Høring - finansiering av private barnehager

Transkript

1 Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hå kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: wape@ha.kommune.no Innsendt av: Waldemar Pettersen Innsenders e-post: wape@ha.kommune.no Innsendt dato: 8/18/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Hå kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Kommunalsjef for opplæring og kultur Jeg bekrefter at uttalelsen er sendt inn på vegne av hele kommunen.

2 Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Hå kommune mener at en tilskuddsberegning basert på nasjonale satser bryter med prinsippene bak rammefinansiering. Dette vil redusere kommunens mulighet til lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. En nasjonal sats vil føre til større forskjeller innenfor kommunegrensene Det vil ikke lenger være likebehandling av barnehagene i kommunen, slik barnehageloven legger opp til. Overgang til nasjonal sats vil i tillegg ramme Hå kommune økonomisk. For 2015 ville en slik finansieringsordning medført en merutgift på ca. 1.6 millioner Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Hå kommune støtter en forenkling av finanseringen av pensjonsutgiftene i de private barnehagene Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Hå kommune støtter ikke forslaget. En slik ordning vil føre til økt byråkratisering. Videre vil ordningen være et incitament til å innføre dyre pensjonsordninger i de private barnehagene Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Hå kommune støtter ikke forslaget. Ut fra prinsippet om rammefinansiering som kommunen legger til grunn for utregning av kommunal sats i Spørsmål 1, mener Hå kommune at det bør være valgfritt for kommunen å regne ut egen sats eller å bruke nasjonal sats.

3 Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Hå kommune støtter ikke forslaget. Prinsippet om at det er de kommunale kostnadene som danner grunnlag for finansieringen vil falle bort ved en slik ordning Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår Det er kommunen som er godkjenningsmyndighet. Hvis det blir gjort store endringer i bygningsmassen, som igjen gir økte kapitalkostnader, krever dette uansett at kommunen som barnehagemyndighet godkjenner dette Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Hå kommune støtter ikke forslaget. Ut fra prinsippet om rammefinansiering som kommunen legger til grunn for utregning av kommunal sats i Spørsmål 1, mener Hå kommune at det bør være valgfritt for kommunen å regne ut egen sats eller å bruke nasjonal sats Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Hå kommune støtter ikke forslaget. Ut fra prinsippet om rammefinansiering som kommunen legger til grunn for utregning av kommunal sats i Spørsmål 1, mener Hå kommune at det bør være valgfritt for kommunen å regne ut egen sats ut fra kostnadene i kommunale åpne barnehager eller å bruke nasjonal sats Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig?

4 Hå kommune er enige i at folkeregisteradressen bør legges til grunn. En slik ordning vil også følge prinsippet om rammefinansiering Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Hå kommune har allerede en sats på 100%. Det vil derfor ikke ha betydning for kommunen Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Hå kommune er ikke enige i at bestemmelsen om formål og virkeområde skal tas ut. Kommunen ønsker at det skal være likebehandling mellom barnehagene innenfor kommunegrensene, slik det står i barnehageloven Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Hå kommune mener at det vil skape mer uklarhet å ta bort begrepet «ordinær drift». «Ordinær drift» er det som skal gi grunnlag for beregning av tilskuddet. Ekstraordinære utgifter skal uansett ikke inn i beregningsgrunnlaget Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Hå kommune mener at det er viktig å presisere dette Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen?

5 Hå kommune er ikke enige i at 25%-regelen tas ut. Dette vil få store konsekvenser for grisgrendte kommuner som ofte har små barnehager som er dyre å drifte. At en liten kommunal barnehage i utkanten av kommunen er dyr å drifte skal etter vår oppfatning ikke medføre at en privat barnehage i sentrum av kommunen skal få økt tilskudd Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Hå kommune er enige dette. Det er samme krav til godkjenning av barnehager i midlertidige lokaler som for alle andre private barnehager Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Hå kommune støtter forslaget. Endringen vil ikke ha noen praktisk betydning Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Dette vil gi god forutsigbarhet for de private barnehagene. Kommunen har barnetall det skal beregnes sats ut fra, og det er ingen grunn til å vente med å gjøre dette Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Hå kommune mener at det er viktig med en klageordning Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Hå kommune er enig i at bestemmelsen ikke blir videreført. Bestemmelsen er overflødig og kan skape uklarhet. Det finnes andre regelverk som ivaretar dette.

6 Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Det blir uansett forskjellige tellinger, i og med at en bruker tellinger fra forskjellige år Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Ordning som i dag Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Ordning som i dag Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Prinsipp om likebehandling vil bli ivaretatt. Direktoratet presiserer at kommunen kan gjennomføre flere tellinger, slik at en tar høyde for endringer i barnetall Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Dette forenkler telling og beregning. Det er viktig at det telles på samme måte i kommunale og private barnehager.

7 Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Som i nåværende ordning Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Hå kommune kan ikke se noen grunn til å utsette virkninger av kommunesammenslåing i to år. Det bør regnes et snitt mellom de sammenslåtte kommunenes ressursbruk i barnehage, slik at barnehagene i den nye kommunen blir mest mulig likebehandlet raskest mulig Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Hå kommune mener at en nasjonal sats må omfatte alle, også Oslo Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Nasjonal sats må kunne justeres både for mindre enn forutsatt bemanningstetthet og for arbeidsgiveravgift. Dette er de områdene med desidert størst budsjetteffekt.

8 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Videreføring av praksis Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Ved en modell med nasjonal sats blir det mindre behov for å synliggjøre kommunens krav etter forvaltningsloven Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Videreføring av praksis Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Videreføring av praksis. Dette vil samsvare med prinsippene for likebehandling Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Videreføring av praksis Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Hå kommune kan ikke se noen grunn til å utsette virkninger av kommunesammenslåing i to år. Det bør regnes et snitt mellom de sammenslåtte kommunenes ressursbruk i barnehage, slik at barnehagene i den nye kommunen blir mest mulig likebehandlet raskest mulig.

9 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Bakgrunn for saken Utdanningsdirektoratet utreder for tiden valg av finansieringsmodell for private barnehager. Den nåværende finansieringsmodellen har vært oppfattet som komplisert å praktisere, og å ha skjevheter mht håndtering av pensjon- og kapitalutgifter. Utdanningsdirektoratet legger frem to alternative forslag til finansieringsmodell i høringsnotatet. Den ene finansieringsmodellen tar utgangspunkt i at tilskuddet til godkjente private barnehager skal beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Dette er en videreføring av dagens finansieringsmodell, men med enkelte endringer blant annet vedrørende pensjonsgrunnlag og kapitalutgifter. Den andre finansieringsmodellen tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager. Det skal fastsettes nasjonale satser med utgangspunkt i disse utgiftene, som justeres i de enkelte kommunene med de lokale kostnadsdriverne bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift. Det sentrale spørsmålet i denne høringen er hvilken av de to alternative finansieringsmodellene som bør innføres. Valget av finansieringsmodell kan blant annet påvirke eierstrukturen i barnehagesektoren og i hvilken grad hensynene bak rammefinansiering ivaretas. For Hå kommune kan en endring i finansieringsmodell medføre at kommunen får endrede økonomiske forutsetninger for å drive barnehagene i kommunen. Barnehageloven angir kommunens plikt til å finansiere ikke-kommunale barnehager. Hovedformålet med finansieringsmodellen er i følge loven å oppnå likeverdig behandling av kommunale barnehager og ikke-kommunale barnehager innenfor den enkelte kommune. Det følger av forskriften at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal beregnes ut fra kommunens to år gamle regnskap, korrigert til inneværende års kroneverdi med en indeksering. Det betyr at kommunens utgifter knyttet til egne barnehager er beregningsgrunnlaget for tilskudd til de private barnehagene i kommunen to år etter. Både tilskuddet til drift og tilskuddet til kapitalutgifter baserer seg på kommunens to år gamle regnskap, og beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Tilskuddet til kapitalutgifter kan også tildeles etter en nasjonal sats, noe de fleste kommuner, også Hå, benytter seg av. Pensjonsutgiftene i private barnehager er enten innskuddsbasert eller ytelsesbasert. Innskuddsbaserte ordninger har en maks sats på 7%. Ytelsesbaserte varierer, men nær 80% av de private barnehagene vil få dekket utgiftene med en sats på 14%. I gjennomsnitt beregnes utgifter til pensjon i 2015 til 11,7%. For kommunenes beregning lokalt av tilskudd til private barnehager, har det vært tvist om en skal legge til grunn premiesatsen for alle kommunalt ansatte (fellesordningen) eller egne beregninger over de spesifikke utgiftene knyttet til barnehagepersonellet. (For Hå er prosentsats knyttet til fellesordningen 18,7% i 2015, prosentsats kun for barnehagepersonell noe lavere.) Utdanningsdirektoratet har uttalt

10 at det kun godtas bruk av prosentsats i henhold til fellesordningen, en tolkning Sarpsborg kommune og KS vurderer å ta inn for rettslig behandling. Når det gjelder kapitaltilskuddet, som skal dekke finansutgifter (renter, avskrivninger, avdrag), har de aller fleste kommuner benyttet den nasjonale satsen. Dette gjelder også Hå. Det er grunn til å tro at denne har vært noe lav i forhold til å etablere nye barnehager. Vurdering Rammefinansiering av kommunesektoren er et viktig bidrag for å bygge opp under det lokale selvstyre. Rammefinansiering fører til at det lokale tjenestetilbudet blir gjenstand for lokalpolitiske prioriteringer. Dette både ansvarliggjør og myndiggjør lokale politikere. Dersom en for stor andel av kommunesektorens inntekter blir bundet til sektorspesifikke oppgaver, er det i realiteten Stortinget som gjør prioriteringer knyttet til de lokale oppgavene. Den økonomiske dimensjonen ved det lokale selvstyret bygger på en vurdering av at det lokale forvaltningsnivået har god innsikt i lokale forhold. Dette bidrar til at kommunene produserer riktige og gode tjenester til lavest mulig kostnad. Gjennom nærhet til innbyggerne har kommunesektoren bedre forutsetninger enn staten til å fange opp befolkningens behov og ønsker. Det er imidlertid viktig at kommunesektoren evner å prioritere både ut fra lokale behov og i henhold til nasjonale overordnede velferdspolitiske målsetninger. Finansiering av kommunale oppgaver gjennom skatteinntekter og rammetilskudd (frie inntekter) gir den mest kostnadseffektive utnyttelsen av ressursene. Dersom en kommune effektiviserer en del av tjenesteområdet sitt, vil gevinsten forbli i kommunen. Rammefinansiering stimulerer derfor til effektiv ressursutnyttelse slik at kommunene tilbyr best mulig tjenester for hver krone. Lokalpolitikerne gis mulighet til selv å vurdere hvilke behov innbyggerne har, og å bestemme hvordan kommunens samlede oppgaver skal løses. Nærhet til beslutningsprosessen gir også innbyggerne mulighet til å påvirke tjenestetilbudet og prioriteringene lokalt. Rammefinansiering er både lokalt og sentralt mindre administrativt krevende enn for eksempel øremerkede tilskudd. Dette betyr at pengene i større grad kan gå til de tjenester de er tiltenkt, og ikke til rapportering og administrasjon. En annen viktig begrunnelse for rammefinansiering er å gi kommunesektoren forutsigbare inntektsrammer ved planlegging av kommunale tjenester og annen aktivitet. Kommunestyrets prioriteringer er avgjørende for hvordan kommunens samlede barnehagetilbud skal være. Kommunebudsjettet og kommuneregnskapet viser disse prioriteringene, og kommuneregnskapet er grunnlaget for tilskuddsberegningen til private barnehager. Det betyr at kommunepolitikerne har ansvar for og mulighet til å påvirke barnehagetilbudet gjennom kommunebudsjettet. Samtidig må politikerne ta hensyn til hvilke behov og ønsker kommunens innbyggere har for kommunens samlede barnehagetilbud. Administrasjonen mener derfor at dagens finansieringsmodell i det vesentlige samsvarer med hensynene bak rammefinansieringen. Ved bruk av nasjonal sats vil kommunestyrets prioriteringer i utgangspunktet ikke påvirke hvordan kommunens samlede barnehagetilbud skal være, fordi det er driftskostnadene i alle landets kommuner som danner grunnlaget for tilskuddet til de private barnehagene. En følge av at satsen fastsettes nasjonalt er at kommunens innsikt i lokale forhold får mindre betydning for tilskuddsberegningen enn etter dagens modell. Det kan bidra til at kommunen i mindre grad får mulighet til å produsere et riktig og godt barnehagetilbud til lavest mulig kostnad i kommunen ved bruk av nasjonal sats med lokal justering i forhold til dagens modell. Administrasjonen mener på bakgrunn av vurderingene ovenfor at en tilskuddsberegning basert på nasjonal sats med lokal justering i mindre grad samsvarer med hensynene bak rammefinansieringen enn det dagens finansieringsmodell gjør. Når det gjelder de to ulike innfallsvinklene til likeverdig håndtering av pensjonsutgiftene, mener administrasjonen at det kan være en god løsning å trekke pensjonsutgifter ut fra

11 driftsutgiftene i de kommunale barnehagene og håndtere dette gjennom en nasjonal sats (et påslag). Siden det er grunn til å tro at den nasjonale satsen for kapitaltilskudd har vært noe lav, anbefaler administrasjonen å støtte forslaget om nasjonal sats, og at denne beregnes ut fra årsklasser (for investeringene). Ut fra prinsippet om rammefinansiering bør det likevel være valgfritt for kommunene å beregne lokalt eller å bruke nasjonal sats. I høringsdokumentet går det fram at hvis dagens modell fortsatt blir den gjeldende vil sannsynligvis ikke eierstrukturen på landsbasis påvirkes i vesentlig grad. Videre går det fram at det med ny modell basert på nasjonal sats er mer sannsynlig med endringer av eierstrukturen, med langt flere private barnehager enn i dag på landsbasis. Hå kommune har 15 kommunale og tre private barnehager, og har over tid ført en politikk som har vektlagt å bygge kommunale barnehager. Hovedformålet med finansieringsmodellen er i følge loven å oppnå likeverdig behandling av kommunale barnehager og ikke-kommunale barnehager innenfor den enkelte kommune. Det er viktig for en god og helhetlig barnehagedrift i kommunen at det ikke blir for store skjevheter mellom barnehagene når det gjelder de økonomiske rammebetingelsene. Etter flere år med endringer i finansieringsmodellen, har vi nå fått rutiner som tilfredsstiller partene. Kommunen har ansvaret for å tilby barnehageplass innenfor kommunegrensen. Derfor er hensynet til likebehandling i finansiering av kommunale og private barnehager innenfor kommunegrensen viktig for at kvaliteten på tilbudet innenfor kommunegrensen blir noenlunde likt. Hvis kommunens egne barnehager finansieres gjennom kommunebudsjettet, mens de private barnehagene finansieres med nasjonal sats, kan det føre til økte forskjeller i kvaliteten på tilbudet innenfor kommunen. Hvis det blir store forskjeller i de økonomiske rammevilkår mellom private og kommunale barnehager i samme kommune, kan det oppleves som urimelig for de kommunale og private barnehagene det gjelder. For Hå kommune ville en finansieringsmodell med nasjonale satser for inneværende år (2015) medført en merkostnad i forhold til dagens modell på kroner, før korrigering for bemanningstetthet. Administrasjonen anbefaler derfor at Hå kommune i høringen støtter dagens finansieringsmodell, som best ivaretar hensynene til rammefinansiering av kommunesektoren. Dette gir best likhet økonomisk lokalt mellom private og kommunale barnehager, samtidig som det mest sannsynlig også gir best økonomisk utslag for Hå kommune. Den uro som har vært omkring nåværende finansieringsmodell er vesentlig redusert etter at KS og PBL laget en felles veileder i Modellen er siden ytterligere forenklet med at en ikke lenger må legge budsjett til grunn, men reviderte regnskapstall. Mye uklarhet har kommet fram når det gjelder beregning av pensjon. Utdanningsdirektoratet foreslår nå at det blir endringer mht pensjon i begge de to hovedmodellene for finansiering som foreslås. Blir dette vedtatt vil det ikke lenger være vesentlige utfordringer med å beregne lokale satser for tilskudd til private barnehager.