TLS. Skatterett. 30. august 2016 NBBL. Advokat/ partner Svein Gunnar Stang Hansen

TLS Skatterett 30. august 2016 NBBL Advokat/ partner Svein Gunnar Stang Hansen

Agenda 1 Beskatning av selskaper og eiere - redusert selskapsskatt og økt eierskatt 2 Formuesskatt - mer rettferdig verdsettelse eller fortsatt ulikheter? 3 Rentefradragsbegrensningsreglene i norske strukturer 4 Lovfesting av skattemessig gjennomskjæringsregel

Noen tendenser i skatteretten Konkurransen blant statene gjør at Norge blir presset til å se på nivået på selskapsskatt mv. samtidig som velferd mv skal sikres fremover. Landenes behov for å demme opp for skattelekkasje samtidig med tøffere internasjonale tider i økonomien. Scheel-utvalget om «Bedre skatt» samt etterfølgende redegjørelser, herunder statsbudsjettet for 2016 samt skatteforliket våren 2016. Er vi inne i en skattereform? Skatteoptimale reorganiseringer 2

Hoveddokumentene NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Meld. St. 4 (2015-2016) Bedre skatt en skattereform for omstilling og vekst (Skattemeldingen) 7. oktober 2015 Statsbudsjettet 2016 7. oktober 2015 Skatte- og avgiftsendringer i Revidert nasjonalbudsjett 2016 11. mai 2016 Den årlige skatte- og avgiftsdagen 4

Alternative måter å eie Aksjonærmodellen AS 46,56% (25+ 21,56) Egen bolig Kapitalinntekt Foretaksmodellen Virksomhet Deltakermodellen Fritaksmetoden (0,75%) EPF DLS DLS AS 0% 25% Den årlige skatte- og avgiftsdagen 11

Hva skjer på skattereformen? «Makro» Skattereformen BEPS Panama papers Lovfestet gjennomskjæring Rentebegrensninger Ekstrabeskatning av private aksjonærer Lovfestet gjennomskjæring «Mikro» Fusjoner og fisjoner Omdannelser fra DLS til AS Rentebegrensning Diverse uttalelser vedrørende omorganiseringer IKEA-dommen Den årlige skatte- og avgiftsdagen 2

Skatteforliket Innst. 273 S (2015-2016)

Skatteforliket 1. Utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når vi ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng. 2. Det innføres en verdsettingsrabatt på 20 pst. innen 2018 for aksjer og driftsmidler. Tilsvarende reduksjon i verdsettelse av tilordnet gjeld gjøres sjablongmessig. 3. Satsen i alminnelig inntekt for selskap og person reduseres til 23 pst. innen 2018. Ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre naboland. 4. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 å gi en vurdering av problemet med formueskatt i forbindelse med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. 5. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap. 6. Det innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift. Skatteoptimale reorganiseringer 10

Skatteforliket 7. Skjermingsrenten økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes. 8. Det gis en status for hvordan det norske lovverket er rustet for stadig mer komplekse finansielle instrumenter og selskapsstrukturer, med tanke på inntektsskifting i flernasjonale selskaper. 9. Det vises til at advokater og andre tredjeparter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra ligningsmyndighetene plikter å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattyter. Det skal opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner. Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker skal pålegges opplysningsplikt. 10. Regjeringen skal påse en rask og mest mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i det norske regelverket. Skatteoptimale reorganiseringer 11

Skatteforliket 11. I forbindelse med de vurderinger som skal gjøres etter den pågående høringen om omgåelsesregelen, bør det foretas en vurdering om å utvide opplysningsplikten til også å omfatte hensikten med transaksjoner. 12. Effekten av forskriften for Land-for-Land (LLR) rapportering på å synliggjøre uønsket skattetilpasning samt å sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapportering fra datterselskaper og støttefunksjoner fremkommer i regnskapet, skal gjennomgås slik Stortinget har bedt om. Det vurderes også hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket. 13. Et norsk offentlig eierskapsregister skal legge til rette for åpenhet om eierskap i norske selskap, og det tas sikte på å innrette det slik at det bli lettere å finne frem til selskapenes ultimate rettighetshavere i tråd med FATFs anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. 14. Den foreslåtte økningen av formueskatten i skogbruket ved økning av skogfaktoren gjennomføres ikke. Videre beholdes dagens avskrivningssats for husdyrbygg. 15. Regjeringen bes gjennomgå og forbedre systemet for verdivurdering av fritidseiendom 16. Rentebegrensningsregelen for selskaper bør utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold. 17. Regjeringen bes foreslå en ordning med for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond i forbindelse med budsjettet for 2017 som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende. Skatteoptimale reorganiseringer 12

Beskatning av selskaper og eiere redusert selskapsskatt og økt eierskatt

Fra skatteforliket 1. Utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når vi ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng. 2. Satsen i alminnelig inntekt for selskap og person reduseres til 23 pst. innen 2018. Ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre naboland. 3. Skjermingsrenten økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes. Skatteoptimale reorganiseringer 10

Aksjonærmodellen AS Skattekonsekvenser av utdelinger til personlig aksjonær? Generasjonsskifteseminar 2

Fritaksmetoden Mor AS Datter AS Skattekonsekvenser av utdelinger til selskapsaksjonær? Størrelse på eierskapet i Datter AS avgjørende. Generasjonsskifteseminar 3

Hva er utdeling? Aksjerettslig o Utbytte og overkurs o Nedsettelse av aksjekapital Generasjonsskifteseminar 5

Hva er utdeling? Skatterettslig utdeling o Opptjent kapital o Innbetalt kapital Generasjonsskifteseminar 6

Hva er utdeling? Regnskapsmessig utdeling o Aksjekapital o Overkurs o Annen innskutt egenkapital o Annen egenkapital Generasjonsskifteseminar 7

Hva slags egenkapital RM AS SM Aksjekapital Aksjekapital Overkurs Overkurs Innbetalt kapital Annen innskutt egenkapital Annen egenkapital Annen egenkapital Opptjent kapital Generasjonsskifteseminar 8

Aksjonærmodellen Skjermingsmetode Risikofri avkastning på investert kapital Skatteplikt på utbytte utover skjermingsfrie avkastning Generasjonsskifteseminar 10

Generasjonsskifteseminar 32

Generasjonsskifteseminar 33

Generasjonsskifteseminar 34

Hovedpunktene i Scheel utvalget Generasjonsskifteseminar 35

Hovedpunktene i Scheel utvalget Forslag 1 Forslag 2 Endringer i selskapsskatten mv. -13 500-13 500 Redusert selskapsskattesats -17 500-17 500 Øvrige endringer 4 000 4 000 Ny avgift på finansielle tjenester 3 500 3 500 Økt skatt på eierinntekt 27% til 41 (37)% 8 000 6 000 Skatt på formue og fast eiendom 1 000 1 000 Omlegging av formuesskatten 0 0 Skatt på utleie av egen bolig 1 000 1 000 Endringer i inntektsbeskatningen av personer -4 700-17 700 Redusert skattesats på alminnelig inntekt -75 800-75 800 Ny skatt på personinntekt som erstatter dagens toppskatt 63 300 50 300 Oppheving av diverse fradrag og særordninger 7 800 7 800 Omlegging av merverdiavgiften 5 700 5 700 Sum 0-15 000 Generasjonsskifteseminar 36

Hovedpunktene i Scheel utvalget Bakgrunnen for de foreslåtte endringene Tilpasse personbeskatningen til redusert selskapsskattesats hindre "inntektsskiftning" "Rydde" i fradragene Rendyrke skattesystemet skattlegge faktisk avkastning av arbeid og kapital, og gi fradrag for relaterte kostnader. Generasjonsskifteseminar 37

Hovedpunktene i Scheel utvalget Egen skattesats på eierinntekter Kritikk: Treffsikkert? Skyter man spurv med kanoner? Mange aksjonærer er ikke i posisjon til å velge, er ikke ansatt/aktive i virksomheten Ikke alle er i øverste marginalskattesats - skatteskjerpelse Ikke alle har 14,1 % arbeidsgiveravgift Gjeldsfinansierte investeringer gir kun 20 % effekt av rentefradrag Overgangsregler og tidsrammer Andre konsekvenser: Hindre omgåelse: lån fra selskap skal behandles som utbytte Renter på lån til selskap skal skattlegges med samme sats som eierinntekter Generasjonsskifteseminar 38

Hovedpunktene i Scheel utvalget Egen skattesats på eierinntekter Kapitalinntekt versus eierinntekt: Er reglene laget for få- eller eneeierselskap? Argumentasjonen bærer preg av referanse til småbedrifter Hva med sparemidler i verdipapirfond og børsnoterte selskap Avkastning på obligasjoner er renter og beskattes med 20% Avkastning på aksjer i det samme selskapet beskattes med 41% Vil det være et eierprosentkrav? Omgåelsesmuligheter? Innbetalt kapital og opptjent kapital Fordringer mot selskapet? Eierinntektsbegrepet vil være en utfordring og man vil med fremlagt forslag få en utfordrene asymmetri mellom aksje- og renteinntekt Lån kan tas opp direkte fra bank med sikkerhet i aksjer Generasjonsskifteseminar 39

Alminnelig innteksskattesats, selskapsskattesats og eierskattesats 2016 Alminnelig inntektsskattesats for personer og selskaper er 25 % for inntektsåret 2016. For inntektsåret 2016 er den selskapsskattesatsen redusert til 25 %. Målsetning i skatteforliket ned til 23 % senest for 2018. Eierskatten/skatt på avkastning på aksjer/andeler er økt til 28,75 % for inntektsåret 2016. Beregnes som alminnelig inntektsskattesats på 25 % muliplisert med en faktor på 1,15. Meningen å holde marginalskattesatsen for utbytte mv. (inklusive selskapsskatten) på samme nivå som 2015. Faktoren vil måtte økes for at eierinntektsskattesatsen skal nå ca 31/32 % i 2018 basert på forutsetningen. Generasjonsskifteseminar 39

Overgangsregler hvor betalt høyere selskapskatt og utdeling skjer flere år senere? Hvis man har beskattet overskuddet i selskapet med 28 % (senest i 2013) og nå vil dele ut gjenværende overskudd etter skatt til personlig aksjonær hensyntar man den høyere beskatningen i selskapet ved utdelingen? Uttalelser i Scheel-utvalget Generasjonsskifteseminar 39

Aksjonærlån til personlig skattyter Aksjeloven åpner for at man kan låne penger i selskapet forutsatt at det stilles betryggende sikkerhet mv. Nye lån fra og med 7. oktober 2015 anses som skattepliktig utbytte for låntaker utover skjermingsfradraget. Gjelder også endringer i eksisterende låneforhold løpetid og låneramme mv. Gjelder også for lån til personlig aksjonærs nærstående. Forskrift for enkelte unntak fra regelen. Generasjonsskifteseminar 39

Formuesskatt - mer rettferdig verdsettelse eller fortsatt ulikheter?

Formuesskatt - mer rettferdig verdsettelse eller fortsatt ulikheter? Fra skatteforliket 1. Det innføres en verdsettingsrabatt på 20 pst. innen 2018 for aksjer og driftsmidler. Tilsvarende reduksjon i verdsettelse av tilordnet gjeld gjøres sjablongmessig. 2. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 å gi en vurdering av problemet med formueskatt i forbindelse med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. 3. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap. Skatteoptimale reorganiseringer 10

Formuesskatterettslige forhold - oversikt 1/1-2016 1/1-2017 1/1-2018 Inntektsåret 2016 Inntektsåret 2017

Hvilket nivå snakker vi om? AS AS 1/1-2016? 1/1-2017? Drifts AS 1/1-2016? 31/1-2017?

Flytte måletidspunktet? Formål: beskattes for mest mulig korrekt formuesskattegrunnlag Hvilke vurderinger må gjøres?

Mulige disposisjoner for flytting av måletidspunkt Kapitalnedsettelse Kapitalforhøyelse Kjøp av egne aksjer Fusjon / fisjon Hvilken handling kreves for å flytte tidspunktet? Registrering må skje før nyttår i Foretaksregisteret

Tidspunkt for verdsettelse av formuesverdi på ikkebørsnoterte aksjer Selskaper som i løpet av 2016 foretar kapitalendringer, flytter verdsettelsestidspunktet for dets personlige aksjonærer til 01.01.17 Som følge av evt verdireduksjon i inntektsåret kan aksjonærene tilpasse seg regelen over ved å foreta kapitalendringer før nyttår. Risiko for gjennomskjæring?, jf uttalelse fra Skattedirektoratet i 2009 01.01.2016 01.01.2017 01.01.2018 Hovedregel Unntaksregel 37

Kapitalendring for endring måletidspunkt? Morselskap AS Kontanter Fordring konverteres Drift AS Kapitalnedsettelse besluttes nå og meldes i Drift AS. Kapitalforhøyelse besluttes nå og meldes i Drift AS.

Tidspunkt for verdsettelse av formuesverdi på ikkebørsnoterte aksjer Skattedirektoratet uttalelse av 18. september 2009: Bestemmelsen i skatteloven 4-13 annet ledd kommer til anvendelse selv om skattemessige overveielser har begrunnet kapitalnedsettelsen Unntak kan likevel tenkes i de særlige tilfeller hvor kapitalendringen er av symbolsk karakter og hvor kapitalendringen er foretatt etter en samlet plan, med senere reversering av kapitalnedsettelsen Så lenge man gjør en reell kapitalendring av en viss størrelse vil det etter vår vurdering måtte aksepteres 39

Formuesskatt - mer rettferdig verdsettelse eller fortsatt ulikheter? Utgangspunktet for formuesverdsettelsen er virkelig verdi av formuesobjektet den 1. januar i ligningsåret. Unntaksregler for unoterte aksjer og andeler tradisjonelt basert på skattemessig formuesverdier samt med tilhørende aksjerabatter. I praksis store ulikheter i verdsettelsen fra likvider/børsnoterte aksjer til fast eiendom. Utviklingen vært at man skulle fjerne forskjellene i verdsettelsesprinsipper for ulike formuesobjekter. Scheel-utvalget foreslo at man burde basere seg på 80 % av virkelig verdig mot at gjeld ble vurdert til 80 % av pålydende.

Formuesskatt - mer rettferdig verdsettelse eller fortsatt ulikheter? Statsbudsjettet foreslo reduksjon av sats til 0,8 %, men regjeringen måtte gå tilbake på dette pga økte utgifter. Skatteforliket opprettholder tradisjonelle verdsettelsesprinsipper. Samtidig mål om å innføre rabatter på aksjer og driftsmidler. Hva er konsekvensen av dette? Er det fortsatt status quo?

TLS Rentefradragsbegrensningsreglene i norske strukturer 30. august 2016 NBBL Advokat/ partner Svein Gunnar Stang Hansen

Agenda 1 Gjennomgang av de nye reglene 2 Beregning av fradragsbegrensningen 3 Hvordan kan boligbyggelagene best mulig tilpasse seg?

Gjennomgang av de nye reglene

Regel om sjablonmessig begrensning av fradrag for renter på lån fra nærstående Begrensning av rentefradrag - høringsutkast april 2013, fulgt opp i statsbudsjettet for 2014 + tilleggsproposisjon fra ny regjering med enkelte justeringer - vedtatt forskriftsendringer vår 2014 med virkning 1. januar 2014. Dagens regler ikke ansett tilstrekkelig tynn kapitalisering og praksis Tiltak Innføring av en sjablonmessig begrensing av fradragsrett for konserninterne rentekostnader basert på skattemessig inntekt Hva skal rentebegrensingsregelen i utgangspunktet ramme: Gjeldsfinansierte oppkjøpsstrukturer Internasjonale konsernstrukturer med utenlandsk finansiering Rammer også konserninterne lån i rent nasjonale konsernstrukturer og banklån garantert av nærstående Begrensning av rentefradrag mellom nærstående selskap 4

Hovedpunktene i skatteloven 6-41 Fradrag for netto rentekostnader begrenset til 25 % av skattemessig EBITDA (fradragsrammen) Rammer rentekostnader betalt til nærstående (minst 50 % eierskap eller kontroll) og renter på lån fra tredjepart garantert av nærstående (med visse unntak) interne rentekostnader Rentekostnader betalt til uavhengige parter (eksterne rentekostnader) avskjæres i utgangspunktet ikke, men reduserer fradragsrammen Gjelder rentekostnader betalt til både norske og utenlandske selskaper Terskelbeløp NOK 5m (netto eksterne og interne rentekostnader) Fremføringsadgang 10 år for avskårede fradrag Långiver skattlegges for renteinntekt uavhengig av avskjæring Den årlige skatte- og avgiftsdagen 24

Gjeldende rett Utgangspunkt: Alle renter av skattyterens gjeld er fradragsberettiget jf. sktl. 6-40 (1) Rentekostnader mellom nærstående må være i henhold til armlengdeprinsippet Renteinntekt skattepliktig for norske mottakere Ingen kildeskatt på rentebetalinger til utenlandske långivere Hva skal rentebegrensingsregelen i utgangspunktet ramme: Gjeldsfinansierte oppkjøpsstrukturer Internasjonale konsernstrukturer med utenlandsk finansiering Rammer også konserninterne lån i rent nasjonale konsernstrukturer og banklån garantert av konsernselskaper Den årlige skatte- og avgiftsdagen 26

Hvilke rentekostnader anses betalt til nærstående? Nærstående: Direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50 %, mv. - jf. ligningsloven 4-12 (4) Kontroll på annet grunnlag enn eierskap er likestilt med eierinteresse Ikke tilsvarende som interessefellesskap i 13-1 Gjelder hvis kravet til eierskap eller kontroll er oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret. Lån garantert av nærstående sidestilles med lån fra nærstående. Også visse andre eksterne lån omfattes: Back-to-back-lån rammes av reglene Rentekostnad til tredjepart, men denne betaler videre til nærstående Tilordnings- og gjennomskjæringsprinsipper kan også brukes Begrensning av rentefradrag mellom nærstående selskap 9

Hvem omfattes av rentebegrensningsregelen? Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper Selskaper som er selvstendige skattesubjekter ellers, jf. sktl. 2-2 (1) Deltakerlignede selskaper jf. 10-40 Boligbyggelag/borettslag? Nærstående? Eierskap Kontroll felles økonomisk interesse Begrensning av rentefradrag mellom nærstående selskap 10

Beregning av fradragsbegrensningen

Beregning av fradragsbegrensningen Alminnelig inntekt + Skattemessige avskrivninger + Netto skattemessige rentekostnader = Skattemessig EBITDA Fradragsramme = 30 % av skattemessig EBITDA - Netto eksterne rentekostnader = Tillatt fradrag for netto interne rentekostnader Begrensning av rentefradrag mellom nærstående selskap 12

Beregning av fradragsbegrensningen - talleksempel Alminnelig inntekt 200 + Avskrivninger 20 Mor + Netto rentekostnader 180 Lån Renter 90 = SM EBITDA 400 Fradragsramme = 25 % 100 Alminnelig inntekt 200 Skattemessig avskrivninger 20 Datter Banklån Renter 90 - Netto eksterne rentekostnader 90 = Maks interne rentekostnader 10 Avskåret interne rentekostnader 80 Begrensning av rentefradrag mellom nærstående selskap 13

Hvordan kan boligbyggelagene best mulig tilpasse seg? 53

Status rentebegrensningsregler Tilpasningsmuligheter i forhold til å unngå interne renter? 1. Konvertering av konserninternt lån fra mor til egenkapital 2. Fusjon 3. Refinansiering med eksternlån 4. Utbytter og konsernbidrag for å eliminere mellomværende 5. Korrigering av rentesatser 6. La være å beregne renter? Kort sagt inngå interne rentekostnader og det har de fleste gjort Skatteoptimale reorganiseringer Skatteetatens årskonferanse 4. mai 2015 5423

Status rentebegrensningsregler Tilpasningsmuligheter i forhold til reglene 1. Øke fradragsrammen gjennom å øke alminnelig inntekt (konsernbidrag, gevinstkonto) 2. Utnytte eksisterende fribeløp 3. Fisjon for å komme under terskelbeløp og skape nye fribeløp 4. Omdannelse fra ANS og KS til AS for å unngå klassifisering som internlån 5. Endring av sikkerhetspakkene 6. Garanterer ikke for lån, men egenkapitalen 7. Joint Venture/clubdeals med aksjonærlån Skatteoptimale reorganiseringer Skatteetatens årskonferanse 4. mai 2015 5524

Rentebegrensningsreglene Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2016 å stramme inn regelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskaper Rammen er redusert fra 30 % til 25 % av beregningsgrunnlaget med virkning fra 2016 I Skattemeldingen varsles det nærmere utredning av ytterligere begrensninger for å ramme overskuddsflytting gjennom rentebetalinger til uavhengige långivere (eksterne renter) Forutsetningen er at man finner en tilfredsstillende løsning for å hindre at fradrag for «reelle renter» avskjæres Dette vil også vurderes i lys av OECDs anbefalinger om nasjonale rentebegrensningsregler Konsern bør få fradrag for konsernets samlede (globale) rentekostnader til uavhengig tredjepart En eventuell global regel vil kreve nærmere utredning. Den årlige skatte- og avgiftsdagen 30

Balansekunst Rentebegrensningsregelen for selskaper bør utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold. Skatteoptimale reorganiseringer 25

Ulike garantier overfor bank knyttet til finansieringen Boligbyggelag Single purpose/ Borettslag borettslag Finansiering bolig Bank Begrensning av rentefradrag mellom nærstående selskap 24

Ulike garantier overfor bank knyttet til finansiering Hvilke typer garantier kan avgis overfor ekstern bank? Morselskapsgaranti overfor banken ekstern eller intern rentekostnad skattemessig sett? Pant av aksjene i datterselskapet - ekstern eller intern rentekostnad skattemessig sett? Negativ pantsettelseserklæring? Eventuell avskåret rentefradrag ett år vil kunne føres mot senere skattepliktig gevinst ved salg av leiligheten over til borettslagene. Likviditetstapet bør således kunne begrenses. Løpende oppfølging og avklaringer av størrelsen på netto rentekostnad. Inntekt fra boligbyggelag/borettslag - netto renteinntekt og rentekostnad Terskelverdien på netto 5 millioner Begrensning av rentefradrag mellom nærstående selskap 25

Beregning av fradragsbegrensningen Sammenligning med Scheel-utvalgets forslag Alminnelig inntekt Alminnelig inntekt + Skattemessige avskrivninger + Netto skattemessige rentekostnader = Skattemessig EBITDA Fradragsramme = 25 % (30 %) av skattemessig EBITDA + Netto skattemessige rentekostnader = Skattemessig EBIT Fradragsramme = 45 % av skattemessig EBIT - Netto ekstern rentekost = Tillatte fradrag for netto interne rentekost = Tillatte fradrag for netto rentekost Den årlige skatte- og avgiftsdagen 29

Uttalelse fra Finansdepartementet 8. mars 2016 Den årlige skatte- og avgiftsdagen 33

2. Anvendelsen av skatteloven 6-41 sjette ledd bokstav a i tilfeller der det foreligger annen sikkerhet som gir grunnlag for lånet Bestemmelsen i skatteloven 6-41 sjette ledd bokstav a om at renter til en ikke-nærstående part anses som interne renter i tilfeller der en nærstående part har stilt sikkerhet for gjelden, gjelder alle tilfeller der det foreligger slik sikkerhet. Det er ikke et vilkår for å anvende bestemmelsen at sikkerheten faktisk har vært nødvendig for å oppnå lånet. Dette innebærer for eksempel at i tilfeller der en ikke-nærstående part har stilt eiendeler som sikkerhet for et lån i et deltakerlignet selskap (ANS mv.), og selskapet har en nærstående deltaker, vil rentene på lånet anses som interne renter, selv om sikkerheten i eiendelene i praksis er tilstrekkelig for oppnåelsen av det eksterne lånet. Den årlige skatte- og avgiftsdagen 34

3. Anvendelsen av reglene om begrensning av rentefradrag i tilfeller der det ikke kreves fradrag for en rentekostnad Det kan kreves fradrag ved inntektsskatteligningen for alle kostnader som fyller vilkårene for fradragsrett, jf. skatteloven kapittel 6. Etter skatteloven 6-40 første ledd gis det fradrag for renter av skattyters gjeld. Gjeldsrenter som det etter skattyters valg ikke er krevd fradrag for, vil ikke inngå i beregningen av samlede netto rentekostnader ved beregningen av fradragsrammen for rentekostnader etter skatteloven 6-41 tredje ledd. Dette kan innebære at endelig alminnelig inntekt for det aktuelle inntektsåret blir lavere enn den hadde vært dersom det hadde vært krevd fradrag for alle gjeldsrenter. En slik situasjon kan oppstå i tilfeller der skattyteren har underskudd før beregning av rentefradragsrammen og/eller underskudd til fremføring fra tidligere inntekstår. Avståelse av rentefradrag kan også få betydning for om terskelverdien for anvendelse av regelen om fradragsbegrensning (5 millioner kroner i samlede netto rentekostnader) er overskredet. Renter som det ikke er krevd fradrag for, kan ikke fremføres til fradrag i senere år. Den årlige skatte- og avgiftsdagen 35

4. Begrensing av rentefradrag for renter som føres til skattemessig fradrag i indre selskap Et indre selskap (IS) er et deltakerlignet selskap hvor ansvaret deltakerne imellom er organisert etter reglene for ansvarlig selskap, selskap med delt ansvar eller kommandittselskap, men hvor selskapet ikke opptrer som sådant overfor tredjemann, jf. selskapsloven 1-2 første ledd bokstav c. Hver deltaker som opptrer utad, har fullt personlig ansvar utad for det han forplikter selskapet for innad. Indre selskap skal deltakerlignes etter nettometoden på samme måte som øvrige deltakerlignede selskaper i samsvar med den interne avtalen om ansvar for selskapets forpliktelser, jf. skatteloven 2-2 annet ledd bokstav c. Dette innebærer at eventuell rentebegrensning beregnes ved fastsettelse av selskapets overskudd eller underskudd som om selskapet var skattyter, jf. skatteloven 6-41 første ledd bokstav b. I et indre selskap vil renter på lån fra en ikke-nærstående part som er tatt opp gjennom en hovedmann som opptrer utad i eget navn, anses som interne renter etter bestemmelsen i skatteloven 6-41 sjette ledd bokstav a dersom hovedmannen er nærstående til selskapet som definert i skatteloven 6-41 fjerde ledd. Hovedmannen vil gjennom sitt ansvar anses å ha stilt sikkerhet for gjelden, jf. skatteloven 6-41 sjette ledd bokstav a og departementets uttalelse av 10. juni 2014 (inntatt i Utv. 2014 på side 1441). Den årlige skatte- og avgiftsdagen 36

5. Begrensning av rentefradrag ved fusjon Departementet antar at rentekostnader som gjelder lån mellom nærstående selskaper som fusjoneres med virkning for inntektsåret, og som medtas ved samlet ligning av de fusjonerte selskapenes inntekt, ikke skal anses som rentekostnader til nærstående selskap etter skatteloven 6-41 tredje ledd annet punktum. Tilsvarende vil bestemmelsen i skatteloven 6-41 sjette ledd bokstav a om omklassifisering av eksterne renter til interne renter ikke komme til anvendelse dersom rentene gjelder lån fra ikke-nærstående part og sikkerhet for lånet er stilt av nærstående selskap som fusjoneres med låntaker og rentene medtas ved samlet ligning av de fusjonerte selskapenes inntekt i fusjonsåret. Den årlige skatte- og avgiftsdagen 37

6. Nærståendebegrepet for kommandittselskap beslutningsmyndighet etter selskapsloven 3-9 annet ledd I et kommandittselskap har minst en deltaker ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. En deltaker med ubegrenset ansvar i et kommandittselskap kalles komplementar. For et kommandittselskap er det i utgangspunktet komplementaren som forestår forvaltningen av selskapet, jf. selskapsloven 3-9 første ledd. Etter selskapsloven 3-9 annet ledd kan det avtales at komplementaren skal ha alminnelig beslutningsmyndighet i selskapet. Beslutningsmyndighet etter selskapsloven 3-9 annet ledd innebærer at komplementaren kontrollerer kommandittselskapet, jf. skatteloven 6-41 fjerde ledd. Komplementaren blir dermed nærstående til kommandittselskapet, og renter på lån fra ekstern långiver til kommandittselskapet skal anses som interne renter ved anvendelse av reglene om begrensning av rentefradrag i kommandittselskap, jf. skatteloven 6-41 sjette ledd bokstav a og departementets uttalelse av 10. juni 2014 (inntatt i Utv. 2014 på side 1441). Den årlige skatte- og avgiftsdagen 38

7. Fremføring av rentefradrag i tilfeller der netto rentekostnader ikke overstiger 5 millioner kroner Etter skatteloven 6-41 tredje ledd er selskap mv. med samlede netto rentekostnader på 5 millioner kroner eller mindre unntatt fra rentebegrensningsregelen. I tilfeller der summen av årets renter og fremførbare renter fra tidligere inntektsår ikke overstiger 5 millioner vil skattyteren få uavskåret fradrag for årets renter, men det kan ikke fremføres renter fra tidligere år til fradrag. Fremførbare renter fra tidligere år vil dermed videreføres til fradrag i påfølgende år. Det vises til skatteloven 6-41 tredje ledd fjerde punktum og Prop. 1 LS (2013-2014) punkt 4.13 der det fremgår at det ikke kan kreves fradrag for fremførbare renter i slike tilfeller. Den årlige skatte- og avgiftsdagen 39

Uttalelse fra Skattedirektoratet 15. mars 2016 Hva er rentekostnader? Skattedirektoratet har vurdert gjeldende praksis og kilder. På grunnlag av dette skal det legges vekt på følgende ved vurderingen av om det foreligger "renter av gjeld" for skatteformål: Om ytelsen til långiver er vederlag for en kredittytelse, herunder ytelser til långiver som skal dekke omkostninger til anskaffelse, opprettholdelse og avvikling av den aktuelle kredittytelsen. Om ytelsen er knyttet til et gjeldsforhold mellom långiver og låntaker som er etablert eller er under etablering. Ytelse til andre enn långiver skal som hovedregel ikke anses som rente med mindre ytelsen har tilknytning til gjeldsforholdet og tilsvarer den høyere renten som ville blitt forlangt om långiver alene påtok seg risikoen ved mislighold av lånet (f.eks. garantiprovisjon). Ytelser til låntakers egne rådgivere i forbindelse med anskaffelse, opprettholdelse og avvikling av et gjeldsforhold anses som hovedregel ikke som skattemessig rente. Den årlige skatte- og avgiftsdagen 52

Lovfestet gjennomskjæring Skatteoptimale reorganiseringer 61

Section 1 Lovfestet gjennomskjæring Når er siste frist for å fisjonere????? Ordinær drift Tilbud Forhandlinger Avtale Skatteoptimale reorganiseringer Fisjon? 62

1 Lovfestet gjennomskjæring Ulovfestet gjennomskjæringsnorm p.t. Grunnvilkåret går ut på at det hovedsakelige formål med disposisjonen må ha vært å spare skatt (det subjektive vilkår) For at gjennomskjæring skal kunne foretas, kreves i tillegg at det ut fra en totalvurdering av disposisjonens virkninger (herunder dens forretningsmessige egenverdi), skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig fremstår som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen (det objektive vilkår) Utredning fra professor Fredrik Zimmer om lovfesting av en generell omgåelseregel i skatteretten levert Finansdepartementet 15. mars 2016 Høringsfristen utløp 15. juni Hvilke saker kan dette forslaget få betydning for og når vil det bli vedtatt Skatteoptimale reorganiseringer 63

Section 1 Lovfestet gjennomskjæring Blir forslaget vedtatt? Tre forhold ved gjeldende rett som departementet ville ha vurdert Skattefordel i utlandet (Hydro Canada) Subjektiv eller objektiv vurdering av skattyters motiv (Telenor) Betydning av forarbeidsomtale (ConocoPhillips)) Forslaget legger til grunn «riktig» konklusjon på alle Ikke ubetydelig mulighet for vedtakelse og senket terskel Forslaget bør nevnes for klienter hvor transaksjoner blir vurdert. Skatteoptimale reorganiseringer 64

Section 1 Lovfestet gjennomskjæring Fisjon og etterfølgende salg av aksjer Høyesteretts dom av 14. mars 2014 Bakgrunn for saken Ved å fisjonere ut eiendomsselskapet og selge aksjene i stedet for eiendommen unngikk Norske ConocoPhillips AS gevinstbeskatning av eiendommen etter fritaksmetoden Høyesteretts vurdering Grunnvilkåret om at det hovedsakelige formålet med disposisjonen har vært å spare skatt er oppfylt. Hovedproblemstillingen er om utfisjonering av eiendomsselskapet og salg av aksjene fremfor å selge eiendommen etter en totalvurdering var i strid med skattereglenes formål. jf. langvarig rettspraksis Etter en totalvurdering kommer Høyesterett enstemmig til at disposisjonene ikke strider mot skattereglenes formål For det første mener retten at lovgiver med den senere innføringen av fritaksmetoden ga grønt lys for slike disposisjoner, nettopp fordi den åpner for skattemotiverte disposisjoner I tillegg legger Høyesterett avgjørende vekt på at lovgiver ved to anledninger vurderte å innføre en lovfestet gjennomskjæringsregel, men avsto fra å gjøre det Lovgiver var klar over at fritaksmetoden åpnet for skattemotiverte transaksjonsformer og man ikke kan se bort fra at lovgiver bevisst har godtatt det Skatteoptimale reorganiseringer 65

Section 1 Lovfestet gjennomskjæring Forslag: redaksjonell endring Det objektive helhetsvurderingen først, jf. 2 (1) og (2), hvor det heter at «(1) Skattleggingen kan gjennomføres som bestemt i 3 når skattyteren eller en nærstående har oppnådd en skattefordel og det foreligger et skatteforhold som omtalt i annet og tredje ledd» (2) Hvorvidt det foreligger et skatteforhold, avgjøres ut fra en samlet vurdering» Det subjektive vilkår unntar tilfeller som ellers oppfyller det objektive vilkåret fra gjennomskjæring, jf. 2 (4), hvor det heter at (4) «Selv om det foreligger et skatteforhold etter annet og tredje ledd, skal skattleggingen ikke finne sted etter første ledd jf. 3 dersom det, alle omstendigheter tatt i betraktning, må legges til grunn at hovedformålet eller ett eller flere av de sentrale formål med disposisjonen var annet enn å spare skatt» Skatteoptimale reorganiseringer 66

Section 1 Lovfestet gjennomskjæring Moment av «særlig vekt» og «vekt» Særlig vekt Om det ville ha vært økonomisk fornuftig å gjennomføre disposisjonen uansett skattefordelen, Skatterettslige og andre virkninger av disposisjonen; skattefordeler i utlandet skal ikke anses som andre virkninger, Om og i hvilken utstrekning skattyters disposisjon er en uhensiktsmessig vei frem til det økonomiske formål med disposisjonen, Om og i hvilken utstrekning skattefordelen vil være i strid med den omgåtte regelens formål dersom skattyters disposisjoner legges til grunn. Vekt skattyters formål med disposisjonen slik dette eller disse fremgår av omstendighetene i saken, hvorvidt skatteregler som er anvendt som virkemiddel i disposisjonen, er anvendt i strid med sitt formål, grunnleggende skatterettslige hensyn, de aktuelle skattereglenes rettstekniske utforming, om skattyteren kunne ha oppnådd tilnærmet samme resultat på en måte som ikke kan rammes av omgåelsesregelen. Skatteoptimale reorganiseringer 67

Section 1 Lovfestet gjennomskjæring Strid med skattereglenes formål I dag: «ut fra en totalvurdering fremstår som stridende mot skattereglene formål» Tidligere: «totalvurdering hvor de sentrale spørsmål er egenverdi og om stridende mot skattereglenes formål.» (Rt-1999-946, ABB) Forslaget: egenverdi osv. og grad av strid med skattereglenes formål som selvstendige momenter i samlet vurdering Skatteoptimale reorganiseringer 68

Section 1 Lovfestet gjennomskjæring Hvilken regels formål? ConocoPhillips III: «Isolert sett er det naturligvis i strid med formålet med den alminnelige gevinstbeskatningsregelen dersom oljeselskapets gevinst ikke kommer til beskatning. Dette er imidlertid uten interesse fordi reglene i fritaksmodellen nettopp har til hensikt å unnta slike gevinster fra beskatning» Forslag: Den omgåtte regel Den anvendte skatteregels formål i den grad det i skattyters disfavør Skatterettslige prinsipper (likhet, enkeltbeskatning, kontinuitet, sammenheng i regelverket ) Formålet med omgåelsesregler er å sikre skattlegging i tråd med skattesystemets struktur og grunnleggende verdier Skatteoptimale reorganiseringer 69

Section 1 Lovfestet gjennomskjæring Betydningen av omgåelsesmuligheter er diskutert i forog etterarbeider ConocoPhillips III Gjennomskjæring som sikkerhetsventil Behov for å kunne drøfte slike spørsmål åpent Ingen forventninger hos skatteyterne (tvert om?) Ulemper med at lovgiver gir spesialregulering Grense mot forhold som lovgiver må sies å ha akseptert. Skatteoptimale reorganiseringer 70

Section 1 Lovfestet gjennomskjæring Lovfesting av virkningene Umiddelbare virkninger lovfestes i 3 første og annet ledd hvor det heter at «(1) Hvor vilkårene i 2 er oppfylt, skal skattleggingen finne sted på grunnlag av en disposisjon som reflekterer disposisjonenes økonomiske innhold, med den begrensning som følger av tredje ledd. (2) Hvor skattlegging av på grunnlag av disposisjonens økonomiske innhold ikke lar seg gjennomføre, kan skattlegging skje ved analogisk anvendelse av aktuelle skatteregler som er ufordelaktige for skattyteren, eller ved innskrenkende tolkning av aktuelle skatteregler som er fordelaktige for skattyteren» Rekarakterisering bare i den grad det er nødvendig for å eliminere skattefordel, i tråd med prinsippet i 14-90 Fusjon/fisjon Ikke lovfeste: Virkning for senere transaksjoner hos skattyteren Andre skattytere Andre skatter Skatteoptimale reorganiseringer 71

Section 1 Lovfestet gjennomskjæring Anvendelsesområde Alle skatter og avgifter egen lov. Loven skal regulere omgåelsestilfellene uttømmende Strengere eller mildere? Ikke endret terskel generelt Endringer kan gå begge veier Klart skjerping for skattefordeler i utlandet. Forslagene om skattereglenes formål trolig enn viss innskjerping. Opphevelse av 14-90 en oppmykning? Mer begrensede virkninger Skatteoptimale reorganiseringer 72

Ikea-dommen, Borgarting lagmannsrett 19. februar 2016 Det rettslige spørsmålet var om selskapet hadde krav på fradrag i inntekten for renter på et konserninternt lån som ble tatt opp i forbindelse med restrukturering av konsernets eiendomsvirksomhet i Norge. Lagmannsretten kom i likhet med tingretten til at skatteloven 13-1 ga hjemmel for å fastsette et inntektstillegg tilsvarende renteutgiftene for de aktuelle årene. Dommen er anket og vil bli behandlet i HR Det forelå en inntektsreduksjon som skyldtes interessefelleskapet mellom Ikea Handel og Eiendom AS og dets nederlandske morselskap og et konsernbankselskap i Belgia som hadde ytt lån. Ved restruktureringen gikk IKEA Handel og Eiendom AS fra å være direkte eier av eiendomsmassen til indirekte eierskap ved at det ble etablert en holdingstruktur. Aksjekjøpet ble finansiert i sin helhet ved å ta opp lån i konsernbankselskapet. Renteutgiftene utgjorde til sammen 439 millioner kroner for de aktuelle årene. Lagmannsretten mente den måten restruktureringen ble gjennomført på ikke hadde noen forretningsmessig begrunnelse, men bare var skattemessig motivert og skyldtes interessefellesskapet. Skattekontoret hadde også lagt til grunn at det var grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring, men det var det ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til. Skatteoptimale reorganiseringer 53

Ikeadommen - transaksjonene Ingka Pro Holding BV Ingka Pro Holding BV Ingka Pro Holding BV Ingka Pro Holding BV IKEA Service Centre NV IKEA Handel og Eiendom AS Utfisjonering 5 eiendommer og 2 eiendomskontrakter SP Eiendom AS 1-7 Tingsinnskudd aksjer IKEA Eiendom Holding AS IKEA Eiendom Holding AS Salg aksjer Lån IKEA Handel og Eiendom AS SP Eiendom AS 1-7 Ikeadommen 2

Ikeadommen struktur før og etter Før Etter Ingka Pro Holding BV Ingka Pro Holding BV IKEA Handel og Eiendom AS 5 eiendommer og 2 eiendomskontrakter IKEA Handel og Eiendom AS Lån 2,1 mrd Renter 08-12: 439 mill IKEA Service Centre NV IKEA Eiendom Holding AS SP Eiendom AS 1-7 Ikeadommen 3

Ikeadommen - resultatet Skattekontoret: ikke fradrag for gjeldsrenter grunnlag både skatteloven 13-1 og ulovfestet gjennomskjæring Borgarting lagmannsrett dom 19.2.2016: ikke fradrag for gjeldsrenter grunnlag skatteloven 13-1; ulovfestet gjennomskjæring ikke vurdert LRDs egen oppsummering av lovanvendelsen: «Når alle leddene i transaksjonsrekken skal vurderes under ett, blir det relevante sammenligningsgrunnlaget ved armlengdevurderingen ikke et tilsvarende lån hos en uavhengig långiver. Fordi det ikke forekommer tilsvarende transaksjoner mellom uavhengige parter, må transaksjonenes forretningsmessighet vurderes "ut fra transaksjonens innhold og hva de aktuelle partenes interesser tilsier", jf. Rt. 2010 side 790 (Telecomputing). Den overordnede normen er om interessefellesskapet har "resultert i en ordning [ ] som i og for seg ikke er forretningsmessig rimelig og naturlig, men bare kan forklares ved interessefellesskapet, og som har medført en forrykning av skattefundamentene," jf. Rt. 1940 side 598 (Fornebo).» Ikeadommen 4

Ikeadommen - resultatet LRDs subsumsjon: «Den økonomiske realiteten i omorganiseringen transaksjonens innhold er at selskapet gjennom fisjonen vederlagsfritt gir fra seg sine verdier, for deretter å kjøpe dem tilbake til virkelig verdi ved å ta opp et lån i konsernbankselskapet. Ved dette pådrar selskapet seg betydelige årlige renteutgifter, som reduserer selskapets inntekter og svekker selskapets formuesstilling. IKEA Handel og Eiendom AS er i realiteten ikke tilført noen verdier gjennom aksjekjøpet og låneopptaket. I en slik situasjon foreligger det etter lagmannsrettens syn en inntektsreduksjon etter 13-1. [ ] Etter lagmannsrettens syn har skattekontoret foretatt en korrekt sammenligning under armlengdevurderingen. Det framgår av det som er sitert fra vedtaket ovenfor, at skattekontoret har vurdert transaksjonenes forretningsmessighet ut fra transaksjonenes innhold og de involverte selskapenes interesser. Dette er den vurderingsnormen Høyesterett ga anvisning på i Rt. 2010 side 790 avsnitt 57 (Telecomputing). Ut fra en slik vurdering har skattekontoret funnet at restruktureringen har resultert i "en ordning med hensyn til IKEA Handel og Eiendom AS midler og avkastning som forretningsmessig både urimelig og unaturlig". Det framgår av dette at skattekontoret har anvendt den overordnede normen fra Rt. 1940 side 598 (Fornebo).» Ikeadommen 5

Ikeadommen Ikeadommen kombinasjon av ulovfestet gjennomskjæring og ignorering av en transaksjon grunnet interessefellesskap («Lånet er satt til side») Flere transaksjoner sett i sammenheng Vurdering av alternative transaksjonsformer (i alle fall de staten anførte) Forretningsmessig motiv og virkning målt opp mot skattebesparelsen «måten restruktureringen ble gjennomført på, bare var skattemessig motivert» Sml. vurderingstemaet for ulovfestet gjennomskjæring: om det hovedsakelige formål med en transaksjon har vært å spare skatt og om det ville være illojalt mot skattereglenes formål å legge transaksjonen til grunn. Ikeadommen 6

Section 1 Lovfestet gjennomskjæring Hva med borettslagsmodellen? Kort om modellen. Godkjent av skattemyndighetene gjennom avgitte BFU. Situasjonen for borettslagsmodellen dersom ulovfestet gjennomskjæringsregel lovfestes? Skatteoptimale reorganiseringer 72

Ved spørsmål - ta kontakt med: Svein Gunnar Stang Hansen Advokat/ partner Mobiltelefon: 95 26 06 04 E-mail: svein.gunnar.hansen@no.pwc.com 2013. Med enerett. I denne sammenheng refererer "" seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting ASog PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

Følger du oss? Nyheter fra på www.pwc.no/nyheter