I Til: Kommunen v / ordfarer, ridmann og barnehageansvarlig",,, ;,, ;';r Kopi: Politikere i kommunestyret i AIta 03.07.15 Horingsnotat om ny finansieringsmodell til de private barnehagene. Som dere er kjent med pigir ni en viktig horing om fremtidig finansiering av private barnehager. To nye modeller er ute pi horing og 6n av disse skal tre i kraft fra 1. f anuar. Den ene er en videreforing av dagens kompliserte system der tilskuddet til private barnehager beregnes pi bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Den andre modellen er en ny og forenklet modell med nasjonal sats og justering lokalt for bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i den enkelte kommune. Nasjonal sats skal beregnes pa bakgrunn av nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager. Modellen skal i hovedsak dekke private barnehagers reelle utgifter til pensjon, kapitalkostnader o g arbeidsgiveravgift. De private barnehagene i Alta Onsker at forslaget til ny og forenklet modell for finansiering av private barnehager blir foretrukket. Det vil vi ogsi vare klar pi i vflrt horingssvar til Udir. Vi vil med dette gi uttrykk for at vi ogsfl forventer at Alta Kommune i sitt svar til Utdanningsdirektoratet velger A stotte kravet om en ny og enklere modell for finansiering. De private barnehagene i Alta mener det ikke er mulig i fjerne de grunnleggende problemene med dagens finansiering ved i justere pi dette kompliserte systemet. Det foreslis i denne justeringen en spesialhindtering av ytterligere to kostnadselementer - pension og kapitaltilskudd. Etter vir mening vil dette gjare dagens finansieringsmodell enda mer komplisert enn den allerede er. Vi mener ogsi at dagens finansieringsmodell er
konfliktdrivende og viser frrlig store feilmarginer, selv etter overgang fra budsjett til regnskap. Dagens modell er uforstielig for de fleste private barnehager, komplisert for kommunene og nermest umulig fl sette seg inn i for lokalpolitikere og foreldre/foresatte. Den sikrer heller ikke samsvar mellom bemanning i kommunale barnehager og storrelsen pi driftstilskuddet til barn i private barnehager. Vi vil gi dere ett eksempel pi hvordan tilskudd etter dagens modell (etter regnskap fra kommunen to ir tilbake i tid). Vi tar for oss 2014. De private barnehagene ble i brevs form av februar 2015 informert om at kommunen hadde spart inn 3,6 millioner kroner pi kommunal barnehagedrift. Etter klage fra de private barnehagene ble dette justert ned til at det skulle tilbakebetales 1,,57 mill. De resterende 2 mill. skal dekkes inn fra disposisjonsfond. Det som da skjer nir kommunen skal beregne tilskudd til de private barnehagene i 2016 er at hele belopet pi 3,6 mill gir til avkortning av tilskudd. Selv med pislag av deflator pa 3 o/o ganger to, vil tilskuddet for 2016 bli lavere enn i 2014. Dette er ikke en kamp om mer penger til drift av de private barnehagene, men om en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av de samme midlene som det offentlige i dag bruker pi barnehagesektoren. Alle private barnehager i Alta drives pi ideelt grunnlag, og eventuelle overskudd tilbakefgres til drift og investering. Slik dagens system har fungert er bide styringsretten og handlingsfriheten innskrenket til Iederne i de private barnehagene. PBL mener at Alta kommune har lagt feile forutsetninger til grunn nir kommunen mener de fflr 8-9 mill kroner i merkostnad med en ny modell. PBL sier at det ikke er mulig og kun sette inn nasjonal sats i tilskuddsberegningen, dette vil bli helt feil. Denne satsen inkluderer bide kommunal pensjon og arbeidsgiveravgift. Det vil si at disse satsene er altfor haye nilr man sammenligner med hva som faktisk vil bli tilfellet i Alta. Videre sier PBL at eksempelbarnehagen vi brukte til deres regnestykke, mest sannsynlig ville kommet dflrligere ut i 2015 med denne nye modellen enn med dagens modell. Mesteparten av dette skyldes at kommunal pensjon fiernes, og at det heller legges til privat pensjon. Resten skyldes <ny modell>. Dette utgjar ca. 4 500, - pi smflbarnssatsene ogz 300, - pi store.
I Alta har mange av de private barnehagene tilsvarende pensjonskostnader som kommunen har i KLP, med bide reguleringspremier og oppsatte rettigheter for de som har sluttet i barnehagen. Vi Onsker en ny modell som tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager og med lokal justering for blant annet bemanningen, i trfld med det ene forslaget i horingsnotatet fordi: o En ny modell for finansiering legger til rette for fremtidens satsing pi kvalitet og innhold i barnehager, som en nasjonal norm for bemanning og pedagogtetthet. o Den vil bidra til i bevare det unike mangfoldet i barnehagesektoren fordi rammebetingelsene blir mer forutsigbare og det blir enklere for den enkelte barnehage i kontrollere tilskuddsberegningene. o Forslaget til ny modell vil innebere en enorm forenkling for kommuner og barnehager som i dag bruker svert mye ressurser pi i hindtere et unodvendig komplisert regelverk. Dette vil frigjore ressurser som kan brukes pi innhold og kvalitetsutvikling. o Sikrer sammenheng mellom den kvaliteten politikerne i kommunen avgjar at barnehagene skal ha (bemanning og eventuelt andre faktorer) og tilskuddene. Fordelen med ny modell er at det blir storre grad av forutsigbarhet. Private barnehager vil ikke bli like sensitive for endringer i kommunal drift, eksempelvis effektivisering, sporsmil om de skal sette inn vikar eller ikke eller ved manglende vedlikehold i kommunale barnehager. Private barnehager vil ffl et snitt av hva det koster fl drifte en barnehage i Norge. Si kan kommunen heller styre tilskuddsniviet med tanke pi bemanning (slik det ogs6 indirekte fungerer i dag). De private barnehagene vil ogsfl ffl frem at vi stiller oss positive til en ny modell for kapitaltilskudd. I dag mfl mange av de private barnehagene bruke store deler av driftstilskuddet til i dekke kapitalkostnader, noe som pivirker kvaliteten i tilbudet. Kommunale barnehager har ikke slike utfordringer. Vi mener ogsi at tilskuddetbar gis pr
plasspoeng og ikke pr barn. Nye barnehager mfl ofte starte med svert mange barn under 3 ir, noe som er svart krevende okonomisk. Vil si ett slikt nytt finansieringssystem utfordre lokaldemokratiet? Nei. Et slikt system vil i seg selv ikke utfordre lokaldemokratiet, men tvert i mot synliggjore de lokale prioriteringene i hver enkelt kommune. 86 prosent av kostnadene er personalrelatert og kommunene vil over tid styre om lag 90 prosent av tilskuddsniviet lokalt. Kommunens ansatte er i landsomfattende tariffavtaler. Kommunen har full anledning til fl effektivisere sin egen bemanning - og styre tilskuddene til private barnehager gjennom lokalpolitiske vedtak. Styring gjennom kommunal bemanningsnorm synliggjor lokaldemokratiets beslutninger langt bedre enn i dagens modell hvor det ikke er samsvar mellom tilskudd og kvalitet Kommunen vil fi st6rre frihet til l innrette egen kommunal barnehagedrift uten i mfltte vurdere kortsiktig innvirkning pi tilskuddet til private barnehager. Kommunen fir gjennom ny modell langt bedre styring med hvilken kvalitet de offentlig godkjente private barnehagene forventes i levere - ettersom tilskuddene er regnet ut i fra hva det koster i levere den bestilte barnehagekvaliteten (bemanning). Vil tilskuddene ievne seg ut etter hvert med dagens finansieringsmodell? Nei. Det er for mange usikre elementer i utregning av de totale kostnadene i kommunale barnehager. Kompleksiteten i regelverke! Spning for skjonn og frihet til ulik regnskapsf6ring gj0r at feilmarginene er store - og de har ikke avtatt selv etter overgangen fra budsjett og regnskap. Tilskuddene vil ikke ngdvendigvis jevne seg ut i ny finansieringsmodell heller, men de vil vare riktige i forhold til den kvaliteten (bemanningen) som kommunen har bestemt gjennom lokalpolitiske vedtak. 4
Vil tilskuddene ievne seg ut i dagens finansieringsmodell med nasional norm? Nei. Det er for mange usikre elementer i utregning av de totale kostnadene i kommunale barnehager. Feilmarginene er store - og de har ikke avtatt selv etter overgangen fra budsjett og regnskap. Her er det en enorm risiko. Nasjonal bemanningsnorm blir vedtatt, men tilskuddene er lavere pi grunn av feil i beregningen av alle totale kostnader i kommunale barnehager. Til slutt vil vi nevne: Den nye modellen ble anbefalt av revisjons- og ridgivningsfirmaet PwC, da de ble satt til 5 vurdere dette av Utdanningsdirektoratet. En rekke andre uavhengige rapporter har ogsi pekt pfl behovet for og onsket om en ny og forenklet modell for finansiering av private barnehager. Flere kommuner fra ulike deler av landet har ogsi pekt pi behovet for et enklere system. Oppsummering av OECDs vurdering og anbefalinger: "Finansiering av private barnehager" Finansieringssystemet er for komplisert og det er store forskjeller i hvor mye kommunene bruker pfl barnehage. OECD mener Norge kan styrke sin styring med sektoren ved i knytte okonomiske ytelser til valgte mil og forenkle finansieringssystemet. Vi vil minne om at kommunen som barnehagemyndighet for alle kommunens barnehager skal ivareta interessene til hele barnehagesektoren i sitt hgringssvar, ogsfl barn, foreldre, ansatte og eiere i private barnehager. Vi anser ikke kommunen som en motpart i denne saken. Vi mener hovedansvaret for problemene ligger hos nasjonale myndigheter, som har laget et sfl komplisert og ressurskrevende finansieringssystem at nesten ingen barnehager og et fitall kommuner
synes fl ha tilstrekkelig kompetanse om systemet. Vi Onsker ogsi i fremtiden a fa til ett fora for samarbeid-uansett modell som vedtas til slutt. Med hilsen Furua barnehage as Breverud Barnehage as Komsatoppen barnehage Furuly barnehage Snehvit barnehage Tornerose barnehage Rishaugen barnehage IMI barnehage Bossekop barnehage futt) Siida barnehage Nyland barnehage Holmen girds- og naturbarnehage as Asen barnehage Holten barnehage