Høring - finansiering av private barnehager

Transkript

1 Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Frydendal Barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: [email protected] Innsendt av: Karin Grøndahl Andersen Innsenders e-post: [email protected] Innsendt dato: 8/18/2015 Hva heter barnehagen?: Frydendal Barnehage Barnehage (Privat) Stilling: Daglig leder

2 Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Frydendal Barnehage ønsker definitivt en ny og forenklet modell for tildeling av tilskudd til private barnehager, og modellen nasjonal sats med lokal justering. Hele barnehagesektoren trenger ro og forutsigbarhet. Dagens finansieringsmodell er alt for komplisert og tidskrevende. Selv etter flere år med samme modell knyttes det fortsatt stor usikkerhet til kommunens tallmateriale, og det brukes årlig enormt med tid på etterkontroll, klagearbeid og politisk mobilisering. Dette er en uheldig ressursbruk, både i kommunen og den enkelte barnehage. Disse ressurser burde i stedet vært brukt på å øke kvaliteten i barnehagesektoren og den enkelte barnehage. Samtidig er det vanskelig å drive en seriøs og kvalitativ god bedrift når dagens modell ikke er forutsigbar. Med dagens modell har vi opplevd stor variasjon i tilskuddssatsene fra år til år, ut i fra lokale prioriteringer for sektoren. Klage på vedtak og politisk mobilisering har forårsaket at vi først lenge etterpå, og ofte først året etter eller senere igjen, har visst hva vi har å forholde oss til. Det er ikke forutsigbart. Selv med en foreslått forenkling av dagens modell har vi vanskelig for å se at forutsigbarheten skal bli enklere og bedre! Dagens modell ødelegger for et konstruktivt samarbeid på lokalplan til barnets beste. Halvparten av alle norske barn går i dag i privat barnehage. Det er i dag en lovfestet plikt for kommunene å yte tilskudd til alle godkjente private barnehager. Dagens finansieringsmodell er komplisert og vanskelig å forstå for de aller fleste. I en kommune med mange utfordringer og prioriteringer, blir det lett å tenke at private barnehager "stjeler" fra kommunens kasse uten å vil yte noe tilbake. Det er ikke konstruktivt for et godt samarbeid, og det synes unødvendig at et lokalt samarbeid skal ha sitt hovedfokus på mistillit og økonomi. Vi mener derfor at å løfte mer av finansieringen til et nasjonalt nivå vil være sunnere for hele sektoren, og også for lokaldemokratiet. Vi tror at finansieringsmodellen nasjonal sats med lokal justering vil: Gi større forutsigbarhet for alle barnehager Bli mer rettferdig for alle barn og foreldre Være et kvalitetsløft for hele barnehagesektoren Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Det er viktig at sjablongtillegget holdes på et nivå som vil dekke de fleste private barnehagers utgifter til pensjon, slik at forenklingen med en ny finansieringsmodell blir reell. Samtidig er det viktig for å ivareta mangfoldet at alle barnehager sikres mulighet til å få dekket sine reelle kostnader. Det er i dag knyttet stor usikkerhet til fremtidig pensjon, og sjablongtillegget må derfor kunne justeres ved behov. Det er viktig at det opprettholdes en dokumentasjonsplikt overfor kommunen om dagens modell videreføres og kommunen selv skal beregne fratrekk for sine pensjonskostnader.

3 Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? For mange barnehager vil dette være en videreføring av dagens praktisering, der kommunen velger å tildele kapitaltilskudd ut fra nasjonal sats fremfor å foreta en egen beregning. Et minimumsnivå på dagens nivå synes derfor rettferdig. Det synes i tillegg som en god samfunnsinvestering at noen grunnleggende prinsipper må legges til grunn for å ivareta en enkel administrativ ordning, som minimaliserer behovet for individuelle søknader. Således må minimumssatsen for kapitaltilskudd kunne dekke de fleste barnehagers ordinære vedlikeholdsbehov gjennom et år. Det tjener ingen at private barnehagebygg må forfalle for å gjennomgå store totalrenoveringer. I det fremlagte tallmaterialet er det et stort sprik mellom de ulike satser. Vi mener derfor at barnehagens dokumenterte kapitalkostnader bør legges til grunn for innplassering. Samtidig må det tas høyde for at en barnehage med høye kapitalkostnader per i dag, også vil eldes og på sikt få redusert sine kapitalkostnader. Ved senere individuelle søknader om kapitalpåslag må det kunne dokumenteres at økte kapitalkostnader er relatert til vedlikehold og/eller driftsutvidelse Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Intet svaralternativ valgt Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats?

4 Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Likeverd er 100 %, verken mer eller mindre! Alle barn er like mye verd, uansett barnehagens driftsform Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? En tydelig formålspressisering synes alltid vigtig og skjerpende, og ønskes derfor opprettholdt Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen?

5 Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Vet ikke spørsmål 20, 21, 22, 23 og 24: Umiddelbart synes det mest riktig og rettferdig at det skal være like tellings- og rapporteringstidspunkt for både kommunale og private barnehager. At tre-åringer telles som små årets 7 første måneder og som store årets siste 5 måneder synes riktig, og i samsvar med dagens drift av barnehager Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager?

6 Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Vet ikke Dagens klagerett bør på ingen måter innskrenkes, tvert imot! Det gjøres det for mange feil i forhold til! Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Valg av finansieringsmodellen nasjonal sats med lokal justering synes også å passe best og være enklest og mest rettferdig i forhold til fremtidige kommunesammenslåinger. Dette synes som nok et godt argument for ikke å videreføre dagens finansieringsmodell Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats?

7 Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Enten må alle kommuner være med ellers må det gjøres flere unntak, og da forsvinner hele prinsippet om forenkling som faktisk er ønskelig! Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? På sett og vis skulle vi ønsket at den nasjonale satsen også ble lokalt justert i forhold til kommunens pedagogtetthet. Dette fordi pedagogtetthet i mange sammenhenger er en naturlig kvalitetsfaktor, jvf. utdanningsdirektorats egen side for sammenligning av barnehager på Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Dette er et juridisk spørsmål, og vanskelig å vurdere. Kommuner bør kunne dokumentere sitt tallmateriale og hva som legges til grunn i offentlige innrapporteringer Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Vet ikke Med utgangspunkt i dagens erfaringer og dagens modell, må barnehagens muligheter til å klage ikke innskrenkes, selv om modellen forenkles og klagebehovet forhåpentlig reduseres Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk?

8 Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Ved kommunesammenslåing bør det enkelt kunne legges til grunn et vektet tall for bemanning, slik at alle private barnehager i en og samme kommune til en hver tid behandles mest mulig likeverdig Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? Det er vanskelig å anslå og vurdere hvilken modell som vil utløse mest i kroner og ører, som selvfølgelig til en hver tid betyr mye for driften av enhver barnehage. Samtidig har vi konkludert at forutsigbarhet og forenkling også er ganske betydningsfull. Vi mener at forutsetningen for valg av modell må hensynta at alle private barnehager får et fortsatt eksistensgrunnlag som gjør det mulig å drifte i henhold til enhver tid gjeldende regleverk 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar