VELKOMMEN TIL FEIRINGKLINIKKEN Visittid: Du kan ta imot besøk når det passer deg. Det vil si at det er opp til deg når og hvor lenge du ønsker besøk. Vi er her for din skyld: På pasientrommene finnes det ringesnor ved sengen og på badet. Når du vil ha tak i sykepleier kan du dra i ringesnora. Vaktrommet på kirurgisk avdeling nås på internnummer: 4200 eller 4275 Vaktrommet på kardiologisk avdeling nås på internummer: 4100 eller 4175 Måltider på sengeposten: Måltider på hotellet: Frokost kl. 08.00-09.30 Frokost kl. 07.00-09.30 Lunsj kl. 12.00-13.30 Lunsj kl. 12.00-13.30 Middag kl. 17.00-18.30 Middag kl. 17.00-18.30 Hvis du bor på hotellet er måltidene inkludert i prisen du betaler. Er du på dagsbesøk betales måltidene i resepsjonen. Telefon: Dersom du ønsker å ringe ut fra klinikken, må du bruke tallet 0 for å få summetone. Samtalen registreres ved sentralbordet, hvor regningen betales ved avreise. Telefonen på rommet kan brukes internt mellom alle rom på hotell og sengepost. Bruk tallet 4 før romnummeret du vil ringe til. Interne telefoner er gratis. Håndhygiene: En vanlig smittekilde på sykehus er dårlig håndhygiene. God håndhygiene er derfor viktig for oss alle. Det er dispensere med sprit for håndvask på alle pasientrom. Bruk disse! Vi ønsker deg/dere et godt opphold hos oss! Hilsen alle ansatte ved Feiringklinikken Mobiltelefon: Kan brukes stort sett over hele klinikken. Unntakene er på intensiv, overvåkningssalen og venterommet på hjertelaboratoriet. Pasienter som er tilkoblet medsinsk teknisk utstyr kan ikke bruke mobiltelefon, da telefonen kan forstyrre det tekniske utstyret. Internett: Hvis du ønsker tilgang til internett, kontakt resepsjonen for informasjon.
MAREVANBEHANDLING Etter du har fått operert inn mekanisk hjerteklaff, er det nødvendig å bruke MAREVAN. Dette er livslang behandling for å forhindre blodpropp. Virkningen av MAREVAN: Marevan inneholder virkestoffet Warfarin. Kroppen må tilføres K-vitamin for at blodet skal levre seg. Dette får vi tilført hovedsaklig gjennom grønne grønnsaker. Noe lages også av tarmbakteriene våre. Marevan opphever virkningen av K-vitamin og nedsetter derfor blodets evne til å levre seg. Medisinering: Marevaneffekten varierer fra individ til individ. Hvor mye Marevan man må ta hver dag, må derfor tilpasses hver enkelt. Dette er grunnen til at du må ta blodprøver regelmessig hos legen din for å se om du skal forandre på dosen Marevan. Hele dagsdosen av Marevan skal tas på en gang og til samme tid hver dag, vanligvis på kvelden. INR- målenhet for blodlevringsevnen (INR er en internasjonal målenhet). INR-verdien hos deg skal ligge i område 2,5-3,5. INR-verdier over 5,0 betyr økt fare for blødning. Ettersom Marevan reduserer blodets evne til å levre seg, kan blødninger oppstå. Faren for blødninger blir større jo høyere INR-verdier man har. Merker du unormalt stor blødningstendens i forbindelse med småskader, barbering, tannpuss, blødning fra nesen, under huden (store blå flekker uten at du har skadet deg), bør du kontakte lege for å få gjort en ny INR-verdi bestemmelse. Slike blødninger kan være et varsel om at effekten av Marevanbehandlingen er for sterk, og det kan være fare for indre blødning. Dette er sjeldent, men kan være farlig. Ofte vil en indre blødning vise seg som blod i urin eller som svart avføring.
Kontroll av INR: Etter de første ukene med hyppige kontroller for å finne riktig Marevandose, er det nødvendig å undersøke INR-verdien i blodet ca. hver 4. uke, evt. med kortere mellomrom hvis INR-verdiene varierer mye. Du må ta hensyn til hva du spiser og drikker når du bruker Marevan: En variert kost med daglig inntak av grønnsaker er best for å få en stabil behandlingseffekt. En del matvarer, først og fremst grønne grønnsaker er rike på vitamin K. Store mengder K-vitamin kan motvirke effekten av Marevan. Det beste er derfor å ha et jevnt inntak av grønnsaker og unngå å spise unormalt store mengder K-vitaminrike grønnsaker dagen før INR-måling, slik at målingen blir for lav. Et glass vin eller to noen ganger i uken er OK, men store mengder alkohol kan øke INR-verdien og gi blødningsfare. Forhåndsregler ved tanntrekking og mindre kirurgiske inngrep: Informer lege/tannlege om at du bruker Marevan. Samarbeid om hvordan Marevan skal doseres i forhold til den planlagte behandlingen. Medikamenter som kan påvirke Marevanbehandlingen: Bruk ikke andre legemidler uten å først ha diskutert det med legen din. Noen medikamenter kan svekke eller forsterke virkningen av Marevan. Noen eksempler på medisiner som kan påvirke effekten av Marevan er: Midler som inneholder acetylsalisylsyre ( Albyl- E, Dispril, Globoid) Midler brukt mot smerter, gikt og revmatisme ( Alpoxen, Confortid, Brexidol, Ibumetin, Indocid, Naproxen, Pirox, Ibux m. flere) Smertestillende midler som inneholder paracetamol, som for eksempel Pamol, Panodil, Paracet og Pinex kan brukes, men du skal ikke ta mer enn 14 tabletter per uke. Dersom du tar mer enn dette, kan det gi økt blødningsfare.
HJERTEVENNLIGE LEVEREGLER Med behandlingen har du fått reparert skaden sykdommen har ført til, men behandlingen har ikke gjort noe med årsaken til at du ble hjertesyk. Arv kan du ikke gjøre noe med, men ved å endre dine livsvaner tar du selv ansvar for å gjøre noe med de andre risikofaktorene. For mange er det vanskelig å komme i gang. Vi har derfor noen tips og råd for deg som ønsker å komme i gang. Slutt å røyke Røyking er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Røykere har 2-3 ganger så høy risiko for hjerte - og karsykdom som de som ikke røyker. Røyking gir en ugunstig fettsammensetning i blodet og reduserer konsentrasjonen av det gode kolesterolet og øker konsentrasjonen av det dårlige kolesterolet. En ugunstig fettsammensetning i blodet fører til økt fettavleiring i blodårene og påskynder åreforkalkningsprosessen. I tobakken finnes det også stoffer som kan skade blodåreveggene og forsterke åreforkalkningsprosessen. Tobakksrøyken gjør blodplatene mer klebrige og øker tendensen til at platene klumper seg, noe som gir økt risiko for blodpropp. Slutter du å røyke vil det gode kolesterolet øke i løpet av kort tid, og risikoen for hjerte - og karsykdom blir halvert etter ett år. Etter 5 år er risikoen for å dø av hjerteinfarkt den samme som for en ikke-røyker. Bruk god tid på å motivere deg. Planlegg å slutte på en bestemt dag. Slutt sammen med noen. Sett opp en liste over fordeler og ulemper ved å slutte. Trapp ned på antallet sigaretter frem mot sluttdatoen. Bryt røykevanene dine, røyk til andre tider og andre steder. Ha en plan for hva du skal gjøre når røykesuget kommer. Skaff deg støtte fra familie, venner og kollegaer. Ta en dag av gangen. Husk å belønne deg selv! Både på apotek og dagligvareforetninger får du kjøpt såkalte Nikotinerstatnings-preparater. De finnes som tyggegummi, plaster, tabletter og inhalatorer. For de fleste vil fastlegen være den viktigste støttespilleren. Han eller hun har hjelpemidler og medisiner som kan dempe røykesuget og gjøre det lettere å slutte. Meld deg på røykestopp/avvenningskurs. Det finnes også nettbaserte oppfølgingstilbud. Ring Røyketelefonen på 800 400 85. Der vil du få gode råd fra eksperter på røykeslutt. Tips for å slutte å røyke:
Et sunt og hjertevennlig kosthold: LHLs seks kostholdsråd: Regelmessige og små måltider Energibalanse Spis bevisst Spis fargerikt Drikk nok vann Bruk mindre salt Regelmessige og små måltider Vi anbefaler fem til seks måltider i løpet av dagen, fordelt på fire hovedmåltider og ett til to mellommåltider. Unngå å småspise mellom måltidene. Et slikt måltidsmønster virker regulerende på appetitten, forbrenningen og fører til at du ikke spiser for mye. I tillegg gir små, hyppige og sunne måltider deg et mer variert kosthold noe som igjen fører til et bedre opptak av næringsstoffer og bedre fordøyelse. Regelmessige og små måltider gir: Jevn tilførsel av energi Stabilt blodsukker Redusert sultfølelse Bedre forbrenning Forebygger småspising Hvordan få det til: Det er best å spise til faste tidspunkter hver dag. Et eksempel på måltidsmønster er: Frokost Mellommåltid Lunsj Mellommåltid Middag Kveldmat
Tips til planlegging: Lag en ukeplan for måltidene og bruk dem som innkjøpsliste Ha råvarene klare når du kommer hjem Ikke gjør innkjøp når du er sulten Drikk vann og spis et mellommåltid rett før du går hjem fra jobb Bruk rutiner som passer for deg. En viktig huskeregel er at det ikke bør gå mer enn tre til fire timer mellom hvert måltid. Mellom kveldsmat og frokost bør det ikke være mer enn 12 timer. Energibalanse Når kroppen er i energibalanse, betyr det at energiinntaket tilsvarer kroppens energiforbruk. Energien fra maten vi spiser og drikker i løpet av en dag må altså utgjøre like mye som den energien kroppen bruker i løpet av dagen. En person som er i energibalanse har større sjanse for å oppnå en stabil vekt. Ned i vekt Ønsker du å gå ned i vekt, må energiinntaket være mindre enn energiforbruket. Dette oppnår du ved for eksempel å endre kostholdet og øke aktivitetsnivået. Det er to hovedtyper av fett: mettet og umettet Mettet fett er fett fra dyreriket, som vi bør spise mindre av. Mettet fett finner du i helmelk, fete oster, hard margarin, smør, fløte og produkter av disse, samt i oppblandede og fete kjøttprodukter. Umettet fett finner du i myke vegetabilske margariner, planteoljer (raps,oliven, solsikke) korn og grove kornprodukter, nøtter, fet fisk og produkter av disse, som sild, makrell, sardiner, ørret, laks og ål. Tips: Spis mindre fett totalt, særlig mettet fett. Erstatt noe mettet fett med umettet fett For å redusere mengden mettet fett fra pålegg, spis 1 skive med ost og en skive med fiskepålegg istedenfor 2 skiver med ost.
Spis bevisst Sørg for at hodet og ikke bare følelsene velger maten. Nyt hver munnfull. Stopp å spise når du begynner å kjenne at du er mett. Det er viktig å ta seg tid til å spise. Spiser du for mye, og for fort? Metthetsfølelsen kommer først etter en stund. Risikoen for å spise for mye er stor dersom man spiser for fort. Spis langsommere. Vent noen minutter før du eventuelt forsyner deg på nytt. Kioskmat og hurtigmat spises ofte raskere enn hjemmelaget mat, og metter mindre. Hvor store porsjoner spiser du? Tallerken modellen er bra å ha som en mal. En porsjon middag bør fordeles slik på tallerkenen: ¼ fra kjøtt eller fisk ¼ fra poteter, ris eller pasta ½ grønnsaker eller salat Tips: Ønsker du å forsyne deg en gang til, kan du ta bare grønnsaker eller salat. Mat i farta Sunn mat er nødvendigvis ikke kjedelig. Det gjelder bare å tenke taktisk når du står ved disken og skal velge Du kan velge kylling i stedet for hamburger og pølser. Kjøp gjerne frukt istedenfor sjokolade. Velg sukkerfri brus eller vann som drikke. Til kaffen kjøper du en bolle istedenfor muffins eller wienerbrød.
Kolesterol Høyt blodkolesterol er ingen sykdom, men jo høyere blodkolesterolet er, desto større er risikoen for å utvikle hjerte - og karsykdom. Meieri- og kjøttprodukter inneholder mye mettet fett og har ofte rikelig med kolesterol. Eggeplomme og innmat (inkludert rogn og kaviar) er også matvarer som er spesielt kolesterolrike. Eggforbruket bør ikke være større enn 3-4 egg per uke, inkludert egg i matlagingen. Å spise mindre mettet fett, er viktigere enn det kolesterolet den enkelte matvare bidrar med. Et fiberrikt kosthold med grove kornprodukter, belgvekster, frukt og grønt virker også positivt på kolesterolet. Den som inntar et festmåltid hver dag, får aldri et godt måltid Thomas Fuller, engelsk medisiner og forfatter (1645-1734) Spis fargerikt Spis mer frukt og grønnsaker. Minst tre grønnsaker og to frukter hver dag. Aller helst mer. Frukt og grønnsaker beskytter mot blant annet hjerte - og karsykdom. Grønnsaker beskytter mer enn frukt. Frosne grønnsaker er like bra å bruke som friske. Slik får du fem om dagen Frukt/juice til frokost f. eks to kiwier Frukt/grønnsak til lunsj f. eks to gulrøtter Grønnsaker til middag f. eks 2 poteter og 2 dl kokte grønnsaker En grønnsak og en frukt som mellommåltid f. eks et glass juice Tips: Spis grønnsaker eller salat til alle måltider og frukt som mellommåltid. Salaten bør inneholde mange mørkegrønne grønnsaker som ruccola, kål, spinat og brokkoli. Disse grønnsakene er rike på antioksidanter.
Fiber Fiberrike matvarer som grovt brød, havregryn, kornblanding, bønner, linser, frukt, grønnsaker og poteter danner grunnlaget ved en kostomlegging. Disse matvarene er kolesterolfrie, inneholder mye kostfiber, vitaminer og mineraler, smaker godt og er mettende. Fiber er med på å regulere fordøyelsen. Fiber virker forebyggende i forhold til f. eks forstoppelse. Nøtter Nøtter er en alt-i-ett-matvare og inneholder mange næringsstoffer som er godt for kroppen. Nøtter inneholder antioksidanter som beskytter cellene i kroppen og som kan redusere risikoen for en rekke sykdommer. Men nøtter er kaloririke, så ikke spis ubegrenset. Tips: Bruk gjerne nøtter og tørket frukt som snacks, men vær bevisst på mengden du spiser. Drikk nok vann Kroppen vår er avhengig av vann. Vann er nødvendig for at kroppen skal suge opp næringsstoffer og transportere disse til cellene. Kroppen trenger to til tre liter væske per dag. En del dekkes av kosten, resten må vi drikke. Vi anbefaler at du drikker en til to liter vann hver dag. Vann fyller opp magen. Drikk gjerne et glass vann før du spiser. Tips: Drikk før du blir tørst Gjør det til en vane å ha en flaske eller mugge med vann fremme hjemme eller på jobben Ha alltid med deg en flaske vann i vesken eller sekken. Putt gjerne appelsin, sitron eller limeskive i vannet. Cola, kaffe, te og alkohol inneholder koffein og er vanndrivende. Stordrikkere av disse væskene bør derfor drikke ekstra vann for å komme i væskebalanse. Du vet at du drikker nok vann når urinen er lys og gjennomsiktig.
Bruk mindre salt Hva gjør salt med kroppen? Salt er livsnødvendig for oss mennesker. Blant annet har det stor betydning for væskebalansen, nerver og muskler i kroppen vår. For mye salt binder vann i kroppen og kan gi høyt blodtrykk. Å redusere saltmengden kan ha positiv innvirkning på blodtrykket ditt. Høyt blodtrykk er en av de største risikofaktorene for hjerte - og karsykdom. Slik kan du redusere saltinntaket: Tilbered maten ved koking, dampkoking, ovnsbaking, foliesteking eller mikrobølgeovn. Bruk friske og tørkede urtekrydder i matlaging i stedet for salt. Vær obs på blandingskrydder som er tilsatt salt. Bruk mineralsalt, men ikke pøs på med dobbelt så mye. Bak brød selv. Bruk ost i moderate mengder. Begrens inntak av chips, pommes frites, salte peanøtter og lignende, velg heller usaltede nøtter. Begrens mengden buljongpulver, soyasaus, posemat og kioskmat.
Bruk kroppen din - mosjoner regelmessig Hvorfor er mosjon bra? Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerte - og karsykdom. Det gode kolesterolet i blodet ditt øker. Minsker risikoen for blodpropp Øker forbrenningen i kroppen Redusere til en viss grad høyt blodtrykk Minsker stress Gir økt arbeidskapasitet og bedre kondisjon Hvordan komme i gang: Begynn med korte turer i rolig tempo og øk etter hvert tempo og varighet Velg aktiviteter du liker. Det er motiverende og du har større sjanse for å lykkes med treningen. Det er lettere å komme i gang hvis du mosjonerer sammen med andre eller melder deg på en organisert aktivitet. Ikke sett for høye mål, start heller i det små og øk på etter hvert. Hvor mye bør jeg mosjonere: Husk at treningen må ha en slik intensitet at du blir god og varm/svett Ideelt sett bør du mosjonere minst 30 minutter daglig, men 45 minutter 3 ganger i uka er tilfredsstillende Forsøk i tillegg å være aktiv i hverdagen (hagearbeid, bruk trappa istedenfor heisen, reduser bilbruk og TV-titting) Regelmessig mosjon gjennom hele året gir langt bedre effekt enn korte perioder med mye aktivitet.
Mosjonstips Aktiviteter som bedrer kondisjonen er gunstig (turgåing, jogging, sykling, skigåing, svømming etc.) Intervalltrening bedrer kondisjonen og er spesielt gunstig for hjerte. ( For eksempel: 4-4 trening Etter oppvarming øker du intensiteten til 80-90% av maks i 4 minutter og gjentar dette minst 4 ganger) Styrketrening er også bra. Få hjelp til å sette opp et program som passer for deg Gode joggesko er viktig for å unngå belastningsskader. Få hjelp til å finne sko som passer beina dine og de aktivitetene du ønsker å drive med Kroppen trenger oppvarming 10-15 minutter. Start rolig og øk intensiteten etter hvert som du blir varm. De siste fem minuttene bør du roe ned. Det er aldri for seint å starte med regelmessig fysisk aktivitet!
Stress Hva er stress: Stress er kroppens naturlige reaksjon på de belastninger den utsettes for, utfra hvordan vi selv følelsesmessig eller tankemessig tolker situasjonen. Hvordan og i hvilken grad kroppen reagerer avhenger av denne tolkningen, og således også kroppens svar i form av fysiologiske reaksjoner. Når vi er i stand til å sette i verk tiltak, og slik regulere vårt eget stressnivå, er ikke stress skadelig. Om vi derimot til stadighet og over lang tid ikke klarer å regulere stressnivået i kroppen, er effektene skadelige fordi; Blodtrykket blir høyere Hjertet slår raskere Blodsukkeret går opp Mengden fettstoffer i blodet øker Blodet blir tykkere Fordøyelsen blir dårligere Muskulaturen blir anspent Slik kan vi også forklare sammenhengen mellom stress og hjerte- og karsykdom. minst helseproblemer. Det å ha, eller å ha vært igjennom hjertesykdom, kan være en slik faktor. Tips for å redusere stress: Ha fokus på et sunt og næringsrikt kosthold Ta tid til hvile og avspenning nettopp i stressende situasjoner, men også til vanlig. Sørg for å være i regelmessig fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet motvirker de skadelige effektene av stress. Søvn er viktig, om du etter en viss tid ikke klarer å få nok eller sammenhengende søvn, søk råd hos noen som kan hjelpe deg, f.eks fastlegen din. Sørg for å ha god balanse mellom familie, arbeid og fritid. Sett realistiske mål for deg selv. Lær å kjenne dine egne begrensninger og legg listen deretter. Sorter, prioriter og deleger. Øv deg på å si nei. Innestengte følelser blir fort en stressfaktor; Lett på trykket. Si hva du mener og føler. Har du ikke noen i ditt sosiale nettverk du føler du kan prate med, kontakt fastlege, frvillighetssentral, LHL-grupper eller lignende der du kan møte profesjonelle eller likesinnete å prate med. Folk flest forbinder stress med noe som bare oppstår i en jobbsituasjon, men dette er ikke tilfelle. Stress kan i like stor grad være noe vi utsettes for på fritida, f.eks i form av samlivsproblemer, økonomiske problemer og ikke
Mage Mann Mat Medisiner Middag Mobiltelefon Mosjonere Motivere Nei Operasjon Overvekt Pacemaker Psykisk Puls Pusse tenner Pute Pårørende Reise hjem Risikofaktorer Rullestol Rygg Rytmeforstyrrelser Røntgen Røyking Saft Sekretær Seksualitet Seng Sitte Skuldre Slim Sliten Smerter Smertestillende Sove Spisesal Stol Stress Strømpe Sykehus Sykepleier Sår Taxi Te Telefon Temperatur Tisse Tolk Trene Trøtt Ultralyd Undersøkelse Uregelmessig hjerterytme Urinkateter Vann Varm Vaske Vaske hender Vente Veneflon Ordliste Aktivitet Akutt hjerteinfarkt Alkohol Ambulanse Antikoagualsjon Arm Arterie Arv Aterosklerose Atrieflimmer Avføring Bandasjer Betennelse Ben Bevege Bivirkning Blodprøver Blodsukker Blodtrykk Blodåre Blødning Blåse Bryst Brystsmerter Buss Diabetes Dren Drikke Dusje EKG Familie Fatle Feber Fly Fløyte Forebygge Frokost Fysioterapeut Gå Hjerneslag Hjerteinfarkt Hjerteklaffer Hjertekrampe Hjerteovervåkning Hjerterytme Hjertestans Hjertesvikt Hjertet Hode Hoste Hotell Hvile Informasjon Insulin Intensiv Ja Kaffe Kald Kiosk Klokke Kolesterol Komplikasjoner Kone Kosthold Koronar angiografi Kvalme Kvinne Lege Ligge Lunsj