslivet ein forpliktande arena Politisk-administrative samspel Vi ynskjer god eigarskapskontroll Fokus på innovasjon i kommunen MÅL 2016 MÅL 2017 Del av politiske saker med kortversjon av saksframlegg på nett 0 % 50 % 50 % Del av kommunestyremøte som vert gjort tilgjengeleg på nett med lyd/ bilete 8 av 9 Tal på folkemøte pr. år 1 4 4 Tal på møte i politisk leiarforum (ordførar, varaordførar og hovudutvalsleiarar) 1 2 2 100 % 100 % Tal på møte i ad hoc-gruppe for revidert delegasjonsreglement 0 2 0 (ferdig i 2016) Tal på besøk til sentrale verksemder i kommunen - - 10 Tal på «kreative forum» som er blitt utvikla saman med representantar frå nærings- og organisasjonsliv - 2 2 Tal på politisk-administrative leiarforum 2 2 Del av førebuingsmøte mellom kommunalsjef og utvalsleiar av utvalsmøte totalt Tal på gjennomførte lunsjmøte med einingar/etatar (med ordførar, rådmann og utvalsleiarar) - 100 % - 15 10 Orientering i folkevalde organ frå selskap kommunen har eigarinteresser i - - 4 Eigarskapsmelding lagt fram for kommunestyret - - 1 Møte/arrangement der innovasjon er på dagsordenen og formannskapet tek del 1 4 4 100 % Ulstein kommune har gode arenaer for samspel mellom folkevalde og administrasjonen. I politisk-administrativt leiarforum møtest formannskapet og rådmannens leiargruppe for å drøfte utviklinga av lokalsamfunnet. Leiarane i hovudutvala og kommunalsjefane har eigne møte for å gå gjennom sakene som skal til politisk behandling. Formannskapet og hovudutvala har avgjerdsmynde innanfor budsjettrammer og i medhald av delegeringsreglementet og har tilrådingsrett direkte til kommunestyret. Politisk sekretariat er støttefunksjon for dei folkevalde i samspel med sentraladministrasjonen. Kontrollutvalet er organisert med eige sekretariat saman med åtte andre kommunar. Den politiske strukturen og dei folkevalde sine arbeidsvilkår går fram av Politiske reglement for Ulstein kommune. 10 317 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Økonomiske rammer Folkevalde DRIFTSBUDSJETT FOLKEVALDE Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Sum utgifter 4 711 918 3 782 984 4 046 044 3 796 044 4 046 044 3 796 044 Sum inntekter -189 002-133 625-133 625-133 625-133 625-133 625 FOLKEVALDE 4 522 916 3 649 359 3 912 419 3 662 419 3 912 419 3 662 419 318 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 11
Sentraladministrasjon RÅDMANN VERNER LARSEN ASS. RÅDMANN ARNE RUNAR VIK Sentraladministrasjonen består av rådmannen sine stabsfunksjonar: Økonomi, Personal, IT og Kommunikasjon. Einingane er støttefunksjonar for kommunalsjefar og leiarane i kommunen, og har kontrollerfunksjon opp mot rutinar og regelverk sentralt og lokalt. Overordna ansvar for strategiutvikling, kommunalt planarbeid og tettstadsutvikling er også lagt til eininga. Teneste- og utviklingsmål Sentraladministrasjon }} Strategisk fokus på kvalitetsutvikling og tenesteinnovasjon }} Utvikle og drifte felles system for internkontroll, risikohandtering og avviksrapportering }} Kompetanseheving på kommunen på regelverk, rutinar og programvare innan våre fagområde. }} Vere gode på målstyring og omdømmebygging SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett 6,4 mill. kr 0 0 Total score frå kommunekompasset Målast 2016 450 BRUKAR ORG. Det skal vere god tenestekvalitet i alle ledd Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø Kommunekompasset: score på resultatfokus og effektivitet Målast 2016 55 Kommunekompasset: score på tilgjengelegheit, innbyggjar- og brukarorientering Målast 2016 45 Omfang elektronisk tilgjengelege skjema Målast 2016 Andel tilsette som har gjennomført medarbeidarsamtale 16 av 19 19/19 Svarprosent medarbeidarundersøking Ulstein kommune 56 % 60 60 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit - - - Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass - - - Sjukefråvær 4,5 % 4 4 Tal på gjennomførte brukarundersøkingar pr. år 5 5 5 Nye overordna innovasjonsprosjekt 4 Vi har fokus på internkontroll Konsulentkostnadar knytt til økonomi- og lønnssystem 42 % reduksjon Tal på gjennomførte etatsvise ROS-analyser 2 Tal på restansar i ephorte eldre enn fire månader - 12 319 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Økonomiske rammer Sentraladministrasjon DRIFTSBUDSJETT SENTRALADMINISTRASJON, KYRKJE M.M. Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Sum utgifter 38 496 197 52 823 799 49 235 121 49 304 721 49 254 721 49 254 721 Sum inntekter -6 082 874-3 937 659-3 945 659-3 915 659-3 915 659-3 915 659 SENTRALADM., KYRKJE M.M. 32 413 323 48 886 140 45 289 462 45 389 062 45 339 062 45 339 062 AKTIVERTE TILTAK / FINANSIELLE TRANSAKSJONAR SENTRALADMINISTRASJON 2017 2018 2019 2020 Renter -1 500 000-1 000 000-500 000-500 000 Avdrag 5 300 000 5 300 000 5 300 000 5 300 000 Lønsauke gjennom året, redusert pott -2 000 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 Redusert kostnad pensjon -3 000 000-3 000 000-3 000 000-3 000 000 SSIKT drift 200 000 200 000 200 000 200 000 Kontrollutvalssekreteriatet 10 000 10 000 10 000 10 000 Tiltakspakke for auka sysselsetting - - - - Husleigeauke UEKF - - - - SUM SENTRALADMINISTRASJON -990 000 510 000 1 010 000 1 010 000 320 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 13
Helse- og omsorgsetaten KOMMUNALSJEF MARIT BOTNEN Helse og omsorg omfattar legetenesta, helsestasjon, Nav Ulstein, heimetenester, institusjon og dagsenter. Ansvaret og oppgåvene til kommunane har vorte endra som resultat av Samhandlingsreforma, og vi har no overordna ansvar for førebygging og behandling av alle helseproblem hos innbyggarane. Dette betyr også at helse- og omsorgsetaten er ein sentral aktør i overordna planarbeid. Teneste- og utviklingsmål Helse- og omsorgsetaten }} Styrka brukarorientering, særleg i arbeid med unge brukarar, rusproblem og psykiske helseproblem. }} Styrke satsinga på innovasjon både når det gjeld organisering av tenestene og i tiltak spesielt retta mot psykisk utviklingshemma og brukarar med psykiske helseproblem og rusproblem. }} Styrke demensomsorga. }} Styrka arbeidsmiljø og redusert sjukefråvær. }} Få ned antal avvik på vald og truslar. }} Styrke fagkoordinatorane/leiarane sin kompetanse i leiing, heiltidskultur, demens, kvardagsmeistring og helserett. }} Styrke førebyggande arbeid med særleg fokus på tidleg innsats for barn og unge. }} Kvardagsrehabilitering skal vere ein integrert del av tenestene. }} Gjere velferdsteknologiske løysingar tilgjengeleg for flest mogleg av brukarane. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT MÅL MÅL 2015 2016 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett -7,3 mill. kr 0 0 Tilrettelegging for utvalde Fleire kulturarrangement på Alvehaugen og Holsekerdalen Ikkje målt - 10 brukargrupper Auke av samla antal deltakarar Ikkje målt - 300 SAMFUNN Tilrettelegging av bustadar Betre dekningsgrad av bustader med heildøgns omsorg for personar over 80 år Ikkje målt - 100 % Tilgang på bustader for yngre brukarar med rusproblem og/eller psykiske helseproblem 13-10 Effektivisering gjennom ny teknologi Auke i tal på tiltak der ny teknologi vert teke i bruk Ikkje målt 4 6 Fornøgde brukarar Score frå brukarundersøking Psykisk helse Ikkje målt 5 5 Vi legg til rette for Brukarutval er oppretta - - 4 brei deltaking og brukarmedverknad Tal på brukarar som har positiv effekt av kvardagsmeistring - - 10 Integrering av brukarar med rusproblem og psykiske helseproblem Auke i tal på brukarar som deltek i arbeidsretta tiltak - - 10 BRUKAR Tal på iverksette tiltak for ungdom med lettare psykiske plager (frå Ungdomsskule: 15 % 10 % 10 % Førebyggande helsearbeid Ungdata-statistikk) Vidaregåande: 13 % 10 % 10 % positive resultat Tal på pågåande prosjekt med førebygging som målsetjing som viser 5 3 5 Prosent av personar over 80 år som har fått førebyggande heimebesøk 100 % 70 % 100 % Tidleg oppdaging av demens Tal på deltakarar på demenskurs for pårørande 11 0 10 Tal på familiar som får oppfølging etter 1. heimebesøk Ikkje målt - 10 Tal på tilsette som deltek i relevant vidareutdanning 3 0 1 ORG. Styrke kompetanseutvikling Betre arbeidsmiljø Talet på kursdeltakarar innan helserett/vidareutdanning 40 3 Færre søknadar om dispensasjon frå krav om høgskuleutdanning Ikkje målt 0 0 Redusert sjukefråvær 11,02 % 10 % 10 % Betra score frå medarbeidarundersøkinga Ikkje målt 5 av 6 5 av 6 Heiltidskultur Prosentdel med full stilling Ikkje målt 77,6 % Offensiv satsing på tenesteinnovasjon Tildelte prosjektmidlar pr. år innan helse- og omsorgsetaten 4,6 mill. kr 5mill. kr 5 mill. kr 14 321 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Økonomiske rammer Helse- og omsorgsetaten DRIFTSBUDSJETT HELSE- OG OMSORGSETATEN Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Sum utgifter 211 365 285 201 745 031 203 437 908 203 662 908 203 662 908 203 662 908 Sum inntekter -58 084 587-50 144 909-48 772 667-48 772 667-48 772 667-48 772 667 HELSE OG OMSORG 153 280 698 151 600 122 154 665 241 154 890 241 154 890 241 154 890 241 AKTIVERTE TILTAK HELSE- OG OMSORGSETATEN 2017 2018 2019 2020 Nye brukarar BPA 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Avlastning barn - omsorg 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Auka overføring til interkomm barnevern 2 600 000 2 600 000 2 600 000 2 600 000 Drift symjing Arena Ulstein 75 000 300 000 300 000 300 000 SUM HELSE OG OMSORG 4 675 000 4 900 000 4 900 000 4 900 000 322 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 15
Oppvekst- og kulturetaten KOMMUNALSJEF GRY NORDAL Oppvekstetaten femnar om tenesteområda barnehage, grunnskule, PPT, vaksenopplæring, flyktningtenesta og norsk for framandspråklege. Ulstein kommune eig og driv ein barnehage og fem grunnskular. Kommunen har i tillegg ansvar for tilsyn og rettleiing av åtte ikkje-offentlege barnehagar. Kultur og Idrett vart oppretta som eige område frå august 2014. I denne avdelinga finn vi kulturadministrasjonen, Ulstein kulturskule, Ulstein bibliotek, Sjøborg kulturhus og kino, drift av idrettsanlegg, Ungdomsklubben Bell og Frivilligsentralen. Eininga er også koordinator for Ungdomsrådet. Teneste- og utviklingsmål Oppvekst- og kulturetaten }} Sikre gode læringsmiljø som grunnlag for born si faglege og personlege utvikling. }} I samarbeid med heimane arbeider skulane kontinuerleg for gode skulemiljø som fremmar trivsel, gode faglege resultat, meistring og mangfald, og gir elevane høve til sosial og kulturell utvikling. }} Sikre barnehageplass til alle som ynskjer det. }} Vidareføre eit forpliktande og nært samarbeid mellom skulane og arbeidslivet i kommunen, med sikte på auka kunnskap, kompetanse og rekruttering. }} Endring frå individretta til systemretta arbeid og fokus, og redusert timetal til spesialundervisning. }} Utvikle «Teknologiskulen» gjennom målretta kompetanseheving og bruk av teknologi som verktøy i undervisninga. }} Kulturkontoret skal legge til rette for og samarbeide med kulturlivet i kommunen. }} Kulturkontoret skal ha fokus på barn og unge, og legge til rette for positive opplevingar og deltaking innan ulike arenaer/aktivitetar i kommunen. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 ØKONOMI Avvik mot budsjett + 1,9 mill. kr 0 0 BRUKAR ORG. Offentleg satsing på IT i skulen Vi er ein ambisiøs og målretta skuleeigar MÅL 2016 MÅL 2017 Tal på gjennomførte tiltak nedfelt i kommunal IKT-plan for skulane i Ulstein 5 5 5 Resultat på nasjonale prøver, 5. klasse eng/les/mat 53/49/54 Minimum 50 Minimum 50 Resultat på nasjonale prøver, 8. klasse eng/les/mat 50/49/51 Minimum 50 Minimum 50 Grunnskulepoeng (landssnitt 40,8) 38,9 Minimum landssnitt Minimum landssnitt Score frå elevundersøkinga: trivst i skulen 4,3 (1 5, 5 er best) 4,8 begge trinn 4,8 begge Meistring og mangfald i 4,3 trinn skulen Score frå elevundersøkinga, mobbefri skule 1,2 (1 5, 1 er best) 1,1 begge trinn 1,1 begge 1,0 trinn Kommunal barnehage: 0 Eit godt og variert Tal på dispensasjonar i høve pedagogisk personale barnehagetilbod, med full Totalt for private 0 0 dekning barnehagar: 2,1 Barnehagedekning i % 103 % Min. 100 % Min. 100% Ein kulturrik kommune Score frå innbyggarundersøkinga, kulturspørsmål 4,9 Ein forenkla kvardag for våre Andel skjema tilgjengelege på nett 100 % 100 % 100 % brukarar Andel skjema som kan innsendast elektronisk 11/12 100% 100% Offensiv søknad på spelemidlar Tal på godkjende søknader pr. år Saman skaper vi eit godt Score frå medarbeidarundersøkinga, gjennomsnitt Ikkje målt 5 av 6 5 av 6 arbeidsmiljø Sjukefråvær i % 7,21 % 5 5 Nyskaping Tal på igangsette nyskapingstiltak 5 Minimum 1 tiltak på alle einingane Minimum 1 tiltak på alle einingane 16 323 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Økonomiske rammer Oppvekst- og kulturetaten DRIFTSBUDSJETT OPPVEKST- OG KULTURETATEN Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Sum utgifter 271 818 096 261 644 813 274 664 325 286 331 987 279 631 987 279 631 987 Sum inntekter -50 804 719-40 639 734-39 165 984-43 797 234-43 847 234-43 847 234 OPPVEKST OG KULTUR 221 013 377 221 005 079 235 498 341 242 534 753 235 784 753 235 784 753 AKTIVERTE TILTAK OPPVEKST- OG KULTURETATEN 2017 2018 2019 2020 Læremiddel grunnskule 550 000 400 000 400 000 400 000 Kompetanseheving IKT-satsinga i skulen 280 000 280 000 280 000 280 000 Kompetansesenteret - auke i husleige og straum 426 550 426 550 426 550 426 550 Redusert foreldrebetaling gratis kjernetid 750 000 750 000 750 000 750 000 Spesialundervisning i privatskule 1 400 000 1 400 000 500 000 500 000 Auka overføring til private barnehager 8 200 000 5 800 000 Symjeundervisning i Arena 250 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Arena Ulstein endra nettokostnader 625 199 3 751 194 3 751 194 3 751 194 Justering Arena Ulstein 2017-5 885 417 SUM OPPVEKST OG KULTUR 6 596 332 13 807 744 7 107 744 7 107 744 324 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 17
Teknisk etat KOMMUNALSJEF ANITA SUNDNES Teknisk etat har ansvar for desse fagfelta: Vatn, avløp, veg, hamn og utbygging innanfor desse områda. Byggesakshandsaming, kart- og oppmålingstenester, planlegging, sal av bustad- og industritomter og forvaltning av Husbankens låne- og tilskotsordningar Brannvesen, feieteneste og generell kommunal beredskap Etaten er organisert i tre avdelingar: plan- og bygningsavdeling, drifts- og anleggsavdeling og brann/feiing. Teneste- og utviklingsmål Teknisk etat }} Levere tenester av god kvalitet og gi god service til innbyggarane, næringslivet, andre kommunale einingar og overordna mynde innanfor etaten sitt ansvarsområde. Inkludert i dette er å nytte digitale verktøy optimalt. }} Arbeide for auke i busetnad og næringsutvikling gjennom tilrettelegging av areal og utbygging av infrastruktur. }} Det skal vere trygt å ferdast for alle trafikantar. Utbygging av gang- og sykkelvegar har prioritet. }} Folkehelseperspektivet står sentralt i all planlegging. Fysisk tilrettelegging for uteaktivitet er viktig for bulyst og friluftsliv. }} Kommunen skal sikre god og trygg vassforsyning til alle, og handtere avløpsvatn i samsvar med alle relevante krav. }} Ha god beredskap mot uønska hendingar. }} Kompetanse halde fokus på kompetanseutvikling i eigen organisasjon. }} Planverket skal haldast oppdatert. SATSINGSOMRÅDE ØKONOMI BRUKAR ORG. MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 God økonomisk styring Avvik mot budsjett - 0,7 mill. kr 0 0 Betre prosjektstyring Økonomiske overskridingar ift. totalramme for vatn og avløp Ingen Ingen Ingen Tal på utbyggingsprosjekt (veg, bustadfelt m.m) med overskriding 1 av 3 (30 %) 0 % 0 % Tal på krinsar med byggeklare tomter 6 av 7 7 av 7 7 av 7 Tilrettelegging for bustadbygging Regulert og byggeklart areal tilgjengeleg for konsentrert utbygging i Ulsteinvik/Skeide 25 daa 15 daa 15 daa Tilgjengeleg næringsareal Regulert næringsareal klart for utbygging 60 daa 50 daa 40 daa Totalt antal km turstiar og løyper tilrettelagt for sommarbruk pr. år 3,1 km 4 km 2 km Folkehelsetiltak Tal på opparbeidde leikeareal i bustadområde (frå idrettsanlegg.no) 850 m2-200 m2 nye Gjennomføre årlege ryddeaksjonar og medverke til strandryddedag (skular, grendalag og grunneigarar) Gjennomført Gjennomført Gjennomført Du får gode tenester ved teknisk etat God og profesjonell forvaltning Ulstein er ein miljøbevisst kommune Ta i bruk ny teknologi i tenestene Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø MÅL 2016 Brukarundersøkinga: snittscore på VA Ikkje målt 5,0 - Brukarundersøkinga: snittscore på byggesak Ikkje målt 4,8 - Tal på omgjorde vedtak frå fylkesmannen ift. totale klagesaker 2 av 2 0 0 Tal på registrerte og lukka avvik i Risk Manager 1/1 0 0 Prosentvis andel av veglys utskifta frå halogen til led 0 % (ikkje løyvd midlar) 0 % (ikkje løyvd midlar) MÅL 2017 Tal på etablerte ladestasjonar for el-bilar i sentrum i økonomiplanperioden 0 0 4 Elektronisk ekspedering av byggesaker (etter 20-3 i Pbl.) - 75 % 100 % Tal på nye/reviderte tiltak ved bruk av teknologi (analogt til digitalt) 3 5 5 Tal på gjennomførte medarbeidarsamtalar 60 % 100 % 100 % - 18 325 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Økonomiske rammer Teknisk etat DRIFTSBUDSJETT TEKNISK ETAT Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Sum utgifter 60 075 073 47 201 668 51 404 812 51 274 812 50 874 812 50 874 812 Sum inntekter -35 795 473-33 876 099-36 437 933-36 437 933-36 437 933-36 437 933 TEKNISK ETAT 24 279 600 13 325 569 14 966 879 14 836 879 14 436 879 14 436 879 AKTIVERTE TILTAK TEKNISK ETAT Engasjementstilling Teknisk etat 150 000 400 000 SUM TEKNISK ETAT 150 000 400 000 2017 2018 2019 2020 326 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 19
ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 Økonomiske oversikter Skjema 1A Driftsbudsjettet Skjema 1B Driftsbudsjettet Fordelt på etatar Rammetilskot Berekning av utgiftsbehov Skjema 2A Investeringsbudsjettet Skjema 2B Investeringsbudsjettet 327
Kjelde: SSB/KOSTRA, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Økonomiske indikatorar frå 2015 for kommunane i Møre og Romsdal på konsernnivå Frie inntekter i kroner per innbyggar Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt, konsern Brutto driftsresultat i kroner per innbyggar, konsern Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto finans og avdrag i kroner per innbyggar, konsern Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto driftsresultat i kroner per innbyggar, konsern Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekt, konsern Netto lånegjeld i kroner per innbyggar, konsern Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekt, konsern Disposisjonsfond i kroner per innbyggar, konsern Molde 45 991 4,7 % 3 597 6,7 % 5 184 3,3 % 2 537 130 % 100 431 0,7 % 549 Ålesund 45 580 2,4 % 1 675 5,4 % 3 841 1,5 % 1 093 96 % 68 015 0,4 % 300 Kristiansund 47 395 1,2 % 899 5,0 % 3 764 0,5 % 370 93 % 69 958 0,0 % 32 Vanylven 56 904 3,2 % 2 721 4,2 % 3 596 3,5 % 3 009 75 % 64 252 1,9 % 1 646 Sande 60 608-4,8 % -4 250 3,3 % 2 898-3,1 % -2 732 84 % 74 009 0,0 % 9 Herøy 50 661-0,2 % -132 4,5 % 3 335 0,6 % 417 99 % 73 722 1,3 % 931 Ulstein 50 359 4,9 % 3 623 8,6 % 6 350 2,8 % 2 072 192 % 142 029 3,7 % 2 710 Hareid 48 652 2,3 % 1 594 4,5 % 3 175 2,6 % 1 822 87 % 61 352 0,4 % 294 Volda 49 213 3,1 % 2 631 4,1 % 3 471 3,1 % 2 662 93 % 79 666 4,9 % 4 206 Ørsta 50 064 3,9 % 2 917 3,0 % 2 202 4,3 % 3 201 78 % 57 772 3,8 % 2 812 Ørskog 56 207-2,9 % -2 577 4,7 % 4 119-2,6 % -2 268 78 % 68 520 6,3 % 5 508 Norddal 68 505 0,3 % 303 8,0 % 9 553-1,7 % -1 988 134 % 159 194 0,2 % 188 Stranda 54 922 3,8 % 3 059 10,8 % 8 615 0,1 % 62 175 % 139 406 1,7 % 1 370 Stordal 72 947-1,2 % -1 287 5,0 % 5 586-0,8 % -894 113 % 125 541 11,0 % 12 203 Sykkylven 49 451 3,3 % 2 122-1,0 % -655 8,3 % 5 385 91 % 58 904 0,2 % 150 Skodje 50 277 3,7 % 2 694 5,7 % 4 220 1,9 % 1 428 92 % 68 116 8,6 % 6 365 Sula 50 992 2,2 % 1 481 4,6 % 3 090 2,4 % 1 625 105 % 70 564 11,8 % 7 925 Giske 49 586 0,7 % 487 9,3 % 6 338-2,9 % -2 016 164 % 111 773 0,1 % 87 Haram 49 691 0,8 % 568 5,4 % 3 629 0,1 % 87 97 % 65 373 2,4 % 1 642 Vestnes 47 342 1,2 % 1 093 5,3 % 4 803-0,6 % -582 50 % 45 848 0,2 % 225 Rauma 53 035-0,9 % -714 3,5 % 2 722-1,3 % -997 68 % 52 430 0,5 % 390 Nesset 56 356 1,3 % 1 255 4,0 % 3 777 1,6 % 1 505 85 % 79 906 0,7 % 658 Midsund 61 559 2,5 % 2 202 4,1 % 3 703 1,5 % 1 336 80 % 71 529 3,5 % 3 153 Sandøy 68 702-2,7 % -2 602 5,1 % 4 870-2,5 % -2 326 85 % 80 980 27,9 % 26 461 Aukra 53 195 16,1 % 21 694 5,1 % 6 886 17,7 % 23 835 67 % 90 142 47,2 % 63 350 Fræna 51 062 5,6 % 4 333 4,4 % 3 396 4,7 % 3 660 78 % 60 530 1,4 % 1 114 Eide 55 783 2,1 % 1 685 4,4 % 3 613 1,6 % 1 277 94 % 76 683 7,7 % 6 346 Averøy 49 864 5,0 % 3 519 6,5 % 4 620 2,8 % 1 960 119 % 84 259 1,4 % 1 009 Gjemnes 59 730 6,7 % 5 752 4,6 % 3 994 6,2 % 5 355 67 % 57 255 4,4 % 3 806 Tingvoll 58 487 3,7 % 3 260 7,9 % 7 010 0,9 % 808 111 % 98 597 3,9 % 3 471 Sunndal 52 701 2,8 % 3 034 2,6 % 2 845 3,6 % 3 920 63 % 68 360 12,0 % 13 143 Surnadal 53 331-0,5 % -400 2,8 % 2 415 0,8 % 660 68 % 59 373 6,8 % 5 890 Rindal 60 588-1,0 % -970 3,8 % 3 694 0,9 % 870 70 % 68 097 4,7 % 4 529 Halsa 67 465 7,3 % 7 540 5,3 % 5 443 6,9 % 7 100 83 % 85 559 6,8 % 6 989 Smøla 60 308 0,4 % 388 5,3 % 5 560 0,8 % 876 62 % 64 270 6,2 % 6 497 Aure 64 434 5,9 % 6 021 4,7 % 4 755 1,2 % 1 236 52 % 52 909 14,4 % 14 620 Møre og Romsdal 50 314 2,7 % 2 161 5,1 % 4 023 2,2 % 1 708 97 % 76 629 4,0 % 3 122 Landet utan Oslo 49 776 2,5 % 1 903 4,0 % 3 073 2,9 % 2 211 82 % 62 112 6,7 % 5 094 328
Skjema 1A Driftsbudsjettet SKJEMA 1A DRIFTSBUDSJETTET Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 2020 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -257 482 868-234 791 000-247 076 000-247 076 000-247 076 000-247 076 000 Ordinært rammetilskudd -167 041 426-197 442 000-197 871 000-194 632 000-194 632 000-194 632 000 Skatt på eiendom - -14 000 000-14 000 000-14 000 000-14 000 000 Andre direkte eller idirekte skatter -29 873-27 000-27 000-27 000-27 000-27 000 Andre generelle statstilskudd -26 651 855-28 659 470-25 742 435-25 742 435-25 742 435-25 742 435 Sum frie disponible inntekter -451 206 022-460 919 470-484 716 435-481 477 435-481 477 435-481 477 435 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -5 276 295-4 637 000-4 857 000-5 097 000-5 337 000-5 337 000 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 10 071 949 12 690 644 11 776 323 12 368 274 13 073 274 13 073 274 Avdrag på lån 15 050 194 13 917 322 19 975 272 20 113 606 20 338 606 20 338 606 Netto finansinntekter/-utgifter 19 845 848 21 970 966 26 894 595 27 384 880 28 074 880 28 074 880 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger 6 737 430 8 272 5 981 432-5 507 267 752 733 1 002 733 Til bundne avsetninger 2 678 221 5 711 658 13 725 658 13 725 658 13 725 658 13 725 658 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk - Bruk av ubundne avsetninger - -6 778 402-5 300 000-5 300 000-5 300 000 Bruk av bundne avsetninger -2 328 197-888 446-779 212-779 212-779 212-779 212 Netto avsetninger 7 087 454 4 831 484 12 149 476 2 139 179 8 399 179 8 649 179 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 265 000 TIL FORDELING DRIFT -424 007 720-434 117 020-445 672 364-451 953 376-445 003 376-444 753 376 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 415 520 604 434 117 020 445 672 364 451 953 376 445 003 376 444 753 376 Merforbruk/mindreforbruk = 0-8 487 116 0 0 0 0 0 22 329 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Skjema 1B Driftsbudsjettet Fordelt på etatar SKJEMA 1B DRIFTSBUDSJETTET FORDELT PÅ ETATAR Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Sum utgifter 4 711 918 3 782 984 4 046 044 3 796 044 4 046 044 3 796 044 Sum inntekter -189 002-133 625-133 625-133 625-133 625-133 625 Folkevalde 4 522 916 3 649 359 3 912 419 3 662 419 3 912 419 3 662 419 Sum utgifter 38 496 197 52 823 799 49 235 121 49 304 721 49 254 721 49 254 721 Sum inntekter -6 082 874-3 937 659-3 945 659-3 915 659-3 915 659-3 915 659 Sentraladm., kyrkje m.m. 32 413 323 48 886 140 45 289 462 45 389 062 45 339 062 45 339 062 Sum utgifter 271 818 096 261 644 813 274 664 325 286 331 987 279 631 987 279 631 987 Sum inntekter -50 804 719-40 639 734-39 165 984-43 797 234-43 847 234-43 847 234 Oppvekst og kultur 221 013 377 221 005 079 235 498 341 242 534 753 235 784 753 235 784 753 Sum utgifter 60 075 073 47 201 668 51 404 812 51 274 812 50 874 812 50 874 812 Sum inntekter -35 795 473-33 876 099-36 437 933-36 437 933-36 437 933-36 437 933 Teknisk etat 24 279 600 13 325 569 14 966 879 14 836 879 14 436 879 14 436 879 Sum utgifter 211 365 285 201 745 031 203 437 908 203 662 908 203 662 908 203 662 908 Sum inntekter -58 084 587-50 144 909-48 772 667-48 772 667-48 772 667-48 772 667 Helse og omsorg 153 280 698 151 600 122 154 665 241 154 890 241 154 890 241 154 890 241 Sum utgifter -1 593 722-1 549 250-2 726 063-3 226 063-3 226 063-3 226 063 Sum inntekter -18 395 590-2 800 000-5 933 916-6 133 916-6 133 916-6 133 916 Fin. transaksjonar -19 989 312-4 349 250-8 659 979-9 359 979-9 359 979-9 359 979 SUM FORDELT TIL DRIFT 415 520 602 434 117 020 445 672 364 451 953 376 445 003 376 444 753 376 330 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 23
Rammetilskot Frie inntekter, finanspostar m.m. Inndeling av kommentarane her samsvarer med taldelen i budsjettet. Budsjettet er utarbeidd i faste prisar. Der ligg ingen korreksjon for prisauke eller lønsauke på utgiftssida utover at lønsvekst for 2016 er lagt inn med heilårsverknad for 2017. Det er ikkje lagt inn kompensasjon for prisstigning på inntektssida. Rammetilskot og skatt Grunnlaget for utrekning av rammetilskot er folketalet pr 1. juli 2016. Grunnlaget for prognose på skatt i KS -modellen er folketalet pr 1. juli 2016. For budsjettåret 2017 vil det vere folketalet pr 1.1. 2017 som gjeld. Talgrunnlaget i KS sin prognosemodell er basert på historisk utvikling over fleire år og reflekterer ikkje den lave utviklinga vi har hatt i 2016. I arbeidet med økonomiplan for 2017 til 2020 har vi lagt utviklinga i skatt i 2016 til Anslag skatt 2016 234 791 000 grunn. Ut frå rapporten for 2. tertial 2016 har vi lagt til grunn ei netto Anslag på auge i 2016 6 000 000 240 791 000 skatteinntekt (korrigert for trekk til minsteinntektskompensasjon) på 240,791 mill. kr. Vi har lagt på ein vekst på 2,6 %. Dette er basert Vekst 2,61% 6 284 645 247 075 646 på at anslag på lønsvekst for 2016 er på 2,4 % og for 2017 på 2,7 % i statsbudsjettet. I høve tala som er framskrive frå økonomiplan 2016 til 2019 gir dette ein auke i netto skatteinntekt på kr 13,985 mill. kr. For rammetilskotet er det lagt inn ein reduksjon på 0,665 mill. kr. FRÅ ØKONOMIPLAN 2016 ØKONOMIPLAN 2017 2016 2017 2017 ENDRING Skatt 234 791 000 233 091 000 247 076 000 13 985 000 Rammetilskot 195 350 000 198 536 000 197 871 999-665 000 430 141 000 431 627 000 444 947 000 Det er lagt inn eit veksttilskot på 3,239 mill. kr og eit trekk i basistilskotet på 3,904 mill. kr. Dette trekket er knytt til kommunestruktur. Ulstein kommune er definert som frivillig liten kommune. Veksttilskotet er lagt inn for eitt år, trekket ligg i heile økonomiplanperioden. Innafor rammetilskotet er det i tillegg foreslått fordelt ei øyremerka løyving til tiltakspakke for vedlikehald og rehabilitering av skular og omsorgsbygg på 650 mill. kr. 400 mill. kr av pakken er fordelt og Ulstein kommune får 3,959 mill. kr. Dei siste 250 mill. kr vert fordelt i desember 2016. Bruk av midlane vert fordelt mellom teknisk etat og Ulstein eigedomsselskap KF når endeleg tildeling er klar. Innbyggartilskot Tilskot pr. innbyggar i 2017 er 23 313 kr før omfordeling (utgiftsutjamning). Innbyggartalet som er lagt til grunn er 8 426 kr pr. 1.7. 2016. For meir informasjon følg denne lenka: https://frieinntekter.regjeringen.no/ frie-inntekter-20173/more-og-romsdal/ulstein/ 24 331 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Berekning av utgiftsbehov Utgiftsutjamning (Justering ut frå kor kostnadskrevjande drift av kommune er) Denne delen av rammetilskotet vert rekna ut frå variablar som går på alderssamansetning, nokre sosiale kriteria, talet på psykiske utviklingshemma, reisetid til sentrum m.m. Ulstein kommune sin andel i det enkelte kriteriet vert vekta opp mot landsgjennomsnittet. Ligg vi over snittet får vi tillegg, ligg vi under gjennomsnittet får vi trekk. I 2017 ligg kostnadsindeksen på 0,99867, for 2016 låg den på 0,99817. Det som dreg opp for Ulstein i 2016 er aldersgruppene frå 2 til 22 år, og spesielt aldersgruppa 6-15 år, innvandrar 6 til 15 og PU over 16. På dei andre kriteria ligg vi under snittet og samla sett ligg vi litt under gjennomsnittet med omsyn til kostnadsnøkkel. BEREGNING AV UTGIFTSBEHOV - TILLEGG/TREKK I KRONER FOR ÅR 2017 (UTGIFTSUTJEVNEDE TILSKUDD) HELE LANDET Vekt Antall Antall ULSTEIN Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag BRUK AV FOLKETALL 1.7.2016 Tillegg/fradrag i utgiftsutj kr. pr. innb. 1000 kr 0-1 år 0,0053 119 509 188 0,9775-0,01 % -6-50 2-5 år 0,1420 249 420 404 1,0065 0,09 % 46 385 6-15 år 0,2674 629 357 1185 1,1700 4,54 % 2 260 19 046 16-22 år 0,0224 464 714 786 1,0510 0,11 % 57 478 23-66 år 0,1029 3 015 909 4785 0,9859-0,15 % -72-610 67-79 år 0,0550 535 842 784 0,9091-0,50 % -249-2 095 80-89 år 0,0754 176 414 232 0,8172-1,38 % -686-5 778 over 90 år 0,0379 44 464 62 0,8864-0,51 % -252-2 122 Basistillegg 0,0190 329 0,5707 1,0784 0,15 % 74 624 Sone 0,0102 20 533 635 22671 0,6860-0,32 % -159-1 342 Nabo 0,0102 9 332 455 14057 0,9359-0,07 % -33-274 Landbrukskriterium 0,0021 1 0,0009 0,5597-0,09 % -46-387 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0072 46 161 109 1,4672 0,34 % 167 1 410 Fkyktninger utan integreringstilskudd 0,0082 143 765 154 0,6656-0,27 % -136-1 149 Dødelighet 0,0448 31 096 43 0,8592-0,63 % -314-2 643 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0161 126 902 191 0,9352-0,10 % -52-437 Lavinntekt 0,0101 253 412 298 0,7307-0,27 % -135-1 140 Uføre 18-49 år 0,0063 91 374 108 0,7344-0,17 % -83-701 Opphopningsindeks 0,0093 217 0 0,5229-0,44 % -221-1 859 Aleneboende 30-66 år 0,0189 441 527 538 0,7571-0,46 % -228-1 924 PU over 16 år 0,0480 19 079 36 1,1724 0,83 % 412 3 469 Ikkje-gifte 67 år og over 0,0448 335 234 409 0,7581-1,08 % -539-4 542 Barn 1 år utan kontantstøtte 0,0174 38 837 42 0,6733-0,57 % -283-2 382 Innbyggere med høyere utdanning 0,0191 1 285 925 1882 0,9094-0,17 % -86-725 KOSTNADSINDEKS 1,0000 0,98867-1,13 % -564-4 749 332 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 25
Berekning av utgiftsbehov Skjønstilskot Ein del av rammetilskotet til kommunane vert fordelt etter skjøn. Fordelinga etter skjøn må ein sjå i samanheng med fordeling etter objektive kriteria i den faste delen av inntektssystemet. Det er Møre og Romsdal fylke som fordeler skjønet. Veksttilskot Veksttilskotet vert gitt til kommunar som har ekstraordinær høg vekst over ein tre-års periode. I 2017 får Ulstein kommune 3,239 mill. kr som veksttilskot gjennom rammetilskotet. Skatt I kommuneøkonomiproposisjonen signaliserer regjeringa at dei vil arbeide for at ein større del av skatteinntektene skal tilbake til kommunen der dei er skapt. Modellen skal leggast fram i kommuneøkonomiproposisjonen for 2018 som kjem i mai 2017. Endringa er planlagt iverksett frå 2018. Fordelinga vil skje på grunnlag av talet på arbeidsplasser i privat sektor. Om utrekning av skatteanslaget for 2017 sjå under rammetilskot og skatt side 24. I framlegget til økonomiplan for 2016 til 2019 var det lagt inn eigedomsskatt med 14 mill. kr årleg frå 2017. Dette er teke inn i rådmannen sitt framlegg til økonomiplan. Inntektsutjamning Det skjer ei inntektsutjamning gjennom rammetilskotet der kommunar som ligg under landsgjennomsnittet i skatt pr innbyggar vert kompensert opp mot landsgjennomsnittet. Kommunar med inntekt over landsgjennomsnittet vert trekt 60% av meirinntekta. I tillegg får alle kommunane eit trekk for å restfinansiere ordninga. 26 333 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Avkastning og aksjeutbytte Det er lagt inn lagt inn ei forventa avkastning på plassering av langsiktig og kortsiktig likviditet på 3 mill. kr. Kortsiktig likviditet vert plassert i bank hjå hovudbanken Danske bank og langsiktige midlar er til forvaltning hos Sydvestor. Utbytte frå Tussa Kraft AS er budsjettert med 1,1 mill. kr. Det har tidlegare vore budsjettert med årlege inntekter for utleige av infrastruktur til Ulstein fjernvarme AS på dette kapittelet med 1,9 mill. kr, og med ein tilsvarande utgiftspost (rente og avdrag). Så lenge infrastrukturen er under utbygging vert rentekostnad tillagt byggeprosjekta og påfører ikkje utgifter til driftsbudsjettet. Vi har i denne økonomiplanen valt å trekke ut dette beløpet frå budsjettet, og lagt inn ei gradvis forventa opptrapping av inntektene med verknad frå 2017, jf. vedteken avtale mellom kommunen og Ulstein fjernvarme AS. Lånegjeld, renter og avdragsutgifter Ulstein kommune si lånegjeld ved utgangen av andre tertial 2015 er på 531 mill. kr. Samla lånegjeld for konsernet (inkludert UEKF) er 1 455 mill. kr. I økonomiplanperioden er det budsjettert med låneopptak på 69,098 mill. kr. Renter Vekta gjennomsnittsrente for Ulstein kommune er på 1,91%. Kommunen har langsiktig rentesikring (utover eit år) på 42,28% av gjelda pr. september 2016. Avdrag Ulstein kommune betaler avdrag etter minsteavdragsprinsippet. Minsteavdraget vert rekna ut etter prosentvis avskriving i høve til bokført verdi og ganga opp med netto lånegjeld. Minsteavdraget for 2017 er budsjettert opp med 5,3 mill. kr til 19,3 mill. kr. Grunnen til auken er for lav budsjettering for 2016, høg investeringstakt innan vatn og avløp og investering i anna infrastruktur som fjernvarme, vegar og byggefelt. Avdrag for UEKF vert budsjettert i selskapet sitt budsjett. For UEKF vil minsteavdraget auke med rundt 7 mill. kr i 2017 til om lag 18 mill. kr. Dette vil auke etter kvart som gjennomførte investeringar vert ferdigstilt opp mot ein topp på 25 mill. kr. Minsteavdrag i 2016 er rekna ut frå balanseverdiar pr. 1.1 2016. Det er difor eit visst etterslep før investeringar slår ut med full verknad i minsteavdraget. 334 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 27
Berekning av utgiftsbehov Prisvekst og lønsvekst: Det er ikkje tilført midlar til kompensasjon for prisauke i økonomiplanen. Det ligg dermed ein reell reduksjon i driftsrammene for den enkelte eining på dette området i den grad dei ikkje kan kompensere for prisauken med auka inntekt. For lønsauke er det gitt kompensasjon for heilårsverkanden av lønsauke frå 2016. Pensjon Kjelde: SSB/KOSTRA, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tal årsverk innan barnehage, grunnskole og pleie- og omsorg i 2014, og framskriven for åra 2020 og 2040 Årsverk i barnehage Lærerårsverk i grunnskole Årsverk i pleie- og omsorg 2014 2020 2040 2014 2020 2040 2014 2020 2040 Molde 364 384 394 287 304 351 891 942 1 514 Ålesund 675 747 724 545 564 624 1 355 1 445 2 241 Kristiansund 360 388 402 352 365 411 800 876 1 399 Vanylven 37 32 26 49 40 32 116 113 140 Sande 29 32 30 49 44 43 140 143 189 Herøy 122 123 121 108 108 106 234 244 359 Ulstein 124 128 152 127 123 152 197 216 362 Hareid 72 69 66 61 65 61 113 115 169 Volda 134 156 168 130 132 158 238 245 361 Ørsta 157 153 164 151 156 166 335 338 501 Ørskog 35 39 37 34 35 38 93 95 153 Norddal 22 17 16 34 30 21 92 91 121 Stranda 53 61 62 63 57 69 158 158 205 Stordal 16 16 20 19 14 15 41 41 58 Sykkylven 107 99 99 102 96 86 183 182 301 Skodje 76 75 89 55 64 75 126 134 245 Sula 150 133 159 107 124 134 278 284 444 Giske 135 146 184 126 135 166 209 220 390 Haram 128 128 139 124 128 133 255 258 367 Vestnes 78 86 84 83 83 87 299 318 487 Rauma 111 97 96 96 103 91 259 250 339 Samla pensjonskostnad for 2017 er budsjettert til 40,9 mill. kr. Av dette er 4,3 MNOK sett av til avskriving (amortisering) av tidlegare års premieavvik. Premieavviket er skilnaden mellom det beløpet kommunen må betale til KLP og den pensjonskostnaden kommunen skal registrere i rekneskapen. Premieavviket er dermed betalt, slik at det belastar likviditeten, men ikkje ført som kostnad i kommunerekneskapen. Ved utgangen av 2015 var det samla premieavviket 26,7 mill. kr. I 2016 vil det bli ei kostnadsføring (amortisering) av tidlegare års avvik med om lag 3,7 MNOK. Tilleggsløyving Nesset 34 38 34 42 37 39 133 140 192 Midsund 34 29 37 26 27 30 92 92 118 Sandøy 16 14 13 22 23 18 47 46 61 Aukra 51 49 56 61 63 65 132 135 205 Fræna 129 139 148 134 136 149 306 332 527 Eide 52 52 57 54 56 54 94 97 148 Averøy 79 73 85 87 86 92 139 148 233 Gjemnes 36 33 32 30 25 20 89 87 146 Tingvoll 41 35 36 40 41 34 90 92 111 Sunndal 81 80 80 114 103 103 262 265 374 Surnadal 74 80 80 76 69 76 252 277 414 Rindal 25 29 32 35 32 39 134 136 166 Halsa 15 16 15 22 19 16 72 76 107 Smøla 24 25 26 33 32 37 101 110 152 Aure 46 47 48 64 61 63 134 135 185 Møre og Romsdal 3 722 3 849 4 010 3 538 3 578 3 852 8 487 8 876 13 484 Landet 74 964 76 875 83 237 63 403 65 683 72 711 134 324 142 163 217 720 Avsetting til tilleggsløyving er kr 850 000 for 2016. Det er Formannskapet som disponerer denne posten. I tillegg er det sett av kr 50 000 til tildeling til lag og organisasjonar etter søknad. Vedtak om fordeling er lagt til Levekårsutvalet. Driftsfond og kapitalfond Kapitalfondet er på 51,6 mill. kr ved starten av 2016. Inntil 19 mill. kr av dette skal nyttast til ansvarleg lån til Ulstein fjernvarme AS. Det er budsjettert med bruk av 23 mill. kr frå kapitalfondet til investeringar i økonomiplanperioden. Den største investeringa er forskottering av 20 mill. kr over to år til grunnkjøp og utbygging på Skeide. I prosjektet er det og budsjettert med tilbakeføring av 10 mill. kr i salsinntekt dei to siste åra i økonomiplanperioden. Driftsfondet er den 1.1. 2016 på 28,9 mill. kr. I økonomiplanperioden er det budsjettert med avsetning på 31,337 mill. kr. Av dette er 30,8 mill kr knytt til eigedomsskatt. 28 335 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Skjema 2A Investeringsbudsjettet SKJEMA 2A INVESTERINGSBUDSJETTET Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 2020 FINANSIERINGSBEHOV Investeringar i anleggsmidlar 100 626 534 30 429 250 40 098 473 17 212 000 10 312 500 - Utlån og forskotering 8 976 378 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 Avdrag på lån 3 272 282 Avsetningar 40 312 895-5 000 000 5 000 000 Årets finansieringsbehov 153 188 089 42 429 250 52 098 473 29 212 000 27 312 500 17 000 000 FINANSIERING Bruk av lånemidlar -96 974 382-41 100 000-21 004 178-15 844 600-20 250 000-12 000 000 Inntekt fra sal av anleggsmidlar -8 199 111-5 000 000-5 000 000 Tilskot til investeringar -8 686 729-60 000-2 000 000 - - - Mottatte avdrag på utlån og refusjonar -19 188 156-1 269 250-7 094 295-3 367 400-2 062 500 - Andre inntekter -474 747 Sum ekstern finansiering -133 523 125-42 429 250-30 098 473-19 212 000-27 312 500-17 000 000 Overført frå driftsrekneskapet -265 000 Bruk av avsetningar -19 399 964 - -22 000 000-10 000 000 - - SUM FINANSIERING -153 188 089-42 429 250-52 098 473-29 212 000-27 312 500-17 000 000 Udekket/udisponert = 0 0 0 0 0 0 0 Likviditet Ulstein kommune vil kome til å få likviditetsmessige utfordringar i tida som kjem når investeringstakta vert redusert. Fleire prosjekt er blant anna vedtekne med finansiering av spelemidlar som må forskotterast av kommunen i lengre tid før vi får utbetaling. Med høg investeringstakt har kommune hatt unytta lånemidlar som har vore nytta som likviditet, dette vert betydelig redusert etter kvart som store prosjekt vert ferdigstilt i 2017. I tillegg er det grunn til å tru at rammene for det lokale næringslivet vert stramme også i 2017. I økonomiplanperioden er det sett av 31,3 mill. kr til oppbygging av fond/likviditet, jf. netto avsetning side 22. 336 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 29
Skjema 2B Investeringsbudsjettet SKJEMA 2B (1/2) INVESTERINGSBUDSJETTET Tiltak 2017 2018 2019 2020 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 2 127 000 375 000 0 0 Bruk av lån -2 127 000-375 000 0 0 Fjernvarme, investering i infrastruktur 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 200 000 0 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 50 000 0 0 0 Momskomp. investering -50 000 0 0 0 Bruk av lån -200 000 0 0 0 Planlegging Bjørndalsparken/Hydrotomta 0 0 0 0 EDB-utstyr 1 357 578 0 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 339 395 0 0 0 Momskomp. investering -339 395 0 0 0 Bruk av lån -1 357 578 0 0 0 SSIKT - investering 2017 0 0 0 0 EDB-utstyr 69 600 69 600 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 17 400 17 400 0 0 Momskomp. investering -17 400-17 400 0 0 Bruk av lån -69 600-69 600 0 0 SSIKT 0 0 0 0 EDB-utstyr 150 000 150 000 150 000 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 37 500 37 500 37 500 0 Momskomp. investering -37 500-37 500-37 500 0 Bruk av lån -150 000-150 000-150 000 0 Utbygging av nettverk 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 200 000 0 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 50 000 0 0 0 Momskomp. investering -50 000 0 0 0 Bruk av lån -200 000 0 0 0 Automatisk ringeanlegg 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 1 200 000-1 200 000 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 300 000-300 000 0 0 Momskomp. investering -300 000 300 000 0 0 Bruk av lån -1 200 000 1 200 000 0 0 Skisseprosjekt Ulstein nye kyrkje 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 0 4 000 000 8 000 000 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 0 1 000 000 2 000 000 0 Momskomp. investering 0-1 000 000-2 000 000 0 Bruk av lån 0-4 000 000-8 000 000 0 Ny kyrkje 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 500 000 0 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 125 000 0 0 0 Momskomp. investering -125 000 0 0 0 Bruk av lån -500 000 0 0 0 Forprosjekt utbygging Ulsteinvik barneskule 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 100 000 100 000 100 000 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 25 000 25 000 25 000 0 Momskomp. investering -25 000-25 000-25 000 0 Bruk av lån -100 000-100 000-100 000 0 Oppgradering av leikeområde skular 0 0 0 0 Inventar 300 000 0 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 75 000 0 0 0 Momskomp. investering -75 000 0 0 0 Bruk av lån -300 000 0 0 0 Inventar ny barnehage 0 0 0 0 EDB-utstyr 375 000 0 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 93 750 0 0 0 Momskomp. investering -93 750 0 0 0 Bruk av lån -375 000 0 0 0 Utlånsautomat/ RFID-merking av bøker 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 1 000 000 0 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 125 000 0 0 0 Momskomp. investering -125 000 0 0 0 Bruk av ubunde investeringsfond -1 000 000 0 0 0 Brannstasjon prosjektering 0 0 0 0 30 337 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
SKJEMA 2B (2/2) INVESTERINGSBUDSJETTET Tiltak 2017 2018 2019 2020 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 9 000 000 0 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 2 250 000 0 0 0 Momskomp. investering -2 250 000 0 0 0 Bruk av ubunde investeringsfond -9 000 000 0 0 0 Skulehaugane bustadfelt 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 900 000 0 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 225 000 0 0 0 Momskomp. investering -225 000 0 0 0 Bruk av lån -900 000 0 0 0 Fortau Petterbakken - trygg skuleveg 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 4 000 000 0 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 500 000 0 0 0 Momskomp. investering -500 000 0 0 0 Overføring frå staten -2 000 000 0 0 0 Bruk av ubunde investeringsfond -2 000 000 0 0 0 Gangveg Kleven 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 950 000 0 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 237 500 0 0 0 Momskomp. investering -237 500 0 0 0 Bruk av lån -950 000 0 0 0 Kryss Vikemyra/Bjørndalsvegen 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 125 000 0 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 31 250 0 0 0 Momskomp. investering -31 250 0 0 0 Bruk av lån -125 000 0 0 0 Marin næringsplan 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 150 000 150 000 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 37 500 37 500 0 0 Momskomp. investering -37 500-37 500 0 0 Bruk av lån -150 000-150 000 0 0 Ladepunkt el-bil 0 0 0 0 Nybygg/nyanlegg/rehabilitering 10 000 000 10 000 000 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 2 500 000 2 500 000 0 0 Avsetjingar til ubundne investeringsfond 0 0 5 000 000 5 000 000 Tomtesal 0 0-5 000 000-5 000 000 Momskomp. investering -2 500 000-2 500 000 0 0 Bruk av ubunde investeringsfond -10 000 000-10 000 000 0 0 Tilrettelegging for tomteutbygging Skeide 0 0 0 0 EDB-utstyr 200 000 200 000 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 50 000 50 000 0 0 Momskomp. investering -50 000-50 000 0 0 Bruk av lån -200 000-200 000 0 0 Velferdsteknologi 0 0 0 0 EDB-utstyr 100 000 0 0 0 Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 25 000 0 0 0 Momskomp. investering -25 000 0 0 0 Bruk av lån -100 000 0 0 0 Tryggleiksalarmar 0 0 0 0 Utlån 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 Bruk av lån -12 000 000-12 000 000-12 000 000-12 000 000 STARTLÅN 0 0 0 0 338 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 31
Eit tidsskifte Opning av Arena Ulstein i oktober 2017 vil markere eit tidsskifte for Ulsteinvik sentrum. P Det nye biblioteket er designa av den nederlandske arkitekten Aat Vos. c+5 1-F.17 KONTOR NTA: 14.6 m2 Fall 1:100 Fall 1:50 1-F.14 WC / DUSJ ANSATTE NTA: 5.6 m2 Fall 1:100 Sluk i gulv KOPIROM 1-F.13 BØTTEKOTT NTA: 3.0 m2 Sluk i gulv Utslagsvask Rustfritt stål Kaldt / Varmt vann VENT. IDRETTSHALL 1-F.12 WC KVINNER NTA: 2.5 m2 c+6,1 1-F.18 RESEPSJON NTA: 9.5 m2 1-F.09 TRAPPEROM NTA: 29.2 m2 1-F.11 WC HERRER NTA: 2.5 m2 1-P.02 RØYKSLUSE NTA: 11.8 Sq. m 1-P.05 NÆRLAGER BIBLIOTEK NTA: 17.2 Sq. m KAFFEMASKIN 1-F.10 HCWC NTA: 5.5 m2 c+6,1 ELEKTRISK STYRT LERRET INNFELT I HIMLING HC 1-F.08 LITTERATURROM / SCENE NTA: 114.1 Sq. m LØFTEBORD KAFFEBA c+5 PROJEKTORFLATE Capacity [15% out] walls 80 x 5 = 400 x 0,9 x 30 / 0,85 = 12.700 strairs 10 x 5 = 50 x 0,9 x 30 / 0,85 = 1.600 wall offices 13 x 5 = 65 x 0,9 x 30 / 0,85 = 2.050 low riders 3 x 3,3 x 3 = 10 x 30 / 0,85 = 1.050 crates 12 x 3 x 0,6 x 60 / 0,85 = 1.500 display tables 5 x 100 = 500 94 SITTEPL 1 B N sittekrok ALARM-SØYLER M /SPERREBÅND total approx 19.400 FOAJE FOLDEVEGG LAGRET FOLDEVEGG UTFOLDET 1-F.01 FOAJÉ NTA: 142.5 Sq. m PUFF SITTEKROK PUFF BORD SOFABENK 1-F.06 KONTOR DRIFTSLEDER NTA: 8.9 m2 1-F.07 LAGER NEWTONROM NTA: 6.1 m2 1-F.05 KONTOR NTA: 11.7 m2 1-F.04 KONTOR NTA: 14.6 m2 4950 H04 3300 3300 H03 G02 H02 Scale 1:200 Size ISO A3 Date Status 20160624 PD v2 basic drawing: source 339 0 m1 10 Client Ulstein Kommune Ulstein, Norway
5000 D07 5000 1-F.16 KOPI / REKV NTA: 8.9 m2 1-F.15 UNGDOMSKROK NTA: 22.7 m2 KONTOR BOKHYLLER BOKHYLLER 5000 44,8 HM LER RESEPSJON YL BOKH 31,5 HM AR LER YL BOKH LER YL BOKH Utekran c+5 YL BOKH 1-F.19 BIBLIOTEK NTA: 335.4 Sq. m LER SLUSE BOKHYLLER BOKHYLLER BOKHYLLER BOKHYLLER BOKHYLLER BOKHYLLER MODUL 2 BARNEKROK MAGASINHYLLE SITTEBENK SITTEBENK STÅBORD H=1150 STÅBORD H=1150 SITTEBENK SITTEBENK SITTEBENK SITTEBENK SITTEBENK SITTEBENK SITTEBENK 1-F.02 VINDFANG NTA: 9.0 Sq. m c+5 1-F.03 KONTOR / MØTE NTA: 24.1 Sq. m Utek ran uten MØBLERING ARENA ULSTEIN // 1 ETG // MØBL. PLAN E01 MÅL 1:100 / A2 12. februar 2016 1000 0 Project ULST Ulsteinvik Library Ulsteinvik, Norway ULST T142 1011 Interior, functionality Ground Floor 340 aatvos Eekhoornstraat 9 9497 TA Donderen The Netherlands www.aatvos.com info@aatvos.com +316 533 88 531
ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 Avdelingsvise oversikter Tenesteoversikt, utviklingsmål, nøkkeltal, aktiverte tiltak Sentraladministrasjon Helse og omsorg Oppvekst og kultur Teknisk Økonomiavdelinga Omsorg - Sone 1 Oppvekst Ulstein brannvesen Personalavdelinga Omsorg - Sone 2 Haddal skule Anlegg og drift IT-avdelinga Omsorg - Sone 3 Hasund skule Plan- og bygningsavdelinga Kommunikasjonsavdelinga Omsorg - Sone 4 Ulstein skule VA - Vatn og avløp Legetenesta Ulsteinvik barneskule Veg og hamn Helsestasjonstenesta Ulstein ungdomsskole PPT Ulstein kompetansesenter Sundgotmarka barnehage Kulturavdelinga 341
RÅDMANN, ASS. RÅDMANN, KOMMUNALSJEFAR Rådmann Verner Larsen Ass. rådmann Arne Runar Vik Helse- og omsorgsetat Kommunalsjef Marit Botnen Oppvekst- og kulturetat Kommunalsjef Gry Nordal Teknisk etat Kommunalsjef Anita Sundnes STAB Økonomiavdeling Leiar Steinar Nummedal Kommunikasjonsavdeling Leiar Asbjørg Garshol Personalavdeling Leiar Kari Riise IT-avdeling Leiar Tor Halvar Botnen Politisk sekretariat Svein Arne Orvik HELSE- OG OMSORGSETAT OPPVEKST- OG KULTURETAT TEKNISK ETAT Sone 1 heimetenester Leiar Heidi Strand Sone 2 heimetenester Leiar Gunn Hofset Ulstein kompetansesenter Leiar Bjørnar Urke PPT Leiar Ingrid Evebø Haug Anlegg og drift, veg og hamn, vatn og avløp Leiar Odd Kåre Wiik Brann og feiing Leiar Arne Runar Vik Sone 3 institusjon/heimetenester Leiar Gunn Sætre Sundgotmarka barnehage Leiar Nora Wingsternes Plan- og bygningsavd. Leiar Anita sundnes Sone 4 institusjon Leiar Gunn Helen Hauge Muren Kulturavdeling Leiar Leif Ringstad Fellestenester/legeteneste Leiar Inger Lise Kaldhol Flyktningkontor Leiar Lars Erling Bjåstad Hovlid Helsestasjon Leiar Kristin Meli Ulsteinvik barneskule Leiar Kjell Lunde NAV Leiar Anne Karin Urke Osnes Ulstein skule Leiar Berit Brunvold Haddal skule Leiar Kjell Runde Hasund skule Leiar Marianne Ulstein Johnston Ulstein ungdomsskule Leiar Leon Romestrand Ulstein bibliotek Leiar Mona Iren Auganæs 342
Økonomiavdelinga LEIAR: STEINAR NUMMEDAL Økonomiavdelinga har fagansvar for rekneskap, økonomistyring, fakturamottak og skatteinnkrevjing. Som stabseining har vi eit ansvar ut i avdelingane med oppfølging innan økonomistyring og finansforvaltning. I tillegg har vi ansvar for rekneskap og budsjettoppfølging for Ulstein Eigedomsselskap og Ulstein sokn. Teneste- og utviklingsmål }} Tilsette på økonomiavdelinga skal gi støtteteneste til alle einingar i kommunen i form av rådgjeving innan rekneskap, innkjøp og kostnadskontroll }} Vi skal vere imøtekomne og serviceinnstilt ovanfor kundar og brukarar av våre tenester }} Økonomiavdelinga skal syte for ei god finans- og økonomiforvaltning }} I samarbeid med leiarane i organisasjonen, skal vi vere støtte og pådrivar for betre kvalitet i arbeidet med målstyring og rapportering SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,1 mill. kr (øk. org) 0 0 BRUKAR Det skal vere god tenestekvalitet i alle ledd Gjennomsnittsscore på undersøking om interne tenester 5,0 (øk.org) 5,0 5,0 Andel inngåande faktura som kjem i EHF-format 35,3 % 40 % 60 % Tal på fellesopplæring i Agresso web 1 3 5 Tal på økonomirapporteringar via Agresso web 6 9 9 Svarprosent medarbeidarundersøking Ikkje målt 100 % 100 % ORG. Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø Score på «total medarbeidartilfredsheit» frå medarb. unders. Score på «stoltheit over eigen arbeidsplass» frå medarb. unders. Ikkje målt 5,0 5,0 Ikkje målt 5,0 5,0 Sjukefråvær i % 4,51 % (sentraladm.) 4 % 4 % Vi har fokus på internkontroll Talet på restansar i ephorte eldre enn 4 mnd. (for eigne tilsette i avd.) ---- 36 343 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Personalavdelinga LEIAR: KARI RIISE Personalavdelinga har fagansvar for personalarbeid og lønn. Som stabseining har vi ansvar for oppfølging innan internkontroll, avviksrapportering, sjukefråvær og HMS. I tillegg utøver vi personalforvaltning for Ulstein Eigedomsselskap KF og lønnsarbeid for Ulstein sokn. Personalavdelinga har ei sentral rolle i leiaropplæring og organisasjonsutvikling. Teneste- og utviklingsmål }} Tilsette i personalavdelinga skal vere fagleg oppdatert og gi god og trygg leiarstøtte i saker som gjeld personalhandtering og lønn }} Sikre gode tenester i kommunen gjennom rekruttering av kompetente medarbeidarar, vedlikehald og utvikling av kompetanse samt bidra til eit godt arbeidsmiljø. }} Ved eventuell kommunesamanslåing, vil personalavdelinga få ansvar for å samordne rutinar, system og sikre gode prosessar ved endringar i organisasjonen. }} I samarbeid med verneombod og tillitsvalde, skal personalavdelinga sikre god og rett samhandling mellom arbeidsgivar og arbeidstakarane i heile organisasjonen }} Personalavdelinga skal sikre god internkontroll innan våre fagområde både i eiga avdeling og i resten av organisasjonen. Vi skal utvikle og drifte kommunen sitt system for internkontroll og avvikshandtering. }} Gjennom fokus på ein god og synleg arbeidsgivarpolitikk, skal Ulstein kommune vere ein attraktiv arbeidsplass for motiverte medarbeidarar. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,1 mill. kr (øk.org) 0 0 BRUKAR ORG. Det skal vere god tenestekvalitet i alle ledd Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø Vi har fokus på internkontroll Gjennomsnittsscore på undersøkinga om interne tenester for avdelinga 5,3 5,5 5,5 Kommunekompasset: score på leiarskap, ansvar og delegasjon 54 58 58 Kommunekompasset: score på kommunen som arbeidsgivar 45 54 54 Kor mange tilsette som har gjennomført medarbeidarsamtale 5/5 5/5 5/5 Initiere og gjennomføre velferdstiltak for heile organisasjonen 3 2 2 Gjennomføre velferdstiltak i avdelinga 2 2 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit Ikkje gjennomført 5,5 5,5 Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass Ikkje gjennomført 5,5 5,5 Sjukefråvær 4,51 % (sentraladm) 2,0 % 2,0 % Revidere/oppdatere personalreglement - 3 3 Opplæringstiltak i rapportering og behandling av avvik og skade - 2 2 Tal på restansar i ephorte eldre enn fire månader ved utgangen av året 0 0 0 344 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 37
Kommunikasjonsavdelinga LEIAR: ASBJØRG GARSHOL Kommunikasjonsavdelinga omfattar einingane Servicetorg, Postmottak, Dokumentsenter og Turistinformasjon. Avdelinga har også ei sentral rolle i samband med beredskap/kriseleiing. Førehandsrøystinga ved kommunestyreval og stortingsval føregår i Servicetorget. Servicetorget/sentralbordet har ope måndag -fredag frå kl. 08-16. Teneste- og utviklingsmål }} Sikre god informasjon og tilgjengelegheit, enten det er via web, telefon eller i direkte møte med publikum. Servicetorget skal bidra til at Ulstein kommune vert opplevd som ei profesjonell, effektiv og serviceorientert verksemd. }} Gjennomføre jamne brukarundersøkingar for dei ulike tenesteområda i kommunen, samt innbyggarundersøking annakvart år, jf. plan. }} Fokus på internkontroll og personvern. }} Planane om kommunesamanslåing/ny kommune inneber avslutning av alle våre arkiv (emne-, elev-, barnehage-, personal-, pasient,- klientarkiv osv.) før overgang til ny organisasjon. Dette er eit omfattande arbeid, og ei prioritert oppgåve dei neste par åra. }} Kompetanseheving. Den elektroniske og digitale kvardagen med døgnopen forvaltning inneber nye arbeidsprosessar og ny kunnskap. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0 kr 0 kr 0 kr Vi er tilgjengelege Svarprosent anrop inn til sentralbord 90% 95% 95% Gjennomsnittleg svartid 21 sek. 12 sek. 12 sek. Score på forbrukerrådets kommunetest: servicegrad Ikkje målt 100 % 100 % BRUKAR Vi er serviceinnstilte Score på innbyggarundersøkinga: tilfredsheit med kommunen sitt servicetorg 4,9 av 6 Ikkje innbyggarundersøking i 2016 6 av 6 Vi er attraktive og informative Tal på unike besøk på nettsida www.ulstein.kommune.no pr. vekedag Score på innbyggarundersøkinga: tilfredsheit med kommunen sine nettsider 400 600 700 4,5 5 av 6 5 av 6 Brukarinvolvering Tal på gjennomførte brukarundersøkingar pr. år 5 15 15 ORG. Kommunikasjonsstrategi Internkontroll Rullering av Kommunikasjonsstrategisk plan Gjennomført - - Andel tilsette som har fått elektronisk adgangskort/identitetskort 100% 100% 100% Rullering av arkivplanen Påbegynt Rullering Tal deltakarar på introkurs i saksbehandlingssystemet (ephorte) av totalt tal på nytilsette som skal nytte ephorte Ny rullering 100% 100% 100% Kompetanseheving Tal på deltakarar på kurs med fokus på personvern og lovverk knytt til den elekt-roniske/digitale kvardagen Sjå etatsvise oversikter 100% 100% Alle saksbehandlarar får innføring i oppgradert ephorte i samband med over-gang til elektronisk post (SvarUt) hausten 2016-100% - 38 345 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
IT-avdelinga LEIAR: TOR HALVAR BOTNEN IT-avdelinga er ei stabsavdeling under Rådmannen. Avdelinga har ansvar for drift, utvikling og vedlikehald av nettverk, serverpark og klientar. IT-funksjonen skal levere kostnadseffektive, brukarvenlege og driftssikre system som gir tilsette rett arbeidsverktøy for effektive arbeidsrutinar, gode tenesteytingar overfor innbyggarane i kommunen og styring/kontroll. Teneste- og utviklingsmål }} Levere stabile og tilgjengelege IT-tenester med robust infrastruktur. }} Vere pådrivar og legge til rette for digitalisering og integrasjon. }} Vere pådrivar for bruk av ny teknologi. }} Vere med å utvikle og drifte felles interkommunalt driftssenter (SSIKT). SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,2 mill. kr 0 0 Overordna brukartilfredsheit Score på intern brukarundersøking: brukartilfredsheit 4,7 5,5 5,5 BRUKAR Service og responstid Andel førespurnader frå @hjelp som har fått svar innan 24 timar 956 av 1006 (95,6 %) 100 % 100 % Andel førespurnader frå vakttelefon som har fått svar innan to timar 99 % 100 % 100 % Driftsstabilitet Talet på driftsstans pga. straumstans 0 0 0 Driftsstabilitet Tal på testing av nødstraumaggregat pr. år 3 4 4 ORG. Samhandling, forventningsavklaring og kompetanseheving Tal på gjennomførte IT-kurs for superbrukarar i skulen 5 4 4 Tal på gjennomførte samhandlingsmøte med kvar etat 3 6 4 346 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 39
Omsorg sone 1 LEIAR: HEIDI STRAND Sone 1 sine hovudoppgåver er tenester til heimebuande med heimesjukepleie og heimehjelp, avdeling for psykisk helse og rus, to bustader for utviklingshemma, ergoterapi/hjelpemiddelformidling og koordinerande eining. Heimetenestene: Etter samhandlingsreforma vert pasientar frå sjukehus raskare utskrivne og må ha ferdigbehandling i heimen. Heimetenesta har elektronisk samhandling med lege og apotek, og det er god utvikling i høve til korleis våre tilsette kan nytte moderne metodar for elektronisk samhandling. Heimetenestene har stor pågang frå brukarar som treng hjelp i heimen og vi har eit team med fem personar på dag og to personar på kveldsvakter. På helg er det fire på dag og to på kveldsvakter. Vi ser at talet på brukarar aukar år for år og det er no nærare 100 oppdrag på dagvakter og rundt 50 på kveldsvakter. Helse- og omsorgsetaten har siste åra delteke i eit prosjekt innan lindrande behandling og kreftomsorg. Vi har fått midlar til å innføre palliativ plan for sju kommunar på Søre Sunnmøre, eit prosjekt som vert leia av kreftkoordinatoren i kommunen. I tillegg har vi søkt og fått innovasjonsmidlar frå fylket og vi driv mykje med kompetanseheving og fagutvikling. Dette er innovasjonsarbeid vi er svært stolte av å stå i bresjen for. Psykisk helse og rus: Hjelp til brukarar med rus og psykiske helseproblem er eit satsingsområde. Vi ser ein auke av yngre brukarar med diagnosar og problem som krev tiltak og kompetanse frå kommunen. Ressursane vert mellom anna brukt inn i skulane for å ivareta ungdom som har psykiske helseproblem, særleg unge jenter. Vi har også fått to stillingar til kommunalt rusarbeid, noko som gjer at vi har greidd å gi gode tilbod til dei som har behov for slike tenester. Koordinerande eining: Denne eininga har ansvar for å kartlegge og koordinere tilbodet til brukarane. Dette omfattar ansvarsgrupper, rehabilitering og å vere kontaktperson for utskrivingsklare pasientar. Eininga har også sakshandsaming knytt til brukarstyrt personleg assistanse og omsorgsløn, samt ansvar for nye oppgåver som støttekontakt og avlastningsordning. Arbeidsområda for koordinerande eining er omfattande og har som mål å syte for god tverrfagleg samhandling i alle ledd av hjelpeapparatet, både internt og eksternt. Ergoterapi/ hjelpemiddelformidling: Ergoterapitenesta skal bidra til betre meistring av kvardagen for personar som på grunn av sjukdom, skade eller av andre årsaker har fått redusert funksjonsevne. Eininga har ergoterapeut i full stilling og vaktmeister i 50 prosent stilling. Teneste- og utviklingsmål }} Sikre kvalitet, likeverdige tenestetilbod og stor grad av brukarorientering. }} Fokus på menneske med psykiske helse- og rusproblem, særleg yngre brukarar. }} Fokus på demensproblematikk og kvardagsrehabilitering }} Kompetanseutvikling, nyskaping og innovasjon i tenesta, vere ein aktiv prosjektorganisasjon. }} God samhandling og skjerpa internkontroll. }} Godt arbeidsmiljø og redusert sjukefråvær. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,1 mill. kr 0 0 Tenestetilbodet skal opplevast trygt og Score frå brukarundersøking: heilheitsvurdering av tenestene Ikkje målt 5 5 forsvarleg BRUKAR ORG. Demens vert oppdaga tidlegast mogleg Brukarar skal få bu lengst mogleg i eigen heim. Kvardagsrehabilitering Kompetanseutvikling Vi nyttiggjer oss IKT systema på ein god måte Vi er gode på tverrfagleg samar-beid Offentleg satsing på tenestein-novasjon Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Tal på heimebesøk til innbyggarar over 80 år Alle som søkte tenester MÅL 2016 Alle som søkte tenester Andel brukarar som får helsehjelp i eigen bustad 140 140 140 Tal på brukarar som har fått kvardagsrehabilitering 5 10 10 Tal på kursdeltakarar innan forvaltningskompetanse, særleg innan helserett Tal på nytilsette som har gjennomført nødvendig opplæring i Gerica innan ein månad etter tilsetjing Tal på nytilsette som har gjennomført nødvendig opplæring i Risk Manager innan ein månad etter tilsetjing 10 3 3 MÅL 2017 Alle som søkte tenester 10 av 10 10 av 10 10 av 10 10 av 10 10 av 10 10 av 10 Tal på avvik når det gjeld samhandling 3 0 0 Tal på tilskotstildelingar av totalt tal på prosjektsøknadar 5 5 3 Svarprosent på medarbeidarundersøkinga blant eigne tilsette 95 95 95 Score frå medarbeidarundersøkinga: «total medarbeidartilfredsheit» 5 5 5 Sjukefråvær, sone 1 7,0 7,0 7,0 40 347 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Omsorg - sone 2 LEIAR: GUNN HOFSET Avdelinga består av: USAS (Ulstein sanse- og aktivitetssenter): Dagsenter for 15 psykisk utviklingshemma menneske. Dagaktivitetar, sansestimulering, arbeidstrening Holsekerdalen 22: åtte omsorgsbustadar for psykisk utviklingshemma, fem omsorgsbustadar for yngre fysisk funksjonshemma og avlastning for tre yngre brukarar. Holsekerdalen 20: 24 omsorgsbustadar. Ulshaugen busenter: 20 omsorgsbustadar, samt drift av Bygdastova. Psykiatribustadar: sju omsorgsbustadar. Personalressurs: 42 stillingsheimlar fordelt på 74 tilsette Teneste- og utviklingsmål }} Vidareutvikle innovasjonsprosjektet Holsekerdalen }} Bygge ny tilrettelagt bustad i Hovstøylvegen, ferdig våren 2017 og bygge nytt USAS i Holsekerdalen, ferdig årsskiftet 2016/2017. }} Fokus på å forhindre vald og truslar på arbeidsplassen }} Ivareta godt arbeidsmiljø og arbeidsglede }} Levere tenester som imøtekjem brukarane sine behov SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,7 mill. kr 0 0 BRUKAR Tenestetilbodet skal opplevast trygt og forsvarleg Score frå brukarundersøking: heilheitsvurdering av tenestene 5,4 5 5 Opprette Brukarråd i omsorgsbustader for eldre, 4 møte pr. år Starter medio -16 100 % Tett samarbeid med hovudtillitsvalgte og verneombod, 9 møte pr. år 100 % 100 % 100 % Repr. frå organisasjonar og brukarar er med i planlegging av nybygg 100 % 100 % 100 % ORG. Fagkompetanse Auke andel tilsette med fagutdanning, aktiv rekruttering Ikkje målt 80 % 85 % Vi nyttiggjer oss IKT systema på ein god måte Samordne nye personalgrupper og skape eit godt miljø Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Tal på nytilsette som har gjennomført nødvendig opplæring i Gerica, GRS Min arbeidsplan og Risk Manager innan ein månad etter tilsetjing 100 % 100 % 100 % Score frå medarbeiderundersøkinga: heilheitsvurdering 5 5 Tal på tilsette som arbeider med PU som har fått opplæring i 9A Bruk av makt 30 tilsette og tvang. deltok 30 tilsette Opplæring i terapeutisk meistring av aggresjon 20 tilsette deltok 100% Nedgang i tal på avvik når det gjeld utagerande åtferd/vald/truslar nedgang nedgang Score frå medarbeidarundersøkinga: «total medarbeidartilfredsheit» 4,8 5 5 Sjukefråvær 7,5 % 8 % 8 % 348 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 41
Omsorg - sone 3 LEIAR: GUNN SÆTRE HI-fløya er to bufellesskap på Alvehaugen med til saman 21 omsorgsbustadar. HI-fløya sine pasientar er personar med døgnkontinuerleg omsorgsbehov. To av bebuarane er ressurskrevjande med 1:1 bemanning dag og kveld. G-fløya er korttidsavdelinga på sjukeheimen som tek imot pasientar frå heim og sjukehus til rehabilitering, behandling eller avlastning. Avdelinga har 18 plassar, derav eit rom avsett til øyeblikkeleg hjelp-opphald. Vi arbeider for å frigjere fleire rom til korttidsplassar. Dagsentertilbodet for eldre på Alvehaugen og Bygdastova (Ulshaug) gir sosial aktivisering og trening til heimebuande samt aktivitetstilbod til dei som bur på Alvehaugen. Dagsenteret på Alvehaugen er ope fem dagar i veka og på Bygdastova to dagar i veka. Ambulerande serviceteneste har ansvar for formidling og reparasjon av hjelpemiddel, middagsombering, køyre brukarar til og frå alle dagtilbod samt service- og sjåførteneste for helse- og omsorgsetaten. Fysioterapitenesta har fast 0,5 stilling (0,65 % stilling ut 2016) til pasientar på sjukeheimen og pasientar som har rett til fysioterapi i egen heim. I tillegg har fysioterapeuten 0,15 % prosjektstilling ut 2016 til «Lyst på livet «prosjektet. Teneste- og utviklingsmål }} Avdeling G (korttidsavdeling) skal ta imot alle utskrivingsklare pasientar innan fastsett frist. Auke tal på rom brukt til korttidsplassar. }} Vektlegge brukarmedverknad og ha fokus på god dialog med brukar og pårørande. Alle brukarar skal ha tildelt primærkontakt. }} Godt arbeidsmiljø og redusert sjukefråvær. }} Behov for kompetanseauke med faglærte i alle stillingar, spesielt ynskje om styrka sjukepleiardekning og andre høgskuleutdanna. }} Vidareutvikle dagsentertilbodet på Alvehaugen og Bygdastova med vekt på trivsel og tilbod til demente. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett 1,4 mill. kr 0 0 Andel faglærte i faste stillingar Ikkje målt 90 % 95 % Fagkompetanse Auke andel sjukepleiarar/ høgskuleutdanna 20 % sjukepleiedekning av total stillingsheimlar Auke sjukepleiedekninga med 50 % stilling Auke sjukepleiedekninga med 50 % stilling BRUKAR Tenestetilbodet skal opplevast trygt og godt Score frå brukarundersøkinga: heilheitsvurdering av tenestene Ikkje målt 5 av 6 5 av 6 Tildelt primærkontaktar til brukarane Ikkje målt 100 % 100 % Vere ein pålitelig aktør i samhandlingskjeda Tal på bøter knytt til utskrivingsklare pasientar frå sjukehus som treng korttidsopphald på sjukeheimen. 0 (av 70 pasientar) 0 0 Vi er gode på IT-systema vi brukar Tal på nytilsette som har gjennomført nødvendig opplæring i bruk av Gerica innan ein månad etter tilsetjing 100 % 100 % 100 % ORG. Internkontroll Tal på ny tilsette som har gjennomført opplæring i Risk Manager innan ein månad etter tilsetjing Score frå medarbeidarundersøkinga: total medar-beidartilfredsheit 100 % 100 % 100 % Ikkje målt 5 av 6 5 av 6 Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass Ikkje målt 5 av 6 5 av 6 Sjukefråvær i % 11,28 % 10 % 9 % 42 349 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Omsorg - sone 4 LEIAR: GUNN HELEN HAUGE MUREN Sone 4 omfattar: Avdeling E : Åtte plassar for menneske med demenssjukdom, kognitiv svikt. Avdeling F: 16 plassar for menneske med demenssjukdom, kognitiv svikt og somatisk sjukdom. Forsterka skjerming for inntil tre bebuarar Nattevaktsteam: Team med seks personar kvar natt, med base på Alvehaugen og i Holsekerdalen 22. Vaskeriet: Vask av alt personaltøy, institusjonstøy, privattøy til bebuarar på institusjon, og andre som har vaskeriteneste. Storkjøkken: Leverer ca. 160 middagar kvar dag, mat til alle avdelingar, driftar kantine, cateringverksemd Vikarbanken: Administrering. Teneste- og utviklingsmål }} Styrke demensomsorga. }} Styrke arbeidsmiljøet og redusere sjukefråværet. }} Vidareføre frukostgruppe SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett -1,4 mill. kr 0 0 Score frå brukarundersøking på brukaren si vurdering av tenestene Ikkje målt 5 5 Tenestetilbodet skal opplevast trygt og godt Auke talet på tilsette med fagutdanning 1 3 avslutte Auke talet på heiltidsansatte - - nytt BRUKAR Tal på inngåande søknadar med sakshandsamingstid ut over tidsfris-ten 0 0 0 Tal på personar med demens/kognitiv svikt som nyttar seg av dag-plasstilbod 9 10 10 Betre livskvalitet for menneske med demens sjukdom/kognitiv svikt Registrerte avvik/småskade på utagerande åtferd pr. år 13 (underrapportert) 15 15 Gjennomføre pårørandeskule med demensforeininga annakvart år ja nei ja Vi er gode på IT-systema vi brukar Tal på nytilsette som har gjennomført nødvendig opplæring i bruk av Gerica, Min Arbeidsplan og Kvalitets- og styringssystemet innan ein månad etter tilsetjing 90 % 100 % 100 % ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Fagutvikling Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit Ikkje målt 5 5 Sjukefråvær i % 15,95 % 10 % 10 % Vidareutvikle demenskontakt i heimetenestene ja Ja ja Tal på bebuarar frå E/F som nyttar frukostgruppe 3 4 4 350 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 43
NAV LEIAR: ANNE KARIN URKE OSNES Det lokale NAV-kontoret har to styringsliner kommunal og statleg, og leverer hovudsakleg tenester knytt til arbeidsretta oppfølging av brukarane. Kommunen har ansvar for økonomisk sosialhjelp, dvs. bidrag og lån til vanskelegstilte. Sosialstønad er ei mellombels økonomisk hjelp til personar utan arbeidsinntekt og/eller trygd. Kommunale tenester som er obligatoriske i NAV-kontoret: Opplysning, råd og rettleiing, herunder økonomisk rådgjeving, økonomisk stønad, midlertidig butilbod, individuell plan og Kvalifiseringsprogrammet (lavterskeltilbod til personar med nedsett arbeids- og inntektsevne). Lovheimel knytt til tenestene kjem fram av Lov om sosiale tenester i NAV. Arbeidsmarknaden er prega av store sysselsetjingsproblem i maritim sektor på grunn av lav oljepris og lav aktivitet innan olje- og gassnæringa. Ulstein kommune har såleis høge arbeidsløysetal i 2016. Denne situasjonen vil mest sannsynleg bli oppretthalden i 2017, sjølv om mange bedrifter har gått inn i store omstillingsprosessar for å satse på andre område når det gjeld produksjon av varer og tenester og nye marknader. NAV Ulstein søkjer å møtenye utfordringar med nye arbeidsmetodar. Vi tilbyr informasjonsmøte for leiing og tilsette i verksemdene som er råka, og prøver å få arbeidsgjevarar og arbeidstakarar til å nytte NAV sin kommunikasjonsstrategi (www.nav.no). Utbetaling av økonomisk sosialhjelp er aukande som følgje av auka busetnad av flyktningar og generelt fleire som har behov for hjelp i ein vanskeleg livssituasjon. Ulstein kommune har no starta eit prosjekt for å få sosialhjelpsmottakarar i aktivitet: «Arbeid for sosialhjelp». Målgruppe for prosjektet er unge under 29 år og flyktningar som har sosialstønad som einaste kjelde til livsopphald. Teneste- og utviklingsmål }} Å gi alle høve til å kome i arbeid }} Å gi alle barn og unge høve til å delta og utvikle seg }} Å betre levekåra for vanskelegstilte }} Dempe skadeverknader av arbeidsløyse SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,3 mill. kr 0 kr 0 kr Andel sjukmelde som har gjennomført dialogmøte 2 innan 26 veker 65% Min. 80 % Min. 80 % Andel arbeidssøkjarar som har kome i arbeid innan 6 månader etter avgang NAV 63% Min. 60 % Min. 60 % Fleire i arbeid Andel personar med nedsett arbeidsevne som har kome i arbeid innan 6 måna-der etter avgang NAV 49% Min. 45 % Min. 45 % Andel arbeidssøkjarar og personar med nedsett arbeidsevne som har fått oppføl-ging frå NAV siste 6 71% Min. 70 % Min. 70 % månader Andel verksemder som har fått arbeidsmarknadsbistand frå NAV 18,8 % Min. 20 % Min. 20 % BRUKAR NY Antal sosialhjelpsmottakarar i «arbeid for sosialhjelp» - snitt 5 Service Andel «kontakt brukar» innan 48 timar 80 % Min. 85 % Min. 85 % Betre levevilkår for vanskelegstilte og auka kunnskap om levekår og sosiale utfordringar i kommunen Arbeid først MÅL 2016 MÅL 2017 Tal på personar i målgruppa som får tilbod om Kvalifiseringsprogrammet 9 Min. 8 Min. 4 Tal på møter med UEKF pr. år, for å sikre gode bustader til vanskelegstilte 12 12 12 Tal på rapporteringar til kommunalsjef om utviklingstrekk Kvart tertial Kvart tertial Kvart tertial Arbeidsløyse i % Ulstein kommune 3,9 % Under 4,5 % Under 4,5 % Sjukefråvær i % Ulstein kommune Ukjent Under 5 % Under 5 % Aktive brukarar Andel bruk av nettbaserte tenester i % 75 % Min. 80 % Min. 80 % ORG. Løysingsdyktig organisasjon Lavt sjukefråvær (kommunetilsette NAV Ulstein) 0,33 % 2 % 2 % Resultat HKI tilsette NAV Ulstein (kommunale og statlege) 22 24 24 44 351 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Legetenesta LEIAR: INGER LISE KALDHOL Under legetenester ligg fastlegetenesta, legevakt, fysioterapitenesta, veterinærtenesta og samfunnsmedisinske tenester. Fastlegetenesta skal sikre at innbyggarane i kommunen får nødvendige allmennlegetenester og at alle som ynskjer det kan få ein fast allmennlege å forhalde seg til. Legevakta skal alltid vere tilgjengeleg og gi helsehjelp når det hastar. Fysioterapeutane gir behandling og bidreg i habilitering og rehabilitering ved sjukdom og skade. Fysioterapeutane har gruppetilbod, og fleire har spesialiseringar som psykomotorisk fysioterapi og manuell terapi. Veterinærane bidreg gjennom dagleg arbeid og vaktarbeid til god dyrehelse og forsvarleg dyrevern. Samfunnsmedisinsk kompetanse vert nytta til medisinsk-fagleg rådgjeving, særleg aktuelt er dette innan folkehelsearbeid, miljøretta helsevern, smittevern og helseberedskap. Teneste- og utviklingsmål }} Ei fagleg god fastlegeteneste for innbyggarane: Tilgang til fastlege for alle og godt tverrfagleg samarbeid med resten av helse- og omsorgstenesta. }} Utgreie mogleg alternativ for framtidig organisering av legevakt på Søre Sunnmøre for å få ei best mogleg teneste for innbyggarane }} God kvalitet og kort ventetid i fysioterapiordninga. }} Vere ein tydeleg medisinskfagleg rådgjevar om samfunnsfaktorar som påverkar folkehelsa og ein pådrivar for kvalitet i helse- og omsorgstenestene og målretta helsefremmande tiltak. }} Vere ein brubyggar og pådrivar for tverrfagleg samarbeid og samproduksjon innan heile kommunen og med eksterne samarbeidsaktørar som til dømes nabokommunar og helseføretak SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,2 mill. kr 0 0 Kapasitet i fastlegeordninga Tal på opne lister med ledig kapasitet pr. år 0-3 3 3 BRUKAR Fysioterapitenesta Redusere ventetid, gjennomsnittleg ventetid i veker 2-6 månader Maks 3 månader Maks 1 månad Omdømebygging Bidra med innlegg på fagsamlingar på fylkesnivå 0 2 2 Vere ein attraktiv arbeidsstad Ledige fastlege- eller fysioterapiheimlar 0/15 0/16 0/16 ORG. Kompetanseutvikling Prosent spesialistar i allmennmedisin av fastlegane 78 % 80 % 80 % Satsing på tenesteinnovasjon Bidra i søknadsprosess og oppfølginga av nye prosjekt, tal på prosjekt 3 3 3 352 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 45
Helsestasjonstenesta LEIAR: KRISTIN MELI Helsestasjonen er lokalisert på Reiten. Her er ni helsesøstre, to helsestasjonslegar, jordmor, kommuneoverlege og foreldrerettleiar, barnevernet. I tillegg har Ålesund familievernkontor avdelingskontor her. Ulstein er vertskommune for den interkommunale jordmortenesta. Leiande helsesøster er administrativ leiar. Helsestasjonen har fokus på helsefremmande og førebyggande arbeid. Helsestasjonen gir tilbod om oppfølging til alle barn som vert fødd i Ulstein kommune frå fødsel til og med vidaregåande skule - etter Nasjonale retningslinjer både ift. helsestasjon og skulehelseteneste. Helsestasjonen gir tilbod om ulike foreldreveiledningsprogram. Ut over dette har vi forsterka helsestasjon; eit tilbod til gravide og småbarnsforeldre som misbrukar rusmiddel. Vi har og eigne helsesøstre til asylsøkjarar, flyktningar og helsestasjon for ungdom. Teneste- og utviklingsmål }} 100 % oppslutning om helsestasjonen av aktuelle brukargrupper. }} Likeverdig helsestasjons-/skulehelsetilbod til alle barn i kommunen. }} Fokus på psykisk helsearbeid blant barn og ungdom. }} Fokus på avdekke/førebygge vald, psykisk sjukdom og rus hos gravide og småbarnsforeldre. }} Kome tidleg inn og tilby foreldrestøttande tiltak til dei som har behov for å styrke foreldrefunksjonen. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI God økonomisk styring Avvik mot budsjett 0 0 0 Søke prosjektmidlar til å utvide drifta Helsesøsterstilling til stades på Ulstein vidaregåande skule 55 % 100 % 100 % Optimal oppslutning om helsestasjonen God tilgjengelegheit, lett å nå helsestasjonen Prosentvis andel nyfødde med heimebesøk innan to veker etter heimkomst Prosentvis andel gjennomførte seksvekers kontrollar innan 8. leveveke Prosentvis andel gjennomførte toårskontrollar Score på brukarundersøkinga: informasjon på nettsider og brosjyrar 82 % 100 % 100 % 82 % 100 % 100 % 88 % 100 % 100 % Ikkje målt 5,5 BRUKAR Tidlig Inn Jordmor kartlegg vald og rus i svangerskapet Alle foreldre får gjennomført EPDS (omhandlar psykisk helse) Ikkje målt 100 % 100 % 100 % 100 % Forsterka helsestasjon Tal på rustestingar pr. år til gravide og småbarnsforeldre med behov for å bli rusfri Ikkje målt 0 0 Alle barn får individuelt tilpassa skulehelseteneste Ressursar til skulehelseteneste i Ulstein, jf. nasjonal norm 50 % 75 % 75 % Vaksinasjonsdekning Prosentvis vaksinasjonsdekning av barn, jf. nasjonalt vaksinasjonsprogram 93 % 95 95 % ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Styrke kompetanseutvikling Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass Ikkje målt 5,5 Sjukefråvær 46 353 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 47 354
Haddal skule LEIAR: KJELL RUNDE Haddal skule er den minste av fem barneskular i Ulstein. Elevane kjem frå Eiksund, Garnes og Haddal. Skulen er 4-delt og har 61 elevar i 1.- 7. årssteg. Elevane i 1. og 2. årssteg går saman, det gjer også 3. og 4. årssteg og 5. og 6. årssteg. 7. årssteg går åleine. Skulen har SFO-tilbod med 11 elevar skuleåret 2016/2017. Haddal skule gir undervisningstilbod i samsvar med Opplæringslova for elevar i barneskulen. Teneste- og utviklingsmål }} Fokus på klasseleiing, og dermed auka læringsutbytte. }} Utvikle eit positivt skulemiljø. }} Vurdering for læring, utvikle vurderingskultur og vurderingspraksis som har auka læringsutbyte som mål. }} Teknologi som verktøy i undervisninga. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,967 mill. kr 0 0 Meistringsnivå i lesing 5. steg, nasjonale prøver For lavt elevtal, sjå kommuneresultat 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre Skape gode resultat i basisfaga Meistringsnivå i engelsk 5. steg, nasjonale prøver For lavt elevtal, sjå kommuneresultat 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre BRUKAR Vere gode på klasseleiing Skape eit positivt skulemiljø Meistringsnivå i rekning 5. steg, nasjonale prøver For lavt elevtal, sjå kommuneresultat 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre Reaksjon frå dei vaksne i høve reglar, elevundersøkinga 3,9 av 5,0 4,5 av 5,0 4,5 av 5,0 Arbeidsro i timane, elevundersøkinga 4,4 av 5,0 4,5 av 5,0 4,5 av 5,0 Trivsel på skulen, elevundersøkinga 4,2 av 5,0 4,2 av 5,0 4,5 av 5,0 Mobbing, elevundersøkinga 1,2 av 1,0 1,0 av 1,0 1,0 av 1,0 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit Ikkje målt i 2015 5,0 av 6,0 5,0 av 6,0 ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass Ikkje målt i 2015 5,0 av 6,0 5,0 av 6,0 Sjukefråvær i % 9,06 % 5 % 5 % 48 355 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Hasund skule LEIAR: MARIANNE ULSTEIN JOHNSTON Hasund skule er ein av fem grunnskular i Ulstein kommune. Skulen ligg i Hasund krins. Skulen har 194 elevar på årsstega 1.-7. klasse. Desse er i skuleåret 2016/2017 organisert i 10 klassar. Skulen har SFO-tilbod med om lag 45 born. Skulen gir tilbod om grunnskuleundervisning i samsvar med Opplæringslova for elevar i alderen 6-12 år. Teneste- og utviklingsmål }} Fokus på fagleg utvikling. Skulen legg vekt på den faglege utviklinga til elevane. }} Positivt skulemiljø. Det vert arbeidd målmedvite for å førebygge og forbetre elevmiljøet. Skulen har gode resultat på elevundersøkinga med omsyn til mobbing og trivsel. }} Godt arbeidsmiljø. Hasund skule arbeider systematisk med helse, miljø og sikkerheit og har plan for HMS med tilhøyrande årshjul for dette arbeidet. }} Vurdering for læring, - utvikle vurderingskultur og vurderingspraksis som har auka læringsutbyte som mål. }} Teknologi som verktøy i undervisninga. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,1 mill. kr 0 0 Meistringsnivå i lesing 5. steg, nasjonale prøver 49 poeng 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre Skape gode resultat i basisfaga Meistringsnivå i engelsk 5. steg, nasjonale prøver 50 poeng 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre Meistringsnivå i rekning 5. steg, nasjonale prøver 51 poeng 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre BRUKAR Vere gode på klasseleiing Skape eit positivt skulemiljø SFO Reaksjon frå dei vaksne i høve reglar, elevundersøkinga 4,1 av 5,0 4,5 av 5,0 4,6 av 5,0 Arbeidsro i timane, elevundersøkinga 4,7 av 5,0 4,5 av 5,0 4,6 av 5,0 Trivsel på skulen, elevundersøkinga 4,5 av 5,0 4,7 av 5,0 4,8 av 5,0 Mobbing, elevundersøkinga 1,2 av 1,0 1,0 av 1,0 1,0 av 1,0 Score frå brukarundersøking på "trivsel til barnet" i SFO Ikkje målt i 2015 5,0 av 6,0 5,0 av 6,0 Score frå brukarundersøking på samarbeid mellom SFO og heimen Ikkje målt i 2015 5,0 av 6,0 5,0 av 6,0 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit Ikkje målt i 2015 5,0 av 6,0 5,0 av 6,0 ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen ar-beidsplass Ikkje målt i 2015 5,2 av 6,0 5,2 av 6,0 Sjukefråvær i % 5,93 % 5 % 5 % 356 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 49
Ulstein skule LEIAR: BERIT BRUNVOLD Ulstein skule har elevar frå krinsane Skeide, Ulstein og Flø. Skulen har skuleåret 2016/2017, 90 elevar fordelt på 1.-7. trinn. Skulen har tilbod om SFO, med eit samla barnetal på 24 elevar. Vår teneste skal gi eit godt og inkluderande læringsmiljø som bidreg til positiv læring og utvikling for den enkelte elev i tråd med Opplæringslova. Teneste- og utviklingsmål }} Fagleg utvikling og betre læringsresultat. Ulstein skule jobbar målretta for å auke elevane sitt læringsutbytte med god tilpassa opplæring for alle elevar og med fokus på å auke alle elevane sin motivasjon og innsats. }} Positivt skulemiljø. Ulstein skule skal vere ein inkluderande skule som arbeider for å gi alle elevane høg livskvalitet. Vi skal gi elevane ei trygg ramme for sosial vekst og modning. }} Godt, trygt og inkluderande arbeidsmiljø. Vi skal fremme arbeidslyst og trivsel på Ulstein skule gjennom mellom anna å ha fokus på open og god dialog. Alle bidreg til ein god tilbakemeldingskultur og deler kunnskap og erfaring. }} Vurdering for læring, - utvikle vurderingskultur og vurderingspraksis som har auka læringsutbyte som mål. }} Teknologi som verktøy i undervisninga. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,60 mill. kr 0 0 Meistringsnivå i lesing 5. steg, nasjonale prøver 53 poeng 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre Skape gode resultat i basisfaga Meistringsnivå i engelsk 5. steg, nasjonale prøver 53 poeng 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre Meistringsnivå i rekning 5. steg, nasjonale prøver 56 poeng 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre BRUKAR Vere gode på klasseleiing Skape eit positivt skulemiljø SFO Reaksjon frå dei vaksne i høve reglar, elevundersøkinga 4,6 av 5,0 4,9 av 5,0 4,8 av 5,0 Arbeidsro i timane, elevundersøkinga 4,4 av 5,0 4,5 av 5,0 4,7 av 5,0 Trivsel på skulen, elevundersøkinga 4,9 av 5,0 5,0 av 5,0 5,0 av 5,0 Mobbing, elevundersøkinga 1,0 av 1,0 1,0 av 1,0 1,0 av 1,0 Score frå brukarundersøking på "trivsel til barnet" i SFO Ikkje målt 5,0 av 6,0 5,0 av 6,0 Score frå brukarundersøking på samarbeid mellom SFO og heimen Ikkje målt 4,5 av 6,0 5,0 av 6,0 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit Ikkje målt 5,5 av 6,0 5,5 av 6,0 ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass Ikkje målt 5,8 av 6,0 5,8 av 6,0 Sjukefråvær i % 11,4 % 5 % 5 % 50 357 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Ulsteinvik barneskule LEIAR: KJELL LUNDE Ulsteinvik barneskule ligg sentralt i Ulsteinvik sentrum. Skulen har skuleåret 2016/2017 om lag 460 elevar fordelt på 21 klasser. Det vert gitt SFO-tilbod til om lag 136 born. Skulen har tilhald i hovudbygget samt tre klasserom i brakkerigg. Det er eiga klasse for fleirspråklege elevar utan tilstrekkeleg norskkunnskapar. Skulen gjev tilbod om grunnskuleundervisning i samsvar med Opplæringslova for elevar i alderen 6 12 år Teneste- og utviklingsmål }} Ulsteinvik barneskule arbeider målretta for å auke elevane sitt læringsutbytte. Dette inneber god tilpassa opplæring for alle elevar. I skuleåra 16/17 og 17/18 vil Vurdering for læring få mykje merksemd i skulen sitt utviklingsarbeid. }} God relasjonell klasseleiing sikrar elevane eit godt og trygt skulemiljø. Skulen har, og vil framleis, arbeide hardt for at dei tilsette får auka kompetanse på dette feltet. Elevane skal oppleve dei vaksne på skulen som gode støttespelarar i sitt læringsarbeid, fagleg og soialt. }} Ulsteinvik barneskule skal vere ein god og trygg arbeidsplass. Arbeidsmiljøet skal fremme helse, miljø og trivsel. }} Vurdering for læring, - utvikle vurderingskultur og vurderingspraksis som har auka læringsutbyte som mål. }} Teknologi som verktøy i undervisninga. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,1 mill. kr 0 0 Meistringsnivå i lesing 5. steg, nasjonale prøver 51 poeng 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre Skape gode resultat i basisfaga Meistringsnivå i engelsk 5. steg, nasjonale prøver 53 poeng 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre Meistringsnivå i rekning 5. steg, nasjonale prøver 54 poeng 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre BRUKAR Vere gode på klasseleiing Skape eit positivt skulemiljø SFO Reaksjon frå dei vaksne i høve reglar, elevundersøkinga 4,3 av 5,0 4,5 av 5,0 4,5 av 5,0 Arbeidsro i timane, elevundersøkinga 3,9 av 5,0 4,5 av 5,0 4,5 av 5,0 Trivsel på skulen, elevundersøkinga 4,1 av 5,0 4,5 av 5,0 4,5 av 5,0 Mobbing, elevundersøkinga 1,2 av 1,0 1,0 av 1,0 1,0 av 1,0 Score frå brukarundersøking på "trivsel til barnet" i SFO Ikkje målt 5,0 av 6,0 5,0 av 6,0 Score frå brukarundersøking på samarbeid mellom SFO og heimen Ikkje målt 5,0 av 6,0 5,0 av 6,0 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit Ikkje målt 5,0 5,0 ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass Ikkje målt 5,0 5,0 Sjukefråvær i % 5,41 % 5 % 5 % 358 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 51
Ulstein ungdomsskule LEIAR: LEON ROMESTRAND Ulstein ungdomsskule ligg i sentrum av Ulsteinvik og har om lag 350 flotte elevar i alderen 13-16 år fordelt på 13 klasser. Skulen har også om lag 50 motiverte tilsette. Alle elevar får tilbod om gratis frukost ved skulestart og leksehjelp ved skuleslutt. Ulstein ungdomsskule har spesiell norskopplæring for asyl, flyktning og elevar med arbeidsinnvandringsbakgrunn. Teneste- og utviklingsmål }} «Saman om meistring og mangfald» Ulstein ungdomsskule arbeider for at alle elevar skal meistre i eit skulemiljø der mangfald vert verdsett. }} Positivt skulemiljø. Skulen har plan for dette, og som inneheld mange tiltak som skulen forpliktar seg på å bruke i arbeidet med eit godt skulemiljø. Arbeidet med MOT er med å betre skulemiljøet }} Faglege resultat. Ulstein ungdomsskule ynskjer å oppnå gode resultat ved å gi elevane framovermeldingar i fag, sosial kompetanse og i orden og åtferd. Målet er auka læringsutbytte for elevane. Skulen skal delta i Vurdering for læring skuleåret 2016-17. }} Teknologi som verktøy i undervisninga. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,73 mill. kr 0 0 Meistringsnivå i lesing 8. steg, nasjonale prøver UUS 49 poeng 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre Meistringsnivå i lesing 9. steg, nasjonale prøver UUS 52 poeng 53 poeng eller betre 53 poeng eller betre BRUKAR ORG. Skape gode resultat i basisfaga Vere gode på klasseeiing Skape eit positivt skulemiljø Godt samarbeid med lokale bedrifter Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Meistringsnivå i engelsk 8. steg, nasjonale prøver UUS 52 poeng 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre Meistringsnivå i rekning 8. steg, nasjonale prøver UUS 51 poeng 50 poeng eller betre 50 poeng eller betre Meistringsnivå i rekning 9. steg, nasjonale prøver UUS 54 poeng 54 poeng eller betre 54 poeng eller betre Resultat grunnskulepoeng (10-60, 60 er best) UUS 38,9 40,7 poeng eller betre Reaksjon frå dei vaksne i høve reglar, elevunder-søkinga 3,9 av 5,0 4,5 av 5,0 4,5 av 5,0 Arbeidsro i timane, elevundersøkinga 3,8 av 5,0 4,5 av 5,0 4,5 av 5,0 Trivsel på skulen, elevundersøkinga 4,3 av 5,0 4,5 av 5,0 4,5 av 5,0 Mobbing, elevundersøkinga 1,0 av 1,0 1,0 av 1,0 1,0 av 1,0 Tal på gjennomførte arrangement som styrker samarbeid mellom elev og lokale bedrifter Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass 5 5 5 Ikkje målt 5,0 5,0 Ikkje målt 5,0 5,0 Sjukefråvær i % 6,46 % 5 % 5 % 40,7 poeng eller betre 52 359 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Sundgotmarka barnehage LEIAR: NORA WINGSTERNES Sundgotmarka barnehage ligg på Sundgot og har om lag 70 born. Borna er fordelt på tre avdelingar i to bygg. Barnehagen ligg i tilknyting til bustadfelt, med skog, fjell og fjøre lett tilgjengeleg. Barnehagen nyttar dei gode turmoglegheitene i nærområdet. Uteområdet har både naturtomt og opparbeidd leikeareal. Barnehagen skal i samarbeid med heimen ivareta borna sitt behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Teneste- og utviklingsmål }} Barnehagen skal gi borna ei trygg ramme for utvikling, vekst og modning. }} Godt arbeidsmiljø gjennom fokus på tydeleg og nær leiing og ansvarlege medarbeidarar med konstruktiv tilbakemeldingskultur. }} Barnehagen skal vere ein lærande organisasjon og arbeide systematisk med kvalitetsutvikling. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,2 mill. kr 0 0 Leiing i grupper Tal på foreldresamtalar pr. år 2 2 2 Tal på evalueringar på nær- og ansvarsgrupper (enkeltbarn) pr. år 2 2 2 Førebygging Tal på dagar brukt til prosjekt med PPT,- leikekompetanse 4 4 4 BRUKAR Tal på planleggingsdagar brukt til utviklingsarbeid pr. år 5 5 5 Arbeidsmiljø Tal på ped.leiarmøte i arbeidstida 11 11 10 Tal på ped.leiarmøte med nærværsarbeid ift. sjukefråvær 11 11 10 Godt samarbeid Tal på foreldremøte pr. år 1 2 1 Tal på møte i foreldreutvalet pr. år 2 2 2 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit Ikkje målt 5 5 ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeids-plass Ikkje målt 5 5 Sjukefråvær i % 13,79 % 5 % 6 % Barnehagen som lærande organisasjon Barnehagen har indikatorar til sine fokusområde for å sikre fagleg kvalitet 5 5 5 360 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 53
PPT LEIAR: INGRID EVEBØ HAUG Pedagogisk psykologisk teneste (PPT) skal arbeide førebyggande, vere tidleg inne, syte for heilskap og samanheng samstundes som tenesta skal vere tydeleg, tilgjengeleg og kompetent. Skal vi nå desse måla, må PPT vere på organisasjonsnivå og delta i dei felles overordna langsiktige satsingane i sektoren. Vi må saman utarbeide felles forpliktande strategiar slik at tenesta kan nå intensjonane om å redusere arbeid med enkeltindivid og såleis bistå skule og barnehage med kompetanseheving og organisasjonsutvikling på systemnivå. Nasjonale føringar peikar på store endringar i forhold til korleis PPT skal arbeide for å sikre gode læringsmiljø for alle born og elevar, ikkje berre dei med spesielle behov. Dette krev kontinuerleg kompetanseheving og rett dimensjonering av tenesta. PPT for Ulstein og Hareid har fått kompetanseheving på førebygging og handtering av mobbing saman med Læringsmiljøsenteret v/erling Roland. Det vert viktig å lage langsiktige strategiar for å sikre kontinuerleg kompetanseheving på feltet. Målet er å opprette beredskapsteam mot mobbing. PPT prioriterer arbeid med kompetanseheving og organisasjonsutvikling i nært samarbeid med skulane og barnehagane. Reduksjon i individarbeid kan vi mellom anna oppnå ved at PPT deltek aktivt i overordna satsingsområde på organisasjonsnivå. Målet er å nå intensjonane i NOU 2015:2 Å høre til, NOU 2015:5 Framtidas skule og St. meld. 18 Læring og fellesskap. St. meld. 19 «Tid for leik og læring». Teneste- og utviklingsmål }} Vere tilgjengeleg i barnehage og skule, og bidra til heilskap og samanheng i pedagogisk arbeid. }} Bidra til tidleg innsats, og med stort fokus på systemarbeid. }} Ha god fagleg kompetanse på førebyggande arbeid. }} Delta aktivt i kommunen sine satsingsområde, som til dømes utviklingsprosjekta «Vurdering for læring» og «Teknologiskulen». SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,3 mill. kr 0 0 Tal på klientsaker 485 450 400 Tal på systemsaker 49 60 60 Tal på månadar med ventetid 5-6 månader 3 månader 3 månader BRUKAR Effektiv og god sakshandsaming Tal på einingar som deltek i prosjekt/systemarbeid trygt psykososialt læringsmiljø /leik og sosial kompetanse 4 7 7 Tal på overordna tverretatlege satsingar for PPT 0 2 2 Tal på overordna satsingar der PPT, skule/ bhg deltek 2 2 3 Tal på felles utviklingsarbeid i eigen organisasjon 2 1 2 Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit Ikkje målt 5,0 5,0 ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass Ikkje målt 5,0 5,0 Sjukefråvær i % 10,2 8 % 5 % 5 % Tal på skular med fast samarbeidstid 10 10 10 Tal på barnehagar med fast samarbeidstid 2 6 12 54 361 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 55 362
Ulstein kompetansesenter LEIAR: BJØRNAR URKE Ulstein Kompetansesenter skal vere ein synleg og aktiv leverandør av tenester på områda: Norsk og samfunnsfag for innvandrarar Grunnskule for vaksne/spesialpedagogikk Kommunelogoped Snoezelen/Kontrollert Multisensorisk Miljø Opplæring i grunnleggande ferdigheiter Grunnskuleopplæring av einslege mindreårige asylsøkjarar, 16-18 år. Teneste- og utviklingsmål }} Å arbeide målretta for at elevar og brukarar skal ha høgt læringsutbytte, inkludert gode eksamensresultat. }} Systematisk skuleutvikling gjennom intern kompetanseutvikling, og kompetanseutvikling i fylkesnettverket for vaksenopplæring. }} Fokus på arbeidsmiljø, med tett oppfølging av alle medarbeidarar, og skulemiljø, med mellom anna elevrepresentasjon i skulemiljøutvalet. }} Å vere ein tydeleg aktør i arbeidet med integrering og inkludering av innvandrarar gjennom kvalifisering i norsk og samfunnsfag, og samarbeid med NAV og flyktningtenesta om introduksjonsordninga. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,7 mill. kr 0 0 Tal på betalingselevar 124 50 70 Tal på BKA kurs 1 0 2 BRUKAR Skape god integrering gjennom kvalifisering Veketimetal på norskopplæring i samsvar med intensjonane i introduksjonslova Deltakarar med plikt til å ta avsluttande prøve, som består norskprøve innan 3 år frå 01.09.2013 med resultat A1-B2 Norsk år 1: 16-20 t/v Norsk år 2: 9-13 t/v 20 t/veke Gjeld frå 2016 80 % 70 % Norsk år 1: 24 t/veke Norsk år 2: 16 t/veke Deltakarar med plikt til å ta prøve i 50 timar samfunnskunnskap skal bestå prøva innan treårsfristen Gjeld frå 2016 80 % 70 % Logoped, ventetid i prioriterte saker 2 veker 2 veker 2 veker Døropnar for vidareutvikling Snoezelen, tal på betalande elevar 12 14 14 Grunnskule vaksne, spesialpedagogikk, reduksjon av enkelttimar, oppretting av grupper, tal på grupper 4 4 6 ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass Ikkje målt 5 av 6 5 av 6 Ikkje målt 5 av 6 5 av 6 Sjukefråvær i % 8,91 % <4 % <4 % 56 363 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 57 364
Flyktning og innvandrar LEIAR: LARS ERLING BJÅSTAD HOVLID Ulstein kommune buset flyktningar etter førespurnad frå Integrerings- og mangfaldsdirektoratet. Det er kommunestyret som bestemmer om vi skal ta imot flyktningar, og kor mange personar vi vil busetje kvart år. For 2016 er det vedteke å busetje 32 flyktningar eksklusiv familiesameinte, og for 2017 38 flyktningar eksklusive familiesameinte. Endeleg tal er usikkert sidan IMDI for 2017 har meldt at mange kommunar vil få tildelt færre flyktningar enn det vedtekne talet. Flyktningtenesta har ansvar for busetting av flyktningar, oppfølging i etableringsfasen og for introduksjonsprogrammet. Arbeidet skal bere preg av likeverd og likestilling, og bidra til at flyktningane blir aktive i arbeidslivet og kan få utnytte ressursane sine og klare seg sjølv. Ulstein flyktningteneste er ein allsidig og utfordrande arbeidsplass, samlokalisert med Vaksenopplæringa. Teneste- og utviklingsmål }} Arbeide aktivt med busetting/integrering. }} 70 % av alle flyktningar ut i jobb eller utdanning etter fullført Introduksjonsprogram. }} Heve kompetansenivået for flyktningarbeidet i Ulstein kommune i alle etatar. }} Etablere og utvikle samarbeid med aktørar i arbeidslivet og frivillig sektor. }} Utvikle inkluderings- og integreringsarbeidet i Ulstein generelt. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett 1,9 mill. kr 0 0 Busetting Tal på busette flyktningar 32 32 38 Tal på oppfølgingar av språkpraksis/arbeidspraksis pr. år 4 4 6 BRUKAR Arbeidsretting/ Skuleretting Tal på veker med norskopplæring pr. år 38 45 45 Tal på veker med yrkesretta undervisning pr. år 38 45 45 Tal på undervisningsveker i grunnskulefag pr. år 38 45 45 Integrering Prosentdel av deltakarar som kjem i jobb/skule etter endt introduk-sjonsprogram 67,9 % 70 % 70 % ORG. Kompetanseheving Alle tilsette på Flyktningavdelinga skal ha høve til å delta på kompetansehevande tiltak Samhandling God samhandling med samarbeidande institusjonar - - 3 kurs 2 kurs 3 kurs/ fagdagar Rutinar for samhandling 58 365 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Innvandrarbefolkninga auka med 6,5 prosent i 2015 Ved inngangen til 2016 var det 28 240 innvandrarar og 3 250 norskfødde med innvandrarforeldre i Møre og Romsdal. Samla blir det 31 490 personar i innvandrarbefolkninga. Det er 1 911 fleire enn i 2015, ein auke på 6,5 prosent. I Noreg var auken det siste året på 5,4 prosent, eller om lag 43 200 personar. I fylket utgjorde norskfødde med innvandrarforeldre 10,3 prosent av innvandrarbefolkninga, mot 17,6 prosent i landet. I 2006 var innvandrarbefolkninga på om lag 9 600 personar i Møre og Romsdal. No er talet nesten 31 500, meir enn ei tredobling. Innvandrarane utgjer no 11,9 prosent av befolkninga i fylket, mot 3,9 prosent i 2006 og 6,7 prosent i 2010. På nasjonalt nivå utgjer innvandrarane 16,3 prosent av folketalet i Noreg, mot 8,3 prosent i 2006. Av fylka i landet er det Oslo som har den høgaste delen av innvandrarbefolkninga. Her utgjer gruppa 32,5 prosent av befolkninga. Møre og Romsdal ligg på 12. plass blant fylka. Lågast del er det i Nord Trøndelag med 7,8 prosent. Møre og Romsdal Landet 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 Innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal og landet Kjelde: SSB Endring 2015-2016 2010 2015 2016 Innvandrarar 15 354 26 764 28 240 1 476 Norskfødde med innvandrarforeldre 1 431 2 815 3 250 435 Innvandrarbefolkninga samla 16 785 29 579 31 490 1 911 Relativ del av befolkninga (i prosentpoeng) 6,7 % 11,2 % 11,9 % 0,7 Innvandrarar 459 346 669 380 698 550 29 170 Norskfødde med innvandrarforeldre 92 967 135 583 149 657 14 074 Innvandrarbefolkninga samla 552 313 804 963 848 207 43 244 Relativ del av befolkninga (i prosentpoeng) 11,4 % 15,6 % 16,3 % 0,7 Innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal, 2000-2016 Innvandrarbefolkninga samla Norskfødde med innvandrarforeldre Innvandrarar Kjelde: SSB To tredelar frå Europa utanom Tyrkia Innvandrarar, ikkje medrekna norskfødde med innvandrarforeldre, med bakgrunn frå Europa utanom Tyrkia er framleis den klart største innvandrargruppa i fylket. Dei utgjer 66,3 prosent av innvandrarane. Nest største gruppe er frå Asia inkludert Tyrkia med 19,2 prosent. Frå 2011 har det vore størst auke i det absolutte talet på innvandrarar frå Europa utanom Tyrkia, mens den prosentvis største auken har vore i innvandrarar frå Afrika. Den største innvandrargruppa i fylket er frå Polen med om lag 5 500 personar. Polakkane utgjer med det 19,5 prosent av alle innvandrarane. Den nest største gruppa er innvandrarar frå Litauen med 3 060 personar. Deretter følgjer Tyskland med 1 666 personar. 5 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kjelde: SSB Landbakgrunn for innvandrarar i Møre og Romsdal, per 1.1.2016 Polen Litauen Tyskland Eritrea Filippinene Romania Thailand Latvia Somalia Sverige 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 Tal innvandrarar Personar 366 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 59
Kulturavdelinga LEIAR: LEIF RINGSTAD Kulturavdelinga vart oppretta som eiga avdeling frå august 2014 og omfattar kulturadministrasjonen, Ulstein kulturskule, Ulstein bibliotek, Sjøborg kulturhus, Sjøborg kino, drift av idrettsanlegg, Ungdomsklubben Bell og Frivilligsentralen. Avdelinga er også koordinator for Ungdomsrådet og arrangør av kulturdagane Smak av Ulstein. Kulturkontoret si hovudoppgåve er generelt kulturarbeid og tilrettelegging for det lokale kulturlivet, med vekt på barne- og ungdomsaktivitet. Oppgåvene er mellom anna handsaming av søknadar om kulturmidlar, utleige av hallar og andre bygningar, tildeling av treningstider, konsertar og teaterarrangement, ungdomsarrangement, kulturminnevern, stimulere frivillig arbeid (mellom anna gjennom Frivilligsentralen) m.m. Kulturkontoret er også aktiv pådrivar, rådgjevar og tilretteleggar for idrett- og friluftsliv, inkludert handsaming av søknadar om spelemidlar. Øvingslokale for band, Bell Ungdomsklubb og Ungdomsrådet er viktige ungdomstiltak som er administrativt lagt til Kulturavdelinga. Ei anna viktig oppgåve er å legge til rette for idrett og fysisk aktivitet, der kommunedelplan for Idrett og friluftsliv (KIF-planen) er eit viktig verktøy. Planen inneheld handlingsprogram med prioriterte tiltak innan idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Det vert stilt krav om prioritert i KIF-planen for å få tilskot frå spelemidlane. Kulturkontoret koordinerer bruken og driftar idrettshallen, Reitensalen, Ulsteinhallen, Sjøborg kulturhus og Sjøborg kino. Sjøborg kulturhus skal vere eit kulturhus for alle aldersgrupper, og ha eit godt og variert tilbod med både lokale, nasjonale og internasjonale aktørar. Kulturhuset skal vere ein viktig arena for det lokale kulturliv. Teneste- og utviklingsmål }} Kulturkontoret skal vere ein aktiv samarbeidspartnar og pådrivar for det lokale kulturlivet. }} Kulturkontoret skal legge til rette for gode anlegg for idrett og eigenorganisert fysisk aktivitet, inkludert friluftsliv, samt sikre gode rammevilkår for barne- og ungdomsidretten/-aktiviteten. }} Sjøborg kulturhus og kino skal vere eit kulturhus for alle, med godt og variert tilbod for alle aldersgrupper, og ein viktig arena for lokalt kulturliv. }} Kulturkontoret har fokus på ungdomsarbeidet i kommunen gjennom Bell ungdomsklubb, Ungdomsrådet, MOT i lokalsamfunnet og Ungdommens Kulturmønstring. }} Ulstein bibliotek skal utviklast til eit moderne, attraktivt og utadretta folkebibliotek, med mål om auka utlån og besøk. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,3 mill. kr 0 0 Brukartilfredsheit Score på innbyggarundersøking 4,9 5 5 Ulstein bibliotek Utlånstal 17500 21800 Arrangement/skulebesøk/ forfattarbesøk 29 836 31000 Treningstider til lag og organisasjonar Tal på søkarar som ikkje får tildelt trenings- og øvingstid til organisert idrett, korps og kor. Ingen Ingen Ingen BRUKAR Tilrettelegging for idrett og friluftsliv/ Alle søknadar om spelemidlar vert godkjende av fylke/ departement 15 av 15 Alle Alle Bygging av 1 km turveg årleg 0,9 + 1,5 km 1-2 km 1 2 km Tal på besøkande på Bell pr. veke, fordelt på to kveldar (tysdag/fredag) 130 130 130 Bell Ungdomsklubb / Ungdomsarbeid Tal på gjennomførte ungdomsarrangement pr. år (turar, konsertar, prosjekt, kurs m.m) 10 10 10 Handsama saker i Ungdomsrådet pr. år 15 15 15 Deltakarar på UKM kvart år 35 35 35 Smak av Ulstein Tal på gjennomførte arrangement på Sjøborg eller andre lokale 7 7 7 Fast samarbeid med næringsliv/butikkgruppa Ja Ja Ja 60 367 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Ulstein kulturskule LEIAR: ROBERT SKEIDE (VIKAR) Ulstein kulturskule er lokalisert på Reiten og hadde 491 elevplassar ved skulestart 2015. Skulen underviser i musikk, ballett og forming. Elevmassen er for det meste i aldersgruppa seks til 18 år. Kulturskulen sel dirigenttenester til eitt kor, tre skulekorps, to vaksenkorps og strykeorkester. Vi har også undervisning i ein barnehage i kommunen. Kulturskulen har i løpet av året mange større og mindre arrangement på Reiten, til dømes huskonsertar, ferskingkonsertar, temakonsert og open dag. Vi har også større arrangement utanfor Reitenbygget, som adventskonsert i kyrkja, ballettframsyning og sommarkonsert på Sjøborg. I det store og heile, ein skule med høgt aktivitetsnivå. Teneste- og utviklingsmål }} Oppretthalde elevmassen og behalde kompetansen vi hadde i 2015. }} Vidareføring av godt samarbeid med, og støtte til skulekorpsa i kommunen. }} Breiare faginnhald etter kvart. Vidareføre intensivkurs i kunstmåling for eldre elevar. Nærare tilknyting til UKM. Eventuelt sette i gang dramaundervisning igjen, då i samband med innføring av rammeplanen «Mangfald og fordjupning». SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,1 mill. kr 0 0 BRUKAR Utvikle eleven sine evner Kulturskuletilbod til alle Tal på arrangerte elevkonsertar pr. år 32 32 32 Alle tilsette må vere faglærte Tal på elevplassar som vert nytta i kulturskulen sitt tilbod pr. år 491 elevplassar (360 born) 500 500 Tal på elevar på venteliste 82 (1.pri) 50 50 Rekruttering til skulekorpsa Tal på aspirantar pr. skulekorps 8 1.års, 7 2.års 15 til saman 20 20 Tal på gjennomførte medarbeidarsamtalar 14 av 14 (100 %) 100% 100% Svarprosent på medarbeidarundersøkinga Ikkje målt Ikkje målt Ikkje målt ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Score frå medarbeidarundersøkinga: total medarbeidartilfredsheit Ikkje målt Ikkje målt Ikkje målt Score frå medarbeidarundersøkinga: stoltheit over eigen arbeidsplass Ikkje målt Ikkje målt Ikkje målt Sjukefråvær i % 1,02 % 1,0 % 1,0 % 368 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 61
Ulstein bibliotek LEIAR: MONA IREN AUGANÆS Ulstein bibliotek skal vere med å byggje kulturlivet og vere ein attraktiv faktor som bidreg til bulyst i Ulstein kommune. Biblioteket er ein møtestad på tvers av kulturar, generasjonar, samfunnslag og interesser. Det er ein viktig integreringsarena og er med å utjamne sosiale forskjellar, samstundes som det skal vere ein læringsarena, debattarena og eit litteraturhus. Biblioteket er politisk og religiøst nøytralt. I planperioden skal biblioteket inn i nye Ulstein Arena. Dette venter vi vil ha store ringverknader for besøkstalet vårt, og vi reknar ei dobling av besøkstal etter innflytting, estimert til oktober 2017. Samstundes vil det verke inn på tenestane det er behov for og som vi skal tilby. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2016 MÅL 2017 ØKONOMI God økonomisk styring Avvik mot budsjett -0,1 mill.kr 0 Skaffe prosjektmidlar Tal på nye prosjekt finansiert med tilskot pr. år 1 prosjekt 2 prosjekt Tal på besøkande pr. år 17500 21800 Auke aktiviteten i biblioteket Tal på tradisjonelt utlån 29 836 31000 Tal på e-utlån 1301 1500 BRUKAR Tal på skuleklasser på besøk i biblioteket 14 10 Utvikle biblioteket som sosial og kulturell møteplass Tal på barnehagebesøk i biblioteket 20 20 Tal på innvandrargrupper på besøk i biblioteket 15 15 Tal på leseombod etablert gjennom prosjektet "Bok for alle" 5 5 ORG. Informere lokalsamfunnet om biblioteket sine tenester Tal på nyheitsartiklar i Vikebladet som omhandlar biblioteket (Ulstein Arena er ikkje tatt med) Tal på nyheiter publisert på nettsida til biblioteket/ kommunen 19 25 Nettsida VP 11 Ikkje målt 15 62 369 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Sjøborg kulturhus og kino LEIAR: LEIF RINGSTAD Kulturkontoret driftar Sjøborg kulturhus og kino, med eit samla besøk på omlag 41000 besøkande pr. år. Sjøborg kulturhus er eit kulturhus for alle, og har eit godt og variert tilbod for alle aldersgrupper med både lokale, nasjonale og internasjonale aktørar. På programmet finn vi konsertar, teaterframsyningar og ulike show. Kulturhuset er ein viktig arena for det lokale kulturlivet. Kultursalen har ein kapasitet på 468 plassar, medan kinoen har ein sal med 119 plassar. Teneste- og utviklingsmål }} Sjøborg kulturhus skal vere eit kulturhus for alle, med godt og variert tilbod for alle aldersgrupper, med både lokale, nasjonale og internasjonale aktørar. }} Kulturhuset skal vere ein viktig arena for det lokale kulturliv. }} Sjøborg kino skal vere ein kino for alle, med eit godt og variert filmtilbod for alle aldersgrupper, med hovudvekt på barn og ungdom. }} Sjøborg kino skal vere ein moderne kino, med kvalitet i alle ledd, som gir publikum ei god kinooppleving «frå A til Å». }} Sjøborg kino og kulturhus har gode besøkstal som målsetjing, både årleg og pr. arrangement/framsyning. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 Kino: -0,2 mill. kr ØKONOMI Avvik mot budsjett Kulturhus: -0,3 mill. kr 0,- 0,- Nytt moderne lydanlegg i kinoen (Dolby Atmos) Nei Eit mål på lengre sikt Tal på visningar av «kvalitetsfilmar» pr. år 6 8 8 Sjøborg kino Tiltak i økonomiplanen. Mål haust/vinter Nye kinostolar nei 2016/2017 Tal på skulevisningar pr. år 5 5 5 Årleg besøkstal 30 000 30 000 30 000 Sjøborg kino - attraktivitet Gjennomsnittleg besøkstal pr. framsyning 35 35 35 Tal på framsyningar på laurdagskveld pr. år 40 40 40 Tal på filmomtalar i vikebladet pr. månad 1 1 1 BRUKAR Tal på framsyningar/besøkstal på den store 7 framsyningar 7-8 framsyningar 7-8 framsyningar God marknadsføring/ kinodagen 420 besøkande 500 besøkande 500 besøkande godt omdømme Statusoppdateringar på Sjøborg kulturhus og kino si facebookside (info om komande filmar 2-4 pr. veke 2-4 pr. veke 2-4 pr. veke m.m.) Utleige til lokale kulturarrangement 8 10 10 Tal på større konsertar i eigen regi pr. år 8 5 5 Sjøborg kulturhus - utleige og attraktivitet Tal på utleige til kommersielle aktørar 9 10 10 Club Sjøborg, tal på arrangement pr. år 3 5 6 5 6 Besøkstal pr. år 10805 12000 12000 ORG. Medarbeidarundersøking Resultat medarbeidarundersøking for tilsette på Sjøborg kino Ikkje målt MÅL 2016 MÅL 2017 370 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 63
Ulstein brannvesen LEIAR: ARNE RUNAR VIK Brannvesenet omfattar brannberedskap/redning, brannførebygging, feiing og tilsyn i bustadane, sivilforsvar og vern mot akutt forureining. I beredskapstyrken har vi 20 personar. Vaktstyrken har kontinuerleg dreiande 4-delt vakt á 5 personar inkludert brannbefalsvakt. Teneste- og utviklingsmål }} Beredskapen skal takle utfordringar ut frå dei til ei kvar tid gjeldande lover, forskrifter, retningslinjer, brannordning og vedtak elles. }} Det førebyggande arbeidet skal redusere brannrisiko og redusere konsekvensar av brann. Fokuset skal rettast mot såkalla utsette grupper med tanke på brann. }} Feie- og tilsynstenesta i bustadane skal utførast i tråd med framdriftsplan basert på lov, forskrifter og retningslinjer. Sal av feietenester til Herøy skal vidareførast. Det er inngått avtale om sal av feietenester til Vanylven kommune, i første omgang gjeldande til 1.7.2018. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,3 mill. kr 0 0 Tal på gjennomførte tilsyn av særskilde brannobjekt 48 av 49 objekt 40 av 48 objekt 40 av 48 objekt Tal på tilsyn i omsorgsbustader og utleigehusvære - Brannførebygging oppfølging av lokal forskrift om tilsyn i denne typen bygg 29 60 60 Andel husvære med fyringsanlegg som har fått tilsyn 396 (15 %) 25 % 25 % BRUKAR Andel piper der huseigar av fått tilbod om feiing 861 (29 %) 50 % 50 % Tal på avvik ved tilsyn frå DSB Ingen tilsyn Ingen avvik Uttrykkingstider i samsvar med brannordninga frå alarmen Dagtid: 6 av 45 Auke andel 4 min Auke andel 4 min Tryggleik for brukar går: Utrykking frå stasjonen innan 4 minutt på dagtid og innan 6 minutt om natta. Natt: 9 av 15 Auke andel 6 min Auke andel 6 min Tal på deltaking i nasjonale kampanjar 2 Minimum 2 Minimum 2 Brannmannskap som har gjennomført grunnkurs deltid 11 av 16 13 av 16 13 av 16 Fagleg utvikling Tal på samarbeidsmøte innanfor brannførebygging Søre Sunnmøre med deltaking 2 av 2 2 av 2 2 av 2 Tal på brannsjefsmøte for Søre Sunnmøre med deltaking 2 av 2 2 av 2 2 av 2 Tal på skader eller ulykker i jobben som medfører sjukefråvær 0 0 0 ORG. Saman skaper vi eit godt arbeidsmiljø Øvingsaktivitet Sal av feieteneste MÅL 2016 MÅL 2017 Tal på gjennomførte medarbeidarsamtalar (for tilsette med meir enn 50 % stilling) 0 av 3 3 av 3 3 av 3 Sjukefråvær i %, arbeidsnærvær i % 1 % Nærvær >98 % Nærvær >98 % Gjennomførte øvingar pr. år, derav 1 varmøving for røykdykkarar 10 øvingar 1 varm 10 øvingar 1 varm 10 øvingar 1 varm Tal på samøving med industrien pr. år 1 1 1 Feiing: 720 av Tal på gjennomførte feiingar/tilsyn i Herøy kommune 1800 (40 %) 50 % 50 % Tilsyn: 270 av 25 % 25 % 3300 (8 %) Tal på gjennomførte feiingar/tilsyn i Vanylven kommune Avtale frå 2016 Feiing 50 % Feiing 50 % Tilsyn 0 % Tilsyn 25 % 64 371 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Anlegg og drift LEIAR: ODD KÅRE WIIK Under anlegg og drift ligg grøntanlegg og uteseksjonen. Grøntanlegg har gartnar, fagarbeidar og sommarhjelper (skuleelevar) og eventuelt flyktningar som tek seg av drift og vedlikehald av kommunale plenar, bed, parkanlegg, tre m.m. Uteseksjonen utfører tenester innan vatn, avløp, veg, hamn, grøntanlegg og utbyggingsområde. Teneste- og utviklingsmål }} Ha akseptabel standard på grøntanlegg i sentrum. }} Utvikle spesialkompetanse ytterlegare for å spisse hovudansvarsområde for medarbeidarar på uteseksjonen. }} Effektivt og moderne materiell og utstyr. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,4 mill. kr 0 0 BRUKAR Vi skal skape trivsel i kommunale grøntområde Talet på plenslått av kommunale plenar pr. veke 1 1 1 Tal på gjennomført vedlikehald av ti grøntområde utanfor sentrum Fungerande samarbeid med flyktningmottak for tilrettelagt arbeidstrening 20 20 20 Nei Ja Ja Integrering i lokalsamfunnet Fungerande samarbeid med flyktningmottak for tilrettelagt arbeidstrening Nei Ja Ja ORG. Saman skapar vi eit godt arbeidsmiljø Del av tilsette som har gjennomført medarbeidarsamta-le 8 av 8 8 av 8 100 % Svarprosent medarbeidarundersøking blant eigne tilset-te - 100 % - Score på medarbeidartilfredsheit - 5,5 - Score på stoltheit over eigen arbeidsplass - 5,5 - Sjukefråvær 1,46 % Nærvær > 98 % Nærvær > 98 % 372 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 65
Plan- og bygningsavdelinga LEIAR: ANITA SUNDNES Avdelinga har ansvar for utarbeiding av kommuneplanar, handsaming av reguleringsplanar og rettleiing innanfor lovverket som avdelinga forvaltar. Søknadar om bygg, anlegg og deling av grunneigedom, samt registrere tiltak i matrikkelen er løpande oppgåver. Kart- og delingsforretningar, seksjoneringssaker og forvaltninga av det digitale kartverket for grunn- og eigedomsdata er også eit betydeleg fagfelt. I tillegg forvaltar avdelinga kommunale låne- og tilskotsordningar (Husbanken) og sal og tilrettelegging av kommunale bustad- og næringstomter. Avdelinga førebur saker for avgjerd i teknisk utval, formannskap og kommunestyre. Teneste- og utviklingsmål }} Utarbeide planstrategi og kommunale reguleringsplanar i samsvar med kommuneplan, overordna styringssignal og politiske vedtak med sikte på god og langsiktig arealforvaltning. }} Å oppfylle krava for planlegging og forvaltning som er nedfelte i plan- og bygningslova på ein fagleg god og ressurseffektiv måte. }} Å kunne rettleie, gi fagleg gode råd knytt til privat reguleringsarbeid og søknadsprosessar i bygge- og frådelingssaker og oppmålingstenester. }} Brukarane skal oppfatte informasjon og sakshandsaming som forutsigbar, korrekt, objektiv og at avdelinga opptrer profesjonelt. }} Ha eit à jour digitalt kartverk som grunnlag for tenestene vi utfører. Marknadsføre aktivt karttenestene våre, herunder også marine grunnkart. }} Halde lovfastlagde sakshandsamingsfristar og fristar for utføring av oppmålingstenester. }} Få tilrettelagt nye bustad- og næringsareal slik at målsetjingane i overordna planverk om tomtetilgang kan oppnåast. }} Legge til rette for god fagleg utvikling av medarbeidarane gjennom deltaking på lokale, regionale og nasjonale seminar og fagsamlingar. }} For Husbanken sine låne- og tilskotsordningar må kommunalt regelverk samordnast med endringane Husbanken innførte våren 2014. Informasjon og sakshandsaming må tilpassast dette og om mogleg forenklast/effektiviserast. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 ØKONOMI Avvik mot budsjett 0,1 mill. kr 0 kr 0 kr Andel bustad- og næringseigedomar som har fått tildelt Adressering 88 % 100 % 100 % vegadresser BRUKAR ORG. Digitalt kartverk Prosentvis del av bustadhus med bruksløyve i nye byggefelt som er innmålt og lagt inn i kartet 50 % MÅL 2016 Ny kartlegging pågår Sikre barn og unges Gjennomføre barnetrakk på alle skular i kommunen 5/5 - - medverknad i plansaker Involvere ungdomsrådet i alle plansaker som er relevante - 75 % 100 % Sakshandsaming byggesak Gjennomsnittleg sakshandsamingstid for søknader med tre vekers svarfrist 12 dagar <15 dagar <15 dagar Tilsyn byggesak Prosentvis del av utførte tilsyn i nye bueiningar 100 % 100 % 100 % Tal på oppfølgde ulovlege tiltak 8/8 (100 %) 100 % 100 % Oppmålingsarbeid Tal på utført oppmålingsarbeid innanfor lovfastlagd frist 28/30 100 % 100 % Score frå brukarundersøkinga: informasjon - 5,0 - Brukarundersøking byggesak Score frå brukarundersøkinga: respektfull handsaming - 5,2 - Totalt snitt på brukarundersøkinga - 4,8 - Tal på medarbeidarar som har delteke på eit nasjonalt, regionalt Fagleg utvikling for alle eller lokalt kurs/samling pr. år 6/7 7/7 7/7 Snitt tal på kurs/samling pr. medarbeidar pr. år 3 3 3 MÅL 2017 100 % 66 373 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Igangsette bustader og fullførte bustader i kommunane, fylket og landet Kjelde: SSB Igangsette bustader 2013-2015 Fullførte bustader 2011-2015 2013 2014 2015 Einebustader Rekkehus m.v. Blokker m.v. Andre bustader Molde 240 224 260 166 242 240 202 Ålesund 365 306 177 375 563 184 257 Kristiansund 135 90 82 153 205 86 42 Vanylven 8 25 2 32 7 0 4 Sande 9 3 18 17 30 0 1 Herøy 50 62 54 70 79 43 0 Ulstein 159 86 52 119 201 119 57 Hareid 43 40 18 48 69 76 0 Volda 63 61 44 75 191 12 19 Ørsta 45 21 56 106 159 18 16 Ørskog 21 10 9 28 18 10 8 Norddal 9 18 1 16 0 8 0 Stranda 5 14 16 17 20 8 0 Stordal 4 1 6 6 10 0 0 Sykkylven 24 17 13 35 47 12 8 Skodje 40 31 37 91 119 23 0 Sula 66 25 48 96 118 53 0 Giske 125 63 44 132 239 27 0 Haram 20 32 64 60 92 11 0 Vestnes 36 16 28 93 20 62 0 Rauma 66 26 17 50 53 5 32 Nesset 22 6 0 16 0 14 0 Midsund 11 4 6 31 16 17 8 Sandøy 1 1 2 9 0 0 1 Aukra 16 20 60 53 55 0 2 Fræna 49 27 81 169 94 15 11 Eide 0 22 21 44 8 0 0 Averøy 62 22 30 114 65 0 2 Gjemnes 11 2 13 31 12 16 0 Tingvoll 10 8 4 30 10 0 0 Sunndal 14 8 5 30 3 0 0 Surnadal 13 5 33 59 16 6 2 Rindal 9 3 10 16 0 6 0 Halsa 3 2 5 16 0 4 1 Smøla 1 2 7 23 2 0 0 Aure 2 30 3 23 0 34 0 Møre og Romsdal 1 757 1 333 1 326 2 449 2 763 1 109 673 Landet 30 450 27 250 31 301 38 387 30 735 49 779 12 145 374 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 67
Vatn og avløp LEIAR: ODD KÅRE WIIK Kommunen har 2876 (+40) abonnentar på vassforsyning og 2604 (+26) abonnentar knytt til kommunalt avløpsnett. Teneste- og utviklingsmål }} God og trygg vassforsyning til alle abonnentane (heile kommunen). }} Utbyggingar i samsvar med hovudplan for vassforsyning og for avløp. }} Sjå til at utbygde avløpsanlegg fungerer og vert drifta i samsvar med alle relevante krav i forhold til standard og miljø. }} Dersom det er tenleg skal vi vurdere å etablere turveg på trasé for nye vassleidningar i utmark. SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI BRUKAR God økonomisk styring Gjennomføre alle tiltak etter hovudplanane for vatn og avløp Du får god service frå teknisk etat Sikre tilgang til godt og nok vatn av godkjend kvalitet Avvik mot budsjett 0,2 mill. kr 0 0 Avvik mot planlagde prosjekt målt i kr. 0 0 0 Score på brukarundersøkinga: gjennomsnittleg brukartilfredsheit Ikkje målt 5,5 - Score på brukarundersøkinga: tillit, respekt og service Ikkje målt 4,0 - Score på brukarundersøkinga: informasjon Ikkje målt 5,0 - Tal på driftsavbrot i vassforsyninga pr. år 13 15 0 Tal på avvik på bakteriologiske prøver av drikkevatn 0 0 0 Nulltoleranse til forureining Tal på driftsavbrot som medfører forureining ved at kloakken går i overløp 0 0 0 ORG. Sjå skjema anlegg og drift 68 375 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020
Veg og hamn LEIAR: ODD KÅRE WIIK Drifte vegar og hamner på ein trygg og tilfredstillande måte. Vegar skal vere opne for allmenn ferdsel heile året. Bygge gang- og sykkelvegar i samsvar med trafikktryggingsplan. Teneste- og utviklingsmål }} Drifte vegar, kaier og hamner på ein trygg og tilfredstillande måte. Vegar skal vere opne og godt framkomelege for allmenn ferdsel heile året. Vegstandard skal vere av ein slik kvalitet et det sikrar trafikktryggleiken for alle trafikantar. }} Bygge ut gang- og sykkelvegar og andre tiltak i samsvar med gjeldande trafikktryggingsplan. Ruste opp kommunekaia i sentrum (større investering). }} Gjere punktutbetringar av vegnettet med fokus på trafikktrygging. Tal registrerte vegtrafikkulykker med personskade per 1000 innbyggar i kommunen, 2015 Kjelde: SSB Gjemnes Skodje Tingvoll Aure Halsa Eide Nesset Surnadal Fræna Kristiansund Averøy Norddal Molde Sande Rindal Ørsta Møre og Romsdal Vanylven Landet Rauma Sykkylven Ålesund Vestnes Herøy Volda Sula Smøla Haram Ørskog Sunndal Ulstein Stranda Hareid Aukra Sandøy Midsund Giske Stordal 0,0 0,4 0,8 1,2 1,6 2,0 2,4 2,8 SATSINGSOMRÅDE MÅLEINDIKATOR RESULTAT 2015 MÅL 2016 MÅL 2017 ØKONOMI Avvik mot budsjett -0,8 mill. kr. 0 0 BRUKAR Sikre god framkomst på kommunale vegar ved snøfall Tal på innmelde avvik angåande kommunale vegar som i løpet av natta har blitt dekt med meir enn 10 cm tørr snø og ikkje er brøyta innan kl. 7 på alle kvardagar 0 0 0 Halde brukarane orientert Tal på publiserte innlegg/informasjon på nettsidene til kommunen pr. år 8 8 8 ORG. Vedlikehald Oppmerking Kantslått: ein gong kvart år slå vegetasjon langs kommunale vegar samt halde siktsoner fri for skjermande vegetasjon Alle fartsdemparar skal til ei kvar tid vere forsvarleg merka med sjakkmønster 4 4 4 - Alle merka Alle merka 376 ULSTEIN KOMMUNE - Budsjett og Økonomiplan 2017-2020 69
Alle flyttingar, innanlandske og frå og til utlandet, etter fylke, 2015* Innflyttingar Utflyttingar Nettoflyttingar Innanlandsk Alle Innanlandsk Alle Innanlandsk Alle Østfold 8 041 10 403 6 526 7 895 1 515 2 508 Akershus 26 079 32 786 21 074 25 670 5 005 7 116 Oslo 31 560 46 660 31 267 41 733 293 4 927 Hedmark 5 038 6 778 5 388 6 144-350 634 Oppland 4 803 6 597 5 528 6 249-725 348 Buskerud 8 643 11 927 8 009 9 493 634 2 434 Vestfold 6 817 9 148 6 129 7 180 688 1 968 Telemark 3 594 5 218 3 930 4 507-336 711 Aust-Agder 2 976 4 124 2 964 3 348 12 776 Vest-Agder 4 380 6 455 4 485 5 398-105 1 057 Rogaland 6 467 12 827 7 595 12 109-1 128 718 Hordaland 8 931 15 026 8 978 12 547-47 2 479 Sogn og Fjordane 2 093 3 591 2 825 3 336-732 255 Møre og Romsdal 4 197 7 605 5 184 6 608-987 997 Sør-Trøndelag 8 714 12 332 8 157 10 365 557 1 967 Nord-Trøndelag 3 036 4 285 3 466 3 854-430 431 Nordland 4 391 7 466 6 353 7 374-1 962 92 Troms 4 011 6 486 5 122 6 086-1 111 400 Finnmark 1 947 3 280 2 738 3 296-791 -16 * Unntatt flyttingar innafor fylka. Kjelde: SSB Innanlandsk nettoflytting etter alder for Møre og Romsdal, 2010-2015* 2010 2011 0-5 år 154 110 136 123 108 64 695 6-15 år -54 18-48 -1 39-60 -106 16-19 år -138-106 -131-127 -122-154 -778 20-29 år -709-866 -887-870 -728-772 -4 832 30-39 år 59 72 99 100 84-21 393 40-49 år 1-10 -2-30 8-74 -107 50-59 år -40 14-21 -43-43 10-123 60-66 år 29 27-17 -42-34 14-23 67 år og eldre -4-24 -15-11 4 6-44 I alt -702-765 -886-901 -684-987 -4 925 2012 2013 2014 Kjelde: SSB 2015 2010-2015 Innanlandsk nettoflytting til Møre og Romsdal, 2010-2015 Kjelde: SSB 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre -252-422 -473-522 -403-529 Øvrig befolkning -450-343 -413-379 -281-458 I alt -702-765 -886-901 -684-987 * Unntatt flyttingar innafor fylket. 377
Innanlandsk nettoflytting, kommunevis, 2015 Kjelde: SSB Molde Giske Skodje Ørsta Sula Rauma Aukra Rindal Sandøy Ørskog Midsund Hareid Averøy Surnadal Smøla Halsa Eide Haram Gjemnes Norddal Vanylven Nesset Stordal Aure Ulstein Herøy Tingvoll Stranda Sande Sykkylven Kr.sund Fræna Volda Vestnes Sunndal Ålesund -250-200 -150-100 -50 0 50 100 150 Tal personar Nettoflytting (all flytting), 2015 Kjelde: SSB Molde Ålesund Skodje Giske Hareid Ulstein Ørsta Sula Rauma Volda Haram Aukra Averøy Herøy Tingvoll Ørskog Sandøy Rindal Smøla Vanylven Midsund Sunndal Gjemnes Eide Surnadal Halsa Aure Nesset Norddal Stranda Kr.sund Stordal Sykkylven Sande Vestnes Fræna -100-50 0 50 100 150 200 250 Tal personar Kjelde: SSB Nettoflytting til og frå Møre og Romsdal, 2015 Sogn og Fjordane Troms Oppland Nordland Finnmark Vest-Agder Nord-Trøndelag Buskerud Telemark Aust-Agder Hedmark Rogaland Vestfold Hordaland Østfold Akershus Sør-Trøndelag Oslo -350-300 -250-200 Tal personar -150-100 -50 0 50 100 2 500 2 000 1 500 1 000 500-500 Nettoflytting til og frå Møre og Romsdal 2010-2015 etter kjønn og alder 0 0-5 år 6-15 år Menn 16-19 år 20-29 år Kvinner 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-66 år Kjelde: SSB 67 år og eldre 378
Maritim næring framleis viktig Den maritime næringa er svært viktig for Møre og Romsdal. Fylket har ei komplett klynge med reiarlag, designselskap, verft og leverandørar. Tal frå Maritim verdiskapingsbok viser at maritime aktørar i 2014 omsette for om lag 70 milliardar kroner og hadde om lag 17 000 tilsette. Den maritime næringa i Møre og Romsdal er sterkt knytt til petroleumsaktiviteten, og låg oljepris har fått store konsekvensar for næringa. Det er venta at omsetninga og driftsmarginane for 2015 og inneverande år vil bli lågare enn i 2014. Tungt for reiarlaga Alle delar av den maritime klynga har fått merke nedturen og har permittert og sagt opp tilsette. I august 2016 ligg 96 offshoreskip i opplag. 31 tilhøyrer reiarlag frå Møre og Romsdal. Talet på skip i opplag har vore rundt 100 i store delar av 2016. Underskot i drifta kombinert med høg gjeld har gjort at mange av reiarlaga har vore i dialog med kreditorar om refinansiering. Tett dialog mellom reiarlag, verft, design og leverandører har vore viktig for å få til gode og innovative løysingar. Den lokale eigarskapen i reiarlaga har vist seg svært viktig for utviklinga av den maritime klynga, og det er knytt stor spenning til korleis den framtidig eigarskapen for reiarlaga vil sjå ut framover. Endring i ordretype Ordrestatistikken for verft i Noreg viser at talet på ordrar frå august 2015 til august 2016 ikkje er vesentleg endra. Men samansetninga av kontraherte skip har endra seg. Færre skip er planlagt leverte til offshoremarknaden. Den maritime næringa i Møre og Romsdal har tilpassa seg endringar i marknaden og rammetilhøva. Endringane i ordrereservane viser at næringa framleis har den evna. Luksusyachtar, avanserte skip til oppdrettsnæringa, ekspedisjonsskip og skip til mineralleiting på havbotnen er eksempel på skip som blir bygde og kontraherte i 2016. Skip i oppplag, august 2015 Kjelde: maritimt.com Kjelde: maritime.no Ankerhandtering Brønnintervensjon PSV Seismikk Støttefartøy Subsea Totalt Møre og Romsdal 5 20 0 2 1 3 31 Resten av Noreg 14 36 1 12 1 1 65 I alt 19 56 1 14 2 4 96 Ordreliste for verft i Møre og Romsdal, tal skip Ordreliste for norske verft* Verft August 2015 August 2016 Fiskerstrand verft 6 4 GS Marine Produksjon 4 2 Havyard Ship Technology 8 5 Kleven Verft 15 13 Larsnes mek. versksted 3 2 Maritime Partner 0 4 Myklebust verft 5 7 Promek 3 0 Sletta Verft 4 6 Solstrand Verft 0 1 Ulstein Verft 3 2 Vard Aukra 2 1 Vard Brattvåg 3 2 Vard Langsten 1 4 Vard Søviknes 4 4 Vaagland båtbyggeri 2 1 Aas Mek. Verksted 3 4 I alt 66 62 * Inkluderer opsjonar Rederi Tenester Utstyr Verft Verft Verdiskaping i maritim næring i Møre og Romsdal, 2014 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kjelde: Maritimt forum, Maritim verdiskapning 2015 Omsetning og driftsmargin i Møre og Romsdal, 2014 Omsetning (milliardar kroner) Driftsmargin (prosent) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kjelde: Maritimt forum, Maritim verdiskapning 2015 0 3 6 9 12 15 Nærskipsfart Deepsea-reiarlag Teknologiske tenester Bore- og produksjonsselskap Handel Utstyrsprodusentar Offshore-reiarlag Finansielle- og juridiske tenester Havne- og logistikktenester 379
3 ARBEIDSMARKNAD Stabil arbeidsplassdekning i Møre og Romsdal Arbeidsplassdekning er talet på arbeidsplassar (sysselsette etter arbeidsstad) i prosent av talet på arbeidstakarar (sysselsette etter bustad) i eit område, for eksempel i ein kommune. Arbeidsplassdekning på meir enn 100 prosent i ein kommune betyr at talet på arbeidstakarar som arbeider i kommunen, er større enn talet på arbeidstakarar som er busette i kommunen. Det er sju kommunar i Møre og Romsdal som har 100 prosent dekning eller meir: Ulstein, Molde, Ålesund, Sunndal, Volda, Kristiansund og Sandøy. Ulstein gikk i 2015 forbi Molde, mens dei tre sistnemnde kommunane var under 100 prosent året før. Dei fem kommunane med lågast arbeidsplass dekning i Møre og Romsdal er, som i 2014, Nesset, Giske, Sula, Gjemnes og Skodje. Dette er kommunar som kan seiast å vere typiske bustadkommunar eller utpendlarkommunar. Koplar vi arbeidsplassdekning saman med pendlingsstraumar, får vi eit bilde av kor integrert dei ulike bu og arbeids marknadsregionane i fylket er. Til dømes har Giske, Sula og Skodje låg arbeidsplassdekning. Desse kommunane ligg nær Ålesund som har høg arbeidsplassdekning. Koplar vi denne kunnskapen saman med kommunane sine pendlarstraumar, som finst i eit eige delkapittel, er det sterke teikn på at Ålesund, Giske, Sula og Skodje er ein integrert bu og arbeids marknads region. Arbeidsplassdekning per 4. kvartal 2015 Sysselsette personar etter bustad Sysselsette personar etter arbeidsstad Arbeidsplassdekning Kjelde: SSB Over- eller underdekning av arbeidsplassar Molde 13 734 17 189 125,2 3 455 Ålesund 24 065 27 505 114,3 3 440 Kristiansund 11 623 11 666 100,4 43 Vanylven 1 564 1 288 82,4-276 Sande 1 302 1 188 91,2-114 Herøy 4 415 3 995 90,5-420 Ulstein 4 242 5 320 125,4 1 078 Hareid 2 527 2 017 79,8-510 Volda 4 352 4 462 102,5 110 Ørsta 5 344 4 560 85,3-784 Ørskog 1 177 955 81,1-222 Norddal 834 785 94,1-49 Stranda 2 416 2 392 99,0-24 Stordal 490 459 93,7-31 Sykkylven 3 947 3 645 92,3-302 Skodje 2 331 1 493 64,0-838 Sula 4 501 2 873 63,8-1 628 Giske 4 070 2 508 61,6-1 562 Haram 4 564 4 225 92,6-339 Vestnes 3 209 2 812 87,6-397 Rauma 3 693 3 357 90,9-336 Nesset 1 469 876 59,6-593 Midsund 988 863 87,3-125 Sandøy 643 643 100,0 0 Arbeidsplassdekning per 4. kvartal 2015 Ulstein Molde Ålesund Sunndal Volda Kristiansund Sandøy Stranda Møre og Romsdal Surnadal Norddal Stordal Smøla Haram Sykkylven Sande Rauma Herøy Aure Halsa Vestnes Midsund Rindal Aukra Ørsta Vanylven Ørskog Kjelde: SSB Arbeidsplassdekninga i Møre og Romsdal i 2015 var i overkant av 96 prosent. Dette er uendra frå 2014 til 2015. I absolutte tal var det 4 743 færre arbeidsplassar enn arbeidstakarar i fylket i 2015, mot 4 945 i 2014. Blant fylka elles er det Oslo og Sør Trøndelag som har fleire arbeidsplassar enn arbeidstakarar. I botn ligg Aust Agder, Akershus og Østfold, alle med under 90 prosent arbeidsplassdekning. Aukra 1 693 1 448 85,5-245 Fræna 4 983 3 452 69,3-1 531 Eide 1 750 1 192 68,1-558 Averøy 2 876 2 195 76,3-681 Gjemnes 1 297 830 64,0-467 Tingvoll 1 443 1 007 69,8-436 Sunndal 3 444 3 680 106,9 236 Surnadal 2 980 2 832 95,0-148 Rindal 1 002 860 85,8-142 Halsa 698 614 88,0-84 Smøla 1 076 1 005 93,4-71 Aure 1 703 1 511 88,7-192 Møre og Romsdal 132 445 127 702 96,4-4 743 Hareid Averøy Tingvoll Fræna Eide Skodje Gjemnes Sula Giske Nesset 0 20 40 60 80 100 120 Prosent Stor auke i arbeidsløysa siste året Møre og Romsdal har i lang tid vore blant fylka med lågast arbeidsløyse. Slik er det ikkje lenger. No er arbeidsløysa i fylket 3,2 prosent mot 3,1 prosent på landsbasis. Auken i Møre og Romsdal frå august i fjor til august i år er på 14,3 prosent medan det for landet er uendra. Ved utgangen av august 2016 var 4 571 personar registret som heilt ledige i Møre og Romsdal. Det er 572 fleire enn på same tidspunkt i fjor. Det er klart flest menn blant dei arbeidsledige. Mennene står for 63 prosent av arbeidsløysa i fylket. I Vanylven, Surnadal og Rindal kommunar utgjer menn over 79 prosent av dei arbeids ledige. Medan det i Halsa kommune er fleire arbeidsledige kvinner enn menn. Det er svært stor variasjon mellom kommunane i arbeidsløyse. Høgast er delen arbeidsledige i Kristiansund og Hareid med 5,4 prosent, følgt av Ulstein med 4,6 prosent og Haram med 4,4 prosent. I Rindal er situasjonen ein heilt annan. Der var under 1,4 prosent arbeidsledige ved utgangen av august. 14 kommunar har lik eller høgare del arbeidsløyse enn landet. Ser vi på endringa frå august 2015, finn vi at 22 av kommunane har auke i arbeidsløysa. I prosentvis endring er auken størst i Aukra og Haram. I tal personar er auken størst i Kristiansund, der 174 fleire har vorte arbeidsledige det siste året. Dernest kjem Haram med 90 fleire ledige og Molde med ein auke på 89 arbeidsledige. Relativt sett er auken i arbeidsløyse størst i gruppene 50 til 59 år og 60 år og eldre. Auken blant dei unge er lågare enn for aldersgruppene over 30 år. Det er blant industriarbeidarane at auken i tal ledige er størst. Det er no 899 personar med denne yrkesbakgrunnen som er ledige i Møre og Romsdal, ein auke på 152 frå august i fjor. Dernest finn vi flest arbeidsledige blant dei med bakgrunn frå bygg og anlegg (654) og butikk og salsarbeid (438). Kjelde: NAV Heilt ledige ved utgangen av august 2016, kommunane, fylket og landet Menn Kvinner Sum I prosent av arbeidsstokken Molde 303 149 452 3,1 89 Ålesund 501 327 828 3,2 29 Kristiansund 431 267 698 5,4 174 Vanylven 20 5 25 1,5-25 Sande 24 17 41 2,8-18 Herøy 105 84 189 4,0 16 Ulstein 138 76 214 4,6 63 Hareid 96 51 147 5,4 36 Volda 81 34 115 2,5 22 Ørsta 109 63 172 3,0 34 Ørskog 16 15 31 2,5-8 Norddal 10 5 15 1,7 6 Stranda 33 24 57 2,2-5 Stordal 8 4 12 2,2-8 Sykkylven 49 32 81 1,9 0 Skodje 41 32 73 3,0 4 Sula 64 56 120 2,5 7 Giske 58 36 94 2,2 7 Haram 134 78 212 4,4 90 Vestnes 93 33 126 3,5-17 Rauma 90 43 133 3,4 33 Nesset 35 16 51 3,2 12 Midsund 24 11 35 3,3-2 Sandøy 6 6 12 1,8 1 Aukra 48 16 64 3,5 39 Fræna 102 66 168 3,1-6 Eide 43 24 67 3,6 8 Averøy 37 30 67 2,2 1 Gjemnes 24 10 34 2,5 8 Tingvoll 18 8 26 1,7 0 Sunndal 48 28 76 2,1-2 Surnadal 37 10 47 1,5-14 Rindal 11 3 14 1,4 2 Halsa 5 8 13 1,7-3 Smøla 12 10 22 2,0-9 Aure 24 16 40 2,2 8 Møre og Romsdal 2 878 1 693 4 571 3,2 572 Landet 49 124 35 545 84 669 3,1-33 Endring siste år Kjelde: NAV Heilt ledige etter yrkesbakgrunn august 2016 med endring frå august 2015, Møre og Romsdal August 2016 Estimert endring frå i fjor Estimert endring frå i fjor i prosent Yrkesbakgrunn Leiarar 45 2 5 Ingeniør- og ikt-fag 387 133 52 Undervisning 83-27 -25 Akademiske yrker 58 8 16 Helse, pleie og omsorg 237 35 17 Barne- og ungdomsarbeid 226-27 -11 Meglere og konsulenter 131 44 51 Kontorarbeid 345 35 11 Butikk- og salgsarbeid 438 68 18 Jordbruk, skogbruk og fiske 153 18 13 Bygg og anlegg 654 101 18 Industriarbeid 899 152 20 Reiseliv og transport 391 6 2 Serviceyrker og annet arbeid 308 32 12 Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 216-8 -4 Totalt 4 571 572 14 Heilt ledige fordelt på alder august 2016 med endringar frå august 2015, Møre og Romsdal 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 1 200 1 000 800 600 400 200 0 < 19 20-24 25-29 30-39 År 40-49 Endring til aug. 2016 August 2015 50-59 Varigheit som heilt ledig august 2016 og august 2015, Møre og Romsdal < 4 4-7 8-12 13-25 26-39 Veker 40-52 > 60 August 2016 August 2015 53-80 > 81 380
Foto: Per Eide, Tony Hall, Vikebladet Vestposten, Ulstein kommune Design/layout: Fantastiske Osberget osberget.no 6065 Ulsteinvik, Norway Tel.: +47 70 01 75 00 www.ulstein.kommune.no Du finn oss på Facebook 381
NOTAT Til: Knut Erik Engh Saksnr. Løpenr. Sakshandsamar Dato 2016/1039 13364/2016 VL 15.11.2016 TILLEGGSINFORMASJON ØKONOMIPLAN 2017 TIL 2020 Lånegjeld: Ut frå gjeldsnivå i 2016 er det laga denne prognosen for utvikling i minste avdraget. Avdraget aukar etter kvart som pågåande investeringar vert ferdigstilt. Avdraget vert rekna ut etter ein formel. Det vert rekna ut ein faktor av avskriving / bokført verdi denne vert gonga opp med sum lånegjeld. Størrelsen på minsteavdraget er dermed knytt til avskriving, ikkje til nedbetaling. Med høge investeringar gjennomført dei siste åra, og lang avskrivingstid vil minsteavdraget halde seg stabilt over lang tid så lenge nedbetalinga er lik minsteavdraget. Utrekninga av minsteavdraget er basert på lånegjeld pr. 2016. Det er ikkje realistisk å sjå føre seg at Ulstein kommune har eit investeringsbudsjett på 0 kr over lang tid. Utviklinga i total lånegjeld ved eit investeringsnivå på 10 mill. kr årleg og 20 mill.kr årleg er vist i neste figur. Der er to ulike mål for gjeld i KOSTRA. Det eine er lånegjeld pr innbyggar. Det andre er lånegjeld i % av brutto driftsinntekt. 382