Boring av letebrønn 7222/11-2, Langlitinden, PL 659

Det norske oljeselskap ASA Føniks, Munkegata 26 7011 Trondheim Att: Kjell Jødestøl Oslo, 28.11.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2022 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind Boring av letebrønn 7222/11-2, Langlitinden, PL 659 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Det norske oljeselskap om boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter krav til: Bruk og utslipp av kjemikalier Utslipp av borekaks Utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering og brønntesting Beredskap mot akutt forurensning Tillatelse for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Det norske oljeselskap (Det norske) datert 11. juli 2013 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Unntaket er gitt med hjemmel i rammeforskriften 70. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1 Bakgrunn Det norske planlegger å bore letebrønn 7222/11-2 Langlitinden i PL 659 i Barentshavet. Brønnen er lokalisert ca. 165 km nord-vest for Hammerfest. Korteste avstand til land, som er Ingøya, er ca. 124 km. Vanndypet på lokasjonen er ca. 338 m. Brønnen er planlagt med oppstart i løpet av fjerde kvartal 2013. Boreaktiviteten er estimert til 51 døgn. Ved eventuelt funn og brønntesting er aktiviteten estimert til totalt 99 dager. Letebrønnen skal bores med Transocean Barents, og riggen vil operere med dynamisk posisjonering uten bruk av ankere. Topphullseksjonene 42"x36", 26" og et pilothull skal bores med sjøvann og bentonitt. Hullseksjonene 17 ½", 12 ¼" og 8 ½" skal bores med vannbasert borevæske (Glydril). Det norske skriver at det kan bli behov for å bruke et sporstoff i borevæsken i forbindelse med prøvetaking av vannprøver fra brønnen. Deuterium ("tungt hydrogen") er av Det norske vurdert som det best egnede sporstoffet. Det norske opplyser om at det ved et eventuelt funn planlegges for opprenskning og produksjonstesting av de ulike reservoarsonene. PL 659 er lokalisert i midtre del av det sørlige Barentshavet som er åpnet for oljevirksomhet. Flere arter av sjøfugl som overvintrer i Nordsjøen og Norskehavet, ankommer Barentshavet om våren for å hekke langs Finnmarkskysten, på Bjørnøya og på Svalbard. I lisensområdet kan det være mange sjøfuglarter tilstede både vinter og sommer. Det foregår ikke konsentrert gyting i området ved Langlitinden, men det vil være større 2

stadier av fiskerlaver fra en rekke arter tilstede i vannmassene i hele havområdet til ulike tider av året, og spesielt i vår/- og sommerperioden. I forbindelse med Statoil sin leteboring 7222/11-1 Caurus i 2008 ble det gjennomført visuell kartlegging med ROV og sedimentundersøkelse med grabb. I tillegg ble det gjennomført ny sedimentundersøkelse i 2010. Områdene som ble kartlagt i disse undersøkelsene ligger ca. 6 km sørøst for Langlitinden. Det norske skriver at havbunnen i denne delen av Barentshavet er relativt ensartet, og undersøkelsene danner derfor også et grunnlag for å vurdere bunnforholdene ved Langlitinden. Det ble også gjennomført en visuell karlegging med ROV under borestedsundersøkene i januar-februar 2013. Det ble undersøkt fire transektlinjer rundt borelokasjonen, og i tillegg to transekter ca. 600 m nordøst for borelokasjonen i et område hvor sonar/ekkolodd indikerte forekomst av hardere bunnsubstrat. Til sammen ble det kjørt ROV over ca. 3 km transektlinjer. Resultatene fra undersøkelsen til Fugro samsvarer med det som ble funnet i den visuelle kartleggingen av DNV for Caurus-lokasjonen. Det er i all hovedsak mudder/fin sand, med spredte forekomster av stein (enkelte steinblokker). Det ble ifølge Det norske funnet sparsom og sporadiske forekomster av svamp. Det er gjennomført en helårig miljørisikoanalyse for leteboringen. Langlitinden er primært et gassfelt, men det er tatt høyde for at det også kan være soner med olje. Dimensjonerende utslippsrate er 472 m 3 olje per døgn. I henhold til analysene gjennomført er det liten sannsynlighet for at et oljeutslipp kan nå norskekysten, grunnet lave utslippsrater og at oljetypen som er lagt til grunn er svært lett og vil forvitre betydelig ved utslipp til sjø. Korteste drivtid til kysten er beregnet til 28 dager. Det er sjøfugl på åpent hav som er utsatt for høyest miljørisko, bl.a. alkefuglene lunde og polarlomvi, som kan forekomme i store tettheter i perioder av året. På bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyse mener Det norske det er behov for to NOFO-systemer i barriere 1 nær kilden/åpent hav, med krav til 9 timer for første system og 18 timer for fullt utbygget barriere. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ble sendt på høring med høringsfrist 26. august 2013. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 3

2.1 Høringsuttalelser Havforskningsinstituttet hadde ingen vesentlig kommentarer til søknaden. Norges Fiskarlag skriver at de mener at det sikrest og beste tiltak på lang sikt ville være å ha et forbud mot fysiske utslipp til sjø fra petroleumsindustrien. Norges Fiskarlag skriver videre at fordi kravene til utslipp er lik på hele sokkelen er det viktig at kunnskap om effekten av utslipp i området intensiveres for å unngå negative effekter på et senere tidspunkt. Ut over dette har Norges Fiskarlag ingen kommentarer. 3 Miljødirektoratets vurdering Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 10 (2010-2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 4

3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Det ble gjennomført en visuell kartlegging i forbindelse med Statoil sin leteboring på 7222/11-1 i 2008, og sedimentundersøkelse med grabb. I tillegg er det gjennomført ny sedimentundersøkelse i 2010. Områdene som ble kartlagt i disse undersøkelsene ligger ca. 6 km sørøst for Langlitinden. I følge Det norske er havbunnen i denne delen av Barentshavet ensartet, og undersøkelsene danner derfor et grunnlag for å vurdere bunnforholdene ved Langlitinden. Det er i tillegg gjennomført en visuell kartlegging med ROV under borestedsundersøkelsen i januar-februar 2013. Det ble undersøkt fire transektlinjer rundt borelokasjonen, og i tillegg to transektlinjer ca. 600 m nordøst for borelokasjonen i et område hvor akustikk indikerte forekomst av hardere bunnsubstrat. Resultatene fra undersøkelsen i 2013 samsvarte med det som ble funnet i den visuelle kartleggingen av DNV for Caurus-lokasjonen. Det er i all hovedsak mudder/fin sand, med spredte forekomster av stein. Det ble funnet sparsom og sporadisk forekomster av svamp. Totalt ble 11 observasjoner av enkeltindivider og to observasjoner av spredte forekomster av bløtbunnssvamp registrert. Områdene med mudderbunn bar stort sett preg av spor etter gravende megafauna. Registreringene er basert på observasjoner av spor og hull i sedimentene. Bortsett fra observasjonene av bløtbunnssvamp og spor etter gravende fauna ble det observert få arter på bløtbunn. De dominerende artene var enkeltindivider av rødpølse og kråkeboller. Det ble også registrert enkelte sjøstjerner, men ingen gravende krepsdyr som er karakteristisk for habitattypen. DNV skriver at det allikevel er rimelig å anta at de tette forekomstene av store hull i sedimentene indikerte tilstedeværelsen av sjøkreps og/eller trollhummer. Områdene som ble undersøkt ca. 600 m nordøst for borelokasjonen bestod hovedsakelig av forekomster av MDCA (Methane derived authigenic carbonates), såkalte karbonatavleiringer. Slike avleiringer dannes ved anaerob oksidasjon av metan når hydrokarboner lekker ut fra havbunnen over tid. Strukturene ble observert som klumper av hard masse med mer uregelmessig overflate tekstur enn annet steinmateriale. Bakteriemattene som ble observert er også karakteristisk for slike områder, der gasser 5

eller væsker strømmer ut fra grunnen. Det ble imidlertid ikke registrert noen særlig større tettheter av fauna der, enn for områdene med bløtbunn. På vegne av Det norske gjennomgikk DNV foto- og videomateriale fra havbunnsundersøkelsen på Langlitinden, og gjennomførte en verifikasjon av havbunnsrapporten fra områdeundersøkelse på feltet. I henhold til rapporten var det generelt dårlig kvalitet på video og stillfotomaterialet. Årsaken er trolig vanskelig forhold under den visuelle undersøkelsen. På bakgrunn av dette anbefaler DNV en nøktern tilnærming knyttet til de ulike artsbestemmelsene. Tross dette mener DNV at det er lite sannsynlig at undersøkelsen kan ha oversett områder med høye svamptettheter av noen betydelig størrelse. De skriver videre at bilde- og video materiale heller ikke viser antydning til andre sårbare eller viktige havbunnstyper i området. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. 6

Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 28,4 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 1157,2 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Kjemikalier i lukkede system Det norske har søkt om bruk av 6 600 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 381 kg stoff i svart kategori, 5 391 kg stoff i rød kategori, 89 kg stoff i gul kategori og 739 kg stoff i grønn kategori. Systemvolum (første påfylling) er ikke inkludert i estimatene oppgitt. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. I henhold til DNV bar videomaterialet fra kartleggingen i området preg av tidvis lange perioder med dårlig sikt og/eller der ROV pekte vekk fra havbunnen. Allikevel anser DNV det som lite sannsynlig at undersøkelsen kan ha oversett områder med høye svamptettheter av noen betydelig størrelse tatt i betraktning de ytterst få og små svampforekomstene som ble observert over nesten 3 km undersøkt havbunn. Områdene med mudderbunn bar preg av spor etter gravende megafauna. Gravende megafauna danner 7

et kompleks habitat ved at de sørger for å blande oksygen ned i sedimentet. Sjøfjær- og gravende megafaunasamfunn er i enkelte regioner i OSPAR vurdert å være truet og eller i tilbakegang. Det gjelder imidlertid ikke norske havområder på nåværende tidspunkt. Leteboringen er en avgrenset aktivitet og Miljødirektoratet anser det ikke som sannsynlig at boringen vil påvirke muligheten til å nå forvaltningsmålet i 4 og 5 i naturmangfoldloven. Fordi det er svamp i område vil Miljødirektoratet likevel stille vilkår om utslipp av borekaks. Anslått mengde borekaks som tillates sluppet ut, er basert på omsøkte mengder og er spesifisert i den vedlagte tillatelsen. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 60 tonn per døgn. Boreaktiviteten er estimert til 51 døgn. Ved eventuelt funn og brønntesting (av to soner) er aktiviteten estimert til totalt 99 dager. Aktivitet Kraftgenerering (inkludert brønntest) Brønntest (utslipp for luftkompressor og steam generator) Brønntest (brenning av naturgass, råolje og baseolje) Utslipp (tonn) CO 2 NO x nmvoc SOx 18829,8 270,87 29,7 5,94 66,76 1,47 0,11 0,02 12 605 33,3 8,4 0,0 Det norske skriver at brønntest vil være helt avgjørende for en fremtidig utvikling av Langlitinden som felt. Reservoaret på Langlitinden er et vanskelig og tett reservoar. Det består i all hovedsak av relativt tynne sander med lav permeabilitet innbakt/lagdelt med skifer. Logger og kjerner vil i følge Det norske kunne gi data for å beregne tilstedeværende volumer, men vil ikke gi data om utvinnbare volumer. Til det er usikkerheten med hensyn til reservoarets egenskaper og utstrekning alt for stor. I følge Det norske er den eneste muligheten for å sikre strømningsegenskaper å gjennomføre en produksjonstest med brenning av hydrokarboner over brennerbom. Det vil gi permeabilitet, utstrekning av enkelte reservoarsander, informasjon om barrierer, trykkdata og temperaturdata. Det norske vil benytte brennerhode med god forbrenning og høy effektivitet. Planlagt tid for strømning av brønnen med avbrenning i brennerbom er estimert til inntil 45 timer per reservoarsone. Miljødirektoratet anerkjenner viktigheten av at operatøren får mest mulig relevant informasjon fra boring av en letebrønn og tillater derfor aktiviteten. Allikevel vil Miljødirektoratet understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket, dette gjelder for eksempel utslipp av sot, som har en sterk effekt på både klima og helse. Vi 8

stiller derfor krav om at operatøren minimerer utslippene fra en eventuell brønntest både til luft og sjø. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Beredskapskravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Hovedmålet for Langlitinden er å påvise gass. Dette er basert på Statoils tidligere gassfunn i Caurus-prospektet, som er i samme reservoarstruktur som Langlitinden. På Caurus ble det 9

også funnet spor av lett olje, og Det norske har derfor tatt høyde for at slik lett olje også kan forekomme i Langlitinden. Dimensjonerende utslippsrate er 472 m 3 olje per døgn. Hovedgrunnene til de lave ratene er at permeabiliteten i reservoaret er lav, og at oljesonen i reservoaret er liten. En karakterisering av Caurus-oljen ble gjennomført av SINTEF i 2011, og er brukt som referanseolje for miljørisiko- og beredskapsanalysen. Olje av type Caurus er svært lett og det vil derfor gå en viss tid før oljen oppnår tilstrekkelig høy viskositet slik at den effektivt lar seg samle opp med lenser og skimmere. Oljen har god dispergerbarhet, men tidsvindu for dispergering er begrenset. I henhold til miljørisikoanalysene er det svært lite sannsynlighet for at et oljeutslipp kan nå norskekysten, grunnet lave utslippsrater og at oljetypen som er lagt til grunn er svært lett og vil forvitre betydelig ved utslipp til sjø. Korteste drivtid til kysten er beregnet til 28 dager. Det er sjøfugl på åpent hav som er utsatt for høyest miljørisiko, bl.a. alkefuglene lunde og polarlomvi, som kan forekomme i store tettheter i perioder av året. På bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyse mener Det norske det er behov for to NOFO-systemer i barriere 1 nær kilden/åpent hav, med krav til 9 timer for første system og 18 timer for fullt utbygget barriere. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4 Unntak Det norske søker om bruk av et sporstoff i borevæsken i forbindelse med prøvetaking av vannprøver fra brønnen. Deuterium (tungt hydrogen) er av Det norske vurdert som det best egnede sporstoffet. Hensikten med bruk av Deuterium er å finne forholdet mellom boreslamsfiltrat og reservoarvæsker i prøver fra undergrunnen. Det vil ifølge Det norske bidra til å gi bedre tolkning av prøvene. Deuterium benyttes i en konsentrasjon på ca. 400 ppm i borevæsken, og skal brukes ved boring i reservoarseksjonen. Forventet forbruk er ca. 125 liter. HOCNF er ikke tilgjengelig for dette kjemikaliet. I henhold til veilederen til 62 i aktivitetsforskriften er det et krav om HOCNF for vannsportstoff. I henhold til en rapport utført på vegne av Det norske av add energy for tungt vann (D 2 O) er ikke testing for bioakkummulering og bionedbrytbarhet i henhold til OSPARs retningslinjer relevant for vann eller tungt vann fordi det ikke inneholder karbon. Det er i følge rapporten heller ikke hensiktsmessig å teste for giftighet da det allerede eksisterer i saltvann, og basert på tester på pattedyr ikke er ansett å være giftig i de konsentrasjoner som er omsøkt. Miljødirektoratet anser at bruken av omsøkt sporstoff er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten. Miljødirektoratet vurderer at omsøkte mengder av deuterium ikke vil ha negativ påvirkning på det marine miljøet. Vi ser det heller ikke som nødvendig å stille krav 10

om HOCNF test av tungtvann. Miljødirektoratet vil på bakgrunn av dette gi unntak fra 62 for deuterium i dette tilfellet. 5 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 52 300 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Miljøverndepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Hanne Marie Øren seksjonssjef Mathilde Jule Lind overingeniør 11

Vedlegg: Kopi til: Tillatelse med vilkår Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Havforskningsinstituttet Fiskeridirektoratet 12