Et attraktivt sentrum - hva kan kommunen gjøre sett i et byutviklingsperspektiv?

Like dokumenter
«Med folkehelsa i sentrum»

Trenger vi en samordnet og bærekraftig arealpolitikk?

Fysisk utforming som premissleverandør for god folkehelse i stedsutviklingen. Eksempler på hvordan planlegging kan bidra til bedre folkehelse.

Hvordan skape en attraktiv og levende by?

Suksesskriterier: Hva kjennetegner attraktiv og gode steder?

Utvikling av aktive og attraktive bysentrum i et kortsiktig og langsiktig perspektiv

Hva betyr nullvekstmålet (for personbiltrafikken) for folkets trivsel?

Bærekraftige byer og sterke distrikter på Agder

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?

DET FOLKEVENNLIGE SAMFUNN. STRATEGI - Byplan 2023 Transport, Bolig, Handel- service- og næring, Byrom, Kulturhistorisk stedsanalyse

Gode regionale senter erfaringsformidling

Michael J. Fuller-Gee MNLA. Byplanlegger Arendal kommune er for tiden en av de mest etterspurte foredragsholderne innen samfunnsplanlegging.

Hva gjør steder attraktive for mennesker?

Utforming av aktive by- og sentrumsområder: del 1

Helsefremmende by- og arealplanlegging. Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune

Det helsefremmende lokalsamfunn

Planlegging for «Det folkevennlig samfunn»

Helsefremmende byplanlegging

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør

Hvordan lykkes med å utvikle attraktive streder?

Fremtidens småby i lys av Attraktiv by-prisen.

Hvilke faktorer er viktigst å prioritere for å skape et godt bomiljø?

Sentrumsutvikling på Saltrød

Hvordan skape attraktive tettsteder Valle og Rysstad sentrum

Utforming av aldersvennlige by- og lokalsamfunn

Frokost møte «Kombi-bygg»: ungdomsskole i sentrum med blant annet helsebygg og svømmeanlegg. Gatebruksplan

Hva gjør tettsteder attraktiv for mennesker?

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

Helsefremmende by- og arealplanlegging

Innspill til Budsjett 2019 og Handlingsplan Fredag 8.juni 2018 kl 1330

Bystyrets Bestil ing

Hvordan utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder? Hvorfor utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder?

Fylkeskommunenes erfaring med Samordnet Bolig-, Areal- og Transport Planlegging

Regionplan Agder 2030 Risør kommune, Terje Damman, leder av fellesnemda Agder fylkeskommune

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Byggebørs Ordfører Sivert Moen

Folkevalgtprogram Den handlekraftige kommunen

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Hvordan skape trivelige og klimavennlige steder

Hvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Ta kampen for et varmt samfunn

Erfaringer fra Brøset

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Hva er attraktivitet?

Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009

Bærekraftig stedsutvikling Visjon, virkemidler og roller

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Regionplan Agder 2030 Froland kommune, Terje Damman, leder av fellesnemda Agder fylkeskommune

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte

Stedsutvikling og ungdom Hvordan skape aktivitet i sentrum?

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

FARSUND SENTRUM SENTRALT BUTIKKLOKALE TIL LEIE

Stedsutvikling- hva og hvorfor. Overordna perspektiv. Strategikonferanse 2018.

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Utfordringer i forhold til estetikk og fortetting

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Svelvik en attraktiv perle

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

Skadbergtunet B1, Sola. Store familieboliger med meget sentral beliggenhet

Kommunal og moderniseringsdepartementet, Oslo

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Rapport fra politisk arbeidsmøte

Hvordan skape den attraktive fremtidsbyen med enklere hverdag for folk flest?

Hva er Lillestrøm? BYEN SOM ER TETT PÅ VERDEN

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

Mange planer de henger sammen

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Folkehelse som verktøy for bedre samfunnsutvikling.

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Geir Skjæveland, kommunalsjef Arendal

Kvalitet i bygde omgivelser

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Oppnådde resultater i pilotprosjektene per 01 desember 2015

BIRKELAND ei bygd i vekst. v/siren Frigstad Teknisk Sjef - Birkenes kommune

Regionrådet for Indre Østfold

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15.

REGIONAL PLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN

Livsløpsboliger med beboere og det gode liv i fokus

Storgata 159, 3936 Porsgrunn

Kommuneplanens samfunnsdel. Gjestebud

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Transkript:

Lillehammer kommune Torsdag 16. september 2016 Et attraktivt sentrum - hva kan kommunen gjøre sett i et byutviklingsperspektiv? Sjefarkitekt-byplanlegger Michael J. Fuller-Gee MNLA Arendal kommune 16. sep. 2016 1 16. sep. 2016 1

16. sep. 2016 2 16. sep. 2016 2

16. sep. 2016 3

Selv verdens rikeste land har ikke råd til å fylle opp bassengene. Vi kommer ikke til å få det heller. Dagens Næringsliv 7. mars 2014 16. sep. 2016 5

Vi må forbereder oss på at det offentlige må leverer færre tjenester, ikke flere.. 6

Innovasjonsledelse og nye modeller for samarbeid barn og unges medvirkning, et demensvennlig samfunn, fremtidens rehabilitering inkludering/integrering utenforskap, mestringskommunen.

Statens pris skal belønne planlegging og gjennomføring med høy kvalitet som fremmer bærekraftig by- og stedsutvikling. 8

En ønsker å fremheve byer- og steder som har vist vilje og evne til å skape et levende og attraktivt sted å bo, arbeide, drive næring og besøke. Kåringen skal bidra til å løfte frem forbilder som kan inspirere andre til innsats. 9

Det må bygges høyere og tettere tidligere industriområder må transformeres til nye sentrumsnære landsbyer

Lokaliseringskriterier 16. sep. 2016 11

Krav til lokalisering: Det skal være om lag 80 ansatte i det nye selskapet. Minst 25% av de ansatte skal kunne sykle eller gå til jobben. Det skal være gode kollektivtilbud. Maksimalt være 20 minutter fra Kjevik lufthavn. Under halvparten skal behøve å bruke egen bil. 16. sep. 2016 12

«Arealplanlegging er all transports mor», vegdirektør Terje Moe Gustavsen

Lokalisering i sentrum, gir mange fordeler i forhold til de nasjonale mål: Redusere utslipp av klimagasser Bidra til et levende sentrum Bidra til godt miljø lokalt Bruke arealene effektivt Legge til rette for verdiskapning Bidra til kvalitet i utforming Bevare kulturmiljøer Sørge for tilgjengelighet og brukbarhet for alle De ansatte bidrar til å styrke sentrum, både med handel, kulturliv og gateliv.

Lokalisering i sentrum, gir mange fordeler i forhold til de nasjonale mål: Redusere utslipp av klimagasser Bidra til et levende sentrum Bidra til godt miljø lokalt Bruke arealene effektivt Legge til rette for verdiskapning Bidra til kvalitet i utforming Bevare kulturmiljøer Sørge for tilgjengelighet og brukbarhet for alle De ansatte bidra til å styrke sentrum, med handel, kultur og gateliv.

Hva gjør tettsteder attraktiv for mennesker? 16. sep. 2016 16

Attraktive for alle? Det er steder som satser på: Sentrumsutvikling

Sentrumsutvikling: Mer fokus på 1. Boliger 2. Barn 3. Butikker 4. Bibliotek 5. Besteforeldre 6. Bein

Fokus på gang og sykkel 16. sep. 2016 19 16. sep. 2016 19

Slik skal Kvadraturen få 15.000 beboere igjen I 1916 bodde alle Kristiansands drøyt 15.000 innbyggere i Kvadraturen. I 2016 6629. Nå skal byplanleggere og private eiendomsutviklere sørge for at folk i alle aldre flytter til byen. - Vi må legge til rette for nye boliger i alle områder av Kvadraturen. I Posebyen bør det etableres bilfrie soner for barnefamilier, med nærhet til skole og barnehage. 16. sep. 2016 20

Slik skal Arendal nå viktig miljø- og klima mål... og være mer trivelig og koselig! 21

SKAP DIALOG OG KLIMA FOR INVESTERING MELLOM NÆRING- EIENDOM- OG OFFENTLIGE AKTØRER. Flere kommuner velger å ta initiativ til å lage områdeplan for sammenhengende deler av sentrum. En av begrunnelsene er at det er ofte mange grunneiere og det er vanskelig for hver enkelt å koordinere planlegging utover deres egen tomt.

- Dette blir verdens høyeste trebygg, 80 meter. - Responsen har vært veldig god. - -De minste leilighetene selges fra Kr 2,7 mill (toromsleiligheter på 67 kvm). - Det skal også selges tre- og fireromsleiligheter, 16. sep. 2016 23

Tettstedet Svolvær: 4 542 innbyggere, Lofoton. Mest vekst i Nordland fylke. 24

11 etasjer 16. sep. 2016 25

26

3.TRANSFORMER PARKERINGSPLASSER OG BYGNINGER TIL NYE FORMÅL En enkel analyse og dialog med grunneier vil identifisere mulige områder og eiendommer som bør planlegges til nye sentrumsformål.

På plassen, som i dag kan romme inntil 65 biler, kommer: En sekskantet paviljong Gressvoller En liten lekeplass En beachvolleyball-bane Benker og bord 50 plantekasser Et eget bodareal 29

30

Midlertidige anlegg : 20 cm med sand og gress oppå asfalt 16. sep. 2016 31

32

16. sep. 2016 33

4. BYGG MANGE NYE ATTRAKTIVE, SENTRUMSNÆRE BOLIGER Det blir aldri liv uten mange boliger i sentrum. Boliger er den eneste sikre garantien for liv i sentrum etter forretningenes stengetid.

35

Arendal: Totalt 21 300 boliger: 80%- en- og tomannsboliger 15%- leiligheter

Kjøp mer melk?

80%- en- og tomannsbolig Bygg flere eneboliger?

Flere leiligheter og bofellesk

40

12. September 2016

12. September 2016

16. sep. 2016 44

16. sep. 2016 45

Stort behov for mange nye leiligheter på grunn av det økende antall eldre (67+) og enehusholdninger (37% av befolkningen).

Boligbyggingen må bidra til: - at flere eldre kan leve et liv mest mulig uavhengig av offentlige tjenester.

23.08.13-21:19 Bodil (84) ble sendt hjem med gåstol til ektemann (90) i rullestol 23.08.13 VG NETT 49

Nordmenn skiller seg markant fra innbyggere i de andre landene på flere punkter: Menneskelig kontakt: Hele tre av fire frykter sosial isolasjon. Bo hjemme: Eldreomsorgen må tilpasses slik at flere kan bo hjemme, og ta høyde for lavere grad av familieinvolvering. Privatliv: Nordmenn er i større grad enn de andre landene opptatt av at eldreomsorgen ikke må gå på bekostning av privatlivet. Unntaket er dersom noe mindre privatliv betyr at man kan bo hjemme lenger og den personlige tryggheten sikres øker med dette. 50

Teknologi: Nordmenn sier ikke nei til nye teknologiske løsninger i eldreomsorgen, men er tydelige på at det ikke må gå på bekostning av menneskelig kontakt og privatliv. Myndighetstro: Nesten åtte av ti nordmenn forventer at lokale og regionale myndigheter tar ansvaret for fremtidens eldreomsorg. Det er i særklasse høyere enn alle de andre nasjonalitetene. 51

Bofelleskap: Stadig flere etterlyser felleskapsboliger i en eller annen form. Fædrelandsvennen 17. januar 2006 Bofellesskapet Havstein,Trondheim v/ragnar Enghs arkitektkontor 16. sep. 2016 52

Husbanken vil støtte utvikling av delte boformer / felleskapsløsninger innenfor hvert av deres prosjekter med kr 150 000,-, i tillegg til en pott for felles ytelser. Context AS Juni 2016

Om å endre måter å jobbe på : Tverrfaglig samarbeid i Arendal kommune v/ Michael Fuller-Gee, Geir Evensen og Øystein Neergaa

Utvikling antall eldre, 80 år + Sum 80 år og eldre fra 2001 til 2015: 3500 3000 2500 Frem til nå ingen umiddelbare tegn til krise. Utviklingen de siste tiårene har vært nokså normal. 2000 1500 1000 500 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Eldrebakke ikke bølge.. Sum 80 år og eldre, hva vi kan forvente i årene som kommer: 3500 3000 2500 2000 2001-2015 1500 1000 500 0 Krise?

800 Hvis vi fortsetter slik vi jobber i dag Et nytt sykehjem til kr 250.000.000,- hvert femte år.. 18,3 % av 80 + (som treffer med antall institusjonsplasser 2014) 781 700 Behov for institusjonsplasser (sykehjem) 600 562 679 500 427 400 300 337 356 200 100 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040

1200 Ca antall ansatte 2030, ulike enheter. Fra ca 3 500 ansatt til 4 500. A2030 1000 800 600 400 200 0

Hammerfest: Boliger innenfor tøffel-avstand 16. sep. 2016 60

16. sep. 2016 61

16. sep. 2016 62

16. sep. 2016 63

Mange flere nye boliger innenfor gang, tøffel og rullatoravstand

Boliger innenfor tøffel- eller rullatoravstand 16. sep. 2016 65

64 butikker 170 leiligheter Innen tøffelavstand

Harebakken: 60 butikker, 1000 arbeidsplasser -men ingen leiligheter innefor tøffelavstand 68

5. ØKT FOKUS PÅ FOLKEHELSE VED UTVIKLING AV SOSIALE MØTESTEDER - OG SATSING PÅ KULTUR I mange norske tettsteder er det fortsatt få arenaer å treffe andre mennesker, spontant eller planlagt. Derfor er det behov for gode møteplasser inne og ute.

suksesskriterier Ensomhet: vi trenger gode venner og steder vi kan treffe dem. 16. sep. 2016 70

Kultur eller folkehelsearbeid? 71

Den viktigste offentlige møteplass er biblioteket 16. sep. 2016 72

Flyttende svømmebasseng Arendal 2016 16. sep. 2016 73

9. SKAP DIALOG OG KLIMA FOR INVESTERING MELLOM NÆRING- EIENDOM- OG OFFENTLIGE AKTØRER. Flere kommuner velger å ta initiativ til å lage områdeplan for sammenhengende deler av sentrum. En av begrunnelsene er at det er ofte mange grunneiere og det er vanskelig for hver enkelt å koordinere planlegging utover deres egen tomt.

Arendal centre 2003 16. sep. 2016 75 16. sep. 2016 75

Arendal centre 2005 16. sep. 2016 78 16. sep. 2016 78

79

Arendalskonferansen Sold out in 70 timer 550 people URBACT II USEAct Thematic

Parking in the mountain s 550 new 2012 A total of 2 000 so far Phus Phus Phus Phus

BYUTVIKLING ER IKKE NOE JÅLERI SENTRUM TRUES: Arendal ca 2003

Arendal sentrum 2003 busstasjon, bensin st. og parkering 83

Amfi Arena 100 leiligheter Fra 28 kvm 120 kvm Kultur- & Rådhus 16. sep. 2016 84 16. sep. 2016 84

16. sep. 2016 87

16. sep. 2016 88

Pollen, Arendal 1994 16. sep. 2016 89 16. sep. 2016 89

Pollen, Arendal 1996/ 2013 90

91

16. sep. 2016 92

Her er det nye og spennende Barbu-forslaget fra byplanlegger Mike Fuller-Gee og hans Barbuteam i kommune

21.Mars 2012 Fleretallspartier har samlet seg om et helt hytt skisseforslag. Og opposisjon en er begeistret.

Agderposten 12.3.2015

16. sep. 2016 98

300 potensielle kjøpere sikret seg prospekt på leilighetene 99

URBACT II USEAct The URBACT II USEAct Thematic

Liv-Rom-Hus : Mer gress eller 70 barn?

Agderposten 2. 2. 2016

20.febr. 2016 Tenk for en mulighet å ha en barnehage i gangavstand fra arbeidsplassen. Flere av bedriftene i Kunnskapshavna sa at en barnehage vil gjøre det enda lettere å tiltrekke seg gode medarbeidere.

Hva skaper trivsel? Enda mer gress eller en helårs barnehage? 104

Arendal Torv: 1983 Huvestad & Fuller-Gee MNLA

2014: Torvet er lite brukt i hverdagene

111

16. sep. 2016 112

16. sep. 2016 114

Lekeplass på Torvet

116

16. sep. 2016 117

16. sep. 2016 118

16. sep. 2016 119

16. sep. 2016 120

16. sep. 2016 121

16. sep. 2016 122

Prosjekter 1. Kittelsbukt m/p.hus Tyholmen, kanal 2. Grandgården m/ytre Langbrygga 3. Statens Hus m/kanalplassen 4. Sparebanken Sør m/kanal 5. VGS, Lassens hage 6. Torvet, Strand gt 7. Sjømannsskole

Kkommunikasjon: Visjon SØRLANDSBYER 2050 : Knutepunkt Sørlandet og Arendalsregionen (ATP)

LYKKE TIL.