ViS-konferansen 2014, 3.-5. desember: Skandinavia: Ett, tre, eller mange? INVITASJON Kulturhistorisk museums forskergruppe for vikingtid (ViS) inviterer med dette til den åpne konferansen Skandinavia: Ett, tre, eller mange ved Kulturhistorisk museum, Universitet i Oslo. Konferansen arrangeres i samarbeid med Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo. Hvor homogent var egentlig Skandinavia mot slutten av det første årtusen e.kr., og hvor store var forskjellene fra tilgrensende områder? I dag ser vi Skandinavia som relativt ensartet kulturelt og samfunnsmessig, men var det slik i vikingtiden? Eller var regionene mer preget av sitt mangfold av kontaktflater og nettverk, også med områder utenfor Skandinavia? Hvilken rolle har de siste par århundrers nasjonale og patriotiske holdninger hatt for oppfatningen av at det finnes en «vikingkultur», og for synet på regionale og nasjonale særtrekk? Og skyldes forskjellene mellom de tre lands «vikingtid» landenes forskningstradisjoner? Konferansen vil undersøke disse spørsmålene innenfor områder som identitet, etnisitet, krigføring, bebyggelse, sjøfart og materiell kultur. Vekten vil ligge på temaer som kan undersøkes med et overveiende arkeologisk kildemateriale, men spesialister innen tilgrensende fag vil også delta. SESJONER 1. Skandinavia: forbundet av vann? Skandinavia består grovt sett av tre geografiske soner. I syd, i dagens Danmark og Skåne, finnes flate og bølgende landskap skapt av istidens avsetninger av leire, sand og grus. Den skandinaviske halvøy deles ellers i to av den fjellkjeden som løper fra Finnmark og Lappland i nord til Hardangervidda i syd. I vest faller fjellene steilt mot en forrevet kyst med lommer av dyrkbar jord langs fjorder og på øyer. I øst glir fjellene gradvis over i store skogsområder med bebyggelse langs elver og vann, og endelig til mer sammenhengende områder med dyrkbar jord omkring de store innsjøene Mjøsa, Väneren, Vätteren og Mälaren. Til forskjell fra de fleste kyster kan man seile langs den skandinaviske beskyttet mot havet av tusenvis av store og små øyer. Derfor forbinder sjøen bygdene fra Bottenviken via Kattegat og Skagerrak til Vestlandets fjorder og kystbygdene i Hålogaland og Finnmark. Hoveddelen av bebyggelsen er kystnær, og seilbare fjorder, elver og innsjøer forbinder innlandene med kysten. Er det dette nettverket av seilingsleder som er årsaken til visse pan-skandinaviske trekk i vikingtid, som et felles språk, nært beslektede skipsbyggingstradisjoner, og en parallell 1
og karakteristisk utvikling av dyrestilen? Hvilke muligheter og begrensninger ligger i landveis ferdsel i ulike deler av Skandinavia? I tillegg til de muligheter og begrensninger naturen gir for sjøveis og landveis kontakt mellom regioner hvilke sosiale, kulturelle eller politiske grenser og forbindelser formet forbindelsene? 2. Etnisitet: vi, dere, og dem? Fredrik Barth påviste i sitt banebrytende arbeid fra 1969 hvordan bevisstheten om å tilhøre en etnisk gruppe oppstår i samspillet mellom ulike grupper. Samspillet skapes en felles ramme for selvdefinering og identitetsdannelse. Siden mennesker i samme etniske gruppe, slik Barth og andre viser, selv kan velge om de vil kommunisere sin etniske tilhørighet gjennom gjenstander, klesdrakt, gravskikk, etc., blir fortidens etniske grupper utilgjengelige for arkeologer. Er arbitrær bruk av etniske markører og subjektiv identifisering av seg selv og andre nødvendigvis de eneste måtene å nærme seg etnisitet på, eller kan vi undersøke historien om gruppers dannelse, eksistens og oppløsning på andre måter? Kan en gruppe som deler visse kulturtrekk sies å være etnisk, selv om ingenting tyder på at de selv oppfattet seg som en gruppe? På den Skandinaviske halvøya snakket mennesker språk som tilhører ulike språkfamilier; forskjellige former for samisk (finsk-ugrisk) og norrønt (germansk). Den tradisjonelle forestillingen er at det eksisterte et ganske så klart skille mellom norrøn og samisk etnisitet, gjerne knyttet opp mot ulike ervervsformer som jordbruk og fangst. Men er dette riktig? Eksisterte det et klart skille mellom norrønt og samisk i vikingtiden? Og kan dette knyttes til ulike former for ervervsøkonomi, religion, etc.? 3. Gårder og bygder, sentra og samfunn Studiet av Skandinavias agrare bebyggelse er grunnleggende vitalisert de siste par tiår gjennom erkjennelsen av sentralplasser, hallbygninger, spesialiserte produksjonsplasser, og et langt bedre kjennskap til variasjon i hustyper og bebyggelsesstrukturer. Hvilke konsekvenser bør disse erkjennelsene ha for forståelsen av samfunn og kulturer i Skandinavia? Bo Gräslund og andre har betraktet endringer i bebyggelse og gravskikk i tiden etter støvskyen i 536 i et kriseperspektiv. Danner krisen utgangspunktet for vikingtidens bebyggelsesstruktur, eller skyldes endringene i 600 700-årene snarere omlegging av jordbruksdrift og ny sosial og økonomisk organisering? Frode Iversen og andre hevder at endringene i landskapsbruk og bebyggelsesorganisering helst skal knyttes til utvikling av småkongedømmer og eliter med større makt og eiendom som har organisert produksjon av varer med sikte på handel. Var nedleggelse av små ulønnsomme gårder en nødvendig forutsetning for fremvekst av nye eliter med større, interskandinavisk nettverk? 2
Hvorfor oppsto nye sentra som Gamle Uppsala, Tissø og Borre omkring 600? Skal oppkomsten betraktes under samme synsvinkel som de fleste ser sentralpassenes nedgangstid omkring 1000, nemlig som et resultat av strukturelle politiske endringer i sistnevnte tilfelle kongedømmets oppkomst? Et metodisk mangfold hersker innenfor disse forskningsområdene. Noen tar utgangspunkt i de konkrete levninger etter bygninger, gårder og landsbyer, mens andre arbeider retrospektivt fra middelalderske kilder. Andre igjen benytter et bredt kildetilfang av stedsnavn, landskapsdata, etc., og noen diskuterer sitt materiale i lys av generelle økonomiske og sosiale modeller og teorier. I hvor stor grad er slike forskjeller i forskningstradisjoner årsaken til det heterogene bildet man får av Skandinavias agrare bebyggelseshistorie? 4. Krigere og røvere Mens krig i ordets moderne betydning er politikkens væpnede forlengelse, tyder etymologien på at i førstatlig tid var plyndring vel så viktig. De tidligste vikingtoktene synes å ha vært rene plyndringer organisert på lavt nivå, som etterhvert delvis går over i mere regelrette, politisk motiverte erobringskriger. Slik knytter krigføringens historie i vikingtidens seg nært til periodens politiske utvikling som kulminerte i dannelsen av de tre skandinaviske kongeriker. Men er dette er neppe en dekkende beskrivelse av krigføringen innenfor Skandinavia. Den kan ha blitt formet av at konger strebet etter voldsmonopol, muligens også forut for rikskongenes tid. De middelalderske lover og sagaer stammer fra voldsmonopolets tid, og våpengraver forteller kanskje mer om status enn om faktisk liv. Kan analogier til De britisk øyer være en hjelp? Der foregikk dels årlige plyndringstokter ledet av enkelte stormenn for å skaffe sig bevegelige verdier som kveg, hester eller slaver. Men det fant også sted krig i stor skala, hvor målet er fysisk overtakelse av territorium, og hvor hele befolkningsgrupper og politiske enheter kunne bli utslettet. Anders Andrén foreslår at det også i Skandinavia kan ha vært en tilsvarende ritualisert krigsførsel i århundrene før vikingtiden, og at det er den som kommer til uttrykk i blant annet bygdeborger, ringtun og våpenoffer. Disse tingene forsvinner mer eller mindre fra Skandinavia før vikingtid, da plyndringstoktene til Kontinentet og De britiske øyer tar til. Kan det være at plyndringstoktene så å si omdirigeres? Og hva er i så fall årsakene til det sterkere voldsmonopoler i Skandinavia, eller rett og slett mer attraktivt bytte utenfor Skandinavia? Og hvilken historie har erobringskrigene i Skandinavia? Var det noen sammenheng mellom gravskikken og den faktiske fordeling og organisering av militær makt i Skandinavia gjennom perioden? 5. Identitet: essens eller prosess? Tidligere har mange oppfattet pan-skandinaviske fellestrekk som essensen i en felles kultur som fremdeles består. I dag mener mange det er mer fruktbart å betrakte kultur og identitet 3
som prosesser snarere enn essens. Hvilke sosiale enheter eller samhandlingsmønstre skapte og opprettholdt henholdsvis lokale og overregionale tradisjoner og identiteter? Har for eksempel de syd- og østskandinaviske sentralplassene vært aksene i opprettholdelse av regional kultur og identitet? Hvordan spiller regional kultur og identitet sammen med de som springer ut fra spesialistmiljøer, som håndverkere, skalder, krigere og jegere, og som snarere er knyttet sammen i langtrekkende nettverk enn av regionsgrenser? Kanskje kultur og identitet kontinuerlig hybridiseres gjennom komplekse samspill mellom langtrekkende nettverk og regionale grupper? Fredrik Svanberg hevdet i 2003 at bildet av en uniform skandinavisk kultur i vikingtiden er skapt av forskerne, og at det i realiteten dekker over «a world of many cultures, realities, and lifeways». Vil en detaljert kartlegging av variasjoner i kultur og identitet på bygde- og regionnivå gi en mer nyansert og kompleks forståelse av vikingtidens Skandinavia, eller erstatter den bare en idé om pan-skandinavisk kultur med en tilsvarende essensialistisk kulturforståelse på bygde- og regionnivå? Kan vikingtidens økte mobilitet og personlige handlingsrom for eksempel økt etterspørsel og masseproduksjon av emblemiske smykketyper ha bidratt til spredningen av panskandinaviske trekk? Var det «De andres» identifisering av skandinaver som Viking, Rus, Finngaill eller Northmanni som skapte en skandinavisk selvidentifisering? Eller vant ikke en slik identitet fotfeste før nasjonalismens tidsalder på 1800-tallet? 4
Praktisk informasjon Konferanselokalet er i auditoriet i 8. etasje i hjørnebygningen ved Kristian Augusts gate 23 i Oslo. Deltakelse på seminaret, kaffe og lunsj alle dager er gratis. Vi har plass til 100 stykker, så det kan bli rift om plassene. Påmeldingsfrist er 24. oktober. Melding om bekreftet plass vil bli sendt ut innen 31. oktober. Påmeldingsskjema finner du her. Vi møtes på kvelden for hyggelig samvær, mer informasjon om det sosiale programmet vil komme etter hvert. Velkommen! Kontaktperson: Marie Amundsen, marie.amundsen@khm.uio.no Kulturhistorisk museums forskergruppe for vikingtid (ViS): Dagfinn Skre, Brit Solli, Zanette Glørstad, Svein Gullbekk, Jan Bill, Frode Iversen, Unn Pedersen, Bernt Rundberget Overnatting Tilreisende må selv ordne med overnatting. Vi har reservert rom på Rica Holberg Hotel frem til 17. november. Kristian Augusts gt. 23 Konferansen vil bli avholdt i auditoriet i 8. etasje i hjørnebygningen ved Kristian Augusts gate 23 i Oslo. Enkeltrom: 1200,- per natt. Dobbeltrom: 1300,- per natt. Rica Holberg Hotel Holbergs plass 1 Tlf.: (+47) 23 15 72 00 E-post: rhho@rica.no Oppgi referansekode: 18676574 5