Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Møtedato: 02.05.2012 Møtested: Formannskapssalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 18:30 Forfall meldes til politisk sekretariat 33 40 20 10 email : postmottak@notteroy.kommune.no Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 017/12 Referatsaker 018/12 Spørsmål og informasjon 019/12 Tønsberg interkommunale legevaktsentral- skifte av organisasjonsform 020/12 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2011 Kl.16:30 - Befaring på Lysheim Småhusprosjekt Kl.18:00 - Opplæring I-pad Orienteringer: Hverdagsrehabilitering Øyeblikkelig hjelptilbud Søknad livsgledesykehjem Boligsosial handlingsplan Svar på spørsmål v/ Irmelin Skjold v/ Karen Kaasa v/ Reidar Thoresen v/ Lise Olafsen Elisabeth Aasland utvalgsleder Side 1 av2

Side 2 av2

Side 1 av 1 Nøtterøy kommune JournalpostID 12/12292 Saksbehandler: Liv Butler Wang, telefon: 33 40 20 17 Sekretariatsseksjonen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 02.05.2012 017/12 Rådmannens innstilling Referatsaker tas til orientering. Skriv og meldinger Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 12/10426 I 01.04.2012 Incestsenteret i Vestfold Årsrapport 2011, Incestsenteret i Vestfold

Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/12293 Arkiv: FE- Saksbehandler: Liv Butler Wang, Telefon: 33 40 20 17 Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 02.05.2012 018/12 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>

Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/10729 Arkiv: FE-223, FA-G21 Saksbehandler: Karen Kaasa, Telefon: 33 40 20 08 Helse- og sosialsektor Tønsberg interkommunale legevaktsentral- skifte av organisasjonsform Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 02.05.2012 019/12 Formannskapet 09.05.2012 Kommunestyret 23.05.2012 Rådmannens innstilling 1. Tønsberg Interkommunale legevakt omorganiseres til et interkommunalt selskap IKS, med de samme eierne som i dag (Andebu, Nøtterøy, Re, Stokke, Tjøme og Tønsberg). Det gjøres mulig for andre kommuner å knytte seg til det nye selskapet. 2. Forslag til selskapsavtale, vedtekter og plan for overgang til interkommunalt selskap legges fram for kommunestyrene, så raskt som mulig. 3. Det nye selskapet skal være operativt fra 01.01.2013.

Dokumentoversikt: Kortversjon Saken er utarbeidet av Tønsberg kommune og sendt de seks legevaktskommunene til behandling. Tønsberg interkommunale legevakt er organisert som en vertskommunemodell med en felles folkevalgt nemnd, i henhold til kommunelovens 28c. Legevaktstyret og eierkommunen er ikke fornøyd med dagens organisasjonsform. Dagens ordning er preget av uklar ansvarsfordeling, når det gjelder bl.a. budsjett, forholdet til de ansatte og ulike driftsspørsmål. Eierkommunene anbefales å etablere et interkommunalt selskap, IKS, etter reglene i Lov om interkommunale selskaper. Rådmannen mener dette gir en bedre styringsstruktur, med et klarere ansvar for selskapets styrende organer. I denne saken brukes navnet Tønsberg interkommunale legevakt, mens det i Vertskommuneavtalen står Tønsberg og omegn legevaktsentral Innledning Det har vært en sterk utvikling av legevaktsfag og legevaktsorganisering de siste årene. Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt ble utarbeidet i 2010 og skulle legge et bedre grunnlag for et mer helhetlig legevaktstilbud i landet med tilhørende ny forskrift for legevakt. Samhandlingsreformen med nye helselover må på plass først, før ny forskrift for legevakt kan utformes og sendes på høring. Med bakgrunn i at oppgavene blir flere og mer sammensatt har over 300 kommuner valgt ulike samarbeidsformer. Enkelte legevakter organiserer seg sammen med sykehus i et Felles akuttmottak FAM. Slik det også ble planlagt for vårt område i 2007. Dette strandet fordi utbyggingen av 7 byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold HF ble stanset. Sykehuset måtte omdisponere egne lokaler for å få mer plass til sykehusdrift. Legevakten ble derfor nødt til å flytte fra lokaler ved Akuttmottaket til den gamle sykepleierskolens lokaler. Det er mange større legevakter som organiserer seg i Interkommunale selskap IKS. I vår region har Drammen, Follo, Indre Østfold og Ytre Østfold gjort det. Problemstillingen med uklare ansvarslinjer og kommunenes likeverdighet er ikke spesielt for Tønsberg interkommunale legevakt. Helsetilsynets sammenfallende funn om uklare ansvarsforhold ved Fauske legevakt førte til etablering av interkommunalt selskap. Kommunene vedtok i juni 2007 å organisere Tønsberg Interkommunale legevakt som et samarbeid med folkevalgt nemnd etter kommunelovens 28c. Kommunene Andebu, Nøtterøy, Re, Stokke, Tjøme og Tønsberg har delegert ansvar for legevakttjenesten til Tønsberg kommune som vertskommune. Vertskommuneavtale ble inngått i juli 2008. Samarbeidskommunen har i avtalen delegert sin myndighet vedrørende legevakt, til en felles folkevalgt nemnd, avtalens pkt 5. Den felles folkevalgte nemnda har delegert sin myndighet knyttet til daglig drift, til vertskommunes administrasjon, avtalens pkt. 7. Nemnda, benevnt som dagens styre,

består av 13 medlemmer, 2 fra hver av samarbeidskommunene og 3 fra vertskommunen. Administrasjonen representerer med 5 personer uten stemmerett (18 personer). Legevakten har et samarbeidsutvalg bestående av 12 representanter, 1 representant for rådmannen og 1 representant for legene i hver kommune. I tillegg møter representanter fra administrasjonen og legevakten (16 personer). Saker av prinsipiell karakter blir først behandlet i Samarbeidsutvalget for legevaktslegene deretter i legevaktsstyret. Vertskommunen forestår saksforberedelse. Faktagrunnlag: Alternative organisasjonsformer er: - Interkommunalt samarbeid med eget styre, jfr Kommunelovens 27. - Vertskommunesamarbeid, jfr Kommunelovens 28 - Interkommunalt selskap, jf.- Lov om interkommunale selskaper. - Aksjeselskap, jfr Aksjeloven. 1. Interkommunalt samarbeid med eget styre, Interkommunalt samarbeid med eget styre jfr. Kommunelovens 27. Dette er en organisasjonsform som etter alt å dømme vil bli avskaffet i løpet av få år, annet enn som rene uformelle samarbeidsordninger, jfr Bernt Kommuneloven med kommentarer s,211,. En redegjør derfor ikke nærmere om dette alternativet. 2. Vertskommunemodellen Vertskommunemodell kommuneloven 28 innebærer at en kommune utfører oppgaver på vegne av en eller flere andre kommuner, uten at det etableres interkommunal overbygning. Det opprettes ikke en selvstendig organisatorisk enhet. Den felles folkevalgte nemnda er knyttet administrativt til vertskommunen. 3. Interkommunalt selskap, IKS, IKS er et eget rettsubjekt, som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Det er eiernes organ. Deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Representantskapet velger et styre for et IKS, som igjen tilsetter daglig leder. Den enkelte eierkommune kan ikke utøve sin eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Representantskapet kan treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Representantskapet fastsetter regnskap og budsjett og fatter vedtak om investeringer av vesentlig betydning. Selskapsavtalen kan fastsette nærmere hvilke saker som må godkjennes av representantskapet. Hver enkeltes kommunes andel: Det følger av den nåværende samarbeidsavtalens pkt 11, at utgiftene til administrasjon og drift av legevakten skal fordeles etter den enkelte kommunes innbyggertall pr. 1 januar det året utgiftene gjelder. Ved stiftelsen av IKS, skal den enkeltes eierandel fremgå. Nåværende andel er, (denne er ikke oppdatert etter siste befolkningstall og er derfor ikke helt korrrekt.

Kommune Prosentandel % Andebu 4,87 Nøtterøy 23,06 Re 9,77 Stokke 12,36 Tjøme 5,29 Tønsberg 44,65 Totalt Sammensetning av styret og representantskapet: Det følger av loven at hver eierkommune i et IKS, har en representant i representantskapet., jfr 6. Det må fremgå av selskapsavtalen hvilken stemmevekt hver representant skal ha, jfr 9. Antall medlemmer i styret, inkl representanter for de ansatte, fremgår av 10. I selskaper med flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to, av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte, jfr 10. 10. ledd. 4. Akseselskap, Akseselskap innebærer at kommunen inntar rollen som aksjonær og driften organiseres etter lov om aksjeselskaper. Denne formen er først og fremst innrettet på virksomhet som tar sikte på økonomisk utbytte. Dette utgangspunktet ligger til grunn for så vel regnskapssystem som organisering, og gir styret en svært sterk posisjon, mens generalforsamlingen (årsmøtet) har i hovedoppgave å evaluere resultatene og velge sitt styre. Vurdering: 1. og 2. Alternativene etter Kommunelovens 27 og 28. Erfaring viser at disse alternativene, kan gi uklare ansvarslinjer. Dette er særlig uheldig når det er mange eiere, med til dels ulike interesser. Behovet for klare ansvarslinjer forsterkes av at legevakten skal løse sine oppgaver i et skjæringspunkt mellom helsetjenestenivåene, ulike faglige prioriteringer, økonomiske hensyn og krav til effektivitet. I praksis kan man velge et av kommunelovens alternativer, og forme det slik at det ligner et interkommunalt selskap, IKS, men det er enklere å følge lov om Interkommunale selskaper med de viktige forutsetningene som loven angir. 3. Aksjeselskap etter aksjeloven. Denne modellen gir en mer beskjeden mulighet for debatt og innflytelse. Den gir imidlertid mulighet for å ta inn andre enn kommuner mv som eiere, for eksempel helseforetak. Aksjeselskapsformen velges gjerne dersom selskapets virksomhet innebærer vesentlig økonomisk risiko i et åpent marked, men anses som mindre egnet til denne type kommunale tjeneste. 4. Interkommunalt selskap, IKS, etter lov om Interkommunale selskaper. Denne organisasjonsformen har et tydelig skille mellom eierrollen og det daglige driftsansvaret. De ansattes linje, vil også være klar. Alle deltakerne har felles rettigheter

og plikter i forhold til selskapet, samtidig som selskapet er en egen juridisk enhet utad og kan opptre selvstendig. Dersom det opprettes et IKS, vil eierkommunens ansvar og innflytelse bli regulert gjennom representantskapet. Lov om interkommunale selskaper definerer representantskapets rolle. I tillegg kan vedtektene definere nærmere forholdet mellom styret og representantskapet. Normalt har representantskapet som oppgave å vedta selskapets budsjett, samt vedtak om vesentlige investeringer. I tillegg kan det fastsettes i vedtektene at representantskapet skal behandle og vedta viktige, prinsipielle saker. Eierkommunene mener legevakten pr i dag har en uklar styringsstruktur. Det har medført at eierkommunene i liten grad har er blitt involvert i budsjettarbeidet. Det er også uklart hvordan henvendelser fra de ansatte skal behandles. Legevaktstyret mottar i dag henvendelser fra ansatte. Samtidig har de ansatte sin arbeidskontrakt med vertskommunen, Tønsberg kommune. De har også sine overordnede i Tønsberg kommune. Eierkommunene mener vertskommunen har en for sentral rolle i styringen av legevakten. Som nevnt vil IKS-formen gi selskapet økt selvstendighet i forhold til dagens vertskommunemodell. Dette vil stille krav til eierkommunens bruk av representantskapet og representantskapsmedlemmene, til å sørge for innflytelse på de punktene eierkommunene ønsker. Det skaper en ekstra utfordring at eierne består av 6 kommuner, som må koordinere sine oppfatninger for å få til felles, styrende vedtak. Representantskapet har ett ordinært møte pr år. I tillegg kan det kalles inn til ekstraordinært representantskapsmøter. Dessuten kan hver eierkommune fatte vedtak i enkeltsaker som gjelder selskapet. Dersom disse vedtakene er likelydende, vil det være naturlig at selskapet følger disse. Legevaktens styrende organer i dag har mange medlemmer. En anbefaler at styret ikke har flere enn 7 medlemmer, inkl tillitsvalgte, jfr 9.10. ledd. Dersom det oppnevnes to tillitsvalgte, skal disse to også representere da legene som er ansatt i legevakten. Rådmannen anbefaler at det etableres et interkommunalt selskap. Styret har i sin evaluering påpekt følgende forhold: Styret mener vertskommunens og spesielt administrasjonens makt i forhold til de andre deltakerkommunene har vært for stor. Dette gjelder avgjørelser i saker som budsjett og kvalitet. Sitat fra evalueringsdokument Når styret ikke har noen reell innflytelse på budsjettet blir det liten mulighet til å styre legevakta. Styret mener dagens organisering er for komplisert. Styret anbefaler en driftsform som fremmer eierfølelse og kvalitet på legevaktstjenester til befolkningen. Styret anbefaler en driftsform som er dynamisk, funksjonell og endringsdyktig for å møte fremtidens utfordringer og krav. Kommunenes eierstrategi Hver kommune har eierstrategi for kommunens selskaper. Eierstrategi for et IKS, skal være i samsvar med kommunenes føringer. Det nye selskapets eierstrategi hva skal selskapet drive med?

Eksempel fra Drammenregionens legevakt. 1. Selskapet skal være organisert og utstyrt for å gi et fullverdig medisinsk legevaktstilbud til publikum. 2. Selskapet skal fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. 3. Selskapet skal bidra til å utvikle tilbudet av akutt tjenester til publikum gjennom bla tilbud om andre typer akutt tjenester og samarbeid med andre helseforetak om akutt medisinsk tilbud. Konsekvenser og vurdering fra administrasjonen. Det legges til rette for en god omorganiseringsprosess. Vertskommunen vil begynne arbeidet med forslag til selskapsavtale og vedtekter. Arbeidsgiverforhold Ansattes formelle innflytelse skjer gjennom de to tillitsvalgte i styret, konsekvensen vil bli nedleggelse av samarbeidsutvalget for legevakten. Samtlige medarbeidere ved legevakta tilbys stilling i det nye selskapet med grunnlag i reglene om virksomhetsoverdragelse jfr. Arbeidsmiljølovens Xll A: Konkret vil det bli inngått avtale mellom de ansattes organisasjoner, nåværende arbeidsgiver som er Tønsberg kommune og selskapet om overføringen. Medarbeiderne beholder ved overføringen nåværende pensjonsordning og nåværende tarriffbestemte forsikringsordninger med uavbrutte rettigheter. Rettslig grunnlag: Kommuneloven 28 (lov av 25. september 1992 nr. 107) Lov om interkommunale selskaper (lov av 29 januar 1999 nr. 6 ) Aksjeloven (lov av 13 juni 1997 nr. 44) Helse- og omsorgstjenesteloven (lov 24. juni 2011 nr 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester) Akuttmedisinforskrift (forskrift 18. mars 2005 nr 252 om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus) Økonomi: Utfordringer i samhandlingsreformen, krav til standard på legevaktstjenesten og forventninger hos publikum øker. Antall konsultasjoner på legevakten har økt jevnt fra 52 697 konsultasjoner i 2006 til 66 308 konsultasjoner i 2011. Det er store skjeveheter i andelen bruk av legevakten. Det ligger ikke ekstra midler til dekning av tilleggskostnader ved overgang til ny selskapsdannelse - interkommunalt selskap. Regnskapet for legevakten i 2011 viste et merforbruk på 1 million kroner i forhold til budsjett, og budsjett for 2012 er styrket tilsvarende. Administrative kostnader for 2011 var kr 1 116 722. Kommunene vil gi fra seg noe av sin kontroll over økonomien til selskapet. Rådmannen anbefaler derfor at prinsipielle forhold avklares i kommunestyrene før implementering for å gi best mulig trygghet for innflytelse. Innskudd. Eierkommunene må avklare om det skal skytes inn midler i selskapet. Dette avklares i eieravtalen. Det samme gjelder nåværende inventar og utstyr.

I denne saken tar en ikke stilling til om det er behov for å øke driftsbudsjettet, eller å foreta investeringer. Det vil være opp til representantskapet å fatte slike avgjørelser for selskapet. Konklusjon Rådmannen anbefaler at det etableres et interkommunalt selskap og at det utarbeides en konkret og operativ strategi for det nye selskapet i løpet av 2012.

Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/12225 Arkiv: FE- Saksbehandler: Karen Kaasa, Telefon: 33 40 20 08 Helse- og sosialsektor Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2011 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 02.05.2012 020/12 Rådmannens innstilling Saken tas til orientering.

Kortversjon Nøtterøy kommune gjennomfører jevnlig brukerundersøkelser. Dette er tredje gang vi har brukerundersøkelse i hjemmetjenesten. Kommunen bruker det standardiserte undersøkelsen utarbeidet av KS og der er resultatene er tilgjengelig på nettstedet www.bedrekommune.no. På dette nettstedet kan man sammenligne resultatene med andre kommet i landet og med tidligere undersøkelser i kommunen. Innledning Brukermedvirkning er nødvendig og viktig for på sikre kvaliteten på tjenestene. Faktagrunnlag Det er foretatt intervjuer med spørreskjema. Det var 75 som fikk tilbudet, 62 svarte ja. Det gir en svarprosent på 82 som vi er svært fornøyd med. Intervjuene ble gjennomført som personlig intervju foretatt av sykepleiestudenter og en pensjonist. Tilbudet ble gitt til 75 brukere 62 personlige intervjuer, svarprosent 82 % 15 personer over 90 år 5 under 67 år 5 mellom 67 79 32 mellom 80 98år Lovgrunnlag Ny helse- og omsorgslov som trådte i kraft 1.1.2012 har forsterket kravet til brukermedvirkning i kommunen. I henhold til lovens 3.1. pasientens og brukerens rett til medvirkning slår fast at brukerne har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Brukerundersøkelser er et av flere tiltak for å sikre brukernes medvirkningsrett og øke kvaliteten på tjenestene. Fakta om undersøkelsen: Det benyttes en skala fra 0-4, 4 er beste karakter, 1 dårligst, 0 vet ikke. 6 hovedtemaer i brukerundersøkelsen: Resultat for brukerne Brukermedvirkning Trygghet og respektfull behandling Tilgjengelighet Informasjon Generelt Hvordan er spørsmålene til de seks områdene? Det er flere spørsmål, men her er noen vesentlige spørsmål: Spørsmål Resultat for brukerne : I hvor stor grad opplever du at tjenesten:..har god nok kvalitet?

..gir deg den hjelpen du har behov for?..har omsorg for deg? Spørsmål Brukermedvirkning :..når du skal motta hjelp?..hvilken hjelp skal du ha? Resultater Nedenfor viser gjennopmsnittscore for 2008 og 2011 og sammenlignet med gjennomsnittet i landet i 2011. Det er svært gledelig at resultatene er bedre på alle de seks områdene fra 2008 til 2011 med unntak av trygghet og respekt som ligger på 3,5 ved begge målingene. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet. Det var samme trenden i 2008 fra den første undersøkelsen i 2006. Det har med andre ord vært en kontinuerlig forbedring. Sammenlignet med landet for øvrig ligger Nøtterøy høyere på alle områdene og på fire områder er 0,2 poeng høyere. 2008 2011 Land 2011 Res. for bruker: 3.4 3.6 3.4 Brukermedvirkning 2.8 3.2 3.1 Trygghet og respekt 3.5 3.5 3.4 Informasjon 3.1 3.4 3.2 Generelt 3.5 3.7 3.5 Totalt 3.3 3.5 3.3 Litt mer om svarene: Spørsmål om Trygghet og respektfull behandling : 91.7 % gir karakteren 4 på spørsmålet..behandler deg med høflighet og respekt? Spørsmål Tilgjengelighet :..antall timer du får hjelp, 65.6 gir karakter 4, 19.7 gir karakter 3...mulighet for å få kontakt med tjen. pr. tlf Spørsmål Informasjon :..informasjon om hva personalet skal gjøre?..hvor klart og tydelig personalet snakker Spørsmål Generelt : Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med tjenesten? 72.6 % gir 4, 21 % gir karakteren 3 Kommentarer i kommentarfeltet:..jeg er mest bekvem med kvinnelige pleiere...hadde vært godt om de ikke behøvde å løpe så fort..

..veldig fornøyd med alle som kommer, bare koselige damer....kunne ønske rengjøring personalet kom til fast klokkeslett..takknemlig for tjenesten, omsorgen og velviljen.. Tiltaksplan Det er positivt å se en at brukerne er enda mer fornøyd i 2011 enn i 2008 og at kommunen ligger over landsgjennomsnittet. Fortsatt er det mulig å bedre og det skjer avvik som må rettes opp. Hjemmetjenesten vil øke kvaliteten ytterligere ved følgende tiltak: Innsatsteam, mer intensiv og rehabiliterende innsats i hjemmet Skjema for avklaring av hjelp, tydeligere brukerfokus på den enkeltes tiltaksplan vektlegges Matvenn, et prosjekt for å øke matlysten hos eneboere og bidra til sosialt fellesskap Bruke PDA hjemme hos brukerne enda mer aktivt Evaluere vedtak sammen med tjenestekontoret Konklusjon Hjemmetjenesten har fått gode tilbakemeldinger på sitt arbeid gjennom brukerundersøkelsen. Det vil fremover jobbes videre med å ytterlige øke den enkeltes brukers medvirkning.