Høring - finansiering av private barnehager

Transkript

1 Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Stiftelsen Kanvas Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ru@kanvas.no Innsendt av: Robert Ullmann Innsenders e-post: ru@kanvas.no Innsendt dato: 8/19/2015 Hvilken organisasjon?: Stiftelsen Kanvas Organisasjon (Privat) Stilling: Daglig leder

2 Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Barnehagestiftelsen Kanvas har lenge sett frem til en ny finansieringsordning som: vil gi en jevnere og høyere barnehagekvalitet på tvers av kommunene og på tvers av kommunal- og privat sektor er lettere å administrere og mer forutsigbar for kommunene og for de private barnehagene vil legge til rette for en utvikling av sektoren til det beste for barna og morgendagens samfunn - med blant annet en pedagognorm på minst 50% og en bemanningsnorm på 6,0. Slik vi ser det vil verken «Videreføring av dagens modell» eller «Nasjonal sats med lokal justering» oppfylle dette fullt ut. Vi er klar over at finansieringsordningen ikke i seg selv skal bære ansvaret for kvalitet og kvalitetsutvikling i norske barnehager, men finansieringsordningen omsetter barnehagepolitikk til realpolitikk i barnehagen. Med dagens utydelige normer for barnehagelærertetthet og voksentetthet, mener vi at ingen av alternativene til finansiering vil kunne inspirere og honorere en kvalitet utover kommunenes gjennomsnitt. Vi mener begge alternativer belønner effektivitet fremfor kvalitet. Dagens modell bidrar per i dag til store forskjeller i barnehagetilbudet fra kommune til kommune. For eksempel er det hele 16 % forskjell mellom tilskudd for et barn under 3 år som Kanvas mottar fra to kommuner som grenser til hverandre. Med den nye finansieringsmodellen «nasjonal sats med lokal justering» forsøkes det å jevne ut forskjeller mellom kommunene, ved at en nasjonal sats legges til grunn. Men så lenge kommunene kan gjøre lokale justeringer basert på bemanningstetthet, er det uklart for oss hvilken effekt den nasjonale satsen vil få i forhold til å utjevne forskjeller mellom kommunene. En ulempe med nasjonal sats som høringsnotatet påpeker, er at i noen kommuner vil de kommunale barnehagene ha bedre økonomi enn de private, i andre kommuner blir det omvendt. Spesielt tydelig blir dette der høringsnotatet diskuterer hvorvidt Oslo skal inkluderes i beregningen av en nasjonal sats. Hvis Oslo kommune med sine høye tilskudd holdes utenfor beregningen av nasjonal sats vil det kunne tolkes som at man forsvarer at det skal finansieres en høyere barnehagekvalitet i Oslo enn i resten av landet. Hvis Oslo inkluderes i beregningen av nasjonal sats, vil tilskuddet og kvaliteten i private barnehager i Oslo med stor sannsynlighet bli lavere enn i kommunale barnehager. Nylig fikk KD overrakt OECDs siste rapport «Early Childhood Education and Care Policy review (2015)», der det blant annet står: Finansieringssystemet er for komplisert og det er store forskjeller i hvor mye kommunene bruker på barnehage. OECD mener Norge kan styrke sin styring med sektoren ved å knytte økonomiske ytelser til valgte mål og forenkle finansieringssystemet.» I tillegg fremhever rapporten at barnehagesektoren i Norge har utfordringer med vedvarende mangel på andel kvalifiserte barnehagelærere. Ansattes kompetanse regnes som en av de viktigste faktorer når det gjelder kvalitet i barnehagen (Gulbrandsen & Eliasen, 2013; OECD, 2010; Kunnskapsdepartementet, 2007; Kvistad, 2008). Kvalitetsutvalget foreslo allerede i 2005 en opptrappingsplan der førskolelærerandelen skulle økes fra en tredjepart til halvparten (BFD, 2005). Dette ble gjentatt av Brenna-utvalget (NOU 2010:8), mens Øie-utvalget var mer ambisiøse, og satte målet til 50 prosent førskolelærere, styrer ikke medregnet (NOU 2012:1). På nasjonalt nivå ligger barnehagene langt etter denne ambisjonen. Vi kan ikke se hvordan verken «videreføring av dagens modell» eller «nasjonal sats med lokal justering» vil bidra til en jevnere kvalitet på tvers av både kommuner og kommunal- og

3 privat sektor, ei heller kan vi se at modellene legger til rette for nødvendig utvikling i barnehagesektoren. Vi mener begge modeller vil gi kommunene insentiver til å holde kostnader i de kommunale barnehagene på et lavt nivå, for på den måten også regulere tilskudd til de private barnehagene. Med andre ord mener vi at begge alternativene til finansieringsordning kun bidrar til en konservering av dagens minimumskvalitet i barnehagen. Barnehagestiftelsen Kanvas har vurdert «videreføring av dagens modell» som det beste av de to aktuelle finansieringsalternativene. Med de endringene som gjøres på dagens modell, blant annet på pensjon og kapital, ser vi at det tas et skritt i riktig retning slik at tilskuddene blir riktigere fordelt enn i dag. Slik vi ser det vil også de endringene som gjøres på dagens modell kunne føre til en mer forutsigbar finansiering som vil være enklere å håndtere både for kommunene og de private barnehagene. Men en jevnere og høyere kvalitet på tvers av kommunene og privat- og kommunal sektor får vi først når finansieringen kombineres både med en nasjonal bemannings- og pedagognorm, samt en nasjonal finansiering av veien til økt strukturkvalitet. Robert Ullmann, daglig leder i stiftelsen Kanvas Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Kanvas støtter forslaget om å gi påslag for pensjonsutgifter. Slik saken er presentert i høringsnotatet vil dette kunne føre til en mer korrekt tildeling av midler Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Kanvas støtter forslaget om søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter. Slik saken er presentert i høringsnotatet vil dette føre til en mer korrekt tildeling av midler Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Kanvas støtter Utdanningsdirketoratets forslag om at kapitaltilskuddet beregnes ut i fra nasjonal sats. Vi forutsetter at dette innebærer en innføring av gradering ut fra årsklasser som skissert i utkastet til forskriften.

4 Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Kanvas støtter Utdanningsdirketoratets forslag om at kapitaltilskuddet gis likt for perioder på tre år Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Byggeår Kanvas mener at byggeår gir et mest korrekt utgangpunkt for beregning av de faktiske kapitalkostnadene. Vi ønsker imidlertid at kapitaltilskuddet også dekker leiekostnader som er alternativkostnaden til kapitalkostnader. Ved eierskifte av eldre bygg, bør også omsetningsprisen legges til grunn for å se om byggeår er tilstrekkelig beregningsgrunnlag for å dekke kapitalkostnader, eller om faktiske kapitalkostnader skal legges til grunn. I tillegg mener vi at ved vesentlig oppgradering og eller vesentlig utvidelse krever dette ny innplassering av byggeår Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Kanvas støtter forslaget om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig.

5 Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Kanvas støtter forslaget som i praksis vil være å sette mimimumssatsen til 100 prosent Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Kanvas støtter forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen. Vi har opplevd at denne regelen ikke bidrar til økonomisk likeverdig behandling av de private barnehagene Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd?

6 , vi støtter forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd. Samtidig forutsetter vi at den nye måten å beregne kapitaltilskudd er mer treffsikker Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Kanvas støtter forslaget om at det ikke stilles krav til likerapporteringstidspunk, fordi telling og rapportering i kommunale og private barnehager tjener ulike formål Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Nei Nei, vi ønsker at kommunen (og de private barnehagene) skal forholde seg til faktiske telletidspunkter, og legge disse til grunn for beregning av antall barn gjennom året Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger?, dersom man ikke lander på faktiske tellinger, mener vi at gjennomsnittet av to årsmeldinger er bra nok.

7 Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager?, tellingen skal danne utgangspunkt for tilskuddsberegningen. Men vi ønsker at endringer på to eller flere barn i en eller flere måneder skal gi uttelling på tilskuddet. Dvs at barnehagene må sende inn endringsmeldinger til sin kommune Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Men vi ønsker at barnet skal beregnes som stort eller lite i både tilskuddsberegningen og i barnehageloven (med tanke på bemanning og arealkrav). I dag kan en 2-åring som fyller 3 år i juli få småbarnstilskudd første 7 måneder i året, mens samme toåring, ifølge loven, kan flyttes over på storebarnsavdelingen fra 1. januar og få redusert voksenbemanning fordi barnet etter barnehageloven er «over 3 år det kalenderåret barnet fyller 3 år». Vi mener reglene rundt tilskudd og bemanning må være like Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats?

8 Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Denne problemstillingen belyser svakhetene ved de to alternative finansieringsmodellene, der man må velge mellom to problemstillinger; ulik kvalitet mellom kommuner eller ulik kvalitet internt i den enkelte kommune, slik vi også skrev under spørsmål 1. Dersom det blir vedtatt en ny finansieringsmodell med nasjonal sats, foretrekker Kanvas at satsen for Oslo beregnes særskilt. Dette begrunnes med at det i Oslo bl.a. er etablert et høyere lønnsnivå, og at en reduksjon i tilskudd for de private Oslo-barnehagene vil ha store konsekvenser for bemanningen i barnehagene Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Nei Kanvas er positiv til at det gjøres lokale justeringer basert på arbeidsgiveravgift, det vil bidra til et riktigere tilskudd i den enkelte kommune. Kanvas er ikke positive til at kommunene kan gjøre lokale justeringer av den nasjonale satsen basert på bemanningstetthet, uten at dette kombineres med en minimums bemanningsnorm. Uten en slik norm vil en justering basert på bemanningstetthet bidra til fortsatt ulik barnehagekvalitet mellom kommunene. Kanvas mener ikke det er tilstrekkelig å justere for bemanningstetthet uten å ta hensyn til pedagogtetthet. I følge enbedrebarnehage.no varierer pedagogtetten i Norges kommuner fra 10% i Utsira til 56% i Flora og Stryn. Dette er imidlertid ikke så tydelig ut fra KOSTRAs statistikk, der man rapporterer på ansatte i barnehagelærerstillinger, inkludert de som har fått dispensasjon fra utdanningskravet. Kanvas ønsker en finansieringsmodell som motiverer til å fylle, og gjerne overoppfylle, dagens pedagognorm. Kanvas mener at det kun bør åpnes for lokal justering av den nasjonale tilskuddssatsen basert på bemannings- og pedagogtetthet, dersom dette kombineres med en minimums bemannings- og pedagognorm Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven?

9 Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager?, men vi mener det er riktig å telle bemanningen også ved de øvrige telletidspunktene Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar