Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Trond Oskar Aamo Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital HF/ Lade behandlingssenter Nasjonal ruskonferanse I Trondheim 22. April 2015
Spesialistgodkjenning- historikk I 1890-a rene et tiltagende problem at en del leger averterte seg som spesialister uten a ha fordypet seg i faget. I 1918 vedtok Dnlf a opprette 13 spesialiteter med bestemte spesialistregler. Varigheten på spesialistutdanningen var 2-4 år avhengig av størrelsen på faget Egne bedømmelseskomitéer med 5 medlemmer for hver spesialitet som avga sin innstilling til Legeforeningens forretningsutvalg (sentralstyret).
Spesialistgodkjenning- historikk Ved fastsettelse av refusjonstariffen i 1925 kom det inn en bestemmelse om at de høyere takster for spesialistpraksis kun var tillatt ved behandling av de spesialister som var godkjent av Legeforeningen. Mange utfordringer Skjev fordeling av leger: Totalt 473 spesialister i landet hvor Stor-Oslo hadde ca. 250 Hospitering m/ulønnet arbeid I 15. juli 1933 sendte Sosialdepartementet et rundskriv til landets statssanatorier og sinnssykehus med forespørsel om ikke lønn til assistentleger kunne sløyfes, fordi det var lett tilgang pa ulønnet arbeidskraft
En lovbasert spesialistutdanning Reglene var initialt å anse som kollegiale regler begrenset til medlemmene av Dnlf. Loven om Lægers rettigheter og plikter fra 1927 åpnet adgang til a innføre offentlig godkjenning av spesialister. I Lov om leger (1980), ble det formelle ansvar for legers spesialistutdanning tillagt Sosialdepartementet Delegasjon av myndighet til a treffe enkeltvedtak om godkjenning av spesialister til Den norske legeforening. I februar 2009 fremmet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) et forslag om endring av Helsepersonellovens 53 som fjernet muligheten for direktoratet til a delegere godkjenning av spesialister til yrkesorganisasjoner. Ansvaret for godkjenning av spesialister ble delegert fra HOD til Helsedrirektoratet (Hdir).
Spesialistutdanningen for leger i Norge. Dnlf,2009
Spesialitetsstruktur Norge har i dag stort sett samme spesialitetsstruktur som andre europeiske land. Viktig i forhold til internasjonal kontakt, og legenes flytting mellom landene. En avvikende struktur ville skape problemer for spesialistene a fylle overlegestillingers behov for kompetanse, særlig i Europa med et felles arbeidsmarked. Norge er så langt eneste land i Europa som har etablert en medisinsk spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin!
Spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Tror du at vi noen gang når til toppen? Så klart vi gjør det! Leger som arbeidet i rusfeltet på 1980-tallet
31.10.2014 ENDELIG GODKJENNING 2012 St.meld 30 «Om en helhetlig rusmiddelpolitikk» med vedtak om a opprette SIRAM 07.09 ber HOD Hdir om bistå i etablering av SIRAM 2009 Landsstyremøtet i Legeforeningen anbefaler etablering av SIRAM overfor HOD/HDir på grunnlag av rapport fra NFRAM fra 2008 2001 Søknad SIRAM avslått av Nasjonalt Råd (spesialister i psykiatri og indremedisin kunne dekke behovet 1998 Oppstart LAR på nasjonalt nivå 2013 Hdir opprette arbeidsgrupper ++ Besøk på alle aktuelle utdannelses-institusjoner Ferdigstillelse av SIRAM-regler 2010 Helsedirektoratet, Nasjonalt Ra d og Helse- og omsorgskomiteen pa Stortinget anbefaler ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin overfor HOD 2004 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) likestilt med somatikk og psykiatri uten egen legespesialitet 1999 Søknad SIRAM avslått av Legeforeningen (spesialister i allmennmedisin, psykiatri og indremedisin kunne dekke behovet)
Guri Spilhaug Gabrielle Welle-Strand Rune Tore Strøm Rus- og avhengighetsmedisinsherpa
«Rus-og avhengighetsmedisinsherpaer» = fagfolk innenfor rusfeltet som har bidratt til etableringen av spesialiteten
Rus- og avhengightesmedisin 31.10.20154 Spesialistutdanningen for leger i Norge. Dnlf,2009
TSB og den nye legespesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin 2004 Tverrfaglig spesialisert rus-behandling (TSB) likestilt med somatikk og psykiatri uten egen legespesialitet Andre profesjoner har spesialutdannelse i rus Videreutdanning for sosial- og helsefaglig utdanning Masterutdanning Spesialitetet for psykologer- Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer
Akutt avrusning innenfor TSB De fleste har egne avrusningsenheter som tilbyr avrusning fra alle rusmidler Noen steder er avrusning fra alkohol og avrusning fra illegale rusmidler adskilt i egne enheter Noen tilbyr avrusning i det man kaller stabiliseringspost Der et HF samarbeider tett med privat tjenesteyter kan akutttilbudet ligge på det ene stedet og avrusningspost på det andre Mange avrusningsenheter oppgir å kunne motta pasienter meget raskt men som regel gjøres det en rettighetsvurdering av henvising (også når det kommer fra akutt-mottaket) G. Spilhaug, 2014
Akutt avrusning innenfor TSB Oslo og Bergen har eget rusakuttmottak St. Olavs Hospital har 4 plasser for inntil 72 t samt fleksiplasser Lade behandlingssenter Rogaland A-senter kan ta imot pasienter med behov for akutt avrusning Ålesundbehandlingssenter har 5 plasser for akuttinnleggelser De øvrige har «Øremerkede» plasser på akuttpsykiatrisk mottak Ikke egne plasser, men TSB-pasientene som trenger ø.hjelp innlegges avhengig av symptomatologi på: akuttpsykiatrisk mottak somatisk akuttmottak G. Spilhaug, 2014
Døgnenhet for behandling utover avrusning innenfor TSB Alle (unntatt sykehuset Telemark HF) har døgnenheter av svært variabel størrelse som tilbyr utredning og behandling i et langtidsperspektiv. Noen steder er målgruppen først og fremst ROP pasienter og pasientgruppen er sånn sett «selektert» Noen døgnenheter er kategorisert Gravide/familie Unge Pasienter med atferds avvik og alvorlig funksjonssvikt G. Spilhaug, 2014
Poliklinikk innenfor TSB Ulik organisering mange steder, de fleste polikliniske tjenestene til TSB pasienter gis innenfor et DPS og er dermed organisert i PHV. PUT organisert i TSB eller PHV Ruspoliklinikk organisert i TSB eller PHV Rusteam organisert i DPS Noen steder behandles TSB-pasienter i et DPS uten at de blir «registrert» som TSB G. Spilhaug, 2014
LAR Egen LAR poliklinikk med rettighetsvurdering, dvs TSB pasient henvises bare hvis det gjelder LAR LAR er lagt til annen poliklinikk med rettighetsvurdering, dvs alle henvisninger om TSB inklusive LAR sendes dit. LAR desentralisert, men rettighetsvurdering til LAR som er lagt til regional enhet Ikke alle institusjoner har «ansvar for LAR» men de fleste døgnenheter har erfaring med LAR pasienter (avrusning, behandling) G. Spilhaug, 2014
Legebehov - tidligere beregninger NFRAM argumenterte i sin rapport fra 2008 at det var behov for 200-250 spesialister og tilsvarende leger i spesialisering. Helsedirektoratet gjorde en gjennomgang i 2009 og kartla alle legestillinger i TSB. Man fant at det var 102,22 legestillinger, hvorav 78,07 var besatt det var 80 NRID nr Helsedir anslår i sin rapport fra 2011 behovet til å være mellom 200 400 leger
Lege-bemanning i besøkte institusjoner Legefordeling Ca 80 overleger Ca 40 LIS En del stillingsbrøker i begge kategorier Planlagt økning i 2014 4-5 overleger 12 LIS Mange steder jobber en 100 % overlege i flere avdelinger/enheter i mindre stillingsbrøker G. Spilhaug, 2014
Spesialistutdanningen for leger i Norge. Dnlf,2009
Ma lbeskrivelse for spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin Følgende omra der vil danne et kunnskapsgrunnlag for klinisk praksis og videre læringsprosess: Rusmidlene Rusmiddelbruk og avhengighet; nevrobiologisk grunnlag Farmakologi Rusmiddelbruk og avhengighet, betydning av tidlige belastninger, samvariasjon og følgetilstander
Syntetiske cannabinoider
Nye psykoaktive substanser
Ma lbeskrivelse for spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin Følgende omra der vil danne et kunnskaps-grunnlag for klinisk praksis og videre læringsprosess: Rusmiddelbruk og avhengighet; psykososiale forhold Forebygging Behandling og rehabilitering Brukermedvirkning og empowerment Rammeverket Samhandling og samarbeid Kvalitetsforbedring, evaluering og forskning Kunnskap om generelle emner
Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis David J Nutt, Leslie A King, Lawrence D Phillips, on behalf of the Independent Scientific Committee on Drugs Lancet 2010; 376: 1558 65
Ma lbeskrivelse for spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin- krav til ferdigheter Rusmidlenes biologi og farmakologi, samt andre avhengighetstilstander Samvariasjon og følgetilstander Brukermedvirkning Psykososiale forhold Forebygging Utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering Samhandling og samarbeid Rammebetingelser Kvalitetsforbedring, evaluering og forskning
Spesialisten i rus- og avhengighetsmedisin
Ma lbeskrivelse for spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin Krav til holdninger: Kommunikasjon, samarbeid og etisk refleksjon Spesialister i rus og avhengighetsmedisin skal ha evne til a pen og respektfull kontakt og kommunikasjon med pasienter og pa rørende Spesialisten ma kunne vise innlevelse og empati og etablere gode relasjoner ogsa na r samhandlingen er utfordrende Legen skal gjennom spesialiseringen utvikler gode evner til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Legen utvikler gjennom spesialistutdanningen sin kompetanse til a integrere ulike faglige synsvinkler til en helhet Legen utvikler evne til etisk refleksjon rundt vanskelige problemstillinger i samarbeid med andre profesjoner i TSB
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
18 mnd. annen tjeneste i 12 mnd. psykiatri (obligatorisk) hvorav min. 6 mnd. akutt avd./ ambulant akutteam. Tjenesten kan skje - psyk.avd. - BUP - DPS 6 mnd. annen valgfri tjeneste f.eks. farmakologisk avdeling, somatisk avdeling - gen. Indremedisin - infeksjonsmedisin - nevrologi - pediatri allmennpraksis, kommunalt rustiltak, 12 mnd. valgfri tjeneste Innenfor TSB eller i kommunalt rustiltak PhD kan erstatte valgfri tjeneste Annen forskningstjeneste kan telle med inntil 1 år etter særskilt dokumentasjon 30 mnd. innenfor TSB 12 mnd. i avdeling/enhet for avrusning (obligatorisk) med akuttvurderinger, diagnostisering og abstinensbehandling 6 mnd. døgnenhet Tjenesten ma inneholde utredning, behandling og rehabilitering av pasienter 12 mnd. poliklinikk Tjenesten ma tilby behandling til pasienter som bruker forskjellige typer rusmidler. Tjenesten ma innebære utredning, diagnostisering og behandling og skal inkludere oppfølging av LAR-pasienter over min. 3 ma neder tilsvarende heltidsstilling
Krav til tjeneste All tjeneste ma forega i utdanningsstilling ved godkjent utdanningsinstitusjon. Legen ma beherske behandling av pasienter med alle typer rus- og avhengighetsproblematikk. De generelle bestemmelsene krever full deltagelse i avdelingens vaktplan. Tjenestegjør man ved en avdeling/enhet med vaktordning, ma man gjennom hele tjenesteperioden delta i vaktordningen for a fa tjenesten godkjent som spesialistutdanning. Supervisjon innebærer at kandidaten har en spesialist i rus- og avhengighetsmedisin tilgjengelig i den kliniske hverdag som kan bista i aktuelle kliniske situasjoner. Det er krav til 1 times ukentlig klinisk veiledning i TSB. I tillegg er det krav til minst 30 timer spesialisert terapiveileding av veileder med særskilt kompetanse innen valgfri, spesifikk terapiform under den kliniske tjenesten i TSB.
Krav til tjenesten For a oppna vaktkompetanse i TSB kreves det at LIS har fa tt grunnleggende opplæring i akutte kliniske situasjoner som kan oppsta knyttet til rus- og avhengighetslidelser, utredning av aktuell(e) tilstand(er) og oppfølging av pasienter, slik det er beskrevet i nasjonale faglige retningslinjer og avdelingens kvalitetssikringsdokumenter. I tillegg kreves det at institusjonen hvor kandidaten har vakt har prosedyrebeskrivelser for ulike typer tilstander/situasjoner som oppsta r. Pasienter som er i behov av akutt vurdering i spesialisthelsetjenesten for et rusproblem ma være sikret at dette gjøres av spesialist i rus- og avhengighetsmedisin eller lege i utdanning til denne spesialiteten. Likedan skal inneliggende pasient i en TSB-enhet som fa r en akutt forverring av sin tilstand bli undersøkt av spesialist i rus- og avhengighetsmedisin eller lege i utdanning til denne spesialiteten na r det er behov for det, ogsa utenfor ordinær arbeidstid. Leger som er i spesialistutdanning i rus- og avhengighetsmedisin skal ha en tjeneste i utdanningsinstitusjonen som gjør dem skikket til selvstendig a kunne vurdere alle former for øyeblikkelig-hjelp-situasjoner og kunne iverksette behandling og andre nødvendige tiltak for a trygge ba de pasienten og omgivelsene. Ansvaret for a organisere en forsvarlig vaktordning ligger hos ledelsen ved helseforetaket/institusjonen. En godkjent døgnutdanningsinstitusjon ma ha vaktordning/tilgang pa lege som ivaretar TSB-pasienter i et akuttforløp og inneliggende pasienter i TSB som har behov for legetilsyn pa kvelds- og nattestid.
Krav til tjenesten Den kliniske veiledningen kvalitetssikrer at kandidaten utvikler sine ferdigheter, holdninger og anvender sine kunnskaper pa en faglig forsvarlig ma te. Klinisk veiledning er i de generelle bestemmelser for spesialistutdanning formalisert til 1 time pr uke eller hver annen uke, og skal gis av en overlege i 100 % stilling som er spesialist i faget gjennom hele spesialistutdanningen. Terapiveiledningen tar sikte pa a utdype forsta elsen av lege/pasientforholdet gjennom systematisk terapeutisk arbeid med særlig vekt pa forhold som er spesifikke for rus- og avhengighetslidelser. Det vesentlige innholdet er de generelle evidensbaserte psykoterapifaktorene som klinisk kommunikasjon, empati og relasjon mellom pasient og behandler. I en overgangsperiode pa 2 a r fra regelverket trer i kraft, er kravene til klinisk veiledning i utdanningen av spesialister i rus- og avhengighetsmedisin tillempet, da mange utdanningsinstitusjoner ikke har spesialister ansatt i 100 % stilling i alle seksjoner/enheter. Dette er i tra d med tidligere praksis for nye legespesialiteter og der fagmiljøene er sma : Dersom spesialist i rus- og avhengighetsmedisin ikke er ansatt i 100 prosent stilling eller andre forhold taler for det, kan unntaksvis andre ordninger som sikrer regelmessig faglig veiledning av kandidaten i gjennomsnittlig 1 time pr uke godkjennes Dersom overlegen pa den aktuelle seksjonen ikke har fa tt endelig godkjennelse som spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, kan vedkommende likevel i overgangsperioden godkjennes som veileder for LIS i denne seksjonen Gruppebasert veiledning, som for eksempel slik det drives i Helse Nord for leger i tjeneste pa DPS som ledd i spesialisering i psykiatri, kan være et godt supplement til individuell veiledning
270 timer, herav Kursutdanning Obligatoriske kurs i rus- og avhengighetsmedisin: 240 timer Obligatoriske kurs vil være en blanding av grunnkurs og emnekurs. Obligatoriske kurs avsluttes med kursprøve der dette er besluttet Valgfrie kurs godkjent for spesialistutdanningen i rus- og avhengighetsmedisin: 30 timer Kursundervisningen inkluderer kurs i: kommunikasjon, etikk systemforsta else kvalitetsarbeid lover forskningsforsta else kunnskapsha ndtering
I tillegg kreves Kursutdanning obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse gjennomført obligatorisk nettkurs i sakkyndighetsarbeid. Legeforeningens kurs for tillitsvalgte kan erstatte obligatorisk emnekurs i administrasjon og ledelse (Fra tillitsvalgt til leder, modul 1-3).
Internundervisning og fordypningstid Undervisningen skal være pa minst 2 timer pr uke og skal sammen med de obligatoriske kursene dekke alle relevante tema i henhold til krav om kunnskap og kompetanse. Internundervisningen skal utdype basiskunnskapene som gis i de obligatoriske nasjonale kursene. Det ma legges vekt pa klinisk relevant kunnskapsbygging. Utdanningsutvalget lager og organiserer internundervisningen. Legene i spesialisering og veilederne har ansvaret for a følge opp undervisningen slik at LIS i løpet av utdanningstiden fa r de nødvendige, oppdaterte teorikunnskapene. LIS skal i tillegg ha 4 timers fordypningstid per uke hvor de kan følge opp relevante problemstillinger ved egne studier
Internundervisning Koble seg på internundervisning i andre relevante spesialiteter som for eksempel Psykiatri Klinisk farmakologi Infeksjonsmedisin Lungemedisin Etc. Nettbasert nasjonal undervisning
Videokonferanser
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (Hdir) og Nasjonalt ra d (NR) for spesialistutdanning av leger og legefordeling Det overordnede formelle ansvaret for spesialistutdanning påhviler HOD. I henhold til Lov om helsepersonell, 53, er Helsedirektoratet pålagt ansvar for gjennomføringen knyttet til spesialistgodkjenning. Departementet eller den det bemyndiger fatter alle vesentlige beslutninger om spesialistutdanningen: Hvilke spesialiteter vi skal ha Hvordan spesialitetsstrukturen skal være Hva kravene til utdanning er i den enkelte spesialitet mv.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (Hdir) og Nasjonalt ra d (NR) for spesialistutdanning av leger og legefordeling Godkjenning av sykehusavdelinger som utdanningsinstitusjoner for spesialiseringen er delegert til Helsedirektoratet. Legeforeningen: Benyttes som høringsinstans Kan pa eget initiativ fremme forslag overfor departement og direktorat. Nasjonalt ra d for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) har fungert som rådgivende organ for direktoratet/departementet.
Arbeidsgiver Det påhviler det sykehusene et formelt ansvar for utdanning av helsepersonell gjennom Lov om spesialisthelsetjenesten, 3-8 og 3-10. Den enkelte sykehusavdeling har påtatt seg ansvar ved a bli godkjent som utdanningsinstitusjon i relasjon til spesialistreglene Lov om helsetjeneste i kommunene, 6-1 og 6-2, kommunene tilsvarende ansvar for kommunenes helsepersonell, herunder legene.
Arbeidsgiver De regionale helseforetak, det enkelte sykehus og den enkelte sykehusavdeling, har et stort ansvar med a sørge for en tilfredsstillende gjennomføring av den kliniske tjeneste og praktiske opplæring. Arbeidsgiveren har ansvar for: a legge forholdene til rette slik at legene får anledning til a gjennomføre spesialistutdanningen å gi permisjon med lønn for deltakelse i nødvendig kursvirksomhet mv a sørge for at den enkelte kan fa utviklet sin kompetanse og utføre sitt arbeid forsvarlig at den enkelte lege pa arbeidsgivers vegne skal kunne tilby pasientene en tilfredsstillende helsetjeneste. Rettighetene til videre- og etterutdanning er ytterligere sikret gjennom avtalene mellom Legeforeningen og de respektive arbeidsgiverparter.
Arbeidsgiver Avdelingen har i tillegg til den praktiske treningen viktig oppgaver i gjennomføringen av den teoretiske del av utdanningen Kontinuerlig opplæring under supervisjon (mester-svennlæring) ved hjelp av: 2 timer internundervisning per uke kontinuerlig daglig veiledning/påvirkning fra mer erfarne kolleger kunnskap ferdigheter holdninger. strukturert veiledning trening og fagutvikling hos den enkelte lege gjennom daglig arbeid Annen infrastruktur og kompetanse
Organisering av virksomhet
Legeforeningen Stortinget vedtok i 2009 a endre Helsepersonellovens 53, slik at Helsedirektoratets adgang til a delegere godkjenningsmyndighet til yrkesorganisasjoner a godkjenne spesialister, opphørte Legeforeningen mistet dermed den delegert myndigheten til å godkjenne spesialister Legeforeningen vil fortsatt ha et sterkt engasjement: gjennom et oppfattende faglig apparat for a kvalitetssikre og utvikle spesialistutdanningen. Spesialitetskomiteer fagmedisinske foreninger Kurskomiteer Utvikling og bruk nye læringsmetoder blant annet internettbaserte kurs. Fortløpende vurdering av regelverk og innhold i utdanningen, fortløpende anbefalinger overfor helsemyndig- hetene na r det gjelder utvikling av innholdet i spesialitetene og endringer i spesialitetsstrukturen..
Legeforeningen Legeforeningens faglige organer gjennomfører et betydelig dugnadsarbeid av flere hundre leger pa fritid. i bl.a.: spesialitetskomiteer spesialitetsra d kurskomiteer fagmedisinske foreninger ad-hoc-utvalg.
Universitetene De medisinske fakulteter har siden 1960-tallet hatt et ansvar for den teoretiske del av spesialistutdanningen kurs i legers videre- og etterutdanning som arrangeres i regi av de fire medisinske fakultetene ca 350 kurs av de a rlige ca 600 kurs totalt arrangeres i regi av fakultetene nært samarbeid med Legeforeningens koordinatorkontor, spesialitetskomiteer og Legeforeningens administrasjon i gjennomføringen av kursene. Utvalg for legers videre- og etterutdanning som finnes ved hvert fakultet arbeider tett opp mot Legeforeningens koordinatorkontor pa stedet. vurderer de faglige, pedagogiske og økonomiske aspektene ved kursene i det enkelte fakultets kursportefølje forelegges de 44 spesialitetskomiteene for vurdering og godkjenning. De langt fleste kurs for de primærmedisinske spesialitetene arrangeres av Legeforeningens lokale kurskomiteer.
Universitetene For sykehusspesialitetene arrangeres nesten alle kurs, ba de obligatoriske og valgfrie, av de medisinske fakultetene. Utdanningen må sees som et helhetlig løp fra grunnutdanning til ferdig spesialist. Utdanningsløpet legges inn i universitetenes rammeverk for kvalitetssikring. Universitetene vil sikre at hele utdanningsløpet er forskningsbasert og at den pedagogiske kvaliteten pa ba de undervisning og praktisk veiledning er høy. Dette forutsetter at universitetene gis et koordinerende ansvar med tydelige krav til samarbeid med helseforetakene, kommunehelsetjenesten og Legeforeningen.
Legene Det individuelle ansvar er formalisert i Lov om helsepersonell, 4. Denne bestemmelsen stiller krav om forsvarlighet til legens yrkesutøvelse. Legen selv ma sørge for å: bli opplært i samtlige deler av den spesialitet som er valgt delta aktivt i alt undervisningstilbud fa veiledning sikre seg supervisjon bruke nødvendig tid til innlæring av kunnskapsstoff. Plikten til egenkontroll med egen virksomhet er ogsa pålagt legene i Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten.
Rus og avhengighet et forsømt tema i undervisningen i helsefagene Det er grunn til a anta at en betydelig del av det kliniske arbeidet som leger og psyko- loger utfører, er knyttet til diagnostikk/ utredning, behandling eller forebygging av rusrelaterte problemer. Omfanget av den obligatoriske undervisningen i rusmiddelproblematikk i grunnutdanningen for leger og psykologer ut til a være svært liten og antakelig neppe tilstrekkelig til a gi en god faglig kompetanse. Det er mulig at utilstrekkelig kompe- tanse fra grunnutdanningen for en del klinikeres vedkommende (i noen grad) kompenseres ved a følge etter- og videreutdanningskurs. Legeforeningen har ett relevant todagers kurs (se omtalen innled- ningsvis), og Norsk psykologforening har ett todagers kurs i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer. Likevel er det sannsynligvis et behov for a styrke sa vel grunnutdanningene som etterutdan- ningstilbudene og sikre et felles minimum av kompetanse pa rusmiddelfeltet innenfor helseprofesjonene. Lovens krav til faglig forsvarlighet innebærer at helsepersonell ma kjenne til hva som er gjeldende regelverk og god praksis innenfor rusmiddelfeltet. Ingeborg Rosow, Tidsskr Nor Lægeforen nr. 1, 2005; 125: 54 5
Målsettinger med spesialistutdanningen Ma lene med forskning i spesialistutdanningen er at legen fa r kompetanse til a : Kritisk kunne vurdere og ta i bruk resultatet fra vitenskapelige artikler i eget arbeid Kunne evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i diagnostikk og behandling (kvalitetssikring) med vitenskapelig metodikk Kunne kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider som har sett på diagnostikk, behandling og prognostisk vurdering av de sentrale sykdommer innen spesialiteten Kunne formidle forskningsresultater til pasienter, pa rørende, helsepersonell, beslutningstakere og allmennheten pa egnet ma te
Stillingsalternativer for leger som ønsker å drive forskning Det finnes flere stillingsalternativer for leger som ønsker å drive forskning: Full klinisk stilling og forskningsarbeid "på si Dette er prøvd av mange, men vanskelig, og medfører ofte å benytte mesteparten av fritiden. Frikjøp av klinisk tid Lokale muligheter, fordypningsstillinger, stipend, både lokalt fra sykehusene og fra de regionale helseforetakene. Fullt forskningsstipend: For leger innebærer dette ofte en reduksjon av inntekt i forhold til vaktbærende legearbeid. Noen kompenserer for den økonomiske forskjellen med ekstra vakter.
Spesialistutdanningen for leger i Norge. Dnlf,2009
Oppsummering Endelig er vi i gang spesialiseringen for leger!!! Spennende, utfordrende og givende, men per i dag en «sårbar» spesialitet. Den som begynner i spesialisering nå vil kunne påvirke utviklingen av spesialiteten på en helt annen måte enn enn de som begynner i etablerte spesialiteter. Arbeidsgiver har et betydelig ansvar for spesialistutdanningen. Viktig i oppstartfasen å tenke alternative løsninger for lage mer robuste utdanningsløp.